QUIZ
TEGNESERIER
BARNESIDE
KRYSSORD
SUDOKU
GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VINTER 2019 V I S
D I N E
B E S T E
R E I S E B I L D E R
M E D
TAG
# PÃ…G O DV E I
PÅ GOD VEI
VINTEREN ER LITT OVER HALVVEIS, MEN IKKE LIKE GODT I GANG OVERALT.
LEDER SOLVEIG LAE Markedssjef NOR-WAY Bussekspress
Det lille av snø som har kommet i vinter er mest til irritasjon for mange – i form av slaps – og man må derfor ta en tur for å kunne bruke snøen til noe gøy. Våre 10 ruter dekker det meste av Sør-Norge, og vi tar deg gjerne med til forskjellige alpinanlegg eller langrennsløyper – og hjem igjen. Blant annet kjører Trysilekspressen helt opp til skisenteret i Trysil vinterstid. Men selv om alle nordmenn er
24
1
Ø M E R KE T ILJ
Trykkeri
75
M
8
født med ski på beina, er det noen av oss som solgte de for noen år siden. Kanskje er du på vei for å besøke noen kjente, skal på show i byen eller videre med DFDS fra Fillipstadkaia i Oslo? Uansett hva du har lyst til, tar vi deg dit. Vi vet at folk i ulike reisesituasjoner har ulike behov på bussen. Thomas er på vei til seminar og er glad han får svart på mailene han utsatte til i morgen i går, Marit har bare bittelitt igjen med strikking på genseren til barnebarnet hun er på vei til, Christer leser og prøver å skjønne hva foreleseren egentlig mente her om dagen, mens
Irlin og Jonas bare vil slappe av og se den siste episoden av «Pæra». Bakerst på bussen sitter det også et par friskuser fra Danmark som planlegger hvilke løyper de skal ta over fjellet. Alle sammen bruker reisetiden til det de vil og kommer frem opplagt. Bussjåførene våre er i godt humør og gjør det de kan for at du skal få en behagelig og trygg reise. Setet du sitter i kan lenes tilbake og det går an å ta seg en cowboy-strekk. Takk for at du reiser med oss. Fortsatt god tur!
Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Framsidefoto: NOR-WAY Bussekspress Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Annonseansvarlig Eva Narheim www.frequency.no Trykk: Repix AS, Breim
NOR•WAY
Søk og kjøp din reise på nor-way.no Jeg skal reise fra Skriv inn sted
• Trysilekspressen • Valdresekspressen • Øst-Vestekspressen • Haukeliekspressen • Telemarkekspressen • Rjukanekspressen • Konkurrenten
Skyss linje 930 Seljestad-Bergen
• Grenlandsekspressen • Kystbussen • Fjordekspressen o/Stryn
AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand
Oslo Lufthavn Gardermoen
San
Lufdefjo tha rd vn Tor p
3
HOPP PÅ OG AV BUSSEN LANGS KYSTEN AV SØR-NORGE FOTO: OLAV BREEN
Vi kjører Oslo–Bergen langs kysten av SørNorge, slik at det skal være enkelt for deg å reise kortere avstander der imellom. NW192 Konkurrenten utvidet ruten og kjører nå Oslo–Kristiansand–Stavanger, der korresponderer den raskt med NW400 Kystbussen som tar deg videre til Bergen. Imellom disse byene kjører vi innom flere steder hvor du kan gå på eller av.
4
Disse to bussrutene er ikke bare kjekke – rett ut av vinduet på bussen kan du se noe av det flotteste norsk natur har å by på. Kanskje får du lyst til å hoppe av bussen og fortsette etter én dag eller tre. REISEPLANLEGGEREN Blant våre 10 ruter i Sør-Norge har vi også alternative ruter. Sjekk reiseplanleggeren på nor-way.no og finn ruten som passer best for deg.
OPPLEV FJELLET PÅ RIKTIG UTSTYR
FISCHER SKIN BARNESKIPAKKE
Foto: ÅSNES v/Sveinung Klyve
Valg av riktige ski og sko er avgjørende for en god skiopplevelse. Vi har kompetansen og utvalget slik at vi sammen finner utstyret til ditt behov. Velkommen inn for en hyggelig skiprat!
FISCHER TWIN SKIN POWERLITE SKIPAKKE
FISCHER E-99 EASY SKIN SKIPAKKE
Har du savnet stålkantski med fell? Nå er den endelig her; Fischer Twin Skin Powerlite er en smal, robust og innsvingt stålkantski med integrert kortfell som er perfekt for preparerte løyper både i marka og på fjellet. Skien sikrer deg trygt og godt svinggrep på alle underlag. Vi har her satt sammen en pakke med Fischer XC Control støvelen som er en lett og varm støvel med solid ankelstøtte.
Den anerkjente fjellklassikeren som kan brukes både i og utenfor løypen. Stålkantski med langspenn, smørelomme og 13 mm innsving. Vi har kombinert denne skien med støvlene Alpina Alaska BC og Crispi Stetind BC.
Pakkepris:
Pakkepris:
Pakkepris:
1.899,–
4.399,–
6.299,–
FISCHER E-109 EASY SKIN SKIPAKKE
ÅSNES NANSEN / CECILIE FJELLSKIPAKKE
ÅSNES INGSTAD / TONJE FJELLSKIPAKKE
Lei av å bruke tiden på å smøre? Fischer Skin Performance Jr. er en barne- og juniorski med integrert kortfell. Skien har også innsving som gir god stabilitet, og den blir dermed også enklere både til å svinge, skrense og ploge med. Vi har her laget en pakke med Alpina Sport Tour Jr. støvelen som er en varm og komfortabel støvel til barneføtter.
Dette er pakken for krevende høyfjellsturer. Fischer E 109 er en kraftig, bred og lettsvingt ski med stålkant og hele 18mm innsving. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i Gore-Tex og Super Telemark bindingen, er dette virkelig en pakke vi går god for. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind eller Alpina BC Alaska sammen med Rottefella Magnum Bindingen hvis en prioriterer gåingen.
Kanskje den optimale fjellskien. Bred stålkantski med god bæreevne og moderat gåspenn for høyfjellsturer i kupert norsk terreng. Integrert fellelås slik at en kan bruke kortfeller. Sammen med Crispi Bre støvelen i Gore-Tex og Super Telemarkbindingen, er dette virkelig en topp høyfjellspakke. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind eller Alpina BC Alaska sammen med Rottefella Magnum Bindingen hvis en prioriterer gåingen.
Nye Ingstad og Tonje er blitt en bred og moderne fjellski med rocker i tupp som sikrer meget god bæreevne og supre kjøreegenskaper. Perfekt til turer i krevende og bratt terreng. Mode rat gåspenn samt integrert fellelås. Bør brukes sammen med en 75mm støvel, så her har vi satt sammen en pakke med Voile kabelbinding, samt Crispi Bre støvelen. Alternativ er Crispi Svartisen støvelen som har en mykere såle, men stivere ankelmansjett.
Pakkepris:
Pakkepris:
Pakkepris:
6.799,– / 6.999,–
6.299,– / 6.399,–
7.399,– / 7.599,–
Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16
AKTIVE BARN LÆRER BEST, DNT GIR DEG TIPSENE! TEKST: DNT FOTO: FOTO: MARIUS DALSEG OG ANDRÈ MARTON PEDERSEN/DNT
Friluftsliv er en kilde til mestring, læring og gode opplevelser på egenhånd og sammen med andre. At elever i grunnskolen nå vil få mer fysisk aktivitet utendørs på timeplanen er vinn-vinn, mener DNT. Mange barn blir tatt med ut i naturen fra de er små, men for de som ikke blir kjent med friluftslivet tidlig er skolen en viktig arena. I dag tar mange skoler allerede i bruk fysisk aktive undervisningsmetoder, og har svært gode erfaringer med å drive undervisning ute i naturen. - Elevene får en mer variert skoledag og gleden av å være i aktivitet også i løpet av dagen. Barna blir mer konsentrerte og motiverte, og trivselen i klassen øker. Vi mener dette er noe alle elever bør få ta del i, sier DNTs styreleder Per Hanasand. 6
BARN TRENGER Å RØRE PÅ SEG DNT jublet da Stortinget for ett år siden vedtok at alle elever skal få minst en time fysisk aktivitet på skolen hver dag. Skuffelsen var derfor stor da regjeringen i sitt budsjettforslag i fjor høst anbefalte Stortinget ikke å gjennomføre dette. Nå ser det heldigvis ut som et samlet Storting stiller seg bak målet. - Barn og unge trenger å røre på seg! Skoleelever er i dag alt for lite aktive, og stillesittingen har økt kraftig. Det er ingen grunn til at elevene skal tilbringe hele skoledagen ved pulten inne i klasserommet, når det finnes så mange måter å kombinere fysisk aktivitet og undervisning i alle fag. Det kan være alt fra å bevege seg inne i klasserommet, til utendørsundervisning i skolegården eller naturområder i nærheten av skolen, sier Hanasand.
DNTS BESTE TIPS FOR LÆRING I FRILUFT: •• Male på skare Her er det fantasien og ambisjonene som setter grenser. Bruk vanlige malerskrin med vannfarger og brede pensler. Fyll varmt vann på termos, så fester malingen seg bedre på snøen. •• Naturmemory Ta med flere par papptallerkner og tape. Finn ulike ting fra naturen; for eksempel løv fra trær. Fest bladene på tallerkenen og skriv på den andre. Bland tallerkene og snu den blanke siden opp. Så er det klar for lottospill der man snur to brikker og så er det om å gjøre å finne de som hører sammen. •• Ordleken Først; tenk ut noen ord på forhånd som det er mulig å finne rekvisitter til der dere er. Si et stikkord, for eksempel SKOG. Barna skal finne en ting for hver bokstav i ordet skog. (Stein – Kongle – Ormegress – Gress). •• Praktisk matematikk Her er det mange muligheter. Be barna løpe inn i skogen og stoppe når de tror de har løpt 70 meter. Barna kan også
hoppe lengde og måle hvor langt de hopper i gjennomsnitt, til sammen osv. Her kan oppgavene enkelt tilpasses barnas alder. Husk å pakke med målebånd. •• KIMs lek En klassiker! Legg ti gjenstander fra naturen under en jakke. Barna får se på gjenstandene i 1 minutt. Så snur de seg bort mens en av gjenstandene fjernes. Hvem ser hva som mangler? •• Kartforståelse Her må du pakke ark og tegnesaker med i sekken, eller bruke et ferdig kart. Den ene gjemmer en gjenstand og viser på kartet hvor han eller hun har gjemt det. Den andre løper og henter det. Bytt roller! •• Hvem bor i naturen? Se hvor mange ulike typer insekter, dyr og planter og trær du finner. Enten på et avgrenset område der du bor, eller langs stien på tur. Ta gjerne med faktabøker om du har.
7
8
SEILTOKT MED STATSRAAD LEHMKUHL
– EN UNIK OPPLEVELSE! Er du glad i mennesker, sjø og natur, og på jakt etter en unik reiseopplevelse til neste år? Da kan et seiltokt med Norges største og vakreste seilskip være midt i blinken for deg! Vi kan ikke love deg en avslappende luksusferie, men vi kan garantere at denne turen, den glemmer du aldri! Mange tror at en trenger erfaring med seiling for å dra på tur med oss, men det stemmer ikke! Statsraad Lehmkuhl har gitt seilopplæring i over 100 år. Ekte landkrabber er ekstra velkommen om bord, for vi elsker å lære folk å seile! I løpet av kort tid håndterer du seil og tauverk som en ekte sjøulk! UNIKE OPPLEVELSER Hva kan en forvente av opplevelser om bord? Kort fortalt er et seiltokt både hard jobbing og avslapning. Det er vennskap og samhold, det er kuling og det er solskinn. Du står til rors og styrer skipet, du går vakter og holder utkikk. For mange er høydepunktet å klatre i riggen, mens andre trives best med begge beina godt plantet på dekk. Begge deler er selvsagt helt OK! Som medseiler på Statsraad Lehmkuhl er du uansett en viktig del av besetningen. Uten din innsats er det faktisk ikke mulig å seile skipet!
VENNER FOR LIVET Du vil garantert får nye venner om bord, for et seiltokt er veldig sosialt og befriende ujålete. Fornuftige klær som tåler vær og vind, lagarbeid og felles måltider skaper en avslappet og hyggelig atmosfære. I hengekøyen din sover du trygt og godt, side om side med resten av vaktlaget ditt. Du nyter god mat, frisk luft og fantastiske naturopplevelser. Når seilene strekker seg ut og motoren slås av, og den eneste lyden som høres er vinden i seilene og dønningene på havet – den følelsen er magisk! THE TALL SHIPS RACES The Tall Ships Races er en internasjonal regatta som foregår om sommeren, og er særlig populær blant ungdommer og unge voksne. Her treffer du entusiaster og seilskip fra alle verdenshjørner. For mange familier er pinsetoktet en flott anledning til å dra på tur, på grunn av feriedagene. (Se neste side for hele 2019-programmet). En reise med Statsraad Lehmkuhl er ikke like avslappende som en uke ved bassengkanten på Solkysten. Men det er utrolig mye mer opplevelsesrikt. Og det beste, eller verste, av alt: ingen mobildekning til havs! Kun ekte folk og ekte opplevelser! Hoy!
Er du mellom 15 og 25 år, og har tilknytning til Vestlandet? Søk om toktstipend! www.lehmkuhl.no / tlf: 55 30 17 00 / e-post: lehmkuhl@lehmkuhl.no
9
SEILTOKT MED STATSRAAD LEHMKUHL I 2019 Er du mellom 15 og 25 år, og har tilknytning til Vestlandet? Søk om toktstipend! www.lehmkuhl.no Ski and Sail med Daniel Kvammen 11. – 14. april BERGEN – ROSENDAL – BERGEN En magisk skihelg i vakre Hardanger. Pris: 4850 kr / 3880 kr (18 – 25 år) 18 års aldersgrense. Shantytokt til Shetland Folk Festival 1. mai – 7. mai BERGEN – LERWICK, SHETLAND – BERGEN A singing ship is a happy ship! 8400 kr / 6720 kr (12 – 25 år) Pinsetokt: 6. juni – 11. juni BERGEN – LERWICK, SHETLAND – BERGEN Mobilfri sone, naturopplevelser og spennende sjømannsarbeid på tvers av generasjoner. 7000 kr / 5600 kr (12 – 25 år) Whiskytokt til Orknøyene 22. – 28. juni – NYHET! BERGEN – KIRKWALL (UK) – BERGEN For aller første gang seiler vi til whisky-nasjonen Skottland og besøker det berømte destilleriet Highland Park! 8400 kr / 6720 kr (20 – 25 år) 20 års aldersgrense. Tredagerstokt til Danmark: 29. juni – 2. juli BERGEN – AALBORG (DK) Syngende fra mastene ankommer vi Aalborg som en headliner og tjuvstarter åpningen av The Tall Ships Races! 4200 kr / 3360 kr (15 – 25 år)
The Tall Ships Races: 6. juli – 11. juli AALBORG (DK) – FREDRIKSTAD Lær å seile i et ungt og internasjonalt miljø og få venner for livet! 7000 kr / 5600 (15 – 25 år) 15 års aldersgrense. The Tall Ships Races 14. juli – 21. juli FREDRIKSTAD – BERGEN Under «Cruise in Company»-etappen konkurrerer ikke skipene mot hverandre, her vennskap og seiling står i fokus! 10 850 kr / 8680 kr (15 – 25 år) 15 års aldersgrense. The Tall Ships Races: 24. juli – 1. august BERGEN – AARHUS (DK) 3.etappe: Bergen – Aarhus (DK): Den spennende, fartsfylte sisteetappen av regattaen! 11 200 kr / 8960 kr (15 – 25 år) 15 års aldersgrense. Tredagerstokt fra Danmark: 4. – 7. august AARHUS – BERGEN Seilopplæring, naturopplevelser og en minnerik reise hjem til Norge. 4200 kr / 3360 (12 – 25 år) Velkommen om bord til et minne for livet!
Overnatt om bord på skipet i havnene, kun 600,-, inkl. frokost! www.lehmkuhl.no / tlf: 55 30 17 00 / e-post: lehmkuhl@lehmkuhl.no
10
SKI & SAIL: EN MAGISK SKIHELG I ROSENDALSALPENE! Seil med Statsraad Lehmkuhl til unike alpinopplevelser i vakre Hardanger! Guida turer eller topptur på egen hånd, valget er ditt! «Aftersea» med god mat og drikke i gode venners lag og eksklusiv konsert med Daniel Kvammen om bord.
"Turen var virkelig en av de bedre skiopplevelsene jeg har hatt, så jeg anbefaler den gjerne videre!"
deg på avtalt sted etter endt dag i fjellet. «AFTERSEA» OG KONSERT OM BORD Både fredag og lørdag avrunder vi dagen med «aftersea» om bord på Statsraad Lehmkuhl. Her nyter du rause og velsmakende måltider og god drikke ved langbord, med med Rosendals storslåtte natur som bakteppe. I tillegg holder Daniel Kvammen en eksklusiv konsert på skipet. Er du en skielsker som ennå ikke har opplevd de majestetiske fjellene i Hardanger? Grip sjansen nå!
- IDA AMBLE RUGE
Torsdag kveld 11. april kaster vi loss fra Bergen og setter kurs mot Hardangerfjorden. Hvis du vil, kan du forsøke deg på både riggklatring og sjøvakter sammen med vårt vennlige mannskap. I hengekøyen din sover du trygt og godt, inntil vi ankrer opp i vakre Rosendal neste morgen. Du bor på skipet og blir fraktet til og fra land med lettbåt. En magisk skihelg venter! INDREFILETEN I SKIPARADISET HARDANGER De majestetiske toppene i Rosendal stuper ned i irrgrønne fjorder og tilbyr over 1000 høydemeter med stigning og utforkjøring i verdensklasse. Sertifiserte tindeveiledere sørger for trygge veivalg, fantastisk utsikt utover verdens vakreste fjord og fine, spennende nedfarter. Dersom du velger tur på egen hånd, frakter vi deg trygt opp til foten av utvalgte turmål i Rosendalsalpene og henter
“Storslåtte omgivelser både på tur og afterski. Spennende og nye fjellområder. Anbefales!” - ERLEND GLÜCK EVENSEN
Aktiviteter på land arrangeres av Hardanger Åtgaum AS og Tindeguide AS. Varighet: 3 døgn Avgang Bergen: Torsdag 11. april kl.19:00 Ankomst Rosendal: Fredag 12.april kl.07:00 Retur fra Rosendal: Søndag 14.april kl.09:00 Ankomst retur Bergen: Søndag 14.april kl.17:30. Pris: 4850 / 3880 (18 – 25) kr. Pristillegg for aktiviteter på land. 18 års aldersgrense.
Mellom 18 og 25 år, og har tilknytning til Vestlandet? Søk om toktstipend hos oss! Booking og info: www.lehmkuhl.no / tlf: 55 30 17 00 / e-post: lehmkuhl@lehmkuhl.no
LANDSFORENINGEN FOR
BARNEVERNSBARN
Landsforeningen for barnevernsbarn er en demokratisk medlemsorganisasjon som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, men også for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn. Vi er også den eneste organisasjonen i Norge av barnevernsbarn for barnevernsbarn. Hvem er vi? Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble stiftet 21. februar i 1997 etter stort engasjement fra ungdommer som ønsket å bruke sine erfaringer fra barnevernet til noe konstruktivt. Som organisasjon er vi opptatt av å ta barn og unges opplevelser på alvor, og bruke disse erfaringene på en måte som fører til et bedre og mer hensiktsmessig barnevern. Vi er en medlemsorganisasjon som inviterer medlemmene våre til forskjellige aktiviteter, vi er en interesseorganisasjon som fremmer barnevernsbarns interesser, og vi er en brukerorganisasjon som representerer barnevernsbarn i mange offentlige råd og utvalg. 12
Hva gjør vi? Landsforeningen for barnevernsbarn har fire hovedoppgaver, og det er å ivareta og fremme barnevernsbarns interesser, å fremme engasjement for barnevernspolitiske saker blant barnevernsbarn, å representere medlemmene våre og jobbe for å redusere stigmaet knyttet til det å ha kontakt med barnevernet i oppveksten, og å skape trygge, rusfrie arenaer for barnevernsbarn i Norge. LFB har vært en sterk pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i dagens barnevern. I dag er vi en sterk samfunnsaktør som blir lyttet til av de som bestemmer, og fundamentet vårt er den erfaringskunnskapen
vi kan bidra med. Våre viktigste kampsaker er at barnevernsbarna skal få et rettighetsfestet ettervern frem til de er 25 år. Vi vil også endre de negative holdningene mot barnevernsbarn, og vise samfunnet at vi er like forskjellige som alle andre barn. Medvirkning er en sak vi kjemper hardt for, vi vil at barnevernsbarn skal få delta når beslutninger om deres liv skal tas. Som barnevernsbarnas interesseorganisasjon er det vår jobb å peke på utfordringer i barnevernet, og komme med forslag til bedring. En forutsetning for å kunne gjøre det er at vi har kjennskap til et bredt spekter av erfaringer fra barnevernet, slik at vi kan formidle dem og gjøre dem til en del av kunnskapsgrunnlaget til de som jobber med barnevern. Vi ønsker å bidra til et bedre barnevern og for at vi kan holde på med den politiske påvirkningen vi gjør, trenger vi mennesker som kan representere organisasjonen. Vi skolerer derfor erfaringskonsulenter slik at de kan løfte barnevernsbarnas stemme inn til de stedene der tjenesteutviklingen skjer. Alle som er medlem hos oss og har lyst til å være med å utvikle barnevernet kan søke om å bli erfaringskonsulent. I tillegg arrangerer vi også ulike aktiviteter for våre medlemmer. Vi har sommerleir, vinterleir, julesamlinger og regionale samlinger. Det er viktig for oss å skape trygge og gode
møteplasser for barnevernsbarn, gi de en mulighet til å skape seg et nettverk og et sted å være uten å måtte føle på stigmaet rundt det å være barnevernsbarn. Medlemmene som deltar på leirene og samlingene våre har noe til felles og en forståelse av dette uten at man trenger å snakke om det. Medlem i LFB Å være ordinært medlem hos oss koster ingenting, det eneste vi krever er at du har egen erfaring fra barnevernet, uavhengig av hva slags tiltak. Som medlem kan du delta i aktiviteter og på samlinger og leirer, og få være med i et fellesskap med andre barnevernsbarn. Mange av ungdommene som har vært med på leir sammen med oss forteller at det er godt å kunne møte andre som står i en lignende situasjon. De får oppleve mestring, aksept og får venner for livet. I tillegg til vanlige medlemmer kan privatpersoner, institusjoner og organisasjoner være støttemedlem i LFB. Da betaler man en avgift som er med på å støtte opp om og bidra til at vi kan fortsette med den jobben vi gjør. Landsforeningen for barnevernsbarn Barnevernsbarna Barnevernsbarna
13
SAMMEN ER VI STERKE 14
Historien om Beitostølen Resort
Steinar Hovi er født på en gård i Rogne.
Han var skilærer i Skottland og Østerrike i 2 år.
Skal det være str. 38?
SKIUTLEIE Str: 38
Kom til Beitostølen i 1965 med et skilt det stod skiskole på som han satte i bunnen av bakken der han stod ved siden av og venta på kunder.
De som skulle lære å stå på ski hadde ikke ski. Da kjøpte han to sett skiutstyr, ett for damer i str. 38 og ett for herrer i str. 42. Dermed hadde Beitostølen fått både skiskole og skiutleie.
De som skulle lære å stå på ski hadde ikke luer og votter. Da bygde han Steinars Mountain Shop, i dag Sporten.
Han fikk mange kunder og ville innlosjere dem, og så bygde han Hovi Hytter. Siden har antallet senger vokst til 2600, og stedets spisesteder økt tilsvarende. Bli med på fortsettelsen, kom til Beitostølen!
Bestill
o n l i n eLes p åmer : w wom w . bBeitostølen e i t o s t o l e nResorts .com
B Epå I T www.beitostolen.com O S T Ø L E N R E S O R T VINTER tilbud
2006
7
Vintereventyr på Beitostølen 6-8 // 3 sov // 1 bad // Sauna // 73 m²
Dato pr døgn pr uke weekend
HOVI HYTTER
BERGO LEILIGHETER
BERGO HYTTER
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
1450 11135 6680
990 9200 5560
12.-17/4: 1890 pd 14.-21/4: 18360 17.-21/4: 3290 pd
2 // 1 sov // 1 bad // 40 m²
Dato pr døgn pr uke weekend
6 // 2 sov // 1 bad // 50 m²
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
760 5825 3470
525 3870 2390
12.-17/4: 1000 pd 14.-21/4: 10100 17.-21/4: 1710 pd
Dato pr døgn pr uke weekend
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
795 6090 3570
580 4655 2300
12.-17/4: 1045 pd 14.-21/4: 10090 17.-21/4: 1785 pd
Priser leiligheter/hytter gjelder for selvhushold. Leie av sengetøy og håndklær samt sluttvask (tillegg) kan bestilles ved booking av boenheten eller i resepsjonen ved ankomst.
GJESTEGAARDEN LEILIGHETER STØLSTUNET LEILIGHETER BEITOTIND LEILIGHETER 5 // 2 sov // 2 bad // 75 m²
Dato pr døgn pr uke weekend
6 // 2 sov // 1 bad // 75 m²
8 // 4 sov // 3 bad // 140 m²
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
995 7650 4570
720 6170 3820
12.-17/4: 1305 pd 14.-21/4: 12600 17.-21/4: 2245 pd
Dato pr døgn pr uke weekend
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
2035 15650 9650
1385 12635 8050
12.-17/4: 2755 pd 14.-21/4: 26620 17.-21/4: 4745 pd
Dato pr døgn pr uke weekend
24.2 .- 31.3.
31.3. - 12.4.
Påske
1225 9400 5600
835 7600 4680
12.-17/4: 1615 pd 14.-21/4: 15500 17.-21/4: 2755 pd
Priser leiligheter/hytter gjelder for selvhushold. Leie av sengetøy og håndklær samt sluttvask (tillegg) kan bestilles ved booking av boenheten eller i resepsjonen ved ankomst.
BERGO HOTEL
Dato 24.2. - 31.3. 31.3. - 12.4. 12.-18.4. Rom/frokost midtuke 675 675 750 1/2 pensjon midtuke 2190 1930 1050 Pr. pers. pr døgn i db-rom.
RADISSON BLU BEITOSTØLEN
HOTELL- OG HEISKORTPAKKE
Dato 24.2. - 31.3. 31.3. - 12.4. 12.-18.4. Rom/frokost midtuke 795 795 865 1/2 pensjon midtuke 2290 2050 1165 Pr. pers. pr døgn i db-rom.
Ankomst søndag- eller mandag frem til 8. april 2019
3-døgns hotellopphold i dobbeltrom på Radisson Blu eller Bergo Hotel inkludert frokost 3 dager og heiskort 2 dager. Kun kr 2.150,- per person.
Enkeltromstillegg hotell kr 350,- pr døgn.
Bestill online www.beitostolen.com, tlf. 61351000 eller mail: booking@beitostolen.com
Fjelleventyret Beitostølen MUGNETIND
RASLETIND
BITIHORN
1607 moh
2105 moh
1739 moh
Fin familietur med fantastsik utsikt mot dalen i sør og Jotunheimen i nord. Kort/bratt rute på fremsiden tar ca 3 timer t/r. Ordinær rute 4 - 5 timer.
En av de lettest tilgjengelige av 2000-meters toppene i Norge. Start fra Valdresflye. Du passerer Ø. Rasletind før du fortsetter til toppen. Merket rute 7 - 8 timer t/r.
Fin topptur med start fra Slettefjellsveien, praktfullt rundskue mot Jotunheimen Nasjonalpark fra toppen. Beregn 4 - 6 timer t/r avhengig av form og pauser.
BITIHORN LEILIGHETER
GJESTEGAARDEN LEILIGHETER HOVI HYTTER 5 // 2 sov // 2 bad // 75 m²
Dato pr døgn pr uke weekend
3.6 .- 30.6.
30.6. - 21.7.
895 6250 1790
1190 7480 2380
4 // 2 sov // 1 bad // 40 m²
6 // 2 sov // 1 bad // 50 m²
21.7.- 28.7. 1190 7480 3680
Dato pr døgn pr uke weekend
3.6 .- 30.6.
30.6. - 21.7.
675 4235 1350
960 6020 1920
21.7.- 28.7. 960 1350 2250
Dato pr døgn pr uke weekend
3.6 .- 30.6.
30.6. - 21.7.
885 5560 1770
1150 7280 2300
21.7.- 28.7. 1150 7280 3000
Priser leiligheter/hytter gjelder for selvhushold. Leie av sengetøy og håndklær samt sluttvask (tillegg) kan bestilles ved booking av boenheten eller i resepsjonen ved ankomst.
BERGO HOTEL
-Dato 3.6.-30.6. 30.6.-18.8. 18.8.-22.9. Rom/frokost midtuke 675 835 675 Rom/frokost weekend* 1770 Midtuke: Pr. pers. pr døgn i db-rom / *Weekend: Pr. pers. i 2 døgn.
RADISSON BLU BEITOSTØLEN
-Dato 3.6.-30.6. 30.6.-18.8. 18.8.-22.9. Rom/frokost midtuke 695 895 695 Rom/frokost weekend* 1890 Midtuke: Pr. pers. pr døgn i db-rom / *Weekend: Pr. pers. i 2 døgn.
BESSEGGEN FJELLTURPAKKE
Gjelder perioden 9.juni - 24.august 2019
2 døgn i dobbeltrom på Radisson Blu eller Bergo Hotel inkl. halvpensjon, samt matpakke én dag. Båtbillett kjøpes separat online på www.gjende.no. Kun kr 1.980,- per person.
Enkeltromstillegg hotell kr 350,- pr døgn.
Bestill online www.beitostolen.com, tlf. 61351000 eller mail: booking@beitostolen.com
HVORDAN VELGER DU RIKTIG UTDANNING? Ta deg god tid og skaff informasjon om mulighetene du har før du velger utdanning. Hva er viktig for deg i en jobb? Hva liker du best å gjøre, og hva er du flink til? Og hvilke yrkesgrupper trenger samfunnet i fremtiden?
HVA LIKER DU? Start med å tenke gjennom spørsmål som dette: •• Trives du best med de teoretiske fagene på skolen, eller vil du helst jobbe med noe mer praktisk? 18
•• Hvilke fag liker du minst, og hvilke liker du best? •• Hva liker du å gjøre på fritiden og hva er du god til? •• Hva er du flink til? I hvilke jobber tror du disse egenskapene kan komme til nytte? •• Hvilke jobber kan du få etter å ha tatt den utdanningene du vurderer, og hvor vanskelig er det å få de jobbene du ser for deg? •• Hvilke yrkesgrupper vil det være stort behov for i samfunnet når du er ferdig utdannet? •• Vil du helst utdanne deg ferdig til et yrke på videregående, eller vil du studere videre etterpå?
bør satse på, men kan gi deg noen gode ideer om hva som kan passe deg. SNAKK MED NOEN SOM JOBBER MED DET DU KAN TENKE DEG Kanskje kjenner du noen som er ingeniør eller sykepleier? Eller som er elev ved en skole du synes virker interessant? Spør personen om hvilken utdanning de valgte, hvilke arbeidsoppgaver de har i jobben sin, hva slags jobber man kan søke med denne utdanningen og så videre. Det går også an å lese yrkesintervjuer på nettet. På utdanning.no finner du oversikt over en rekke yrker, yrkesintervjuer og hva slags bakgrunn som kreves.
•• Kjenner du noen som har en jobb du synes virker spennende? •• Hvor lang utdanning kan du tenke deg å ta? •• Hvordan ser du for deg at du har det om ti år? Skriv gjerne ned svarene dine. Ofte er det enklere å først finne ut hva du ikke vil bli, og på denne måten sile vekk utdanninger og yrker. HVA ER MINE INTERESSER? Mange blir overveldet av det store utvalget av yrker og utdanning, og ofte kan det være vanskelig å velge en retning. Kanskje har du flere interesser? Eller synes du det er vanskelig å vite hva du egentlig liker? Utdanning.no/jobbkompasset er en tjeneste der du kan du velge et område du er interessert i, og få hjelp til å finne et yrke som passer for deg. Ved å trykke deg videre på yrket får du også informasjon om hvilke utdanninger og skoler du kan velge. Testene alene ikke gir noe fasitsvar på hva du
HVEM KAN DU SNAKKE MED? Alle skoler har en rådgiver som har som oppgave å hjelpe deg å finne informasjon om mulighetene, og velge riktig, Spør rådgiveren om forskjellige yrker og skoler. Om hun/han ikke vet svaret med en gang, spør om hun/han kan finne ut mer til neste gang du kommer. Bruk også foreldre, onkler, tanter, venners foreldre og andre du kjenner. Spør dem ut om hva de jobber med. Kanskje er det noen som har drømmejobben din? De fleste liker å snakke om seg selv og jobben sin. Be dem fortelle hva som er det beste og verste med jobben. Rundt om i landet arrangeres det messer der du kan få vite mer om forskjellige skoler og yrker. Mange klasser besøker messene samlet, men ofte er det mulig å gå på egenhånd også. De som står på slike messer er veldig glade når elever stiller spørsmål. Bruk sjansen og spør de som vet! De fleste videregående skoler, høgskoler og universitet arrangerer også «åpen dag» en gang i løpet av året. Da kan du komme innom for omvisning, en prat med elever og lærere, få informasjon om skolens tilbud og så videre. DITT VALG Til slutt er det uansett viktig at DU velger den retningen DU har mest lyst til, og som DU er mest motivert for. På den måten er det større sjanse for å lykkes og mindre sjanse for at du angrer på valget ditt senere. Lykke til med valgene dine! > Les mer på ung.no/utdanning og ung.no/skolen
19
Opplev Island og Færøyene V i s kre dde rsyr r ei ser ti l I s land og Fær ø yene
elverumfhs.no
/elverumfhs
ELVERUM FOLKEHØGSKULE Elverum folkehøgskole er en frilynt folkehøgskole med ni forskjellige linjer, over 30 valgfag og 130 elever fra hele Norge og mange spennende deler av verden.
Afrika – Bistand/Safari
Backpacker/Ekstremsport
Dans/Scene
Foto/Opplevelser
Friluftsliv
Kunst/Opplevelser
Musikk – Produksjon/Festival
Snowboard/Freeski
Norwegian – Culture/Adventure
Frilynt folkehøgskole // Du setter sammen din egen timeplan // 130 elever fra Norge og hele verden Én time fra Gardermoen // 50 min fra Trysil // Over 30 valgfag // Mange studieturer!
UNNGÅ FRUSTRERTE KUNDER:
Firmaturer - Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie
BESTILL NY NETTSIDE I DAG!
Nord-Islands Perler 6.-11. juni Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og måltider Pris fra kr 18.890,-
Opplevelser på Færøyene 10.-13. juni og 19.-22. august
Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, ovvernatting, utflukter og måltider Pris fra kr. 13.990,-
Island spesialisten
Veldig mange bedrifter er mye bedre enn hvordan de framstår på nett. Nettsidene er i mange tilfeller bedriftens ansikt utad og dermed kunden sitt første møte med bedriften din - sjølve “sannhetens øyeblikk”!
...med hjerte for Island! www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80
+47 957 51 992 | geir@frequency.no | www.frequency.no
Vi hjelper deg å lykkes!
Søk skoleplass nå! ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse
Har du psykiske eller fysiske utfordringer, eller lærevansker? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre skolegangen din? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet til å lykkes i et trygt miljø.
www.krokeide.vgs.no tlf 55 10 87 00
KAMPEN MOT SULT FOTO: CARITAS INTERNATIONALIS
Antall mennesker som sulter i verden ble halvert fra 1990 til 2016, men nå øker antallet dramatisk. 821 millioner barn og voksne står opp og legger seg sultne hver dag. Det tilsvarer èn av ti i verden. Hovedårsakene er konflikt og ekstremvær som tørke og flom. Konsekvensene er brutale. Må det være slik?
I UGANDA:
DANSER MED PATIENCE
TEKST OG FOTO: ALF BERG
I nabolaget til Patience får kun ett av fire tilstrekkelig nøring for å utvikle seg naturlig. Klimaendringene hemmer matproduksjonen, men nå gir klimatilpasset jordbruk barna nytt håp. Patience ( 10 ) er ikke som andre barn. Et tuberkuloseangrep som treåring satte utviklingen hennes tilbake, og mangel på næringsrik mat gjorde at hun ble veksthemmet. Hun fikk først starte på skolen i fjor, tre år etter sine jevnaldrende. Det elsker hun. - Hva er det med skolen du liker så godt? - Alt. Vi leker og vi lærer. Og så liker jeg å synge. I første klasse synger hun om matematikk, språk, når læreren kommer inn, og når dagen er slutt. Patience har et smittende smil og masse energi.
22
OVERSKUDD UTEN MAT? Akudrabo Geoffrey er programrådgiver for Caritas i området Patience bor. Han er imponert over barnas overskudd, men er samtidig bekymret for barnas mattilgang: - Jeg forstår ikke hvordan barna kan leke sånn i solen. Dette er et område hvor mange ikke får nok mat. Kostholdet er ensidig; mye søtpoteter, kassava, hirse og ris. Det inneholder jo stort sett karbohydrater; det er lite å vokse på for et lite barn. - Hva slags mat savner du? - Tradisjonell næringsrik mat. Ytre påvirkning har ført til at familier har gått bort fra mat som vokser lokalt. UPÅLITELIG REGN HEMMER BARNAS VEKST Nok en gang lar regnet vente på seg i Bondo-området. Klimaet er i endring og regnet kommer sta-
dig senere. Ekstra ille har det vært i år, hvor regnet nå er fire måneder «forsinket». Olema Erphas er daglig leder på Bondos helsesenter. Han er bekymret over klimaendringene. - Når tørken vedvarer, går det hardest ut over mer sukkulente planter som belgvekster, urter og salater. Folk sitter da igjen med et kosthold av peanøtter og næringsfattige rotvekster. - Hva er konsekvensen? - Mangelsykdommer. Et sammensatt kosthold betyr alt, særlig når det gjelder barns utvikling. Uten viktige vitaminer, proteiner og jern utvikler ikke barn seg normalt. Uganda har god statistikk på hva matmangelen medfører. - Helt fra fødselen gjennomfører vi målinger av barn i hele landet; vekt, høyde, muskelkvalitet. I denne regionen er tallene ille; kun 20-30 prosent av barna har normal vekstutvikling. Det tallet er ekstremt lavt. MANGELSYKDOMMER BREMSER UTVIKLING Mangel på næringsrik mat rammer hardt. Barn risikerer lavere høyde, vekt og mange får også varige kognitive skader. Dette er «den usynlige sultkatastrofen», den som aldri når nyhetene. - Når barn starter dagen på tom mage, klarer de ikke å konsentrere seg. Alle skolene her er klar over dette, påpeker Olema. Lærevanskene er uheldige for barna. Det gir også langsiktige virkninger for helse og samfunn:
FAKTA OM SRI LANKA: •• Sri Lanka er et lite land ved sør-spissen av India med 22 millioner innbyggere. •• 70 prosent er buddhister, rundt 13 prosent er hinduer, ti prosent er muslimer og syv prosent er katolikker. •• Sri Lanka regnes som et mellominntektsland, men allikevel lever over en million i fattigdom. Flertallet av de fattigste er småbønder på landsbygda. HVORDAN UTRYDDER CARITAS SULT PÅ SRI LANKA: •• Lærer opp familier i klimatilpasset jordbruksteknikker som gjør at de er bedre rustet mot tørke og flom.
- Manglende næringsstoffer hemmer den mentale utvikling av barns hjerner. De trenger næringsstoffer for å sikre god kognitiv utvikling, uten disse får de ikke utviklet sitt potensial. - Hva slags konsekvenser kan det ha for et samfunn når opp mot 80 prosent av menneskene ikke har fått tilstrekkelig næring mens de vokser? - Nei, da beveger vi oss utenfor vitenskapen. Vi kan bare gjette. KLIMATILPASSET JORDBRUK ER LØSNINGEN Caritas Norge støtter klimatilpasset matsikkerhetsprogrammer for å forebygge sult i NordUganda. - Småbøndene får også analysert jorda, slik at de kan dyrke det som gir størst mulig avling, og så velger vi en leder som læres opp i effektive dyrkingsmetoder, sier programrådgiver Akudrabo. Slik maksimeres produktiviteten til småbøndene. - Målsetningen er at bøndene skal utveksle grønnsaker. Alle dyrker det som gir størst avlinger, og så får de inntekter fra salg i gode sesonger. DET LILLE SKOLELYSET Etter skoledagen kaster Patience seg ut i dansen. Moren, Juliet, forbereder kveldsmaten; maisgrøt, peanøttsaus og en suppe av sammenkokt sesamfrø. – Patience trenger fortsatt næringsrik mat på grunn av sykdommen. Hvis regnet kommer og vi jobber hardt, så tror jeg vi skal få det til.
•• Introduserer småbøndene for agroøkologi; kunnskap om hvilke planter som passer sammen, er best for god pollinering og gir størst avlinger gjennom året. •• Bedre husdyrhold. •• Låne- og sparegrupper for å få tilgang til kreditt, og øke produksjon for å få inntekt av salg. •• 26 000 fattige husholdninger over hele øye får støtte til klimasmart jordbruk. •• Barn under fem år får sunn ernæring for å unngå fysisk og kognitiv veksthemning. •• Familier får inntekt som sikrer at barn kan gå på skolen.
23
NULL SULT PÅ SRI LANKA? TEKST: ARON HALFEN OG ELLEN HØVIK
De fattigste i Sri Lanka er småbønder på landsbygda. Nå får de trygg og tilstrekkelig mat gjennom kjøkkenhager og klimatilpasset jordbruk.
iene i prosjektet spiser tre måltider om dagen, mot ett tidligere. De dyrker mesteparten av maten de trenger selv, og mange får ekstra inntekt gjennom salg.
De siste årene har ekstremvær rammet alle kontinenter og mange mennesker er berørt. Som alltid er det de fattige og mest marginaliserte som er mest utsatt. Sri Lanka er hardt rammet av tørke og flom. For få uker siden førte flom til at mange har mistet sine avlinger, og det skjedde etter at de for kort tid siden var rammet av den verste tørken på 50 år. Familier mister hjem, mat og levebrød. De sulter. Sri Lanka ligger også i toppen av land med antall nyreskader i befolkningen. Hele én av 10 innbyggere forventes å få nyreskader i løpet av livet. Èn årsak er bruk av helseskadelig giftstoffer i landbruket. Må det være slik? Eller kan landbruket tilpasset slik at det blir giftfritt og sikrer at de mest sårbare ikke sulter?
KAMP FOR RETTIGHETER OG VERDIGHET Tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat er grunnleggende for mental og fysisk helse, samt utvikling av ferdigheter. Ved siden av matsikkerhetsprogrammene hjelper Caritas sårbare og fattige mennesker til et bedre liv i verdighet. Folk lærer å samarbeide i selvhjelpsgrupper, spare- og lånegrupper og lokalsamfunnsgrupper hvor de får opplæring i økonomi, rettigheter og kunnskap om hvordan å organisere seg. Caritas samarbeider tett med lokale myndigheter som ser at dette arbeidet hjelper familier ut av fattigdom.
ER GAMMEL KUNNSKAP LØSNING PÅ KLIMAENDRINGENE? Caritas Norge har siden 2013 drevet et matsikkerhetsprogram i samarbeid med Caritas Sri Lanka, for å lære opp småbrukere i klimatilpasset og giftfritt jordbruk. Med enkle metoder dyrker innbyggerne nå grønnsaker i egne kjøkkenhager for å brødfø seg og sine familier. Innovasjon, og ny bruk av gammel kunnskap, effektiviserer matproduksjonen. Småbøndene lærer om hvilke planter som passer best sammen, hvordan jorda bør dekkes for å hindre uttørring, og rotasjonsjordbruk der ulike planter veksles på for dyrking gjennom hele året for størst mulig avling. Dette kalles agroøkologi, og løsningene gjør det er mulig å tilpasse seg et klima i endring. FRA ETT TIL TRE MÅLTIDER OM DAGEN Siden oppstarten av programmet har 6 000 husholdninger i ulike deler av landet fått opplæring i hvordan å starte kjøkkenhager der de kan dyrke økologiske grønnsaker hvor de slipper de helseskadelige giftstoffene som preger Sri Lankas konvensjonelle industrilandbruk. Resultatet at famil24
HJELP TIL SELVHJELP Aktivitetene har bidratt til at familier har fått mye ny kunnskap, selvtillit og tro på fremtiden. Gjennom kjøkkenhagene får familier tilstrekkelig mat og inntekt. Alt dette bidrar til en bærekraftig utvikling på lokalt nivå. Fra 2013 har matsikkerhetsprogrammet på Sri Lanka gitt formidable resultater og bidratt til å utrydde sult. Framover skal Caritas utvide prosjektet til alle regioner på øya. Det kan bidra til å utrydde sult for alltid.
RESULTATER AV CARITAS NORGES ARBEID MED Å UTRYDDE SULT •• 8 av 10 familier går fra ett til tre måltider om dagen. •• Småbønder får dekket 70 prosent av familiens årlige matbehov gjennom kjøkkenhager. •• Småbønder øker sin inntekt med over 30 prosent etter opplæring i klimarobust jordbruk. VIL DU BIDRA? SMS: Send Null sult til 2160 (200 kr) Vipps: 12135, merk betalingen Null sult.
reload.no
...og det er enda mer spennende på innsiden både for små og de litt større
ÅPNINGSTIDER: 01. september - 31. mai: mandag - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 01. juni - 31. august: hver dag 10.00 - 19.00 Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00
norskolje.museum.no
25
UTEN RØDE KORS HADDE VI KANSKJE IKKE VÆRT I LIVE TEKST: MARIANNE WELLÉN FOTO: PRIVAT/BEIARN RØDE KORS
Det som skulle være en hyggelig høsttur, ble til et mareritt for Wenche og sønnen. Flaks og frivilliges innsats reddet trolig livet deres. Helgen da ekstremværet «Knud» feide over store deler av landet, gikk Wenche Kilvik (47) og sønnen Robin Kilvik Stensland (15) seg bort på fjellet. Etter 17 timer ble de funnet og reddet ned fra fjellet av mannskap fra Beiarn Røde Kors Hjelpekorps. - En stor takk til Røde Kors som fant oss. Uten deres innsats hadde vi kanskje ikke vært i live i dag, sier Wenche Kilvik. Hun er svært takknemlig for Røde Kors sin innsats.
26
FEILBEREGNET OG KOM BORT FRA STIEN Familien Kilvik er glad i å gå på tur, og denne lørdagen ville hun og Robin prøve et nytt terreng og kjørte fra hjemstedet på Meløy til området ved Lurfjellet. - Vi begynte å gå innover ved 11-tiden. Dessverre feilberegnet jeg, vi kom ut av turstien og klarte ikke å finne tilbake til den. Regnet ble kraftigere og det kom noen voldsomme vindkuler, forteller hun. - Etter syv timer ringte jeg nødnummeret og fikk gitt beskjed, men jeg visste ikke nøyaktig hvor vi befant oss. EKSTREME FORHOLD - Hovedredningssentralen (HRS) mistet mobilkontakt med moren, enten fordi det var flatt batteri
Leteaksjonen på Lurfjellet i Nordland var krevende og det voldsomme uværet ble svært utfordrende for letemannskapene fra Beiarn Røde Kors Hjelpekorps.
eller de var utenfor dekning, forteller Ørjan Kristensen i Beiarn Røde Kors Hjelpekorps. - Været i området var for dårlig til å sende inn et redningshelikopter, og HRS kontaktet oss i Røde Kors ved 21-tiden. Det eneste vi visste var hvilken sender mobilen hennes hadde sendt signalene fra. Så det var et stort område å lete i, forteller Kristiansen. Sammen med syv andre lokale frivillige dro han innover i ekstremværet og mørket for å lete etter mor og sønn. - Det var så kraftig vind og regn at det var vanskelig å gå og orientere seg. Vi krysset elver og vasset i vann til over livet. På laget var vi to damer og seks menn i alderen 30-60 år. Vi ble slitne og klissvåte og mer og mer usikre på om vi ville finne dem. Og om de da ville være i live, forteller han. ET LYS I DET FJERNE Etter flere timer i ulendt terreng, sterk vind og regn, så de plutselig et svakt lys. - Moren hadde heldigvis med en hodelykt og det var den som gjorde at vi fant dem. Da var klokken halv tre natt til søndag, forteller Kristensen.
- Det var i siste liten, begge to var svært nedkjølte og slitne. Robin var nedkjølt og lite kontaktbar og jeg tror ikke han hadde overlevd der ute en time til. De hadde flaks og vi hadde flaks, understreker han. - Dette er noe av det mest dramatiske jeg har vært med på, sier Ørjan Kristiansen. Wenche Kilvik kan ikke få takket redningsmannskapene nok. Til alt hell lå det en hytte i nærheten som de søkte ly i resten av natten. Der fikk de mat og litt søvn, før de dagen etter gikk de 8,5 km tilbake til bilen. - Det var helt unike folk, de var så snille og godhjerta og jeg vil svært gjerne gi noe tilbake til Røde Kors, sier Wenche Kilvik.
INFORMASJON •• Lær deg fjellvettreglene på www.rodekors.no •• Ønsker du å bli frivillig i Røde Kors hjelpekorps? Kontakt ditt lokale Røde Kors.
27
GJØR 2019 TIL ET KLIMAÅR! TEKST: AV ANNE KARI GARBERG
Budskapet FN klimapanel kom med høsten 2018 var dramatisk og det var krystallklart, vi har tolv fattige år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp. Da trengs tiltak på alle nivåer, ikke på det politiske. Men også du kan ta grep i din hverdag.
tenke at det da betyr lite i den store sammenhengen hva man selv gjør fra eller til i eget liv.
“Hva vi gjør de neste to, fire, tolv åra, er helt avgjørende for å beholde en verden som er gjenkjennelig”, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen da han i høst fikk overlevert den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det er vanskelig å ikke bli overveldet av et så alvorlig budskap, i verste fall kanskje motløs og apatisk? Mange vil kanskje
Her er forslag til fire tiltak du kan gjennomføre for å gjøre 2019 til et klimaår.
28
Men statistikken viser oss at det private forbruket vårt står for store klimagassutslipp. Å endre og redusere eget forbruk vil derfor ha en positiv effekt.
1. Velg de mest miljøvennlige transportalternativene når du skal ut å reise. Og dropp gjerne den lange flyturen hvis du kan. Skrinlegger du planene en lengre flyreise gir det nemlig svært stor klima-
gevinst. Det gjelder selvfølgelig også de korte flyreisene. Ta toget, eller bussen, hvis det er mulig. 2. Spis mer vegetarmat og mindre kjøtt. Hvis du er skikkelig kjøttglad, start med en kjøttfri dag, men husk at skal det virkelig monne må du kutte mer enn ett kjøttmåltid per uke. Å redusere kjøttforbruket er også bra for lommeboka, og har en rekke andre positive effekter for egen helse, global matsikkerhet, biologisk mangfold og globale ferskvannsressurser. 3. Noen ganger må man ta bilen, men velg kollektivtransport, sykkelen eller beina dine hvis du skal forflytte deg over kortere avstander og strengt tatt ikke må kjøre. Å kjøre mindre bil er nemlig det klimatiltaket i hverdagen som gir størst kli-
maeffekt. Selv en moderat reduksjon i bilkjøringen (2.000 km i løpet av et år; gjennomsnittlig kjørelengde er rundt 13.000 km per bil per år) gir relativt stor gevinst. 4. Kjøp mindre ting og tang. Det materielle forbruket vårt står for mellom 15-20 prosent av klimagassutslippene våre. For hver tusenlapp man bruker på klær slippes det ut ca. 60 kilo CO2, ifølge CICERO. Hvis du handler klær for tusen kroner i måneden, betyr det at du sannsynligvis bidrar til et utslipp på mer enn 700 kilo CO2 i løpet av et år. Trenger du et nytt klesplagg, en leke til barna, et kjøkkenredskap eller et møbel; sjekk om du kan skaffe det brukt, eller om du kan låne, leie eller kanskje dele? Å unngå å kjøpe mye nytt er en av de enkleste måtene å kutte egne utslipp.
SJEKK HVORDAN BANKEN DIN FORVALTER PENGENE DINE Vet du om banken din er opptatt av etikk og bærekraft? Ved å sjekke ut etikkrangeringen Etisk bankguide kan du kjapt og enkelt få svar - og stille krav hvis du er misfornøyd med det du finner ut. Etisk Bankguide er en rangering av banker på etikk og miljø, og er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Rangeringen, der til sammen femten norske banker sitt arbeid med etikk og bærekraft undersøkes etter internasjonale kriterier, ble for første gang lansert i Norge i 2016 og har siden blitt oppdatert årlig, sist i januar 2019. OVER 1000 ETIKK- OG BÆREKRAFTSSPØRSMÅL Rangeringen bygger på en undersøkelse av hvordan selskaper som bankene investerer i og låner ut penger til, påvirker mennesker og miljø rundt seg. Den sammenstiller de viktigste internasjonale standardene på bærekraft og sosialt ansvar, og måler i hvilken grad de enkelte bankene forplikter seg til å følge disse. Bankene svarer på mer enn 1 000 spørsmål innen temaer som klima, korrupsjon og arbeiderrettigheter og svarene gir grunnlag for en poengsum. På nettsiden etiskbankguide.no kan du sjekke ut hvordan din bank scorer.
KAPPLØP MOT TOPPEN Ett av målene med rangeringen er å skape er et «kappløp mot toppen» hvor bankene, som forvalter enorme summer på vegne av norske kunder, blir en drivkraft for å skape et rettferdig og miljøvennlig samfunn. I løpet av det første året guiden eksisterte i Norge styrket alle bankene sine retningslinjer for etikk og bærekraft. Fra 2016 til 2017 var DNB blant bankene som gjorde det største spranget. Også flere av Sparebankene forbedret seg betraktelig. Cultura Bank har i tre år på rad tronet på topp. Banken legger stor vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser for sine utlån. DU KAN PÅVIRKE Jo flere som sier ifra om at etikk og miljø er viktig, desto større mulighet er det for at banken vil styrke arbeidet på disse områdene. Det er derfor viktig å si fra hvis du ikke er fornøyd med hvordan banken din kommer ut. På nettsiden Etiskbankguide.no finnes det ferdig formulerte meldinger som du ved et enkelt tastetrykk kan sende, enten for å rose dem for god innsats, eller oppfordre dem til å jobbe aktivt for å styrke sine retningslinjer. Benytt muligheten til å påvirke, banken lytter til din mening!
29
Besøkshesten Liva er tålmodig og rolig, og lar seg klappe og kose med av alle.
- DET ER EN HEST I STUA! TEKST: LENE HAUGERUD FOTO: PAAL AUDESTAD
Overraskelsen er stor i dagligstua på Enebakk sykehjem, Kopås, når Liva kommer på besøk. For selv om de har fått vite om besøket på forhånd, er det litt vanskelig å se for seg en hest inne i stua! Heldigvis er ikke Liva så stor. Hun måler kun 80 cm fra toppen av hodet og ned, og er godt trent for jobben som besøkshest. Og at hun gjør jobben sin bra, er tydelig. Det strømmer på av godord og klapp fra alle beboerne. – Hun er så fin. Nesten som en teddybjørn! Kjenn så myk hun er. – Se på de øya! Pass på at du ikke ser for dypt inn i dem, da blir du forelska! TRYGG OG ROLIG Når noen bemerker at hun er så stille og rolig, forteller eieren, Mette Pia Lyng, at egentlig er det helt unaturlig for Liva å være midtpunkt blant så mange mennesker som hun er her. – Hest er et fluktdyr, og vi er rovdyr. Derfor har 30
hun blitt lært opp til å takle sånne rovdyr som oss. Hun vet jeg aldri vil la det skje henne noe mens jeg er her, så derfor er hun trygg. GULERØTTER. MANGE GULERØTTER! For at Liva skal bli litt husvarm, får hun gulerøtter. Mange gulerøtter. – Min jobb er å gi ut gulerøtter, hennes jobb er å spise gulerøtter. Vi er et fint team, ler Mette Pia. Hun svarer på spørsmål og kommentarer, kan fortelle at det tok to år med trening for å bli besøkshest, at Liva er 11 år, og kan bli så gammel som 35 år. – Ja, men da kan hun jo komme flere ganger! Det nikkes samtykkende fra de andre. Liva går rundgangen og hilser på alle. Det er smil og latter, prat og spøk, mens Liva lar seg bli klappet og kost med. VEL ANVENDTE MIDLER Det er Nasjonalforeningen Enebakk helselag som sørger for at Liva og Mette Pia kommer på besøk
Ikke hver dag man får se en hest i en sykehjemskorridor.
innimellom. Lokallaget har et tett forhold til sykehjemmet, og har fellesmøter med sykehjemmet for å finne ut hva de kan bidra med. – Vi er her fire ganger i året, kjøper gevinster og tar med kaker. Vi selger lodd, og alle pengene går til aktiviteter her på Kopås, sier lederen for lokallaget Ella Marie Wenli. To ganger i året har de møte med betjeningen for å bestemme hva pengene skal gå til. ALLE FÅR BESØK Liva og Mette Pia fortsetter sin tur igjennom sykehjemmet, fra stue til stue, slik at alle som vil kan få treffe henne. Noen får til og med besøk på rommet. – Vi tar oss tid til å hilse på alle som ønsker det. Noen vil betrakte Liva fra avstand, men de fleste vil gjerne tettere på, forteller Mette Pia. Hun opplever at mange vil snakke med både henne og hesten, kanskje fortelle litt om et levd liv med hest i skogen og på jordene. – Vi opplever at beboere som sjelden er i dagligstua vil være med. Det er veldig koselig. Etter et par timer er det på tide å tenke på hjemreise. Liva blir også sliten av mange inntrykk, og
så mange mennesker. Med lang kjøretur hjem til Ørje, blir det ikke besøk hver dag. Men det er verdt turen. – Det hender det oppstår øyeblikk hvor vi ser at en person med demens får en positiv reaksjon på Liva, at tøffe mannfolk blir myke. Da kan både jeg og ansatte få tårer i øynene!
FAKTA Nasjonalforeningen Enebakk helselag er et lokallag i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Nasjonalforeningen er en frivillig, humanitær organisasjon jobber for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens gjennom forebygging, forskning, informasjonsarbeid og helsepolitisk arbeid. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Organisasjonen har over 500 lokallag over hele landet. Kilde: Nasjonalforeningen.no
31
– For meg er diskrimineringen det verste. Selv om jenter kan gjøre alt gutter kan, blir guttene heiet fram, mens jentene blir begrenset, forteller Sweetie
VOKSER OPP I EN AV VERDENS FARLIGSTE BYER FOR JENTER TEKST: PLAN INTERNATIONAL NORGE/ANNA KVARBERG EKRE FOTO: PLAN INTERNATIONAL NORGE/ JETON KAÇANIKU
I Delhi i India er trakassering og overgrep av jenter vanlig. 14-årige Sweetie tar selv grep for å gjøre nabolaget sitt tryggere. Iman Meskini ble med Plan International Norge til India og fikk lære om hvordan jenter forandrer sin egen situasjon. – Vi er jenter. Vi er sterke og like mye verdt som andre. Ikke stopp meg i å komme meg fram, ikke legg bånd på meg, messer skuespillerne i den trange gaten der skuelystne har stimlet sammen for å se gateteateret. Det er Plan International i India som står bak teater-gruppa. Skuespillertroppen, som består av både gutter og jenter, har fått tilfeldige forbipasserende til å stimle til. Til tross for trafikkstøy, rautende kuer og musikken som siver ut fra flere av butikkene like ved, overdøver de unge skuespillerne all larmen. – I dette teaterstykket forteller vi om hvilke steder jenter er utrygge. Jenter er ikke trygge i det 32
hele tatt når de er ute i byen, men de er heller ikke trygge hjemme hos seg selv, forteller Sweetie (14). Midt blant dem går Iman Meskini (21), mest kjent som Sana i TV-serien Skam, men denne gangen er hun kun statist i gateteateret, som lærer folk at jenter selv skal bestemme over sin egen kropp. I denne oppsetningen er det Sweetie og vennene hennes som er stjernene. – Det jeg syns Plan gjør her, som er utrolig bra, er at de tar med seg guttene. For det holder ikke å gjøre jenter bevisste på at de blir urettferdig behandla. Man må også ta med de som diskriminerer, sier Iman. REDD FOR Å GÅ PÅ DO Sweetie holder et godt tak i Iman mens hun viser gjesten fra Norge rundt. Gatene er tettpakket med biler og motorsykler, traller med mat og andre varer, og en og annen geit. På gatehjørnene står unge menn og henger. Det lyser i øynene til Sweetie mens hun forteller
hvordan det er å være jente her. – Gatelysene fungerer ikke. Jenter er redde for å gå ut om kvelden når det er mørkt. En del mennesker her er alkoholikere, det er et stort problem for jenters trygghet, forteller hun. Ikke en gang å gå på do er trygt i bydelen der tenåringsjenta bor. De fleste har ikke do hjemme og må bruke offentlige toaletter, på vei til disse og mens jentene er på do, er de ekstra utsatt for overgrep. – Alle jentene og kvinnene her bruker dette toalettet, sier Sweetie mens de tar en titt på toalettfasilitetene. Dørene er ødelagt, det er vann over hele gulvet og det er skittent. – Jeg skulle ønske det var trygt her, at det var en vakt og noen som tok seg av vedlikehold og renhold her, fortsetter hun. HOLDES INNE I redsel for hva som kan skje med jentene utenfor, lar mange foreldre i nabolaget til Sweetie ikke døtrene sine gå ut alene. Da jenter i Delhi ble spurt om hvor trygg byen deres er, svarte kun fire prosent at de alltid følte seg trygge på offentlige steder. Over halvparten hadde opplevd seksuell trakassering på offentlige transportmiddel. At Delhi er en av byene i verden hvor det er farligst å være jente, ble bekreftet på nytt, da Plan i høst offentliggjorde to rapporter om jenters sikkerhet. Plan arbeider sammen med ungdom om å gjøre bydelen tryggere. Sweetie er en av 200 jenter som har vært på selvforsvarskurs i regi av Plan og politimyndighetene. Gjennom kurset har jentene ikke bare fått bedre selvtillit, men de bryter også ned sosiale normer, jenter er ikke svake. – Jeg kan forsvare meg selv. Selv når jeg ikke går sammen med noen som er eldre enn meg, kan jeg være tøff, smiler Sweetie. 14-åringen står klar i kampposisjon og når Iman kommer mot henne, tar hun et godt tak i armen til den norske skuespilleren og vrir henne rundt. Både Iman og Sweetie smiler, denne gangen var det bare på tull. DRØMMER OM Å DANSE Det er ikke bare trakassering og overgrep på gatene som er et problem for jenter i Delhi. Det finnes utfordringer jenter ikke kan beskytte seg
mot ved å holde seg innendørs. Forskjellsbehandling mellom jenter og gutter er vanlig. Og selv om loven forbyr det, må mange jenter gifte seg mens de fortsatt er barn. Selv om utfordringene for jentene i nabolaget til Sweetie er mange, ser hun på seg selv som heldig: – Foreldrene mine vil ikke gifte meg bort og sende meg bort til en svigerfamilie. De mener jeg er god nok til å nå mine egne drømmer, forteller 14-åringen. Og på et hustak, flere etasjer over lyden av hissige bilhorn og guttebarn som leker, viser Sweetie hva hun drømmer mest om å gjøre når hun blir voksen. Hun smiler stort, den ene hånden er strukket opp over hodet hennes, den andre har hun plassert i siden, mens hun grasiøst beveger seg rundt i takt med musikken. – For å være ærlig, alt jeg har lyst til er å danse.
DETTE GJØR PLAN •• Sammen med politiet har Plan arrangert selvforsvarskurs for jenter. •• Plan organiserer teatergrupper der ungdommen selv er skuespillerne og temaet for oppsetningen er jenters rettigheter og rett til å bestemme over egen kropp. •• Til sammen organiserer Plan over 60 jente- og guttegrupper for å skape bevissthet rundt hva som er greit og ikke, og hvor ungdommen selv kan være med å gjøre egen by tryggere. •• Plan samarbeider med ungdom som selv identifiserer problemer i sitt nærmiljø, og sammen med ungdommen jobber vi for å påvirke lokale myndigheter for å få til endring. Eksempelvis jobber ungdommen for å få mer lys i gatene, mer patruljerende politi og bedre toalettfasiliteter. •• Plan samarbeider med over 100 familier i området som har blitt såkalte «safehouses». Dit kan barn gå om de er redde eller trenger hjelp. •• Plan har kurset 400 sjåfører slik at de skal være mer oppmerksomme på jenters situasjon og gripe inn om noe skjer
33
NEMI
PELS OG POTER
TIGER
ZITS
34
35
Takk til alle som har bidratt i bladet
QUIZ SVAR
2. Spania 3. En oksygenatom 4. Tandbergs radiofabrikk Bjørnar Moxnes «Sult» 5. 6. 1.
Danmark
8. 90 armer 9. Helsinki 10. Frankrike 7.
British Broadcasting Corporation
QUIZ Hvilket land kommer trommeslageren i Metallica fra? 2. Kanariøyene er en autonom region, men tilhører et land, hvilket? 3. I tillegg til to hydrogenatomer, hva består en vannmolekyl av? 4. Hvilken bedrift sto bak radiomodellen Sølvsuper? 5. Hva heter lederen for partiet Rødt? 6. Hva heter Knut Hamsuns gjennombruddsroman? 7. Hva står forkortelsen til kringkastingsselskapet BBC for? 8. Kan blekksprut i slekten nautilus ha opptil 18, 42 eller 90 armer? 9. Hvilken by arrangerte sommer-OL i 1952? 10. I hvilket land har bilprodusenten Peugeot sin opprinnelse? 1.
Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv apparatet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!
38
Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location. Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.
For sikkerhets skyld
Safety precautions
Vennligst les denne sikkehets-
Please read this safety and
og informasjonsveilederen.
information guide.
Din sikkerhet er viktig for oss.
Your safety is important to us.
NØDNUMMER
EMERGENCYNUMBERS
110 BRANN
110 FIRE
112 POLITI
112 POLICE
113 AMBULANSE
113 AMBULANCE
FØRSTEHJELP
FIRST AID
• Skaff deg overblikk
• Get an overview
• Prioriter de hardest skadde
• Give priority to those who are injured the most
• Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp
• Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings
• Trøste/roe ned
• Place the person on his/her side
• Vedvarende tilsyn/trøst
• If in shock – place the legs up
• Helst en hjelper til hver skadde person
• Comfort/quiet down
• Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.
• Continual supervision/ consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.
39
Hvilke rusbehandlingstilbud finnes? Hva kan jeg gjøre når min partner ikke vil innse sitt eget rusproblem? Hvordan kan jeg se at sønnen min har røyket
Hvor kan pårørende til rusmisbrukere få hjelp? Hvordan snakker jeg med min bror om hans rusproblem? hasj?
Hvordan kan jeg sette grenser for min rusmisbrukende datter? Finnes tvangsbehandling av rusmisbrukere? Hva vil
det si å være avhengig av et rusmiddel?
Bør
Hvor finner jeg god informasjon om rusmidler? Hva barna ha samvær med sin hasjrøykende far?
kan jeg gjøre for å hjelpe min mann med hans rusproblem? Hva slags rusmidler bruker dagens ungdom?
Hvilke rettigheter har en rusavhengig? SPØRSMÅL OM BEKYMRET FORRUS? DIN EGEN RING RUSTELEFONEN PÅ 08588! ELLER ANDRES RUSBRUK? SNAKK MED OSS ANONYMT! RUStelefonen erHELT en landsdekkende
opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak.
Enten du har problemer selv, er en pårørende, eller bare Åpningstiden er er mandag til søndag har spørsmål om rus, du velkommen til å tamellom kontakt.
kl. 11.00 og 19.00. Profesjonelle veiledere
Ring oss på 08 588 eller chattil med svarer på(915) spørsmål relatert både alkohol- og oss på www.rustelefonen.no.
narkotikaproblematikk. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å Nå er det også å ringe full anonymitet! ta kontakt. Vimulig garanterer
RUStelefonen til mobiltakst å ringe en mobil i SMS. Send <ditt spørsmål> på Du(som kan også kontakte oss på Telenornettverket). Benytt SMS til 08588, for personlig svar i åpningstiden, eller <navn nummer 915 08 588!
på rusmiddel> til 08588, for automatisk svar hele døgnet (tjenesten koster kr. 1,- pr. svar). På www.rustelefonen.no har du dessuten anledning til å stille spørsmål via vår anonyme spørretjeneste.
www.rustelefonen.no
RUStelefonen finansieres av Helsedirektoratet og driftes av Velferdsetaten i Oslo kommune.
RUStelefonen finansieres av Helsedirektoratet og driftes av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.