Fritidsnytt nr 10 2021

10

DES. 2021

UTGITT AV LAG OG FORENINGER I SØGNE, GREIPSTAD OG FINSLAND

Ingunn Haaland og Tor Atle Andersen - DEN STØRSTE JULEGAVEN - JEG HAR LÆRT Å IKKE TA NOE FOR GITT

DT GO R !

E G ET N LG GA SA I

JAKTEN PÅ TAPT VERDIGHET

JULEMAT I LANGE BANER HOS SLAKTEREN I SØGNE

27 leiligheter fra 5. til 9. etasje, med gode solforhold og fantastisk utsikt!

Meld interesse! tangvallarena.no

Søgne og Greipstad Sparebank gir deg: • Rådgivning på bank, forsikring og eiendomsmegling • Skreddersydde løsninger og fast rådgiver som er lett å få tak i • Betydelig støtte til lag og foreninger og gaveutdeling gjennom Lokalbankfondet som gjør bygdene til et bedre sted å bo

Ta kontakt med oss på 380 53 200 Vi gleder oss til å hjelpe deg!

god jul

Vi takker alle våre forbindelser for godt samarbeid gjennom 2021, og ønsker en riktig god jul og et godt nytt år.

MANDAL 38 26 03 22 Saltverket 2, 4515 Mandal

KRISTIANSAND 38 04 90 00 Barstølveien 40, 4636 Kristiansand

Se mer på frydenbo-bil.no

INNHOLD

LEDER

Tenn et lys

26

Jakten på tapt verdighet

68

Kongens fortjenstmedalje til Jostein Andreassen

6 10 14 16 20 23 26 30 34 36 38 40 50 54 58 60 68 72 76 77 78 80 84 86 88 92 96

4

Utenforskap og mobbing - Det viktigste er å få frem barnas egen stemme Livet i havet påvirkes av menneskelig aktivitet Blomsterbuketten Lions Club Søgne vakt for Frelsesarméens julegryte for niende gang Marie - det første øyevitnet Nyttårskonsert for 11. gang Odd-Geir Jørgensen: Jakten på tapt verdighet Julemat i lange baner hos Slakteren i Søgne Julestjernen - juleblomsten fremfor noen Historien om julerosen Ingunn anbefaler Hanne Hellvik - romandebuterer med en sterk historie - Jeg har lært å ikke ta noe for gitt Ingunn Haaland og Tor Atle Andersen: Den største julegaven Juletorsk og lokale julemattradisjoner Søgne Bygdekor: Julekonsert og et større konsertprosjekt Kongens fortjenstmedalje til Jostein Andreassen Gamle tanker 3 i farten Bamses petiter Langt mer enn en gravferdskonsulent Har gitt et ferieopphold til over 2.000 - Drømmen om å reise på ferie Nissebyen til Porsmyr i desember Hollandske spor i språket vårt Aktiviteter Eikebark var viktig!

Tanker

FRITIDSNYTT

God lesning!

Ivar Eidsaa | Redaktør

Fritidsnytt ønsker lesere, annonsører og samarbeidspartnere en riktig god jul og godt nyttår med dette lille diktet:

Tenn lys, et lys skal brenne For denne lille jord Den blanke himmelstjerne Der vi og alle bor Må alle dele håpet Så gode ting kan skje Må jord og himmel møtes Et lys er tent for det

Biblioteket, 4640 Søgne Postboks 1047, 4682 Søgne Giro 3090.14.46268 | Vipps 535829 Org. nr 912 098 338

Ivar Eidsaa

Klara Turid Fidje

Anne Gunn Pedersen

Jostein Andreassen

Vibeke Garmann Johnsen

Erlend Waade

Håkon Repstad

Ingunn Greibesland

Bjørn Haaland

Johnny Hansen

Randi Myklebust

) REDAKTØR/MANUS/TIPS: Ivar Eidsaa ivar@fritidsnytt.no | mob. 971 29 865 ) ANNONSER: Johnny Hansen johnny.hansen@fritidsnytt.no mob. 959 94 997 ) GRAFIKER: Randi Myklebust randi@mykledesign.no | mob. 454 04 156 ) TRYKK: Kai Hansen Trykkeri ) DISTRIBUSJON: Schibsted ) ABONNEMENT: Norge 800, Europa 1.000,- | USA 1.150,- (pris pr år) Bestilles hos: ivar@fritidsnytt.no 10 utgaver per år, første uke hver måned. ) OPPLAG: 7.725 - ca 18.000 lesere! ) MATERIELLFRIST: Utgave nr. 1. 2022: 17. januar ) FORSIDEFOTO: Av Anne Gunn Pedersen ) SKRIBENTER: Jostein Andreassen olafja@broadpark.no | mob. 916 19 926 Vibeke Garmann Johnsen vibekegjohnsen@hotmail.com mob. 992 90 493 Anne Gunn Pedersen annegunn60@live.no | mob. 952 88 431 Klara Turid Fidje klaraturid@gmail.com | mob. 416 82 345 ) SPALTISTER: Håkon Repstad | h.s.repstad@gmail.com Ingunnn Greibesland ingrunn.greibesland@ kristiansand.kommune.no | tlf. 38 18 33 27 Bjørn Haaland bhblh@online.no | mob. 911 09 233 Erlend Waade erlendwaade1@gmail.com

COPYRIGHT: Avtrykk av tekst, foto og kopiering av annonser og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale. Fritidsnytt tar ikke ansvar for mulige feil i annonser eller tekst.

Gi en elektrisk gave til dine kjære!

god

jul

Til Fra Besta Bes ten

HVITEVARER | TV, LYD OG DATA | KJØKKENUTSTYR | VARMEPRODUKT | RENGJØRING | STYLING/VELVÆRE | KLESBEHANDLING

Barstølveien

Elvegata

Ring oss på

Nettbutikk 24/7

10-20(16)

09-17(15)

38 17 92 00

rolfselektro.no

UTENFORSKAP OG MOBBING

: Annette Garlie og Marthe Scheie har utarbeidet både et kunnskapshefte til voksne som heter «Utenforskap og mobbing – hvordan hjelper vi barna?» og et program til barn som er blitt kalt «SnakkOmMobbing-programmet».

6

FRITIDSNYTT

Utenforskap og mobbing

- Det viktigste er å få frem barnas egen stemme Siden 2015 har SnakkOmMobbing.no hatt over 30.000 anonyme samtaler med barn og unge fra hele landet om mobbingen de utsettes for. Nå er erfaringene blitt samlet i et kunnskapshefte som forteller hvordan voksne kan hjelpe barn som opplever utenforskap og mobbing.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

D

-

- Disse heftene skiller seg ut fra det som tidligere er blitt laget om mobbing og hvordan møte den som blir mobbet fordi dette er direkte basert på barnas egne opplevelser, sier Marthe Engedal Scheie fra Blå Kors Barnas Stasjon og Annette Garlie fra Blå Kors Chat-senter, som sammen har utarbeidet heftet «Utenforskap og mobbing – hvordan hjelper vi barna?»

- Heftene er laget fordi vi ønsker å bevisstgjøre voksne om hva barna forteller oss og hva de trenger til når de opplever mobbing, sier Garlie.

- Mange hadde dårlige erfaringer med å si ifra. Det ønsket vi å bruke til å finne ut av hvordan voksne kan møte dette bedre, sier Engedal Scheie.

- Vi håper materiellet kan gjøre voksne mer bevisste, slik at det blir enklere for barn å snakke med voksne, sier Garlie.

Engedal Scheie sier det viktigste med materiellet er å få ut barnas stemme, hvordan de kan bli hørt og forstått på en bedre måte.

- Det er det som skiller seg fra andre mobbeprogram og som gjør dette unikt, mener hun.

MANGE SIER IKKE I FRA Gjennom alle chat-samtalene på SnakkOmMobbing.no kommer det frem at over halvparten av barna som blir mobbet alri har fortalt noen om mobbingen tidligere.

KUNNSKAPSHEFTE OG EGEN VEILEDNING - Pakken vi har laget inneholder både et kunnskapshefte til voksne og et program til barn som vi kaller «SnakkOmMobbingprogrammet». Dette er et )

FRITIDSNYTT

7

UTENFORSKAP OG MOBBING

Det skumle med mobbing er de langsiktige konsekvensene. Mobbing er skadelig. Mobbing ødelegger.

gruppe opplegg over fem samlinger. Det er laget veiledning til hver av samlingene. Til hver av disse er det laget korte videosnutter.

Filmene skal hjelpe barna å reflektere rundt det de ser, hjelpe dem til å sette seg inn i hvordan det føles å være i situasjonene, sier Annette Garlie.

- Det at barn og unge som mobbes kan ta kontakt med chat-tjenesten SnakkOmMobbing.no anonymt, har gitt oss et fortrinn. Ved å chatte anonymt blir terskelen for å ta kontakt og fortelle om den situasjonen som barnet befinner seg i lavere enn om de fysisk skal fortelle en voksen om hva de utsettes for. Det bidrar også til at barn og unge på en unik ærlig og åpen måte fortelle oss om hvor vond og vanskelig det er å bli mobbet, og om hvordan de ønsker å bli møtt av voksne når de skal fortelle om hva de utsettes for, forklarer Marthe Engedal Scheie.

BARNET MÅ EIE SIN EGEN SITUASJON - Når vi skal hjelpe barn som opplever mobbing, er det utrolig viktig å lytte til det barn og unge forteller, og at barnet opplever at de eier sin egen situasjon. Det virker mot sin hensikt hvis voksne trykker på den store alarmknappen når et barn forteller at det blir mobbet. Kan barnet kjenne at det eier sin egen situasjon og erfaring, vil man nå lenger, enn om voksne skal ta helt over og kjøre sitt løp i et forsøk på å få slutt på mobbingen, sier Annette Garlie.

- Det er viktig å vite hvordan man møter barnet best mulig, og opplever man som

8

FRITIDSNYTT

voksen at barnet ikke har sagt i fra slik at voksne forstår, kan det være fordi barnet har prøvd å fortelle en gang før, men har opplevd ikke å bli hørt, sier Engedal Scheie.

- Det skumle med mobbing er de langsiktige konsekvensene. Mobbing er skadelig. Mobbing ødelegger. Det påvirker selvbilde, og kan gi fysiske og psykiske problemer, samt sosiale utfordringer, sier Garlie.

STORE KONSEKVENSER Hun viser til at mobbing gir psykiske plager i form av tristhet og fortvilelse.

Selvfølelsen får en knekk. Mobbing fører til ensomhet, mistillit og rene fysiske plager som hodepine, kvalme, magesmerter og hjertebank. Mobbing fører også til belastninger i hverdagen i form av blant annet skolevegring, konsentrasjonsvansker og selvskading. Vi vet det også er mange som strever med selvmordstanker. Noen ganger blir det dessverre også et faktum.

De to sier ønsket med materiellet som er blitt utarbeidet, er at det kan brukes av alle voksne som er tett på barn, være seg i barnehage, skole, helsesykepleiere, fritidsklubb, i idrettslaget og ved andre fritidstilbud, og ikke minst av barnets egne foreldre og foresatte.

Blå Kors ønsker at spesielt skoler tar kontakt for å bruke materiellet på sin skole, og kan få dette tilsendt.

HVA ER MOBBING? Det finnes flere definisjoner på mobbing.

I materiellet som Engedal Scheie og Garlie

har utarbeidet, har de valgt ut to av dem.

Den ene er observerbar og målbar: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

I den andre definisjonen er barnets opplevelse i sentrum, og hvor barnet selv skal definere om det er en negativ handling: «Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning».

SIGNALER:

i

Signaler på at et barn mobbes: • Vil ikke gå i barnehagen eller på skolen • Konsentrasjonsproblemer på skolen • Unngår venner • Dårlig matlyst • Dårlig nattesøvn • Endringer i humør • Blir fort sint • Vondt i magen eller hodet • Engstelig

Din lokale elektronikkbutikk i Søgne!

Hei, vi er Elon!

Elon er Nordens nye, store elektronikkjede.

Med over 600 små og mellomstore butikker i Norden, kan vi tilby spennende produkter til konkurransedyktige priser. Samtidig er vi nære og lokale, og har derfor mulighet til å tilby fantastisk service gjennom produktkunnskap og tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder.

Hos oss i Elon Søgne setter vi kundenes behov i fokus.

Vi tilbyr personlig rådgiving og oppfølging, i stedet for å forsøke og selge deg noe du ikke trenger. Vi vet at dette er veien til å bygge tillit mellom oss bak disken og deg som kunde. Hos oss kan du være trygg på at vi er helt oppdatert på alt av elektronikk og teknologi, samtidig som vi gladelig slår av en prat for kosens skyld.

Hjertelig velkommen til vår butikk på Tangvall.

Vårt mål er å skape en lokal butikk hvor kundene våre trives!

Det er derfor vi sier…

Velkommen hjem til oss i Elon Tangvall!

Elon Tangvall Rådhusveien 51 - 4640 Søgne Tlf: 400 01 824

Åpningstider: Man - fre: 09 - 18 Lørdag: 09 - 15

HAVFORSKNING

Livet i havet påvirkes av menneskelig aktivitet - Det er to store kilder til forurensing langs kystnære områder, det som renner ut via elver og bekker, og det som kommer fra skip og båttrafikk.

Det sier Frithjof Moy, forsker på Havforskningsinstituttet, avdeling Flødevigen.

TEKST OG FOTO: VIBEKE GARMANN JOHNSEN

V

- Vi er heldige som har en lang kystlinje, og at mange har tilgang til sjø for rekreasjon og matforsyning. Tidligere trodde en at alt forvant om en dumpet det i sjøen, nå vet en bedre. Det er viktig å holde sjøen ren.

- Hva er den verste forurensningskilden for sjøen langs kysten?

- Avrenning fra land er en veldig stor forurensningskilde i kystområdene. Det er mange små kilder og avrenning fra land, veier, skog og fra åker, til elver og bekker og videre ut i havet. Industri er har i dag renseanlegg av en eller annen form i dag, og alle større kloakkutslipp går gjennom et renseanlegg. Men mange små utløp som ennå ikke er sanert, fører til forurensing.

I senere tid har vi sett at perioder med styrtregn har ført til uønsket utslipp av kloakk gjennom overløp på pumpestasjoner.

Frithjof Moy sier videre det er viktig å ha fokus på plast, det er en type forurensning som ikke blir borte og mye plast kommer også samme vei. Noe som hives langs veiene kommer ned i en bekk og så renner

10

FRITIDSNYTT

det videre ut i sjøen.

- Så er det selvfølgelig det som kommer fra marine aktiviteter, fra småbåter og skipstrafikk, sier han. Ikke med vilje kanskje, men uhell.

disse skadelige stoffene samler seg i leveren og ikke i fiskekjøttet. I områder med kostholdsråd eller fare for miljøgifter, er det mulig å spise fiskekjøttet. Det gjelder også ferskvannsfisk.

KVALITETEN PÅ FISK OG SKALLDYR I SØGNE Forurensingen påvirker også livet i havet, for fisk, krabber og hummer.

- Vi har ganske god kontroll på miljøgifter både i fisk og skalldyr. Det tas årlige prøver av fisk og skalldyr hvor vi ser på giftinnhold, og det kommer årlige rapporter om kostholdsråd om hva som er tilrådelig å spise, sier Frithjof Moy. Han sier mange av de skadelige giftstoffene setter seg i det brune krabbekjøttet og ikke i klørne. I de områdene det har vært gitt kostholdsråd, så har det vært anbefalinger om ikke å spise over en viss mengde krabbe.

- Det har da vært knyttet til den brune maten i krabben, som kan inneholde forhøyede verdier, forteller han.

Når det gjelder fisk, så er sånn at mange av

GOD VANNKVALITET I SØGNE - I Søgneområdet så vil jeg stort sett si at det er god vannkvalitet, og også god kvalitet på maten fra sjøen. Kvaliteten på fisk, krabber og hummer er bra.

Er du i tvil, kan du finne oppdatert informasjon fra Mattilsynet samt last ned appen om miljøstatus fra Miljødirektoratet. matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/trygg_fisk_ der_du_fiskar_last_ned_appen_ miljostatus TRAN - På grunn av koronapandemien, er vi jo anbefalt å drikke tran. Hvis fiskeleveren kan være forurenset bør en da drikke tran?

- De som produserer tran sier at de filtrerer og analyserer tranen, så den som selges i butikkene skal være sunn. )

- Det er en veldig fin skjærgård i Søgne, og vannkvaliteten er god, så det er veldig lurt å ha fokus på kystmiljø og kystkvalitet, sier forskeren Frithjof Moy.

FRITIDSNYTT

11

HAVFORSKNING

Vi har observert mye slimete tråder i vannet denne sommeren, særlig inne i bade-bukter, hva er årsaken?

- Det har å gjøre med en kombinasjon av mange forhold, både forurensing, avrenning fra land og ikke minst varmen i været og godt badevann.

HAR VI NÅDD ET VIPPEPUNKT? - En snakker om et vippepunkt hvor det er i ferd med å bli for sent til å gjøre noe med en tilstand, hvordan er det i forhold til sjøen?

- Ja, det er mange varsler at vi nærmer oss et vippepunkt hvor det etter dette blir svært vanskelig å snu negativ utvikling. Sånne vippepunkt er ofte knyttet til forskjellige organismer eller arter. Vi har for eksempel noen tarearter som ikke tåler mer en 16 varmegrader om sommeren.

Hvis vi da får somre hvor sjøen alltid er varmere enn 16 varmegrader, så fører det til at den arten dør ut her hos oss, og blir presset nordover. Da har vi nådd et vippepunkt for den arten her på vår kyst.

Kvaliteten på krabber og hummer i sjøen utenfor Søgne er bra.

12

FRITIDSNYTT

EN KONSEKVENS AV MANGE FORHOLD Vippepunkt er en konsekvens av mange små forhold som fører til at noe gradvis blir litt dårligere til det plutselig helt bryter sammen. Det at vi har fått perioder med ekstrem nedbør gjør at mye mer vann renner ut i havet fra land, med forurensning og næringssalter, og det at det er varmere i været, spiller med.

Varmere vær gir sterkere vekst av trådformede alger, som i store mengder lager et slimete belegg eller store flytende matter. Det skjer spesielt i bukter hvor det er litt mer stillestående vann, hvor det ikke er bølger som kan vaske det unna. Da kan det vokse til store mengder som blir liggende.

EKKELT Å BADE Det blir eklere å bade, også er det problemet at når høsten kommer så dør disse plantene og råtner, og da kan det bli dårlig vannkvalitet og bunnforhold. Hvis det er for mye av dette i forhold til vannutskiftningen i bukta, er det et problem, som gjør at det blir dårlig vannkvalitet, og dette fortrenger frisk tang.

Dette skifte fra frisk tang til tare til tepper

med sånne trådformede vekster, som lager grønt og brunt sly, er et faresignal om vippepunkt. Mange har meldt inn at de har sett det at tangen er blitt borte og har blitt erstattet av grønt og brunt sly.

BÅTTRAFIKK OG FORURENSNING - Båttrafikk langs kysten, i alle former, kan bidra til forurensing, gjennom det som dumpes i sjøen?

- Når det gjelder store fartøy som går langs kysten, så er det i dag internasjonale reguleringer og internasjonalt samarbeid som er viktig, for å redusere utslipp fra denne næringen. Det har vært fokus på at bunnstoff ikke skal inneholde for mye giftstoffer. Det ble tidligere brukt et bunnstoff som var veldig giftig. Giftstoffet TBT fikk blant annet snegler til å skifte kjønn og dø.

TBT ble forbudt og nå ser en at sneglene kommer tilbake og er giftfrie, så det hjelper med sånne internasjonale avtaler, sier Frithjof Moy. - Småbåttrafikken har økt voldsomt de siste årene. De fleste båtene har septiktank, og de oppfordres til å tømme dette på mottaksanlegg på land, ikke i havet.

: Noen tarearter som ikke tåler mer en 16 varmegrader om sommeren. Hvis vi da får somre hvor sjøen alltid er varmere enn 16 varmegrader, så fører det til at den arten dør ut her hos oss, og blir presset nordover.

Det er dessverre fortsatt mange som reiser litt utover og tømmer septiken sin i sjøen.

Med så stor økende båttrafikk, må en vurdere om dette er en belastning som setter et negativt fotavtrykk på miljøet i skjærgården, sier han.

HVA KAN EN GJØRE? Han sier videre det er viktig at en samler kloakk og gråvann og renser det før den føres ut i havet, både fra båter og hytter.

En har vært oppmerksom på dette. Et av de områdene som har hatt alle mest belastning er Oslofjorden med alle de menneskene som hører der til. Der har miljømyndighetene satt i gang noe de kaller for en helhetlig plan for Oslofjorden.

Da skal de se på alle belastninger og hva som kan gjøres for å redusere de belastningene. Tankegangen i denne helhetlige planen, kan en ta med seg videre til andre områder.

Det hver enkelt kan bidra med en unngå å kaste plast og annet søppel i sjøen eller på

land, hvor det kan finne veien til havet.

OVERVÅKING AV SKADELIGE EFFEKTER - Vi overvåker og ser på skadelige effekter, og det forskes på måter å redusere disse skadelige effektene. Vi har fokus på er effekter fra oppdrettsnæring og fra skip. Vi trenger kanskje større fokus på «diffuse» utslipp.

- Det jobbes veldig mye med muligheter for å drive oppdrettsnæring på land, og dermed drive på en måte som forurenser mindre enn det gjør i dag. Så er det mange som vil drive med skjelloppdrett. Da behøver en ikke tilsette fôr, for skjellene spiser det som er i vannet. Det kan være bra for vannkvalitet og gi gode skjell. Flere mener det kan bli en stor næring fremover på vår kyst.

- Det er en veldig fin skjærgård i Søgne, og vannkvaliteten er god, så det er veldig lurt å ha fokus på kystmiljø og kystkvalitet, sier forskeren Frithjof Moy.

FAKTA

i

I 2020 kom en Stortingsmelding med oppdatering av en forvaltningsplan for havområdene i Norskehavet, Nordsjøen/Skagerak. Lesning for de som vil vite litt videre om forvaltning og forurensning av sjøen utenfor kysten vår.

FRITIDSNYTT

13

BLOMSTERBUKETTEN

Hverdagshelt med hjerte for sine medmennesker GREIPSTAD: Ellen Alise Finsaadal (77) har lagt ned flerfoldige timer med frivillig innsats i bygda.

- Hun er alltid positiv, og et JA-menneske, og fortjener en blomsterbukett, skriver vår tipser.

TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

D

en frivillige innsatsen i bygda innbefatter alt fra Ruslevenn på Songdalstunet og "Syng med oss" på Bestestua, til trim for husmødre 40+ på Rosseland skole, et glødende engasjement for Greipstad Helselag, vanning av blomster i Nodeland sentrum på sommeren, utkjøring av middag til eldre og enslige, samt følge eldre til både lege, fysioterapeut, sykehus og røntgensenter. Hun har også hjulpet til med flytting fra hus til leilighet for eldre som har hatt behov for den type hjelp.

VERDIG REPRESENTANT FOR FRIVILLIGHETEN - Jeg var nødt til å ha på meg uniformen, for det er jo frivilligheten jeg representerer, sier Ellen Alise Finsaadal, der hun

14

FRITIDSNYTT

smilende tar imot oss hjemme på Nodeland. "Uniformen" er jakka med emblemet til Songdalen frivilligsentral, som hun blant annet bruker i jobben som frivillig Ruslevenn på Songdalstunet på onsdager.

- Vi gir de kanskje ei lita stjernestund, kommenterer hun. I tillegg gir det en enorm glede å kunne bidra til at medmennesker får en positiv opplevelse i sin hverdag.

- En kan ikke hjelpe alle, men noen til et litt bedre liv, kanskje, påpeker hun. Derfor nøler hun heller ikke med å anbefale andre å engasjere seg i det frivillige arbeidet rettet mot både gamle og unge i lokalsamfunnet. For som hun sier: - En går hjem igjen så glad og fornøyd.

GREIPSTAD HELSELAG - Da vi flyttet til Volleberg, og hadde fått nummer tre, meldte jeg meg inn i Greipstad Helselag. Jeg ville bli kjent med folk i bygda, sier Finsaadal. Året var 1976.

Siden den gang har mye skjedd. Det som begynte med vaksinering mot tuberkulose og etterhvert barnekontroll, ble etterhvert statlige oppgaver. Greipstad Helselag ble etablert i 1919, og lagt ned 99 år senere, i 2018.

- Det var ingen som ville være med oss til slutt. Historien har Ole Kurt Ugland skrevet i boka "Laget som ikke ville bli 100", forteller Finsaadal.

SYNG MED OSS I tillegg til å Ruslevenn på Songdalstunet, har Finsaadal siden starten i 1995, vært aktiv med på "Syng med oss" i Bestestua annenhver mandagskveld.

- Vi åpnet 10. desember 1995. I fjor var alt stengt, så 25.års jubileet skal feires i år, forteller Finsaadal. Jubileumsfeiringen er planlagt å finne sted lørdag 11. desember.

BLOMSTER I SENTRUM En av de ting Finsaadal setter stor pris på å ha vært med på gjennom frivilligsentralen, er oppgaven med å plante og vanne blomsterkrukkene som sommerstid pryder og lyser opp langs Songdalsveien gjennom Nodeland sentrum.

- Vi hadde jo til og med det med i bilkortesjen på 17. mai, erindrer hun med et smil. For det er ingen tvil om at alt arbeidet med blomstene i årets løp, også ga mye glede.

- Vi plantet hos Kulien gartneri. Så gøy, vet du. Så det var en stor skuffelse da Kristiansand kommune bare skyflet over oss, og ikke hadde bruk for oss lenger, sier Finsaadal. Noe oppgitt tilføyer hun: - Det samholdet der, det tenkte de ikke over at de tok fra oss! Å HJELPE TIL DER DET TRENGS Finsaadal er født og oppvokst i Øvrebø, og etter eget utsagn "kirkelig oppdratt".

Da hun flyttet til Greipstad, valgte hun å melde seg inn i et livssynsnøytralt lag.

- Jeg ville bli kjent med andre mennesker, og samtidig gjøre ting som er til glede for andre, påpeker hun. Valget falt på Helselaget.

I Den Gylne Regel heter det: "Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du også gjøre mot dem". Finsaadal har vært opptatt av å lære sine egne barn opp til å bli dugnadsfolk. For som hun sier: - Folk skal ha og skal ha, men vil selv ingenting gjøre. Det er min store skuffelse.

Derfor prøver jeg å hjelpe til der det trengs, til de som trenger det mest, så langt jeg kan.

BLOMSTERBUKETTEN Fritidsnytt ønsker å hedre hverdagsheltene, dem som gjør en så verdifull innsats for andre i lokalsamfunnet – dem som så trofast holder på å gi av seg selv og sin tid. Mange av dem har holdt på i år etter år. Fordi disse er et så viktig lim i lokalsamfunnet, ønsker vi å gi noe tilbake. Det gjør vi ved denne spalten vi har kalt «Blomsterbuketten».

Kjenner du noen i ditt lokalsamfunn som du mener fortjener en blomsterbukett, så ta kontakt med oss.

Det kan du gjøre enten ved å ringe eller sende en melding til 416 82 345 eller å sende oss en mail til klaraturid@gmail.com – husk å få med en begrunnelse for at nettopp han eller henne du foreslår fortjener en oppmerksomhet.

FRITIDSNYTT

15

Lions Club Søgne vakt for Frelsesarméens julegryte for niende gang Frelsesarméens julegryte er en landsomfattende og viktig innsamlingsaksjon i førjulstida. De siste åtte årene har Lions stått grytevakt her i Søgne, og mange Søgnefolk har benyttet anledningen til å gi et bidrag til Frelsesarméen i den lokale gryta.

- Lørdag 27. november er vi i gang og vi blir å finne utenfor seks dagligvarebutikker, sier Leif Gunnar Vigebo i Lions Club Søgne.

Å

rets aksjon startet lørdag 27. november kl. 1300 og avsluttes onsdag 22. desember kl. 1800.

Lions Club Søgne vil stå på fast ved Coop Mega, Coop Extra og Rema 1000 på Tangvall, og utenfor Kiwi på Langenes i hele førjuls- og adventstiden.

- I tillegg vil vi stå ved Coop Extra på Lunde den 4. desember, sier Vigebo.

Julegrytene vil være bemannet og ubemannet ift den vaktlista som Lions Club Søgne etter opp for sine medlemmer.

Lions Club Søgne har faste tømmerutiner og julegrytene er låst mens de er utplasserte slik at det er helt trygt å legge penger i grytene selv om de står ubemannet.

TAKKER - V vil benytte anledningen til å takke butikkene som velvillig lar grytene stå i og utenfor deres lokaler. Det gir gryta en sentral plass i bygda. Og det er et viktig bidrag til de gode innsamlingsresultatene, sier Leif Gunnar Vigebo.

16

FRITIDSNYTT

- Selv om landet vårt er åpnet opp igjen, så er ikke covid-19-pandemien over enda.

Vi som står vakt ved julegrytene, skal også dette året følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer lokalt i Kristiansand og det vi måtte få beskjed om fra de enkelte butikksjefer, legger Vigebo til.

IMPONERENDE - Den jobben som Lions Club Søgne gjør for nærmiljøet i Søgne spesielt og i storkommunen er imponerende. Det i tillegg til at de også i år vil ta hånd om julegryta i Søgne, er vi i Frelsesarmeen takknemlige for. Lions tar på seg dette til tross for en travel og hektisk førjulstid. Vi takker både Lions Club Søgne og alle som bidrar med penger i gryta. Midlene som kommer inn prøver vi å forvalte på best mulig måte.

Julegrytene i Søgne har de siste årene gitt gode resultater og i fjor toppet det 96.000 kroner, sier korpsleder for Frelsesarméen i Kristiansand, Bjørn Edvart Andersen.

VELFERDSKAFE OG FAMILIEARBEID - Midlene som kommer inn i julegryta går med til å finansiere vår )

INNSAMLINGSAKSJON

: Det kom inn godt med midler i Julegryta i fjor.

Her korpsleder i Frelsesarmeen, Bjørn Andersen, Ole Repstad fra Lions Club Søgne og president i Lions Club Søgne, Magne Helge Lorentsen.

Arkivfoto.

FRITIDSNYTT

17

FAKTA Midlene som kommer inn i julegryta går med til å finanisere vår velferdskafe, vårt familearbeid blant vanskeligstilte og innvandrere gjennom hele året.

i

Lions Club og Frelsesarméen OM FRELSESARMEEN • Grunnlagt i Øst London i 1865 av Catherine og Willian Both • Mottoet: Suppe, såpe og frelse.

(Soup, Soap and Salvation) • Er i 132 land, Internasjonalt hoved kvarter i London • Etablert i Norge 1888 • Alltid drevet med sosialt arbeid • Fokus er «omsorg for hele mennesket» • Begynte med julegryta i 1891

velferdskafe, vårt familiearbeid blant vanskeligstilte og innvandrere gjennom hele året. Når det nærmer seg ju,l er det alltid mange mennesker som har behov for litt ekstra hjelp, også i år. I 2020 merket vi at det hadde skjedd noe i løpet av pandemien. Det var en merkbar økning på ca 25 prosent fra 2018 hvor ca. 2.100 mennesker som fikk litt ekstra julehjelp fra Frelsesarmeen, til nesten 2700 mennesker bare i julen. Julehjelpen bestod også i 2020 i litt ekstra julemat, julegaver til barna og juleopplevelser, sier Andersen.

FERIETILBUD I løpet av 2020 arrangerte Frelsesarmeen i Kristiansand ferietilbud på Evjetun leirsted for familier man har kontakt med via det sosiale arbeidet som drives, en helg hvor over 100 mennesker var med på.

- En flott opplevelse for mange, sier Andersen.

- I vårt velferdsarbeid har vi tre ansatte på 70, 50 og 20 prosents stillinger, i tillegg bidrar også vi som ledere av Frelsesarméen med det som trengs. I tillegg har vi en

18

FRITIDSNYTT

person på 50 prosent stilling i vintermånedene, som hjelper oss med nød overnattingen i byen. Denne stillingen får vi tilskudd for via departementet.

VELFERDSKAFE Diakonalarbeider, Kari Klingsheim, har ansvaret for velferdskafeen og arbeidet med europeiske innvandrere. Torill Holtan har ansvaret for arbeidet blant vanskeligstilte familier og deres barn. Dette dekkes bl.a. av julegryta.

I tillegg går noen av midlene som kommer inn fra julegryta til å hjelpe personer som har havnet i økonomiske vanskeligheter.

- Da kan vi hjelpe med rådgivning og hjelp til å få riktig hjelp fra de offentlige. Det kan også hende vi må hjelpe med å betale deler av en strømregning, legebesøk, medisiner, tannlege etc. Vi tenker oss at det kan være riktig at den som kommer og trenger litt økonomisk hjelp selv må prøve å bidra med deler av regningen, sier Andersen.

- Vi ønsker alle våre venner en velsignet god førjulstid, sier Bjørn Edvart Andersen.

OM LIONS INTERNATIONAL • Stiftet i 1917 • En humanitær og livssynsnøytral organisasjon • 1,35 millioner medlemmer • 45.000 klubber i over 200 land • Motto «We serve», oversatt til «Til tjeneste» i Norge • Kjent for sitt arbeid for øyehelse i fattige land • Humanitært arbeid blant fattige og katastroferammede mennesker i hele verden.

OM SØGNE LIONS • Stiftet i 1972 • 23 medlemmer • Samler inn og deler ut ca.

200.000 kr årlig.

• Innsamlede midler fordeles mellom lokale, nasjonale og internasjonale tiltak • Alle innsamlede midler går uavkortet til veldedige formål.

Klubbens driftbetales av medlemmene gjennom medlems kontingenten og MVA refusjons ordningen.

- der kunnskapen gror 2 STK AMARYLLIS

129

90

os h n Jule eland gi!

Hag 3 STK SVIBLER

50

HAGELAND VENNESLA Venneslavegen 117 Telefon: 38 15 55 96 Mandag-fredag 09-19 Lørdag 09-18 Søn. og helligdag 12-18

JULEROSE FRA

a m n er re

7990

HAGELAND VÅGSBYGD Vågsbygdveien 81A Telefon: 38 01 04 36 Mandag-fredag 09-19 Lørdag 09-18 Søn. og helligdag 12-18

hageland.no

Maria med barnet, maleri i Søgne gamle kirke.

Maria – det første øyevitnet Lukas, evangelisten, skriver at han har fått innholdet sitt ”overlevert av dem som fra første stund var øyevitner” (Lukas, 1, 2). Men hvem var alle disse menneskene som kunne fortelle så levende om Jesus?

TEKST OG FOTO: JOSTEIN ANDREASSEN

20

FRITIDSNYTT

Fortellingen om da Jesus ble født, er breddfull med detaljer. Slett ingen av dem begynner med "Det var en gang...", slik som et eventyr ville vært...

D

Det første øyevitnet vi møter, er Maria, Jesu mor. For det er henne som opplever det vi kan lese om i kapittel 1 og 2. Maria blir møtt av engelen Gabriel og får høre at hun skal bli mor. Deretter reiser hun opp i fjellbygdene for å møte Elisabet, slektningen sin, og senere føder hun Jesus i Betlehem.

BREDDFULL AV DETALJER Fortellingen om da Jesus ble født, er breddfull med detaljer. Slett ingen av dem begynner med ”Det var en gang..”, slik som et eventyr ville vært, men den mengden eksakte opplysninger om personer, navn, tid og sted vitner om en faktisk hendelse.

Fortellingen er som en scene der en hel rad med personer vandrer inn og ut.

Mange er nevnt med navn, slik som Sakarja, Elisabet, Maria og Josef. Men også en del er mer anonyme, som naboer og slektninger til Elisabet (1,58) og folk oppe i fjellbygdene (1,65).

GJETERNE En av disse navnløse gruppene har en veldig sentral rolle. Det er gjeterne på marken. I dramatiseringer av Juleevangeliet er det som oftest Maria og Josef som spiller hovedrollen. Men når vi ser etter, oppdager vi at det er gjeterne og deres fortelling som tar det meste av handlingen. Det er de som opplever det meste som skjer. De møter engelen og

hører den himmelske hærskaren. Det er de som går bort til landsbyen for å se det som har hendt, og det er de som får se barnet og dets foreldre.

som en av oldtidens virkelig store historikere, helt på høyde med grekeren Thukydid (d. ca. 400 f.Kr.). Fins der slike fotnoter hos Lukas?

STYRKER HISTORIEN Dessuten er det gjeterne som opplever det overnaturlige i beretningen. Et barn er født, det blir svøpt og lagt på et varmt og tørt sted. Alt er ganske naturlig helt til gjeterne kommer og forteller hva de har hørt og sett. Dersom jeg selv skulle ha diktet opp denne historien, ville jeg selvsagt ha latt engelen vise seg for Maria og Josef og ikke for en gruppe navnløse gjetere. Nettopp det som ikke virker opplagt, det som kommer helt overraskende på de to, det styrker historien som øyevitneskildring.

FOTNOTENE I vers 17-19 lister Lukas opp alle de tre kriteriene nevnt ovenfor. Først skriver han at gjeterne fortalte historien sin: ”Da .. fortalte de alt det som hadde blitt sagt dem om dette barnet.” I vers 18 nevner han at det var mange som hørte det: ”Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.” Og i vers 19 finner vi kilden til Lukas, den personen som tok vare på det som ble sagt: Det var Maria. Det samme gjentar han og presiserer i vers 51: ”Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.”

Slik har øyevitnet Maria, Jesu mor, gitt oss denne store gaven: Fortellingen om hvordan Jesus ble født. Les for eksempel kapittel 1 og lytt til en som formidler noe selvopplevd! Og slik formidler evangelisten det videre til oss, sammen med tre korte fotnoter til Juleevangeliet.

Jostein Andreassen, fritt etter bibeloversetteren H.J. Sagrusten.

TRE KRITERIER Men hvordan kan gjeternes historie ha overlevd for ettertiden? Har Lukas lagt inn referanser i teksten som forklarer hvordan dette er blitt overlevert?

Tre kriterier må oppfylles for at slikt skal skje: For det første må gjeterne ha fortalt videre det som de så ute på marken. For det andre må noen ha hørt på det de sa.

Og for det tredje må noen ha tatt vare på historien. I moderne fortellinger er det fotnoter der forfatteren opplyser om hvor han har stoffet sitt fra. Evangelisten er av mange fagfolk, også ikke-kristne, regnet

FRITIDSNYTT

21

NYTTÅRSKONSERT FOR 11. GANG Søndag 9. januar kl. 18.00 arrangerer Prestegårdens venner den tradisjonsrike nyttårskonserten i kultursalen på Søgne gamle prestegård, i år for 11. gang!

22

FRITIDSNYTT

Nyttårskonserten er blitt svært populær og trekker godt med publikum. Det er trolig grunn til å tro at pågangen i år kan bli ekstra stor, ettersom fjorårets konsert ble avlyst som følge av covid-pandemien og de strenge smittevernreglene som da gjaldt.

I tillegg til Agder Symfoniorkester under ledelse av Thomas Hansen deltar fire unge talentfulle solister: Isabella Natali Fossheim (sang), Adelin Bull-Gjertsen (piano), Andora Tønnesland (fiolin) og Ingrid H. Muff (sang) sammen med Mikal Muff (piano).

På programmet står blant annet "Ungarsk

dans nr. 5j" av J. Brahms og "Champagnegaloppen" komponert av dansken Hans Christian Lumbye.

Videre fremføres den tradisjonsrike "Radetzkymarsjen" som er komponert i 1848 av Johann Strauss d.e. Marsjen er kjent for mange som avslutningsnummer ved de årlige nyttårskonsertene fra Wien.

Konferansier er som vanlig Egil Lunde i samarbeid med dirigenten. Billetter selges på nettet med følgende adresse: hoopla.no/Nyttaarskonserten-SGP

Alt overskudd går til Blå Kors’ arbeid blant dem som trenger det mest, og bidrar samtidig til verdifull arbeidstrening for våre deltakere.

Vi har bjørkeved 40-liters sekk: 89,1500-liters sekk: 2100,Besøk Blå Kors Vedsentral i Ægirsvei 3 på Lund, eller bestill på bkshop.no.

Vi tilbyr hjemlevering, eller du kan hente selv.

Kontaktperson: Pål Usterud, mob: 482 50 504, e-post: pal.usterud@blakors.no

IONIQ 5

Long Range RWD

482.900,– inkl. Premium utstyrsnivå

Med IONIQ 5 vil ikke lenger fremtidens mobilitet være noe du drømmer om, men en del av hverdagen din.

IONIQ 5 får du også med firehjulstrekk.

Les mer på mobile.no

-kort leveringstid

HØYDEPUNKTER: •Premium utstyrsnivå •Bakhjulstrekk •481 km rekkevidde (WLTP) •217 hestekrefter •350 Nm dreiemoment •0-100 km/t på 7,4 sek •1.600 kg hengervekt •80 kg forventet taklast

Mobile Fiskåtangen Svanedamsveien 16, 4621 Kristiansand • Telefon: 38 00 37 50 • fiskaatangen@mobile.no • www.mobile.no

Hyundai gir 5 års fabrikkgaranti uten kilometerbegrensning for biler som er kjøpt gjennom en autorisert Hyundai-forhandler. Fremdriftsbatteriet har en garanti på 8 år/160.000 kilometer, avhengig av hva som inntreffer først. IONIQ 5 Long Range med bakhjulstrekk har et strømforbruk på 16,8 kWt-17,9 kWt/100km (blandet kjøring) og et CO2-utslipp på 0 g/km (blandet kjøring). Bilens rekkevidde er 451-481 kilometer. IONIQ 5 Long Range med firehjulstrekk har et strømforbruk på 17,7 kWt-19,0 kWt/100km (blandet kjøring) og et CO2-utslipp på 0 g/km (blandet kjøring). Bilens rekkevidde er 430-460 kilometer.

Egenskaper som ladetid og rekkevidde vil variere avhengig av en rekke faktorer. Alle dataene er målt etter WLTP. Priser kan justeres uten varsel. Med forbehold om feil og prisendringer.

Alle priser er inkludert leveringstillegg levert Drammen, lokalt leveringstillegg kan tilkomme.

FORD MUSTANG MACH-E

NORGES MEST SOLGTE BIL I JULI!

ELEKTRIFISERTE DAGER HOS Ford Kuga St-line Phev Ladbar Hybrid VG Biltest 01.05.20.

M PP TO

N! LE EL D O

Leasing kun kr 2.9 990,- pr mnd* 000,Tilbud kjøp kr 545.0 Veil Kr. 570.8 800,Sporty og romslig ladbar Suv nyhet med opptil 68km på Ren Strøm! Hele 225hk i fra en 2,5 l motor. Topp utstyrt modell med: Bang&Olufsen lydanlegg, adaptiv cruisekontroll, el innfellbart hengefeste Sport stoler i skinn/alcantara, styling kit inkl 19» alu Røde kaliptere, Navi, Oppvarmet ratt + frontrute, Head up display, aut. avblendbare frontlys, Vinterdekk på 18» alu, Ryggekamera rails, Mørke bakruter, Filskifte varsler, lane assist, Blindsonevarsler, parksensor foran + bak ++

NYE FORD MUSTANG MACH-E ELBIL

LER T ANTALL BI BEGRENSE !

G IN ER V FOR RASK LE

2 hjulsdrift - 440 km rekkevidde - 252hk. Fra kr. 425.000,2 hjulsdrift - 610 km rekkevidde - 292hk. Fra kr. 476.400,-

First edt 4 hjulstrekk 540 km rekkevidde - 373 hk kr. 602.000,GT edt 4 hjulsdrift - 500 km rekkevidde - 487 hk! kr. 671.000,-.

4 hjulsdrift - 400 km rekkevidde - 269 hk. Fra kr. 495.000,4 hjulsdrift - 540 km rekkevidde - 351 hk. Fra kr. 557.000,-

Tilhengerfeste tilkommer med kr. 12.845,Vinterdekk 18’’/19’’ alu kr. 20.900,- /23.900,-.

RENTEKAMPANJE

JEN! R IG ILE% 1,99 * FÅ B

Leasing kun kr 5.9 990,- pr mnd* Tilbud kjøp kr 969.9 900,Veil Kr. 985.1100 ,Kraftig 3,0l V6 motor med hele 457hk, Opptil 42km på Ren Strøm! 0-100km/t på 6 sek. En helt RÅ opplevelse på 5,05meter. St line utgave med alt teknisk utsyr ink. i prisen samt Vinterdekk på 20» alu, avtagbart tilhengefeste med 2500kg hengervekt. Valgfri farge

Ford EXPLORER Plug-in Hybrid 4x4 - 7 seter

*36mnd/45.000km Bindingstid, Forskudd (kr. 80.000,- inkl mva på Ford Kuga phev / st line) (120.000,- inkl mva på Explorer) Etablering og tinglysningsgebyr tilkommer på første faktura med kr 5.990,- inkl. mva. termingebyr kr 115,- inkl. mva. Trafikkforsikringsavgif samt forsikring tilkommer. Alle modeller flytende renter i periode på nom. 0,99%. Ford Mustang Mach E norminell flytende kampanjerente på 1,99%. Kampanjeperioden varer til 31.12.2021. Forbeholdt om utsolgt situasjon samt trykkfeil i annonsen.

Forbruk: Kuga phev 0,17l/mil 32g Co2/km - Explorer 0,31/mil 71g Co2/km - Mustang Mach E null utslipp. *) Rentekampanjen, 1,99 % nominell rente på Mustang Mach-E, gjelder for de 3 første årene. Deretter går avtalene over til flytende markedsrente.

Barstølveien 6, 6, 4636 Kristiansand Barstølveien 4636 Kristiansand Tel. 3838 10 10 7676 00,00, www.bayauto.no Tel. www.bayauto.no

Lill Cathrine Paulsen Erik Dåsnes Salgskonsulent 915 64Salgssjef 685 916 80 570 lill@bayauto.no erik@bayauto.no

Henrik Finne Jan Agnar Olsen Jon Halvard Grefstad Salgskonsulent Salgskonsulent 970 18 072 Salgskonsulent 994 33 818 406 37 733 jan@bayauto.no henrik@bayauto.no jhg@bayauto.no

Inge Rosenvold Henrik Finne Salgskonsulent Salgskonsulent 911 77 260 970 18 072 ir@bayauto.no henrik@bayauto.no

Terje Hansen Erik Dåsnes Åsmund Kristensen Salgskonsulent Salgssjef Avd. Mandal 916 80 570 908 08 223 901 38 808 erik@bayauto.no terje@bayauto.no ak@bayauto.no

Åsmund Kristensen Christian G. De Presno Stian Godderstad Avd. Mandal Avd. Mandal og LYNGDAL 901 38 808 BilService Lyngdal 481 83 380 ak@bayauto.no Tlf. 911 05 123 stian@lyngdalbil.no cdp@bayauto.no

; Odd-Geir Jørgensen har noen tøffe år bak seg med alkoholmisbruk, men har erfart at erkjennelse av situasjonen er helt vesentlig for å komme på beina igjen.

26

FRITIDSNYTT

Odd-Geir Jørgensen

Jakten på tapt verdighet Odd-Geir Jørgensen (63) kom som innflytter til Søgne fra Oslo i 2019.

Da hadde han bak seg et hardt liv med alkoholmisbruk og flere opphold på behandlingshjem for rusavhengige. Gjennom håndverk og musikk ønsker han å ta livet og verdigheten tilbake.

TEKST OG FOTO: ANNE GUNN PEDERSEN

J

-

eg bodde 30 år i København og levde et tilsynelatende godt liv.

Jeg tok utdanning, fikk familie, og hadde i mange år lærerjobb på en ungdomsskole, helt til alkoholen tok helt over, forteller Odd-Geir.

At det hadde vært for mye vin og øl over lang tid ser han tydelig i ettertid, men han måtte ned alle trinnene i kjellertrappa før han innså hvor stort problemet egentlig var.

Ekteskapet tok slutt, og som reaksjon på det, tok han noen spektakulære valg.

– Det var ingen bitterhet knyttet til bruddet, men det var likevel et nederlag at vi ikke fikk det til. Jeg hadde behov for å gjøre noe drastisk, så jeg dro til Alaska og levde ut villmarksdrømmen. Over en periode reiste jeg på flere lange turer, både på landeveien og til fjells. Friluftsliv har alltid vært en stor del av livet mitt, fastslår han.

Jeg hadde behov for å gjøre noe drastisk, så jeg dro til Alaska og levde ut villmarksdrømmen.

GODE OG DÅRLIGE VALG Men alkoholen hadde for stort grep.

Psykiske utfordringer knyttet til opplevelser tidlig i livet er også noe av bildet, men Odd-Geir er klar på at det ikke er noen unnskyldning for å havne på utsiden av samfunnet. På det verste bodde han mer eller mindre på gata i Oslo. Han poengterer at vi tar noen valg i livet som får konsekvenser.

– Jeg har gjort noen spennende valg, som har gitt meg store og gode opplevelser, men jeg har også gjort noen dårlige valg.

De dårlige valgene sendte meg til bunns.

Han forteller at vendepunktet kom etter den siste av fire sykehusinnleggelser på kort tid, denne gang med hjertestans og en promille på 5,3. Flere opphold på ulike avvenningsinstitusjoner fulgte, sist på Jegersberg gård, før han kom til Søgne.

– Søgne ligger rett ved havet, jeg er sportsfisker, og Søgne gamle prestegård er et kulturelt omdreiningspunkt for hele Kristiansand vest. Her skjer det mye )

FRITIDSNYTT

27

som tiltaler meg, smiler Odd-Geir.

HÅNDVERK OG MUSIKK At vi møtes på Søgne gamle prestegård passer derfor perfekt. Odd-Geir har, på oppfordring, tatt med seg gitaren. Han skriver musikk og tekster og spilte tidligere i band. På YouTube har han lagt ut flere låter, der han spiller og synger.

Så tar han fram et sett med sjakkbrikker, laget av bjørkenever. Han forteller at idéen kom for noe år siden da et stort bjørketre var felt like utenfor huset der han bodde.

– Men hvorfor sjakkbrikker?

– Jeg var tidligere med i Drammen sjakklubb, så sjakk her jeg spilt mye, opplyser Odd-Geir og utdyper litt mer om idéen han plutselig fikk.

– Bjørka lå der, saftspent, dette var i april måned, med never som hadde falt av. Jeg la merke til at neveren krøllet seg og tenkte at dette må jeg kunne bruke til noe. Sopp-

; Musikken er en stor del av livet for Odd-Geir Jørgensen. Tidligere spilte han i band.

28

FRITIDSNYTT

kurver hadde jeg ikke lyst til å lage, det er det så mange andre som gjør, så jeg fant ut at jeg ville prøve meg på sjakkbrikker.

Etter en del prøving og feiling, har han nå funnet en mal som fungerer, og i løpet av årene har det blitt mange sett med håndlagede hvite og svarte brikker.

Noen av spillene er solgt til Drammen sjakklubb, grossist for Sjakkforbundet, men de fleste er gitt bort som gaver.

– Kanskje jeg kan bli med på et julemarked her på prestegården? Det kunne vært artig, antyder Odd-Geir.

Han sammenligner det han gjør med damenes trang til å strikke, at det går an å være sosial samtidig som man pusler med noe.

En eske med fargerike fiskefluer kommer også fram fra ryggsekken. Små kunstverk de også. Å ha noe å holde på med, noe som engasjerer og gir glede, er selve nøkkelen til å komme på beina når livet skal stables

etter mange år med rus.

Nå opplever han at fremtiden ser lysere ut enn på lenge.

PÅ SPORET – Man må erkjenne at man ikke er verdensmester. I dette ligger at det ikke er flaut å be om hjelp, fastslår Odd-Geir og legger til: – Mye handler om et verdig liv, jeg opplever at verdighetsbegrepet er sentralt. For min del har jeg gjort mye jeg er stolt av.

Jeg har kunnet smile til meg selv i speilet, men etter å ha ligget i rennesteinen, er livsprosjektet mitt nå jakten på den tapte verdigheten. Gjennom å lage noe, som sjakkbrikkene, fluebindingen, og ikke minst gjennom musikken, får jeg vist litt av kompetansen min. Jeg tror jeg er på sporet av noe, sier Odd-Geir Jørgensen.

DEKKSE DEKKSENTER SØGNE DEKKSENTER DEKKSENTER

Tore tlf. 995 Tore tlf. 995 52 605 tlf. 942 65 000 tlf. 942 NYE SOMMERDEKK? Tes t

vinn

Vi har utvalget.

PIGGFRIE

er!

PIGGDEKK/PIGGFRIE 4 stk 195/65-15 kr. 3.590,4 stk 205/55-16 kr. 3.990,Priser fra:

4 stk 195/R15 4Priser stk 205/R16 fra:

4 stk 195/65-15 kr. 2.490,4 stk 205/55-16 kr 2.990,4 stk 225/45-17 kr. 3.490,R3 4PIGGFRIE stk 225/40-18 kr 3.990,-

4 stk 225/55-18 kr. 3.990,4 stk 235/35-19 kr. 3.990,4 stk 245/30-20 kr. 3.990,PIGGDEKK 44stkstk HKPL 9 195/65-15 kr. kr.4.990,5.290,255/55-19

kr. 4.290,kr. 5.290,-

TYRES

A better way forward

kr. 5.490,kr. 6.690,-

4 stk 195/R15 4 stk 205/R16

TYRES

A better way forward

A better way forward

4 stk HKPL 9 205/55-16 kr. 6.790,4 stk HKPL 8 205/55-16 kr. 5.990,-

VI HAR DIMENSJONER Vi takker ALLE alle våre kunder for et godt samarbeid, og ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år.

Ta kontakt for tilbud på din bil!

EUKONTROLL

Alle priser gjelder ferdig montert på bil 990,TAPPEN - SØGNE BILSERVICE

VI HAR DEKKHOTELL!

Dekkene kjøper du på Tappen Lunde

VI ERkrGODKJENT 690,YX Søgne dekksenter BILVERKSTED - ditt lokale servicesenter fra

pr. sesong

Vi utfører reparasjoner på alle bilmerker!

Ta kontakt for tilbud eller timebestilling på telefon 380 50 933 / 995 52 605 eller til mail: sven@tappen.no

med 60 års erfaring.

Lundeveien 116 B, 4640 Søgne

Timebestilling: Tlf 380 50 933 tore@tappen.no

LOKAL NÆRING

: Travle dager frem mot jul for Elise Holmen og Eva Lund.

30

FRITIDSNYTT

JULEMAT I LANGE BANER HOS SLAKTEREN I SØGNE Kundene kommer langveis fra for å få den gode julematen hos Slakteren i Søgne. Fem-seks tonn pinnekjøtt og fem tonn ribbe går med.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

K

lokken er halv åtte om morgenen.

I produksjonslokalet er aktiviteten høy. Det kuttes og skjæres. Der noen tar ut dagens varer tas ut fra kjølen og legges i salgsdisken, er andre i gang med å kutte til både ribbe, pinnekjøtt og julepålegg. På et eget bord står det en og lager dagens porsjon med baconkaker, mens en annen smører baguetter.

Det er tydelig at det er høysesong.

STORT PRODUKTSPEKTER - I julesesongen selger vi fem tonn pinnekjøtt og omtrent like mye ribbe. I tillegg kommer annen type julemat, så som salte fårelår, persesylte, juleskinke, lammerull, julepølse, medisterkake, kalvesuss og andre typer julepålegg, forklarer Elise Holmen.

Produktene er populære. En av årsakene er at alt som selges er produsert i Norge.

- Vi får alt vi selger fra Prima Jæren. Slik har det alltid vært. De har alltid vært flinke til å levere kvalitet. Skal man overleve som slakter og også ha en målsetting om å øke salget, er kvalitet det absolutt viktigste, sier hun.

KUNDER FRA HELE SØRLANDET Slikt blir det kunder av. Slakteren i Søgne har kunder fra et stort omland.

- De kommer fra Søgne og Greipstad, Kristiansand og Lillesand. Vi har faktisk kunder som kommer helt fra Risør i øst til Egersund i vest for å handle hos oss, sier Holmen.

- God kvalitet på varene skyldes at vi får store kraftige dyr, at det er godt med fett og kjøtt på dem. Da kan vi selge store og møre biffer, for eksempel. Vi tar aldri inn noe smått, selv om det kan være rimeligere.

Kundene vil ha kvalitet, og det kan vi )

FRITIDSNYTT

31

: - Ribbene er gjort klare. Fem tonn ribbe går med før jul, sier Elise Holmen.

tilby når dyrene er store, da kan vi garantere mørt kjøtt, sier hun.

LAGER ALT SELV - Absolutt alt vi selger, lager vi selv, og alt er glutenfritt, bortsett fra baguettene, slår hun fast.

Utviklingen har vært rivende i flere år.

Men for noen år siden rammet tragedien slakterbutikken på Lunde. Produksjonslokalene brant. Driften måtte settes på vent mens nye lokaler ble reist på Lunde.

- Vi hadde en god utvikling før dette, men etterpå har det løftet seg markant, sier Elise Holmen.

- Driften er blitt mye enklere, og vi har kunnet øke kapasiteten betydelig. Alt er blitt tilrettelagt på en helt annen måte.

Nå kan vi kjøre det direkte inn på tørkerommet på en jekketralle. Tidligere måtte vi løfte alt for hånd, fra bil til butikk, til loftet for å skjære, og så ned igjen for å pakke, og så tilbake til lager, forteller hun.

- Med nye lokaler kunne vi drive på en helt annen måte, og fikk helt andre muligheter

32

FRITIDSNYTT

til å drive offensivt med enda større fokus på produktutvikling fordi kapasiteten økte så mye, sier Holmen.

for å ta unna trafikken, sier Elise Klungland.

- Så noe har skjedd, smiler hun.

RINGER I VANNET Slikt blir det ringer i vannet av. Feriegjester og hytteeiere kom til i større grad. Det har ført til stor pågang sommerstid, rundt høytidene og når det er høst- og vinterferie på skolene og familier fra Østlandet, Vestlandet og ellers tilbringer tid på hyttene sine i Søgne.

- Sommeren er en svært travel tid. Da går det mye i grillmat. Det virker som om ryktet har spredd seg om at vi har stort utvalg av grillmat. Sommeren er såpass hektisk, at dersom jeg er heldig, kan det kanskje bli tid til en liten ferie på høsten, sier Holmen.

Slakteren i Søgne er blitt en stor bedrift. 18 personer, hvorav ni på fulltid, står på lønningslisten. Resten jobber deltid i helger, i høysesong, på ettermiddager og i ferier.

- Tidligere var vi en person på jobb på ettermiddagene, nå må vi minst være fire

OVER 125 ÅR Noen skal handle middagsmaten, andre skal ha en baguett, mens atter andre skal ha en baconkake, eller en pølse eller to og en Cola.

Slakteren i Søgne har årlange tradisjoner.

Det begynte i enkle kår, faktisk for rundt en 125 år siden. Tønnes Thorkildsen Eikestøl ønsket å etablere en slaktervirksomhet i Søgne, og startet opp i lokalene som ligger ved siden av dagens butikkutsalg. Røkeriet var i kjelleren, og driften gikk bra. Sønnen, Torbjørn Eikestøl, tok over driften. Salget økte jevnt og trutt.

Det ble behov for mer plass. Den gamle låven som ligger der butikkutsalget nå er, ble tatt i bruk for godt over 50 år siden.

Bård Klungland, far til Elise Holmen som i dag driver Slakteren i Søgne, kom etter hvert med, og det er den samme familien som har drivet virksomheten siden.

Boligtype: Enebolig

BRA: 223 m2

Pris fra: 7 850 000,- + omk.

Visning: Etter avtale

EIENDOMSMEGLER MNEF SIGBJØRN DVERGSNES

TLF. 99 09 99 40

Adresse: Kilenesheia 7/11

SIGBJORN@AAMODTHUS.NO

FUNKISBOLIGER MED DOBBEL GARASJE OG PRAKTIKANTDEL. SOL, SJØ OG MULIGHET FOR BÅTPLASS.

Boligtype: Enebolig

BRA: 191 m2

Pris fra: 6 490 000,- + omk.

Visning: Etter avtale

EIENDOMSMEGLER MNEF SIGBJØRN DVERGSNES

TLF. 99 09 99 40

Adresse: Oftenesheia 120/132

SIGBJORN@AAMODTHUS.NO

ENEBOLIGER MED GARASJE OG PRAKTIKANTDEL. MULIGHET FOR BÅTPLASS.

aamodthus.no FRITIDSNYTT

33

Julestjernen

– juleblomsten fremfor noen En liten pike i Mexico på 1600-tallet ville så gjerne gi en gave i forbindelse med Jesu fødselsdag.

Så forteller legenden at en engel oppfordret henne til å samle frø i veikanten og plassere dem foran alteret i kirken.

TEKST: JOSTEIN ANDREASSEN

R

øde blomster spratt da opp fra frøene og ble til nydelige julestjerner. Munkene tok så denne planten i bruk som juledekorasjon i årene etter dette, og slik fortelles det hvordan den vakre røde julestjernen ble juleblomsten framfor noen, også hos oss.

De røde bladene danner en stjerne og kan minne om julestjernen over Betlehemsmarkene.

Selve blomstene er uanselige. Men de store røde bladene utligner dette og er iøynefallende for insekter (de er altså såkalte ”høyblad”, ikke en del av blomsten, under rødfargen er de nemlig grønne, omtrent som rødalger i havet.) Dette kan sikkert gartnere fortelle mer om, for når en skal

34

FRITIDSNYTT

dyrke dem fram, kan en ved å forandre lysmengde og eksponering over tid, med lange mørke ”netter” og tilsvarende lange lyse ”dager”, oppnå forskjellige fargenyanser. Julestjernen fins med orange blader, grønne, rosa, hvite eller marmorfargede, og disse fargene kan fagfolkene i en viss grad ”styre”.

EN LITEN BUSK ELLER TRE Julestjerne er en busk eller et lite tre og har hvit melkesaft. Den bør en ikke få i øynene. Ellers er planten ikke giftig, som noen tror. Den stammer opprinnelig fra Mexico. De gamle azteker-indianerne sa at julestjernen var blitt rød fordi en gudinnes blod hadde dryppet ned på den.

Nordmennene kjøper faktisk hele seks (6) millioner julestjerner hvert år. Men i utover i januar kastes de fleste. Litt hoderegning til slutt: I USA er tallet ti ganger så mange, og i hele Europa til sammen er tallet det dobbelte av det igjen (da har du vel regnet ut at det blir 120 millioner?)

EGEN DAG Det er ikke alle blomster som har en egen dag. Julestjernens dag er imidlertid 12. desember. Det var den dagen Joel Robert Poinsett døde i 1851, mannen som ”oppdaget” julestjernen og innførte den til USA, han var Statenes første ambassadør til Mexico.

Så kos deg med ei julestjerne til jul!

Har du pønta?

Nå får du 30% på all julepynt og 40% på et utvalg av varer.

I vår nyåpnede butikk finner du et godt utvalg av sesongens Vi ønsker deg enblomster riktig godog jul!tilbehør. ÅPNINGSTIDER : 10-19 (17)

ER DU I TIDSKLEMMA?

Vi leverer på døra!

Bestill vår «gartner på døra».

Vi henter krukkene og leverer de ferdig 20., 21. og 22. des.: 10-20 Åpningstider i desemberbeplantet tilbake.

Alle dager: 10 - 17 Søndag: Stengt

Lille julaften: 10-17 Julaften: 10-13

Faglig kunnskap 60 års erfaring

Adresse: Oftenesveien 80, 4641 Søgne Kontakt: Øystein Aamodt på 90 12 33 97 eller oystein@trygveaamodt.no Trygve Aamodt gartneri | Oftenesveien 80, 4641 Søgne Tlf butikk: 901 23 397 | E-post butikk: oystein@trygveaamodt.no

Historien om julerosen Julerosen er ikke bare en av julens fineste blomster.

Den har også en av de fineste historiene.

KILDE: INTERFLORA

D

en hvite julerosen, også kalt Helleborus Niger, er de senere årene blitt en populær juleblomst I Norge. Med store, hvite blomster og grønne blader ser den like vakker ut i alle hjem.

Julerosen er ikke bare vidunderlig vakker, det finnes også flere historier og legender om den.

Det fortelles at en liten pike fulgte de tre vise menn til krybben der Jesusbarnet lå.

De brakte med seg flotte gaver som de overrakte til barnet, og piken ville også så gjerne gitt en gave, men hadde ingen ting.

Hun var lei seg, gikk vekk og gråt stille.

Da så hun at der tårene hennes falt, vokste det opp vakre blomster. Hun plukket dem, og gav blomstene i gave til barnet i krybben. Det var de første julerosene.

En historie like vakker som julerosen selv.

36

FRITIDSNYTT

LEVERING AV MASSE

Vi leverer det meste innen Stein, Kult, Pukk, Grus, Subbus og selvfølgelig hagejord.

Skulle du ønske det, så kraner/løfter vi gjerne massene helt på plass for deg.

✆

Kleplandsveien 80, 4640 Søgne

Din lokale maskinentreprenør 38 05 39 07

Med en stor og allsidig maskinpark utfører vi alle typer oppdrag:

Vi leverer masse - løftet på plass om du ønsker!

Arbeid ifm. tomter og tilbygg | VA-Anlegg | Natursteinsmur Riving | Drenering | Nedsetting av septiktanker, pumpekum og infiltrasjonsanlegg.

Vi leverer det meste innen stein, kult, pukk, grus, subbus og selvfølgelig hagejord. Skulle du ønske det,så kraner/ løfter vi gjerne massene helt på plass for deg.

Følg oss på Facebook! post@pertry.no

Tlf: 930 97 000

pertry.no

Din lokale anleggsgartner

Vi utfører en rekke arbeid:

Har du drømmen, så har vi resten…

Steinlegging | Plenarbeide | Lekeplasser Vedlikeholdsavtaler for bolig eller fritidbolig Gartnerarbeider for nyetablering eller stell av hagen

Vi hjelper gjerne med tips og rådgivning til nyetablering og vedlikehold av hage og gårdplass.

Følg oss på Facebook! post@pershage.no

Tlf: 480 99 400

pershage.no

INGUNN GREIBESLAND, STEDLIG ANSVARLIG NODELAND BIBIOTEK

INGUNN ANBEFALER

LIZA MARKLUND: POLARSIRKELEN

ANNE B. RAGDE: HJERTEKNUSEREN

SIRI ØSTLI: ADVENTSKALENDEREN

Cappelen Damm, 2021

Strawberry, 2021

Cappelen Damm, 2021

Fem tenåringsjenter i en liten by i Norrbotten møtes en gang i måneden for å snakke om litteratur. De kaller denne gruppen Polarsirkelen. Samholdet er i ferd med å slå sprekker, og en av dem forsvinner sporløst sommeren 1980. Nesten førti år senere blir hun funnet drept. Julen 2019 møtes de fire gjenværende kvinnene igjen for første gang etter venninnens forsvinning. Wiking Stormberg, som selv var en del av vennegjengen, leder etterforskningen.

Skjulte og smertefulle hemmeligheter truer med å bli avslørt.

Jonetta lengter etter balanse. Den hun kjenner når hun svømmer i tjernet. Hun lengter etter freden, det enkle livet. Hun har dette på hytta, men hun har Ragnar også.

En voksen sønn som reiser på ferie med mor, som bor på gutterommet hjemme, som bestemmer over så mye og som svarer når han vil. Hvor ble det av gutten hennes?

Hvordan skal hun nå inn til denne fremmede, lukkede mannen? Og vil hun det? I løpet av et par ferieuker går hele den oppbygde familiestrukturen i oppløsning.

Hva blir igjen av familien?

En tirsdag forteller mannen til Fie at han vil skilles. Fie blir forvist til en liten og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen.

Fortvilet forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over morens sammenbrudd og vil ikke ha kontakt. Det er søsteren Sara som forlanger at Fie tar grep. Hun gir Fie en utfordrende adventskalender. Første oppgave er å gjøre leiligheten til et hjem. Det skal vise seg å bli en opplevelsesrik, til tider overveldende, men ganske fin adventstid likevel.

Marklund har klart det igjen. Endelig er hun tilbake med en spennende krimroman, den første av en planlagt serie på tre bøker.

Dette er en intens psykologisk thriller.

Alle karakterene skildres på en troverdig måte, dynamikken jentene imellom skaper spenning, plottet er godt og løsningen er overraskende. Det er en historie om utenforskap, klasseforskjeller og skam.

Marklund klarer å beskrive 80-tallet i en småby presist, hun er også god på kvinneportrettene sine. En veldig god krim, det er bare å glede seg til nummer to.

Anne B. Ragde skildrer forholdet mellom foreldre og voksne barn på en innsiktsfull og gjenkjennelig måte. Vi får historien om ensomhet, angst og løsrivelse, alt med stor empati for karakterene. Hverdagslige situasjoner skaper stor dramatikk, og hendelser utløser irrasjonell adferd hos Jonetta. Når er nok nok? Hvor langt skal man strekke seg for sine barn? Det er spørsmålet. En tankevekkende og litt trist historie. Ragde er god på å skildre mellommenneskelige forhold.

En juleroman fra Norges feelgood-forfatter.

En varm, humoristisk og veldig koselig bok som passer perfekt i førjulstiden. Oppgavene Fie må gjennom er vanskelige, men Fie lærer mye om seg selv og verden underveis. Vi blir også kjent med et varierende, litt forutsigbart persongalleri. Det har ingen betydning siden boken er så sjarmerende.

Her er det bare å synke ned i godstolen og lese.

38

FRITIDSNYTT

Tofteland Gårdsutsalg

Julebutikk åpen 7 dager i uken frem til jul!

Alle julens blomster

Stort utvalg i norske lokale juletrær

Gode priser på norsk frukt og grønnsaker

Gode poteter til julemiddagen

Masse flott julepynt

Honning fra Evje | Frukt | Gårdsegg | Saft fra Telemark Mange andre kvalitetsprodukt fra fra inn- og utland

Velkommen til vårt gårdsutsalg på Toftelandsveien! Åpent mandag - lørdag kl 10-19 og søndag kl 11-17 Helge Pettersen • Mob. 951 13 144 • Toftelandsveien 71, 4640 Søgne Følg oss på Facebook!

; Hanne Hellvik romandebuterer med boken «Tilgi dem ikke».

40

FRITIDSNYTT

ROMANDEBUT

Hanne Hellvik

– romandebuterer med en sterk historie «Tilgi dem ikke» er fortellingen om 14 år gamle Bisi som opplever at hele hennes familie blir drept i en landsbymassakre, om hennes håp og drømmer, og gir et dypt og ekte innsyn i nigerianske kultur og samfunn hvor kristne og muslimer lever i dyp frykt og for hverandre.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

F

or ti år siden reiste Hanne Hellvik første gang til Nigeria for å jobbe for den humanitære organisasjonen Ceghad som driver et hjelpearbeid i Jos-området, hvor hun arbeidet i et helseopplysningsprogram med fokus på hiv og AIDS. Området har over lang tid vært preget av en dyp og voldelig konflikt mellom muslimer og kristne.

- Jeg jobbet på et barnehjem hvor alle hadde mistet foreldrene sine og kom tett på mange av dem som hadde mistet alt, forklarer Hanne Hellvik.

UVIRKELIGE OG STERKE HISTORIER Andre gangen hun reiste ned, gjorde hun masteroppgaven sin om denne konflikten som har pågått i Jos-området siden 2001 og med mange tusen døde, og intervjuet mange om hvordan det var å leve i et område med en så sterk og voldelig konflikt gående.

- De jeg intervjuet fortalte om helt uvirkelige og sterke historier om hva de hadde opplevd. Dette rørte meg veldig.

Det de fortalte har jeg tatt vare på, og det

er med utgangspunkt i dette at jeg har laget en fortelling, en roman hvor jeg gjennom øynene til en ung kvinne forteller om hva konflikten innebærer, sier hun.

Romanen er basert på sanne og fortalte historier.

- Det er en sår historie, og kan nok oppleves som tøff av enkelte lesere, sier Hellvik.

ER LIVREDDE FOR HVERANDRE Nigeria er et delt land, i hovedsak bor muslimene i nord og kristne i sør. Jos ligger midt i landet, og har både en muslimsk og kristen befolkning.

De har lite kontakt, og er livredde for hverandre. De tør ikke gå inn i hverandres områder. Konflikten påvirker hele regionen. I landsbyene rundt har det skjedd flere ganger at muslimer har angrepet kristne landsbyer og motsatt med mange drepte som resultat, hvor overgrep blir begått og med seksualisert vold, og det har vært mange tilfeller hvor selvmordsbombere har forårsaket store ødeleggelser og omfattende menneskelige lidelser. )

FRITIDSNYTT

41

ROMANDEBUT

Konflikten har satt dype og fryktelige spor, og den påvirker befolkningen dypt.

: Da hun var i Nigeria første gang, var Hanne Hellvik med og informerte om hiv og AIDS. Foto: Privat.

: Hanne Hellvik intervjuet en rekke personer i forbindelse med oppgaven hun skrev. Foto: Privat.

BANEBRYTENDE Arbeidet som Hanne Hellvik har gjort, er banebrytende. Konflikten har pågått over lang tid. Men det har tidligere ikke vært forsket noe på konflikten, de bakenforliggende årsakene til den, hvordan konflikten påvirker dem som lever der, og myndighetenes rolle. Det er heller ingen som har samlet fortellingene til dem som berøres til en historie for å fortelle hva som har skjedd og hvordan hverdagen er i dag.

- De to gruppene har liten eller ingen kontakt. En muslimsk kvinne som bærer hijab kan ikke gå inn i et kristne området uten å måtte ta av hijaben. Gjør hun det ikke, kan hun risikere å bli drept. Det er lite handel mellom gruppene. Det påvirker økonomi

42

FRITIDSNYTT

og hvor muslimske nomader bosatte seg i Jos-området. De mener at de gjennom er blitt diskriminert, har vansker med å skaffe seg jobb og et levebrød og opplever at de har færre rettigheter, sier Hanne Hellvik.

Hanne Hellvik har i noen år jobbet som journalist. «Tilgi dem ikke» er Hanne Hellviks andre bok. Den første «Da pappa ble syk» gav hun ut tidligere i år, og er en barnebok som gir tips og råd for hvordan man samtaler med barn når en forelder blir alvorlig syk.

- Det har vært en lang reise. Det er stor forskjell på å lage en reportasje og å skrive en roman. Jeg har lest mye, tatt flere kurs, og vært i kontakt med flere forfattere for å få tips og råd for hvordan jobbe frem en roman. Jeg har lagt hele sjelen min i denne romanen som er et forsøk på å fortelle hva konflikten bunner i, hvordan den påvirker alle involverte, og hva som er veien ut av den, og ikke minst hva som skal til for at hatet, konflikten og volden kan opphøre, sier Hanne Hellvik.

og livsgrunnlaget på en negativ måte. Man er livredde for å komme på sykehuset av frykt for at helsepersonellet skal drepe en fordi man tilhører den andre trosretningen. Konflikten har satt dype og fryktelige spor, og den påvirker befolkningen dypt. Det er nærmest som om innbyggerne lever i en unntakstilstand, forklarer Hellvik.

LIKE RELEVANT I DAG - Selv om det er ti år siden jeg var i Nigeria, er det like relevant å fortelle historien, da konflikten fortsatt pågår. Konflikten bunner i politikk. Den er komplisert og sammensatt, og har sammenheng med at flesteparten av de innfødte er kristne,

Romanen «Tilgi dem ikke» er inspirert av virkelige hendelser.

Se vårt store utvalg på strai.no

NORSKE KVALITETSKJØKKEN SIDEN 1929

Bruk lokalbutikkene!

VELKOMMEN TIL JULEHANDEL I SØGNE! ÅPNINGSTIDER I DESEMBER Tors. 16.12 Fre. 17.12 Lør. 18.12 Søn. 19.12 Man. 20.12 Tirs. 21.12 Ons. 22.12 Tors. 23.12 Tors. 24.12 Romjul Nyttårsaften

09-20 09-20 09-18 14-18 09-20 09-20 09-20 09-18 09-13 10-16 10-16

GI ET GAVEKORT TIL JUL!

Gavekort fås kjøpt i egen automat på Coop Mega.

GAVEKORTENE KAN BENYTTES FØLGENDE STEDER: Kjesken | Outlet Søgne | Nille | Zikk Zakk Hårstudio | Søgne Blomster Søgne fotterapi | Kozmos | Søgne Apotek | Coop Mega | Elon | Modus Gave og interiørhuset | Intersport | Montér | Sør-Tre | Songvår Vekst Kiwi Tangvall | Norli | Specsavers | Eurosko | B-young | Hæla i Taket Evidensia Søgne | Gaven Gull & Sølv | Habitten | Family Sports Club XO Pub | Power | Restaurant Skrubbsulten | Gullongan | Siljes lille butikk

littullent

OVER 40 ÅR med julegaver!

Den beste tiden er førjulstiden; med forberedelser og forventninger.

Bruk den mørkeste årstiden til å skape noe fint, enten til deg selv eller noen andre du vil glede.

Diamanter på kampanje!

Klokker til dame, herre og barn!

Kom inn og se hele utvalget!

Vi skifter batteri og reimer!

Dia 0,15 ct

Enstens 0,50 ct

Veil. 39.999.-

Veil. 6.299.-

29.990.- 3.999.-

Stort og variert utvalg - noe for enhver!

Garnbutikken i Linnegrøvan 21!

Telefon 401 55 967 Åpent: man 10-16, ons 10-16, tor 10-18, lør 10-14

Si det med

blomster

PÅ HØLLEVEIEN

For åpningstider, se vår Facebookside!

(Utvidet åpningstid fra torsdag 16.12) Prestvollen 2, 4640 Søgne | Telefon 40 43 33 28

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Vi er med i Norges største blomsterkjede og har et spennende utvalg i avskårene blomster, planter og potteskjulere m.m.

Velkommen til en hyggelig handel!

Søgne Blomster Tangvall • Man-fre: 9-17, lør: 9-16 Tlf. 38 05 05 15 • sogneblomster.no

Åpningstider: Man, tors Kl. 9 – 21 Tir, ons, fre Kl. 9 – 17 Lør, søn Stengt Tlf. 381 65 555 Torvgada 6, 4640 Søgne

Merry Christmas Velkommen til vår julebutikk!

Vi har gavekort og masse fine julegaver i butikken.

Tusen takk for dere handler lokalt!

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul!

Tangvall, Søgne. Tlf. 476 93 999 Følg oss gjerne på Instagram!

www.byoung.com / Søgne

MINIMUM DIESEL BERTONI REPLAY SHOE THE BEAR OSCAR OF SWEEDEN ASFVALT LINDBERGH SAMSØE&SAMSØE GABBA SCOTHC&SODA PLAIN

JULEHANDELEN

SECOND FEMALE DRYLAKE

gjør du hos Modus!

MBYM URBAN PIONEERS NUUM COLLECTION MONO DR.DENIM NOELLA PAVEMENT FIVEUNITS

09-18(16)

MYKLEDESIGN.NO - FOTO: SECOND FEMALE

HOLZWEILER

STORT UTVALG AV JULETRÆR OG JULEBELYSNING I VÅR BUTIKK SNØRAKE MED TELESKOPSTANG

Praktisk snørake i hardplast med teleskopskaft. Skaft i aluminium som kan dras ut og bli 610 cm lang. God å bruke på drivhus-og hagestuetak.

598 VARMEDRESS TRYSIL

Varm og god varmedress.

God passform. Vind og vanntett. 100% nylon oxford Teflon & PV coat. Vanntett/pustende 5000/3000. Vindtett 160 gr.m2 vattert. Alle glidelåser YKK. Alle reflekser 3M. Tapede sømmer. Avtagbar hette.

Innvendige lommer for kneputer. Toveis glidelås i ben.

Vindklaff med borrelås i alle glidelåser. Fleece i krave Unisex. Str. 12, 14, 16 år + XS-XXXXL Farger: Grå/sort & Rød/sort.

Veil 1490,-

990

TOM FOR IDÈER?

Benytt vårt gavekort.

Gaven til den som har ”alt”!

Fåes i 100 & 500 kr!

FUGLEMATERE & FUGLEMAT

STORT UTVALG!!

Vi ønsker alle våre kunder en riktig God Jul og Godt Nyttår!

VARMEDRESS KVITFJELL

Varmedress Kvitfjell.

Synlighet kl. 3.

North Wind Vind -og vannavvisende.

Hette innebygd i kraven.

Innvendige lomme for knebeskytter.

Str. XS-XXXL Veil:1190,-

895

STORT UTVALG INNEN STRØ OG TINEPRODUKTER

STORT RYDDE/ LAGERSALG

50-80%

SNØMÅKER FOR TAK For enkel skuffing av tak. Skaft i 3 aluminiumrør. Sterk og stabil konstruksjon som gjør den lett å håndtere.

698

VARMEDRESS BARN

100% polyester Taslen Tefloncoat + PV coat Vanntett/pustende 3000/3000 Skulder, kne, legg + baken 100% nylon oxford. Teflon + PV coat Vanntett/ pustende 8000/3000 140 gr. m2 vattert. Alle glidelåser YKK, Vindtett Tapede sømmer. Avtagbar hette. 3M refleks. Fleece i kraven. Str. 4-6-8-10-12 Farger: Rød/sort & Blå/sort.

Veil. 995,-

ER DU VINTERKLAR?

Vårt serviceverksted tar service på de fleste snøfresere.

• • • • • •

Tilbudet gjelder t.o.m. 31.12.21.

For enkelte varer så langt beholdningen rekker.

Prisene er inkludert mva. Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil, feil produktinfo og prisendringer.

298

Bytte av olje og plugg.

Rengjør flotørhus.

Justere forgasser.

Sjekk og justering av reimer.

Sjekk av lager og friksjonshjul Sjekk og justering av wire.

1090

TRO

– Jeg har lært å ikke ta noe for gitt Johan Breilid Gimse (31) startet i sin nye jobb i februar og opplever at søgningene har tatt varmt i mot sin nye prest.

Julaften leder han julegudstjeneste i Søgne gamle kirke.

TEKST OG FOTO: ANNE GUNN PEDERSEN

S

om misjonærbarn hadde han mye av oppveksten på Taiwan. At det ble presteyrket ble på et vis naturlig for Johan Gimse, som var ferdig utdannet prest fra Menighetsfakultetet i 2018.

På spørsmål hvor han kommer fra, er ikke svaret helt soleklart.

– I Norge kommer jeg fra Hedemarken, fra tettstedet Ilseng i Stange kommune, men familien er egentlig innflyttere. Jeg kom til Norge som elleveåring, forteller Johan, som er eldst av tre brødre. Familien flyttet til Taiwan da han var to år, så barndommen hadde han på ”den store øya” i Øst-Kina-havet.

– Men vi reiste nesten hvert år hjem til Norge på sommerferie, legger han til.

MISJONÆRBARN Johan tror nok at oppveksten har bidratt til at han valgte et yrke der forkynnelse står sterkt, noe som igjen kan bety at han har hatt gode opplevelser knyttet til foreldrenes valg om å reise ut på misjonsmarken

48

FRITIDSNYTT

– Jeg er fjerde generasjon i min familie som har bodd ute, det vil si i Kina og på Taiwan.

Både mine oldeforeldre og mine besteforeldre på morssiden var misjonærer. Jeg vet likevel at min mors erfaring med være misjonærbarn gjorde at hun ikke ville la oss barna bo på internat da hun og pappa reiste ut. Hun hadde noen opplevelser hun ville skåne oss for, og det er sikkert årsaken til at jeg har hatt en helt topp oppvekst, reflekterer Johan.

SYKDOM De tre brødrene gikk på internasjonal skole like i nærheten av der foreldrene bodde og jobbet. Hjemme snakket de norsk, på skolen engelsk, og ellers gikk det i kinesisk.

– Foreldrene mine drev med familiearbeid, og jeg og mine brødre følte oss inkludert og involvert i deres hverdag. Det ble helt naturlig for oss, vi ble aldri presset til å delta, minnes Johan.

Det ble til at familien flyttet tilbake til Norge for 20 år siden. Johans far fikk )

TRO

Johan Gimse skal lede julegudstjenesten i Søgne game kirke julaften.

FRITIDSNYTT

49

: Søgne gamle kirke.

diagnosen MS i starten av deres tid på Taiwan og ønsket å jobbe noen år i Norge før han ble for syk, slik at han skulle slippe å bli minstepensjonist. De siste 15 årene har han vært pleietrengende.

– Mamma er pastor i Porsgrunn frikirke, men sykemeldt på grunn av en kreftdiagnose, forteller Johan.

Med andre ord, han har opplevd svært alvorlig sykdom hos sine aller nærmeste.

– Hva har egne erfaringer gjort med deg når du møter folk i jobben din?

– Jeg kommer jo tett på mennesker, og det er naturlig å ta med seg egne erfaringer, selv om jeg ikke nødvendigvis forteller om meg selv. Jeg tror likevel at når jeg møter sykdom, vil jeg kjenne igjen noe, og kanskje forstå mer. Å HØRE TIL – Familiebakgrunnen min har nok også noe å si i forhold til mine tanker om det å tro, sier han.

50

FRITIDSNYTT

– Særlig det med faren min, som er veldig syk. Han snakker ikke og kan ikke lenger gjøre noe. Hvis jeg sier noe fra prekestolen som ikke inkluderer min far, men bare de som kan være aktive, da blir ikke det jeg sier sant. Generelt i samfunnet er verdiene mye knyttet til det vi får til, men min far har tydelig vist meg at tilhørighet til kristen tro, og det å ha en verdi, handler om mer enn å formidle kloke tanker og si de riktige tingene. Eller å få til noe fysisk.

Han kan jo ikke noe av dette lenger, men det er ingen tvil om at han like fullt hører til i det kristne fellesskapet, sier Johan og legger til: – Jeg har nok lært at jeg ikke kan ta noe for gitt.

SØRLANDSBLOD Før Johan og kona Ingrid kom til Søgne, jobbet han som prest i Kolbotn, men så fikk Ingrid, som også er teolog, en forskerstilling ved UIA. At hun i tillegg er

fra Kristiansand gjorde veien kort til den bløde kyststribe. De har bosatt seg på Søm og Johan er klar på at Sørlandet er ”helt greit”.

– Dessuten er farmor fra Lillesand, sier han med et smil.

Med andre ord renner det sørlandsblod i hans årer også.

HÅPER Å NÅ FLEST MULIG Johan Gimse har vokst opp med troen og Bibelen som en selvfølgelig del av livet. Da han fordypet seg i religionsteori gjennom studiene, syntes han at teologi som fag var spennende.

– Jeg kunne utforske bibelen nærmere og se hvordan den er bygd opp, og hvem som har skrevet hva. I tillegg fant jeg ut at kunnskap styrket meg i troen. Jeg fikk flere bein å stå på, noe som forteller meg at Bibelen tåler at man forsker på den, fastslår han.

Johans bakgrunn er fra Frikirken, som )

VI HAR ET STORT UTVALG AV

POPULÆRE BRUKTE BILER HOS OSS! Kontakt selger DANIEL BAKKEN Telefon: 38 13 97 00 Mobil: 909 96 798 daniel@dbbil.no Besøksadresse: DB BIL Skarpengland 4715 Øvrebø

kr 419 000,BMW 3-serie 330i | 78 500 km

2017 | 252 HK | Automat | Firehjulsdrift (xDrive) Bensin | M-Sport | NAF testet | H-feste

VI HJELPER DEG MED Å SKAFFE BILEN DU DRØMMER OM!

kr 299 000,Mercedes-Benz B-Kl. | 10 500 km 2020 | 180 d 1,5 116 HK | Automat Forhjulsdrift | Diesel | Skinn | Adabtiv Cruise

kr 179 000,Volkswagen Passat | 156 000 km 2014 | 2,0 TDI 140 HK | Manuell | Diesel Firerhjulsdrift (Alltrack) | H-feste | Webasto

Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser en riktig god jul og godt nytt år.

KLIKK DEG INN PÅ

BYGG DIN EGEN PIONER!

dbbil.no OG SJEKK UT FLERE AV VÅRE BRUKTBILER FOR SALG!

God jul og godt nytt år!

Vi forhandler Norges mest solgte båtmerke! Pioner er det selvsagte valget for både privatpersoner HVILKEN BÅT ER DU? KANSKJE EN KOMBINASJON?

Andøyveien 27 - telefon: 38 05 81 00 - www.kbm.no Vi på Andøya har en totalløsning for deg med båt. Salg, service / reparasjon og opplag.

TRO

ofte kan være mer konservativ enn Den norske kirke.

– Det er likevel lokale variasjoner, og jeg opplever ingen stor forskjell ved å jobbe i Den norske kirke, som etter min oppfatning er en bred folkekirke. I min jobb som prest håper jeg å kunne nå ut og være til stede for flest mulig. Han legger til: – Noen kommer jevnlig i kirken, andre noen få ganger i løpet av året, eller livet.

Jeg tenker at den balansen er viktig for meg, det vil si å kunne snakke til både de som føler seg hjemme i kirken, og til de som ikke har særlig tilhørighet. Det er like fullt kirken deres, mener Johan.

Han er bevisst på hva han sier i sin preken når han vet at de som sitter i kirkebenkene ikke kommer så ofte.

– Målet mitt er at de som hører talen skal kjenne seg igjen i noe, samtidig som jeg må kunne tillate meg å gå i dybden.

BIBELTRO I år er det første gang Johan Gimse skal tale i Søgne gamle kirke på julaften, noe han ser fram til. Etter hans mening er juleevangeliet selve kjernen i den kristne tro.

– Gud ble menneske, og i det ligger håpet og det gode budskapet, nemlig at Jesus selv gjennomgikk mange av de menneskelige tingene vi opplever. Da blir det for meg troverdig at Gud vandrer med oss og har medfølelse med oss.

– Er ikke dette veldig abstrakt?

– Jo, det kan hende, men samtidig, når vi leser bibelfortellingene om Jesus, og menneskene han møtte, så er det veldig konkret, mener Johan Gimse.

Han peker samtidig på at utviklingen i samfunnet nødvendigvis også må prege kirken og måten Bibelen leses på.

– Når jeg i dag bekjenner meg som kristen, skal jeg forholde meg til min tro og Gud her og nå og utfordres av det som står i Bibelen. Det som var fasit eller allment akseptert for 20 år siden, må ikke automatisk være fasit i dag, mener han.

– Er ikke det noe av problemet? At noen leser Bibelen bokstavelig og mener at det som står ikke kan oppfattes annerledes, selv om tidene endrer seg?

– Jeg mener selv at jeg er veldig bibeltro, men å være bokstavtro er ikke å ta bibelen på alvor, svarer presten.

Han slår opp på et tilfeldig valgt skriftsted i den skinninnbundne boken som ligger på bordet. Valget faller på ”Salmenes bok”.

– Jeg mener at man for det første må forstå at dette er en salme, og kanskje hvordan

52

FRITIDSNYTT

den har blitt til. På samme måte er det med evangeliene. Der er dette kanskje tydeligere. De er skrevet av forskjellige mennesker, med forskjellige tanker og prioriteringer om hva som er viktig å fortelle videre om Jesus, sier Johan Gimse.

BÅDE URBANT OG LANDLIG Søgnes nye prest opplever å ha en spennende jobb, der han får møte mange mennesker i ulike faser av livet, både på høytidsdager og hverdager.

– Jeg synes jeg har blitt tatt godt imot, selv om jeg først i det siste har fått begynt ordentlig i jobben, med å ha vanlige gudstjenester. Jeg liker Søgne som bygd, en miks av by og land, sier han og kommer på første gang han var i bygda etter å ha blitt tilsatt i prestejobben. Sauer beitet på et jorde rett ved veien og ga et inntrykk av det urbane og landlige i skjønn forening.

– Veldig fint, mener Johan Gimse og understreker at han gleder seg til å bli bedre kjent med Søgne.

JULEMENY – Gleder du deg til jul også?

– Ja, det gjør jeg, smiler han, men røper en viss uenighet med fruen hva menyen angår.

– Hun vil ha torsk, og jeg vil ha ribbe.

Enden på den visa blir ofte pinnekjøtt, humrer han.

Imidlertid skal julaften i år feires sammen med hennes familie.

– Da blir vi flere som har et ord med i laget, så jeg er sannelig ikke helt sikker på hva menyen blir. Godt blir det nok uansett, tror Søgnes nye prest, som håper å kunne tale til en fullsatt kirke før julematen kommer på bordet.

Velkommen til den

59. juleutstilling

J utst

Mer en av 1 Dronningensgate 3

ÅPENT ALLE DAGER

God Jul og Godt nyttår til alle medborgere i hele kommunen!

DITT BYGG I TRYGGE HENDER

Birkedalsveien 55, Postboks 1164, 4683 Søgne Telefon: 38 05 18 80 / E-post: post@pkas.no www.pkas.no

JULEGAVEN

Hunden Jippi er blitt familiens kjæledegge.

Navnet er ikke tilfeldig valgt.

54

FRITIDSNYTT

Ingunn Haaland og Tor Atle Andersen

Den største julegaven Å få diagnosen lungekreft med spredning gir ikke de beste oddsene for å overleve, men Tor Atle Andersen (53) gikk gjennom tøff behandling og er nå erklært frisk. Fins det noen bedre julegave?

TEKST OG FOTO: ANNE GUNN PEDERSEN

H

an hadde hanglet en stund, en forkjølelse som ikke ville gi seg.

En dag i april 2016 besvimte Tor Atle på jobb og ble kjørt til legevakt og videre til undersøkelser, deriblant røntgen. Da svaret kom, var det brutalt: Lungekreft med spredning til lymfene.

Nå måtte han og samboer Ingunn ta inn over seg at dette var noe langt mer enn en forkjølelse. At lungekreftpasienter statistisk har dårlige utsikter var både han og Ingunn smertelig klar over.

– Vi leste at under 20 prosent er i live etter fem år, men i dag er tallet noe høyere, takket være nye behandlingsmetoder, forteller Ingunn.

VILLE VÆRE EN DEL AV DET Svulsten på høyre lunge kunne ikke opereres, men legene bestemte at den

skulle behandles såkalt kurativt. Det betyr i praksis et løp med cellegift og strålebehandlinger.

– I løpet av tre uker var behandlingen i gang, forteller Ingunn og legger til: – For et helsevesen vi har i Norge, det er bare fantastisk!

Tor Atle er enig.

– Jeg følte meg virkelig godt ivaretatt, men hadde jeg ikke hatt Ingunn med meg hele tiden, hadde jeg nok ikke kommet så greit igjennom det. Hun var med på alle behandlinger og samtaler med legen. Det er jo mange beskjeder, og to par ører hører bedre enn ett par.

– Jeg ville gjerne være en del av det, sier Ingunn.

Hun ble i tiden som fulgte den som tok seg av detaljer rundt sykdommen, som å lese brevene fra sykehuset. Tor Atle orket ikke å høre om alt rundt egen sykdom og )

FRITIDSNYTT

55

JULEGAVEN

: - Adventstiden er i år ekstra full av glede og forventning. Å få friskmelding fra alvorlig sykdom er stort.

utsikter til å bli frisk, heller ikke om hennes angst for at han ikke skulle klare det.

– Jeg følte på den tiden at jeg hadde mistet den jeg tidligere kunne dele alt med. Jeg kunne ikke snakke om min egen angst, og hvis jeg delte vonde tanker med andre, følte jeg at jeg dolket Tor Atle litt i ryggen, reflekterer Ingunn.

– Jeg så at Ingunn hadde det tungt, men jeg klarte ikke å være til stede for henne.

Jeg hadde nok med meg selv og mine egne tanker, sier han.

FACEBOOK Å kunne jobbe ble en måte å koble av på. Ingunn er frisør og valgte i starten å ikke snakke om det hun gikk gjennom på hjemmebane. Jobben ble den nødvendige

56

FRITIDSNYTT

frisonen.

– Det var tøft å jobbe, men samtidig godt, sier hun.

Så valgte hun å opprette en Facebookgruppe, hvor hun inviterte inn de som stod nærme, og som hun ønsket å informere.

Da kunne nytt om Tor Atles sykdom og behandling sies kun én gang.

– Veldig nyttig, fastslår Ingunn.

Både arbeidskamerater og gode venner stilte opp og støttet der de kunne. Et godt minne var kollegaen som kom på besøk og fortalte om onkelen som også hadde hatt lungekreft - og blitt frisk. En vidunderlig god historie når egne tanker var mørke og pessimistiske. Man overlever jo ikke lungekreft, eller?

– Akkurat det at det faktisk kunne gå bra,

var så utrolig godt høre, sier Tor Atle og legger til: – Å gi håp, og fortelle de gode historiene, ble viktig i den situasjonen jeg var i.

TRENING VIKTIG Behandlingen han gikk gjennom var imidlertid tøff.

– På det verste lå jeg i senga hele dagen, fikk bare kreket meg ned for å spise litt.

Det gikk i Nestlé hvetegrøt, som gis til spebarn på tre måneder, forteller Tor Atle. Årsaken var problemer med å svelge på grunn av stråleskader, som heldigvis var forbigående. I dag opplever han få plager som følge av behandlingen, selv om lungekapasiteten er redusert. En skade av cellegiften har han også fått. ”Puter” under

beina, eller polynevropati, oppstår ofte etter cellegiftbehandling. Trening er derfor viktig, både i treningsstudio, der han har personlig trener, og turer ut i terrenget. To runder rundt Kvernhusvannet, fem ganger i uken er blitt fast program.

NYTT HUS OG GIFTEMÅL Noe som uten tvil ble en tilleggsbelastning da Tor Atle fikk kreftdiagnosen, var tanken på det nye huset de hadde kjøpt.

– Vi hadde flyttet sammen seks måneder før og akkurat kjøpt hus her på Andøya, forteller han.

Usikkerheten i forhold til lån og forpliktelser skapte ekstra bekymring. Skulle det gå helt galt, ville det bli umulig for Ingunn å sitte alene med det som i utgangspunktet var drømmeboligen.

– Vi vurderte å selge, men i dag er vi glade for at vi beholdt dette huset, smiler Ingunn.

Boligen er romslig og flott, med naturen like utenfor. At venner stilte opp da flyttesjauen stod på, er fantastisk å tenke tilbake på.

– Jeg lå i senga, mens de stod på og jobbet, sier Tor Atle takknemlig.

Da de var vel på plass og behandlingen var avsluttet sommeren 2016, ønsket Ingunn og Tor Atle å formalisere forholdet. Med noen få nære venner og nærmeste familie til stede hadde de et lite bryllup i sitt nye hjem. Brudgommen var riktig nok ikke i form, så maten hadde han ikke særlig glede av, men dagen ble et fint minne, tross alt.

ANGST FOR TILBAKEFALL Det første året etter avsluttet behandling dreide mye seg om kontroll hver tredje måned, noe som var en belastning i seg selv.

– Jeg sov dårlig om natten dagene før neste sykehusbesøk, medgir Tor Atle. Tanken på tilbakefall var skremmende. Å vente på prøvesvarene opplevdes nesten uutholdelig.

– Men legen jeg hadde på lungeavdelingen var fantastisk. Hun sjekket bildene med én gang de var klare og ringte meg noen ganger samme dag for å si at alt var i orden.

En gang Ingunn og Tor Atle var på sykehuset for prøvesvar og samtale, var nervene ekstra i helspenn. Legen hentet dem på venterommet og viste vei til kontoret et stykke ned i sykehuskorridoren. En tur som akkurat da opplevdes

Ingunn får tårer i øynene når hun tenker på legens klokskap og innsikt i frykten de kjente på.

milelang. Før de nådde kontoret, snudde hun seg.

– Dere ser vel at jeg smiler?

Ingunn får tårer i øynene når hun tenker på legens klokskap og innsikt i frykten de kjente på. Og som hun avverget så fort det lot seg gjøre.

– Er det ikke nydelig? Hun forstod hvilket mareritt vi gikk gjennom, og hun forstod hvor lange de meterne var å gå for oss, sier Ingunn.

Da det var gått halvannet år, begynte både lege og pasient å tro at dette skulle gå bra. Alle kontroller hadde vært fine etter behandlingen, og det var så smått mulig å se litt lenger fram. Kontrollene ble nå sjeldnere, det vil si hvert halvår. Da tre år var gått uten tilbakefall, sa legen at faren var veldig liten for tilbakefall. Da kunne skuldrene senkes enda litt, og nå skulle noe av det forsømte tas igjen.

REISER – Vi reiste mye i årene etter kreftbehandlingen. Det var om å gjøre å skape minner sammen. Vi møttes jo som voksne og hadde begge forhold bak oss, sier Tor Atle.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å reise.

Han hadde ikke reist fullt så mye, og nå hadde vi lyst til å dra på turer sammen, supplerer Ingunn.

Flere lange turer, noen med barn og bonusbarn, og flere turer alene de to, har skapt nettopp det de ønsket: Gode minner, store opplevelser og i noen tilfeller ønske

om å komme tilbake. De kan se tilbake på strandliv i Hellas, turer i nasjonalpark i Tanzania og flotte minner fra turer til USA. – Vi planlegger en ny tur til Tanzania. Da blir det en ny safari i Serengeti nasjonalpark, opplyser Tor Atle.

– Men egentlig har vi roet reisetrangen noe. For ikke lenge siden kjøpte vi hytte på Hovden, og så har vi skaffet oss hund. Den heter Jippi, sier Ingunn med et stort smil.

Den seks måneder gamle amerikanske cocker spanielen er blitt familiens opplagte kjæledegge. En lodden, silkemyk krabat som får både Ingunn og Tor Atle jevnlig ut på tur, både i Søgne, Andøya og på Hovden.

INGEN FASIT Sykdomsperioden er nå kommet litt på avstand. I april 2021 var Tor Atle på sin siste kontroll, fem år etter at han ble syk.

Da kunne han erklæres frisk, men å oppleve alvorlig sykdom har likevel satt spor.

– Man utsetter ikke å gjøre det som oppleves viktig. Noen har kommentert at vi reiser på lange, dyre ferier, men da svarer vi at å reise er viktig for oss, og at vi prioriterer det. Mennesker er forskjellige. Vi har ikke noen fasit på hva som er rett, men vi gjør det som føles bra for oss, sier Ingunn.

– Så glemmer man seg jo og kan fortsatt irritere seg på småting. Man tar jo hverdagen tilbake, men jeg tror nok vi begge er flinke til å sette pris på de små tingene, reflekterer Tor Atle.

LIKEPERSON Egne opplevelser har gjort at han har meldt seg som ”likeperson” i regi av Kreftforeningen. Mye fordi han selv har opplevd viktigheten av å kunne snakke med noen som har kjent alvorlig sykdom på kroppen. At noen er til stede for å lytte kan kjennes godt.

– Men også for å kunne bidra til å gi håp, vise at det er mulig å bli frisk. Dette med håp er vesentlig, mener Tor Atle. Og utdyper: – Selv om man får en dårlig beskjed er det viktig å bevare håpet. Mange kan leve lenge og ganske godt med alvorlig sykdom.

Kreft er ikke nødvendigvis svart-hvitt.

Julen nærmer seg. I år feires høytiden hos Tor Atles foreldre i Arendal. Da er det ribbe på menyen, og noen gaver blir det helt sikkert.

Den største julegaven kan likevel ikke kjøpes for penger.

FRITIDSNYTT

57

Juletorsk og lokale julemattradisjoner Juletorsk? Jeg så forundret på mi mor: ”Å ti kommer tosken?” Hun sa at de pleide ikke å ha torsk her til jul. Jeg ble enda mer forskrekket: Gikk det an?

Slikt hadde jeg aldri hørt om før. Hjemme var juletorsken like sikker som amen i kjerka, og alle, alle! jeg kjente, spiste torsk til jul.

TEKST: JOSTEIN ANDREASSEN

58

FRITIDSNYTT

LOKALE TRADISJONER

J

Jeg var seks år og var med til mi mors familie i Egersund, til vår snille morfar og mormor. Flotte folk! Men vet du hva de spiste til julemiddag? Jo, kjøttkaker! Av alle ting.

Det var selve ”nasjonalretten” i Egersund, og det hadde ordføreren sagt at selveste Churchill skulle få, det var nemlig planlagt at den berømte statsministeren i England skulle komme til ”Okka by” rett etter krigen, og da skulle de vise ham sildeoljefabrikkene, all laksen i Tengselva og så skulle han få byens fantastiske kjøttkaker.

Jeg syntes nok dette var godt, bevares, men til julemiddag? Absolutt nei.

JULEMATEN I artikkelen ”Dette visste du ikke om julematen vår” på ”Aftenposten”s nettside 3.12. 2014 gjengir avisen en intervjuundersøkelse fra Markeds- og mediainstituttet MMI. Gjennom denne hadde de nemlig funnet ut at året før spiste hele 54% av nordmennene ribbe til jul, 33% pinnekjøtt og bare 1% (en prosent!) spiste torsk. Over 200 000 hadde, ja, hold deg fast, Pizza Grandiosa, jeg håper ikke på kvelden, og over 300 000 satte ut en bolle varm risgrøt på trappa til ”nissefar”.

PINNEKJØTT PÅ AVVEIE Nå som der ankommer trailerlass på trailerlass med pinnekjøtt til sørlendingenes jul (vet du hva, fårikål smaker jo så mye bedre), så skal jeg fortelle en historie som viser hvordan juleskikkene her har forandret seg: Det var en dag rett før jul i 1974. Min bror Jan Bjørn kom hjem fra jobben på Samsen, Agder Samslakteri i Kristiansand. Han fortalte at i dag hadde en av sjefene nokså fortvilet kommet til ham og bedt om et godt råd: Om Jan Bjørn hadde et forslag til hva bedriften skulle gjøre med de 17 kiloene med pinnekjøtt de ved en feilforsendelse hadde mottatt fra Vestlandet? Det var jo noe ingen ville ha.

Men det var jo mat, så han kunne ikke godt bare kaste det heller? Min bror ble svar skyldig. Sauekjøtt var han godt vant med.

Og han var en mann som virkelig satte pris på en god kjøttmiddag. Men pinnekjøtt?

Nei takk! Det var knapt spiselig. Trolig ble dette ”uspiselige” sendt tilbake til Vestlandet over jul ..

Over 200.000 hadde, ja, hold deg fast, Pizza Grandiosa, jeg håper ikke på kvelden...

DINA LARSEN Hva spiste Søgne-folk til vanlig på 1850-tallet, mon tro? Det kan ei spennende bok med gamle matoppskrifter i bokhylla fortelle. Den heter ”Norsk mat. Uppskrifter på nasjonale retter frå eldre og nyare tid”.

Forfatterne er Dina Larsen og Dorthea Rabbe. Førstnevnte var tittelert ”konsulent for husmorskulane” og sistnevnte ”husmorskulestyrar”. I virkeligheten var de to svært sentrale navn innen emnet for 80 år siden, da boken kom ut. Dina Larsen var fra Søgne. Hun er faktisk en av de få fra bygda vår som er omtalt i ”Store norske leksikon”. Her heter det bl.a. at ”Lovise Bernhardine (Dina) Larsen (1873-1961) var norsk husstell-lærer og fra 1909 den første bestyrerinne av Statens Lærerinneskole i Husstell på Stabekk. I 1917 ble hun som den første Statens konsulent for husmorskolene, senere, i 1936 byråsjef og den første leder av Landbruksdepartementets husstellkontor.” Hun er også omtalt med en egen artikkel i ”Norsk Biografisk Leksikon”. Dina Larsen vokste opp på bruk nr 47 på Eig, der som ”Søgne-poeten” Anna Tofteland senere bodde og som alle gamle Søgne-folk kjente. Du kan også lese om Dina i ”Søgneboka”, bind 1, side 377.

Jeg synes det er flott at Søgne har fostret en så berømt og anerkjent dame som Dina Larsen, som har gjort så mye for at vi her nord skal ha et sunt, norsk kosthold. Hun var en banebryter i sitt fag!

KOSTHOLD I SØGNE PÅ 1850-TALLET Dinas mor Alette Christine (1843-1933) kom fra Tangvall, bruk nr. 12. Det store dobbelthøyda huset hun vokste opp i, stod innunder heia, ikke langt fra der som badmintonbanen er i dag. Dina fikk sin mor til å skrive ned hva hun husket folk i Søgne spiste til vanlig, nå for ca. 170 år siden, og dette ble en svært interessant artikkel i ”Norsk mat”. Den ble oversatt til nynorsk og fikk tittelen ”Matlista frå sjøbygdene i Vest-Agder ikring 1850-åri”.

Her kan du lese om hva vanlige folk i bygda spiste til ”morgenmat”, middag for hver dag i uka samt ”mellommat” kl 16, osv. For å si det kort, typisk for denne delen av landet var bruken av salvie-té, suppe på salt makrell og det at en ikke spiste spekematen rå. Rømmegrøt var i )

FRITIDSNYTT

59

LOKALE TRADISJONER

HØYTIDSMAT I gamle dager brukte folk ”heilegrynsgraut” kokt i melk til høytidsgrøt, i nyere tid ble det risengrynsgrøt. På høytidsaften er det fisk – helst fersk torsk – og grøt.”

(Side 129f.) Et morsomt barndomsminne for undertegnede er dette: Du verden hvor min far John (1909-62) koste seg med den torsken. Alltid, ja visst, men særlig på julaften. Fire dager før hadde han gebursdag.

Da kom familie og venner på besøk. Og så kan du jo lure på hva som var festmåltidet?

Selvfølgelig fersk torsk, og det selv om alle skulle ha det også på julaften ....

fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning ..” (side 139). Etter mye strabaser kom han hjem til sin by Venezia, og der er en historie om at han hadde med seg tilbake en tørrfisk som han fikk vist til paven. For: Tenk så fantastisk lett å oppbevare! Dette kunne italienerne kjøpe inn og spise til alle høytider, i fastetiden, da skulle de jo ikke spise kjøtt! (På denne tiden var jo Norge også et katolsk land, dette var før danskekongen Christian III med tvang gjorde oss til lutheranere.)

RØST En svært interessant beskrivelse fra øya Røst i Lofoten står i boken ”I paradisets første krets” av Helge A. Wold (1991). Her forteller italieneren skipskapteinen Pietro Querini om sitt skipbrudd og senere opphold på øya i 1432. Han beskriver sosiale- og boforhold, skikk og bruk. I vår sammenheng tar vi med det han noterer seg om fiske og særlig tørrfisk: ”Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt, og

EKSPORT TIL ITALIA Det ble visst så. I boken jeg nevnte, står det at all tørrfisken som blir produsert på Røst, blir eksportert til Italia (gjerne 2-3000 tonn). Klippfisk, byen Kristiansund ble etablert på næringen, opprinnelig tørket på klipper og svaberg, har fra Norge gått i store mengder til Portugal, Spania og Brasil (”Bacalao”). Øya Svinør i Lindesnes kommune ble i sin tid berømt for sin klippfisk. Om dette kan du lese i boken

motsetning til de fleste områder i landet, lite brukt.

60

FRITIDSNYTT

”Svinør. Ryggen til Norge – Blikket mot havet” av Ågot Gulbrandsen og Ådne Fardal Klev (1997), side 112ff. Govertsen på Ålo produserte også noe klippfisk. Dette vet jeg dessverre alt for lite om, men en kan se at fjellet er sprengt flatt på Engerholmen ytterst i havnen, der tørkingen skal ha foregått.

POENGET! Så poenget med disse opplysningene har du sikkert forstått allerede: Å spise hvit fisk til jul, for eksempel torsk, er en gammel katolsk skikk, og det er en av de få som har bestått kontinuerlig og som ennå ikke har gått helt av bruk. I innlandet, der det var vanskelig å få tak i fersk fisk, ble det luta fisk i stedet. For min del har jeg altså spist torsk hvert år til jul så lenge jeg har levd, bortsett fra den gangen i 1956, da egersunderne, som ellers var all right, gav meg noe så merkverdig som kjøttkaker. Jeg skulle tro at mine forfedre har spist hvit fisk til jul årlig siden 1100-tallet. Artig nok hadde vi hjemme alltid ei svær oksesteik på 1. juledag, da gikk vi da over til kjøtt, for uten å tenke over det: Da var jo fasten slutt.

Så håper jeg julemiddagen smaker riktig godt, uansett hva du spiser ..

slakternisogne

SIKRE DEG KJØTTET ALLEREDE NÅ

Vi har godt utvalg i julemat!

VELKOMMEN TIL SLAKTEREN I SØGNE! Eikestøl AS • Lundeveien 107, 4640 Søgne • Telefon 38 05 07 00 Åpent: Mandag-fredag: 9-17 • Lørdag: 9-14

Vi ønsker dere en riktig

god jul XL-BYGG SØGNE AS Lohneveien 308, 4642 Søgne Tlf. 38 05 40 10 firmapost@xl-byggsogne.no Man - fre: 06.30 – 17.00 Lørdag: 09.00 – 14.00

Vi holder stengt 18.12 (p.g.a. varetelling), Julaften og Nyttårsaften.

Romjula åpent fra kl. 07.00 – 15.00

Søgne Bygdekor:

Julekonsert og et større konsertprosjekt

- Jeg tror dette skal bli en hyggelig førjulopplevelse.

Det sier Sofie Madsen, lederen av Søgne Bygdekor, som den 17. desember inviterer til julekonsert i kultursalen på Søgne gamle prestegård.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

62

FRITIDSNYTT

D

-

- Dette er en konsert vi har sett frem til. Vi er glade for at vi er kommet dit at vi igjen kan invitere til konsert, sier hun.

Det blir en tradisjonell julekonsert, hvor mange av de kjente og kjære julesangene blir fremført.

Charlotte Wilhelmsen som er dirigent i koret, arbeidet også ved Knuden kulturskole og har invitert to av de sangerne som er med i et annet kor som Wilhelmsen dirigerer, med som gjestesolister.

Sofie Madsen forteller om en engasjert og fremoverlent gjeng som nå er klare for julekonsert.

- Vi har det trivelig på øvelsene, og har fått gode utfordringer av Charlotte. Hun er sangpedagog og har jobbet mye med det sangtekniske, noe som våre 25

kormedlemmer har respondert godt på, sier Madsen.

Som oppfordrer både menn og kvinner til å bli med i koret.

- Vi er alltid på jakt etter nye sangere, både menn og kvinner. Alle kan synge, og alle kan synge med den stemmen de har. Det gir mye tilbake å være med i koret som er kjent for et godt miljø og en trivelig plass å være med. Det er også fint å se at mange av sangerne er bosatt utenfor Søgnes grenser. Vi er så heldige at vi kan øve på Søgne gamle prestegård og vi øver hver torsdag, sier hun.

I desember inviterer Charlotte Wilhelmsen koret og andre som måtte ønske det, til et kurs i sangteknikk for dem som ønsker å lære mer om hvordan man kan bruke sin egen stemme.

Søgne Bygdekor har også påbegynt et

prosjekt som man har kalt «Fra film og scene». Dette er musikk for dem som er glad i musikaler, filmmusikk, teater, scene og opera.

- Vi har en rik sang- og musikkskatt å ta av og vil sy sammen et repertoar som kan spenne vidt, sier Madsen.

Koret er i kontakt med og forhører seg om samarbeid med andre kor og musikere for å produsere en storslagen konsert som vil gå av stabelen i juni 2022.

- Vi vil også promotere at det er mulig for sangere å melde seg på prosjektet «Fra film og scene» sammen med Søgne Bygdekor uten nødvendigvis å melde seg inn i koret langsiktig.

- Vi blir veldig glade for nye mennesker og alle som er glade i musikk, sier Sofie Madsen.

Julekonsert med Søgne Bygdekor Søgne gamle prestegård

17.12.21 kl. 19.00 En gave for god helse – gi et gavekort til jul!

VI TILBYR KURS I FALLFOREBYGGENDE TRENING I TRÅD MED HELSEDIREKTORATETS ANBEFALINGER.

Charlotte Wilhelmsen Søgne Bygdekor Solister Kom i førjulsstemning sammen med oss, vi synger jula inn!

Billetter: kr 220 via hoopla.no

ÅPENT 04.30-24.00 7 DAGER I UKEN Tlf. 380 53 500 - Rådhusveien 35-37, Tangvall

fsc.no

: Erik Spilling og Pål Try.

: Hunden Jippi er blitt familiens kjæledegge. Navnet er ikke tilfeldig valgt.

64

FRITIDSNYTT

: Kjetil Nygård har bygget om noen busser før, den nye racingbussen blir hans syvende store prosjekt.

MOTORSPORT

Bygger ny racingbuss:

- Det blir bare lekkert!

- Nå er vi i gang. Med Bent Salmaker med på laget skal dette bli bra. Det sier Pål Try som sammen med Svein Frustøl skal bygge ny racingbuss, og hvor Bent Salmaker fra Søgne har fått oppdraget med å trylle frem en smakfull og elegant innredning.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

V

i kjøpte en buss som vi skulle bruke når Try og Frustøl Motorsport var på tur. Men når Kjetil Nygård som har bygget om bussen mente at vi burde gå for noe enda bedre, ja, da ble det slik, ler Pål Try. Bussen de nå skal skifte ut ble kjøpt av Setesdal Bilruter, og bussen har i en årrekke gått i rute mellom Kristiansand og Hovden. Alt i alt har den trillet gode 1,5 millioner kilometer opp og ned riksvei 9.

-

KJETIL NYGÅRD Kjetil Nygård gikk sammen med Jan Erik Nordhagen, Raymon Kimestad, Erik Spilling, Thomas Langfeldt, Tore Follerås og Pål Try og ribbet hele bussen. Da kun skallet stod tilbake, startet jobben med å lage soverom, bad med dusj, toalett og vask, kjøkken med innlagt vann, og ikke minst Bent Salmaker gikk i gang med å

legge gulvtepper og kledning. Dashbordet fikk ny look. Rallyseter kom på plass der hvor det tidligere hadde stått tradisjonelle busseter.

- Jeg må jo si at resultatet ble bra, meget bra, faktisk, hvor alle har levert, sier Pål Try, som berømmer Bent Vidar Aske som markedsfører seg under navnet Bent Salmaker.

legge gulvtepper og kledning. Dashbordet fikk ny look. Rallyseter kom på plass der hvor det tidligere hadde stått tradisjonelle busseter.

- Jeg må jo si at resultatet ble bra, meget bra, faktisk, hvor alle har levert, sier Pål Try, som berømmer Bent Vidar Aske som markedsfører seg under navnet Bent Salmaker.

ET GODT ØYE FOR DETALJENE - Han har et øye for detaljene som er noe helt for seg selv, mener Pål Try. Da arbeidsgjengen var på jakt etter en samarbeidspartner som kunne innrede bussen, innhentet de informasjon om løsninger og fargevalg hos svenske leverandører, noe de aller fleste i racingbransjen har for vane når en ny racingbuss skulle lages til.

- Men så kjente jeg Bent fra før. Han hadde

ET GODT ØYE FOR DETALJENE - Han har et øye for detaljene som er noe helt for seg selv, mener Pål Try. Da arbeidsgjengen var på jakt etter en samarbeidspartner som kunne innrede bussen, innhentet de informasjon om løsninger og fargevalg hos svenske leverandører, noe de aller fleste i racingbransjen har for vane når en ny racingbuss skulle lages til.

- Men så kjente jeg Bent fra før. )

FRITIDSNYTT

65

MOTORSPORT

: Den nye bussen har gått som rutebuss, og alt av seter og interiør skal ribbes før ombyggingsjobben kommer ordentlig i gang.

: Lekkert bad med vannklosett, vask og dusj.

: - Jeg ser frem til å komme i gang med den nye racingbussen, sier Bent Vidar Aske, bedre kjent som Bent Salmaker.

: Det er Bent Salmaker som har laget det nye interiøret i denne Ford Mustangen.

Han hadde gjort en flott jobb med båten, og vi var ute og tok en prat. De løsningene han skisserte, var noe helt for seg selv. Når han attpåtil kunne levere til en rimeligere pris og med en kvalitet som ingen andre kunne matche, var jo valget svært enkelt, sier Pål Try. KVALITETSTEPPER OG NYTT DASHBORD - Bare se her hvor flott jobb han har gjort, sier Try og viser oss rundt i bussen.

Kvalitetstepper på gulvene, med en farge på gulvet og en annen på sidelistene, et dashbord som på alle måter fremstår som noe helt annet enn et tradisjonelt bussdashbord, og seter som er svært gode å sitte i. Try berømmer også fargevalgene som Bent Salmaker foreslo på vegger og tak.

- Kjøp av bussen og alt som ble gjort for å oppgradere den i samsvar med de behovene vi hadde, kom på rett i overkant av en halv million kroner, sier Pål Try. Nå skal gjengen i gang på nytt. Den gamle

66

FRITIDSNYTT

bussen er solgt til Thomas Voie, et ungt racingtalent fra Kristiansand.

- KJETIL ER BYGGESJEFEN! - Det er Kjetil Nygård som har stått som byggesjef, humrer Pål Try. Bussen som Nygård skal i gang med nå, er hans syvende store prosjekt. Tidligere har han bygd om seks busser og en lastebil.

- Jeg har sett frem til å komme i gang, sier Nygård.

- Vi hadde jo en flott buss. Men Kjetil mente at vi måtte gå for noe som var enda bedre. Da ble det slik, sier Try. FERDIG FEBRUAR/MARS I slutten av november var arbeidsgjengen i gang med å ribbe alt av innhold. Så kommer jobben med å bygge opp igjen fra scratch. I slutten av februar, begynnelsen av mars, regner Nygård med å være ferdig.

- Da skal busse til Sverige, hvor en leverandør skal gå i gang med å levere teltet som

skal stå langsetter hele bussen. Det er her vi oppholder oss og mekker på bilene mellom heatene. Teltet blir på over seks meter, så da har vi godt med bolteplass, sier Kjetil Nygård.

- Det er artig å se på Kjetil når han går i gang. Når bussen er ribbet innvendig, hopper og freser han rundt med en svær vinkel i hånden, skjærer hull i gulvet til vanntank og septiktank. Deretter går han i gang med å få på plass kjøkken, benker og skap, dusj og toalett og det som skal til.

I soveromsavdelingen blir det soveplass til ni personer, humrer Pål Try. - Kjetil ville ha en buss som hadde færre kjørte kilometer bak seg. Denne nye har gått 500.000 kilometer, en tredjedel av den gamle. Han sa også vi kunne få en enda finere buss, og når Bent Salmaker gjorde det klart at han ønsket å kneppe ytterligere opp noen hakk når det gjaldt fargevalg og løsninger på innredning og det hele, ja, da var ikke valget vanskelig, sier Pål Try.

TOMT TIL JUL?

LANGENES ÅSEN

Sjekk ut: langenesåsen.no for mer informasjon

GOD JUL REPSTAD EIENDOM repstad-eiendom.no

Kåre Larsen Handelsgartneri Sangvik - Telefon: 380 50 322 Man.-fre. 09-17 | Lør. 09-16 | Søn. Stengt Åpningstider fra 16. desember: Man.-fre. 9-19 | Lør. 9-17 | Søn. 12-16 | Julaften 9-14

Julestjerner

N

Julegleder

N

Azalia

N

Svibler

N

Juletulipaner

N

Grupper

N

Mosekranser

N

Grønt

N

Julenek

Stort utvalg av juleblomster - til gartneripriser Med faglig veiledning på kjøpet!

Følg oss på Facebook

Jostein Andreassen med medaljen.

68

FRITIDSNYTT

KONGENS FORTJENSTMEDALJE

Kongens fortjenstmedalje til Jostein Andreassen - Dette er helt uvirkelig. Det sier Jostein Andreassen, kjent lærer, skribent, foredragsholder og lokalhistoriker etter at han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av ordfører Jan Oddvar Skisland, for sin innsats gjennom mange tiår.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

FRITIDSNYTT

69

KONGENS FORTJENSTMEDALJE

I

over 40 år har Jostein Andreassen forsket, skrevet og publisert, det ene praktverket etter det andre. Torsdag kveld fikk han sin velfortjente heder for sitt banebrytende arbeid, da årboken til Søgne historielag ble presentert på en sammenkomst på Søgne gamle prestegård.

Det var i hjemlige omgivelser, hos sine egne, at ordfører Jan Oddvar Skisland kunne overrekke hedersmedaljen.

- Jeg fikk beskjed om å komme fordi noe skulle skje, sier Jostein Andreassen.

- Så ble jeg spurt hvor en slik overrekkelse kunne finne sted. Jeg mente dagens ramme ville passe godt i så måte, smiler Andreassen.

70

FRITIDSNYTT

HENGER HØYT - Det ville passe perfekt når årboken til historielaget skulle lanseres. Det ville jo være midt i smørøyet, både at det ville finne sted på Prestegården, og blant kjente og kjære kolleger og venner, legger Andreassen til.

- Det er ganske uvirkelig å få en slik heder, sier Andreassen.

Bakgrunnen er at etter at kriteriene for å få Kongens fortjenstmedalje ble endret, kreves det ekstra mye å skulle få medaljen.

Statuttene for tildeling av Kongens fortjenstmedalje ble i mars 2012 endret i tråd med samfunnsutviklingen.

Etter statuttene fra 2012 skal det ved vurderingen av kandidater legges avgjørende vekt på samfunnsnyttig innsats over lengre tid, inkludert frivillig arbeid

og engasjement. Samtidig skulle det ikke lenger legges vekt på tjenestetid på 40 år eller mer.

NORGESHISTORIEN MÅTTE SKRIVES OM! Jostein Andreassen har så absolutt levd opp til de nye og strengere kriteriene, og han har bidradd med forskning og annen informasjon som har gjort at historien om Norge har måttet bli skrevet om - flere ganger!

For en 12-13 år siden fikk Jostein besøk av gravemaskinførerne Per Nygård og Terje Tønnessen. Under gravearbeider i Søgne hadde de støtt på noe eldgammelt flere meter nede i bakken. Det så ut som et stykke vått gammelt tre. Det var så tungt, og Andreassen ante at her kunne det være aktuelt å få undersøkt det hele nærmere.

trenger jeg bare 10 prosent i finnerlønn, ler Andreassen.

Jeg har lysten og energien til å holde på. Det er gøy, det er givende, og ikke minst spennende. For hvem er vi, hva som har formet oss, hvorforverden ser ut slik den gjør...

( Jeg har ikke vært borte i noen som så til de grader oppfyller alle kriteriene.

Det sa ordfører Jan Oddvar Skisland da han torsdag kunne tildele Kongens fortjenstmedalje til Jostein Andreassen.

- Jeg mente det var et hvalskjelett. En bit ble sendt til C-14-datering i USA. Den konkluderte med at hvalbeinet var cirka 15.000 år gammelt. Opplysningene var svært oppsiktsvekkende. Tidligere hadde arkeologer konkludert med at isen hadde begynt å trekke seg nordover for 12-13.000 år siden. Funnet og dateringen viste at Søgne ble isfritt over 2.000 år tidligere enn det alle hadde regnet med.

STEINALDERKVINNEN SOL Og det er mer. Jostein Andreassen var også sentral da det under mudringsarbeid i Hummervika i Søgne ble funnet en hodeskalle. Hodeskallen til kvinnen som ble kalt Sol, viste at kraniet var 9.600 år, med andre ord at det da hadde vært bosetning i Søgne så tidlig. Også det revolusjonerende

nyheter.

I juli 1987 gjorde Jostein Andreassen en enda større oppdagelse. Det viste seg at Norge hadde større landareal enn først antatt! Under en svømmetur en sommerdag utenfor Skjernøy, stod han plutselig landfast, der det etter kartene skulle være dypt hav. Andreassen hadde funnet skjæret Pysen, som lå på 57°57′30,6″N 7°33′52″Ø. Pysen lå med andre ord 150 lenger mot sør enn noe landkart tidligere hadde vist! Pysen var Norges sydligste punkt, skulle det vise seg.

- Norges territorialfarvann måtte dermed utvides tilsvarende, mot Danmark og England, smiler Andreassen.

- Skulle så skje at det en gang blir funnet minerealforekomster som kan utvinnes,

LIKKLEDET I TORINO Historisk interessert som han er, fant han å ville skrive en bok om det berømte likkledet i Torino da han oppdaget at det ikke fantes noe litteratur om likkledet på norsk.

Med et ukuelig pågangsmot gikk Jostein Andreassen i gang. Boken ble ferdig, og opplaget på 25.000 eksemplarer ble solgt!

Så om ikke det var nok; boken vakte også oppsikt i utlandet. Boken ble oversatt til flere andre språk og utgitt i flere land.

For oss her lokalt og regionalt er nok Jostein Andreassen kjent for sine mange artikler og foredrag om stort og smått, se blant annet bibliografien som viser det han har gitt ut.

HAR ALLTID VÆRT NYSGJERRIG - Jeg har alltid vært nysgjerrig. Så når min far i sin tid sa det var noen hundre holmer og skjær i Søgne, så ville jeg finne ut om det stemte. Jeg gikk i gang med å telle, og kom til at det finnes 1.229 holmer og skjær i Søgne-skjærgården og ikke noen få hundre, sier han.

Han har også dokumentert at det i Søgne finnes planter og arter som ikke finnes noe annet sted i kongeriket.

Artikler og bøker er det blitt mange av, om Amandus Nielsen, om Vilhelm Krag, Bjørnstjerne Bjørnson, Nordahl Grieg og mange, mange flere.

- Jeg har lysten og energien til å holde på.

Det er gøy, det er givende, og ikke minst spennende. For hvem er vi, hva som har formet oss, hvorfor ser verden ut slik den gjør, undrer Jostein Andreassen.

Nysgjerrigheten har ikke avtatt med årene.

På spørsmål om han har flere prosjekter under utarbeidelse, svarer han: - Akkurat nå i år er det blitt mye med og om Vilhelm Krag i forbindelse med Krag-jubileet, så når dette er unnagjort på en god måte, så kommer det mer, ja, det gjør det.

FRITIDSNYTT

71

ERLEND WAADE, SKRIBENT OG FRITENKER

GAMLE TANKER

Tanker med vinger på Kanskje tenker du at dette var da en veldig pretensiøs overskrift for en fast spalte i Fritidsnytt.

Selv syns jeg det kan være en bra målsetting. For jeg opplever noen ganger at tankene mine får vinger på seg. Det kan f.eks skje når jeg går en lang tur alene, når jeg slapper av lenge i boblebadet, eller når noen lytter konsentrert til det jeg forteller.

Jeg tenker ikke på når tankene mine flyr mens jeg hører på et kjedelig foredrag, eller at jeg mister konsentrasjonen når noen aldri blir ferdig med å snakke om seg selv.

Det jeg tenker på når jeg sier at tankene mine får vinger på seg, er det motsatte av det å miste konsentrasjonen. For når tankene mine får vinger, er det som om de løfter seg opp i luften, slik at overblikket mitt blir bedre; eller perspektivet utvider seg.

J

eg er en gammel mann på 66 år.

Men hvis jeg sier til noen at jeg er gammel, skynder de seg som regel å si: “Du er jo ikke gammel”. For meg høres det da ut som de forsøker å trøste meg. Sikkert fordi ordet “gammel” for de fleste forbindes med: forfall, utdatert, sykelig, skrøpelig, treg og fordomsfull. Derfor virker det også som om “gammel” nesten er blitt et forbudt ord. I stedet brukes ord som “eldre” eller

72

FRITIDSNYTT

Da kan jeg oppdage nye ting og sammenhenger jeg ikke har sett eller forstått tidligere.

Og ofte er det viktige ting jeg får kontakt med. Men det kan også være tanker som gir meg humoristiske skråblikk på hverdagen min. Men det skjer bare når jeg er frakoblet hverdagens stress og mas, har god tid, og opplever ro og stillhet inni meg.

For meg er det faktisk litt mystisk; nesten som om tankene kobler seg på en større klokskap et sted der oppe. Ja, som om det er noe eller noen som vet mer om meg selv og livet, enn jeg selv gjør.

Det er slike tanker jeg vil prøve å dele i denne spalten. Selv om jeg vet at det er ekstra vanskelig å gi skriftlige tanker vinger. Men det er lov å prøve. Og her kommer de første:

“senior”. Jeg tror ikke det hjelper. Vi får ikke bukt med holdningene våre ved å skifte ut ord vi ikke liker, med “penere” ord. For det er ikke ordene det er noe galt med. Det er holdningene våre som er problemet. Det er dem vi trenger å ta tak i. Holdninger som handler om at det bare er det unge, glatte, nye og moderne vi vil ha. Og at alderdom, svekkelse og skrukker, er noe vi rynker på nesen av, og ikke vil ha.

Jeg bruker ordet “gammel” om meg selv

: Illustrasjonsfoto

helt bevisst. Jeg ønsker å bruke det, og gi det tilbake mer av sitt opprinnelige innhold. Et innhold som handler om å ha levd en stund, og dermed gjort seg en del erfaringer på godt og vondt. Og også om at den som er gammel, er blitt klokere, rausere, og også i stand til å gi gode råd til de som ønsker denslags.

Jeg tror til og med vi gamle kan bidra med mye klokskap til ungdommene våre.

Ungdommens verden er full av ulike skjermer, plattformer, spill, og ikke minst egne ord og uttrykk det er vanskelig for oss gamle å skjønne. Likevel tror jeg mye av dette er overflate. For hvis vi dukker litt lenger ned, har ikke de grunnleggende tingene i livet endret seg særlig mye. Og de grunnleggende tingene i livet, vet vi som har levd en stund, en god del om. Vi vet en del om dem, rett og slett fordi vi har gjennomlevd dem. Og nå befinner oss

på et sted med bedre overblikk og større perspektiv.

Det betyr ikke at vi har alle svarene. Men det betyr at vi kan lytte og forstå; med toleranse, raushet og respekt.

Dessverre er det mange gamle som tror på forestillingen om at de er passé og uinteressante. Og dermed har fordommene blitt både selvbekreftende og selvforsterkende. Derfor må også vi gamle jobbe med våre egne fordommer om oss selv.

oppstår når vi begynner å snakke sammen, og deler livet; både gledene og sorgene med hverandre.

For jeg har som er gammel, har mye å lære fortsatt; både av barn og ungdom.

Jeg opplever derfor at vi trenger samtalene på tvers av alder og generasjoner.

Men også på tvers av andre skillelinjer.

Så alle sammen: Lykke til med å krysse grenser, og trosse fordommer!

En god begynnelse kan være å bruke ordet “gammel” om oss selv. Gjerne med stolthet, og som noe ufarlig og selvsagt. Og kanskje bare smile litt, hvis noen vil trøste oss og sier: “du er jo ikke gammel.”

Selv har jeg mye kontakt både med barn og ungdom. Det fineste situasjonene

FRITIDSNYTT

73

Tagg Instagram bildene dine med #fritidsnytt og vinn Flaxlodd!

Forrige utgaves vinner ble @karinaateigen Vi kontakter deg via Instagram! ateigen

@karina

VI TAKKER FOR ALLE TAGS! Her deler vi noen nydelige bilder dere lesere har tatt den siste tiden!

I neste utgave velger vi ut en heldig vinner av disse 5 utvalgte!

@irisfarsirotos

@avfallsfrue

@margrethe66

#fritidsnytt @smeigedag

74

FRITIDSNYTT

@evenki2

Vil du besøke en barnefamilie?

Mange opplever stress og bekymringer i hverdagen. Som frivillig familiekontakt tilbyr du støtte, vennskap og avlastning til foreldrene, til beste for barna. Å få besøk av en frivillig en gang i uken, gir familien overskudd og glede.

Kurs for nye frivillige starter i januar 2022 Ønsker du mer informasjon?

Margrete Hagen, tlf. 922 59 032, margrete.hagen@frelsesarmeen.no www.home-start-norge.no www.frelsesarmeen.no

Du finner også Fritidsnytt på nett!

Daglige oppdateringer og nyheter på fritidsnytt.no Følg oss også på Facebook facebook.com/Fritidsnytt UTGITT AV LAG OG FORENINGER I SØGNE, GREIPSTAD OG FINSLAND. GRUNNLAGT JUNI 1972.

3

I FARTEN

Er du opptatt av forurensning i sjøen? Har du merket noe som bekymrer deg?

TEKST OG FOTO: VIBEKE GARMANN JOHNSEN

Bjørne Jortveit Ja, det er jeg opptatt av, og jeg er bekymret for tilstanden i havet. Nylig var jeg på strandrydding i regi av Framtiden i våre hender. Klimagassutslipp varmer opp havet, noe som er en trussel både mot livet i havet og menneskenes framtid. Ved hytta vår i Lillesand er det fullt av stillehavsøsters, og blåskjellene har forsvunnet. Det er nok et resultat av klimaendringene.

Arnfinn Håverstad Ja, det har vært en viktig del av mitt arbeid, som yrkesaktiv. Jeg har merket meg at flere badeplasser langs land etter hvert er blitt lite innbydende p.g.a. tilgroing. Tang og tare er fortrengt av annen type vegetasjon. Om det skyldes direkte forurensing eller en generell temperaturøkning i sjøen, er vanskelig å si.

Inger Beate Synnes Ja, det er jeg. Det å unngå forurensning er veldig viktig. Jeg er veldig glad i å være ved sjøen, men jeg har ikke fått vært noe ved sjøen i sommer.

76

FRITIDSNYTT

Har du tips?

Har du et godt tips til oss?

Noe spennende som skjer i ditt lag eller forening?

TA KONTAKT! ivar@fritidsnytt.no mob. 971 29 865

Etterlysning Redaksjonskomiteen som arbeider med å lage Søgnes kulturhistorie, har i samråd med forfatter Frans-Arne Stylegar etterlyser en original primstav fra Søgne – primært produsert i Søgne – som kan være flere hundre år gammel.

En slik primstav kan formodentlig inneholde lokale navn og uttrykk på de ulike messene som var så viktige vær- og sesongmerker for handlinger i jord- og landbruk.

Kan en slik finnes i et av de mange hjem i Søgne?

Kontaktinfo: frans.arne.stylegar@multiconsult.no Tlf. 908 19 657 (Nås best på Messenger)

BJØRN HAALAND

BAMSES PETITER Katter og eiere Jeg har visst kommet i skade for å snakke nedsettende om hunder og deres eiere.

Forleden fikk jeg oppringing fra ei sint dame. Både hun og hunden følte seg tråkka på. Hun kjefta og bjeffa, mens hun minte meg på at jeg i sin tid hadde hatt to ufordragelige fille-katter som bæsja kattelort i hele nabolaget!

ble han så fæl til å stikke av og bli borte i dagevis. Derfor ble han kalt Per Borten.

Katt 2: Dattera mi kom hjem med dyret.

Nyfødt, liten og søt. Den fikk navnet Hanna Kvanmo. Etter et par uker gikk det opp for oss at det var en hannkatt.

Følgelig ble den omdøpt til Hannen Kvanmo.

Jo, hvis jeg tenker etter, så må jeg nok innrømme det. Begge pysene var imidlertid av fin familie og fikk derfor politikernavn.

Katt 1: Han het Per, men etter en stund

Han var en riktig røver. Forføyd, utakknemlig og kresen. Han forlangte kremfløte og sardiner i olje, intet ringere!

En dag hadde vi bommet på menyen.

Det ble servert matfløte. H. Kvanmo ble fly forbanna, feide katteskåla veggimellom, byksa opp i vinduskarmen og gjorde fra seg i potta til Flittig-Lise. Så kvessa han klørne på den spill nye velursofaen før han smatt ut av verandadøra.

Årets lokale julegave!

• Boka bygger på hundrevis av brev til og fra Amerika • Over 100 unike illustrasjoner er knyttet til kultur og arbeidsforhold i Søgne og Amerika • Salg i Norli Søgne, Norli Mandal og Berges bokhandel i Kristiansand - og “Tappen” på Lunde

Mediagruppa

ISBN 978-82-92079-10-2

Kr. 300,-

: Reidun Borøy er ansatt ved Jølstads avdeling i Søgne, her sammen med Frank Ellefsen.

Langt mer enn en gravferdskonsulent - Hverdagen rommer så mye mer enn bare det å være en gravferdskonsulent. Det forteller Reidun Borøy, som er ansatt hos Jølstad begravelsesbyrå i Søgne.

TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

78

FRITIDSNYTT

N

-

døden og hva som skjer når en person er gått bort.

år et liv er slutt, møter vi familie og pårørende i krise, preget av sjokk, savn og sorg, sier Reidun Borøy.

- Den første kontakten og det første møtet er så viktig for at de etterlatte skal kjenne seg ivaretatt og trygge, at de tankene de har omkring hvordan avdøde kan bli ivaretatt på en verdig måte blir møtt riktig.

HOS JØLSTAD I ÅTTE ÅR - Mange sier de kjenner det som om en stor byrde er løftet av skuldrene når vi på møtet forteller at vi kan ivareta alt det praktiske. Når en familie ha mistet en av sine kjære, er det viktig for de etterlatte at de kan være sammen og pleie hverandre, og ikke må bruke kreftene på å skulle håndtere alt som følger, sier Borøy.

Hun har arbeidet hos Jølstad i åtte år, og begynte ved kontoret i Kristiansand, og fikk mer å gjøre også i Søgne da Jølstad for noen år siden valgte å etablere avdeling i Søgne for å betjene denne delen av regionen.

Sammen kan vi snakke om det som er vanskelig, det gjør at det vanskelige ikke er noe man går og bærer på alene.

KJENNSKAP BETYR MYE - Det er fint å ha base her i Søgne. Det er her jeg bor, og her kjenner jeg mange. Det betyr faktisk mye når en familie har mistet en av sine kjære, sier hun.

Arbeidet som gravferdskonsulent innebærer langt mer enn blott å møte familie og pårørende når en av deres er gått bort, og å gjennomføre en verdig gravferdsseremoni.

- Dagene er sammensatte. Vi virker i mange sammenhenger, sier hun.

Reidun Borøy deltar i konfirmantundervisningen for å snakke om livet,

FOREBYGGE - Vi har også mye kontakt med helsepersonell på sykehus og institusjoner for å informere om hva vi gjør ved livets slutt, sier Borøy.

- Vi deltar på seminarer, nå sist et større seminar om selvmord og hva vi sammen kan gjøre for å se hverandre på en god måte for å forebygge at noen tar sitt eget liv, sier Frank Ellefsen som leder Jølstads avdeling i Kristiansand.

- Sammen kan vi snakke om det som er vanskelig, det gjør at det vanskelige ikke er noe man går og bærer på alene, supplerer Borøy.

DEN GODE SAMTALEN Ellefsen viser til kloke ord fra presten Karsten Isachsen som i sin bok «Sint, sant, sunt» formulerer det slik: «En smerte som deles, halverer sin kraft».

Selvmord er et problem som rammer mange.

- I Norge er det rundt en 600 personer som årlig velger å ta sitt eget liv. Tre fjerdedeler av disse er menn og gutter, så viktigheten av å nå disse med informasjon og den gode samtalen er viktig, sier Borøy.

Når en velger å avslutte livet, så blir ringvirkningene store for et betydelig antall mennesker, direkte eller indirekte rammes og påvirkes 100-500 personer for hver person som går bort, det vil si 180.000 personer hvert eneste år.

- Derfor er det så viktig å være til stede i fora og på det møteplassene som vi mennesker oppsøker, for å informere, for å belyse og for å forebygge, sier Reidun Borøy.

Om du elsker solsikker, skal du kanskje ikke ha hvite nelliker?

Det er ikke lang tid mellom et dødsfall og en begravelse. På denne korte tiden skal det tas mange valg – om gravsted, type gravferd, seremoni, musikk og minneord. Det kan være vondt å tenke på at vi en dag skal dø, men det er også det eneste sikre vi vet i livet. Derfor er det fint om man våger å snakke sammen om dette.

En begravelse med et preg av den personen som har gått bort, blir ofte et sterkt og nært farvel.

Ingen er like. Hvorfor skal begravelser være det?

Reidun Borøy Rådhusveien 30, 4640 Søgne Telefon 38 14 87 70 kristiansand@jolstad.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad www.jolstad.no

Har gitt et ferieopphold til over 2.000

- Drømmen om å reise på ferie - Vi har aldri gjennomført så mange ferier som nå. Likevel er det et tankekors at så mange står på venteliste. Det sier litt om behovene. Det sier Synnøve Roland, virksomhetsleder for Blå Kors Ferier.

TEKST: IVAR EIDSAA

F

Ferietilbudet som Blå Kors Ferier kan gi er i kraftig vekst, fra 622 deltakere på ferietilbudene i 2018 til 1.790 i 2020. Bare fra 2019 til 2020 økte antallet med over 60 prosent.

- Vi syntes vi fikk gjennomført mye i fjor.

Da hadde vi i alt 1.790 deltakere på de ulike ferietilbudene vinter, vår, sommer, høst og jul. Til sammen 21 organiserte ferier og tre aktivitetsdager for familier, i tillegg til en lang rekke dagsaktiviteter for ungdom, sier Stine Hermansen Bomann, ferie- og aktivitetskoordinator ved Blå Kors Ferier.

- Så ble det langt flere i år, til tross for strenge smitteverntiltak, legger hun til. Det har vært mulig takket være god logistikk og god gjennomføring av smitteverntiltakene.

NI FERIEEOPPHOLD I SOMMER - I sommer har vi kunnet gi et ferietilbud til nærmere 800 personer. Vi har gjennom-

80

FRITIDSNYTT

ført ni ferieopphold til sammen; to på Hovden, to på Birkeland, Norefjell, Lyngdal og Abra Havn i Kristiansand Dyrepark, sier Synnøve Roland Deltakerne kommer fra hele landet, spredd på i alt 75 kommuner.

- Når året er omme, har vi kunnet gi et ferietilbud til godt over 2.000 deltakere alt i alt. Bare under høstferien var det over 150 deltakere som fikk et ferietilbud, sier Carina Klungland.

- Vi skulle ønske vi kunne gitt et tilbud til langt flere. Det er et tankekors at så mange søker om plass, og det smerter alltid når vi må gi en familie beskjed om at de ikke får et tilbud fordi kapasiteten er sprengt, sier Stig Rune Skaran.

LANG VENTELISTE I fjor var det 4.555 personer som stod på venteliste, og felles for dem alle er at de så absolutt hadde et behov for å kunne reise

: Synnøve Roland, Wenche Tønnessen, Carina Klungland, Stig Rune Skaran, Stine Hermansen Bomann sier det å se hva det betyr å kunne være med i badeland, gå på kino, være med på turer sammen med andre, og få en tur i Dyreparken, på lik linje med de fleste andre gjør inntrykk.

på ferie med seg og sine.

- I år er ventelisten enda lengre, sier Carina Klungland.

- Vi trøster oss med at flere enn noen gang kan få et tilbud. Det skyldes stor velvilje og imøtekommenhet fra mange hold og bidragsytere. Felles for disse er at de har et ektefølt engasjement og et stort ønske om å bidra, fremholder Synnøve Roland.

HAR GITT RUNDT 2.500 GJESTEDØGN I tillegg er det 24 camping- og feriesentre, som har gått sammen i et prosjekt kalt Hjerterom, og som gir rundt en 2.500 overnattingsdøgn til Blå Kors Ferier. Disse er hjemmehørende i Oslo, Viken, Telemark, Agder og Nord Norge. Flere hotell er også med og gir weekendopphold gjennom året for familier.

- Vi får flotte bidrag fra ulike samarbeidspartnere og privatpersoner, og takket være

en stor gjeng med Tidgivere (frivillige) når pengene langt, sier Roland.

- Vi griper de mulighetene vi får med begge hender for å gjøre det beste ut av de midlene vi har tilgjengelig, legger hun til.

BETYR MYE De fire understreker at for de aller, aller fleste av gjestene betyr det enormt mye å få mulighet til et ferieopphold. De aller fleste familiene har av ulike årsaker ikke mulighet til å feriere på egenhånd, og da er en ferie gjennom oss med å gjøre en stor forskjell i livet deres.

- Det å se hva det betyr å kunne være med i badeland, gå på kino, være med på turer sammen med andre, og få en tur i Dyreparken, på lik linje med de fleste andre gjør inntrykk, sier Carina Klungland.

- Det er mange eksempler på at det rett og slett blir livsendrende å være med på en

ferie, være sammen med andre, kjenne på fellesskapet og delta på de ulike aktivitetstilbudene som gis. De får kjenne på mestring, og de tar med seg gode minner når ferien er over, sier hun videre.

- Inntrykkene blir mange og sterke, sier Stig Rune Skaran.

«JEG VIL IKKE HJEM» Som familien hvor mor og far, ut ifra sine utfordringer, for første gang klarte å være med på en ferie med de aktivitetene som ble gjennomført. For barna betydde det svært mye å erfare at familien var samlet og lagde felles minner å ta med hjem.

Tilbakemeldingene fra deltakerne er mange – og sterke. Som seksåringen som utbrøt: «Jeg vil ikke hjem, jeg vil være her et helt år!», det sier det meste.

Noe som underbygges av de mange tilbakemeldingene fra feriegjestene. )

FRITIDSNYTT

81

: - Det er mange eksempler på at det rett og slett blir livsendrende å være med på en ferie, sier gjengen som utgjør staben i Blå Kors Ferier.

«Det er første gang vi er på ferie. Vi visste ikke at fjellet i Norge var så vakkert!». «Jeg vil heller reise til Birkeland enn til Syden».

«Ferien fra Blå Kors var den eneste ferien med min sønn i år, og vi var alle så takknemlige. Drømmen var en tur sammen som familie, og det fikk vi!». «Det beste med å være her er å slippe hverdagsbekymringene og senke skuldrene». «Den beste opplevelsen jeg tog min sønn har hatt sammen noensinne».

har også vært ansatt ved Vennesla Frivilligsentral.

Dette er Blå Kors Ferier:

Stig Rune Skaran, 45 år Ferie- og aktivitetskoordinator Skaran har lang fartstid som bistandsarbeider i Myanmar og Thailand, for Ungdom i Oppdrag. Han har også tidligere jobbet i barnehage.

- Jeg trives svært godt i Blå Kors og med å gi mye glede og omsorg til brukerne av ferietilbudene.

Synnøve Roland, 32 år Virksomhetsleder Roland er utdannet sosionom, og hadde tidligere ulike oppdrag for barnevernet i Kristiansand og Vennesla, blant annet som tilsynsfører for fosterhjem og beredskap.

Hun har også vært en del av tilbudet som gir et boligtilbud for rusmisbrukere og psykiatri.

Før hun begynte i Blå Kors Ferier, arbeidet hun ved Moonlight, et rusfritt aktivitetshus i Vennesla, hvor hun hadde tett oppfølging av ungdommer i et LOS-prosjekt, og hun

82

FRITIDSNYTT

Stine Hermansen Bomann, 35 år Ferie- og aktivitetskoordinator Bomann er utdannet barnesykepleier, og jobbet tidligere på nyfødt intensiv ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand.

- Det er en helt fantastisk fin plass å jobbe her. Det er svært meningsfylt, og det er fint å kunne være med å utgjøre en forskjell for mennesker som trenger det.

Carina Klungland, 44 år Hjerterom-koordinator Følger opp alle camping- og feriesentrene som er med i Hjerterom og bidrar med flere hundre gratis overnattingsdøgn til

sammen.

Klungland har tidligere jobbet i markedsavdelingen i Søgne og Songdalen Budstikke, og i barnehage.

- Jeg trives veldig, veldig godt, og har en svært meningsfull jobb. Det Blå Kors Ferier kan tilby betyr så enormt mye for de familiene som er med oss på tur.

Wenche Tønnessen, 53 år Markedsføring Tønnessen har lang fartstid fra privat næringsliv på innkjøp, salg, marked og logistikk, og har blant annet arbeidet i Strømmes reklame, Tybring-Gjedde og NOV. Før hun begynte i Blå Kors Kristiansand, var hun administrativ leder ved Kristiansand Feriesenter på Dvergsnes.

- Det gir mye tilbake å være med i Blå Kors Ferier. Noe av det fineste er å møte mennesker og se magien som kan oppstå når vi er sammen rundt et frokostbord, på tur, eller sitter rundt et bål, når deltakerne kan kjenne på mestring og mening. Det er også spesielt å se vennskapene som oppstår både mellom voksne, og barn imellom.

kafegunders

Velkommen til julemat!

Juleesken kr. 449,7 sorter julekaker Velg dine favoritter

Fra 15. november

Julemeny Juletallerken m/ribbe, medisterpølse, Julepølse, rødkål og julesaus

Ribbetallerken Ribbe, rødkål og julesaus Pinnekjøtt m/kålrotstappe, sky og kokt potet

kr. 299 kr. 309

kr. 349 Lutefisk m/ertestuing, bacon, baconfett og sennep kr. 349 Riskrem m/husets jordbærsaus kr. 99 Karamellpudding kr. 99

Åpent hverdager fra 09.00 - 16.30 Lørdag 09.00 - 15.00.

Sentrumsveien 30, 4640 Søgne www.frklyng.no/ bestilling@frklyng.no / Tlf. 41 49 41 41

Søndagsmeny

Inkludert dessertbord & kaffe Kjøttkaker m/ertestuing Svinenakke m/surkål, grønnsaker og fløtesaus Lammestek m/sesongens tilbehør Dampet laks m/sandefjordsmør og agurksalat Lutefisk m/ertestuing og bacon Juletallerken m/ribbe, medister, julepølse og saus Ribbetallerken m/ribbe og rødkål Pinnekjøtt m/kålrotstappe og sjy

sognebruktogantikk

kr. 249 kr. 279 kr. 289 kr. 289 kr. 369 kr. 329 kr. 349 kr. 369

Åpningstider Mandag–Fredag kl 10–17 Lørdag kl 11–16 Søndag 5., 12. og 19. des kl 12–16

Vi kjøper dødsbo,

rydder ut og vasker. Be om tilbud.

Vi kjøper sølv og gull.

Oppgjør på dagen.

TOFTELANDSVEIEN 2 (KIWI-BYGGET) ÅPENT: MANDAG–LØRDAG 11–18, SØNDAG 13–18

Velkommen til Sørlandets kanskje største og fineste bruktbutikk!

Tlf: 959 95 566 / 938 04 727 Sentrumsveien 8, Tangvall (vis a vis Esso)

Nissebyen til Porsmyr i desember Alle smånissene fra barnehager i gamle Songdalen vil igjen finne veien til Porsmyr bygdetun.

I 2019 feiret nissebyen 10-årsjubileum og i fjor måtte nissebyen avlyses.

- Derfor er det med stor glede vi ønsker velkommen alle barn og voksne til Porsmyr lørdag 11. desember og søndag 12. desember fra klokka 12:00-16:00 for å se årets utstilling, sier Aud Urdal i Songdalen Frivilligsentral.

Det vil bli anledning til å stoppe og ta en liten matbit i «Fjøset» etter besøket i løa.

I år er det Porsmyrs venner og Songdalen Frivilligsentral som rigger til nissebyen.

Ny bok i bokhandelen 1. november Boken ivaretar femtito skriverier. Mange av dem utgitt i Søgne og Songdalens populære månedsmagasin, Fritidsnytt. I dette har jeg over år hatt min egen side under logoen «Tanker». Disse formidler litt fra livet, korte historier, selvironiske tilbakeblikk og litt til.

Håkon Repstad sr.

Bestilling ved Schreuder Forlag: h.s.repstad@gmail.com • Tlf. 92 41 72 54 84

FRITIDSNYTT

Håkon Repstad sr.

Fra mitt lønnkammer

Schreuder Forlag

kr. 140,-

ENGELSKE FOTBALLFAN – SE HER! OSKAR PRIS

OSKAR PRIS

2 for 200

kr per stk

150 OSKAR PRIS OSKAR PRIS

200 kr for 6 stk

35

kr per stk

Drikkebrikker i tre med klubbemblem

Åpent 10.00-18.00 FØLG OSS PÅ OSKAR PARTISALG

99

Apotekpris kr. 690.-

Apotekpris kr. 269.-

AKTIVITETSMÅLER

HÅRTRIMMER

- skritt, kalori, søvn

- kvalitetsprodukt

DU FINNER OSS I COOP PRIX BYGGET PÅ NODELAND oskar.maberg@gmail.com Telefon 936 62 036

OSKAR PARTISALG

D

et er jo mye å fortelle om kontakten mellom sørlendinger og Holland. Tusenvis var i Holland i perioder, som tjenestejenter, sjømenn, handelsfolk, osv. Den mest kjente er jo Annike Jans fra Sørlandet som etter Amsterdam, endte opp med at eie omtrent halve Manhattan.

Du forstår ikke en døyt hollandsk, vil du kanskje si. Men da har du allerede snakket et ord hollandsk, nemlig ordet døyt. Det kommer av ordet «duit» og var betegnelsen på den minste myntenheten før i tida, og betydde at verdien var omtrent null.

Og hvis du skal omtale dine besteforeldre så er bestefar og bestemor også hollandske importord (bestevader og bestemoeder).

86

FRITIDSNYTT

Du forstår ikke en døyt hollandsk, vil du kanskje si. Men da har du allerede snakket et ord hollandsk...

De erstattet våre gamle godfar og godmor, for øvrig ord som fremdeles brukes i Setesdal.

Språk utvikles og endres ved at folk møtes, og da Søgnefolk etter et lengre opphold i Holland for 3-400 år siden kom hjem med takstein, krydder, silke og kaffe, kom det også en del ord og begreper, spesielt innen det maritime området, som Søgnefolk tok til seg.

Denne lille teksten er et eksempel på hollandske ord og uttrykk som er blitt en del av det norske språket: Det var en sånn urimelig fin sommerdag, med solgangsbris og makrellskyer og greier. Sånt som man bare kan oppleve

Hollandske spor i språket vårt Det er mange hollandske spor i det norske skrift- og talespråket, langt flere enn det vi ofte er klar over.

TEKST: HANS BENTSEN

mellom holmane i Søgne.

Vi hadde fortøyd skøyta i farvannet innafor Songvår, og jeg holdt på med å feste et nytt anker til kjettingen. Det gamle ankeret hadde gått fløyten innmed Trysnes.

Bestemor kom ut på dekk og sa vi snart måtte purre bestefar. Han hadde sagt at han følte seg så sjaber. Sikkert fordi Laurits, den lurendreieren, hadde solgt ham en bederva appelsin. Det eneste som nok ville hjelpe for magen var en liten genever. Som sagt så gjort. Og så sovna han. Som vanlig…

Bestemor var visst i pratehumør. - Vet du hva? I går, på Handelens Dag, var det så velsigna mye fint. På Coop pruta jeg med ho skjønne Katrine, dattera til Hans Irgens,

du vet. Og dermed fikk jeg nesten gratis et nytt bestikk til hytta.

Og så var jeg hos Didrik på Sør-Tre. Han er jo en staut kar, det må jeg si. Og han ga meg en fin drill til halv pris, sånn at han matrosen som ligger forlist der og snorker ikke behøver å knabbe naboens heile tida.

Ja, ikke det at naboen bryr seg det døyt, han har jo allverdens remedier, men likevel… Tøfler fikk jeg også skaffa meg. Men du, det hadde smakt med litt kake, hva?

Hun hentet et brett med kaker som stod på komfyren, men ute på dekket snublet hun litt da hun skulle buksere seg over kjettingen. Brettet slo flikkflakk og alle kakene landet hulter til bulter hos bestefar. Han våkna, heiste seg halvveis

opp, og skjønte ingen ting. – Er det kuling?

– Neida, sa bestemor, det er søsterkaker.

Bare forsyn deg!

FRITIDSNYTT

87

LAG & FORENINGER I SØGNE, GREIPSTAD OG FINSLAND

AKTIVITETER SØGNE PENSJONISTFORENING

Førjulstreff på Seniorsenteret 9. desember kl. 17.00 Kåseri av Søgnes lokalhistoriker og forfatter Jostein Andreassen – «Wilhelm Kragh 150 år».

Musikalsk vertskap ved Elaine Lesley Arnold og Johan Varen Ugland med «Evig ung juleslagerparade».

Duoen på sang og klaver fremfører populære julemelodier fra tilhørernes ungdom.

Velkommen til juletallerken og fellesskap. Egenandel settes til kr. 100,-.

SØGNE SENIORSENTER

Bli lagt merke til i bygda di!

Gjør kunder oppmerksom på hvor du holder til.

Julekonsert på Søgne seniorsenter Tirsdag 14. desember kl 14.00 blir det julekonsert i samarbeid med Aktiv senior og KulturRullatoren.

Artistene Elin Nygård, Inger S. Fidjeland, Torstein Andersen og Kristina J. Moi presenterer et repertoar som tar utgangspunkt i Bing Crosby & The Andrew Sisters julealbum.

Det blir kaffe og litt å bite i.

Gratis adgang.

Pensjonister ønskes velkommen.

Informer om bedriften, fortell om nyheter og tilbud.

Digitale annonser leder kundene til din kampanje og nettsted.

60 personer er forhåndspåmeldt. Maks antall er begrenset til 80 gjester.

Kontakt Torhild på tlf. 971 25 262 / Solveig tlf. 909 72 854.

Om noen av forhåndspåmeldte må trekke seg, vennligst meld i fra.

Benytt deg av Fritidsnytts annonsekanaler for å gjøre ditt firma synlig i Søgne, Greipstad og Finsland.

Vårens møtedatoer 2022 er fastsatt til 27.1, 24.2, 31.3, 28.4, 19.5, 9.6.

fritidsnytt.no

88

FRITIDSNYTT

KULTURSENTERET SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD DESEMBER 2021 VINTERENS UTSTILLINGER I GALLERI FJØSET 05.12.-17.12.2021 Elevutstilling med 8.trinn: Kursedull – Rett fra tavla 06.02.-06.03.2022. Camilla Prytz, Jan Vincents Johannessen, La Staa og Emma Sukalic.

17.12 fra kl 12 BAKSTEGRUPPAS FØRJULSKAFÉ Historielagets bakstegruppe steller i stand koselig førjulskafé i Bygdemuseet og selger julebakst og andre bakevarer fra bygdemuseets bakerovn. Utsalget varer så lenge det er bakst igjen.

17.12 kl 19 JULEKONSERT med Søgne Bygdekor i Kultursalen.

Billetter på Hoopla.no.

19.12 KULTURSENTERET HOLDER STENGT.

Israel - vårtur 2022

Vi skal gå der Jesus gikk, oppleve naturen og historiene fra Bibelen - til fots og i buss - ved Middelhavet, på Golan, i Galilea, i Judaørkenen og i Jerusalem.

19.05.2022 // 11 dager –

Jan Nordstokkå

Pris fra 23 450,-

Se dagsprogram på plussreiser.no

HISTORISKE UTSTILLINGER Soloppgang – de første menneskene i Agder, eldre steinalder.

Plog og Teine, lokalhistorie.

Søgne Bygdemuseum, bondestue fra 1700-tallet. Åpent søndager.

BIBER – Hitlers hemmelige våpen, ubåt fra 2. verdenskrig. Åpent ved annonsering.

PROGRAM I JANUAR

PROGRAM I DESEMBER

09.01 kl 18 NYTTÅRSKONSERT med Agder Symfoniorkester og lokale artister. Dirigent: Thomas Hansen: Arr: Prestegårdens Venner.

Billetter på hoopla.no 28.01 fra kl 12 HISTORIELAGETS BAKSTEGRUPPE Historielagets bakstegruppe lager kafé i bygdemuseet og selger brød og andre bakevarer fra bygdemuseets bakerovn. Utsalget varer så lenge det er bakst igjen.

RING OSS PÅ 70 17 90 00

09.12 kl 19 KONSERT og DIKTOPPLESNING i Kafeen med Torbjørn Aasen m. flere.

12.12 kl 12-16 Kultursøndag FORESTILLING Papirhuset med Tonje og Sindre Sannes kl 14 i Kultursalen. Drop-in JULEVERKSTED fra kl 12.30 til 15.30 i Galleri Fjøset.

Vi på Søgne gamle prestegård ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår! ÅPNINGSTIDER Tirsdag-fredag kl. 9-15 Kultursenterets administrasjon Tirsdag-fredag kl. 10-15 Utstillinger Søndager kl. 12-16 Kafé, utstillinger og kulturprogram Kultursenteret holder stengt fra og med 24. desember og i romjula.

Dørene åpner igjen 04.januar.

Søgnetunet 11, 4640 Søgne www.sognekultur.no

Åpningstider Man, tirs, ons, fre 9–16 Tors, klippotek 16–21 Timebestilling: 917 76 429

Velkommen til oss i Hølleveien 58!

La meg fixe sveisen din til jul og nyttår!

Jeg disponerer egen plass i lokalene til Din Frisør på Nodeland.

Din annonse i Fritidsnytt?

KONTAKT: ivar@fritidsnytt.no | mob. 971 29 865 johnny.hansen@fritidsnytt.no | 959 94 997

Solrun ønsker velkommen til BliFiX Hårsenter!

Nodeland Senter, Songdalsveien 65

Tlf. 38 18 23 73

første steg FOTTERAPI

Vi er her når du trenger oss Vi er her når du trenger oss

Utfører alle type fotbehandlinger Hjemmebesøk l Gavekort

Hilde Eftestad

WWW.ANDAS.NO

Døgntelefon:

38 17 74 50

WWW.ANDAS.NO

Døgntelefon:

38 17 74 50

Aut. Fotterapaut med fordypning innen diabetes.

Friske føtter - bedre helse!

922 19 922 | Hølleveien 40 | www.forstesteg.no

VELVÆRESENTER NODELAND

JULEÅPENT Hver lørdag fram til jul har vi åpent kl. 12 − 15 Hos oss finner du julegavene som blir brukt!

• Badebomber • Såper • Bodybutter • Sjampo • Barbersåper • Fotbalsam Gavepakker!

Alle våre velværeprodukter er laget i SØGNE!

Gi et gavekort på velvære til jul!

Vi tilbyr hudpleie, fotterapi, massasje, farging av vipper og bryn og hårfjerning.

Bestill gjerne i nettbutikken www.sapeloftet.no og hent hos oss.

ÅPNINGSTIDER: Man-tors: 10.00-16.30 | Fre: 10.00-15.00 Mandag og onsdag kveld etter avtale

Hølleveien 156 – tlf 954 81 864 www.sapeloftet.no

Songdalsveien 65, 2. etg.

Telefon 38 18 30 20

Mia

Ulla

Søgne historielags Årbok 2021 Les om bl.a.

• Losskøyta Songvaar

Årbok 2017

Årbok 2017

Grasrotandelen gir deg som spiller hos Norsk Tipping mulighet til å bestemme hvem som skal motta noe av overskuddet til Norsk Tipping.

Hver gang du spiller går inntil 7 prosent av din spillinnsats til den grasrotmottakeren du velger - uten at det går utover din innsats, premie eller vinnersjanse. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i FRITIDSNYTT.

søgne historielag

Støtt Fritidsnytt med din Grasrotandel!

• Håbrannfiske • Ingeniør Ditlefsen • Tannlege Engenes

• Dagmar Kristiansens oppvekst på Borøya • Historia til Søgne Mållag

• Geologien i Søgne • Sanger om Søgne • Kunstprosjektet Genius Loci

ISSN 2387-4236 ISBN 978-82-8314-092-7

www.portalforlag.no

Lokal-historie fra Søgne om Søgnefolk Bli Grasrotgiver i dag! Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å sende

Selges hos bokhandlere i Søgne og Kristiansand, Servicetorget i Søgne og Søgne gamle prestegård

SMS ”GRASROTANDELEN 912098338” TIL 60000

Pris kr. 300 salgsplakat.indd 1

25.09.2017 08:54:37

EIKEBARK VAR VIKTIG! Før en kunne bruke kunstfiber til fiskeredskaper og tauverk, ble sterke plantefibre som for eksempel manilla (fra bananplanten!), hamp (fra den kjente Cannabis-planten), lin (fra linplanten), jute- og kokos-fibre og bomull benyttet.

TEKST OG FOTO: JOSTEIN ANDREASSEN

M

en redskaper som garn, nøter, tau, line og duk måtte da bli impregnert for å beskyttes mot råte. Dette ble kalt barking. En brukte bark fra enkelte trær som inneholdt garvesyre. Det var to måter å barke på, kaldbarking og varmbarking (se nedenfor).

Tauverk laget av lindebast, som var meget benyttet i Søgne, behøvde ikke denne prosessen. Faktisk produserte gården Repstad så mye tau av lindebast at dette gikk under navnet ”Repstad-manilla”, fortalte tradisjonsbæreren Arne Sangvik, f. 1901.

IMPREGNERINGSMIDLER I Søgne var det særlig eikebark som ble benyttet til barking. Den inneholder faktisk så mye garvesyre at en kjenner den sure lukta. På grunn av klimaet har Agderkysten cirka 70 prosent av den norske eika. I Håballen, onna mellom

92

FRITIDSNYTT

våronna (vårvinna) og høyinga, går sevjen i trærne. Da kunne en nokså lett flette barken av eiketreet. Redskapet var ei borkeskjøre, en halvmeter lang og bøyd jernstang med trehåndtak.

Barken kunne også selges. Dette gav en god inntekt for mange bønder mellom onnene. For å utnytte all bark, ble gutter og jenter i familien satt til å slå av barken på greinene med en hammer. Dette kaltes med det meget lokale uttrykket ”å knatte skjevle”.

BARKEBUER En kunne selge eikebarken i sekker til for eksempel de tre forhandlerne på Lunde, sentrum i Søgne fram til 1974. Didrik Ditlefen, i bruk 18 og 21 – det engang flotte huset som nå står til nedfalls mellom Menighetshuset og det vi kalte Handelslaget – hadde to barkemøller.

En av dem stod i elvekanten like vest for

: Åleruse, barket (innsmurt) med kateku og tjære, åleruse kjøpt av Johan Olsen, Børøya.

:; Borkeskjøre fra Søgne.

: Jettegryta på eiendommen Bekkeviga på Ofteneslandet (eg. gården Ausviga)

Leirebrua (bilde i Søgneboka II, side 394) og en på østsida like over brua.

Kloss i den senere forretningen ”Elma”, på vestsida, var Svend Syvertsen og Andreas Svendsens barkebu. Den ble stående der til den nye Leirebrua kom i 1955. Huset deres, bruk 26, er borte nå (se bilde i Søgneboka II, side 415). Like ved utløpet av Føssa, var den fjerde barkebua på Lunde, den står fremdeles, Andreas Torkildsen Holmen (Lunde) på bruk 8 drev den.

MÅTTE HAKKES OPP Barken måtte hakkes opp i mindre stykker. Noen ganger skjedde det med håndkraft, senere maskinelt, drevet av ei hestevandring eller med kraftoverføring via ei line fra et vannhjul. Både Ditlefsen og Svendsen startet opp med manuelt arbeid, så ble det hestevandring og siden kraftoverføring fra stemmen oppe i Kjursdalen, denne står ennå i bekken litt sør for de senere hoppbakkene, noe forfallen.

Sekkene med eikebark ble lempet oppi føringsbåten til Mattis som førte den ut til dampbåten i Torvefjorden. Han bodde

kloss i elvekanten cirka 250 meter utenfor Strømmen, på Eige-sida. Barken ble solgt til Stavanger for hermetikkindustrien eller til garveriene i Flekkefjord, noen ganger også til Danmark, sendt med sluppene.

Jeg vet bestemt at min tippoldefar Ole Aanensen på Kleiva (d. 1883) førte eikebark til København på 1870-tallet.

BLE TØRKET Barken ble tørket før den ble lagret. Bark fra or og bjørk ble også brukt, særlig andre steder i landet. Ora ga en rødere farge. Jeg skriver her om noe jeg aldri har vært )

FRITIDSNYTT

93

: Åleruse

med på og kjenner det bare delvis. Men nevnte Arne Sangvik og brødrene Magnus (f. 1909) og Johan Olsen i Børøya fortalte meg om barking, likeledes Olaf P. Borøy (f.

1930) i Hefteneset. Dessuten har Nordmøre museum en artikkel om barking av fiskeutstyr (fiskebruk) på sin nettside.

I eldre tid brukte nok lokale fiskere bare bark, men senere ble det vanlig med forskjellige tilsettingsstoffer. Karbolineum, en olje utvunnet av steinkull, ble gjerne benyttet til åleruser.

Rusene fisket bedre med denne tilsettingen, sa de. Blåstein, et koppersulfat, bruktes til forsyn på line. Kateku, eller kattego som var den lokale uttalen, er et inndampet utkok av kjerneveden til en busk som vokser i Østen. Den ga brunfarge til garn og nøter. Tretjære ble brukt i tillegg for å binde katekuen. Krystallsoda bidro til å trekke garvestoffene ut av barken.

BARKEKAR OG BRØNNER Til varmbarking ble det brukt forskjellige typer kar for koking. Det kunne være avskårne jernfat, malmgryter, kobberkar og avskårne fortøyningsbøyer. De siste var ganske vide og passet godt for redskap som ruser.

Til kaldbarking ble det vanligvis brukt

94

FRITIDSNYTT

en stor trestamp, kalt barkså. Selv om de største kunne ta over 1000 liter, kunne det bli i det minste laget for ei not. Derfor ble det noen steder sprengt og gravd ut barkebrønner utendørs. I bua øst for gjestgiveriet i Hellesund er der oppbevart utstyr til barking, og noen gamle kar og støpte kummer kan ennå ses rundt forbi.

Alle disse stedene lå på steder nær sjøen der det var lett å legge til med båt og ta not og garn på land.

KALDBARKING Barkingen foregikk i sommerhalvåret. For nytt sjøbruk skulle en alltid bruke kaldbarking første gangen. Det ble regnet som bedre enn varmbarking. Barkelågen hadde blandingsforholdet ei bøtte knust bark og tre spiseskjeer krystallsoda til tre bøtter ferskvann. Lågen måtte stå 3-4 dager for å løse opp barken og trekke ut garvestoffene.

Barken lå i karet under hele arbeidsprosessen.

Når det som skulle barkes var lagt i karet eller brønnen, skulle det ligge i 3-4 døgn før det ble tatt opp og lagt på fjøler (trebord) over karet og breiet over med en presenning. Der lå panken (”samlingen”) en 3-4 dager for avrenning og til den begynte å gjære og ble varm. En måtte

passe at det ikke ble for varmt. Denne prosessen ble utført en 3-4 ganger. Til slutt ble det som var barket tatt opp, tørket og var klart for bruk. Nevnte Magnus og Johan fortalte meg at oppsitteren på eiendommen Bekkeviga på Ofteneslandet pleide å benytte ei jettegryte ved brygga til kaldbarking. Jeg var der og så på den, størrelsen er ca en meter i diameter, en av de ca 60 jettegrytene i Søgne.

VARMBARKING Etter kaldbarking av nytt sjøbruk, ble det vanligvis brukt varmbarking ved senere impregnering. Det var raskere og kanskje mindre arbeidskrevende. Lågen hadde de samme ingrediensene og blandingsforhold som for kaldbarking. Den ble kokt et par timer, vanligvis utendørs ved naustet eller brygga. Etter kokinga ble barken tatt ut av karet. Det som skulle barkes, ble lagt oppi. Der lå det en 4-5 timer mens lågen kjølnet. Deretter ble det tatt opp, tørket og var klart til bruk.

I Årbok for Søgne historielag, 2014, side 80ff. kan du lese om lokal eikebarking.

okale malermester DIN D iLOKALE n lokale MALERMESTER

malermeste Vi utfører alt av graving TIL Tomter, drenering, mur OG gårdsplasseR. spør om pris!

www.malisor.no

w w w . m a l i s o r. n o Tlf. 950 81 140

w w w . m a l i s o r. n o Tlf. 950 81 140

“Gulvet har ikke vært så vakkert siden det ble rehabilitert etter krigen, i 50-årene”

“

w w w . m a l i s o r. n o

“Utrolig hvilket utrykk e skape med en beis”

“Mal i Sør klarer å kombinere kjapp levering med enestående kvalitet”

Østre Lohnelier 65, 4640 Søgne

Telefon: 95 08 11 40

“

Tlf. 950 81 140

Sivilarkitekt Jørgen Skog, Bygningsinspektør Aage Abramsen

“

Anders Kloveland

Linnegrøvan 16, 4640 Søgne | Telefon 977 84 921 | morten@stubstad.no

“Dette ble helt suverent, IS T A R G kvalitet i særklasse” G N I R BE- uFtenAforpliktelser

“

Marvin Jensen

TRENGER DU EN ELEKTRIKER?

IS GRAT RING A BE- uFten forpliktelser

Ta kontakt på tlf: 95 08 11 40

Vi tar oppdrag både til vanns og til lands!

Telefon 38 05 30 30 | Vakttelefon hele døgnet Linnegøvan 24, 4640 Søgne | Man-fre kl. 07.00-15.00

Ta kontakt på tlf: 95 08 11 40

Rube

HÅKON REPSTAD SR.

TANKER

Gullfisken

M

ed nødvendig enkelthet og tillært nøkternhet, som et par støvler, et par sko, en anorakk, en hjemmestrikket genser og beksømstøvler vinterstid, er barndoms- og ungdomsårene en god tid, og jeg savner egentlig ingen ting. Det er romslig nok i sparsommeligheten. Julematen kommer fra grisene, melka fra kuene, fårikålen fra sauene og eggene blir verpet av hønsene i fjøset som kakler i takt med trivselen. En og annen storfugl skyter far på Nepetrøet, og sjeldnere henger elgen i material-bua, klar til å flåes og kjøttet til fordeling. En sterk fjording, Dalemann, tilhørende gården, står i stallen. Vant med å trekke tunge lass, lange furu- eller granstokker festet med kjetting til sleden og strammet med vrieren, for så å transporteres til Repstad-saga og skjæres til kledningsbord og bjelker, etter bestilling. Økonomien i driften er stort sett tilstrekkelig for mor og far.

Femkroningen jeg får av far, som jeg bruker til spillemaskinen på den «den flytende kafeen», oppleves godt. Litt av den går også til lakriskarameller og sjokolade. Jeg forstår nok ikke alltid hvor dypt han graver i pungen når jeg spør, og hvordan han vurderer størrelsen på kontantbeløpet han ser seg i stand til å være av med. Så hjelper det litt på, når bestyreren på Handelslaget tillater at vi får lov til å handle på bok. Han vet far betaler det skyldige når pengene fra skogeierlaget kommer for solgte materialer, og et og annet fullt eggebrett blir betalt.

Husholdningen driftes økonomisk av mor, men av og til er innkjøp en nødvendighet.

96

FRITIDSNYTT

Det oppleves dyrt å kjøpe ferdig. Fullkornbrødet koster 78 øre stykket, mens grovbrødet 60 øre. Bergensbrød og Grahambrød noe av det samme. Prisdirektoratet er nøye med å sette maksimalpriser på mat.

Lunde skole er min skole. Den ligger ved Heimklang. Der løper vi elevene også 60-meteren til idrettsmerket. Grus og litt nedoverbakke, letter på å klare kravene til bronsemerket, sølvmerket, gullmerket eller gull-med-sløyfe merket. Alt etter som.

Høydehoppstativet står i andre enden av plassen, der det store asketreet står. Bak den tykke stammen er det mulig å gjemme ansiktet om en er uheldig og lande på ryggen etter et mislykket høydehopp.

Da kappes åndenøden og tårene om hverandre, noe som ingen andre bør se.

Dagene på skolen oppleves gode, ukene og årene også. Vennskap og læring danner kunnskap for fremtiden, og ønske om ekstratimer i regning ble innvilget av lærer Ole Ertzeid.

På Lunde bygger Søgneruta nytt administrasjonsbygg med garasjeplasser

til godt over halvdelen av alle rutebussene. Jul nærmer seg. Snøen og vinteren gjør at sykkelturen til skolen erstattes med ski. Samme året er det jeg og far tar morgenruta fra Repstad til byen for å se på juleutstillingen i Markens og kanskje kjøpe noe.

Butikkene er pynta, i vinduene blinker lysene og i noen er det nisser som hilser med handa og samtidig lager snakkelyd som vi to utenfor kan høre.

Et selvgående tog på skinner synes noen sekunder før en bomullskledd åshøyde skjuler lokomotivet, til det igjen blir synlig på en høyde med granbar. God jul, står det med hvite bokstaver på butikkvinduene.

Men det var på turen i bussen innover mot byen at far ba bussjåføren stanse utenfor poståpneriet, like ved smietomta på Lunde.

Og Sofie ekspederte når det var fars tur.

Han hadde med seg «Gullfisken» i veska og viste henne obligasjonen han hadde betalt femti kroner for. Fire ganger i året utløser lotteriet gevinst for de heldige.

Og om ikke det skulle være nok, blir femtilappen tilbakebetalt etter femten år, det om man får gevinst eller ikke. Og Sofie bekreftet fars antydning. - Du har vunnet på «Gullfisken», sa Sofie på posthuset.

- Du har vunnet femhundre, Sverre, tilføyde hun. - Fem hundre, gjentas.

Like oppunder jul, like inn i fars slunkne pengepung. Det var nok som ei tung bør ble fjernet ved hjelp av himmelske krefter.

Julehøytiden, julestemningen, hans og min juletur bar så direkte til meieriet, og en stor porsjon julegrøt. Så mye jeg ville ha, skulle jeg få.

God Jul!

Advokat

Tore Øydne

Medlem av den norsk advokatforening

Advokat Tore Øydne

Medlem av den norske advokatforening

Strafferett | Familierett/arv | Barnevern Utlendingsrett | Erstatning/forsikring Fast eiendom | Fri rettshjelp

• Tollbodgaten Strafferett36,•Postboks Familierett/arv • Barnevern • 740 4666 Kristiansand S• Erstatning/Forsikring • • Utlendingsrett Telefon 922 11 778 • Fast eiendom • Fri rettshjelp • tore@straywaaland.no

I fellesskap med

Østre Strandgate 29 Sørlandsadvokatene tlf 38 05 86 00 / 922 11 778

advoydne@sorlandsadvokatene.no

VIPPS EN FRIVILLIG GAVE TIL FRITIDSNYTT Vipps-nummer 535829

STORT eller lite format?

HVORDAN DU GÅR FREM • Du må først åpne Vipps-appen på din mobil • Klikk så på Betal • Skriv inn ”Fritidsnytt” eller Vipps-nummer 535829 og sjekk at riktig brukersted vises i appen • Legg inn beløp og trykk Send • En kvittering kommer opp på din mobilskjerm.

PRINT & TRYKK STORFORMAT DESIGN BILDEKOR DIGITALE TJENESTER VINDUSDEKOR SKILT & LYSKASSER +++

Tlf. 990 21 705 REVISJON RÅDGIVNING SKATT / AVGIFT FIRMAETABLERING / OMORGANISERING

Ren bil til hyggelig pris!

Statsautorisert revisor

Hans Olav Homme

Vask, polering, lakkrens og innvendig vask/rens av bil og båt.

38 12 38 66 / 913 59 069 hansolav@revisjonsor.no

BAKKE polering Birkedalsveien 37, 4640 Søgne | erlendbakke@outlook.com

revisjonsor.no

Nå også med butikk

Telefon 381 69 010 / 907 36 699 - Søgne www.tryror.no

Trenger du hjelp til det elektriske?

Ring oss, og få tilsendt en hyggelig elektriker!

Betongarbeid Murarbeid Peis-/flisarbeid

mur og betongarbeid

Linnegrøvan 14 | Telefon: 38 05 10 12 | www.si-as.no

Birkedalsveien 53 | 4640 Søgne | vtas.no

BLIKKENSLAGER

Mobil: 90 10 22 70

E-post: mag-lia@online.no

ALT I BLIKK- OG VENTILASJONSARBEID

takrenner - damphetter

tor ivan pedersen Tor Ivan Pedersen 915915 77 77 864864 kristensen Eveneven Kristensen 950950 71 71 231231

josteinAamodt aamodt 411 06 Jostein 06 691 691 trulsVikøyr Vikøyr 405 405 50 50 790 Truls 790

kobberarbeid-takarbeid

Lundeveien 124, 4640 Søgne i blikkog Monan 76, 4640 Søgne alt Mobil 915Ventilasjons77 864 Mobil 915 77 864 torivan@tipedersen.no torivan@tipedersen.no arbeid

trykktest - sentralstøVsuger- BOLIGVENTILASJON - boligVentilasjon -- storhusholdning TRYKKTEST HUShus - SENTRALSTØVSUGER STORHUSHOLDNING

 915 77 864

915 77 864

KOBBERARBEID-TAKARBEID

TAKRENNER - DAMPHETTER

blikkenslager

PIPEBESLAG - BÅNDTEKKING - BESLAGARBEID VENTILASJON pipebeslag - båndtekking - beslagarbeid- -RUSTFRITT rustfritt ARBEID arbeid --Ventilasjon

Mur og betongarbeid - brygger - peiser - fliser - bad Magne Lia Adresse: 4640 Søgne Mobil: 90 10 22 70 E-post: mag-lia@online.no

MUR OG BETONGARBEID BRYGGER | PEISER | FLISER | BAD

932 29 133

STATSAUTORISERT REVISOR

BEHOV FOR EKSTRA LAGRINGPLASS?

ODD MAGNE PEDERSEN

+ + +

HØLLEN VEST LAGERHOTELL leier ut lagringsplasser på 17 m3 i tempererte lokaler. Lokalene har innvendig laste- og losseplass utstyrt med jekk, trykkluft mm.

+ +

Revisjon Etablering og avvikling av selskap Bistand med årsoppgjør og ligningspapirer Skatt & avgift | omorganisering | verdivurdering Autorisert regnskapsførerselskap

O. M. PEDERSEN Birkedalsveien 77, 4640 Søgne | johansafemarin@gmail.com

advokat Richard Lippens

advokatlippens.no

Medlem av Den Norske Advokatforening

REVISJON AS

Mobil: 982 07 180 • E-post: omp@revisjonas.no Statsautorisert revisor Odd Magne Pedersen

• • • • •

Revisjon Etablering og avvikling av selskap Bistand med årsoppgjør og ligningspapirer Skatt & avgift / omorganisering / verdivurdering Autorisert regnskapsførerselskap

SØGNE OG SONGDALEN

BEGRAVELSESBYRÅ

BEHOV FOR JURIDISK BISTAND? Arv | Familie | Fast eiendom | Håndverkertjenester Kontraktsrett | Pengekrav/inkasso Rådhusveien 2, Tangvall (2 etg. over Søgne konditori) 95 00 70 70 | richard@advokatlippens.no

Mobil: 982 07 180 – E-post: omp@revisjonas.no Innehaver: Kjell Dahl Eikestølveien 154 Telefon: 38 05 01 35

Vakttelefon 900 44 994 Vår vakttelefon er betjent hele døgnet.

Velkommen til Vitusapotek kundeklubben VI+ • Velkomsttilbud: 20 % rabatt på din neste handlekurv* • Faste tilbud og de beste kampanjetilbudene hver måned

Man - fre: 08.30 - 18.00 Lør: 09.00 - 15.00

Mandag-fredag: 08.30–18.00 | Lørdag: 09.00–15.00 TLF: 380 51 840 Telefon: 380 51 840

• Alltid 50 % rabatt på Ukens tilbud • Digitalt kundemagasin med mange interessante tema • Mulighet for å delta på spennende aktiviteter og konkurranser Er du ikke VI + Kunde?

Registrer deg og få informasjon om alle dine fordeler på ditt nærmeste Vitusapotek, vitusapotek.no, eller last ned Vitusapotek-appen. *Tilbudet gjelder èn gang og gjelder ikke legemidler, Dermalogica eller allerede rabatterte produkter.

Vitusapotek Søgne

Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne Tlf 38 05 04 03 sogne@vitusapotek.no Åpningstider: Man-fre 08:30 - 17:00 Lør 10:00 - 15:00

Søgne Legesenter Åpent 08.00–15.00 Telefon 38 05 39 40 KOMMUNAL LEGEVAKT

116117

Rådhusveien 7, 4640 Søgne - 1. etg. Helsehuset, Tangvall

KIWI PLUSS

BONUS

Bli KIWI PLUSS- og Trumf-kunde og få 15% KIWI-PLUSS BONUS på all ferskpakket fisk og fersk frukt og grønt!

KIWI Tangvall KIWI Langenes KIWI Brennåsen

7-23 Man-lør 7-22 Man-lør 7-23

HEIDI

MARITHA

SVEIN ARILD

BUTIKKSJEF KIWI TANGVALL

BUTIKKSJEF KIWI LANGENES

BUTIKKSJEF KIWI BRENNÅSEN

Man-lør

10-21 Søn 10-22 Søn