Issuu

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på www.nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VÅREN 2016 NÆR  ENKEL  RIMELIG

n e r Vå

16 0 2

Kontantfrihet på buss? Det pågår for tiden en debatt om kontantfrihet i det norske samfunnet – blant annet på kollektive transportmidler.

LEDER Bjørn Østbye Administrerende direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

En del av debatten handler om hvorvidt man faktisk har juridisk dekning for å nekte å akseptere kontanter som betaling. Finansdepartementet er ikke entydige og presise når dette spørsmålet blir stilt. NHO Transport har fått utarbeidet en juridisk vurdering av problemstillingen, og denne konkluderer med at dagens krav om kontant betaling er begrenset til selgers forretningssted. En buss eller trikk er ikke noe forretningssted, og det er dermed tilstrekkelig at et buss- eller administrasjonsselskap aksepterer kontanter på sine respektive forretningssteder. Det skulle dermed ikke være noe lovmessig i veien for å innføre kontantfrie busser og trikker. Dersom det imidlertid skulle vise seg at Finansdepartementet konkluderer med at det faktisk er lovmessige krav til kontant betaling utover det som er nevnt ovenfor, bør

Takk for at du valgte å reise med NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen! Ha en riktig god tur videre.

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

denne bestemmelsen moderniseres og tilpasses dagens teknologi og forbrukeradferd. Vårt og NHO Transports syn når det gjelder kontantfrihet, støttes også av skattedirektøren, som tar til orde for å innføre kontantfrihet. De to store arbeidstakerorganisasjonene våre, Norsk transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet, mener også at innføring av kontantfrihet vil være et viktig tiltak i arbeidet med å bedre sikkerheten for sjåfører og passasjerer ytterligere. Når vi samtidig vet at kontanthåndtering på buss medfører betydelige beløp i årlige administrasjonskostnader, og at det i tillegg forlenger reisetiden, bør vi så definitivt vurdere å innføre kontantfrihet på buss. NOR-WAY Bussekspress og Flybussekspressen har ikke konkludert i denne saken, men kartlegger for tiden hvor mye kontant betaling det faktisk er på rutene våre. Én ting er likevel sikkert: Vi går mot et stadig mer kontantfritt samfunn, og på et eller annet tidspunkt må også vi tilpasse oss dette.

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 815 44 444 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim Tekstforfatter og prosjektleder: Cathrine Høyland Barmen / Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

Ekte opplevelser i

ekte omgivelser Ekte opplevelser i ekte omgivelser er varemerket for Atlanterhavsparken i Ålesund, et av Europas mest unike akvarier. Gjennom aktiviteter knyttet til naturen og livet langs norskekysten får Atlanterhavsparkens gjester komme tett på for å lære om livet i havet.

Akvariet er integrert i det vakre naturområdet rett utenfor Ålesund bysentrum og naturen utenfor er tatt ufiltrert direkte inn i akvariet både når det gjelder fisk og fauna. Noe som også vises bl.a. gjennom den 4 million liter store Atlanterhavstanken. Der blir fiskene daglig matet av dykkeren til stor begeistring fra publikum. Akvariet har også et fantastisk uteområde med vannlekepark og andre aktiviteter for barn. I 2014 åpnet de Europas største utendørs basseng for sel på hele 6000 kvm. med eget undervannsobservatorium. Dette ga en helt ny måte å vise frem dyr på, integrert i den ekte naturen. Her lever selkolonien med selen Knut i ledelsen, det gode sel-liv med rikelig plass og faste måltider. Atlanterhavsparken er et utstillingsvindu for livet i havet langs norskekysten og har tatt mål av seg å være det norske akvariet. I 2013 og 2015 ble Atlanterhavsparken kåret til Nordens Beste Akvarium. Nytt for 2016 er åpningen av det nye aktivitetsrommet. I mange år har aktivitetsrommet vært selve hjertet i akvariet. Og gjestene, både de små og store, har stått i kø for å få bli med på aktivitetene som har bestått av bl.a. krabbefiske fra bryggekanten og kontaktbasseng der en selv kan få holde hummer, kråkeboller og andre små skapninger som for de fleste er eksotiske og van-

skelig å nå ellers. Aktivitetsrommet har faste åpningstider og er alltid bemannet av akvarist for å ivareta dyrevelferden, men akvaristen forteller samtidig også villig om de ulike skapningene som svømmer rundt. Lærerikt og ekte. Nå har Atlanterhavsparken fått et helt nytt aktivitetsrom som blir dobbelt så stort og enda mer tilrettelagt for aktiviteter. Her vil gjestene få kunnskap gjennom aktiviteter, og mange vil få en førstegangsopplevelse i kontakt med dyr de aldri hadde trodd de ville få sett på så nært hold. Til glede for besøkende fra nært og fjernt. For nettopp det å få delta i aktivitetene har gjort at Atlanterhavsparken er ett av de mest populære attraksjonene på Nordvestlandet, og setter stadig nye publikumsrekorder. En spørreundersøkelse gjennomført sommeren 2015 viste at akvariet har hatt besøkende fra nesten 100 land. Atlanterhavsparken har åpent hver dag med utvidete åpningstider i sommersesongen. De gleder seg til å få vist frem akvariet og det nye aktivitetsrommet for sine gjester og ønsker velkommen til et besøk fylt av ekte opplevelser i ekte omgivelser. Vi gjør fisk spennede! For mer informasjon om Atlanterhavsparken kan en gå inn på www.atlanterhavsparken.no eller like de på facebook.

Skolen hvor du Reisekurs for voksne 2016 og 2017 velger linjer!

Linjevalg 1

(velg en av disse)

Friluftsliv Ekstrem – BRO – Multisport - Strikk Søm Design – Baker & Konditor – Asia

25.9.16 - 4.10.16 Nydelig høsttur til Beijing* 25.10.16 - 6.11.16 Vakker høsttur til Shanghai-Nanjing og Beijing 5.10.16 - 19.10.16 Reisekurs til Madagaskar 2.12.16 - 11.12.16 Førjulstur til vakre Beijing 1.2.17 - 14.2.17 Vietnam og Kambodsja* 19.3.17 - 28.3.17 Møt våren i Beijing * få plasser ledig

Mer info / søke skoleplass hos oss? Sjekk ut mer på www.karmoy.fhs.no eller vår aktive facebookside! Du kan søke skoleplass frem til skolestart august 2016.

Linjevalg 2

(velg en av disse OGSÅ)

Friluftsliv Sjø – Puls – Psykologi & Omsorg – Reiseliv & Spansk Matglede & Matopplevelser - Vokal Fakta om Karmøy/skolen: 40.000 innbyggere. Ved Haugesund mellom Bergen og Stavanger. Populær skole. Spennende linjeturer inn- og utland. Studietur til Kina. Mange valgfag. Dusj- og toalett på de fleste rom. Trådløst nett. Meget gode treningsfasiliteter. 6 km fra skolen ligger Åkrasanden – kåret til Norges fineste sandstrand i 2014!

Det gode liv

på Hotel Alexandra og Hotel Loenfjord !

GODE MATOPPLEVINGAR BAD OG SPA HØG STANDARD VIA FERRATA LOEN STRYN SOMMERSKISENTER

Alexandra Bad og Spa

SYKKEL OG FISKE LETTE FJELLTURAR TOPPTURAR GODE SOMMARPRISAR VIA FERRATA

med eit stort utval av kropps- og velværebehandlingar. Massasje, stor SPA-avdeling med terapibasseng, badstover, opplevings-dusjar, kuldekulp, kvileområde og takhage med boblebad. Stort symjebasseng inne og ute, oppvarma heile året. Vannsklie.

- Via Ferrata og Gjølmunnebrua - Sykkel - Båtutleige -

www.loenactive.no

Hotel Alexandra, 6789 Loen Tel: 57 87 50 00 alex@alexandra.no

w ww . a l e x a n d r a . n o

Hotel Loenfjord, 6789 Loen Tel: 57 87 57 00 post@loenfjord.no

w w w . l oenfj ord. no

Foto: Åsnes/Sveinung Klyve

VI KAN FJELLSKO

Hos oss finner du utvalget og kunnskapen MAMMUT MERCURY MID II/NOVA MID II

LOWA RENEGADE MID

Lett og fin tursko med Gore-Tex membran for enklere turer i skog og mark. Halvhøyt skaft som gir bra støtte. Skoen har fulldempet såle som sørger for topp komfort både på sti og grusveier. Yttersåle med godt grep. Dame og herremodell.

Lett og fin tursko som er perfekt til enklere turer på byfjellene og lignende. Halvhøy overdel i superkomfortabelt Nubuck lær med Gore-Tex membran. Støtdempende Eva mellomsåle som gir topp komfort. Yttersåle med godt grep. Dame og herremodell.

Pris:

1.699

1.999

ASOLO AVALON/FUTURA

SALOMON QUEST GTX Superkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme modellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

Erstatterne til våre suksessrike Synchro og Attiva. Dette er rett og slett en superlett fjellsko med topp passform. Skoen har rett og slett alt; mellomsåle med god støtdemping, gradert stivhet i sålen i forhold til størrelse, høyfriksjons gummi i yttersåle som gir topp grep, samt GoreTex membran. Dame og herremodell. Pris:

Pris:

2.299

1.999

MEINDL AIR REVOLUTION ULTRA Denne er rett og slett farlig å prøve... Lett og stabil fjellsko som er perfekt i fra alt til enkle turer og til en 6-70 liters sekk på ryggen. Overdel i lær og Cordura med GoreTex membran. Takket være sin suverene passform og sitt geniale luftesystem, er dette er en av de mest prisvinnende fjellstøvlene på markedet. Yttersåle med suverent grep. Dame og herremodell. Pris:

2.999

CRISPI SKARVEN: Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett, samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. Innvendig har den et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte. Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og damemodell. Pris:

2.699

AKU SUPERALP GTX Fantastisk komfortabel fjellvandringsstøvel fra lille Aku. Dette er en forholdsvis lett og robust sko som takler de tøffe utfordringene som fjellet gir selv med bra oppakning. Skoen sitter meget godt på foten takket være en suveren polstring og et supert snøresystem. Overdelen er i 2.6mm høy-kvalitetslær med Gore-Tex membran. Det er også god støtdemping i mellom-sålen, og yttersålen har topp grep selv på vestlandsberg. Kun herremodell. Pris:

MEINDL ISLAND PRO MFS Dette er fjellskoenes fjellsko fra verdens eldste fjellskofabrikk. Dette er rett og slett en klassiker som takler all slags oppakning i all slags terreng. Bunnsolid overdel i 2.6mm høykvalitetslær med Gore-Tex membran. Memory Foam som gjør at skoen former seg perfekt rundt hæl og ankelpartiet. Forholdsvis stiv yttersåle med et fantastisk grep. Dame og herremodell.

2.999

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

Pris:

3.499

.o.h te 83 m n 18 orges størs ld e p o p N rh o n a fo t m e eell har s ta ², G a u statoppen al. Under id 60 000 km u a re å a p e v d a Fra G ålt etter l rå ttede m et om v utsikt, utsikt over sten en sje besøkes a ne pen p o har en tilsvarer T om areal. noe s s-Norges sker i året. nd ne fastla 0 000 men 3 rundt

Tekst: Solveig Thiis-Evensen Foto: Oskar Åslund, Ruben Smith, DNT Telemark, Trond Stegarud, Visit Rjukan

Gaustatoppen – Telemarks stolthet

Minst en gang i løpet av livet bør du komme deg til topps på majestetiske Gaustatoppen. Her får du Norges største utsikt

Fle r Ta Kro e t u r t ip s seborg sobanen o s f r a R p , via He da er du p p fra Rjuka j u k a n n å lb nyt lo erghytta ti Hardange til Gvepka rv lK til selv lmat de se alhovd turi idda. Gå rv b s Moge etjente Sto erer. Neste thytte, og n rd gode turisthytte alsbu, derf etappe går so se ra gen e rvering. U m også er videre til ts r k Fjellvå helt fantasti ikten på ve jent for sin i s ken o ver M k. Videre k ned mot M oøsvatn an En an til Skin du ta båte n n narbu Fjellvå en mulighe . t k du gjø en fra Skin er høgfjells cruise n re på Mo til en fin d arbu til Mo med ge a g båten en og en tu gstur med n. Dette k an innlag tilbake r til Arg t lu . efoss en før nsj du tar

- Det er den norske toppen du får mest gevinst av å bestige, mener turveileder Mikel Gonsholt hos DNT Telemark. - Utsikten er helt utrolig, i klarvær kan du se en sjettedel av Norge. Karakteristiske Hårteigen i vest er godt synlig. Er du på toppen når solen går opp eller ned er stemningen helt magisk. Lett tilgjengelig Ikke nok med det, du trenger ikke være ekstremsporter for å klyve til topps på fjellet som ruver over Rjukan. - Selve turen er kort og grei, vi ser jo egentlig at alle kommer seg opp om de er gode til beins. De sprekeste bruker kanskje halvannen time, barn og eldre må beregne litt mer tid, noen trenger tre timer. For de som har behov for en «snarvei», er Gaustabanen en attraksjon i seg selv, åpen hver dag i sesongen. Du kan velge å ta heisen inni fjellet begge veier, eller gjerne gå til toppen og ta heisen ned igjen. - Uansett, selv om toppen er lett tilgjengelig, er det værutsatt. Kle deg som du skal på en skikkelig fjelltur, ta med godt med vann og mat, så du ikke går tom for energi, Godt fottøy er viktig, det er mye stein og lett og tråkke over. Bruk fjellstøvler for ankelstøtte eller gode joggesko.

Sjekk ut.no for flere turtips og mer informasjon.

Husk fjellfie! Er du blant de 30 000 som velger seg denne fjellturen hvert år, går du mest sannsynlig fra Stavsrohytta. Et annet utgangspunkt er Selstali, herfra bruker du litt lengre tid, du går innover en dal i starten, og turen er grønnere og brattere. Har du lyst til å våkne opp til den spektakulære utsikten neste dag, er det 7 sengeplasser på Gaustahytta. Vær tidlig ute med reservasjon. - Vel til topps bør du ta deg god tid til å nyte utsikten. Hele ni vaffeljern jobber for å dekke etterspørselen. Så kjøp en deilig vaffel og ta en fjellfie!

Gaustatoppen turisthytte

«Gaustahytta» er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i påsken og sommersesongen, som varer fram til og med høstferien. Hytta har 11 sengeplasser og tar i mot overnattingsgjester i sommersesongen. Dette må bestilles god tid på forhånd. For naturopplevelser over flere dager, har DNT flere betjente og populære hytter i Telemark. Her ligger Hardangervidda for dine føtter.

Haukeliseter fjellstue

Haukeliseter fjellstue er åpen året rundt og ligger ved helårsveien (E134) over Haukeli. Fjellstua er et knutepunkt i et omfattende nettverk av hytter og ruter, og er Norges mest populære DNT-hytte. På Haukeliseter kan du også delta på en rekke turer og arrangementer hele året, alt fra kitekurs, hundespannkjøring, barneaktiviteter og musikkfestivaler.

Mogen turisthytte

Mogen Turisthytte ligger praktfullt til innerst ved vestenden av Møsvatn. Stedet har lange tradisjoner som innfallsport til selve Hardangervidda og er en av viddas eldste turisthytter. Her er det muligheter for korte turer, lengre turer, toppturer og fisketurer. Ta turen langs Kvenna, se fjordinger beite, ørreten vake og fossen bruse.

Kalhovd turisthytte

Kalhovd ligger vakkert til ved Kalhovdfjorden. Det går bilvei helt fram til hytta om sommeren, noe som gjør stedet til et perfekt utgangspunkt for sykkelturister som ønsker kombinere syklingen med fotturer i et praktfullt fjellterreng, for eksempel over mot Rjukan.

hisham al-zouki marta bilbao kjell magne bondevik inga bostad jan-paul brekke robert carding petter normann dille asbjørn eikaasen trond berg eriksen thomas hylland eriksen jostein gaarder olivier guerpillon alf van der hagen siw o haugen hanne nabintu herland herrene i haven carsten jensen eva joly cathrine knudsen charlotte therkelsen kragerø kantori marit laland anita leirfall sondre risholm liverød lush life ingmar meland kaja melsom robert mood tone selmer olsen tine poppe agnes ravatn gunnar skirbekk kristine hognerud træland terje tvedt

2. - 5. JUNI 2016

FLUKT billetter: mer informasjon: www.ticket4you.no www.paakanten.no og i døra før programstart. eller følg oss på Facebook og Twitter. Kragerø Kommune

En festival

med mening 2.- 5. Juni 2016 går den tiende Filosofifestivalen i Kragerø av stabelen, hvor man både kan tilegne seg kunnskap om interessante temaer, se kjente foredragsholdere og bli underholdt med musikk og opptredener. Festivalen er åpen for alle som undrer seg over livets store spørsmål, som ønsker å lære og ha nytte av filosofifestivalens arrangementer. Formålet med festivalen er å spre kunnskap om og interesse for filosofi og bidra til refleksjon og diskusjon om viktige etiske spørsmål og samfunnsproblemer. Arne-Fred Solbekk, leder av årets programkomité, sier det ikke kreves noen forkunnskaper for å ha nytte og glede av en slik festival.

Straks med på notene Da forfatteren Jostein Gaarder og professor ved UiO, Thomas Hylland Eriksen fikk høre ideen til Marit Laland, en lokal gründer, skulle det ikke mye til for å overtale dem til å bidra til en slik festival i Kragerø. – Dette var nok et drøyt år før den første festivalen fant sted for 10 år siden. Flere instanser ble med i det første styret, deriblant Kragerø Kommune, Kragerø Kunstforening og Kragerø museum, sier Solbekk. Etter litt eksperimentering på ulike typer arrangement underveis, formet festivalen seg fort og fant sin plass. - Vi ser både våre trofaste publikummere som dukker opp år etter år, men også nye deltakere som er interesserte i temaene på festivalen, forteller Solbekk. I tillegg har vi også et godt samarbeid med mange bidragsytere som vi henter inn og er de beste på sine felt, avhengig av temaet fra år til år. Vi satser alltid på å få tak i bidragsytere som ikke bare kan sine saker, men som også er gode formidlere, forteller Solbekk. Bedre og bedre for hvert år Det blir jobbet hardt for at filosofifestivalen skal forbedre seg, og Solbekk legger ikke skjul på at det ligger mye arbeid og planlegging bak en slik festival. - Årets program blir nok tidenes beste. Det har vi sagt hvert år, og antageligvis har det vært sant hvert år også, omtrent, smiler Solbekk. Årets tema, ”flukt”, er veldig aktuelt og er noe som berører oss alle. Mange møter flyktninger i sitt nærmiljø og det reises en mengde spørsmål rundt dette. Hvordan bør vi møte dem som flykter? Hvordan kan vi hjelpe? Vi møter prinsipi-

elle etiske, så vel som praktiske spørsmål. I tillegg opplever nok alle sin egen flukt, enten det er inn i en spill-verden, å leve seg inn i en roman, ruse seg eller fornekte fakta. På denne måten er årets festival knyttet opp mot to problemstillinger og ikke bare en, forklarer Solbekk. Stabil økning Siden starten for 10 år siden har Den norske filosofifestivalen i Kragerø opplevd en stabil økning i oppslutning og i størrelse, noe Solbekk er svært fornøyd med. - Vi ser en ganske stor andel av tilreisende på festivalen, i tillegg til de lokale innbyggerne. Veksten vår har vært stabil, og vi har et ønske om å vokse oss enda litt større, men jeg synes det i grunnen er ganske fantastisk at vi har fått til dette i lille Kragerø i 10 år, forteller Solbekk. Totalt bidrar over 25 personer med sin faglige kunnskap. I tillegg til dette bidrar enda flere med kulturelle og musikalske innslag. - De fleste vi ser på festivalen er godt voksne mennesker, men det finnes også en del interessert ungdom som tar del i festivalen. Det viser oss at vi ved hjelp av varierte arrangement treffer et godt utvalg av den norske befolkning, sier Solbekk. I tillegg til dette får vi god hjelp av mange lokale frivillige og noen fantastiske rådsmedlemmer som hjelper oss med sine råd underveis og kontakter til mange av Norges fremste fagpersoner, avslutter Solbekk. For mer informasjon, besøk www.paakanten.no

LITTERATURDAGANE I VINJE 26. - 28. august 2016 Vinje i Telemark

Litteraturdagane i Vinje er ei årleg tilskiping der meininga er å bli litt betre kjende med forfattarar frå Vinje og andre delar av landet. I samband med Litteraturdagane i Vinje delar me og ut “Storegutprisen”. I år vil du blant anna møte desse personane:

• Kjersti Rorgemoen og Erlend Kaasa • Elisabeth Hansen og Torgeir Scherven • Anne Marit Jacobsen, • Ruth Wilhelmine Meyer og Helge Lien • Ingrid Storholmen • Espen Stueland og Brit Bildøen • Anne Grosvold • Ragnar Hovland • Olav Vesaas • Marit Karlberg og Unni Boksasp • Are Kalvø • Odd Nordstoga

Diktarheimen Midtbø

Våren 1934 flytte dei nygifte Halldis Moren og Tarjei Vesaas inn på garden Midtbø i Vinje og byrja der eit langt diktarliv, som har sett varige spor i norsk litteratur og kultur. Alle bøkene hans frå og med 1940 og dei mest kjende dikta og gjendiktningane hennar vart skapte på Midtbø. Sommaren 2016, mellom 26. juni og 7. august, opnar Vesaas-familien diktarheimen for publikum kvar dag frå kl. 12.00 til kl. 17.00, med faste omvisningar kl. 13.00 og kl. 15.00. Grupper på 8 personar eller meir må melde frå på førehand, tlf. 952 48 598 eller 920 11 438.

Sjå program for 2016 på

www.litteraturdaganeivinje.no www.facebook.com/litteraturdaganeivinje

TELESENTERET 1986 – 2016

Velkommen til Vest-Telemarks største kjøpesenter! 30

TELESENTERET 1986 – 2016

Net’s Kafé

Kea’s Thaimassasje

TELESENTERET:

9-18 (15)

VINMONOPOLET:

MENY:

9-20 (18)

Mandag: Tirs-ons: Tors-fre: Lørdag:

www.telesenteret.org Vekanveien 1A, 3840 Seljord

Stengt 11.00-16.00 11.00-17.00 10.00-15.00

KSENTdesign

HURTIGRUTEN - Vi realiserer din drøm! ANBEFALTE TURER Førsommertur med MS Midnatsol

Høsttur med MS Polarlys 03.10.2016

20.05.2016 fra kr. 16 900,-*

11 DAGER

Sensommertur med MS Trollfjord

Jakten på Nordlyset med MS Finnmarken

28.08.2016. 11 DAGER

fra kr. 15 950,-*

Tematur Krigen med MS Finnmarken 21.09.2016 fra kr. 16 500,-*

fra kr. 10 990,-*

26.11.2016 fra kr. 8 950,-*

EXPLORERTURER MED MS MIDNATSOL Eventyr i de Chilenske fjorder og Antarktis 23.11.2016 fra kr. 41 500,-*

Ekspedisjon fra Kapp Horn til pingvinene i Antarktis

Juletur med MS Finnmarken

21.01.2017 fra kr. 42 550,-*

18.12.2016 11 DAGER

fra kr. 10 950,-*

5% ekstra rabatt for medl. pensjonistforbundet

Vi booker alle typer reiser med Hurtigruten og vi hjelper deg med å finne din perfekte tur!

Svalbard Et arktisk eventyr med MS Nordstjernen Avganger i perioden juni-september. 6 DAGER

Kr.

10 990,-*

*Pris gjelder per person i dbl.rom på hotell og innvendig dbl. lugar på Hurtigruten. USA og Italia er pris med utreise fra Stavanger.

Torgveien 15 c Hillevåg , 4016 Stavanger | Telefon: 51 82 02 10 E-mail: sorvestreiser@sorvestreiser.no | www.sorvestreiser.no

På barnesenteret får barna leke og ha mangegodeopplevelser, til tross for at de har en ellers vanskelig hverdag hvor de fleste av barna har mistet venner, familiemedlemmer og hjemmene sine i flommen.

Mistet hus og hjem i løpet av sekunder Alt som var trygt, kjent og kjært ble knust til pinneved. Lorena og familien hennes måtte flykte fra flommen i hui og hast. Lorena (7) opplevde sitt livs mareritt. Men hun overlevde. Alle i familien klarte å komme seg unna flommen i live. Det er det viktigste. Nå bor Lorena og familien hennes i telt utenfor hovedstaden Asunción i Paraguay sammen med 14 andre familier. De har en trygg plass å oppholde seg. Flommen kan ikke gjøre mer skade nå. Plan International jobber med å gi støtte, beskyttelse og utdanning til de barna som er berørt av flommen, som er forårsaket av værfenomenet El Niño. I kriser og naturkatastrofer som dette er barna ofte mer utsatt for vold ogovergrep, spesielt de som har kommet bort fra sine foreldre.

Barnesenter gir trygghet På Plans dagsenter kan barna oppholde seg, leke og lære i sunne omgivelser. Lorena er et av barna som daglig møter opp på et av barnesentrene i området. Her kan hun leke, gjøre skoleoppgaver, tegne og lage kunst, synge, spille musikk og hjelpe til med matlaging. Det aller morsomste hun vet er å lage blomster av leire. - Disse blir så vakre og fargerike, sier hun, med drømmende blikk. De vonde minnene fra flommen blir skjøvet til side. Flere hundre barn får en bedre og mer normal hverdag gjennom Plans barnesenter. De får utvikle seg, lære nye ting, leke med venner og utfolde seg. De får være barn. - Jeg elsker å spille og synge, sier Lorena.

Fakta om barn og klima

Lorena

Denis

Denis elsker at det er fint og fredelig Denis (6) bor også i de midlertidige teltene som er satt opp for de som er rammet av flommen. Moren hans jobber i en skjønnhetssalong, hvor hun drar hver morgen. Hun har med seg Denis’ lillesøster, mens Denis er på skolen. Hans favorittaktiviteter på barnesenteret er å skli i sklia, hoppe tau og spille fotball. - Jeg liker å være her fordi det er ingen krangling eller slåssing her. Det er bare fredelig og fint, sier Denis, som snart skal begynne i andre klasse på skolen. Han har funnet seg til rette i teltleiren, og sier det er greit å bo i telt nå som han får favorittfrokosten sin, som er melk, kjeks og sjokolademelk. Globale klimaendringer gjør barn mer sårbare Årets flom har vært knyttet til globale klimaendringer forårsaket av værfenomenet El Niño. Dette har ført til at det regner både oftere og mer enn det som har vært vanlig. Flommen i Paraguay er den verste flommen på mer enn 15 år i området, ifølge den meteorologiske organisasjonen (WMO) i landet. Den paraguayanske regjeringen har erklært unntakstilstand i Asunción, og i syv av regionene i Paraguay. - Vi etablerer trygge soner for barn som er rammet av naturkatastrofer, for at de skal få mulighet til midlertidig skolegang og fritidsaktiviteter. Noen vil også trenge psykososial støtte for å bear-

• Plan International Norge jobber med barn og klima. Barn som er berørt av flom eller andre naturkatastrofer trenger ekstra beskyttelse. Når barn får livene sine snudd på hodet gjennom å miste viktige milepæler i livet sitt, er de sårbare og lettere ofre for vold, overgrep og kidnapping. • Mange av Plan Internationals prosjekter går ut på å skape trygge rammer for barn som plutselig mister trygge rammer. Målet med de trygge sonene er å skape trygge soner for barn hvor de kan leke, lære og utvikle seg, til tross for situasjonen. • Sammen med myndigheter i en rekke land bidrar Plan International med å ivareta barn som er rammet av flom og andre klimaendringer. • I Paraguay har Plan International satt opp slike trygge soner. Årets flom i dette området er forbundet med værfenomenet El Niño, hvor det har kommet enorme mengder nedbør, slik at myndighetene i landet har måttet innføre unntakstilstand i syv regioner.

beide det vonde de har opplevd, forklarer Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan International Norge. Barnesentrene i Paraguay er en del av et prosjekt kalt Añua, som betyr” klem”, på befolkningens lokalspråk, guarani. - Barn som er rammet av naturkatastrofer er mer sårbare enn ellers. Når familienes trygge rammer er i grus, opplever barn oftere overgrep, som vold, kidnapping og misbruk. Derfor er Plan International raskt ute med tiltak for å beskytte barna , fortsetter Øie. Gir barna håp og drømmer Diana jobber frivillig som tilrettelegger på barnesenteret. Hun opplever at det er svært viktig å gi barna støtte og mulighet for lek og utvikling, spesielt etter at de har opplevd traumatiske hendelser. - Det er spesielt de små barna som trenger det mest. Men uansett alder på barna så har de behov for å oppleve noe annet, og få tankene sine bort fra de vonde opplevelsene og den tunge hverdagen sin, sier hun. Da de voksne begynte å sette opp barneteltene, lurte mange av barna på hva som var i gjære. De ble overrasket og glade da de fikk vite at det var et barnesenter hvor de skulle få leke og utfolde seg. - Dette barnesenteret gir en gnist av håp midt i all elendigheten, sier Diana - Vi ønsker at barna skal ha noen fine timer hver eneste dag, slik at barna kan en pause fra en ellers vanskelig tilværelse, avslutter Diana. 17

noregs største marknadsplass

• 3 DAGARS FOLKEFEST • 700 UTSTILLARAR • 90 000 BESØKANDE • 170 MÅL MARKNADSOMRÅDE

9.- 11. SEPTEMBER 2016 HANDEL LANDBRUK ANLEGG

HUSDYR MAT HUSFLID KULTUR FOLKELIV

Meir informasjon på www.dyrskun.no

Ny utstilling på VilVite:

20X0 – en reise til fremtiden Er du nysgjerrig på fremtiden? Velkommen til fremtidsbyen i 20X0!

Tir-fre 9-15 • Lør-søn 10-17 • Mandag stengt Utvidet åpningstid i ferier og på planleggingsdager

vilvite.no

Nå er det smart å kjøpe årskort.

Åpningstider: mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / søndag kl. 10.00-18.00

Norsk oljemuseum - en levende industri i et levende museum

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk. I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer. Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene. Utenfor museet ligger Geoparken med sine aktiviteter. www.norskolje.museum.no 13

ark!

Telem i r e t e h y n e d n Spenne

Foto: telemark BrandImage / Per Kveim

Ett reisemål.

Tusen muligheter. Et Norge i miniatyr er en betegnelse vi ofte hører om Telemark. En ganske presis beskrivelse i den forstand at det meste av det beste av hva vårt landstrakte land har å by på, kan du innenfor korte avstander oppleve i Telemark. Men utrykket krever en korreksjon: Det er intet miniatyraktig over de rike Telemarksopplevelsene. Tvert om!

Elsker man å tilbringe tid langs kysten kan det aldri bli feil å tilbringe en dag eller to i Langesund eller Kragerø. Kragerø har i år 350 års jubileum, og et fullspekket program gjennom sommermånedene.

Telemark strekker seg fra kyst til fjell og det er store variasjoner i landskap og særpreg. Fra sørlandsidyll ved kysten, via bølgende fruktlandskap i Midt-Telemark til høyfjellet og fjordlandskap i indre Telemark. Og valgmulighetene er enorme. Verdensarven I 2015 kom Notodden og Rjukan inn på UNESCOs prestisjetunge verdensarvliste. Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydro sin pionervirksomhet i norsk og internasjonal sammenheng innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdsarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet ble gjort om til elektrisk kraft og skaper grunnlag for industri og arbeidsplasser til folket. Besøk Vemork og Lysbuen museum for et nærmere innblikk i industrihistorien, eller ta Krossobanen opp til Solspeilet. Regionen forteller også om norsk krigshistorie, nærmere bestemt sabotasjeaksjonen mot Vemork Kraftstasjon, som er bakgrunnen for den populære tv-serien «Kampen om tungtvannet». Gå vandreturen «I sabotørenes fotspor» for et bedre innblikk i reisen mot det som skulle bli en av verdens mest suksessfulle sabotasjeaksjoner. Kulturell oase Sommerstid er som kjent høysesong for festivaler. Og Telemark kan skryte av å toppe listen for flest festivaler her til lands. Foruten kjente musikkfestivaler for blues og country henholdsvis på Notodden og i Seljord, kan Grenland skilte med mat-, musikk- og teaterfestivaler på løpende bånd i sommermånedene. Til høsten kan Telemark friste med Dyrskun’s 150 års jubileum i Seljord. Ønsker du smaksopplevelser i sommer bør du ta en tur innom Fruktbygda og den økologiske gårdsbutikken hos Åbø Gård. Her kan du smake på hjemmelaget, og hjemmedyrket, eplemost. Øl eller vin kan du også smake på i Fruktbygda - hos Lindheim Ølkompani og Lerkekåsa Vingård.

På lag med naturen Det beste i livet er gratis, og naturen i Telemark er intet unntak. Ta sykkelen eller bena fatt på de mange flotte naturstiene Telemark har å by på. Går du opp Gaustatoppen får du utsikt over 1/6 av Norge på klare dager. Føler du for en utfordring kan du gå opp Lårdalsstigen – tøffere enn Besseggen! Du kan også kjøre sykkelen ned langs fjellsiden i Vrådal Terrengsykkel Park, eller downhill fra toppen av et skisenter. Ønskes en roligere tur kan du sykle langs kyststien, og nyte late dager i skjærgården. Kanoen eller kajakken kan brukes på de over 1 000 vannene i fylket, eller opp Telemarkskanalen. Barnas Telemark For barn finnes det mange bademuligheter i Telemark. Sommarland i Bø er Skandinavias største vannpark og kan skilte med landets største berg- og- dalbane i vann, og en av verdens største kunstige surfebølger. Badeglade kan også nyte innendørsbadeland på Rjukan og i Skien. Og Skjærgården Badepark i Langesund tilbyr både innendørs og utendørs basseng. Naturen i Telemark byr dessuten på et eget badeland som er en helt spesiell opplevelse. I jettegrytene i Nissedal kan man bade i elver og groper som naturen selv har gravd ut gjennom tusenvis av år. Gårdsbesøk er også en topp aktivitet for barnefamilier, og de fleste områdene i Telemark tilbyr dette. Klatring i Skiens Fritidspark og i Høyt & Lavt i Bø, et besøk på Sjøormtårnet i Seljord og wakeboard ved Norsjø Ferieland er også spennende tilbud som ofte går rett hjem hos den yngre generasjon. Telemark Miniferie Med alt Telemark har å by på er det lett å la seg friste til å gjøre alt. Visit Telemark har gjort det lettere å velge for de som ønsker seg en kort og opplevelsesrik ferie. På deres nettsider kan du lese om Telemark Miniferie – en pakke du kan skreddersy selv, eller kjøpe ferdig pakket. Her får du to hotellovernattinger, en hovedattraksjon og en tilleggsattraksjon i Telemark. På den måten får alle oppleve det de ønsker. Ikke koster miniferien skjorta heller. Fra kr 1 250,per voksen og kr 600,- per barn er denne pakken ideell for barnefamilien.

Foto: Live skinnes, Trond Andersen, Høyt og Lavt og Kåre Pedersen

Lev sakte langs

Telemarkskanalen og smak på Fruktbygda Midt i Telemark er det lett å kombinere opplevelser og aktiviteter langs Telemarkskanalen med herlige smaksopplevelser i Fruktbygda på Gvarv.

Telemarkskanalen kan oppleves på flere måter, og Vrangfoss sluseanlegg trekkes spesielt frem som en av slusene som bør oppleves. Vrangfoss har fem slusekamre med en samlet løftehøyde på hele 23 meter. Slusene er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen gikk før det ble kanal. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var så stri at det var vanskelig å fløte tømmer her. Velger du å gjenoppleve Telemarkskanalen minutt for minutt i privatbåt eller i en av kanalbåtene fra Skien til Dalen, blir du totalt løftet 72 meter opp gjennom hele 18 spektakulære slusesteg. Å padle gjennom slusene er også noe flere og flere begir seg ut på, samtidig som å sykle langs kanalen anbefales på det sterkeste. Telemark Kanalcamping i Lunde er et anbefalt utgangspunkt for slike aktiviteter hvor du både kan leie utstyr og få de beste tipsene.

På sykkel kan du lett manøvrere deg innom både galleri og gårdsbutikker i Midt-Telemark. Den økologiske gårdsbutikken på Åbø Gård i Bø tilbyr begge deler. Om ferden går videre til Gvarv anbefales en egen sykkelrute i Fruktlandskapet som i 2015 vant Norsk Kulturlandskapspris. Her kjører man selvsagt like gjerne bil fra gård til gård som å sykle, men en vandre- eller sykkeltur kan virkelig anbefales. Både ølsmaking hos Lindheim Ølkompani og vinsmaking på Lerkekåsa Vingård bør oppleves i dette området som står for produksjonen av hele 25 prosent av alle norske epler. Ønsker du et historisk tilbakeblikk på området rundt Telemarkskanalen trekkes Ulefos Hovedgård og Øvre Verket på Ulefoss frem som gode besøksmål. Guidede omvisninger, eller i det minste en titt ute på Norges viktigste empirebygg, sommerboligen for 1814-minister Niels Aall, vil gjøre inntrykk mens du er i Telemark.

Barnas ferie i Bø Bø Sommarland – mye moro for pengene De fleste har kanskje hørt om Skandinavias største vannpark midt i Bø-skogen. Action for de vågale, eller plask og leik for de minste. I år setter Bø Sommarland ned prisen i lavsesong, innfører dager med spesielle tilbud og flytende priser etter når gjestene bestiller. Det betyr at du kan sikre deg et veldig godt tilbud, hvis du planlegger litt. Værgarantien fortsetter i år også. Regner det den dagen du er i parken, slipper du gratis inn dagen etter. Høyt & Lavt – Klatring i tretoppene Fjorårets store nyhet i Bø var den nye klatreparken Høyt & Lavt, som er nærmeste nabo til Bø Sommarland. Dette er perfekt for familieferien, ferien med vennegjengen, eller om du rett og slett ønsker deg en god treningsøkt. Parken inneholder totalt 119 hinder og 18-zip-linere Det er tilrettelagt seks løyper oppe i trærne med varierende vanskelighetsgrader, noe som gir en akrobatisk oase med hindre og ziplinere. Klatreparken er klar for sommeren med to nykommere, en grønn løype for de tøffeste minste og en sort aktivitet for de tøffeste største. Mer sprut og splæsj på Norsjø Vannski- og Wakeboardbane Ved Norsjø Ferieland finner du enda en vannattraksjon basert på

action og litt akrobatikk. Dette er både barnas og verdens beste wakeboardkjørere sin kabelbane hvor man enkelt blir dratt etter en kabel i bane i vannet. Våtdrakter og vannski/wakeboard leies der, og det er godt tilrettelagt for barn. Det vil også arrangeres NM i Wakeboard 13. august på Norsjø Ferieland. Piratshow i juli Det er verdt å merke seg at piratene lurer seg frem på Norsjø Ferieland hver onsdag, fredag og søndag kl. 21 i juli med et helt nytt familieshow. Piratbukta har 10-årsjubileum, og lover en ellevill farse for hele familien. Etter en aktiv i dag i vannsklier eller i tretopper, er piratshowet prikken over i`en for mange trøtte kropper. Sykling og padling på Telemarkskanalen Hør vannet skvulpe langs vannkanten mens dere sammen tilbringer sommeren ute i friluft ved en av Norges flotteste naturperler. Deler av den etter hvert så kjente Kanalruta fra Ulefoss til Dalen kan sykles, eller padles, du kan vandre, eller du kan selvsagt ta en av kanalbåtene. Det er tilrettelagte ruter, gode kart og du har valget mellom å ha med eget utstyr eller leie hos Telemark Kanalcamping.

Mistanke om hjerneslag?

Reager raskt! Rammes du av et hjerneslag må du raskt på sykehus for behandling. Rask diagnostisering og behandling kan redde livet ditt, gjøre skadeomfanget mindre og beskytte deg mot nye slag. En enkel måte å sjekke om du er i ferd med å få, eller nettopp har hatt slag, er derfor å bruke FAST-metoden:

Arm: Prøv å strekke ut begge armene, for så å dreie håndflatene oppover. Om en av armene senker seg, er urolig eller ukoordinert, kan det være tegn på et slag. Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen er vanlige symptomer på et hjerneslag.

Snakke: Har taleevnen din endret seg? Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på et hjerneslag.

Fjes: Prøv å smile. Om munnen din er skjev eller én munnvik henger ned, kan det være hjerneslag.

Tid: Ved mistanke om hjerneslag, bør du innlegges på sykehus raskest mulig. Ring 113.

Mestring gjennom minner Regler og rim bringer minnene nærmere, når Nasjonalforeningen Oppdal demensforening inviterer til erindringstreff. - Vi ønsker å la deltakerne kjenne på en følelse av mestring, sier Sigrid Mesloe, leder av foreningen. Laget har jevnlig arrangert erindringstreff siden oppstarten i 1999, i de siste årene på Oppdal folkemuseum. Deltakerne er både hjemmeboende personer med demens, og beboere på Oppdal Bo- og aktivitetssenter. De sitter rundt et pent dekket langbord, og spiser vafler, rundstykker og den tradisjonsrike Sunndalsgrøten. Museumsvertinne og «alt-mulig-kvinne» Åse Anita Midtskog serverer. Viktig å føle seg verdsatt Rim-og reglebøker, sanghefter, bilder og en del eldre gjenstander fra museumsgalleriet hjelper med å få praten i gang. Mesloe leser høyt dikt fra oppdalsdiktere, mange med ord

som de eldste fremmøtte må forklare. Gamle sanger og barneregler huskes godt og gir mestringsfølelse. - Stemningen rundt bordet og i museet gjør noe med folk. Selv om mange fort glemmer at de har vært her, sitter den gode følelsen igjen i kroppen. Vi planlegger ikke så mye, men lar gjestene styre treffene, forteller hun. - Det er kjempetrivelig, sier Helga Ekran. Hyggelig å prate sammen og god mat. Nasjonalforeningen Oppdal demensforening Nasjonalforeningen Oppdal demensforening arrangerer pårørendeskole- og samtalegrupper i samarbeid med kommunen, og en rekke sosiale samlingsteder for personer med demens og pårørende i kommunen. Mange av prosjektene arrangeres i samarbeid med Nasjonalforeningen Oppdal helselag. Foreningen har også fått med seg næringsforeningen og ledelsen i kommunen i et samarbeid for å bidra til at kommunen skal bli mer demensvennlig. 25

Foto: Tom W Reiersen, solveig barstad, Hamish Moore, Imke Jurgens, Telnessanden camping og Heimo Stadlbauer

Seljord

EIT kryssingspunkt mellom aust og vest Seljord er for mange kjent som eit kryssingspunkt mellom aust og vest, du finn bygda midt i Telemark, og blir du trollbunden n책r du kjem over siste kneika fr책 aust er du ikkje den fyrste.

Harald Khile, og Henrik Sørensen og mange andre kjende kunstnarar har sidan starten på 1900 talet funne inspirasjon i den vakre og mektige naturen som møter deg i nedstigninga gjennom Flatdal. Skorve, som dominerer landskapet og ruver høgt over bygda og jordbruksområda er arnestad for eit utall av soger, som bla. Tårån i Tråppin, og sagnet om Spådomsnuten.

Historia til Sjøormen i Seljordsvatnet strekker seg heilt tilbake til midten av 1700-tallet, og gjennom tida har det vore utallige observasjonar i sommarmånadane. For den som er på rett stad til rett tid kan ein få ei oppleving for livet.

Vil du bestige dette mektige fjellet, fylgjer du ei av dei godt skilta og tilrettelagte stiene opp. Kart og informasjon får du på butikkar, bensinstasjonar og på turistinformasjonen i sentrum.

Natt til 9.september 1944 kom det eit fly av typen B24-Liberator over frå England som skulle over til Gullknappen i Hønefossområdet med utstyr og våpen til heimefronten. Turen endte i Langfjellhaddin på Skorve, rett på nedsida av Gøysen. Vel ein månad seinare , 16. oktober 1944, styrta eit tysk passasjerfly av typa Junker 52 på Hestnutan, dette også på Skorve. Den dag i dag finn du flyvrakdelar.

Seljordsvatnet er 15 km langt, 1,8 km bredt og ca 150 meter djupt. Seljordsvatnet byr på opplevingar for den badeglade, padlaren eller fiskeentusiasten. Dei fem Campingplassane omkring vatnet har eit breidt utval av aktivitetar, her kan du leike deg med sandvolleyball, minigolf og stupetårn, leige båt eller kano og sjå landskapet frå vatnet, eller ta på deg turstøvlane og vandre på historiske stiar. For fiskeentusiasten er det høve til å prøve å få storauren på kroken. Om det heller kunne freiste med en dagstur til fjells og fersk fjellaure til kvelds, er Lifjell staden. Her finn du fleire fiskevatn som kan oppfylle draumen. Fiskekort får du lettvint kjøpt via SMS, og inatur.no Sjøormtårnet på Bjørgeøyane opna 18. oktober 2011. Tårnet er bygd i tre og er 17 meter høgt med tre utkikksplattformer. Konstruksjonen tillet ljos å strøyme ut om kvelden slik at tårnet viser seg som eit lysande periskop i terrenget når det er 27

mørkt. Sjøormtårnet som er teikna av arkitekt Rintala Eggertsson har vunne fleire internasjonale arkitektprisar, og er ein populær stad å besøke for store og små. Om du ynskjer deg ei eksotisk oppleving under opphaldet i Seljord, kan du leige saunaen i Vebekkdalen sommar som vinter. Både tårnet og saunaen er en del av «Into the Landscape», som brakte kunst ut i naturen. Dei er ein av fleire kunstinstallasjonar som hausten 2009 blei planlagt og sett opp av italienske og norske arkitektstudentar. Seljord kan hauste av nokre av landet sine rikaste og mest levande folkemusikk- og folkekunsttradisjonar. Mykje av det som i dag blir rekna som nasjonal kulturarv og ikkje minst det ein reknar for rotekte "norskt", finn ein opphavet til her, m.a. eventyr, byggeskikk, klesdrakter, folkekunst, segn og soger.

Trenger du rom for ro og ettertanke kan du oppsøke ei av kyrkjene eller kapella som er rundt om i kommunen. På Nordigard Bjørge få du eigenprodusera iskrem, ”Telemarkis”. I produksjonen blir mjølka frå Telemarkskyrne på garden brukt som råvare. Denne vakre Telemarkskua er ei utrydningstruga art her i Norge, og i dag finns det i underkant av 300 dyr her til lands.

Gjennom sommaren er Dyrskuplassen arena for ulike musikkfestivalar og andre treff. Seljordfestivalen med hovudvekt på danseglade, og Countryfestivalen som tiltrekker seg Cowboyar frå heile landet. Båe festivalane er i juli og mange legg ferien sin til desse arrangementa. Prosjektet "Seljord og sogene" har sett opp åtte skulpturelle "kikkeskåp" i stein som står ute i landskapet på stader som er knytt til utvalde soger om lokale kvinneskikkelsar. Felles for dei alle er at det er feleslåttar knytt til sogene. På kvart kikkeskåp er det oppført eit telefonnummer til sogemobilen der du kan få høyre soga og slåtten. Gjennom kikkeskåpa får ein på den måten ei reise inn i landskapet og i soga. 28

I september kan du besøke Norges største handelsmarked Dyrsku`n, som tiltrekker seg i underkant av 100.000 i løpet av dei tri dagane det varer. I år feirer vi 150 år`s jubileum! Der kan du kjøpe deg ny traktor, kjøre karusell, oppleve brurepar bli smidd i hymnens lenkjer, møte lokale matprodusentar, følgje med på husdyrutstillinga, pluss mykje, mykje meir. Seljord har mykje å by på; Vandreløyper som er godt oppmer-

VELKOMEN TIL SELJORD

ka og tilrettelagt for ein naturoppleving av dei sjeldne. Her kan du rusle til Sjøormtårnet ein sommarkveld, eller gå på stiar i bratt terreng som tar deg høgt til fjells, som Skorve, Lifjell og Mælefjell. Ønskjer du å viddevandre, kan vi tilby det og! Seljord er ein del av Vandre Telemark, og her finn du tilrettelagte overnattingsstader der du kan tørke våte turstøvler, smøre matpakke, eller

Kontakt og mer informasjon: Brøløsvegen 28, 3840 Seljord. Tlf: 350 50 400 E-mail: info@seljordportalen.no www.seljordportalen.no Følg oss på Facebook: Møtestad Seljord.

Tek du sykkelen fatt kan du nyte roen langs Seljordsvatnet, i kombinasjon med eit bad, og rast på ein stille holme, men om du treng ei utfordring vil turen opp Kivledalen vera eit naturlig val, på toppen finn du Sundsbarmsvatnet som strekker seg på «baksida» av Skorve mellom Langlim og Seljord. Her finn du løyper som går inn til gamle Gullnes gruver. Gullnes gruver var Norges fyrste organisera bergverk - 100 år før Kongsberg Sølvverk, og sylvet til Norges fyrste sylvpenny blei utvunne der. Om du vil unne deg litt luksus i fasjonable omgivelser, kan vi anbefale eitt av dei gamle og ærverdige hotella, som kan by på utsøkt mat laga med omtanke og av lokale råvarer. Hotella har ei avslappa og harmonisk atmosfære. 29

• 3 DAGARS FOLKEFEST • 700 UTSTILLARAR • 90 000 BESØKANDE • 170 MÅL MARKNADSOMRÅDE

Sjøvaste dronninga vert ho kalla, det vesle Telemarksfeet som er like heilag for Dyrsku`n som kua er for inderar. Og visste du at det var ein framsynt svenske som la grunnlaget for det heile?

Ei dronning og ein

innovatør Den vesle og staselege Telemarkskua var i fokus då messa vart starta opp i 1856. Korleis kom det i stand? - og starta det i Seljord i det heile? Og korleis kunne ein svenske få så stor betydning for ein liten dal i øvre Telemark?

Svensken Johan Lindeqvist var ein av tre statsagronomer som arbeidde i Norge rundt 1850. Han hadde ein spesiell førkjærleik for den vesle kua som hadde fantastiske gode eigenskapar for å beite mellom bakkar og berg i det brattlendte terrenget i Telemark. Han hadde late blikket sitt falle på Telemarksfeet og såg på storfeutstillingar som eit godt verkemiddel for å danne rasen. «Eit verkemiddel som det offentlege nytta for å fremje storfehaldet midt på 1800 talet var fesjå. Dyrsku`n i Seljord er landets eldste statlege utstilling og det var trongen for gode 30

avlsdyr til Telemarkrasen som la heile grunnlaget for den levande tradisjonen» Kunnskapsformidling til alle tider Det heile starta i Kviteseid i 1856 , då Noregshistorias fyrste rasefesjå vart avhalde i den vesle bygda Kviteseid, berre ein par mil frå staden der messa arrangerast i dag. Statsagronomen Lindeqvist sin tanke «var sjølvsagt også at storfeutstillingane skulle føre til å auke den faglege kunnskapen og interessa hos norske bønder» Og bøndene møtte opp i hopetal for å sjå og lære og fesjået var ein suksess frå fyrste dag.

Seljord peikar seg ut «Etter at Lindeqvist hadde fått i stand dette første rasefesjået for Telemarksfe i Kviteseid 1856, vart det halde dyrskue kvart år i Telemark. Det blei veksla mellom å halde dei i Kviteseid, på Dalen, i Seljord, Gvarv og Sauland. «Det første dyrskuet i Seljord blei halde i 1858 og det andre i 1863». Lindeqvist kom etter det siste dyrskuet i Seljord med ei sterk oppmoding til indredepartementet om at dyrskuen burde leggast fast til Seljord på bakgrunn av bygdas beliggenhet og «…mængden av ….vakre kreaturer« Utspelet vakte stor interesse og amtmann Aall sendte på vegne av kommunestyret i Seljord søknad til indredepartementet om at det skulle avhaldast faste dyrskuar i Seljord på Statens regning.

stortingsvedtak 28.november 1865. 17. september 1866 vart så statens første årlige kvegutstilling i Seljord arrangert, og har hatt ei ubroten årleg rekke sidan den gong. Uår, krigsår og store hendingar , Dyrsku’n har gått sin gang i 150 år. Det er sjela i Dyrsku’n som er unik. Her har folk møts til alle tider, for ein prat, for å lære, for å handle, smake eller sjå. Dyrsku’n er for alle – slik har det alltid vore og slik skal det vere! Dyrsku’n er eit under sa Stein Ørnhøi . Ja, kanskje er det det? Kom å prøv da vel, og bli med på feringa av det moderne folkeeventyret Dyrsku`n sitt 150 års jubileum! Sitater henta frå «Bondens Lykke kongens gull , Jan Erik Kjær, Alfa Forlag 2006.

Etter ein lengre saksgang vart søknaden imøtekomen ved

Eit moderne folkeeentyr Dyrsku’n har vore mykje for mange gjennom 150 år. Møteplass, handelsplass,fesjå, fagleg arena, og kulturformidlar. Kva er det som gjer at folk i tusenvis, har valfarta til denne plassen i 150 år? Dyrsku’n har vore arrangera kvart einaste år sidan 1866 og kan difor feire ei ubroten rekke arrangement i heile 150 år! Årleg strøymer folk i hopetal til det store arrangementet som stadig set nye rekordar både i handel og besøk. Ein god balanse mellom tradisjon og innovasjon er viktig forklarar dagleg leiar Geir Helge Espedalen: «For Dyrsku’n er det grunnleggande å ha ein filosofi om konstant å utvikle seg, samt å vera viljug til å tenke nye tankar. Ein må la nye idear få spelerom , utvikle seg i takt med tida me lever i , og aller helst prøve å forstå så mykje som mogleg av framtida. Samstundes er det viktig å ha med seg historia og aller gløyme kor ein kjem i frå, då beheld ein sjelen i det ein driv med. Det føler eg ein har lukkas temmeleg bra med på Dyrsku’n» seier den daglege leiaren som er både spent og audmjuk framfor den store markeringa.

med åra har utvikla seg til endå mykje meir, med ein myldrande verdsby. «Det e to plassar ein kan vørå seg sjølv, det e på Dyrsku’n og det e i Bejiing.»

«Her e det plass for elle og noko spennande for elle» forklarar Knut Buen, som samanliknar det årlege fesjået, som med

Dyrsku’n 150 års jubileum går av stabelen 9.-11. september.

Kva er hemmeligheten? «Kanskje det rett og slett skyldes at Dyrsku’n er ekte» sa Stein Ørnhøi i 1994. « Dyrsku’n er eit under og dit drar alle « Slik er det framleis den dag i dag. Om du vil handle, smake, lukte, sjå, oppleve spel eller tivoli, her er det noko for alle, og du er hjarteleg velkommen! Kom å prøv sjølv da vel når Dyrsku’n fyller 150 år i 2016. Vi lovar deg ei unik oppleving!

Rettigheter når du jobber Ungdom har de samme rettighetene som voksne arbeidstakere. Får du problemer, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet på 815 48 222. På en del områder er det strengere regler for ungdom - det er for eksempel ikke alle typer arbeid det er lov å sette ungdom til. Disse reglene er satt for å gi unge ekstra beskyttelse mot arbeid som kan være skadelig. LOs sommerpatrulje har samlet en del rettigheter som gjelder for deg som jobber. Du kan lese mye mer om arbeid på ung.no/arbeid. Du kan også stille spørsmål om rettigheter i arbeidssituasjoner på ung.no/oss.

Mange ungdom mener det er vanskelig å få jobb der de bor. Er det lett å få seg jobb der du bor?  Ja, det er ikke noe problem  Ja, men jeg finner ikke de jobbene jeg vil ha  Nei, det er helt umulig  Vet ikke, har ikke prøvd enda  Vet ikke helt hvordan jeg skal skille meg ut i forhold til alle andre som søker

Er du på utkikk etter jobb kan du få noen gode tips i artiklene på ung.no/arbeid

Gratis kondomer Husk prevensjon, slik at det ikke blir sommeren du aldri glemmer fordi det førte til en graviditet du ikke var klar for. Du kan få gratis kondomer hos skolehelsesøster og på helsestasjon for ungdom, eller få dem tilsendt direkte hjem i posten. Du bestiller på nettet og får tilsendt en pakke med 10 - 15 kondomer i nøytral konvolutt. Bestill kondomer på www.gratiskondomer.no HUSK: Det er ingen aldersgrense på prevensjon

Sjekk hva andre ungdom mener på ung.no/vote

10 tips for et godt forhold Noe av det hyggeligste i verden er å ha kjæreste, men det er ikke alltid lett. Mange tror kanskje at det å få en kjæreste er den mest krevende delen, men å opprettholde et forhold kan være like utfordrende. Så hvordan gjøre det? 1. Kommunikasjon Hvis man klarer å ta opp ting blir man både nærmere og mer komfortabel med hverandre.

2. Tillit Hvis man ikke stoler på kjæresten kan det oppstå mye usikkerhet i forholdet. 3. Se partneren for den han/hun er Det er viktig ikke å bli skuffet eller tenke at kjæresten ikke er den man forelsket seg i, men innse at akkurat som du selv, er han/hun et vanlig menneske, med både positive og negative sider. 4. Ikke sammenligne partneren med tidligere partnere/andre Den nye kjæresten er ikke lik den forrige, og kommer ikke nødvendig-

Sjekk spørsmål andre har stilt på ung.no/oss.no På ung.no/oss finner du spørsmål som andre har lurt på. Der finner du også spørsmål om noe du selv lurer på. Se eksempler: 1. Forsvinner 1T når jeg tar 2P? 2. Når er man for beruset til å samtykke til å ha sexuelt samvær 3. Hvordan kan jeg slutte å røyke? 4. Finner alle en bestevenn i løpet av livet? 5. Hva skjer om jeg er syk på eksamen? 6. Masse press har gitt med dårligere selvtillit.. 7. Hvor mange steder kan jeg søke læreplass? 8. Han tar ikke kontakt, hva skal jeg gjøre? 9. Får jeg innsyn i barnevernsaken min? 10. Tatt for å røyke hasj, kan jeg bli lærer? Spørsmål: Jeg har vist meg naken på web. Jeg angrer så jævelig! Jeg har vist meg naken på web, men jeg onanerte for noen. jeg angrer så jævelig! det var de mest idiotiske greiene jeg har gjort... jeg gjorde det bare fordi jeg var deprimert og følte meg bedre når de sa hvor deilig jeg var. jeg hater meg selv for det. jeg angret etter hver gang jeg gjorde det, men jeg fortsatte bare. jeg var egentlig ganske heldig, jeg greide å få tak på problemet akkuratt i tide. Det var ikke lenge igjen før jeg hadde truffet noen og hatt sex på ordentlig. Svar: Mange utforsker nok dette litt, slik som du har gjort. Både nysgjerrighet og et ønsker om en positiv respons, er menneskelig. -Når du nå skriver til oss om dette, så er vel kanskje det fordi du begynner å stille litt spørsmål ved om

vis til å være utro fordi den forrige var det. Man må tørre å stole på en ny partner, selv om det er en sjanse å ta og kan føles skummelt. 5. Sette grenser I et forhold er det viktig å sette klare grenser for hva som er greit og ikke greit. 6. Prøve noe den andre liker Hvis partneren din er veldig glad i noe som i utgangspunktet ikke interesserer deg eller du ikke har prøvd kan det være hyggelig for partneren om du prøver det. 7. Husk å gi komplimenter Å huske å si fine ting til partneren kan gjøre at man unngår mye usikkerhet i forholdet.

dette ER helt greit. -Jeg tenker at det er viktig at du tenker nøye igjennom hva som kan være konsekvensen av dette, og er forsiktig. Dessverre er det slik at det er veldig mye uhederlighet ute i det "markedet" du gjør kroppen din tilgjengelig for når du legger ut slike bilder. Faren for å bli brukt på en måte du ikke har forutsett, eller å gå lenger enn du ønsker, bli kontaktet av noen som ønsker å se mer eller treffe deg o.s.v. er til stede. Vær klar over det og ta kloke valg videre! Selvrespekten din tar du vare på ved å ta gode valg og sette tydelige grenser. Vennlig hilsen helsesøster i ung.no Spørsmål: Så på porno, fikk melding fra politiet om bot... HJELP Jeg så på porno og det har jeg gjort en stund, men jeg tenker at jeg ikke må gjøre det da! Men en gang kom det et popupvindu da jeg skulle inn på siden og da fikk jeg beskjed om at jeg hadde gjort noe ulovlig og det kom opp mange sånne paragrafer og det sto noe om etterforskning og en bot på 1.500,-!! Jeg har lest mye om det nå og da stå det at det bare var svindel, men jeg er fortsatt ikke helt sikker. Kan politiet kontakte meg og er det noe som kommer til å skje? Jeg er livredd og vondt i magen. Svar: Har du fått melding «fra politiet» om at du har blitt tatt for å se på porno eller serier ulovlig, og at du må betale en bot på 1000 kroner eller mer? Ikke betal – det er et virus. Les mer på ung.no/nettvett for informasjon om hvordan du fjerner det. Vennlig hilsen slettmeg.no, i samarbeid med ung.no

8. Prioriter hverandre Om man er travle kan det for eksempel være lurt å sette av faste tider hvor man kan være sammen. 9. Alenetid Det kan være lurt å ta litt tid for seg selv, gjøre litt ting en selv liker og kjenne litt på det å være uten partneren en liten stund. 10. Ikke miste seg selv Husk å ta vare på deg selv og dine interesser selv i forholdet. Få flere gode tips på ung.no/forelskelse - skrevet av ungdomsredaksjonen, ung.no

Ny gripende historie fra

Liv Almendingen, forfatteren av Sagaen om Sunniva Kristiania, 1888 En forfrossen kvinne kjemper seg gjennom snøværet sammen med sin vesle datter. Under hjertet bærer hun et farløst barn. Bak dem ligger en mørk hemmelighet. Sytten år senere virvles unge Maja inn i begivenheter som vil forandre hennes liv for alltid. En vakker rikmannssønn, en mystisk signekone og en ondskapsfull husfrue er bare noen av dem hun møter på sin vei. Hvem er venn, hvem er fiende? Og våger hun å satse på kjærligheten? Maja leter etter svar. Imens ligger gåten fra fortiden og ulmer.

En upassende forelskelse Et sårt savn En løgn som forandrer alt LIV ALMENDINGEN har tidligere skrevet suksess-serien Sagaen om Sunniva. Nå kommer hun ut med en ny, gripende historie. Liv er født i Oslo, men vokste opp på Romerike. Etter fjorten år i Spania, har hun slått seg ned med mann og barn i Norges eldste by, Tønsberg.

Utdrag fra boken Forbudt kjærlighet Enerhaugen, 1905 Hva var det? Maja blunket skremt. Hvor kom den lave jamringen fra? Hun lyttet, tørr i munnen. Lydløst slo hun ullteppet til side, reiste seg og listet seg barbent bort til vinduet. En dunst av stekt sild traff neseborene da hun skjøv det gulnede gardinet til side. Lukten var trygg og hjemlig. Verre var det med den sure eimen fra kvisten. Hun gyste av ubehag. Ingvald bodde der oppe. Husverten deres. Hun presset nesen mot den kalde ruten og kikket ut. En gasslykt lyste opp deler av den vesle gatestumpen. Ved siden

De måtte pynte seg, for det var i dag kongen kom til hovedstaden. av naboens stuevindu var det et sort og skremmende portgap. Maja fór sammen. Det sto noen borte ved vannposten! Tenk om det var voldtektsmannen de hadde lest om i avisen! Sto han og voktet på de sovende husene, og håpet at en kvinne skulle komme alene hjem? Med ett ble en mørk rygg fanget opp av lyset. Lettelsen skyllet over Maja da hun gjenkjente Tiøre-Lovisa. At den gamle gatetøsen våget seg ut midt på natten! Maja skalv på hendene da hun slapp gardinet på plass igjen. Skrekken satt fortsatt i henne. Det var som om det vesle rommet holdt pusten.

Da hun la seg i går, satt storesøsteren fortsatt ved symaskinen. De var ferdige med det de hadde av lapping og omsying. Nå skulle deres egne kjoler pyntes på, og de måtte være ferdige til i morgen. En forventningsfull iling gikk gjennom henne. Norge skulle få sin egen konge! Om bare noen timer ville han stige i land nede på Vippetangen. «Hele byen vil troppe opp,» hvisket hun, og kjente hvordan hun gledet seg. Det lød et dunk fra kvisten. Var Ingvald full igjen? Han kom ofte sent hjem fra ølstuen på husleiedagen. Hun tasset lydløst mot stigen. Hvorfor var den nede? Han pleide alltid å trekke den opp etter seg om kvelden. Uhyggefølelsen snek seg innpå henne på nytt. Noe var galt – men hva? Brått så hun det: Omrisset av Kjerstinas kropp borte i slagbenken manglet! En setning fra avisen hugg tak i henne: «Ugjerningsmannen etterlot offeret bundet og hjelpeløst, med en striesekk trædd over hodet.» Hettemannen! Det søkk i henne da det romsterte på kvisten igjen. Kjerstina var vel ikke oppe hos Ingvald? Hun listet seg bort til stigen og kikket opp. Taklemmen sto på gløtt. En strime av lys sivet ut. «Kjerstina?» Hun satte foten på det nederste trinnet. Et rallende stønn – det var Ingvald, og han hørtes ikke frisk ut. Maja fikk gåsehud da hun så husverten for seg, hjulbent, med hengende hundekjaker og stikkende blikk. Hver gang han stirret

på henne, følte hun seg naken og forsvarsløs. Dessuten benyttet han enhver anledning til å streife borti henne med hånden. Hun klatret besluttsomt opp stigen og kløv inn i kvistrommet. Ingvald satt halvnaken på sengekanten med pysjamasbuksene i en tull rundt de tykke anklene. Munnen hans hang åpen, og blikket var fjernt. «Kjerstina?» hvisket Maja. Øynene fór over det vesle kvistværelset. Plutselig gled Ingvalds nattskjorte opp og blottla den bleke, deigete magen hans. Maja rygget forskrekket bakover. Lyset fra lampen traff en slitt nattkjole. Det var noe kjent med stoffet! Hjertet hamret. Husvertens neve krammet rundt noe. Et lyshåret hode! «Kjerstina!» gispet Maja. Det var søsterens bøyde rygg hun stirret på! Hva gjorde hun der nede på gulvet? Langsomt demret det for henne. Nei! Slikt gikk ikke an! Kjerstina vendte langsomt på hodet. En hårtufs klistret seg over det ene kinnet hennes. De grå øynene var breddfulle av skam og ydmykelse. Ingvald gryntet skuffet. Lyden fikk sinnet til å koke i Maja. «Jeg vet nok hva du driver med, Ingvald! Du er full og ond!» Kjakene hans begynte å riste. Maja knyttet nevene. Satt han der og lo av henne? «Jeg løper etter en konstabel hvis du ikke slipper Kjerstina!» ropte hun. «Jeg er ikke bange for Hettemannen, og jeg finnes ikke mørkredd!» «Nei, Maja!» kom det hardt fra Kjerstina. «Dette er mellom Ingvald og meg. Gå og legg deg igjen.» Selv om ordene var ru av gråt, så Kjerstina bydende på henne. «Jeg kommer straks ned.» Maja ristet på hodet. «Ingvald får ikke gjøre deg vondt, Kjerstina! For du vil da ikke dette, vil du vel?» Søsteren kom seg møysommelig på føttene. De nakne lårene skinte melke-

hvitt i lyset fra parafinlampen, selv om hun prøvde å dekke seg til. Som hun har magret! gråt det i Maja. De blålige ringene under øynene var også mørkere. «Jeg vil ikke dette, kan du skjønne, men vi hadde ikke penger til husleien, Maja.» Kjerstinas øyne var sorte av fortvilelse. «Hva skal vi ellers betale med?» «Jeg b’yner å bli trøtt ta detta,» murret Ingvald. «Kanskje jeg burde setta dere på gata. Det er nok ta folk som trenger husrom.» Maja stirret forskremt på ham. Han måtte ikke kaste dem ut! Hvor skulle

«Vi hadde ikke penger til husleien, Maja. Hva skulle jeg gjøre?» de gjøre av seg da? Søsterens hoste var ikke blitt bedre etter at hun sluttet på Seilduken, og selv om de brukte morens symaskin flittig, ble det ikke mange slantene. Ingvald kjørte fingrene inn i Kjerstinas hår igjen. «Se tel å bli ferdig, jente,» murret han. «Men neste gang betaler’u i rede penger!» Blikket hans gled over Maja. «Med mindre jeg får smake litt lammekjøtt, da,» kurret han. Maja strakte seg hutrende etter kjolen på sengestolpen. Kjerstina sov ennå, det hørte hun på den pipende pusten hennes. Var det første gang at det uhyrlige hadde skjedd på kvisten? Ved Gud, det måtte det være! «Vi må få endene til å møtes, slik at det aldri skjer igjen!» sa hun lavt. Men hvor skulle de få arbeid? Hun sank i kne foran ovnen og rev fra hverandre en gammel utgave av Social-Demokraten. Med Ingvalds ansikt ubehagelig klart i minnet, krammet hun én og én avisside til en hard ball. «Ta den

og den og den, ditt svin!» freste hun og kylte dem inn i den sotete åpningen. Litt lettere til mote reiste hun seg og strakte seg etter kaffeboksen. «Er du våken, Maja?» Hun skvatt, og mistet noen av de dyrebare bønnene på gulvet. «Jeg ville overraske deg med kaffe på sengen,» sa hun og smilte usikkert.

Maja ble iskald. Kunne Ingvald være faren hennes? «Hvorfor vekket du meg ikke? Det er jo i dag vi skal ned til byen! Vi må ordne håret, snøre korsettene og ...» Kjerstina hostet hult. Maja holdt pusten til den harde rien slapp taket. «Så fin kjolen din ble, Kjerstina! Men hvor er blonderysjen i halsen?» «Det ble bare nok til én.» «Og så fikk jeg den?» «Hvorfor kunne vi ikke ha delt?» Hun strøk over den melkehvite blonden. «Jeg har aldri eid noe så vakkert,» hvisket hun andektig. Kjerstina smilte, men da hun kom inn i skjæret fra lampen, så Maja smerten i de grå øynene. Hun tok mot til seg. «Har det hendt tidligere, Kjerstina?» «Hva da?» «Det med Ingvald.» «Ikke med meg,» svarte søsteren skurrende. Frykten stakk i Maja. «Men med mor?» Kjerstina vred på seg. «Jeg er ikke sikker.» Hun trakk finkjolen forsiktig over Majas hode. «Det var stritt for henne, vet du – alene med oss to.» Maja ble iskald. «Da kan Ingvald være faren min!» «Nei, kjære deg! Mor var enke da hun ble kjær i en storbonde, og slik ble du til. Men han sviktet henne, Maja, og mor var så stolt. Men det er han som er faren din.»

«Tenk at jeg aldri skal få vite hvem han er!» Maja kjente den gamle sorgen svi i brystet. «La oss bare hygge oss i dag, Maja,» sa søsteren. «Få se på deg!» Hun slo hendene sammen. «Som du minner om mor! Det samme kobberfargede silkehåret …» Kjerstina ble blank i øynene. «Tenk som mor ville ha likt at vi skulle møte kongen!» «Skal vi ikke unne oss en matbit på kafé?» spurte Maja. «Hvor skulle vi få penger fra?» Maja ble blussende het. «Selvsagt spiser vi grøten fra i går,» sa hun fort. «Den er jo like god.» Kjerstina nikket. «Da var det håret.» Hun kastet et blikk mot vinduet. «Det begynner å lysne. Når skulle Olga og Einar gå?» «Straks, tror jeg. Vi må finne en god plass.» «Du har så vakre bølger, du, Maja.» Kjerstina snurret de lange korketrekkerne hennes mellom fingrene. I det samme lød en singlende lyd mot

Einar var flott – det var hun ikke alene om å synes. ruten. Maja spratt opp. «Det er Olga og Einar! Nå rekker vi ikke å spise likevel. Ble jeg fin?» «Einar må slutte å kaste småsten på rutene! Blir de knust, kommer vi i gjeld til Ingvald igjen.» Kjerstina presset frem et smil. «Du er ikke bare fin, Maja, du er vakker – den vakreste på hele Enerhaugen!» Maja vinket ivrig til skikkelsen utenfor vinduet. Nå kommer vi, Einar, mimet hun, varm av forventning. Einar var bestevennen hennes. Hun fniste opprømt, for siden i somres hadde de svermet litt også. De lo og tøyset mens de småskled ned

kleiva. Maja klamret seg til Olgas arm. De måtte ikke falle og søle til finkjolene! «Når vi kommer te’ Vippetangen, drar jeg bort sjalet og viser fram de fine halsrysjene mine,» sa Olga, blussende av iver. Maja skottet bort på Einar. Jakken strammet over de brede skuldrene, og han bar sikspensen freidig på snei over det tykke, mørke håret. Han var flott, det var hun nok ikke alene om å synes. Hun begynte å nynne på en melodi som passet til takten på skrittene deres. «Skien er min beste reisehest, rask som vindens blest.» Olga klappet begeistret i hendene. «Ja, syng for oss, Maja!» «Grønlands is og vågsom pol er fart, Nansen uten ski ei hadde klart.» Maja tidde da et par fornemme herrer snudde seg og glodde på henne. Einars hånd streifet armen hennes. «Du skal ikke skjemmes over den vakre stemmen din, Maja.» Maja gløttet skrått opp på ham. «Har du fått deg noe arbeid i vinter?» Han nikket. «Jeg skal være med far på isskjæring i Smedstaddammen, men isen må bli minst tolv tommer først.» «Usj, ikke snakk om snø og kulde!» Olga smøg seg innunder Einars arm, som en kjælen katt. Maja smugkikket på dem. Var det sant at Einar hadde prøvd å kysse Olga nå i høst? Hun var i hvert fall betatt av ham – det lyste lang vei. «Du vil ikke utvandre til Amerika, da, Einar?» sa hun, men angret i det samme. Hvordan ville det være å bo på Haugen uten ham? «Nei, jeg vil gå i mekanikerlære, eller kanskje begynne på landbruksskole.» Maja myste mot tåkedisen. Hva ønsket hun selv for fremtiden? Hun elsket de krokete gatene på Haugen, praten rundt vannposten og blomsterfloret over stakittgjerdene. Samtidig lengtet hun bort fra armoden og den evige bekymringen

for pengene. Så lenge hun kunne huske, hadde hun drømt om penkjoler til hverdags, og vakre bluser med blonder og silkebånd. «Hør!» sa Olga. «Det kommer et musikkorps!» På et blunk tettet gaten seg til, og de feststemte menneskene toget mot Kontraskjæret og Vippetangen. En klokkeklar latter fikk Maja til å se seg nysgjerrig rundt. Et lite følge sto like bortenfor dem. Kvinnene var overdådig pyntet, med korte jakker kantet med pels. Kvinnen som lo, bar en sprakende rustrød taftkjole. Maja kvalte et sukk. Hjemme hadde hun følt seg vakker, men sammenlignet med denne prakten, var hun en grå andunge. Det fuktige været hadde forvandlet hattene deres til slappe

Ansiktet hans var det vakreste hun hadde sett … pannekaker, og kjolekantene var skjoldete av søle. Hun kastet et lengselsfullt blikk mot flokken igjen. Den pene kvinnen tøvet og lo, og gjorde seg til for en høyreist herre. Han bar flosshatt, hadde blanke kalosjer og mørke benklær. Frakken hans var moderne: kort foran, med en liten krave i halsen. Han snudde litt på hodet, og et hett støt slo pusten ut av Maja. Ansiktet hans var det vakreste hun hadde sett – med en høy panne og fint meislede trekk under blondt, tilbakestrøket hår. Det var som om ståket rundt dem stilnet. Maja enset ikke Olga eller Einar. Det eneste hun brydde seg om, var at verdens blåeste øyne så rett inn i hennes egne.

Les den rørende og spennende fortsettelsen!

Bestill boken på telefon, e-post eller nett, og få den HELT GRATIS OG UFORPLIKTENDE tilsendt! Det tilkommer ingen porto eller ekspedisjonsgebyr. Telefon: 815 59 202, e-post: serieromaner@cappelendamm.no, nettside: norskeserier.no

For deg som ønsker å bli abonnent: Du får den første boken du abonnerer på og i tillegg to dekorative telyslykter i porselen GRATIS og uforpliktende! Ingen porto, ingen ekspedisjonsgebyr. Boken blir sendt ut i slutten av april.

DET LØNNER SEG Å ABONNERE: Du får første bok i abonnementet GRATIS Du får boken tilsendt før den selges i butikk PORTOFRITT Du har ingen bindingstid, og kan når som helst stoppe Du får GRATIS bok tilsendt ved lansering av nye serier Du får jevnlig vårt nyhetsbrev med nyttig informasjon

BESTILL ABONNEMENT I DAG! OM ABONNEMENTET: Den første boken i ditt abonnement er GRATIS. Bøkene koster deretter kr 89,90 og blir sendt rett hjem til deg uten ekstra kostnad. Du vil motta din velkomstgave gratis og portofritt. (Obs! Begrenset antall, tilbudet gjelder så langt beholdningen rekker.) Du kan når som helst si opp abonnementet, det er helt uforpliktende. Det tas forbehold om prisendringer.

BESTILL PÅ SMS – MELDINGEN ER GRATIS! Send: ABN MAJA6 navn, fødselsdato, adresse, postnummer, poststed, boknr., til 2205 Eks: ABN MAJA6 Kari Nordmann, 01.01.71, Gata, 0055, Oslo, bok 2 E-post: Merket Bare Maja UND 14718 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.–tor. 09.00–19.00 og fre. 09.00–15.00)

BESTILLINGSKUPONG

■ Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på bokserien Bare Maja fra bok nr.

Jeg får 2 dekorative telyslykter GRATIS!

Du får bok tive + 2 dekora telyslykter GRATIS!

■ Ja takk, jeg vil ha nyhetsbrev fra NorskeSerier med tilbud og nyheter.

UND 14718

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

Mobil:

E-post: Signatur:

Fødselsdato (dd.mm.åå):

merket ligger i orginal stør

dag, i g g Pos tle r por toen ! ale vi bet

NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

La bilen stå - her har du alt rett utenfor døren! Ved foten av Gaustatoppen har du det perfekte utgangspunktet for noen aktive dager med fjellvandring, fisking, kanopadling, besøk til historiske Rjukan og mye mer. Vi har både nyoppussede hotellrom, romslige hytter og leiligheter. Velkommen! Bestill online på gaustablikk.no eller ta kontakt med oss direkte på tlf: (+47) 35 09 14 22 / e-post: gaustablikk@gaustablikk.no

gaustablikk.no

mÅlØy  ulsteinvik  nordfjordeid  Ørsta  oslo  haugesund

17.-19.juni

We help you

inspire your customers

www.frequency.no grafisk design trykksaker Websider profilering film og foto forretningsutvikling kommunikasjon strategisk posisjonering

Velkommen til 3 dagar fylt med marknad, handel, tradisjonar, kultur og fest! Info på roldalsmarknaden.no

Ett reisemål. Tusen muligheter. Forrykende fart og idyllisk fred. Dra på en bilferie i Telemark og du vil garantert få mange spennende opplevelser. Her er noen. Telemark Miniferie

Vandring ved Vrådal

Med Bø Sommarland, Klatreparken i Skien eller Telemarkskanalen

til fantastiske Venelifjell ved Vrådal

fra Kragerø Resort

• Overnatting på hotell • Frokost • Vandrekart til Venelifjell

• Overnatting på hotell • Inngang velværeavdeling • Inngang havbasseng

• Velg 1 hovedattraksjon • Velg mellom 6 museum • 2 netter på et av 6 hoteller Fra 1 250,-/600,per voksen/barn

Ren nytelse ved Kragerø Opplev naturen på nært hold opp Nyt kystmiljøet og panoramautsikt

Fra 645,per voksen

Spar opptil 1 220,- per person

NB! Se flere gode tilbud og tips på visittelemark.no eller bestill direkte på telefon 35 90 00 20 i dag!

Fra 1 090,per voksen

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Kjell Ola Dahl Kureren KRIM Denne romanen kom ut i 2015 og skaffet forfatteren Brageprisen samme år. Noe av handlingen foregår i 1942, da den jødiske kureren Ester blir forrådt og nesten arrestert av Gestapo. Hun redder livet ved å flykte til

Sverige, mens familien hun må forlate i Oslo blir arrestert under den store jødeaksjonen samme høst og sendt til Auschwitz. En velskrevet og spennende kriminalroman.

Amal Aden Jacayl er kjærlighet på somali ROMAN Amal Aden og Håvard Syvertsen har skrevet en tankevekkende kjærlighetshistorie fra Somalia. I Somalia er æren og klanen viktigere enn kjærligheten og forelskede ungdommer må møtes i skjul i skogen og mørket. Hovedpersonen i boka, Sara, ble opplært til å tenke

på forelskelse som noe for mennesker uten ære og som ikke eier skam. Men da hun, som kommer fra en rik familie, forelsker seg i fattiggutten Mustafa, oppstår det store problemer. Boken er basert på en sann historie.

Jussi Adler Olsen Washingtondekretet KRIM Dette er en spennende og tankevekkende thriller. Det amerikanske presidentvalget går mot slutten. Doggie Rogers, som er en av de nærmeste medarbeiderne til presidentkandidaten Bruce Jansen, er på vei for å feire

valgseieren, da Jansens høygravide kone blir skutt. Doggie får sjokk, da hennes far blir anklaget for drapet. Hun forsøker å finne ut av hva som har hendt, men blir selv en av USA’s mest ettersøkte kvinner.

Novelle

Hva med noen rolige dager langs Telemarkskanalen i sommer...

...eller en fartsfylt badeferie i Bø?

Se våre pakkeforslag på

visitbø.no Turistkontor for Bø og Midt-Telemark – tlf. 41 45 22 29

Novelle

Leiemordet TEKST: Kjetil S. Grønnestad

Hvor får du tak i en leiemorder når du trenger en? Bård hadde aldri trodd dette spørsmålet skulle bli relevant for ham. Men her satt han, i en sliten pub ved jernbanestasjonen, og ventet på en leiemorder. Han var allerede halvveis nede i pils nummer to. Dette var ikke en avtale man kom for sent til. Han satte det duggvåte glasset på bordet. Hånden skalv. Han tørket seg på den slitte dongeribuksa. Rundt ham i det dunkle lokalet, klamret ensomme gubber seg til hver sin halvliter. I et avlukke snakket et eldre par lavmælt sammen. Ingen hadde gjort mine til å sette seg ned med ham. Bård drakk mer. Det var ikke lenge siden livet var annerledes. – Nei! Bård stirret vantro på Blessing Future. Den fordømte gampen galopperte like før målpassering og endte nest sist i feltet. Han rev i stykker den verdiløse spillekupongen. Det var de siste pengene som gikk fløyten. Han kunne like godt satt fyr på dem. Og nå som han var så nær. Hadde det udugelige øket holdt seg til trav, ville han hatt en formue mellom hendene. Ikke en bunnskrapt konto og tom lommebok. – Irriterende det der. Så nær den store gevinsten. Bård skulte på den ukjente fyren ved siden av. Med dress og slips skilte han seg ut fra de andre på tribunen. – Jeg tapte litt jeg også, men det regner jeg med retter seg opp i neste 4444

løp. Bård trakk på skuldrene. Han snudde seg for å gå. – Har du satset på True Hope? Den er så godt som en sikker vinner. – Nei. Jeg har ikke det. Er raka fant, svarte Bård. – Åh. Det er for ille. Ikke minst siden oddsen er så god, sa mannen og smilte. Bård hadde ikke gått fra travbanen. Den dresskledde mannen hadde tilbudt å låne ham penger. Slik at han ikke skulle bli snytt for gevinsten. Og Bård vant faktisk en liten slump på True Hope. Det angret han bittert på nå. Det ble ikke med det ene lånet. Han lånte mer. Mye mer. Pengene gikk til trav, tipping, lotto og nettgambling. Lykken sviktet. Sett bort fra enkelte gevinster som ga grunnløs optimisme, tapte han så mye at han sank ned i en hengemyr av bunnløs gjeld. Leif, som fyren på travbanen het, var ikke like hyggelig lenger. Han forlangte pengene tilbake. Med renter. For sent innså Bård at Leif var kriminell. Av den sorten man ikke spøker med. Å fange gamblere med lånegjeld, var den uskyldigste delen av geskjeften hans. Leif hadde sine metoder for å få pengene tilbake. Det var ikke gjennom skattefuten. Skattefuten bruker ikke balltre. Eller det som verre er. Da Leif og gorillaene hans brøt seg inn på Bårds hybel, fikk han kniven på strupen. Bokstavelig talt. Da det iskalde stålet skar hull på huden i halsen, skrek Bård at han ventet på en stor arv. Hadde han ikke gjort det, hadde han neppe sittet på denne

puben nå. Mora døde for flere år siden. Nå lå faren på sykehus og ventet på samme skjebne. Bård hadde ikke besøkt ham. De snakket nesten aldri med hverandre. Det hadde vært for mange konflikter. Faren likte ikke hasjrøykinga på skolen. Og slettes ikke småbrekkene som fikk ham bak gitteret da han var tjue. Nå var han arbeidsløs. Det var sosialen som holdt liv i ham. Men når han fikk arven, kunne han kvitte seg med gjelda og starte på nytt. Farens hus var stort, og han hadde feit bankkonto. Hilde, den prektige lillesøstera, var eneste problem. Hun hadde rett på halvparten. Minst. Bårds del var ikke nok for Leif. Han forlangte at Bård fortalte alt han visste om søstera. Da han forstod at hun var barnløs og ugift, hadde Leif spurt om hva som ville skje hvis Hilde ikke kunne arve. Først forstod ikke Bård hva han mente. Men Leifs blikk tente lyset. Uten Hilde, var han enearving. Ekstrabonusen var at han ville arve Hilde også. Det var en drastisk løsning. Men faren lå for døden. Og Hilde hadde han ikke sett siden siste krangel. Han var ikke i tvil om hvilket liv han ville velge om det stod om hans eller hennes. – Men jeg kan ikke drepe min egen søster, hadde han sagt og holdt seg for halsen. Den varme bloddråpen fra halsen som klebet seg til fingeren, hadde gjort ham kvalm. – Hvis du ikke er mann nok, får du finne en annen til å gjøre det for deg, svarte Leif. – Og hvordan skal jeg finne en

leiemorder? Bård hadde ledd med nervøse hikst. Leif hadde sett på ham. Sekundene føltes som timer. Latteren tørket inn. – Det skal nok la seg ordne. Mot betaling, selvfølgelig. Slik ble gjelda han hadde til Leif, enda større. Dagen etter troppet han opp på sykehuset. Faren lå på enerom på intensivavdelingen. Kreften hadde spist av den svære mannen. Innskrumpet og blek, med dype rynker, var han ikke lenger skremmende. Det var virvaret av ledninger koblet til maskinene bak ham, som holdt faren i live. – Er det deg? spurte faren uten glede. – Ja pappa. Det er meg. Hvordan går det med deg? – Hvordan tror du? Hva driver du med? Har du fått deg en skikkelig jobb? Bård ristet på hodet. Faren lukket øynene. Pusten gikk jevnt. Bård forestilte seg farens skjennepreken. Slike som hadde han hørt nok av i livet. Like etter kom Hilde inn døra. Hun så godt ut. Slankere og mer spenstig enn han kunne huske. Hun la bagen hun bar på skulderen, på gulvet. Hun nikket kort til Bård før hun stilte seg ved siden av farens seng. – Han sover, hvisket hun og strøk farens pistrete grå hår bort fra pannen. – Hva gjør du her? spurte hun uten å se på ham. – Det er min far også. Du var ikke her da jeg kom.

Novelle

– Jeg kommer rett fra trening. Jeg blir her resten av kvelden. – OK. Da trengs ikke jeg, sa Bård og reiste seg brått opp av stolen. Hilde svarte ikke. Bård gikk uten å se seg tilbake. De kranglet mye som barn. Søskenkranglinga ble enda verre da de ble tenåringer. De skled stadig lenger bort fra hverandre. Hun begynte på universitetet. Han husket ikke på hvilket fag. Det var i moras begravelse han så henne sist. Da han hadde ymtet frampå om morsarven, fikk han høre hvor hjerteløs han var. – Og tenk på stakkars far, hadde hun slengt i ham. Det var lett for henne å si, som hadde både jobb og lønn. Endelig. Pubdøra gikk opp. Bård rettet ryggen. En mann kom inn. Han så seg rundt, festet blikket på Bård og gikk mot ham. – Er du Bård, spurte han og satte seg ned. Bård nikket. Han rynket pannen. Mannen var ingen bolebamse med tatoveringer og glattbarbert hode, som han hadde sett for seg. Han var gjennomsnittelig høy, kledd i mørk jakke og dongeribukser. Håret var brunt og kort. Han var så alminnelig at han gikk i ett med mengden. Han hadde det perfekte utseendet for en slik jobb. – Gi meg bildet av henne. Og adressen, sa mannen. – Her er det, sa Bård og rakte ham et gammelt papirfotografi av søstera. På baksiden hadde han skrevet navnet og adressen hennes. Mannen kikket kjapt på bildet. – La det se ut som en ulykke. Som om hun falt ned ei trapp eller noe, sa Bård da mannen reiste seg for å gå. De iskalde øynene spiddet ham. Bård lukket munnen. Han så seg rundt. Ingen hadde reagert. Alkisene var for opptatt med egne problemer til å lytte til andres. Mannen gikk uten et ord. Han hadde knapt vært i puben et minutt. Bård frøys. Han vred seg i stolen.

Han tenkte på det han hadde satt i gang. Og ikke kunne stoppe. Han helte i seg resten av ølet og gikk ut. Mannen var ikke å se. Dagene gikk. Han ventet utålmodig. Men det tikket ikke inn noen meldinger på telefonen om dødsfall, hverken på far eller søster. Hver dag gikk han til biblioteket for å få tida til å gå. Han leste gjennom gårsdagens hendelser i lokalavisa: en veskenapping, innbrudd i en bilforretning, et voldtektsforsøk, slåsskamp i sentrum, et grovt overfall. Han stoppet ved den siste nyheten. Ei kvinne var blitt overfalt på gata. Hun var frastjålet veske med lommebok og mobiltelefon. Nå lå kvinnen hardt skadd på sykehuset. Gjerningsmannen var ukjent. Der. Nå var det gjort. Det vil si. Nesten. Han la fra seg avisa. Det var ingen hjelp i at Hilde var hardt skadd. Det ble ingen arv av det. Det eneste som hjalp var at hun døde. Heldigvis stod det i artikkelen at sjansen var liten for at hun skulle overleve. Bård forlot biblioteket. Burde han besøke henne på sykehuset? Eller ville det virke rart hvis han spurte etter henne i resepsjonen? Han hadde tross alt ikke fått beskjed om at hun var lagt inn. Mobiltelefonen ringte. Han fisket den opp av jakkelomma og kikket på displayet. Nummeret var ukjent. – Det er Bård, hvisket han. Ei kvinne presenterte seg og sa hun ringte fra sykehuset. – Din far er blitt dårligere i løpet av dagen. Vi ville gi deg beskjed så du kan se til ham, sa hun. Bård takket for opplysningen og satte seg på en benk. Et par nysgjerrige duer kikket på ham, men mistet interessen da de forstod han ikke hadde mat å by på. Han pustet dypt inn. Bøyde seg fram. Lente albuene mot låret og hvilte hodet i hendene. Nå var han snart uten familie. Han kjente etter, men følte ingen sorg. Bare en boblende glede, mer varmende enn

sola på den blå himmelen. Han var gjeldfri. Når han cashet inn arven, og Leif fikk pengene sine med blodrentene, ville han fortsatt ha mye igjen. Nok til å flytte vekk. Til Spania. Eller Thailand. Et sted langt borte fra Leif. Han reiste seg så brått at duene flakset forskremt opp på nærmeste hustak. Han gikk mot bussholdeplassen. Inne på farens rom på sykehuset, nikket sykepleierne alvorlig og inneforstått til ham før de gikk ut. Det var ikke lenge igjen nå. Bård satte seg ved siden av senga. Han gransket farens ansikt. Bortsett fra en svak pust gjennom de bleke leppene, var det ikke tegn til liv. Snart er jeg kvitt deg. Endelig, tenkte han og rettet seg opp i ryggen. Bård pustet lettere. Presset over brystet forsvant. Snart var han fri. Han smilte, strakk seg som en mett katt og begynte å fantasere om livet i Syden. Om strendene, barene, drinkene, damene. Døra gikk opp. – Er du her? Han frøs fast i stolen. Raske skritt krysset linoleumsgulvet bak ham. Den stemmen. Det kunne ikke være mulig. Hilde stilte seg opp på den andre siden av senga. Hun tok farens hånd i sin. Han kikket på søstera. Han rynket pannen. Hun hadde et blåmerke i ansiktet. Var det mulig? Hadde hun kviknet til så rasket etter overfallet? – Hva har skjedd med deg? spurte han. – En idiot prøvde å voldta meg nede i sentrum, sa hun uten å ta blikket fra faren. – Voldta? – Ja. Han angrep meg bakfra. Han holdt meg om livet mens han prøvde å få meg ned trappene mot elva. Det angrer han nok på nå. – Å? – Ja. Du vet det jo ikke, men jeg har begynt å trene. Taekwondo. Det har jeg gjort i tre år. Det kom uventa på den drittsekken. Det var lett å

komme seg løs fra grepet hans siden han trodde jeg var forsvarsløs. Bård stirret på henne. Han husket hun spilte håndball da hun var yngre, men også at hun ikke hadde vært spesielt ivrig. Å sparke folk ned, var tydeligvis noe hun likte bedre. – Det var en voksen mann. Grå og tørr. Som en kontorist. Jeg hadde aldri kunnet gitt et signalement på ham. Hadde jeg ikke tatt ham, ville han gått løs ennå. Hvorfor han angrep meg, fikk jeg ikke ut av ham. Men så er det ikke lett å snakke med brukket kjeve. Jeg fikk inn et godt spark. Så hardt har jeg aldri sparket før. Han gikk i bakken, sa hun og strøk farens hånd. Det var altså ikke Hilde som ble overfalt. Men både hun og avisa mistolket dette som et voldtektsforsøk. Leiemorderen hadde altså hørt på det han sa, og valgt å kamuflere drapet som en ulykke ved å kaste henne ned trappene. Bård lukket øynene. Gikk det virkelig an? Var det mulig å synke enda dypere ned i hengemyra? Da mobiltelefonen kimte, greide han ikke ta den. Vibreringa i jakkelomma føltes som en hissig giftslange. – Slå av den telefonen. Nå når vi sitter her med far, utbrøt Hilde og så på ham for første gang. Bård reiste seg opp, gikk ut i gangen og tok telefonen ut av lomma. Nummeret som lyste mot ham, var Leifs. Han hadde selvfølgelig hørt hvordan det gikk med leiemorderen. Det eneste Bård hadde oppnådd var å øke gjelda, gjøre den kriminelle kreditoren enda mer rasende, og få en leiemorder med noe å hevne, etter seg. Han kom aldri til å få noen arv. Slik det så ut nå, var det mer sannsynlig at Hilde arvet ham. Han slo av telefonen, slapp den ned i ei søppelbøtte og forlot sykehuset. Hvis han forlot byen med en gang, og slettet alle spor, hadde han en sjanse. Han måtte forsvinne for alltid. Jo lenger bort, jo bedre.

4545

4646

QUIZ 1.

Hvem var den fremste guden i norrøn mytologi?

Hvilken sjokolade blir kalt “tursjokoladen”?

Hva heter finansgaten i New York?

Hvilket nytt politisk parti ble stiftet i april 1961?

Hva er Pippi Langstrømpes fulle navn?

Tres er 60 på dansk. Hvor mye er halv tres?

Hvor mange prosent økte antallet biler på norske veier fra 1965 til 1995?

Hvor starter og slutter E6?

Hva heter Ole, Dole og Doffen på svensk?

10. Hva var rødt på Eirik Raude? 11. I hvilken fransk by ble Jeanne d’Arc brent på

bålet i 1431? 12. Hvem skrev boken Matilda? 13. Eksisterer det en by i Colorado i USA som

heter Holy Moses? 14. Hva heter astronauten i Toy Story-filmene? 15. Hva var tittelen på Norges bidrag til

Eurovision Song Contest i 2009?

QUIZ SVAR 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

Odin Kvikk Lunsj Wall Street Sosialistisk Folkeparti Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdatter Langstrømpe 50 Ca. 270 prosent Den går fra Trelleborg i Sverige til Kirkenes Knatte, Fnatte og Tjatte Håret Rouen Roald Dahl Ja Buzz Lightyear Fairytale

4747

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

- Trysilekspressen - Lavprisekspressen - Valdresekspressen - Øst-VestXpressen - Haukeliekspressen - Telemarkekspressen - Rjukanekspressen - Lavprisekspressen - Konkurrenten - Grenlandsekspressen - Setesdalekspressen - Sør-Vest ekspressen - Kystbussen - Fjordekspressen o/Nordfjordeid - Fjordekspressen o/Stryn - Sognebussen - Trønderekspressen SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm

SØK OG FINN DIN REISE MED Flybussekspressen i Østlandsområdet nor-way.no F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo Lufthavn F4 Ski - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn F11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss - Vestby - Oslo Lufthavn

Ny da

n Øk

Rø

N Gro Ve ylan rud itv d st et sta as ve sj jo ien on n er

Grini, Vollsvn. Lijordet-Rideveien

Kantarellen Legesenter Hauketo stasjon

Carl Berners pl.

Majorstuen (Sørkedalsveien) F1

Sofiemyr senter Vestby bru

Myrvold stasjon

Sonsveien stasjon F3

Oppegård stasjon Ski terminal

Jonsten n sjo

sø

ta ys

Fredrikstad bussterminal F11

Nygård F4

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

ATLANTERHAVSPARKEN ÅLESUND - det norske akvariet Observer, opplev og lær om livet langs norskekysten! I et av de største og mest unike akvarier i Europa gir vi deg ekte opplevelser i ekte omgivelser. Ta en tur med familien, eller kanskje du er ute etter en annerledes konferanseopplevelse? Akvariet er en arkitektonisk perle, plassert midt i spektakulær natur, 3 km fra Ålesund bysentrum. Velkommen til oss!

Vi har Norges kuleste aktivitetsrom!

Ekte opplevelserekte omgivelser

Åpen kafé hver dag. Billetter voksen kr 180,- Barn kr 80,atlanterhavsparken.no Følg oss på Facebook