Issuu

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på www.nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VINTEREN 2017 NÆR  ENKEL  RIMELIG

La bilen stå – ta ekspressbussen! Så er den her igjen – vinteren, som mange har gått og ventet på.

LEDER Bjørn Østbye Administrerende direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Tidlig i januar er det tynt med snø i lavlandet, og alle som vil ut på ski, enten det er «nedoverski» eller «bortoverski», må forflytte seg for å oppleve Vinter-Norge på sitt beste. De aller fleste velger bilen, sikkert mye av gammel vane. Men hvorfor ikke tenke nytt i år? La bilen stå. Sett deg heller på en av våre mange ekspressbusser og la oss kjøre deg dit du skal. Da slipper du å bekymre deg over utfordrende kjøreforhold, for de dyktige sjåførene våre får deg uthvilt frem til bestemmelsesstedet ditt. Men det er ikke bare dere som skal til fjells – til Valdres, Telemark, Trysil eller andre vintersportsdestinasjoner – som burde vurdere å la bilen stå. Mange reiser til og fra våre største byer for å oppleve en storbyhelg, besøke venner og kjente eller ta en liten avstikker fra studiestedet.

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Tenk litt over hva det koster å ta bilen. Drivstoffprisene har aldri vært høyere, og summen av alle bomstasjonspasseringene kommer som en mindre hyggelig overraskelse i form av regningen fra AutoPass. Når du reiser kollektivt, bidrar du dessuten til å redusere miljøbelastningene – enda et argument for å la bilen stå. (Ekspressbussene står for ca. ½ promille av det samlede innenlandske CO2-utslippet). Du som reiser med oss, har sikkert lagt merke til de svært dyktige og hyggelige sjåførene våre. De fortjener all mulig ros og takk for den særdeles viktige jobben de gjør hver eneste dag. En annen gruppe som ikke nevnes så ofte, men som – særlig på denne tiden av året – fortjener en hyllest fra alle som ferdes på veiene, er de som sørger for at alle kommer trygt frem på veien og over fjellet. I snøfokk og storm gjør brøytemannskapene det mulig å ferdes trygt på veiene. De fleste av oss har sikkert sett reportasjer fra fjellovergangene, for eksempel fra Haukelifjell, og fått et inntrykk av hvilke naturkrefter de slåss mot. Så neste gang du møter en av våre sjåfører eller noen fra brøytemannskapet – gi dem et smil og en takk. Det fortjener de! Du som leser dette, har gjort et smart valg. Fortell venner og kjente hvor smart du er, og prøv å få dem til å bli like smarte som deg selv. Takk for at du valgte å reise med oss. God tur videre!

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 815 44 444 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

OPPLEV FJELLET PÅ RIKTIG UTSTYR

FISCHER / ALFA BARNESKIPAKKE MED GORE-TEX SKO

Foto: ÅSNES v/Sveinung Klyve

Valg av riktige ski og sko er avgjørende for en god skiopplevelse. Vi har kompetansen og utvalget slik at vi sammen finner utstyret til ditt behov. Velkommen inn for en hyggelig skiprat!

FISCHER POWERLITE SKIPAKKE

FISCHER E-99 X-LITE SKIN TECH SKIPAKKE

Smal, innsvingt og superlett stålkant-ski for preparerte løyper i marka og på ¡ellet. Skien sikrer deg trygt og godt svinggrep på alle underlag. Vi har kombinert denne skien med Alpina Combi (herre) og Combi Eve (dame) som er lette og varme støvler med solid ankelstøtte.

Nå med kortfell-system. Den anerkjente ¡ellklassikeren som kan brukes både i og utenfor løypen. Stålkantski med langspenn, smørelomme og 13 mm innsving. Vi har kombinert denne skien med støvlene Alpina ++Traverse BC eller Crispi BC Stetind.

Pakkepris:

Pakkepris:epris:

Pakkepris:

1.399,-

3.799,-

5.199,- / 5.999,-

FISCHER E-109 X-LITE SKIN TECH FJELLSKIPAKKE

ÅSNES NANSEN / CECILIE FJELLSKIPAKKE

ÅSNES INGSTAD FJELLSKIPAKKE

Nå med kortfell system. Dette er pakken for krevende høy¡ellsturer. Fischer E 109 er en kraftig, bred og lettsvingt ski med stålkant og hele 18mm innsving. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i Gore-Tex® og Super Telemark bindingen, er dette virkelig en pakke vi går god for. Skien kan også godt kombineres med Crispi Bc Stetind i Gore-Tex® og Rottefella Magnum binding hvis en prioriterer gåingen.

Kanskje den optimale ¡ellskien. Bred stålkantski med god bæreevne og moderat gåspenn for høy¡ellsturer i kupert norsk terreng. Integrert fellelås slik at en kan bruke kortfeller. Sammen med den nye Crispi Brestøvelen i Gore-Tex® og Super Telemarkbindingen, er dette virkelig en topp høy¡ellspakke. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind i Gore-Tex® og Rottefella Magnum binding hvis gåingen prioriteres.

Pakkepris:

6.599,- / 6.599,-

5.899,- / 5.899,-

6.699,- / 7.199,-

Definitivt den aller beste barnepakken på markedet. Country Crown er en bred og innsvingt ski med smørefri såle, og Alfa TX-10 skoen med Gore-Tex® membran og ullfor holder barna varm og tørr på beina. Leveres med Rottefella Dino binding. Skilengder: 120-150 cm. Skostørrelser: 30-38.

...og det er enda mer spennende på innsiden både for små og de litt større

ÅPNINGSTIDER: 01. september - 31. mai: mandag - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 01. juni - 31.10-18 august: hver 10-19 dag 10.00 - 19.00 ÅPNINGSTIDER TORSDAG LØRDAG 10-16 Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no

Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00

norskolje.museum.no

reload.no

En bred og moderne ¡ellski med meget god bæreevne og supre kjøreegenskaper. Perfekt til turer i krevende og bratt terreng. Moderat gåspenn samt integrert fellelås. Bør brukes sammen med en 75mm støvel, så her har vi satt sammen en pakke med Voile kabelbinding, samt den nye Crispi Bre støvelen. Alternativ er Crispi Svartisen støvelen som har en mykere såle, men stivere ankelmansjett.

Tekst: Christine Thune, kommunikasjonsrådgiver i DNT Foto: DNT

Opplev mangfoldige

Jotunheimen Når du leser dette, sitter du antagelig på en buss. På vei til eller fra, bort eller hjem. Eller begge deler? For drar du UT i naturen, reiser du både bort – og kommer hjem.

Kroppen, sansene og intellektet vårt er gjennom historien utviklet og tilpasset et liv i samspill med naturen. Livsgleden vi opplever ute i bevegelse ligger med andre ord i vår natur. På samme måte ligger det i oss å ville utforske. For eksempel Jotunheimen, de norrøne kjempenes (jotnenes) fjellområde på Østlandet. Her finner vi fastlands-Norges mektigste fjellmassiv, med Ottadalen i nord, Gudbrandsdalen i øst, Valdres i sør og Sogn i vest. Jotunheimen er blant annet kjent for å huse en av landets aller mest populære fjellturer, Besseggen, og Nord- Europas to høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 m) og Glittertinden (2464 m). Og liker du deg over 2000 meter, har du hele 253 topper å velge blant. Mellom de alpine tindene og bratte sidene er det flotte platåer og flyer, breer, elver, sjøer og frodige daler. Med et godt utbygget hytte-og rutenett er derfor Jotunheimen et svært populært turområde for både ferske og erfarne fjell(topp)folk. Planlegg vinterdrømmen nå Hvite vidder, vakkert høyfjellsterreng, stadig lysere og lenger lyse dager og skiturer med godt turfølge – kan vinteren bli bedre..? I vinterferien, fra uke åtte, åpner flere av DNT-hyttene for en ny sesong og mange av rutene er kvistet. Noen steder kjører de også opp løyper fra hyttene. Den muligens noe mørke vinterhjernen din er nå mer enn mottakelig for å skifte til høystemt fjellmodus, og fylles av energien fra sola som glitrer i snøen. De mektige omgivelsene fører deg langt bort fra hverdagen, og gir et skifte som fester seg som krystaller i minneboka. Er du klar for å finne din tur? Turen starter på dnt.no og ut.no På dnt.no/aktiviteter og dnt.no/kurs får du opp hundrevis av flotte turer og kurs, hele året og i hele landet. Søker du opp Jotunheimen i vinter finner du et vell av

muligheter på egenhånd, ut fra fast opphold på hytte eller fellesturer med erfaren turleder fra DNT. Fast opphold og tur med turleder gjør vinterfjellet tryggere og mer tilgjengelig for flere. Gode hytte- og turtips På Gjendesheim er det vinterfest fra uke åtte for både store og små. Det blir utfarter med ski og truger, isfiske, bålkos, badestamp, leir for ungdom, skred- eller randonnèekurs og introkurs til vinterfjellet, der du lærer alt du trenger for å bli vinterfjellgeit i en fei. Her kan du også leie alt utstyret du trenger, og ikke minst slappe av og kose deg med god mat mellom ski- og pulsslagene. I mars og april er det flere fellesturer som tar deg gjennom noen av de flotteste delene av Jotunheimen, og til mange av de fineste og mest kjente hyttene. Dette er turer du også kan gå på egenhånd om du er erfaren i vinterfjellet. Begge starter på vakre Fondsbu, en liten beltebiltur fra Tyin. Videre til selvbetjente Yksendalsbu og Tomashelleren, til Bygdin Fjellhotell, over Valdresflya og til Beitostølen. Eller fra Fondsbu til Gjendebu, Olavsbu (selvbetjent), Spiterstulen, over Glittertind til Glitterheim - med glitrende utsikt, mat og atmosfære. Hjem, eller siste etappe til Gjendesheim. Hytte til hytte? Fast opphold? Eller en blanding? Alt er mulig! På ut.no finner du informasjon om hytter, ruter og transport. Ta gjerne også kontakt med din lokale DNT-forening for gode tips. Husk å planlegge tur etter evne, erfaring, turfølge og form. Og se alltid an vær- og føreforhold. Vinterens skispor fører oss ut på nye tureventyr og opplevelser for livet. DNT ønsker deg god tur!

Velkommen IN N ! Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer har slått seg sammen og fra 1. januar i år er vi Høgskolen i Innlandet. Målet vårt er å bli et universitet så raskt som mulig. Det er bra for studentene våre, for institusjonen og for innlandet! Ved å slå oss sammen kan vi gi studentene et enda bedre og bredere studietilbud. Fagmiljøene våre skal samarbeide på tvers, lære av hverandre og utvikle ny kunnskap som kommer studentene våre til gode i forskningsbaserte utdanninger. Slik sikrer vi høy kvalitet i utdanningene vi tilbyr. Vi skal også jobbe videre med å sikre at studiene våre har god relevans for arbeids- og samfunnslivet, både i regionen og ellers i landet. Sammen skal vi rett og slett bli enda bedre!

Faktaboks: • 13 500 studenter • 1 000 ansatte Studier innen: • Skole og barnehage • Helse og sosialfag • Økonomi, ledelse og innovasjon • Økologi og landbruk • Musikk • Animasjon og spill • Språk og litteratur • Bioteknologi • Idrett • Film, TV og kultur • Psykologi • Juss • Internasjonale studier • Pedagogikk • Reiseliv

Høgskolen er en viktig kompetanseinstitusjon i innlandet, og er organisert som en institusjon i fem vertskommuner: Hamar, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal og Lillehammer. Høgskolen i Innlandet tilbyr utdanninger på de ulike studiestedene og som fleksible utdanningstilbud. I tillegg til gradsstudiene på bachelor- og masternivå har høgskolen et bredt tilbud av årsstudier og kortere kurs som svarer på samfunnets behov for livslang læring. Høgskolen har også en omfattende oppdragsvirksomhet som svarer på regionale og nasjonale behov for etter- og videreutdanning og som gjennom forskningsoppdrag bidrar med ny viten på konkrete utfordringer i arbeids- og samfunnsliv.

Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. Kongsvinger og Oslo er desentraliserte studiesteder. Høgskolens rektorat og fellesadministrasjon er fordelt på Terningen Arena i Elverum og på Storhove i Lillehammer. . . . . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I NN. NO . . . . . . . . . . . . .

Innblikk... Petter Aanstad Lium er 21 år og kommer fra Skedsmokorset utenfor Oslo. Han går andre året på barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet, Hamar. Han er en av 16 gutter på et studium med totalt 70. – Før jeg startet studiet her på Hamar hadde jeg jobb gjennom vikarbyrå og var ett år i barnehage. Det var en positiv og givende opplevelse, så tenkte derfor at det var riktig å prøve ut studiet. Så langt har det vært riktig avgjørelse. Studiet er mer krevende enn man først skulle tro. Utenfra kan det virke som at det er mest lek og moro, men det er mye jobbing som kreves for at man skal lykkes. I forhold til å bli klar for arbeidslivet så synes jeg det er veldig bra at vi har så mye praksis. Man lærer hvordan man skal takle ulike situasjoner og utfordringer, utvikling og lek. Man må la barna få være nysgjerrige og la de utfolde seg. Du skal ikke bare være med barna, de skal få noe ut av det også. Les hele intervjuet med Petter på inn.no/studier/studentintervjuer

Linn (26 år) er psykologistudent på Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, og blogger om studenttilværelsen. ”Jeg er født og oppvokst i Bærum, men har de siste årene også bodd en del år i Trondheim, der jeg blant annet tok bachelorgrad i medievitenskap ved NTNU. De siste to årene har jeg vært tilbake i Bærum for å jobbe og reise før jeg ble student igjen. Hva gjør egentlig en med bachelor i medievitenskap på psykologi? Følger drømmen! Jeg, som veldig mange andre på studiet, har et ønske om å gå videre til klinisk master i Danmark for å få psykolog-tittelen. Det er en drøm jeg alltid har hatt, men som det tok noen år før jeg turte å følge. Jeg føler foreløpig at jeg har valgt veldig riktig studie, men ser også at det ikke nødvendigvis er psykolog jeg må bli. Det er mange spennende muligheter innen psykologi, og jeg har en nyvunnet kjærlighet for hjernen som jeg kanskje kunne tenke meg å jobbe videre med. Men det kommer jeg sikkert til å blogge mer om etterhvert… ” Les resten av blogginnlegget (og flere innlegg fra Linn og andre studenter) på

Følg oss på sosiale medier Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Innlandet Hinnlandet

www.hogskoleninnlandet.com

. . . . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I NN. NO . . . . . . . . . . . . .

. . . . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I NN. NO . . . . . . . . . . . . . . .

ANIMA SJON OG SPIL L

BI OTE KNOLOGI

FI LM, T V O G K U LTUR

HE LSE OG SOSIALFAG

IDRET T

I NTE RNA SJ ONAL E STUD I E R

J USS

MUSIK K

PEDAGOGIKK

PSY KOLOGI

R E ISE LIV

SKO LE O G BAR N E HAG E

SP RÅK OG LIT TERATU R

Ø KO LO G I O G L A N D B RU K

ØKON OMI, LE DE LSE OG IN N OVA SJON

KO MB I N E R JO B B O G ST U D I E R

1 0 5 ST U DIE R 1 3 3 23 STUD E NTE R 9 5 6 A N SAT T E É N H Ø G SKO L E

Åpningstider: mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / søndag kl. 10.00-18.00

Norsk oljemuseum - en levende industri i et levende museum

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk. I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer. Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene. Utenfor museet ligger Geoparken med sine aktiviteter.

Foto: Eivind Senneset – visitBergen, Tanja Rindlisbacher OG ANDRE

På tokt med

Statsraad Lehmkuhl Bli med på tokt med verdens vakreste seilskip! Som deltaker på toktet får du prøve deg på alle utfordringer et seilas med et av verdens største seilskip kan by på. Om bord får du som medseiler gå sjøvakter, stå både til rors og til utkikk og muligheten til å entre opp i riggen og sette seil (riggentring er helt frivillig) og bli en integrert del av mannskapet. Direktøren for Statsraad Lehmkuhl, Haakon Vatle, forteller at ønske om å være mannskap på skipet har økt mye på få år. - Vi ser at det er blitt mer og mer populært med opplevelsesferier, 12

og å være med oss på tokt kan vi garantere vil skape minner for livet, forteller Vatle. I 2017 skal Statsraad Lehmkuhl besøke nye spennende destinasjoner som Trænafestivalen i Nord-Norge, ferieparadiset Klaipeda i Litauen og” The Floating garden” i Szczecin i Polen. På en eller flere av disse reisene kan du være med og oppleve hvordan det er å seile med Norges største og eldste skværriggete seilskip!

Program for 2017: Shantytokt Shetland Folk Festival - A singing ship is a happy ship I gamle dager skulle ankomst og avreise gjøres med høylytt sang fra mannskapet for å vise at det var en god skute å være om bord på. Statsraad Lehmkuhl er et slikt syngende skip og direktør Haakon Vatle har vært profesjonell sjantisanger i over 20 år. På toktet fra Bergen til Shetland mønstrer han om bord og vil lære opp medseilerne i denne sangtradisjonen og sørge for at skipet kommer syngende inn til Shetland. Du får to dager i Shetland der det er Folk Music Festival med mange konserter.

Tokt fra Bergen til Turku Reisen til Turku, Finlands eldste by, blir en flott og lærerik etappe hvor du får muligheten til å utvikle ny kunnskap om sjøen og seiling. Du får oppleve Nordsjøen og det Baltiske Havet i all sin prakt. Turku var hovedstad i Finland fram til 1812, og i dagens Turku finner du mange kulturelle aktiviteter. Hjertet til byen er elven Aurajoki hvor du finner mange restauranter, kafeer og severdigheter. Ved ankomst til Turku blir det Tall Ships Races Festival som Statsraad Lehmkuhl er fast deltaker av hvert år.

Pinsetokt til Shetland

Tall Ships Races 2017 fra Turku til Klaipeda - 2. regattaetappe

Vårt populære Pinsetokt går også i år til Lerwick på Shetland. Her har du sjansen til å dele spennende opplevelser med venner og familie, samt treffe nye venner. Shetland med sin historie og gjestfrihet er en perfekt destinasjon, og kombinasjonen mellom den storslåtte reisen over Nordsjøen og vennligheten du vil møte på Shetland, vil gi deg en opplevelse du sent vil glemme.

Nå kan du seile med Statsraad Lehmkuhl på årets Tall Ships Races på 2.regattaetappe fra Turku i Finland til Klaipeda i Litauen 23.til 29. Juli. Dette er en etappe for etablerte og vordende seilentusiaster hvor vi krysser den Baltiske sjøen og du trenger ingen forkunnskaper for å være med. På en tur som denne er det garantert at du får mange nye venner og fantastiske opplevelser!

Tokt til Sail Den Helder Festival i Nederland

Tall Ships Races 2017 fra Klaipeda til Szczecin - 3. regattaetappe

Statsraad Lehmkuhl deltar i seilfestivalen Sail Den Helder, hvor det blir fire dager seiltokt der du får full opplæring av vårt dyktige mannskap. I den Helder kan du oppleve den maritime seilkulturen og folkefesten sammen med tusenvis av andre fra hele verden.

Tokt fra Den Helder til Bergen På denne tokten kan du bli med Statsraad Lehmkuhl fra Den Helder i Nederland til Bergen. Etter spennende dager under Sail Den Helder Festivalen setter nemlig skipet seil mot Norge og Bergen igjen. Her får du oppleve å være medlem av mannskapet og utføre alle aktiviteter som følger med på et stort seilskip.

Tokt til Træna Festivalen 2017 I år starter Trænafestivalen i et av landets mest spennende musikkmiljøer, Bergen, om bord på et av verdens største og vakreste seilskip! Fra Bergen kan du være med oss på tokt langs den fantastiske kysten helt opp til Træna i Nordland. Træna er en liten øy langt ute i havgapet og gir publikum en unik mulighet til å utvide og forsterke festivalopplevelsen til noe mer enn musikk og fest. Ved å seile sammen med oss kan du la reisen til Træna bli en del av opplevelsen. Med vårt storslåtte seilskip og energien blant mannskapet blir dette en perfekt match med Trænafestivalen som er et av Norges vakreste kulturarrangement. Tokten opp til Træna tar fire dager, og du kan velge om du enten vil være med på tur opp eller på hjemreisen tilbake til Vestlandet.

Tredje etappe i Tall Ships Races går fra Klaipeda i Litauen til Szczecin i Polen hvor det blir festival og folkefest med aktiviteter for medseilere og mannskap. Tall Ships Races er en internasjonal seilregatta for store seilskip med løp mellom hver utvalgte havn i byer i Europa. Det består av to konkurranseseilaser og en vennskapelig seilas. I hver havn vil det være store folkefester og noe man absolutt burde oppleve å være en del av. Statsraad Lehmkuhl med sine 22 seil på til sammen 2000 kvm er et fabelaktig skue, men enda mer spennende er det å være med å seile sammen med det 98 meter lange skipet. Det trengs ingen forkunnskaper for å være med på tokt sammen med Statsraad Lehmkuhl, og du vil bli gitt full opplæring av det dyktige mannskapet som lærer deg alt du trenger å vite for å bli et integrert medlem av mannskapet. På tokt kan du både stå til rors og utkikk, være sjøvakt og klatre i riggen i 48 meter høye master! Vær med å sett seil sammen med oss på Statsraad Lehmkuhl! Mer praktisk informasjon om skipet, avgang, ankomst og priser finner du på www.lehmkuhl.no Stipend på utvalgte tokter kan søkes av ungdom mellom 15 og 25 år fra Vestlandet eller som holder til på Vestlandet.

Anna fra Røros en ny romanserie av forfatterne bak den populære serien Rosemalt

FÅ GRATIS BØKER!

NYHET

Portofritt og ingen kjøpsforpliktelser.

Hennes skjebne er forseglet av et løfte

Anna er nitten år. Moren er smeddatter fra Røros, og faren er tysk bergverksingenør. Da faren dør i en gruveulykke i Tyskland i 1902, blir moren tvunget til å flytte tilbake til Røros med barna. Moren blir syk, og Anna lover å ta seg av broren, Heine. Anna drømmer om egen lykke, men kan hun finne lykken uten å bryte æresordet hun har gitt sin mor? Under Rørosmartnan 21. februar 1912 begynner historien om Anna …

F AG R TD

KEN O B

Anna fra Røros

Kom, Anna! Kom og dans med meg! Det trange, lavloftede danselokalet var fullt av folk. Nesten alle prøvde å finne plass til å svinge seg i rørospolsen. Bare noen halvvoksne gutter, et par eldre gubber og noen ungjenter sto og trykket langs veggene og borte i hjørnene. Gubbene delte på en flaske med noe blankt i. De unge kastet lange blikk etter hverandre. Ville så gjerne, men våget ikke helt. Musikken kom fra to menn med fele som sto i det ene hjørnet, skrått overfor inngangsdøren på motsatt tverrvegg. Det var ingen møbler i det spartanske lokalet, ikke noe å sitte på. Men ingen lot til å bry seg om det. Ingen brydde seg heller om at det dampet rått og stramt av mange av de som befant seg i rommet. Klær av skinn og ull med ukegammel fukt i seg, de luktet av hest og av mannfolk, av slike som hadde kjørt i dager og uker, og sjelden så noen badestamp. Dunstene blandet seg med eimen av billig brennevin. Rørosmartnan var handel, med boder i gatene og en tilstrømming av folk fra Sverige og ellers rundt om

i landet. Martnan var også liv og leven, dans og morskap kvelden lang, ofte helt til det grydde av dag. Natten var lang på Røros i februar. Ingeborg Anna, eller Anna som hun oftest ble kalt, hadde gått til

De var nitten år, og fortsatt ugifte begge to. danselokalet sammen med Hjørdis, venninnen. De var nitten år, og fortsatt ugifte begge to. Det var stor rift om dem på dansegulvet. Hun tittet bort på venninnen. Hjørdis var liten og slank, så mest ut som en lyshåret alv i den nye, grønnrutete kjolen. Hun virket tander, nærmest skjør, men var i virkeligheten en rakrygget skikkelse med et solid temperament. Selv var hun høyvokst, slank og mørk, den rake motsetning til vesle Hjørdis. Mannfolkene kastet lange blikk etter henne også, såpass hadde hun da fått med seg. Men hun trodde nok helst de falt for Hjørdis, selv om det var Anna som var lettest til

beins på dansegulvet, som var hun født med polsen i kroppen. Rytmen hadde hun arvet etter både bestefaren og moren. For ikke å snakke om dansegleden. – Kom, Anna! Det er min tur nå! Hun sukket. Lasskjøreren, som ikke var helt ung lenger, ville ikke gi seg. Helt stø til beins var han heller ikke. Han hadde nok styrket dansemotet med både én og flere drammer. Hun lo mot ham. – Har du lært deg alle turene nå da, Jo-Persa? – Det får du ikke vite før du slipper meg til, skrålte han, med et overmot han ellers ikke eide. Som rørosinger flest var han fåmælt i det daglige. Men fikk han noen drammer under skinnvesten, skjedde det sannelig forandringer. Den halvgamle ungkaren hadde et ekstra godt øye til henne, hun visste da det. Han mente nok hun kunne bli en høvelig gardkjerring på bruket der han bodde sammen med moren. Faren var død og søsknene hadde flyttet ut. Det siste hun kunne tenke seg var å dele hus og seng med Jo-Persa. Han var diger som en kjempe, luktet vondt og var altfor gammel for henne. Og han kunne ha et ustyrlig temperament når drammene ble for mange. Dessuten hadde hun mer enn nok å ta seg av hjemme, til å ha tid til å tenke på mannfolk. Moren hadde vært svakelig helt siden de

flyttet fra Tyskland. Men etter at Besta døde for ett år siden, var moren blitt enda mer skrøpelig og skjør. Det var som den ekstra sorgen dro kreftene ut av den magre kroppen. Nå gjorde hun bare det aller mest nødvendige. Og for noen dager siden hadde hun fått en lei forkjølelse. Anna håpet moren snart ble friskere og fikk kreftene tilbake. Slik det var nå, falt mye av arbeidet på henne. Helst hadde hun sett at de kunne arbeide sammen, side ved side. Det var så mye mer hygge i det. Kanskje var det livsmotet moren manglet, det faren, og nå mormoren hennes, hadde tatt med seg i graven. Bare tanken på at hun selv var ute og moret seg mens moren lå krimsjuk hjemme, ga henne et stikk av dårlig samvittighet. Det var ikke bare moren. Hun

Det siste hun kunne tenke seg var å dele hus og seng med Jo-Persa. hadde broren, Heine, som hun også måtte passe på. For ikke å snakke om Bessfar. Han var en dyktig smed, men likte vel så godt å danse og spille fele. Det var han som hadde lært Hjørdis og henne å danse rørospols, noe hun var ham evig takknemlig for. Dessverre sa han sjelden nei til en dram. Litt for ofte, særlig etter at Besta døde, var det blitt for mange av dem, så han helt glemte arbeidet i smia. Hun ville ikke tenke på det nå.

I kveld skulle hun more seg. Hun hadde tatt en grundig omgang i stampen før hun gikk, selv om det var midt i uken, og hadde gredd det lange, brunsorte håret lenge og grundig, og for en gangs skyld latt det være utslått. Skjørtet var rødlig, i finvevet, stripete ullstoff, og hun hadde finblusen på, den hun brukte i kirken, med vesten over. Den fulgte

Igjen dette vonde savnet, en smerte hun bar under brystet som en innkapslet byll nær hjertet.. kroppen helt ned til hoftene. Rundt halsen hadde hun et finsjal hun hadde fått lov å låne av moren, sammen med en brosje som holdt det sammen. – Ja, ja. Kom da, Jo-Persa! Vis meg at du har lært deg alle polsturene! – Her skal det bli både rettsnu og vrangsnu! hoiet Jo-Persa og grep etter henne. Hun måtte le, selv om hun var sliten. Det hadde blitt flerfoldige runder med de mange svenskene som årvisst kom til Røros under martnan for å handle varer. De var ikke vanskelige å lokke ut på dansegulvet, selv om dansen var komplisert. Men det var mange variasjoner i hvordan polsen ble danset, og ingen som kunne sies å være den eneste riktige. I dansen fant de uansett en forbrødring over landegrensen.

Rørospolsen skiller oss vanlige folk fra de rike, storingene, tenkte hun beskt, der hun lot seg svinges, eller kanskje heller slenges rundt, av Jo-Persa. Når de som har makt og rikdom holder sine selskaper, blir det aldri spilt opp til pols. De holder seg til vals, polonese, fandango og fransese, og andre fine greier, til nød kanskje en polka eller reinlender. Rørospolsen er for barbarisk og vulgær for dem. Den er for de som arbeider i gruven eller smeltehytta, lasskjørere og annet småkårsfolk. Slike som oss. Så hun var ekstra stolt over å være flink til å danse rørospols, denne dansen som faren hadde elsket. Hun skulle så inderlig ønske at han kunne sett henne nå, hvor flink hun var blitt til å danse. Han ville vært så stolt av henne, hun visste jo det. Og ville elsket å svinge henne rundt i dansen. Men faren var død. Igjen dette vonde savnet, en smerte hun bar under brystet som en innkapslet byll nær hjertet. Jo-Persa utviste stor danseglede, skjønt viljen nok var hakket bedre enn ferdighetene. Han ville nødig gi slipp på henne etter dansen, så hun måtte servere en løgn om et nødvendig ærend på veslehuset. – Vi trenger frisk luft, hvisket hun til Hjørdis og dro henne med seg.

Forfatterne av serien Annikki Øvergård er et pseudonym for Annikki Torgersen (f. 1957) og Jan Erik Øvergård (f. 1955). Hun har bl.a. grunnfag i folkelivsgransking og mellomfag i folkeminnevitenskap. I tillegg er hun billedkunstner. Han er oppvokst på et gårdsbruk i Østerdalen og har arbeidet som journalist blant annet i Fjell-Ljom, Østlendingen og Arbeidets Rett. Anniki og Jan Erik er samboere, og de har tidligere utgitt romanserien Rosemalt.

Noen av personene du møter i Anna fra Røros Anna (Ingeborg Anna) Smedbakken, 19 år, arbeider i smia og på småbruket til bestefaren på Røros Heine (Heinrich) Smedbakken, Ingeborg Annas yngre bror Maren von Löwenhielm, mor til Anna og Heine Nicolai von Löwenhielm, far til Anna og Heine Per «Mobro» Smedbakken, onkel Elling Smedbakken, smed, bestefar Georg Franzén, den mektige kjøpmannen som eier og driver handelshuset Bua Christopher Franzén, eldste sønn og arving til handelshuset Charlotte Franzén, Christophers søster Hjørdis Bergsen, datter av redaktør Bergsen i avisen Bladet, Annas venninne Magnus «Soppen» Gullvik, sønn av Farjar-Knut, eier av Fabrikken

Les den spennende fortsettelsen! Bestill hele første bok helt gratis på telefon 815 59 202, e-post: serieromaner@cappelendamm.no eller på www.norskeserier.no

Vil du abonnere?

Da får du også den andre boken i serien gratis tilsendt. Benytt svarkortet, ta kontakt på telefon, e-post eller SMS. Du kan når som helst stoppe videre forsendelser ved å gi oss beskjed. Gratisbøkene og velkomstgaven beholder du uansett.

Bestill på SMS!

Send meldingen er gratis ABN annabok til 2205 (husk mellomrom mellom ABN og annabok)

SVARKORT

Din verdikode: NOR 16549

OM ABONNEMENTET: Som videre abonnent betaler du kr 94,90 per bok. Det tas forbehold om prisendringer.

E-post: Merket Anna fra Røros NOR 16549 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.– fre. 09.00–15.00)

Få bøker + en søt og ■ JA TAKK, Jeg vil bli abonnent! praktisk Bok nr. 1 og 2 sendes meg kostnadsfritt. Bok nr. 3 sendes memo-blokk! 31. mars 2017. Jeg fårogså en praktisk memo-blokk gratis!

■ Ja takk, jeg vil ha nyhetsbrev fra NorskeSerier med tilbud og nyheter.

NOR 16549

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

Mobil:

E-post: Signatur:

Fødselsdato (dd.mm.åå):

merket ligger i orginal stør

dag, i g g Pos tle r por toen ! ale vi bet

NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

Tekst: Nina Bull Jørgensen Foto: Erik Thallaug

Skolegang gir nytt håp for San-folket En gang var de et stolt nomadefolk. I dag er San-folket lavest på den sosiale rangstigen i Zimbabwe. Derfor bidrar Plan International til å bygge flere barneskoler, lærerboliger, brønner og latriner tilknyttet skolene, slik at Sanbarna får en bedre fremtid.

Plan International har alltid som mål å støtte de aller mest marginaliserte samfunnene og bidra til at barna i disse samfunnene får oppfylt sin rett til utdanning, god helse og beskyttelse.

Lillesøster Gugulethu (6) og storebrødrene Yemukelani (12) og Gift (10) fryder seg over å kunne gå på skole, hvor de leker, lærer og er sammen med venner, så foreldrene jobber hardt for å kunne dekke utgiftene til skolegangen.

Fembarnsfaren Zwelibanzi er en av mange som nå ser at barna hans går en bedre fremtid i møte. Han bor i en liten ett-roms jordhytte med kona Vundla og barna. Eldstesønnen Prosper har flyttet og er blitt voksen, mens de andre bor hjemme. - Jeg ønsker at barna mine skal gå på skolen, slik at de får et bedre liv enn meg, sier Zwelibanzi. San-folket må nå ty til lavstatusjobber som gir dem dårlig økonomisk sikkerhet og forringer deres sosiale status ytterligere. Hverken Zwelibanzi eller kona har fast jobb, men de har noen kyllinger og tar noen småjobber her og der. Den lille jordhytta de bor i har ikke plass til alle barna, så de eldste guttene bor hos besteforeldrene. Tilgangen til rent vann og gode sanitære forhold i distriktet er generelt dårlig, og for San-befolkingen enda verre. - Jeg bruker to timer hver dag på å hente vann fra en elv som Zwelibanzi og kona Vundla ser lyst på fremtiden. Skolegang for barna, tilgang til helsetjenester og rent vann betyr at de vokser opp med bedre framtidsutsikter enn han selv har hatt.

Vundla bruker to timer hver dag på å hente vann fra en elv som også dyrene drikker av.

også dyrene drikker av, sier Vundla. Vannet er ikke rent og utsetter dem for smitte. Når den nærmeste elven tørker inn, tar det dem fem timer å gå til en annen vannkilde mer enn en mil unna. Og akkurat nå føles drømmen om å gi barna skolegang uoppnåelig. - I går ble barna sendt hjem fra skolen, fordi vi ikke hadde betalt skolepengene, forteller Vundla. Skolen koster 30 kroner i måneden… Gjenoppbygging av San-samfunn San-folket er et urfolk som har bodd i det sørlige Afrika i mer enn 20 000 år. De var opprinnelig nomadiske jegere og samlere. På midten av forrige århundre begynte de også å dyrke jord. - Jeg husker da elven var stor og ga vann til avlingene våre. Det

Barna setter pris på å kunne gå på skolen selv om skolebygget er slitt og møblene er ødelagte.

vi dyrket byttet vi med kjøtt fra jegerne. Vi var aldri sultne, sier 81-åringen Gwatawa Ndlovu melankolsk. Nye lovreguleringer for urbefolkningen har tvunget San-folket til å bosette seg fast på ett sted. Og jakt er blitt kriminalisert. De mest markante delene av deres kultur er historie. Og familien Ndlovu har ikke lenger tilgang til kjøtt. De spiser som regel kun ett måltid om dagen. - Alt var enklere før, sier Gwatawa. Mangler mat, vann og skolegang - For at San-folket skal få styrket sin posisjon i samfunnet, er det viktig at de får bedre tilgang til basistjenester som utdanning, helsestasjoner, rent vann, og sanitære forhold, sier Noreen Dube, programansvarlig for Plan International i regionen Bulawayo. Mange av San-barna må gå mer enn en mil for å komme frem til skolen. Noen blir så slitne at de har problemer med å konsentrere seg på skolebenken. Mangel på vann og næringsrik mat gjør ikke situasjonen bedre. Derfor skal Plan International nå bidra til å bygge flere barneskoler, lærerboliger, brønner og latriner tilknyttet skolene. Plan International sørger for tilgang til rent vann, helsehjelp og utdanning i fem av de aller fattigste distriktene i Tsholotshoregionen i Zimbabwe. Mer enn 24 000 mennesker vil omfattes av tiltakene. Over halvparten er barn. - Vi må også bevisstgjøre foreldre slik at de forstår hvor viktig

det er å sende barna deres på skole. Det endelige målet er å bidra til at San-folket blir aktive og integrerte deltagere i samfunnet, sier Noreen Dube, som er prosjektleder for Plan Internationals utviklingsprogram for San-folket. Livsviktige helsetiltak Plan International har alltid som mål å støtte de aller mest marginaliserte samfunnene og bidra til at barna i disse samfunnene får oppfylt sin rett til utdanning, god helse og beskyttelse. - Kun tre prosent av familiene som tilhører San-folket har tilgang til rent drikkevann og ordentlige toaletter. Dette fører til en svært høy forekomst av vannbårne sykdommer, forklarer Dube. Mange av barna dør altfor unge av sykdommer som lett kunne vært kurert eller forebygget. Mange går glipp av undervisning på grunn av sykdom. - Derfor jobber Plan også med helsetiltak som vaksinering, støtte til helsestasjoner, lokal kompetansebygging og opplysningskampanjer, sier Plans prosjektleder. I tillegg er det å hente vann gjerne barnas oppgave – noe som kan ta flere timer hver dag og gjør skolegang og lekser til en utfordring, - Integrering er et nøkkelord. Vi driver også påvirkningsarbeid for at de lokale myndighetene skal inkludere San-folket på linje med alle andre innbyggere, og ikke behandle dem som ”annenrangs borgere”, understreker Noreen Dube. 23

“Jeg vet jo ikke hva jeg vil bli! “ Noen ganger virker det som om alle rundt deg vet hva de vil bli når de blir voksne, men de fleste bruker lang tid på å bestemme seg for hva de vil gjøre. Av Hege, ungdomsjournalist i ung.no “Jeg skal bli rockestjerne når jeg blir stor” Det er mange som har hatt en drøm om å bli en kjent stjerne. Senere henger man seg kanskje på bølgen om å ville bli dyrlege, fordi man er ekstra glad i hunden hjemme. Eller hva med å bli politi? Det å velge utdanning og yrke er dessverre ikke så enkelt som det virker når vi er små, og det er heller ikke slik at alle blir født med en visshet om hva de vil bli når de blir store. Valget starter allerede når du er 15 Vil du studere videre etter videregående? Det er et vanskelig valg, og det kan virke overveldende å skulle gjøre et slikt valg som 1516 åring. Heldigvis er det slik at valget av videregående utdanning ikke trenger å ha 24

så mye å si for resten av utdanningen eller yrkesvalget ditt. Begynner du på yrkesfag og angrer underveis, kan du velge påbygging til generell studiekompetanse i Vg3. På den måten har du fortsatt mulighet til å studere videre etter videregående. Du har også mulighet til å ta opp fag etter videregående om du ønsker å forbedre karakteren. Eller du kan ta opp nye fag du ikke har hatt på skolen. Dette gjør du som privatist. Videregående skole? Etter videregående kommer det enda et nytt valg. For noen er dette valget lettere, kanskje fordi de gjennom videregående har oppdaget noe de interesserer seg spesielt for. For mange er det fortsatt vanskelig. Går man til studieveiledere får man spørsmålene “hva liker du å gjøre på fritida?”, “hvilke fag interesserer du deg mest for?” og “har du noen spesielle interesser?” Hva hvis du ikke har noen spesielle interesser, men mange ting du liker litt?

Tid til å tenke? Mange synes videregående stopper veldig brått, og aner ikke hva de skal gjøre etter at skoleåret er over. Men fortvil ikke. Det er mange ting du kan gjøre som ikke forutsetter at du trenger å bestemme deg for én spesiell retning med tanke på jobb eller studier. Mange velger å gå et år på folkehøyskole, der du kan velge ulike retninger som friluftsliv, media, musikk og så videre. Det er rett og slett et år hvor du kan ha det gøy, treffe nye mennesker og gjøre ting du liker. Det går også an å ta seg et år med bare jobbing, ta et årsstudium på universitet eller høgskole, reise eller verve seg til militæret. Det er lov å være vinglepetter Interesser endres over årene. Kanskje har du startet på en utdanning du ikke trivdes med likevel? Det er lov å ombestemme seg! De færreste er helt sikre på hva de vil gjøre når de starter å studere, og mange er usikre selv etter tre år. Det er det du ender opp med å gjøre som er det viktigste. Det er vanlig å bytte skole, starte på en utdanning

for så å slutte og begynne på noe nytt. Du må prøve deg fram for å lykkes, og for å finne noe du trives med! Enda i voksen alder er det folk som foretar en fullstendig karriereomveltning. Livet stopper ikke etter utdanningen, og man trenger ikke gjøre det samme resten av livet! Les mer på ung.no/utdanning Spørsmål Hei. Jeg skal søke på videregående i mars. Og læreren begynner å stresse med å vite hvor vi vil være. Hva vi vil bli og hva vi skal søke til våren. Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har noe peiling? Takk for svar, denne siden har hjulpet meg sykt mye! Svar Hei Du er ikke alene om å føle på at du har mange valg å ta. Det er en stressende tid for mange, den du er i nå.

Heldigvis kan vi berolige deg med at du har god tid generelt i livet til å finne ut hva du vil drive med, og mange sjanser fremover til å lande der du skal. Dette er bare det første av mange veivalg som vil komme. Skulle du velge feil, har du også mange muligheter til å rette opp. Det viktigste du bør tenke på, er om du vil velge studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram. Studieforberedende passer hvis du liker skolefag omtrent som du har nå og kunne tenke deg å studere etter videregående. Yrkesfaglig passer godt hvis du savner mer praktisk og yrkesrettet skole, og har lyst til å komme deg rett ut i jobb etter videregående. Det er en del praktiske yrker hvor veien er å ta yrkesfag først - og det er mange studier på universitet/høyskole som vil kunne gi deg spennende jobber, og hvor du må ha tatt studieforberedende først. Ellers er det lurt å tenke på hva du liker best på skolen. Hvilke fag syns du er ekstra

spennende? Hva har du anlegg for? Liker du å lese rene skolefag og lære ting teoretisk, eller passer du bedre til å gå i gang med å jobbe praktisk allerede nå? Studieforberedende holder på en måte mange muligheter åpne, siden du ikke velger hovedretning allerede nå, men senere på på universitet/høyskole. Yrkesfag gir deg en mulighet til å begynne på et yrke du liker spesielt godt allerede nå. Anbefaler deg også å ta en god prat med rådgiver på skolen din, og med foreldre og venner. Dette går bra! Vgs er gøy, og det er bare det første av mange valg. Du har mange muligheter fremover til å finne ut hva du syns er spennende å drive med her i livet. Lykke, lykke til :) Hilsen utdannings- og jobbrådgiveren, ung. no Still spørsmål selv på ung.no/oss

Lovbrudd og utdanning ”Jeg har noe på rullebladet og lurer på om det er noen jobber jeg ikke kan få da? Har tenkt litt på å bli psykolog eller lege.” En politiattest viser om det er registrert lovstridige eller kriminelle forhold på en person. I politiregisterloven er det imidlertid gitt klare regler for hva som skal stå på politiattester, og hvor lenge opplysningene skal stå der. Jeg kan nevne noen av momentene som vil være relevante i forhold til jobber når det fremkommer straffbare forhold i en politiattest: ••hvilken type forbrytelser det er snakk om ••hvor alvorlig forbrytelsen er ••hvor gammel du var da forbrytelsen skjedde ••hvor lenge det er siden forbrytelsen er begått ••hva du ønsker å gjøre senere i livet Det er ikke slik at en bemerkning på politi-

attesten automatisk vil være til hinder for deg senere. Imidlertid vil de i noen tilfeller kunne få konsekvenser når du skal søke om skoleplass eller jobb. Bakgrunnen for dette er at noen skoler og arbeidsgivere etter loven kan kreve at du legger frem ulike typer politiattester. Det finnes tre typer politiattester: ••en "ordinær" attest ••en "uttømmende" attest ••en "avgrenset" attest Skal du for eksempel begynne i forsvaret, i fengselsvesenet, i politiet, i et vaktselskap eller jobber relatert til luftfart/flyplass, går de gjennom den uttømmende politiattesten. Da vurderes det om din forbrytelse eller forseelse vil ha betydning for om arbeidsgiver/studiestedet vil ansette deg eller la deg få plass ved skolen. Får du tilbud om en jobb i grunnskolen, vil for

eksempel forhold som knytter seg til eventuelle seksuelle overgrep mot barn komme med i politiattesten. I slike attester blir de straffbare forholdene som hovedregel tatt med, uansett hvor gamle de er. Forskrift om høyere utdanning krever at søkere til utdanninger hvor man i klinisk undervisning eller i praksis kan komme i kontakt med mindreårige må fremlegge en barneomsorgsattest, Både lege- og psykologstudiet er studier hvor en slik attest må fremlegges. Politiattesten som kreves her vil vise om man har forbrutt seg mot enkelte særlig nevnte bestemmelser i straffeloven om narkotika, seksualforbrytelser eller vold. Etter helsepersonelloven § 20a må man også fremlegge en slik attest hvis man får tilbud om stilling som medfører at man skal yte helsehjelp til barn eller personer med funksjonsnedsettelser. Les flere eksempler på forskjellige lovbrudd og konsekvenser på ung.no/lovbrudd 25

Det ble plutselig mørkt Dette er historien om fem utenlandske turister, en bursdag, dongeribukser og 12 frivillige på leteaksjon ved Trolltunga. Dette er en av 40 slike historier. Tekst og foto: Arild Blomkvist/Røde Kors

-Vi trodde vi skulle klare å gjennomføre turen, men så kom skyene og det ble veldig mørkt. Maulik Kothari (27) har på seg en tynn joggebukse og joggesko. Han er kald og litt medtatt men i godt humør. Jord og leire ligger klistret på sko og nederste delen av bena. - Vi hadde ikke lys og mistet løypemerkingen. Til slutt måtte vi ringe nødetatene. Han er på ferie i Norge fra Mumbai i India sammen med vennene sine, og har akkurat blitt hentet ned fra de frivillige i Røde Kors. De har vært på vandring i mange timer på vei tilbake fra bursdagsmarkering på den berømte Trolltunga. De er utslitte og gjennomvåte etter en lang dags marsj over det sleipe fjellet. I underkant av en time tidligere har de akkurat sett lyset fra hodelyktene til de frivillige Røde Kors og kan endelig slappe av. De er funnet. Alarmen går – to timer tidligere Det er onsdag kveld 28. september og klokken har passert ni. Fem turister har gått seg bort på tilbaketuren fra Trolltunga, og hjelpekorpsene i Odda kalles ut til aksjon. Aksjonsleder Bjørn Arild Fjelds26

bø har samlet troppene på parkeringsplassen hvor fjellfolket legger ut på den 2 mil lange turen, som for vanlige folk kan ta åtte eller tolv timer. Innsatsleder fra politiet er tilstede med to betjenter samt 12 frivillige fra Røde Kors. De samles i ring rundt Bjørn Arild. - Vi leter etter fem engelsktalende personer av uviss nasjonalitet som har ringt etter hjelp. De har kommet bort fra stien rundt 2 kmmerket. Stemningen er lett og god. Dette har de frivillige gjort veldig mange ganger før. Vanvittige 38 ganger før denne sesongen. De er veldig godt forberedt, og vet at det som oftest ender godt. Søket er i gang Den erfarne kaster et blikk på klokken og vurderer variablene. Sikt, vær, avstand, vind og terreng. Forholdene kan bli utfordrende. - Nå er klokken ti men det er meldt et voldsomt uvær med 30 mm nedbør ved midnatt - vi må jobbe kjapt. Han ser på skriveblokken sin og nærmest snakker til seg selv. - Vi har fire mann på den ene firehjulingen, tre på den andre, og totre til som skal være med. Vi er godt hjulpen i dag. Han ser opp og smiler. Kabalen gikk opp i dag også. Nok fri-

villige er på plass. Et lag sendes ut for å lokalisere og geleide de savnede mot stien. Lag 2 tar en litt annen vei for å fange dem opp om de plutselig endrer retning. I tillegg sendes en frivillig til observasjonspost ved dammen for å se etter lys i den beryktede Brakufsa, den bratte fjellsiden ned mot parkeringsplassen, i tilfelle turistene passerer letemannskapene i mørket. Det har skjedd før. - Dette er en liten aksjon og vi har rimelig god kontroll, sier Fjeldsbø, Tror de har rotet seg bort Innsatsleder fra politiet, Vidar Litle-Kalsøy er øverste myndighet og koordinerer aksjonen. De savnede kan ha flyttet på seg etter de var i kontakt med operasjonssentralen, og det kan skape mer forvirring enn nødvendig. - Nå er de et sted mellom en og to km. Vi må ringe dem og be dem stanse og se etter firehjulingen. De tror de har rotet seg vekk, men hvis de leter litt så har de ikke det. Han er oppgitt. – Det er i samme område det skjer gang på gang. Turisteksplosjon De siste årene har antallet turister til Norge økt betraktelig, og Odda merker trykket. Sosiale medier flommer over av bilder av den spektakulære Trolltunga. Søker du på bildetjenesten Instagram finner du omtrent 50.000 bilder. Drømmen om å forevige seg selv på tuppen er stor for veldig mange. Enten med hendene i været, eller i mer utfordrende varianter. Håndstående, i lotus, i bunad eller naken. Og noen frir. Jakten på ville opplevelser og likes og hjerter i sosiale medier ser ikke ut til å ha noen ender. Maulik og vennene tok med egen bursdagskake. Uerfarne turister Svært mange av aksjonene kunne med små justeringer vært unngått. Dette er den 39. turen til Trolltunga, men totalt er de oppe i 70 aksjoner i området denne sesongen, og presset merkes. Litle- Kalsøy fra politiet er nådeløs med turistene som kommer til Odda. - Mange ikke er fjellvante. De forstår ikke konsekvensene av å gå turen og har ikke med riktig utstyr til tross for god info. De beregner ikke god nok tid og er for dårlig trent. Når Røde Kors- magasinet besøker Trolltunga denne dagen, dokumenteres både gjennomsiktig festivalponcho, joggesko og pensko, tights og jeans. Funnet De frivillige beveger seg mot de savnede på baksiden av et vann i hver sin retning. Vinden har begynt å ta tak i trærne og det har begynt å dryppe litt mer fra himmelen. Maulik og vennene er kalde. Fukten trenger gjennom klærne inn til den kalde huden, som ikke er dekket med ullundertøy. De vet at hjelpen er underveis, og nå gjelder å gjøre det lettest mulig å bli funnet.

Så. Kl. 22.27. I mørket ser de lysglimt. Det er hodelykter. De er funnet. Det har gått tre kvarter siden de ringte, og kan endelig puste ut. Det spraker i radiosambandet. De savnede er påtruffet. - De er ikke i stand til å ta vare på seg selv, men det er ikke behov for helsehjelp, sier en stemme. Innsatsleder fra politiet og Bjørn Arild snakker sammen. - De savnede rotet seg bort fra stien men kom seg tilbake og befinner seg 1,5 km fra her vi står nå. De er trøtte og slitne, og er iført dongeri og småsko. De blir nå geleidet ned av de frivillige, sier Bjørn Arild. Politibetjenten har sett dette før - Dette er ganske vanlig. Mange velger å sette seg ned og venter på å bli reddet. Selv om de kan klare å komme seg ned for egen maskin, så velger de å bli sittende. De er slitne og har beregnet feil med tanke på tid, formen sin og bekledning på fjellet. Ikke en taxi-tjeneste To firehjulinger triller inn på parkeringsplassen. Fem indiske turister stiger av, tolv timer etter de startet turen, og møter resten av letemannskapene. Det gikk bra i dag også. Politiet innleder med en prat i vennlig alvor og ber dem dele historien hjemme i India. - Dere ville nok kommet ned for egen maskin, men burde hatt bedre klær og sko. Dersom det hadde vært kaldere, så hadde dere vært i ordentlig trøbbel. Dere burde vært forberedt til å overnatte ute. Maulik og vennene lytter. Ser litt ned i bakken. På de møkkete skoene. Politibetjenten fortsetter. - Dette er ikke en taxitjeneste, dette koster mye penger og vi gjør dette ofte. Sånn. Da kan dere gå. De takker og unnskylder seg. Lettet over at det hele er over og endte godt. - Dette var en lærepenge for oss, sier Maulik. Vi hadde gjort en del forarbeid, men ikke så mye om utstyr. Vi så for oss et flatere landskap og hadde derfor normale sko. Men vi hadde både med vann og mat. Og kake! De tar opp en frysekake kjøpt på butikken fra sekken. - Dette var fødselsdagen min. Planen var å spise kaken på «tunga» men det var så mye vind at vi nesten ikke kunne stå oppreist, og tiden løp fra oss så vi måtte snu. Han mener stien kunne vært bedre merket, men er klar på hva han vil gjøre annerledes neste gang. - Da kjøper jeg meg en lommelykt, gode tursko og vanntett bukse og jakke. - Å bli reddet på bursdagen sin er en helt ny type opplevelse. Vi var litt redde for hva konsekvensene av dette, men de var vennlige og hjalp oss. Les mer på: www.rodekors.no

FOTO: Folkehøgskolene/Øyvind Krabberød

Livsmestring og framtidstro

i folkehøgskolene Kan folkehøgskolene bidra til en bærekraftig utvikling som vektlegger økt livskvalitet og grønne løsninger? Det er spørsmålet mange av dagens elever ved Norges folkehøgskoler stiller seg som deltagere i prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – framtidens folkehøgskole». - Vi ønsker å skape en bevisstgjøring på hvordan vi lever i hverdagen, og tar utgangspunkt i elevenes egne forslag og interesser når vi bestemmer tema som de kan forske på, sier Lise Hjemlestad, kokk og prosjektansvarlig ved Agder Folkehøgskole. 28

Framtiden i våre hender og Folkehøgskolerådet samarbeider om dette treårige prosjektet, som startet opp i 2014. Målet er å erfare og lære om bærekraftige liv i praksis. Over halvparten av landets 80 folkehøgskoler deltar i prosjektet fra Pasvik i Nord til Solborg i sør, Elverum i Øst til Bømlo i vest. - I dette prosjektet får elevene en mulighet til å utforske hvilke handlinger og holdninger som bringer oss nærmere en

bærekraftig verden. Utgangspunktet er elevenes egne interesser og problemstillinger, sier Brita Phuthi, internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet. Phuthi forklarer at prosjektet bygger på en felles innsats som involverer hele folkehøgskolen, både ledelse, lærere, praktisk personale og ikke minst elevene. Sentrale spørsmål som diskuteres er Hvordan styrke bærekraft i folkehøgskolens drift og undervisning? Hvordan involvere og engasjere elevene i prosjektet? Hvordan styrke mestringsfølelsen hos unge mennesker? Fra problem til løsninger Akkurat som det finnes et mangfold av folkehøgskoler er det et mangfold av bærekrafttemaer. En årsak til at prosjektet har suksess på skolene, er at prosjektet tar utgangspunkt i skolenes egne muligheter og interesseområder. Temaene som elevene forsker på er mange og engasjerende: Får vi ned klimautslipp ved å innføre kjøttfrie dager? Hvordan reagerer elever på tiltak for å spare strøm og vann? Hvordan påvirker mobiltelefon vårt sosiale liv? Hvordan er det å være uteligger

i Oslo? Hvordan reagerer vi på ulikhet og urettferdig fordeling? Hvordan kan vi redusere matsvinn i kantina på skolene? - Det har vært gøy med et år med fokus på bærekraft, jeg har lært mye, sier tidligere elev Sophia Viktoria Bruggeman ved Agder Folkehøgskole, og legger til: - Det var noe helt annet enn et foredrag der du satt og følte at du ikke kunne gjøre noe. Vi fikk en følelse av at det har gått så langt i utfordringene vi står overfor globalt at man nesten bare kunne gi opp. Dette er en følelse som flere av elevene som har deltatt i prosjektet har gitt uttrykk for. - Det er viktig å ikke henge seg fast i problemene, men heller finne løsninger. Jeg ønsker mer fokus på løsninger, det er gøy å vite at man kan gjøre en forskjell. Hvis elevene kan få kjenne på det, vil det skape en bølge av engasjerte elever, folk som føler at de kan være med å bidra til endring, avslutter Bruggeman.

Eyvind Hellstrøm ble med på lanseringen av Smart på mat fordi han synes det er viktig at skolen blir bedre til å lære barna om hvor avgjørende maten er for helsen. I sukkertesten, som finnes på smartpamat.no, skal elevene rangere de forskjellige drikkene etter hvor mye sukker det finnes i flaskene.

www.smartp amat.no er re ttet mot lære til 5.-7.trinn. rplanens kom Smart på mat petansemål er utviklet i sa kvalitetssikre marbeid med t av, pedago ger og lærere , og . Nettsiden er gratis å bruk e.

Anbefalt av selveste

Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen Foto: Paal Audestad

herr Smart på mat – Smartpåmat.no er et fantastisk hjelpemiddel til å forstå hvor viktig maten er for kroppen, sa en begeistret Eyvind Hellstrøm under lanseringen av undervisningsopplegget Smart på mat.

Stortingspolitiker Kristin Vinje (H) håper at mange skoler vil bruke verktøyet. Her hjelper hun til med en av oppgavene som finnes på smartpamat.no, hvilke av disse har mest fiber?

Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde fått med seg ingen ringere enn kjendiskokken Eyvind Hellstrøm til lanseringen av smartpåmat.no, det splitter nye undervisningsmateriellet i mat- og helsefag for 5.-7. trinn i barneskolen. Herr Smart på mat – Vet dere hvem dette er? spør generalsekretær Lisbet Rugtvedt de 15 spente elevene fra 6. trinn ved Ruseløkka skole i Oslo. – Jaaaa! er det klare svaret hun får. Alle vet hvem TVkjendisen Hellstrøm er. Og nå står han her altså live i deres eget skolekjøkken. – Hvordan skal vi introdusere deg? Hva er tittelen din? spør Rugtvedt. – Smart på mat, svarer Hellstrøm og smiler bredt. Lisbet Rugtvedt ler og fortsetter: – Vi gir bort dette læremiddelet til skolen fordi vi vil bidra til at barn lærer å spise sunt og får gode vaner tidlig. Det er helt gratis å bruke smartpåmat.no. Smart på mat er Nasjonalforeningen for folkehelsens gave til norske barn.

Nasjonalfore ningen for fo lkehelsen er lang erfaring en frivillig or med folkehe ganisasjon m lsearbeid. Fo jobber organi ed rdi gode vane sasjonen blan r dannes tid t annet for å helsepolitisk lig, spre gode m for at det sk atvaner, og al bli gratis fru kt og grønt i grunnskolen.

– Et fantastisk hjelpemiddel Deretter overtar Hellstrøm. Han forteller barna at å lære om mat er like viktig som de andre fagene. – Alt i matbutikken er nemlig ikke sunt og godt. Derfor må vi lære om maten. Dere er så utrolig heldige som har fått smartpåmat.no! Det er et fantastisk hjelpemiddel til å forstå hvor viktig maten er for kroppen. Dere kan lære så mye av det! sier han begeistret til barna. Audun Lysbakken (SV) er takknemlig – Det er litt rart å tenke på at det er Nasjonalforeningen for folkehelsen som må lage undervisningsmateriellet til et fag i skolen. Det burde jo vært noe som vi politikere sørget for at dere hadde, sier Lysbakken til elevene. – Gøye tester De 15 barna får prøve seg på både sukkertesten, fibertesten og melketesten. Etterpå er de opprømte og glade. – Synes dere dette var gøy, spør Lisbet Rugtvedt. – Jaaaaaa! kommer det i høylytt kor fra barna, og en gutt legger til: – Én gang til!

Enkel, tur/retur og gjennomgående billett TIL/FRA FLYPLASSENE

flybussen.no FLYPLASS

Unngå FRUSTRERTE kundEr:

bestill ny nettside i dag!

Veldig mange bedrifter er mye bedre enn hvordan de framstår på nett. Nettsidene er i mange tilfeller bedriftens ansikt utad og dermed kunden sitt første møte med bedriften din - sjølve “sannhetens øyeblikk”!

BDU

Bardufoss lufthavn

Bardufoss

BGO

Bergen lufthavn, Flesland

Bergen

EVE

Harstad/Narvik Airport, Evenes

Harstad, Narvik og Sortland

HAU

Haugesund lufthavn, Karmøy

Haugesund

OSL

Oslo lufthavn, Gardermoen

Oslo, Fredrikstad og Bekkestua

SVG

Stavanger lufthavn, Sola

Sandnes og Stavanger

TOS

Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø

TRD

Trondheim lufthavn, Værnes

Trondheim

M: +47 957 51 992 E: geir@frequency.no W: www.frequency.no

Hvor vil du?

I løpet av livet kommer vi til forskjellige veivalg. Du som er rundt atten år står muligens ved et av disse akkurat nå.

lEs MeR pÅ : wWw.bAkKeTuN.fHs.nO

VåRe lInJeR:

- Teater og skuespillerarbeid - Adrenalin - Musikk; artist - Bistand Peru :- Capture; Peru - Challenge explore - Sport extreme Australia - Sjakk Matt - Lydteknikk og musikkproduksjon

Høgskulen i Volda Volda er kjent for eit godt student miljø og eit mangfald av lag og organisasjonar. Aktive og kreative studentar gir deg høgdepunkt som VEKA, Animation Volda, Dokfilm og X2. Høgskulen i Volda legg vekt på fleksible studieformer og har mange nett- og deltidsstudium.

• Administrasjon, planlegging og leiing • Estetiske fag, kunst- og musikkfag • Helse og sosialfag • Historie og religion • Idrett og friluftsliv • Lærarutdanning • Medie- og journalistfag • Språk og litteratur Les meir på hivolda.no / hivolda

FOTO: EIRIN MYKLEBUST

Høgskulen i Volda tilbyr studium innan:

Novelle

Ubedt besøk TEKST: Kjetil S. Grønnestad

– Er vi på rett sted? hvisket Karsten og kikket bort på Bernt. De stod sammenkrøket bak en snødekt thuja i hjørnet av den stille hagen. Lyset fra stua strålte utover den hvite plenen, filtrert gjennom julestjernene og potteplantene i vinduskarmen. Lyset falmet bort før det nådde dem. Snøen var ren, kun brutt av et kattespor langs husveggen. Ei kvinne med hvitt krøllet hår og runde briller, satt foran peisen med et ullpledd over fanget. Hun leste i ei bok. Når hun bladde om til ei ny side, løftet hun et krus fra bordet, blåste på toppen og drakk. Karsten frøys. Det hadde smakt med noe varmt mot den stikkende kulden. – Ja, sa Bernt og nikket. – Dette er rett sted. Gamla er god for minst hundre tusen, har jeg hørt. Det glimtet i de blå øynene. Fliret minnet Karsten om en ulv på jakt. – Gjør deg klar, sa Bernt og tok på seg maska. Bernt var ugjenkjennelig med julenissemaska på. Bare et par blonde hårtuster stakk fram under den røde hetta. Karsten tok på seg si egen maske. Den klødde, men ikke verre enn at han holdt ut. Maska var nødvendig. Hun måtte ikke se ansiktene deres. – Følg meg, sa Bernt og løp krokbøyd bort til vindfanget. Karsten fulgte i fotsporene som skar seg gjennom den jomfruelige snøen. Bernt trykket på ringeklokka. Karsten så seg over skulderen. Veien var stille. Nabolaget var rolig. Folk lot hverandre i fred her. Dessuten var det bikkjekaldt. Minst femten minus. Kulden lå som ei tvang3434

strøye over byen. Karsten snudde seg mot Bernt. Frostrøyken stod ut pustehullet i maska som eksos fra en bil på tomgang. Plutselig stoppet pusten. Korte, kjappe steg lød innenfra. Deretter fomling med låsen. En mild bris strømmet ned trappa da ytterdøra gikk opp. Kvinnen så på dem med rynket panne. – Nei, men. Er det julebukker? Nå, på denne tida? spurte hun. – Vi er ingen julebukker, Ragnhild, sa Bernt og skjøv opp døra. Navnet hennes var inngravert under ringeklokka. – Nei. Hva er det dere gjør, utbrøt hun idet de trengte seg inn i entréen. – Hvis du er samarbeidsvillig, går dette smertefritt, sa Bernt idet Karsten smalt ytterdøra igjen. – Samarbeidsvillig? – Nå Ragnhild, hvor har du gjemt pengene?! Bernt grep armen hennes. Hun ynket seg i smerte. – Svar! Bernt dyttet henne innover mot stuen. – Skal vedde på at hun har sølvtøyet der, sa Karsten da han fikk øye på et prangende skatoll. – Sikkert. Sjekk det opp, sa Bernt og dyttet kvinnen ned i lenestolen. Boka på armlenet falt i gulvet. Karsten trakk ut den øverste skuffen. Han smilte. Han hadde rett. Skatollet inneholdt sølvbestikk til 12 personer. Men Bernt var uinteressert i gaflene han holdt opp for ham. Bernt så på kruset på bordet. Kvinnen sank dypere ned i stolen da han

bøyde seg ned. Han løftet kruset og luktet. – Så du koser deg med kakao. Det gjør godt på en slik kald kveld, eller hva? Hun krympet seg under blikket hans. – Jeg vil også ha, skjøt Karsten inn da han la den siste eska med mokkaskjeer i ryggsekken. – Med ekstra sukker, føyde han til. – Jeg har mer. Ute på kjøkkenet, hvisket kvinnen. – Hent til oss, befalte Bernt og pekte mot kjøkkendøra. – Og ikke finn på noe tull. Vi hører det hvis du prøver å stikke av, sa han og tok mobiltelefonen som lå på bordet. Kvinnen reiste seg møysommelig opp på beina. – Ha i ekstra sukker til meg også, ropte Bernt etter henne idet hun forsvant ut på kjøkkenet. De diskuterte hvor de skulle lete etter sparepengene hennes, samtidig som de lyttet til lydene fra kjøkkenet. Det raslet i skuffer og skap. En termos sukket da den ble åpnet. Væske ble helt over i krus. En skje rørte rundt. – Ikke ta av hanskene, formante Bernt da kvinnen dukket opp i døra. – På grunn av fingeravtrykk. – Nei da, nei da, mumlet Karsten og skulte på kompisen idet han tok i mot kruset. Like etter tinte han fingrene rundt sitt eget krus. Duften av sjokolade kilte i nesa. – Fy så søtt! utbrøt Bernt. – Jeg visste ikke hvor mye sukker dere ville ha, så jeg hadde i to spiseskjeer i kakaoen. For sikkerhets

skyld, sa kvinnen og stirret i gulvet. Karsten trakk nissemaska forsiktig opp, skjøv det hvite skjegget til side og drakk. Kakaoen var mektig, søt, på grensen til kvalmende, men varmet godt. – Hvor er pengene? sa Bernt og satte det tomme kruset på bordet. Karsten drakk opp og skjøv maska tilbake på plass. – Pengene? sa hun og blunket med øynene. – Ikke skap deg! utbrøt Bernt. – Alle vet at du gjemmer sparepengene dine her i huset. Kvinnen ristet på hodet. Selv bak maska, så Karsten raseriet gnistre i øynene. Bernts skuldre este ut, som om han blåste seg opp. Han hadde et voldsomt temperament. – Vi sjekker soverommet først, skjøt Karsten inn. Bernt måtte ikke gjøre noe overilt. Karsten ville tross alt ikke ha et drap på samvittigheten. – Det er der gamlingene pleier å gjemme pengene. Bernt nikket. Han grep kvinnens skulder. – Bli med oss, befalte han og skjøv henne foran seg. Kvinnen stabbet bortover gangen. Ved foten av trappa, stoppet hun, snudde seg og så på dem med vidåpne øyne. De utrykksløse julenissemaskene tvang henne videre. Hun kjempet seg opp, steg for steg. Karsten merket Bernts irritasjon. Den glødet som en varm ovn. Men hva kan han forvente, tenkte han. Gamlinger løper ikke opp trapper som spretne fjellgeiter. Det burde Bernt ha lært nå, så mange som de hadde ranet de siste par månedene.

Novelle

For Karsten ble dette siste jobb. Det skulle bli godt å slippe Bernt, selv om samarbeidet hadde skaffet dem hver deres lille formue. Han smilte svakt da han tenkte på det som skulle skje om bare to dager. Da skulle han gå ombord i flyet til Mexico. Komme seg bort fra kulden, til et sted han kunne nyte sola, tequila og deilige señoritas. Han undertrykket et gjesp. Det skulle bli godt å slappe av ved bassengkanten. Sovne i skyggen under parasollen. Kvinnen stoppet i andre etasje og hev etter pusten. – Hva somler du etter, bjeffet Bernt. – Før oss til soverommet. Hun pekte på ei av dørene. Bernt røsket den opp og styrtet bort til senga. Han rev av den oppredde dyna og kastet den og hodeputa på gulvet. Han løftet opp madrassen og saumfor undersiden med fingrene. – Ingenting, sa han og slapp madrassen. Den falt ned i sengeramma med et brak. – Da er de sikkert i skapet, foreslo Karsten og gikk mot kvinnen som hadde fulgt etter dem og som nå stod foran garderobeskapet. – Flytt deg, så jeg kommer til, sa han og skjøv henne til side. Kvinnen gikk bort til senga og sank ned på madrassen. Hun så dem rive ut klær, plastposer med gamle brev, fjernlagra duker hun aldri brukte, til eiendelene hennes lå i en haug på gulvet. En påskeduk landet på foten hennes. Hun sukket, tok den opp, og strøk varsomt over broderiet som for å finne trøst. – Ingenting! Ikke så mye som et øre. Bernt skulte på Karsten. – Hvis den gamle heksa ikke sier hvor pengene er, vet jeg ikke hva jeg gjør, snerret han og støttet seg til skapdøra idet han kastet de siste parene med utvaska bluser på gulvet. Kvinnen la duken med de gule påskekyllingene ned på madrassen.

Mennene raget over henne. Hun greide ikke å se på maskene og senket blikket. – Jeg forstår jeg ikke kan skjule det for dere, stammet hun, og holdt inne. – Det er bedre jeg viser hvor pengene mine er, enn at dere river i stykker hele huset. Dere finner dem til slutt. Uansett. – Sånn skal det lyde, sa Bernt idet hun reiste seg opp og skred over haugen med klær. Hun stoppet i gangen. – Jeg har gjemt dem der oppe, sa hun og pekte på ei smal trapp som svinget seg oppover. – På loftet. – Du går først, befalte Bernt. Hun nikket og trakk seg oppover trappa, et trinn av gangen, enda saktere enn sist. Men Kjartan merket at Bernt slappet mer av nå. Skuldrene hadde sunket ned. De nærmet seg målet. Da kvinnen nådde toppen av trappa, åpnet hun ei dør. Hun slo på lysbryteren på veggen. Ei enslig lyspære tentes i taket innenfor. De nakne strålene trengte innover et mørkt uinnreda loft. Eskene som stod stablet inntil skråveggene, kastet lange, svarte skygger. To ødelagte stoler stod forlatt i et hjørne. Floket spindelvev, fylt med støv, hang ned fra takbjelkene. Karsten så kvinnen gå innover loftet. Hun virket litt kvikkere nå, enn da hun stavret seg oppover trappa. Han kvalte et gjesp. Det var seint. Det skulle bli godt å komme hjem, slenge seg på sofaen med en iskald pils og fantasere om ferien. Skulle de være litt snillere med denne kvinnen, siden hun ble det siste offeret? Avslutte med litt stil? Om ikke annet var hun den først gamlingen som frivillig viste dem hvor sparepengene var. De andre hadde nektet. Men de fant dem likevel, enten pengene lå inni madrassen, nederst i klesskapet eller i en tom kaffeboks på kjøkkenet. De kunne for eksempel binde henne

litt løsere enn de hadde gjort med de andre. – Oups! utbrøt han og støttet seg til veggen. – Hva er det? spurte Bernt. – Jeg snublet i noe, mumlet Karsten, uten at han så hva det kunne ha vært. Hadde han snublet i egne bein? Det var tydelig at han trengte ferie. Bernt fulgte kvinnen inn i et mindre loftsrom. Lyset fra pæra ved trappa, trengte bare så vidt inn hit. Ansiktet hennes var skjult i tussmørket. Hun pekte. De gikk fram for å se. – Sparepengene mine ligger inne i kryploftet, sa hun og nikket mot en åpning i skråtaket. Karsten så først ingenting, men sakte dukket omrisset av en jernkrok fram. Den var hektet fast i et hengsel på ei gammel kiste i enden av rommet under skråtaket. Det var for lavt under taket til at de kunne stå oppreist. De måtte krype inn. Det var et sted å plassere det man ville gjemme. Eller glemme. – Bare ikke ta alt. Det er alt jeg har, ba kvinnen idet Karsten gikk ned på kne. Bernt satte seg på huk ved siden av ham. – Shit! mumlet Bernt og ristet på hodet. Er det ikke mulig å få inn mer lys? Jeg greier ikke å se klart. Da Karsten snudde seg mot ham, føltes det som om hodet fortsatte videre på egen hånd. Gulvet gynget. Ryggsekken med sølvtøyet, skled til sides, tung som et blylodd. Han kastet et blikk over skulderen. Kvinnen stod i døråpningen. Selv gjennom tussmørket, merket han hvor rasende hun var. Plutselig var hun borte. Han blunket. Det føltes som en evighet. Hurtige steg klapret bortover loftsgulvet. Et smell ble fulgt av stummende mørke. Hun hadde lukket loftsdøra og slått av lyset. Et knepp røpet at nøkkelen ble vridd rundt. Han forsøkte å reise seg. – Au! utbrøt han og sank ned

igjen. Han tok seg til hodet. Han hadde dunket opp i skråtaket. Det gjorde vondt. Men ikke skarpt. Smerten dunket mykt, som om noen slo på ham gjennom ei tykk pute. Øynene gled igjen. Bernts kropp lente seg stadig tyngre mot hans. – Jeg greier ikke å reise meg, stønnet Bernt og falt sammen. Like etter segnet Karsten om. Hva skjer? rakk å han å tenke før alt ble stille. Utenfor loftsdøra, stod Ragnhild og lyttet. Det kom ikke så mye som et pip fra den andre siden. Hun la nøkkelen i bukselomma, og gikk ned trappa. Hun pleide å ta en halv sovetablett sammen med kveldsmaten. Derfor oppbevarte hun dem i kjøkkenskapet. Hun så pilleeska da hun lette etter sukkeret. Hun hadde handlet uten å tenke. En tablett var nok til å slå henne i svime. De to kjeltringene fikk fire hver. Hun hadde knust pillene mellom fingrene og rørt pulveret ut med sukkeret i kakaoen. Den kvalmende søtheten overdøvet bismaken fra tablettene. Det hun måtte gjøre, var å hale ut tida. Ved å late som hun var skrøpeligere enn hun var, snegle seg opp trappene, la dem rote til soverommet, kjøpte hun seg tid. Hun merket seg at bevegelsene deres var blitt tregere på vei opp loftstrappa. Pillene hadde begynt å virke. Nå kom de til å sove lenge. Hun hadde lest om eldreranene. Det skulle ikke forundre henne om det var disse som hadde gjort det. Ranene hadde skremt henne. Da nevøen ringte etter det første ranet, rådet han henne til å ta pengene med til banken. Det hadde hun gjort, noe hun var glad for nå. Ragnhild gikk bort til fasttelefonen, og slo et nummer. – Er det politiet? spurte hun. – Det er ikke julaften i dag, men jeg har likevel

3535

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Robert Seethaler Et helt liv ROMAN Boken handler om Andreas Egger, som fører et enkelt liv i en alpelandsby i Østerrike. Han kom dit som liten til storbonden Hubert og hadde det vanskelig og strevsomt i barndommen. Men han følger med på utviklingen av landsbyen og er med på å bygge en av Alpenes første gondolbaner. Etter hvert dukker også kjærligheten opp.

Arnaldur Indriðason Glemt KRIM Her møter vi den unge islandske politimannen Erlendur Sveinsson som i 1979 får en mordsak, der sporene fører han til den amerikanske marinebasen i Keflavik. Mannen som er drept, ble funnet i et tjern utenfor Reykjavik og bærer preg av å ha falt fra stor høyde. Men amerikanerne på basen er svært lite samarbeidsvillige med det islandske politiet.

Mountain King’s Sledehundkennel ligger i Trysil, på sørsiden av Trysilfjellet, ca. 5 km opp fra Trysil sentrum, og et steinkast fra de store hytteområdene i Trysil. Vi kan tilby alt fra korttur, totimerstur, halvdagstur, heldagstur, todagerstur og sommerturer.

Vi hjelper deg å lykkes! Foto: Anita Perrone

Velkommen til Mountain King’s Sledehundkennel!

Søknadsfrist 30. mars.

Har du lærevansker eller andre utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. www.krokeide.vgs.no

Shantytokt til Shetland Folk Festival Bergen – Lerwick – Bergen 26 april – 02 mai Bergen – Trænafestival 02 – 06 juli 2017 Trænafestival – Bergen 09 – 13 juli 2017 Ski&Sail Utsolgt! Bergen – Rosendal – Bergen 04 – 07 mai 2017 Pinsetokt til Shetland Bergen – Lerwick – Bergen 01 – 06 juni 2017 Bergen – Den Helder (NL) 18 – 22 juni 2017 Den Helder (NL) – Bergen 25 – 28 juni 2017

Turku (FI) – Klaipeda (LT) 23 – 29 juli 2017 Klaipeda (LT) – Szczecin (PL) 01 – 05 august 2017 Konsertkveld med Knut Reiersrud Utsolgt! ved kai i Bergen 19. April Konserttur med Pogo Pops i Bergen 20. Mai Sjørøvertur i Bergen 21 .Mai Følg med for flere arrangementer!

Illustrasjoner: Tomas Brudvik og Torkjell Rød | Grafisk utforming: Lars Jamne

Bergen – Turku (FI) 13 – 20 juli 2017

o y e H H Let’s O! G

GODE RABATTER OG MER INFO PÅ WWW.LEHMKUHL.NO

3838

QUIZ 1.

I hvilket land ligger ørkenbyen Petra?

Når var D-dagen?

Hva er egentlig forskjellen på svarte og hvite pepperkorn?

Hva er livretten til tegneseriefiguren Obelix?

Hva heter Sveriges høyeste fjell?

Hva het Jesus sin mamma?

Hva heter rockebandet hvor Steven Tyler er vokalist?

Hva slags kattemat ville katter velge, dersom vi skal tro reklamen?

Hvem skrev boken Les Misérables (De elendige)?

10. I hvilket land finnes feriestedet Phuket? 11. Hva slags bær vokser på rognen? 12. Er det lov å kjøre med moped på fortauet? 13. I hvilket land ligger Kilimanjaro? 14. Hva slags dyr en en gibbon? 15. Hvilken hovedstad renner Themsen gjennom?

QUIZ SVAR 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

Jordan 6. juni 1944 De svarte er umodne, mens de hvite er modne Villsvin Kebnekaise Maria Aerosmith Whiskas Victor Hugo Thailand Rognebær Nei Tanzania Primat (ape) London

3939

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

Trysilekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Konkurrenten Grenlandsekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Nordfjordeid Fjordekspressen o/Stryn Trønderekspressen

SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm Skyss linje 930 Seljestad-Bergen

AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor p

København

Gøteborg

Malmø

SØK OG FINN DIN FLYBUSS PÅ NOR-WAY.NO Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo Lufthavn FB6 Mortensrud - Skullerud - Bøler - Tveita - Furuset - Oslo Lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo Lufthavn tta le n ds sje ru ta lle lan He P n ie ve te or

Ny da

Br ob

Furuset sk. Trosterud Ri s er -a lø se n T llè kk -krysset nv en Dr. Dediceie hens vei n Haugerud T Haugerudvn. Tveita bedrområde Tveita Stordamveien Trasoppveien Hellerudfaret Trasop skole Solbergliveien Vestby bru Kampheimveien Eftasåsen Sonsveien stasjon Østmarkveien Mosseporten senter Olav Nygards veg

Sin

Grini, Vollsvn. Lijordet-Rideveien

Carl Berners pl.

Majorstuen (Sørkedalsveien) FB1

FB3

N Gro Ve ylan rud itv d st et sta as ve sj jo ien on n

Rø

Gr ef se

Øk

Bøler T Martin Linges vei Bogerud T Welding Olsens vei Skullerudveien Skullerud T Mortensrudkrysset Dalsåsen

Jonsten Solgård

Mortensrud T FB6 Fredrikstad F11 bussterminal FB11

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

HVA SKAL FILMEN OM DITT LIV HANDLE OM?

SUPERNATURAL STORIES / EK / BLOOM

FREMTIDEN ER IKKE SKREVET I STEIN

DU HAR REGIEN. LÆR OM DET SOM INTERESSERER DEG – UTEN KARAKTERPRESS. PÅ EN AV VÅRE 80 SKOLER OG 550 LINJER VIL DU FINNE NOE DU VIRKELIG LIKER. VI LOVER DEG ET ÅR UTENOM DET VANLIGE. VELKOMMEN TIL FOLKEHØGSKOLE. · 80 skoler · 550 linjer · To tilleggspoeng · Støtte fra Lånekassen

Bestill GRATIS KATALOG på www.folkehogskole.no eller SMS - fhs til 1963.