Småbarnsforeldre – alt du trenger å vite om barnets utvikling og helse

MALENE HALL AND L ARS NAMT VEDT SYLTA

A B R Å N M S RELD SRE FO Forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand

Fra fødsel til barnet er fem år

INNHOLD FORORD 9

KAPITTEL 2:

TRYGG START 43

KAPITTEL 1:

FORELDREROLLEN 13 FORELDRES FYSISKE ENDRINGER OG MENTALE UTFORDRINGER 15 Foreldrefølelsen og tilknytning 15 Forventninger 16 Renselsen og toalettbesøk 17 Utflod etter fødsel 18 Vaginal tørrhet 18 Etterrier og smerter 19 Søvn 19 Barseltårer hos mor 20 Fødselsdepresjon hos mor 22 Barseldepresjon hos partner 24 Ulike faser gir ulike utfordringer 27 Partner og parforhold 28 Enslig 29 Ivareta den mentale helsen som forelder 30 DEG SELV OG EGENTID 33 Hva egentid kan innebære 34 Hvorfor er det viktig? 35 Hvordan få egentid? 35 FORELDREROLLEN OG BEKYMRINGER 37 Foreldreskam 39 Å bruke internett når barnet er sykt 40

NÅR LIVET STARTER 46 AMMING 47 Morsmelk versus morsmelkerstatning 48 GRÅT ER BARNETS SPRÅK 51 Søvn 53 Spedbarnskolikk 54 Melkeproteinallergi 55 Når frustrasjonen tar over 58 VEKST OG UTVIKLING 61 Avføring 62 Forstoppelse hos spedbarn 63 Å forstå vekstkurven 64 Utvikling, milepæler og søvn 66 HELSESTASJON OG OPPFØLGING 71 Sjekkliste 72 Seksukerskontroll for mor 74 OVERGANG TIL FAST FØDE 76 Barnets tarmflora 78 Råd for innføring av fast føde 80 Brekningsrefleksen 82 Forebyggende tiltak mot kvelning 82 Nyttig å vite om allergisk reaksjon 83 Jernmangel 84 Mat små barn ikke bør få, eller som bør begrenses 85 VANLIGE TILSTANDER HOS SPEDBARN 87 Gulsott 87 Gulping 88 Refluks 89 Puss i øyet 90 Trøske 91 Forkjølelse 93 Tannfrembrudd 94

4

Ørebetennelse 96 Annet 97

KAPITTEL 5:

KLOKKESKJEMA – ET HJELPENDE VERKTØY 98

ATOPISK EKSEM 129

DET BLIR BEDRE 100

KAPITTEL 3:

UTSLETT OG KLØE 127 HORMONUTSLETT HOS NYFØDT 132 SKURV 133 BLEIEUTSLETT 134

BARNETS ALLMENN­ TILSTAND 103

FJERDE BARNESYKDOM 135

Hvorfor er allmenntilstand så viktig? 105 Hvordan vurdere allmenn­tilstand hos små barn? 106

VANNKOPPER 138

KAPITTEL 4:

FEMTE BARNESYKDOM 136 HÅND-, FOT- OG MUNNSYKDOM 140 ELVEBLEST 142 BRENNKOPPER 144

FEBER HOS BARN 109

MOLLUSKER 146

TEMPERATURREGULERING OG IMMUNFORSVAR HOS BARN 112

BARNEMARK 148

HVA ER FEBER? 113 Ta tempen 114 Infeksjon hos nyfødt 114 Forskjellen på virus og bakterie 115 BEHANDLING HJEMME 117 BRUK AV FEBERNEDSETTENDE 118 Hvordan fungerer febernedsettende? 119 Preparat og dosering 120 Hvor ofte 120 Hvor lenge 121 Stikkpille – butt eller spiss først 121 Gitt febernedsettende – hva nå? 122 LEGEKONTAKT VED FEBER 123 FRA DÅRLIG HJEMME TIL FIN PÅ LEGEVAKTEN 125

SOPP I HUDEN 147

KAPITTEL 6:

ALLERGI OG LUFTVEIS­­P ROBLEMATIKK 151 ATOPISKE TILSTANDER 154 MATVAREALLERGI OG -INTOLERANSE 154 Forskjellen på allergi og intoleranse 155 Søvnvansker 158 Alvorlig allergisk reaksjon 160 Rød rundt munnen – allergi? 161 Allergirisiko og introduksjon av allergener 162 POLLENALLERGI 163 ASTMA 164 LUFTVEISINFEKSJON 166 RS-VIRUS 168

5

KAPITTEL 7:

KAPITTEL 10:

UTFLOD HOS JENTEBARN 175

FØLELSER HOS BARN 220 Å snakke om følelser 221 Hvordan møte barns følelser? 223

DE EDLE DELER; BARNS KJØNNSORGAN 173 FORHUDSBETENNELSE 175

TRYGGHET TIL BARNET 217

SMERTEFULL PUNG 176

PSYKISK HELSE HOS BARN 225

URINVEISINFEKSJON 178

BESTEMME OVER EGEN KROPP 226

KAPITTEL 8:

KAPITTEL 11:

MAGE-TARM-PLAGER 181 MAGESMERTER 184 OMGANGSSYKE 185 FORSTOPPELSE 187

I MØTE MED HELSEVESENET 229 Å BLI SETT OG HØRT 233 ULIK TILNÆRMING 235

CØLIAKI 190

KAPITTEL 12: KAPITTEL 9:

TIPS OG TRIKS 237

UHELL OG SKADE; FØRSTEHJELP Å KUNNE 193

TRIKS VED LEGEBESØK 238

FEBERKRAMPER 196

MEDISINER TIL SMÅ BARN 239

BRANNSKADE 198

REISESYKE 240

FALSK KRUPP 201 SÅRSKADE 202

Å LEKE DOKTOR 239

KAPITTEL 13:

HODESKADE 204

VIKTIG Å VITE 243

FREMMEDLEGEME I LUFTVEIENE 206

KRYBBEDØD 244

LIVLØST BARN OG GJENOPPLIVNING 209

BARNEVOGN PÅ VARME DAGER 245

ALBUEN UT AV LEDD 212

DRUKNING 246

FØRSTEHJELPSUTSTYR Å HA I HUS 213

SEKUNDÆRDRUKNING 247

SKYLDFØLELSE 215

SNORKELBRUK 248 BARN I BADEKAR 249 BILSIKKERHET 250 DORULLTEST 251

6

KAPITTEL 14:

OVERSIKTSSKJEMA OVER SMITTSOMME TILSTANDER 253

KAPITTEL 15:

30 KJAPPE SPØRSMÅL OG SVAR OM BARNEHELSE 257 1) Hva gjør jeg med navlestumpen hos nyfødt? 258 2) Det buler ut av navlen til babyen – hva kan det være? 259 3) Hva er tegn på stramt tungebånd hos baby? 259 4) Samsoving – går det fint? 260 5) Babyen min later til å sette mors­melk i halsen – må jeg utføre tiltak? 261 6) Kan baby kveles av gulp/oppkast når det ligger flatt? 261 7) Hvorfor hikker babyen? 262 8) Mitt nyfødte barn skjeler med øynene – er det normalt? 262 9) Når kan smokk introduseres, og når bør barnet slutte med det? 262 10) Kan babyen sove ute når det er -10 grader celsius? 263 11) Kan spedbarn være i solen? 263 12) Må babyer få ekstra væske­tilførsel på varme dager? 264 13) Hvor mye væske trenger et barn i løpet av en dag? 264 15) Er myggstikk farlig for spedbarn? 265 16) Når må jeg begynne å pusse tennene til barnet? 265

17) N år kan jeg begynne med bæremeis? 266 18) Er vaksiner nødvendig?

Blir ikke immunforsvaret sterkere ved å håndtere sykdommen selv, uten vaksinering? 266 19) Er det farlig dersom barnet får flere vaksiner samtidig? 267 20) Feber i etterkant av vaksinering – er det normalt? 267 21) Barnet har feber og spiser nesten ikke, er det normalt? 268 22) Tilbakevendende feber – hva betyr det? 268 23) Kan jeg kombinere paracetamol og ibuprofen? 268 24) Kan jeg gi to stikkpiller samtidig for å oppnå rett dose med febernedsettende? 269 25) Når kan barnet begynne å bruke hodepute? 269 26) Er det vanlig at barn får nye føflekker? 269 27) Hva er tegnene på at barnet kan ha hjernehinnebetennelse? 270 28) Er det farlig om barnet svelger en gjenstand? 270 29) Er det vanlig at barn blør neseblod? 271 30) Hva kan jeg gjøre dersom barnet mitt har puttet noe i nesen? 272

TAKK 275 REGISTER 278

7

Historien til Nora er et godt eksempel på hvordan barseltårer kan påvirke humøret og føre til blant annet sinneutbrudd. Dette er helt normalt. De fleste mødre kan ha vansker med å kontrollere følelsene sine den første tiden etter fødsel. Søvnløse netter fører til at du blir enda mer sårbar og senker terskelen ytterligere for følelser som irritasjon og nedstemthet. Med andre fysiske utfordringer på toppen kan det være en krevende periode. Det er viktig at disse følelsene ikke blir avfeid, men at du får den støtten og omsorgen du trenger. Tilvenning til det nye livet kan være slitsomt, og det tar gjerne tid.

Husk at det er lov å være sliten, det er lov å være nedfor, det er å lov å synes at det er tøft, og det er både lov og viktig å uttrykke dette.

FØDSELSDEPRESJON HOS MOR Å bli deprimert er ikke noe du selv har kontroll over eller kan noe for.

Vi må tillate oss selv og andre å ha det slik, og søke støtte når behovet melder seg. Depresjon er en tilstand som vil gå over, men å få hjelp er ofte et viktig steg for å komme dit.

Selv om barseltårer ofte går over av seg selv i løpet av et par uker, kan det likevel være kort vei til en fødselsdepresjon. Dette er viktig å fange opp tidlig.

Det kan være svært utfordrende å gjennomgå en fødselsdepresjon og sam­tidig snakke åpent om det. Du opplever gjerne en forventning om at du konstant skal være lykkelig og glad over å ha fått et barn, og en frykt for at andre vil tenke dårligere om deg dersom du er åpen om dine følelser og tanker.

Slik skal det ikke være. En depresjon er ikke noe du kan styre. Det er ikke din egen feil, og det sier ingenting om deg som mor.

Dersom du har tegn til fødselsdepresjon eller er mye nedstemt, er det viktig at du søker hjelp. Å få støtte og avlastning samt noen å prate med er ofte det første steget for å komme ut av en depresjon. Snakk med noen du stoler på, og ta det opp med fastlegen din eller eventuelt helsesykepleier.

22

SKILLE MELLOM BARSELTÅRER OG FØDSELSDEPRESJON:

Barseltårer Oppstår kort tid etter fødsel. ort varighet < 2 K uker etter fødsel.

Gråter ofte.

Svingende humør.

Klarer å fungere nokså normalt.

Fødselsdepresjon Bekymret.

Irritabel.

Nedstemt.

Søvnproblemer.

Utmattet.

Klandrer deg selv.

Oppstår i løpet av de første 1–6 måneder.

Varighet > 2 uker.

Tap av interesse for daglige aktiviteter.

Vedvarende negative tanker om barnet. ansker med å V fungere normalt.

Avhengig av hvor dyp depresjonen er, er det også normalt å oppleve selvmordstanker og tilbakevendende tanker om å skade seg selv.

Mange mødre håper at de depressive symptomene vil avta av seg selv, og unngår gjerne å oppsøke lege da det føles vanskelig å dele hvordan man har det. Ofte kan redsel for å bli dømt, eller i verste fall bli fratatt barnet, holde kvinnen fra å søke hjelp. Det er viktig å vite at legen ønsker å hjelpe deg, og setter pris på din tillit. Hen komme ikke til å melde deg til barnevernet selv om du er svært deprimert eller har tanker om å ville skade deg selv. Legen ønsker å være en støtte og hjelpe deg så godt hen kan. Det er viktig at du får hjelp, da ubehandlet depresjon kan vedvare lenge og har stor innvirkning på deg, barnet og eventuell partner.

Behandlingen av fødselsdepresjon består vanligvis av avlastning, samtale­ terapi og råd om tiltak du selv kan gjøre. Det hender at medikamentell behandling kan være nødvendig, dette vurderes ut fra alvorlighetsgraden.

23

HVA EGENTID KAN INNEBÆRE: Trening.

Strikke.

Gå tur.

afédate med deg selv K eller en venninne.

Lese en bok.

Meditasjon.

Yoga.

Male.

Ta et bad. rikke en kopp te eller D kaffe i stillhet.

Praktisere en hobby.

Høre på lydbok eller musikk.

Egentid kan også innebære å ikke gjøre noe. Å sette av ti minutter daglig til å rett og slett å gjøre ingenting gir en time-out for både kropp og sinn.

Ifølge Janne Grønli, somnolog og forfatter av boken Søvnkoden, kan det å jevnlig koble ut faktisk gi ny giv av både inspirasjon og motivasjon.

34

HVORFOR ER DET VIKTIG? Du tar vare på deg selv, noe som kan være viktig for at du skal ha det bra. kan frigi gode hormoner, deriblant serotonin, som kan ha betydning for Det ditt humør og velvære. et gir deg muligheten til å klarne hodet og tenke mer klart, noe som kan D hjelpe deg med å løse problemer og utfordringer mer rasjonelt.

Det kan bidra til å dempe stressnivået i hverdagen og dermed øke tilfredsheten.

Det gir deg rom for å dyrke din lidenskap. et kan føre til at du får det bedre med deg selv og er enda mer til stede for D dem rundt deg.

Det kan hjelpe med å flytte fokuset over på det du får til i hverdagen, og øke konsentrasjonen.

Det kan gi deg økt mestringsfølelse i foreldrerollen og gjøre deg mer tålmodig når konflikter oppstår i hjemmet. et kan bidra med å forebygge utbrenthet. Å ta vare på deg selv og gi rom for D å roe ned er viktige punkter for at din mentale kapital skal være i balanse.

Det å stadig ligge på minussiden kan disponere for at du blir utbrent.

HVORDAN FÅ EGENTID? Overfylte tidsskjema, barn som krever sitt, jobb og husarbeid, være forelder, kjæreste, datter, sønn og venn. Med tidsklemma som en realitet kan det være vanskelig å se hvordan du skal få egentid. Å skulle gjøre det til en prioritet kan fort vekke en dårlig samvittighet i deg og gi skyldfølelse for at du setter egne behov i fokus. Du ser gjerne på deg selv som den som skal ta vare på partneren og barnet, og at det alltid må komme først. Det er en fin tankegang, men kan også føre til at du tapper deg selv for energi, og det vil gradvis virke negativt inn på din egen helse. Å ta vare på deg selv er ikke egoistisk, men viktig. Det første du derfor må jobbe med, er å gi slipp på skyldfølelsen over å prioritere egentid.

35

42

KA

PIT T EL 2

T RY G G S TA R T KA

PIT TEL 2

43

UTVIKLING, MILEPÆLER OG SØVN Under vises noen milepæler i barnets utvikling samt hva du kan forvente med hensyn til søvn. Husk at barn er like individuelt forskjellige som voksne, og at det derfor vil være stor variasjon i normal utvikling. Oversikten viser ALDER I MND.

GROVMOTORIKK

FINMOTORIKK

SPRÅK

Løfter og holder hodet

Får hendene til

Reagerer på lyder

oppe i mageleie.

midtlinjen.

og stemmer.

Barnet støtter seg på

Griper etter

Begynner å bable.

armene i mageleie.

gjenstander.

Snur seg fra rygg til

Fører leke fra

mage.

hånd til hånd.

Setter seg opp selv.

Tommel mot hånd

Pappa/mamma uspesifikt:

og pinsettgrep.

ma-ma, da-da.

Drar seg til stående,

Slår leker mot hver-

Forstår enkle ord.

krabber.

andre. Klapper søte.

Går ofte uten støtte.

Godt pinsettgrep.

Pappa/ mamma spesifikt.

Peker på oppfordring.

Reagerer på navnet sitt.

Går støtt. Går opp

Klosser oppå hver-

Sier rundt 8–10 enkle ord.

trapper med hjelp.

andre. Spiser av skje,

Klyver opp på en stol.

men søler mye.

20

Kaster ball.

Tegner streker.

Setter sammen to ord.

24 (2 år)

Løper.

Får gjerne opp stort

Bruker flere ord, noen kan også

skrulokk.

sette sammen små setninger.

36 (3 år)

Står på ett bein

Kopierer figuren: O.

3–4–ords setninger.

48 (4 år)

Klarer minst ett hopp

1–2

4

6

8

10

12

18

66

Snur seg mot stemme.

i ca. tre sekunder.

på hvert bein.

Tegner enkle figurer.

Enkel å forstå i uttalen, men kan fortsatt ha små uttalefeil.

ikke en klar fasit, men er et gjennomsnitt. Barnet ditt kan derfor ha avvik fra dette skjemaet uten at det er unormalt. Ferdigheter varierer typisk med et par måneder begge veier hos barn det første leveåret.

SOSIALT/PSYKISK

SØVN

Smiler til ansikter.

Sover gjennomsnittlig 16–20 timer/døgn.

Ofte uklart søvnmønster.

Smiler spontant.

Viser at det kjenner sine nærmeste.

Sovner mindre på dagen og mer på natten.

Fortsatt perioder med våkenhet om natt.

Redd fremmede ansikter.

Kan vise mye temperament.

Vanligvis to lurer på dagen.

Våkner fortsatt i korte perioder på natten.

Trenger fortsatt mye kos. Ofte blid i møte

Sover gjennomsnittlig 13–14 timer/døgn.

med andre, men kan vise tydelig sinne.

Klarer ofte å sove på eget rom. Vanligvis én til to lurer på dagen.

Viser at det trenger hjelp.

Fortsatt middagslur.

Tar på noen klær.

Mange våkner fortsatt om natten, men finner raskere roen igjen.

Det går lettere å være borte fra

Ofte bedre etablert. Sover rundt 12 timer.

mor og far.

En god del kommer fortsatt inn til foreldre på natten. Kan oppleve mareritt.

Kler på seg selv.

Mange har sluttet å hvile på dagen.

67

BREKNINGSREFLEKSEN Spedbarn har lett for å brekke seg under måltider, noe som kan oppleves svært ubehagelig som forelder. Det kan derfor være nyttig å vite at spedbarn sin brekningsrefleks ligger lenger fremme enn hos voksne, og dermed lenger unna luftveiene. Dette gjør at refleksen lettere blir trigget, og at spedbarn brekker seg oftere. Fysiologisk er dette bra, da det fungerer som en ekstra sikring mot kvelning hos barnet. Det kan likevel være vanskelig å vite når du skal tre inn i situasjonen og hjelpe barnet, og når barnet skal få ordne opp selv. En generell huskeregel er at så lenge barnet brekker seg, lager lyder og hoster, skal det få lov til å hoste opp maten selv. Dersom barnet blir stille og ikke klarer å hoste, tyder det på kvelning, og du må sette i verk tiltak for å hjelpe. Vi går videre inn på førstehjelpstiltak ved kvelning hos barn i kapittel ni.

HUSKEREGEL

Etter hvert som barnet blir vant til ulike matvarer og konsistenser, og tungeog tyggerefleksen samt svelgmotorikken utvikler seg, vil brekningstendensen avta.

«Retching, coughing or crying; let baby keep trying. Panicked, silent or wheezing; baby is not breathing.»

FOREBYGGENDE TILTAK MOT KVELNING Dersom barnet blir veldig ivrig ved matinntak, kan det være lurt å dele maten opp i mindre biter. Dette fordi et ivrig barn fort kan spise mye på kort tid uten å svelge unna, og dermed øke risikoen for å sette noe fast i luftveiene.

82

TIPS TIL SMÅ BARN:

UNNGÅ Å GI: må og glatte matbiter, som S druer, blåbær, mais, biter av rå grønn­saker eller frukt, og runde pølsebiter til spedbarn. Dette kan fort sette seg fast i luft­ veiene og bør generelt unngås første leveår. ele nøtter, hele marshmallows, H rå gulrøtter, popkorn, hardt god­ teri og tyggegummikuler til barn under tre år. Barnets utvikling og evne til å tygge maten er det viktigste å vurdere for når dette kan være trygt å gi.

ok harde grønn­ K saker og frukt, slik som gulrot eller eple, myke.

Del druer opp i fire biter.

Mos bærene. el mat som kan D gi kvelningsfare, slik som pølser, opp i mindre biter.

NYTTIG Å VITE OM ALLERGISK REAKSJON Første gang barnet eksponeres for en matvare eller andre allergener, vil det som regel ikke utvikle noen allergisk reaksjon. Årsaken til dette er at cellene i kroppen må igjennom en sensibiliseringsprosess først, som fører til produksjon av IgE-antistoffer hos barn som er utsatt. Ved neste eksponering vil disse anti­stoffene være klare til å reagere på allergenet, noe som kan gi en allergisk reaksjon. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at en eventuell reaksjon kan oppstå andre gangen du gir barnet matvaren.

Sensibiliseringen skjer vanligvis tidlig i livet, men i noen tilfeller kan det skje også i livmoren, såkalt intrauterint. Det hender dermed at barn kan få en allergisk reaksjon selv om det er første gang det eksponeres for matvaren/ allergenet.

Du kan lese råd ved alvorlig allergisk reaksjon i kapittel seks.

83

126

KA

PIT T EL 5

UTSLETT OG KLØE KA

PIT TEL 5

127

ALLERGIRISIKO OG INTRODUKSJON AV ALLERGENER

Illustrasjonen viser økende risiko jo høyere opp i pyramiden barnet kommer.

HØY RISIKO: Forskning tyder på at tidlig intro­duksjon av allergener, slik som peanøttsmør, til barn med økt allergirisko kan virke forebyggende. Imidlertid bør du rådføre deg med fastlege før introduksjon av slike matvarer til barn med høy risiko.

MIDDELS RISIKO:

Allergener kan intro­duseres fra seks måneders alder, og helst før fylte tolv måneder.

Barnet har mild til moderat eksem

Barn med familiehistorie: mor, far eller søsken har allergi eller astma

Andre barn

Det er imidlertid viktig å påpeke at de aller fleste barn ikke utvikler matvareallergi.

162

I KO

GENERELL RISIKO:

Barnet har allerede en matvareallergi

RIS

Allergener kan introduseres fra seks måneders alder, og helst før fylte tolv måneder.

La barnet først få smake på annen mat, før intro­ duksjon av mat som peanøtt­smør og egg.

Barnet har alvorlig eksem

POLLENALLERGI Pollen er blomsterstøv fra planter og trær. For de fleste er pollen uproblema­ tisk, men hos noen fører det til en overreaksjon i kroppens immunforsvar og gir allergi. Det er en sesongbetont tilstand, som vil si at barnet bare har plager i den årstid hvor pollenutslippet er høyt.

Pollenallergi oppstår sjelden før barnet har blitt fire til fem år. Dette skyldes at det kreves gjentatte eksponeringer for pollenet før det utvikles allergi. Altså er det vanlig at barnet må ha blitt utsatt for pollen flere år på rad før allergien utvikles. Likevel hender det at noen barn utvikler allergi før fylte fire år.

Pollenallergi gir typisk en betennelsesreaksjon fra neseslimhinner, luftveier og øyne. Noen har symptomer fra alle disse stedene, andre bare fra ett område.

VANLIGE SYMPTOMER: Rennende og tett nese.

Røde og hovne øyne.

Kløe i nese.

oen barn opplever også økt N trøtthet og redusert energi til blant annet å leke.

Nysing.

Kløe i øynene.

På grunn av tett nese vil barnet i større grad puste med munnen, noe som kan utløse eller forverre astma som følge av irritasjon fra pollen.

Hvor plaget barnet er av pollenallergi, er veldig individuelt. Det vil også avhenge av hvor mye pollen som finnes i luften, noe som varierer med årstidene, værforhold og hvor man er i landet.

163

NOE RØDT I BLEIEN Skrevet av Malene

Det var fredagsmorgen og travelt på barsel. Fire kvinner hadde født gjennom natten, og velskapte, fine babyer var kommet til verden. Jeg hadde allerede fått hilst på Hadia og den vesle jenten hennes. Det var førstefødte, og til tross for en krevende fødsel hadde både mor og barn det bra. En kjapp undersøkelse av mor samt noen målinger ble foretatt før jeg informerte om nyfødtundersøkelse, som ville bli gjort i løpet av dagen. Hadia var ved godt mot og veldig fornøyd med at jenten hennes allerede hadde hatt avføring.

Jeg småjublet og sa at det var fantastisk! På føde-barsel er det alltid en glede når første bæsjebleie er avlagt fra den nyfødte, da dette er et viktig tegn på at mage-tarm-passasjen er i orden. Jeg gikk fra rommet med et smil.

Bare en drøy halvtime senere ble jeg tilkalt til Hadias rom. Hun var oppkavet da jeg kom inn, og så småforskrekket på meg. Barnet lå på stelledisken fremfor henne og sprellet litt med beina. Til tross for at barnet var avkledd, lot hun ikke til å mistrives med det, faktisk så hun veldig fornøyd ut. Hudfargen var rosa og fin, og aktive bein tydet på god muskeltonus.

«Jeg tror det er noe galt», sa Hadia. «Det kommer blod fra skjeden hennes. Jeg skjønner det ikke. Er hun syk?»

Hadia så på meg med et fortvilet blikk. Noen tårer i øyekroken kunne skimtes, og jeg forstod godt at dette kunne være skummelt og vekke redsel hos henne. Jeg gikk bort og kikket på den lille jentebabyen. Både huden og pusten hennes var helt fin, og det var ingen tegn til at hun var syk. Bleien var våt av urin, og en liten blodflekk kunne skimtes. Jeg kikket på babyens underliv og kunne se litt slimet, rødlig utflod fra skjeden.

«Alt er som normalt», sa jeg og smilte. Hadia så på meg som et spørsmåls­ tegn. Jeg forklarte videre: «Det kan virke både rart og skummelt, men det er faktisk helt vanlig at det kan komme slim fra skjeden til nyfødte jentebabyer.

Ofte er den hvit, men noen ganger kan den også være tilblandet med blod.

Dette skjer som følge av hormonpåvirkning fra deg som mor. Det går ofte tilbake i løpet av de første ukene.»

Hun så lettet på meg og smilte: «Det var godt å høre.»

174

UTFLOD HOS JENTEBARN Hadias tilfelle er ikke uvanlig. Mange foreldre opplever at det kommer blod­ tilblandet slim fra skjeden til deres lille jentebaby. Som sagt er dette kort­ varig, og vil gå over. Du kan likevel oppleve tilfeller av utflod hos jentebarn i senere alder. Dette vil ofte skyldes at den naturlige renselsesprosessen er kommet i gang tidlig. Så lenge utfloden er hvit og slimete, er dette normalt.

Det er ikke uvanlig at en infeksjon i luftveiene hos barnet også kan føre til en bakterieoppsamling i de vaginale slimhinner. Dette kan arte seg som grønngul utflod, og iblant kan jentebarnet klage over svie og kløe i underlivet. Som oftest vil behandling av luftveisinfeksjonen også gi bedring i underlivsplagene.

En annen årsak til unormal utflod hos pikebarn er at de har puttet et fremmed­ legeme opp i skjeden. Dette skjer vanligvis uten bevisst handling fra barnet og vil gi grønn-gul utflod. I slike tilfeller må lege kontaktes og gjenstanden fjernes.

LEGEKONTAKT Dersom barnet får tyktflytende og illeluktende utflod eller grønn til gulbrun utflod, bør du kontakte lege.

FORHUDSBETENNELSE Betennelse i forhuden er en nokså vanlig tilstand hos guttebarn. De første leve­ årene er åpningen på forhuden ganske trang, slik at den ikke kan trekkes tilbake over penis. Dette er normalt, og i de aller fleste tilfeller vil forhuden tøyes av seg selv etter hvert som barnet vokser. Det er derfor viktig at du som forelder ikke strekker i forhuden til barnet eller forsøker å dra forhuden bak under stell.

175

180

KA

PIT T EL 8

M A G E - TA R M - P L A G E R KA

PIT TEL 8

181

FREMMEDLEGEME I LUFTVEIENE Barn er dessverre utsatt for å kunne sette ting fast i halsen. Først og fremst fordi de har en tendens til å putte det meste de får tak på, i munnen. I tillegg har barn mindre luftveier enn voksne og lar seg lett distrahere, noe som gjør at de fort kan svelge vrangt.

Kvelning hos barn er naturlig nok en svært fryktet situasjon som forelder. Da kan det være godt å vite at dersom det blir iverksett tiltak, er sannsynligheten stor for at fremmedlegemet kommer opp igjen, og at alt går fint med barnet. Det er derfor viktig at du vet hva du kan gjøre for å hjelpe barnet i en slik situasjon.

FØRSTEHJELP? Dersom barnet har satt noe i halsen og klarer å hoste, skal du i første omgang la det få gjøre dette, da det er den mest effektive måten å få opp fremmedlegemet på. Dersom barnet ikke klarer å hoste opp fremmedlegemet, eller det blir stille, må du utføre førstehjelpstiltak.

206

FØRSTEHJELPSTILTAK BARN UNDER ETT ÅR 1 L egg barnet på underarmen eller låret ditt, slik at hodet vender lavt.

Støtt hodet med hånden din.

2 Gi fem harde slag midt mellom skulderbladene med håndroten.

3 D ersom det ikke hjelper: Snu barnet mens du støtter under hodet, og trykk fem ganger med to fingre på nedre del av bryst­beinet.

4 Se etter fremmed­legeme i munnen, og fjern dersom lett tilgjengelig.

5 Fortsett å veksle mellom fem ryggslag og fem brystkompresjoner til fremmedlegemet kommer opp.

D ersom barnet blir bevisstløst, må du starte gjenopplivning i form av hjerte-lunge-redning.

207

216

KA

PIT T E L 10

T RY G G H E T TIL BARNET KA

PIT T EL 10

217

Er mye skjermtid uheldig for barnets emosjonsforståelse?

Det mest utfordrende med at barn har høyt skjermbruk, er at det kan gå utover lek og sosial kontakt, noe som kan ha betydning for utviklingen av hjernen og sentrale funksjoner. Mye skjerm­ tid fremfor sosial kontakt kan påvirke barnets utvikling av den mellom­menneskelige kommunikasjonen og følelsesforståelsen, og gi utfordringer med å tyde kroppsspråk. Årsaken til dette er at barnets evne til å forstå følelser hos seg selv og andre, først og fremst læres gjennom interaksjon med andre mennesker, da spesielt omsorgspersoner. Det viktigste er altså å være bevisst på at barnet ikke går glipp av mellommenneskelig kontakt til fordel for skjermbruk.

BOKTIPS Barnebøker som tar opp følelser: Glad, sint, redd av Doris Rübel Gleding – med Lykke og Wilmer av Siri Abrahamsen Undring i følelsesuniverset – med Lykke og Wilmer av Siri Abrahamsen Følelsene – seks små bøker om store følelser av Stephanie Couturier

224

PSYKISK HELSE HOS BARN Det kan være lett å glemme at barn på linje med voksne har en psykisk helse.

Små barn lar seg påvirke av store, sorgfulle hendelser i livet, og de kan oppleve psykiske lidelser. Det er derfor viktig å snakke med barnet dersom det skjer store livshendelser, slik at barnet kan få forståelse, snakke om det og vise sorg ved behov.

Selv om de fleste barn under seks år har god psykisk helse, er det likevel viktig å øke fokuset på det mentale, slik at alle voksne kan bidra til å fore­ bygge og hjelpe barn som lider. Det er mange faktorer som påvirker barnets psykiske helse. Noe av det som er oppbyggende, er gode relasjoner, positive følelser, støtte til å regulere negative følelser samt opplevelse av mestring.

Ting som kan bidra negativt, er vanskelige oppvekstsvilkår, sosial avvisning eller mobbing, og akutte livshendelser og påkjenninger.

TEGN DU BØR VÆRE OPPMERKSOM PÅ HOS SMÅ BARN: øvnvansker eller plutselig S endring i søvnmønster.

Endret matlyst.

Gråter unormalt mye. rekker seg mer tilbake T enn tidligere.

Mye irritabilitet.

Viser ikke glede eller interesse over lek og opplevelser barnet vanligvis har likt.

Virker mer innesluttet enn tidligere, og prater ofte mindre.

Ved ett eller flere overstående tegn hos små barn bør du snakke med fast­ legen eller helsesykepleier om det. For mange barn er plagen forbi­gående.

Det er likevel viktig å være der for barnet og hjelpe til med å sette ord på følelsene.

225

252

KA

PIT T EL 1

4

SMITTSOMME T I L S TA N D E R KA

PIT T EL 14

253

For deg som er nybakt forelder, eller som har små barn.

I Småbarnsforeldre får du alt du trenger å vite om barnet fra det er født og frem til femårsalder. Boken hjelper deg med å forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand. Den er en hjelpende hånd som tar deg trygt gjennom våkenetter, gråt, slitne dager, bekymringer, dårlig samvittighet, de vanlige barnesykdommene og alt annet som du søker svar på som småbarnsforelder.

Boken er skrevet på en lettlest og forståelig måte som formidler varme, ro og gjenkjennelige historier. I tillegg får du mange gode råd om å ta vare på deg selv i den kanskje aller mest krevende fasen i livet.

Den inneholder det du trenger av kunnskap, erfaring og oppdatert forskning for å gi deg en trygg hverdag med ditt barn.

Lars Namtvedt Sylta (f. 1988) er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege og legevaktslege i Bergen. Her møter han daglig småbarnsforeldre og barn, og har sett viktigheten av at foreldre føler seg informert og ivaretatt i møte med helsevesenet.

Malene Halland (f. 1991) er utdannet sykepleier og ambulansearbeider, og er nå legestudent ved Universitet i Bergen. De siste ti årene har hun jobbet på legevakt, akuttmottak, ambulanse og kvinneklinikk. Her har hun erfart hvor viktig det er at foreldre kjenner til råd og tiltak om hva de kan gjøre dersom barnet blir sykt eller skadet.

Følg @Helsesnakk på Instagram!

/ friskforlag.no