JEGEREN OLAFR side

Jegeren Olafr

Olafr Jakobssons barndomshjem lå omtrent der veiene fra Saunes og Fagerheim i Sauda møtes. Nå bor han i nabohuset. Det er ikke villmark akkurat, men her er det grønt og frodig nok til at hagene i området har jevnlig besøk av rådyr og hjort. Noen hundre meter unna og mer sjelden er det observert elg. Skogens konge er en relativt fremmed fugl i Sauda. Men det var altså disse besøkene, akkompagnert av all verdens fuglekvitter som tente naturinteressen hos Olafr. Jaktinstinktet fikk vente. Det arvet han ikke – faren Arnar var ingen jeger, så rådyrene i hagen fikk beite i fred.

TEKST ROAR LUND FOTO LISE BJELLAND, PRIVAT

Slik var det den gang, for mer enn femti år siden. Siden er jakt blitt Olafrs store og altoppslukende interesse. Han er nå mer å regne som Saudas erfarne og kunnskapsrike «Jägermeister». Han var leder i jaktutvalget i Sauda Jeger og Fisk i 36 år. I tolv år satt han i den kommunale viltnemnda, de fire siste som formann. Derfra representerte han Sauda i det interkommunale hjorteutvalget, der ni kommuner samarbeider.

– Der lærte jeg mye om hvordan hjorten lever og trekker og fikk forståelsen av hvordan viltet bør forvaltes på best mulig måte, sier Olafr.

Spennende bomturer

I årevis har han undervist de i bygda som vil avlegge jegerprøven. Og det er Olafr politiet ringer til når en hjort eller annet vilt har møtt en bil på en ublid måte, og det skadde dyret har stukket til skogs. Lidelsen må ta slutt. Dette er human jakt.

«Vi er mange som samarbeider på jaktlaget. Den sosiale siden ved jakten er det jeg liker best.»

OLAFR JAKOBSSON

– Jaktinteressen min vokste fram etter hvert. Jeg var vel fylt tretten år da jeg ble med en kompis og faren hans til Hustveit og Vårstølen. Faren bar på ei enkeltløpa hagle. Vi kom hjem uten ryper i sekken. Men vi var likevel enige om at vi hadde hatt en fin tur. Den ga absolutt mersmak.

Det som virkelig skjerpa jaktinteressen, var da Olafr sammen med et litt eldre søskenbarn kom til ei hytte i Nordstøldalen, og der, på hytteveggen hang et knippe med ryper. Dette ville Olafr være med på. Han trengte ei hagle, og den fikk han da faren kom hjem fra en utenlandsreise. Dagen etter strøk sekstenåringen Olafr til fjells. Ved Brekkestølsnuten så han ryper, men han kom aldri på skuddhold. – Dermed var jeg for alvor i gang med småviltjakten. Det ble min store interesse de første årene. Men mye er forandret siden den gang. Jeg har ikke den samme gløden for rypejakt nå lenger, sier Olafr.

Det skyldes at rypebestanden er krympet dramatisk de siste årene. Olafr sier han knapt ser fugl i fjellet nå. Og rapportene fra andre jegere bekrefter det. For noen år siden skjøt rypejegerne opptil 700 000 ryper i jakttida. Nå viser den årlige landsomfattende statistikken fra Statistisk sentralbyrå at man er helt nede i 150 000 ryper på en sesong. Olafr tror ikke det er rypejegerne som har skylda for det, og her støtter han seg på forskere som mer peker på miljøendringer som en viktig årsak.

Fra rype til hjort

Men jeger Olafr sitter ikke hjemme og sturer om høsten fordi det er dårlige rypeår i Ryfylkefjellene. 10. august er han klar med rifle og kikkertsikte. Han er i gang med rådyrjakta. Og så går det slag i slag ut over høsten, for alt 1. september

Jaktinteressen har brakt Olafr land og strand og det store utland. Nye jaktvennskap bringer ham til nye steder og andre arter.

åpner hjortejakta. Det er ti dager tidligere enn for noen år siden, for bestanden har økt så kraftig. – Vi er mange som samarbeider på jaktlaget. Den sosiale siden ved jakten er det jeg liker best. Den er viktig for meg. Jeg har ufattelig stor glede av alle fasene ved jakten.

Men jakt på bøene, der jegeren sitter alene i ei lita bu og venter på at hjorten skal dukke opp fra skogkanten, er ikke Olafrs jaktmetode. Det er heller ikke «brølejakt». Og det forstår vi godt når han forklarer hvordan slik jakt går for seg; jegeren serverer brunstige hjortebrøl i skogen. Og brøler han på den riktige måten, kommer gjerne andre bukker springende. Brølejakt blir gjerne kalt den råeste jaktformen som finnes.

Olafr Jakobsson gjentar gjerne at jaktgleden, spenningen og den sosiale biten er viktige drivkrefter for jaktinteressen. Men han trekker også fram hvor viktig gode forberedelser og trening er. Siden 1986 har han vært jegerprøveinstruktør. I vinter avla 37 saudabuer jegerprøven. Og de som vil være med på storviltjakt må dokumentere at de har øvd på skytebanen, og at de har bestått skyteprøven. Småviltjegerne trenger ikke avlegge skyteprøve, men de bør gjerne øve på en leirduebane før de legger ut på jakt, mener Olafr.

Jakt gir matglede

Olafr beskriver seg selv som både sanker og jeger. Han sanker bær og han plukker sopp, godt tilbehør til et vellykket viltmåltid. – Foruten forplantning er det å skaffe mat det viktigste vi mennesker holder på med. For meg er jakt også matauk. Jeg skyter ikke mer vilt enn det jeg har behov for, det familie og venner kan spise, sier Olafr.

«For meg er jakt også matauk. Jeg skyter ikke mer vilt enn det jeg har behov for.»

OLAFR JAKOBSSON

Jaktinteressen er videreført til en ny generasjon Jakobsson. Her er Olafr og barnebarnet Olvar i Sør-Afrika.

Olafr sier han ikke vet om bedre kjøtt enn hjortekjøtt, viss viltet er behandlet riktig etter at det er skutt. – Vi er blitt flinkere til å behandle kjøttet. Det er viktig at vi er renslige og at vi lar det mørne under kontroll. 40 døgngrader og ikke for varmt. Du merker fort om kjøttet blir skjemt, da lukter det ikke særlig godt. Det gode måltidet er selve belønninga etter jakten, prikken over i-en

Jegeren som traff en svenske

Olafr nøyer seg ikke med å jakte i ryfylkeskogene. Han har fartet viden omkring med jaktrifla. Han nevner i farta både Canada, Alaska, Sverige og Sør-Afrika. – I Canada traff jeg en trivelig svenske som var ute i samme ærend som meg. Vi var fangstmenn og skjøt både elg, bever og bjørn. Men like viktig som den gode jaktopplevelsen var det at jeg fikk meg en ny kompis som tok meg med på nye jaktmarker, denne gangen i Sverige.

Og der ser vi igjen det Olafr så ofte poengterer når han snakker om jaktglede; den sosiale dimensjonen, et nytt vennskap, og en jaktinvitasjon til Sverige. Og jammen har de ikke flere eksotiske dyrearter å jakte på rett over grensa i øst. Han nevner i fleng både rapphøns, fasan, dåhjort og villsvin.

Men Olafr er ikke i tvil om hvilken utenlandstur som har vært den største og viktigste for han:

I mai i år tok han med seg barnebarnet Olvar til Sør-Afrika. Det ble litt av en guttetur. 13-åringen, som nettopp hadde bestått jegerprøven, la ned sine første vilt. – Olvar la ned åtte dyr, både vanlige antiloper og en eland, verdens største antilope. Det var den største jaktopplevelsen jeg noen gang har hatt. Den vil jeg ta meg med meg resten av livet, sier den stolte besten.

Så må det jo også nevnes at etter slike jaktturer er det andre enn jegeren som får ta vare på det nedlagte viltet. Du finner ikke antilopekjøtt i Olafrs fryseboks på Saunes. – Du er nyslått pensjonist i høst. Da får du vel tid til enda flere jaktturer? – Det blir nok ingen stor endring. Jeg tror ikke jeg kan jakte særlig mye mer enn det jeg allerede gjør, sier Olafr med et smil. •

I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God tur! I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God tur! I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God tur! I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God tur!

Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda. og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda. Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda. Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda.

Vi er på web og Facebook - Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no www.saudefaldene.no Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no

Foto: Asbjørn GrønåsFoto: Asbjørn Grønås Foto: Asbjørn Grønås Foto: Asbjørn Grønås

Bruk en lokalmegler Bruk en lokalmegler når du skal selge. når du skal selge.

De fleste boligselgerne i Sauda og Suldal brukte Aktiv De fleste boligselgerne i Sauda og Suldal brukte Aktiv som megler da de solgte boligen sin i 2021. som megler da de solgte boligen sin i 2021. Vi er tilstede i lokalmarkedet hver eneste dag. Vi er tilstede i lokalmarkedet hver eneste dag. Kontakt Aktiv Sauda Kontakt Aktiv Sauda Kurt Inge Nybru Kurt Inge Nybru M: 915 23 026 M: 915 23 026 kurt@aktiv.no kurt@aktiv.no

aktiv.no aktiv.no

NÅR JOBBEN SKAL GJERAST SKIKKELEG

Me utfører graving, muring, brøyting, kantslått, vegvedlikehold, feiing, stålklipping, betongknusing, trafikkdirigering, vedlikehald av grøntanlegg og me har personell til utleige. Kontakt oss!

Det lyser i knallrøde Rosett-epler på Fuglestein fruktgard tidlig i september.

BEST UNDER PRESS

Eimen av nypressa epler ligger som et lokk over gården når Fri kommer rullende inn på tunet til Fuglestein Fruktgard tidlig i september. Det er høysesong og troppene er kalt inn til arbeid.

TEKST & FOTO LISE BJELLAND

Eplene presses for tiden manuelt på gamlemåten mens et nytt produksjonslokale er under bygging. Kompisen Vidar hjelper Jon Anders med pressingen.

-Dette er gamlemåten å presse frukt på, men den fungerer like godt i dag.

Armene til fruktbonde Jon Anders Fuglestein jobber på høygir. Moste epler legges lag på lag under fruktpressen, mens kompisen Vidar holder trøkket oppe med å fôre mosemaskinen med stadig mer epler. Nytt brett og nytt lag, helt til stabelen begynner å nærme seg maskinstempelet. Jon Anders vrir på en knapp, stempelet senker seg og eplene skvises til siste dråpe. Gylden, skummende eplesaft siver ut og fyller bøtte etter bøtte. – Smak, beordrer bonden og rekker et glass fylt til randen av flytende gull. Holy moly, smaken eksploderer i munnen, glasset tømmes i ett. – Du får ikke ferskere og bedre juice enn dette, gliser han. Når sesongen er over vil de på Fuglestein Fruktgard ha tappet et sted mellom 12-15000 liter eplemost. Da er epler fra 17 000 trær høstet inn, og Jon Anders med kone, barn, foreldre, bror, onkel, kompiser og et utall ungdommer vil ha stått på siden starten av september. Som så mange andre ryfylkebønder satser bonden på en fremtid som produsent av juice, sider og andre epleprodukter. Med Jon Anders i førersetet er ringen på mange måter sluttet på Fuglestein. Tippoldefar Andres skjønte at forholdene lå til rette for fruktdyrking i området og plantet de første trærne på 1800-tallet en gang. – Det var mange fruktbønder i Ryfylke før, men bransjen fikk med årene en skikkelig knekk. Så da jeg vokste opp drev vi med høns og melkekyr. I tillegg dyrket vi juletrær og tok ut ved fra skogen. I dag er det god gang i bransjen igjen, det er enklere å drive som fruktbonde med de nye dyrkingsmetodene som er nå. Trærne er mindre og står tettere sammen, de støttes opp og bindes til strenger. Avlingen blir større, og ikke minst kan vi høste inn uten å bruke stige. Det er en kjempefordel. Inntjeningen er også blitt en annen

«Du får ikke ferskere og bedre juice enn dette.»

JON ANDERS FUGLESTEIN

Gårdsbutikken driver de sammen med Landsnes Villsauprodukter.

ved at vi foredler selv og tapper juice og sider på gårdene som selger videre.

I 2007 tok han over på Fuglestein, i 2015 begynte tankene å svirre rundt fruktdyrking som en mulighet. En studietur samme år ble utslagsgivende og i 2016 kom de første trærne i jorden. Julka, Rosette, Katja, Gravenstein, Aroma og Rubinstep er sorter det satses på. Alle med sine ulike kvaliteter i smak og holdbarhet. Noen er perfekt til juice og sider, andre går til konsum og selges til butikkene. Gårdsutsalget, den lille bua ved veien som de deler med nabogården Landsnes Villsauprodukter, virker som en magnet på fastboende og ferierende hyttefolk i området. – Omsetningen i gårdsbutikken er veldig bra. Vi selger jo også produktene våre på Loma på Sand, og til restauranter og butikker i området, men det virker som om folk synes det er kjekkest i å komme på gården for å handle. Det liker vi, og kanskje er det et signal om at gårdsturisme kan være en vei å gå. Det er fint å få snakket med folk, det hender jo de etterspør produkter, og på den måten får vi viktige tilbakemeldinger på hva som kan være lurt å satse på fremover.

Rundt 70 tonn epler regner Jon Anders og Generosa at de vil høste i år. 30 tonn vil bli til eplejuice og sider, resten går til butikk. Lille Solfrid har allerede inntatt rollen som sjefssmaker.

«Gårdsturisme kan være noe å satse på. I sommer hadde vi noen grupper på besøk til uformelle visninger, bare for å teste ut. Folk liker å handle på gårdene, virker det som.»

JON ANDERS FUGLESTEIN

Det syder og koker konstant i toppetasjen til bonden som kjenner han er på rett sted og på rett vei i livet. Planene for driften er mange, stadig er det nye produkter å teste ut, sortimentet i butikkhyllene vil nok utvides i tiden fremover. To dekar med pæretrær har blitt plantet den siste tiden, snart vil det også dukke opp godsaker med pære som råvare. – Jeg blir aldri lei av å eksperimentere med sorter og nye smaker. Hva kan vi få ut av dette, vil disse sortene fungere sammen? Best av alt er at ingen dager er like, vi lever med årstidene, tett på naturen. Nå er det innhøsting og produksjon, til vinteren skal trærne klippes, og når våren kommer må vi passe på å tynne ut i blomstene. Året er variert, men samtidig forutsigbart. Vi vet at det blir en roligere periode når vinteren kommer, og det kan jeg love trengs etter en travel høst.

Hva med siderproduksjon, er dette noe Fuglesteinbonden tenker å satse på? «Alle» fruktbønder driver jo med dette for tiden? Han smiler lurt.

Wow, for en farge! Jon Anders har delt et eple av typen Rosette. Det lever definitivt opp til navnet, ikke bare er eplet knallrødt, fruktkjøttet er også sterkt rosa. – Disse gir en helt fantastisk farge på eplejuicen og eplegeléen.

– Hehe, joda, vi holder på å eksperimentere med sider også, og kommer til å lage en mindre mengde nå til jul. Så blir det en litt større produksjon til våren og sommeren. Vi tar det steg for steg. Jeg har fått meg en mentor fra Hardanger, Øyvind Vangdal, som reiser rundt og hjelper oss nyoppstarta siderprodusenter. Han er god å ha som veileder i denne fasen. – Vil du smake, Solfrid? Stemmen mykner, og han rekker et blodrødt eple over til datteren som straks gaper over. – Du vet, det er dette som er sjefssmakeren, blunker han. •