Underveis - Våren 2017 by Frequency Norge

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VÅREN 2017 NÆR  ENKEL  RIMELIG

NYE BETALINGSMÅTER VED KJØP AV BUSSBILLETT ANDELEN SOM HANDLER PÅ NETT, VOKSER RASKT. I 2016 STO KATEGORIEN REISER FOR DRØYT HALVPARTEN AV ALL OMSETNING PÅ NETTET I NORGE. Ifølge DIBS’ e-handelsrapport kjøper svært mange nordmenn – en tredjedel – reiser med kollektivtrafikk som buss, trikk, T-bane, tog og båt på nett. Kollektiv- og flyselskapene har utviklet brukervennlige apper som gjør det enkelt for deg å kjøpe billett på mobilen.

LEDER SOLVEIG LAE Markedssjef NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Når det gjelder kollektivreiser innad i byene, er apper omtrent blitt standarden i Norge. Stadig flere kjøper bussbillett på nett, og det er gledelig. Det gir mange gevinster både for deg som passasjer og for oss som selskap. Du som passasjer får garantert plass på bussen, ombordstigningen går raskere, og billetten er rimeligere enn ved kjøp på bussen. I løpet av kort tid har det dukket opp mange alternative betalingsmåter. Av mobile betalingsløsninger er det PayPal, Vipps og Mob-

HER KAN DU VELGE MELLOM VIPPS, MOBILEPAY, PAYPAL, VISA OG MASTERCARD

PayPal, Vipps og MobilePay, på nor-way.no. Vipps og MobilePay er fremdeles relativt nye, men de fleste startvanskene er heldigvis over. Vi håper at de nye betalingsmåtene gjør det enklere for deg å kjøpe billett på nett. I motsatt fall hører vi gjerne fra deg. Send oss i så fall en e-post på marked@nor-way.no.

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

ilePay som dominerer i Norge. I tillegg har man de vanlige betalingsløsningene med bank- eller kredittkort. Hvordan forenkler disse betalingsløsningene kjøp av bussbilletten din på nor-way.no? Jo, du slipper rett og slett å ha Visa-kort eller MasterCard i nærheten, for det er ikke lenger nødvendig å legge inn kortopplysningene. Du må imidlertid ha opprettet en PayPal-, Vipps- eller MobilePaykonto. Alternativt kan du huke av for at nor-way.no får lov til å huske kortet ditt, så slipper du å legge det inn på nytt hver gang du skal kjøpe billett. Da trenger du kun å fylle ut CVC-koden (den tresifrede koden på baksiden av kortet) ved gjenkjøp. Så langt i 2017 har nesten halvparten av kundene våre som har kjøpt billett på nett, valgt å gjøre det på mobilen. Enten man velger å kjøpe billetten sin via en app eller en mobilvennlig nettside som nor-way.no, er vi opptatt av å kunne tilby alternative betalingsmåter – for vi har alle ulike preferanser med hensyn til hva som enklest, sikrest og raskest. Derfor har vi gått i bresjen for å få på plass de mest brukte betalingsmåtene,

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

VI KAN TERRENGSKO

Foto: Åsnes/Sveinung Klyve

Vi har kunnskapen og utvalget. Her ser du noen av våre favoritter.

INNOV-8 X-TALON 212

LA SPORTIVA BUSHIDO

Meget lett og fin terrengmodell med supert grep både på glatte steiner og røtter. Lav profil i mellomsålen samt ekstra forsterkning i forfoten gir god stabilitet i terrenget. Eva mellomsåle sørger for god og holdbar støtdemping. Godt alternativ som konkurransesko til ell-og skogsløp. Dame og herremodell.

En suveren terrengsko som har slått til for fullt. Fantastisk grep både på våte steiner og røtter takket være en super såle i sticky rubber. Lett, stabil og med meget god passform. Eva mellomsåle sørger for god støtdemping. Dame og herremodell.

Pris:

1.399

1.799

LA SPORTIVA AKASHA

INOV-8 ROCLITE 282 GTX

Nykommer fra La Sportiva, og kanskje det nærmeste vi kommer en «kinderegg» sko. Dette er nemlig en herlig dempet sko med joggeskofølelse som er super til turer både på stier, terreng, grus og asfalt. Med andre ord; kvitt deg med joggeskoene du bruker på ellet.Yttersåle med meget godt grep. Dame og herremodell.

Herlig kombinasjonssko for lett terreng, sti , grus og asfalt. Hurtigtørkende overdel med Gore-Tex membran, samt meget godt grep på vått underlag. Dame og herremodell.

Pris:

1.599

LA SPORTIVA MUTANT

VJ I-ROCK

Etterfølgeren til den legendariske Crosslitèn ( ja, den gule og svarte…. ) Med andre ord, en herlig dempet sko med suveren løpsfølelse til løping både i terreng og på grus. Yttersåle med topp grep i nær sagt all slags terreng. Dame og herremodell.

En rå lettvektssko for vestlandsterrenget. Forholdsvis myk mellomsåle som gir en fantastisk løpsfølelse, og ekstra plate i sålen som fordeler trykket fra spisse steiner og røtter Yttersåle med et fantastisk grep. Kanskje den skoen av alle som best fixer både røtter og sleipe berg. Unisex modell.

1.799

Pris: Pris:

1.749 LA SPORTIVA CORE HIGH GTX

LA SPORTIVA ULTRA RAPTOR GTX

Superlett, høy modell som er perfekt til raske turer på by ellene. Støtdemping både i hæl og forfot, ekstra stabilitet rundt hæl og ankelparti, samt yttersåle med godt grep, gjør at du kan kaste joggeskoene. Her har du i tillegg den nye Gore-Tex surround m embranen som gir en ekstremt bra ventilering. Dame og herremodell.

Vår turfavoritt….. Herlig passform, supert grep, god støtdemping samt bra stabilitet gjør dette til en suveren kombinasjonssko til ell, stier og grusveier. Overdel med Gore-Tex membran. Dame og herremodell.

Pris:

2.599

Pris:

1.899

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

FÅ NATUROPPLEVELSEN PÅ

FESTIVAL DU ER INTERESSERT I BÅDE NATUR, KULTUR, OG VIL PÅ FESTIVAL, MEN HVORFOR VELGE? PAKK SEKKEN, TA MED TELTET, REIS MED BUSSEN TIL FJELLET, KOM DEG UT. Å OPPLEVE FESTIVALER I VAKKER NATUR ER BEDRE ENN DU TROR. Tekst: KARI NYGARD TVILDE, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I DNT Foto: DNT, Eivind Haugstad Kleiven, Øyvind Nordahl Næss og bård bøe

- Det beste med Vinjerock er å kunne se unge, norske band midt blant gamle norske fjell. Den opplevelsen er helt unik, sier festivalsjef på Vinjerock, Julie Forchhammer. Vinjerock ble første gang arrangert i 2006, midt i Jotunheimen, og fikk navnet sitt etter forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje. Hvorfor? Vinje tok nemlig i sin tid initiativ til å bygge den første hytta på Eidsbugarden der festivalen foregår. At en fjellfestival har alt, det har mange forstått, for de siste årene har de 3000 Vinjerockbillettene blitt revet bort på få sekunder, og det allerede første uka i desember. Både det å gå til festivalen for å konkurrere om Gnagsårprisen, og å ta Ubekymrabussen til festivalen er populært.

- Folk blir ofte overrasket over programmet, for vi har rundt 25 artister som spiller hvert år, og så har vi i tillegg 75 aktiviteter! Vi tilbyr alt fra blomstersafari til toppturer, sier festivalsjef Forchhammer. - I år gleder jeg meg til å se et nytt band som heter 9 grader nord, som er to søstre fra Sri Lanka som spiller helt fantastisk! Det blir også gøy å se Gabrielle på fjellet. Å arrangere en festival i Jotunheimen byr også på utfordringer, som i 2015 da festivalområdet på Vinjerock måtte brøytes for snø, og det i siste halvdel av juli. - Det er utfordrende, men det gjør det jo også ekstra gøy. Man kan godt arrangere festivalen andre steder enn Jotunheimen, men da blir det ikke Vinjerock.

Et lite utvalg naturperlefestivaler

15.-18. juni Gjendebufestivalen, Gjendebu i Jotunheimen 22.-25. juni Jotunheimen fjellfestival, Gjendesheim i Jotunheimen 23.-25. juni Rondaståk, Rondablikk Høyfjellshotell i Gudbrandsdalen 24. juni Sommeråpning DNTs hytter, hele landet 25. juni -2. juli Ekstremsportveko, Voss 30. juni -2. juli Finseblues, Finsehytta på Finse 5.-9. juli Førdefestivalen, Førde 6.-9. juli Trænafestivalen, Træna 12.-16. juli Riddu Riddu, Kåfjord 15.-17. juli Indiefjord, Bjørke i Møre og Romsdal 19.-16. juli Norsk fjellfestival, Åndalsnes

Film til fjells Vinjerock er ikke alene om å arrangere festival til fjells. På Leikskeid kan du få med deg Mari Boine med band, i tillegg til Darling West. På Gjendebufestivalen spiller blant annet Anton Ruud med venner hele tre dager til endes. På DNTs Sommeråpning av hyttene skjer det noe i hele landet, og samme helg er det både Rondåståk, og Jotunheimen fjellfestival med blant annet konsert med Grove Horn. På Finse får du servert blues i slutten av juni. I september er det film i fokus på Fjellfilmfestivalen. På Gjendesheim i Jotunheimen rigges det opp fire scener, derav en inne, en ute under åpen himmel, og to i telt. Publikum får se alt fra de nyeste filmene til gamle klassikere. - Det er jo ekstra magisk å vise film på Gjendesheim. Vi har vært så heldige å ha det stjerneklart og nordlys når vi har vist film de siste årene, og det setter virkelig stemninga. Det gir en ekstra dimensjon når vi også har fjellglade tilskuere der. Da får man i pose og sekk. Fjellfilmfestivalen legger ut billettene sine i april, og de går også svært fort. Festivalen er også mye mer enn film. - Vi har blant annet foredrag, multisportkonkurranse, fotokurs, turmatkurs, yoga, SUP på Gjende, SUP-yoga, stisykling både for nybegynnere og viderekomne, sier festivalsjef på Fjellfilm, Maritha Bjørnbeth. - Vi har også kajakk, både på elv og på Gjende, rafting, og klatring. Og så er det en spesielt populær aktivitet, og det er at cruise på Gjende der det blir servert lokale råvarer. Skulle man ha lyst til å nyte fjellet litt ekstra før man ser film,

20.-22. juli Fjellparkfestivalen, Flekkefjord 20.-23. juli Vinjerock, Eidsbugarden i Jotunheimen 27.-30. juli Fres festival, Fresvik i Vik 27.-30. juli Trollrock, Beitostølen 3.-6. august Raumarock, Åndalsnes 4.-6. august Grimsdalsdagene, Grimsdalshytta i Grimsdalen 19. august Leikskeid, Iungsdalshytta i Skarvheimen 8.-10. september Fjellfilmfestivalen, Gjendesheim i Jotunheimen 29. september-8. oktober Jotunheimen reinsdyrfestival og Rock ‘n’ rein, Gjendesheim i Jotunheimen

så er det muligheter for det. - Nytt i år er at vi på fredag arrangerer en tur der vi går på fem forskjellige totusenmeterstopper, via Rasletind. Det blir en kul tur, og så blir man veldig klar til å nyte festivalen, sier Bjørnbeth. Dansende publikum Festivalsjefen på Vinjerock, Julie Forchhammer, sier publikum der gjerne er unge, nysgjerrige, musikkglade og lekne. - De er både fjellvante folk med masse forskjellig moderne friluftsutstyr, men mange kommer i gamle ullgensere og utslitte anorakker. - Og så danser folk veldig mye på Vinjerock. Mye fordi musikken er dødsbra, men også for å holde varmen. Det skaper kjempestemning. Hva er ditt beste tips for å få en god opplevelse på en fjellfestival? - Ha med varme klær, og for de som har sommersovepose kan være lurt å vurdere å ta med seg en varmere pose, sier Forchhammer. Hun får medhold fra festivalsjefen i Fjellfilmfestivalen. -Ha med gode og varme klær slik at du ikke fryser, sett deg inn i programmet slik at du vet hva du vil se, og innstill deg på å nyte fjellet og festivalen. Og så må du være klar for dunjakkediskoen! God festivalsommer!

23.-25.juni

Velkommen til 3 dagar fylt med marknad, handel, tradisjonar, kultur og fest! 85 utstillarar - Lothephus - Sølvsuper Topptur - Barneaktivitetar og mykje meir!

www.roldalsmarknaden.no

BRIKSDAL FRISKT OG evenTyRleG vaKKeRT

tegneren.no

Briksdalsbre Fjellstove Den naTuRleGe møTeplaSSen I BRIKSDalen SvOlTen eTTeR TuRen? I Fjellstova kan du nyte gode rettar - med utsikt til spektakulære tindar og fossande breelvar. Individuelle og grupper / 550 sitteplassar

Briksdalsbre Fjellstove N-6792 Briksdalsbre Tel +47 57 87 68 00 / post@briksdalsbre.no www.briksdalsbre.no

MELIA MADEIRA MARE CCCCC

31.JULI 1 UKE 8.495,-

PESTANA MIRAMAR CCCC

25.JUNI 1 UKE 8.195,-

Bo flott på

MADEIRA til sommeren + GOLDEN RESIDENCE CCCC

18.JUNI 1 UKE 7.645,-

Porto Santo

Madeira inviterer både til avslapping og aktivitet – her får du begge deler! Noen dager kan du bytte ut herlige basseng- og sjøbad med spennende utflukter. Her er perfekte sommertemperaturer - og litt oppe i høyden kan du være med på levada- og fjellvandringer. Du kan leie bil og utforske den vakre øya på egenhånd. Reis på dagstur til naboøya Porto Santo, kjent for sin 9 kilometer lange, gylne sandstrand. Mulighetene er mange.

Direkte med SAS fra Bergen hele skoleferien. Avreise hver søndag kl. 14.25.

Vitaltour Vi bryr oss litt mer.

www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50

Resty startet med grisefarm i 2014, og brukte overskuddet til å starte butikk. Nå planlegger hun å utvide ytterligere, og driver å etablere en hønsefarm.

Tekst: Silje Budeng Foto: Plan International

Fra barnebrud til

forretningskvinne Resty Nansubuga (23) fra Uganda var bare barnet da hun ble tvunget til å gifte seg. Etter hvert fikk hun tre barn, og uten skolegang ble hun helt avhengig av sin mann. Men en liten innhegning med griser ga henne en ny start. I 2014 ble Resty med i et jobbskapingsprosjekt som ble startet opp av Plan International og Accenture to år tidligere. Prosjektets målsetning er å gi unge mennesker mellom 15 og 25 år yrkesopplæring og tilgang til økonomiske ressurser slik at de kan komme seg inn i arbeidslivet. I starten begynte Resty som kasseansvarlig i et mindre jobbskapingsprosjekt rettet mot unge mennesker. Deretter fikk hun opplæring i hvordan etablere og drive en liten bedrift. Det var da hun startet med grisehold. – Jeg gjorde en kost-nytte-analyse. Den viste at det var overkommelig for meg å starte opp en grisefarm. Farmen ville gi meg en grei inntekt om jeg greide å drive den bra, sier hun. Og det greide hun. Resty viste seg å være en dyktig forretnings10

kvinne og snart etablerte hun også en liten butikk i huset sitt som brukes hyppig av nabolaget. Nå planlegger hun å starte med oppdrett av fjærkre. Stolt av jobben Over 12.000 unge har nå fått bedre framtidsutsikter i områdene Tororo og Kamuli i Uganda, og majoriteten av deltakerne har vært jenter. Det er etablert 430 spare- og lånegrupper. Hele 99 prosent av ungdommene som har vært med i prosjektet har fått jobb, og 40 prosent har allerede greid å komme seg over fattigdomsgrensen. Sarah Muzaale og mannen Ronald Bogere er blant dem. Sarah forteller at hun pleide å være hjemmeværende.

Sarah Muzaale (t.h.) er mentor for de yngre deltakerne i en av ungdomsgruppenei jobbskapingsprosjektet: - I dag tjener jeg mine egne penger, og bidrar til å brødfø familien. Det gjør meg stolt. Jeg er spesielt stolt av dette fordi jeg er kvinne, da det ikke er så vanlig i vår kultur at kvinner gjør en slik innsats, sier hun.

– Min oppgave var å passe barna, sier hun. Ektemannen jobbet med å hente opp sand fra elven, noe som både var tungt og helseskadelig på grunn av forurensningen. Han fikk stadige infeksjoner og i tillegg gav ikke jobben nok inntekt til familien. Ronald er også svært glad for konas innsats. Etter å ha fått opplæring i yrkesfag og en innføring i entreprenørskap jobber Sarah nå som mentor for ungdommer slik at de kan komme seg inn i arbeidslivet. Og ikke minst kan hun bidra på hjemmebane, slik at familien greier å dekke alle utgifter. – Før pleide jeg bare å vente på at andre skulle ordne opp for meg. I dag tjener jeg mine egne penger, og bidrar til å brødfø familien. Jeg er spesielt stolt av dette fordi jeg jeg er kvinne, da det ikke er så vanlig i vår kultur at kvinner gjør en slik innsats, sier hun. Behov for 600 millioner nye arbeidsplasser Det har aldri før vært flere ungdommer i verden enn i dag, og det er behov for 600 millioner nye arbeidsplasser de neste 10 årene, ifølge Verdensbanken. Hele 71 millioner unge står i dag uten arbeid på verdensbasis, ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). De fleste av disse bor i utviklingsland og da spesielt i Afrika sør for Sahara. Plan International og Accenture etablerte jobbskapingsprosjektet for å styrke unge mennesker og sysselsette dem i Uganda med støtte fra svenske myndigheter. Målet er å få unge mennesker ut av fattigdom gjennom jobbskaping. – Prosjektet viser hvordan samarbeid mellom utviklingssektoren og næringslivet kan løse sosiale problemer og samtidig

bidra til økt verdiskaping, sier Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan International Norge. Nå skal dette arbeidet utvides til flere områder i Uganda, og lignende prosjekter skal etableres også i Zambia, Tanzania og Egypt. Målet er å skape 100 000 nye arbeidsplasser innen 2030. I Uganda utvider Resty bedriften sin, og er i gang med å bygge et hønsehus i hagen. Med inntekten fra griseholdet og butikken er det hun som nå betaler skolepengene for barna. Uten hennes inntekt hadde ikke barna fått den samme muligheten til å gå på skole. – Før var jeg svært avhengig av mannen min. Men nå får jeg ting til på egen hånd. Og i tillegg ser jeg at barna mine får det bedre, sier Resty stolt. Kort om prosjektet: •• Jobbskapingsprosjektet A Working Future startet opp i Uganda i 2012, som et samarbeid mellom det verdensomspennende firmaet Accenture, Plan og den svenske staten gjennom SIDA, direktoratet for utviklingssamarbeid •• Over 12.000 unge har fått bedre framtidsutsikter gjennom 430 spare- og lånegrupper •• Deltakernes gjennomsnittlige månedsinntekt har økt med 621 prosent •• To av fem ungdommer har jobbet seg over fattigdomsgrensen gjennom egeninnsats, 60 prosent av disse er jenter og kvinner •• Prosjektet blir nå utvidet til Tanzania, Zambia og Egypt

MOSTRASPELET

og Koboltgruvene

I S LIK E I N ATT

13. mai - 24. sept. 2017 Årets sommerutstilling «Drømmen om en hage» www.blaa.no blaafarveverket

FOTO INGEBORG ØIEN THORSLAND

AV SVEIN TINDBERG

• Tre nye kunstutstillinger • Guidede gruveturer daglig • Barnas Gruvetur • Barnas Bondegård • Tilrettelagte kulturstier • Kafeer med hjemmelaget mat • Spennende butikker

NYHET! Premiere i Moster Amfi 2. juni 2017 Framsyningar 2.- 4. juni kl. 18.00

Mostraspelet

BILLETTAR

BOMLO.NET

SPONSORAR

Trå ut og få deg et kick på det ”svevende” glassgulvet over en 20 meter dyp sjakt, 400 meter inne i Koboltgruvene.

Opplev Island og Færøyene Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene.

Temareiser for enkeltpersoner: Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Bilferie på Island

Pris fra kr 8.690,Inkl. fly, leiebil og 4 netter Pris per person når 2 reiser sammen Kart og forslag til severdigheter

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

Land og Saga

Reise 2. - 6. august 2017 Pris fra kr 14. 590,inkl. flyreise, overnatting, måltider og utflukter med guide på Island

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Opplevelser på Færøyene

Rundreise med guide 7. - 11. august 2017 Pris per person fra kr 14.790,inkl. flyreise, overnatting, program med guide og måltider.

Åpningstider: mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / søndag kl. 10.00-18.00

Norsk oljemuseum - en levende industri i et levende museum

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk. I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer. Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene. Utenfor museet ligger Geoparken med sine aktiviteter.

Tekst og foto: Røde Kors

Når sekundene teller Sekundene teller når ulykken inntreffer, men hva gjør vi når det virkelig gjelder? Hele samfunnets beredskap er avhengig av enkeltmennesker som kan redde liv og handle rett når det oppstår en krisesituasjon. Dersom flere lærer livreddende førstehjelp og personlig beredskap vil det gjøre oss bedre rustet mot det uforutsette og vi vil stå bedre rustet som samfunn.

Mer ekstremvær gjør at flere kan havne i situasjoner hvor man mangler strøm og vann i flere dager eller en større ulykke kan øke etterspørselen etter blodgivere som må være registrert på forhånd. Myndighetene har ansvaret ved slike situasjoner, men den enkelte kan redusere sin egen sårbarhet betydelig ved å være bedre forberedt.

Personlig beredskap Vet du hva du skal gjøre hvis en krise oppstår der du bor? Personlig beredskap handler om å redusere egen sårbarhet ved å være fysisk, mentalt og praktisk forberedt på en uforutsett hendelse. Alle kan plutselig stå midt oppi en uventet situasjon: Vi kan være først ved en bilulykke, vi kan være på fjelltur der noe skjer med dem vi er sammen med, eller noen kan få et illebefinnende i matbutikken.

Den første hjelpen Hver dag rammes enkeltpersoner i Norge av større eller mindre ulykker som setter liv og helse i fare. Den kan være skader i hjemmet, bilulykker, akutt sykdom eller større uønskede hendelser som rammer samfunnet vi lever i.

Slik kan du forberede deg •• Lær deg førstehjelp og repeter jevnlig •• Forbered deg på at en krise kan ramme deg. Sørg for oppvarmingsalternativer til strøm, ha lommelykt og batterier et fast sted og ha alltid ha noen liter vann i reserve. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler følgende reservelager: tørrmat, radio med batterier, lommelykt, stearinlys fyrstikker, ved, førstehjelpsutstyr, kokeapparat på gass eller rødsprit •• Gjennomfør brannøvelse hjemme. Sjekk rømningsvei, slokkeutstyr, varsling, røykvarsler •• Ha førstehjelpsutstyr hjemme, i bilen og i sekken på tur •• Benytt fjellvettreglene på tur •• Registrer deg som blodgiver på www.giblod.no •• 1-1-0 (brann), 1-1-2 (politi), 1-1-3 (ambulanse) er nødnumre alle må kunne •• Følg myndighetenes vaksineråd og beskytt deg mot sykdommer i Norge og på reise •• Sjekk www.varsom.no for oppdaterte varsler om skred og flom, og www.sikkerhverdag.no for tips til forebygging i hjemmet •• Benytt www.kriseinfo.no for oppdatert informasjon fra myndighetene om kriser Les mer på nettsidene: www.rodekors.no 15

Ekte opplevelser i

ekte omgivelser Atlanterhavsparken - Det Norske Akvariet ytterst mot havet i fiskerihovedstaden Ålesund. De vakre omgivelsene og de naturlige bergene er en del av miljøet og interiøret. I store landskapstanker kan du studere ulike biotoper med ulike fisker, alger og sjødyr. Hva du ser her er hva du ser under vann langs hele kysten vår. En spektakulær sildestim svømmer synkront mellom pigghåer og andre store fisker. Breiflabben ligger på sandbunnen hvor leppefisk som berggylte og blåstål svømmer. Havålene bukter seg og svømmer i steinuren i en mystisk og mørk tank. Blant holmer og skjær svømmer skater og flyndrefisker blant makrell og småfisker. Her kan man også gå rundt bassenget og observere hummer, krabber, sjøanemoner og kråkeboller fra oversiden, og undersiden. Alt vannet i de ulike akvariene blir pumpet rett inn fra havet, og er derfor naturlig sjøvann. Dette gjør at sikt og farge i vannet vil variere med været og årstiden. Om sommeren vil du se at algene som vokser naturlig i tankene, er frodigere enn om vinteren. Vi gjør vårt beste for at ditt besøk vil være en best mulig autentisk opplevelse, der du kan observere og lære om livet i havet, slik naturen er, sier Britt Giske Andersen som er produktutvikler i Atlanterhavsparken. Gjennom aktivitetsprogrammet som er hver dag kan du delta og oppleve dagliglivet i akvariet samt komme ekstra tett på I det

populære aktivitetsrommet der det er både kontaktbasseng og krabbefiske. Spektakulært og lærerikt – både inne og ute I den største tanken Atlanterhavstanken som er en av de største saltvannstankene i Europa, finner vi de store kaldtvannsfiskene i vårt havområde. Noen arter lever i tette stimer, mens andre arter holder sammen bare i perioder i forbindelse med gyting - og næringsvandringer. Akvarietanken som er 36 meter lang og 17 meter bred. inneholder 4 million liter ufiltrert sjøvann. Her har dykkeren foringsshow hver dag hele året og om sommeren to ganger per dag. I aktivitetsrommet med kontaktbasseng og krabbefiske kommer du tett på både sjøpølser og kråkeboller. Utendørs finner du Selbukta, Europas største anlegg for sel. Der bor syv seler av arten Stenkobbe, godt integrert i den eksisterende naturen, og vinteren 2017 åpnet den nyeste attraksjonen, Oterøya. En egen øy for de tre oterungene Nusse, Muffe og Pia som alle tre ble funnet morløs og forlatt i naturen, men som nå har fått sin egen øy. Pingviner Naturligvis så hører ikke pingviner naturlig

hjemme i vårt område av verden, men Humboldt pingvinen er en av de mest truede av de 17 pingvinartene som finnes. Humboldt pingvinen er på IUCN’s røde liste av truede dyrearter og er kategorisert som sårbar. Atlanterhavsparken huser disse pingvinene som en del av EEP, som er et europeisk avlsprogram for utrydningstruede arter innenfor EAZA (Europeisk sammenslutning av zoologiske hager og akvarier). I 2014 eksporterte Atlanterhavsparken 5 pingviner til en dyrehave i Frankrike. Nærmest årlig får pingvinene kyllinger. Så dette har vært en suksess, sier Britt Giske Andersen. Hver dag har de mating av både selene, oterne og pingvinene. Se aktivitetsprogrammet. I 2014 mottok Atlanterhavsparken Ålesund kommunes Byggeskikkprisen for sin gode arkitektoniske tilpasning av bygninger og uteområde til eksisterende terreng. Arkitekten er Torstein Lervik, og i 2013 og 2015 ble de kåret til Nordens Beste Akvarium av www.barnsemester.se. I 2016 mottok de også Møre og Romsdal Reiseliv sin Reiselivspris. Her ligger alt til rette for et lærerikt og inspirerende besøk. Årlig finner mer enn 130.000 besøkende veien. Se mer på www. atlanterhavsparken.no eller på facebook.

Klangen av norden og lyden av verda på

FørdeFestivalen 2017 Forboden musikk Frå kapp Verde på toppen aV HaFstadFjellet, 706 m o H; ørkenblues Frå mali på elVebreidda Ved jølstra; samba Frå brasil i ein låVe oppunder Fjellet, nyskapt ‘arkiVmusikk’ midt i ei kunstutstilling; sylskarpe bulgarske kVinnestemmer i kyrkjerommet; tango direkte Frå buenos aires, moderne samisk joik og Videokunst i intim teatersal og ei storstila satsing på nordisk Folkemusikk er noko aV det publikum Får oppleVe på den 28. FørdeFestiValen, 5.-9. juli i år. -temaet For FørdeFestiValen er klangen aV norden, seier Hilde bjørkum, men FestiValen er også lyden aV Verda! Nordisk folkemusikk og kultur slår godt an internasjonalt. -Til opningskonserten 6. juli gjer vi ein nyproduksjon som er den største vi nokon gong har gjort, fortel Bjørkum. Prosjektet, med tittel Nordic Sound Folk Orchestra, eit storslått folkemusikkorkester med 40 nordiske folkemusikarar, solistar og komponistar frå 4 nordiske land. Festivalen kan også presentere Sigrid Moldestad si oppfølging av TAUS: Samuline – frå fela flyg din song. Ei konsertframsyning om historisk kvinnekamp, som er minst like aktuell i dag. Musikken du ikkje visste at du elska - frå 30 arenaer Førdefestivalen har ein visjon om å gje publikum nye opplevingar. Artistane På festivalen har internasjonale karrierer, men er ukjende for folk flest i Norge. Publikummet i Førde er opne og nysgjerrige og oppsøker artistar som er nye for dei, forklarer Bjørkum. -Eg

kjenner meg privilegert som får lage ein festival med artistar du ikkje kan høyre på alle andre festivalar rundt i landet. Ingen andre stadar i Norge kan du høyre så mange ulike musikkulturar og -uttrykk «servert på eitt brett» som i Førde under festivalen. Unik er festivalen også når det gjeld talet på arenaer som vert tekne i bruk. -I år skal meir enn 30 scener fyllast med toppnamn frå den internasjonale verdsmusikkscena, m.a. dei Grammy-vinnande kongane av ørkenblues, Tinariwen, som nyleg har sleppt album til strålande kritikkar, seier Hilde Bjørkum. - Frå USA kjem verdas beste klezmerband, The Klezmatics, som feirar 30-års jubileum, og vi har det verdskjende koret Bulgarian Voices Angelite og det heitaste fadonamnet om dagen, Ricardo Ribeiro, på programmet. Frå Zimbabwe kjem heftige Mokoomba, med afrorytmar av beste merke. Sjå heile programmet på fordefestival.no

En møteplass

for kvinner Mens andre bare snakker om hvordan man skal integrere innvandrere og flyktninger i lokalmiljøet, har Nasjonalforeningen Randaberg helselag i ti år skapt en åpen møteplass for innvandrer- og flyktningekvinner. «Kvinner møter kvinner» fungerer så bra at de fikk kommunens kulturpris for sitt arbeid i 2016. Samarbeid i oppstarten «Kvinner møter kvinner» startet som et forsøksprosjekt høsten 2006 ved at Randaberg helselag først dannet en gruppe bestående av flyktningekonsulenten, helsestasjonen og innvandrere fra Iran og Irak. Disse fikk i oppgave å forme prosjektet. – Det skal så lite til. Du trenger et lokale, og hjelp til å få tak i flyktningene og innvandrere i begynnelsen. Vi er heldige som får låne lokaler gratis fra Frivilligsentralen, og så gjør vi mye av det andre på dugnad, i tillegg til at vi får litt støtte fra kommunen og helselaget, sier Vistnes. Kvinner møter kvinner fikk kulturprisen nettopp fordi de har skapt en viktig møteplass for innvandrerkvinner i Randaberg. I dag har de vokst til mer enn 100 kvinner fra over 20 land. – Vi har flere norske som også kommer fast. Det er kjekt, for det gir en god spredning, forteller Helga Lerang Nes, som er en av dagens ledere, sammen med Mary Høvring og Hava Orlishta. Hava Orlishta kom selv til Norge fra Kosovo i 1983, og ble invitert inn i prosjektet for åtte år siden. - Det er kjekt å være med. Når du nettopp er kommet til landet, er det viktig å finne venner, og lære å snakke norsk. Det gjør du her. Du lærer hele veien.

Stor bredde i temaer Temaene som blir tatt opp i møtene varierer stort; fra kvinnehelse, prevensjon og kreftforebygging, til bingo, håndarbeidskvelder, magedans, gåturer og matkvelder. De har også godt samarbeid med Avdeling Fritid i kommunen, som organiserer kursene i sykling, svømming, livredning, førstehjelp og brannsikring. – Vi feirer påske, jul og 17. mai, og forteller om ting som kan dukke opp i slike tilfeller, som for eksempel at det er lurt å ta med seg kontanter på 17. mai. Vi planter urter og blomster, baker pepperkaker og lager julepynt og mye mer, sier Mary Høvring, som også har vært med i arbeidet siden 2010. Å lære av hverandre Høvring forteller at flere av temaene kommer som forslag fra kvinnene selv, utfra egne erfaringer. – De lærer om norsk kultur, og vi lærer om deres. Vi hadde for eksempel barnevernet for en kveld om norsk barneoppdragelse. Der kom det opp flere ting som vi ikke visste om de forskjellige kulturene, mens de fikk lære det som vi i Norge ofte lærer av hverandre, om hva som er akseptert og ikke akseptert, sier Høvring. Hvis kopiering er et bevis på suksess, har Randaberg helselag nådd målet. Frikirken i kommunen har nemlig startet et eget prosjekt, «Menn møter menn», basert på modellen til helselaget.

Foto: Runhild Heggem

Landskappleiken — Røros 5.—9. juli

• Årleg noregsmeisterskap i folkemusikk og folkedans • Arrangert for første gong i bergen i 1896 • Rundt 1400 deltakarar og 3000—5000 besøkande kvart år • Fem dagar og 70 timar med tevlingar i 40 klassar • Bånsullar, hardingfelemelodiar, høge hallingkast og samspelte grupper • Dans, jam, konsertar og uforgløymelege opplevingar!

Foto: Mari Skeie Ljones

www.landskappleiken.no

• Noregsmeisterskapen i gammaldans • Arrangert årleg sidan 1986, kvart år på ein ny stad • Du kan danse gammaldans nesten heile døgnet! • Over fem dagar blir det konkurrert i 15 ulike klassar • Solistar, grupper, spelemannslag og dansarar • Rundt 1000 tevlingsdeltakarar og 3000 besøkande • Du blir garantert bydd opp til ein dans!

Landsfestivalen i gammaldansmusikk Oppdal 26.—30. juli www.landsfestivalen.no

Magasin for folkemusikk og folkedans!

FolkOrg er ein interesseorganisasjon for norsk folkemusikk og

2017 NUMMER 1 • 2016 TIDSSKRIFT FOR

folkedans. Vi har om lag 4500

FOLKEMUSIKK

OG FOLKEDANS

110,LAUSSAL KR

medlemmar og lokal- og

larm er takt år med amleFolke Ti Nyg elen Tradisjon

Gå inn på www.folkemusikk.no/abonnent og fyll ut skjemaet i høgre kolonne.

Vi arbeider med kulturpolitisk arbeid, rekruttering og rådgjeving og arrangerer kvart år Landskappleiken, Landsfestivalen

Organisasjon for folkemusikk og folkedans

www.folkorg.no

bransjetreffen Folkelarm.

Teikn abonnement for 2018 no, og få dei gjenståande utgåvene i 2017 på kjøpet!

folkemusikken bransjetreff for Historia om eit smusikk i smeltedig

regionallag i store delar av landet.

i gammaldansmusikk og

75 • ÅRGANG 76

INTERPRESS NOREG

17 RETURVEKE 20

PÅ KRAVIKLYRA • LARS SKJERVHEIM AW NY FORSKING • TINNDØLAN NYTRØEN • BECAYE • MARIUS GRANLIEN INNSAMLINGDALIOT CAMILLAHØLJE SPELEMANN G FOLKEMUSIKKOG YISRAEL LILLA SPELMANSLA EIDE • MODERNE T: BJØRN AKSDAL STURLA FAGFOLKPRA MOT NORD BEASKA • SEATTLE • LANGSOMT MARIELLE•GAUP KNUT MYRANN SARARAABYGG

skriv kampanjekoden “Underveis” i feltet “Merknad” for å nytte deg av dette eksklusive tilbodet.

als 2017 Med vennskap som våpen går vi til kamp for å løse ALS-gåten

20.mai blir det arrangert en støttekonsert til inntekt for ALS-forskning. Støttekonserten har blitt til etter idé fra initiativtaker Linea på 12 år fra Raudeberg i Vågsøy. Konserten skal finne sted i Nordfjordhallen og planleggingen av konserten er allerede godt i gang. 20.mai blir det arrangert en støttekonsert til inntekt for ALSforskning. Støttekonserten har blitt til etter idé fra initiativtaker Linea på 12 år fra Raudeberg i Vågsøy. Konserten skal finne sted i Nordfjordhallen og planleggingen av konserten er allerede godt i gang. Initiativtaker Linea er en omsorgsfull person som alltid har vært glad i å hjelpe andre og brenner spesielt for ALS-saken. Etter at Svein Ove Falkevik, butikkeier hos BRIO og venn av Linea, ble rammet av ALS, har hun hatt et ønske om å hjelpe, og slik ble idéen om å arrangere en støttekonsert til. - Musikk er en felles interesse for Svein og meg, og musikk kan brukes til alt. Nå skal vår felles interesse brukes til noe viktig og meningsfullt, nemlig å kunne bidra til at ALS-gåten blir løst, sier Linea. Linea og Svein har vært venner lenge før han ble rammet av sykdommen, og siden det har Linea lært seg mye om denne alvorlige sykdommen og håper at bidraget hennes kan være med på å hjelpe forskningen. Med god hjelp fra foreldrene Wenche og Frode kunne Linea aktivt begynne å planlegge konserten og hun har mange lokale artister som hun håper ønsker å stille opp til å synge under innsamlingskonserten. De som skal opptre er lokale musikkvenner, artister, kor og korps som Linea har sunget sammen med eller som betyr noe spesielt for henne. Linea har allerede snakket med ordføreren i Vågsøy Kommune, Kristin Maurstad, som ble imponert over initiativet til den unge jen20

ta og har ordnet med at kommunen støtter ved å ta kostnadene med leie av lokale. I tillegg er allerede lyd og lys-folk på plass, konferansier og et band med fem medlemmer. Det er allerede mange som har bestemt seg for å delta på støttekonserten, og nå har du også muligheten til å være med. På Nordfjordhallen.no sine sider kan du kjøpe billetter via eBillet. Om du ikke har anledning til å dra på konserten, men likevel har lyst å støtte den gode saken, kan du bidra ved å gi ønskelig beløp på kontonummer: 3705 33 33185

w w w. s k r y t h a l s . n o • F o t o : E s p e n S t o r h a u g

5.- 9. JULI 2017

FORESTILLINGER BILLETTSALG: WWW.HOOPLA.NO

HUMOR

HØYLANDET

CAMPINGLIV

BYGDAFEST INFORMASJON OM CAMP WWW.NORSKREVYFESTIVAL.NO

En serie om kjærlighet, bedrag, hemmeligheter i fortiden og overnaturlige fenomener.

Rakel er arving til en gård i Vestfold. Hun ble funnet i elven som barn, og ingen visste hvor hun kom fra. Likevel er det noen som vet – og som vil henne vondt. Det har hun ingen anelse om, men hun oppdager snart underlige krefter i seg selv. Han kastet henne i bakken så hun mistet pusten. Så la han seg over henne og presset en hånd mot halsen hennes. – Bare skrik, hveste han. – Ingen rekker å redde deg før jeg har fått mitt! Men da prikket det i hele kroppen hennes. En intens følelse av varme fór gjennom henne og skjøt ut i hendene. Hun grep om håndleddet hans og klemte til. Han skrek i smerte og slapp henne. – Din heks, hvisket han. – Du er en heks!

En ny romanserie fra Elisabeth Hammer, forfatteren av Maria av Svaneberg og Misteltein ELISABETH HAMMER (1970) elsker bøkenes magiske verden. Hun har tidligere skrevet de populære seriene Maria av Svaneberg og Misteltein, og nå lar hun fantasien få fritt spillerom i Skumringstid, med mystikk og overnaturlige krefter.

2 G L SA

A 9. M

UTDRAG FRA BOKEN

Rakel fikk ikke sove da hun gikk til sengs den kvelden. Ryktene om Jenny surret rundt i hodet hennes. Enkefruens påstand var løgn. Jenny ville aldri satt sine ben på skjenkestuen. Hvordan kunne enkefruen påstå noe slikt? Rakel kjente Jenny bedre enn noen. Ikke bare ville hun holdt seg unna skjenkestuen av moralske grunner, hun ville heller aldri våget å gå dit. Det var farlig for unge kvinner. Hun ble liggende og vri seg i sengen en stund, før hun ga opp og gikk bort til vinduet. Utenfor så hun vekteren gå runden. Uniformen virket grå i kveldsmørket, bortsett fra nederst på falden, der lyset fra lykten avslørte den røde fargen. Det var ikke så lenge siden han hadde ropt at klokken var tolv og alt vel. Hun lot blikket følge ham opp den lille bakken bak kirkebygget. Langt der oppe kunne hun så vidt skimte skjenkestuen. Hun lukket opp vinduet og lyttet. Vinden hufset i trærne, en dør knirket et sted, en skogsdue kurret. Men så kom det flytende med vinden en bølge av stemmer og latter. Svak, dempet. Noen måtte ha åpnet døren til skjenkestuen. Rakel hadde ingen klar formening om hva som gikk for seg på en skjenkestue. Ikke annet enn at menn drakk og at kvinner serverte. Lettsindige kvinner, som også la seg ned med mennene for en billig penge, hadde hun hørt. Jenny ville da aldri ha satt sine ben på et slikt sted? Likevel hadde enkefru Sørensen vært så sikker. Hvorfor skulle hun lyve om noe slikt? For det måtte da være en løgn? Frustrasjonen gjorde henne rastløs. Det var

bare én måte å finne ut av dette på, tenkte hun og gikk bort til skapet. En slitt hverdagskjole fikk duge. I en skuff i kommoden fant hun et rødt skaut som hun bandt om håret. Så hentet hun frem det mørkeste sjalet hun hadde. Det tullet hun om hodet og pakket det godt rundt kroppen. Hun kastet et blikk i speilet over kommoden. Ingen ville kjenne henne igjen om hun holdt seg unna lyset, slo hun fast og forlot soveværelset. Tante Esther sov. Rakel hørte at hun snorket svakt da hun listet seg ut i gangen. Så tok hun på seg skoene og smatt ut av døren. Det var kjøligere enn hun hadde trodd, og vinden var full av salt sjø fra Christianiafjorden noen hundre meter lenger øst. Hun kikket seg rundt. Det var ingen å se, men hun holdt seg likevel i skyggen inne ved brakken da hun snek seg ut mot veien. Om hun ble gjenkjent, risikerte hun å ødelegge ryktet sitt. Ingen respektabel kvinne reket gatelangs alene på denne tiden av døgnet. Hun burde snu og gå tilbake, men gjorde det ikke. I stedet fortsatte hun forbi kirken og opp bakken mot skjenkestuen. Hun behøvde jo ikke å gå inn. Om hun bare tittet inn et vindu, ville hun raskt finne ut om Jenny var der eller ei. Skjenkestuen lå foran henne nå, og hun småløp det siste stykket opp mot baksiden av bygget og snek seg nærmere en av vindusrutene. Men da hun kom dit, oppdaget hun at det var umulig å se ansiktene på dem som befant seg innenfor. Glasset var bølget, og det var mørkt. Alt hun så var skikkelser som beveget seg.

Da måtte hun inn likevel. Raskt rettet hun på skautet og forsikret seg om at de mørke krøllene var skjult. Så dro hun sjalet opp over munnen og gikk mot inngangsdøren. Hun fikk opp den tunge eikedøren og smatt innenfor. Varmen slo mot henne, og med den fulgte lukten av fyll, røyk og sur svette. Hun kom seg vekk fra døren og stilte seg med ryggen mot veggen. Hun lot blikket vandre rundt. Lokalet var avlangt, og det sto bord tett i tett. Rundt dem satt menn i alle aldre, slitne etter en ukes hardt arbeid med å bygge marinebasen. De fleste av dem var allerede ganske drukne. Ingen – Jenny? sa hun lavt da hun nærmet seg så ut til å ha lagt merke til at hun kom. Høyrøst- disken. – Det er Rakel. Hun slapp sjalet så vennede diskusjoner og latter ljomet gjennom innen kunne se ansiktet hennes. rommet. – Rakel? Jenny sperret opp de rødkantede Hun rykket til da hun så en kvinne komme øynene. Så slo hun hånden for munnen og bærende på et brett med tinnkrus. Den hvite stormet vekk. blusen satt trangt, og utringningen var dyp. Rakel skyndte seg etter. Jenny hadde forsvunRakel slapp pusten tungt ut. Det var ikke Jenny. net inn på et rom bak disken. Rakel åpnet Kvinnen lente seg frem over et bord for å sette døren. Det var mørkere og kjøligere der enn i fra seg krusene, og mennene rundt bordet skjenkestuen. begynte straks å komme med – Jenny? Hvor er du? Rakel Om hun ble tilnærmelser. Noen forsøkte famlet seg fremover. En flamme også å ta henne på brystene. gjenkjent, risikerte lyste opp rommet. Jenny tente Kvinnen lo høyt, men det lød et lys som sto på en tønne. Det hun å ødelegge skingrende og lite naturlig. blonde håret hang løst nedover ryktet sitt. Ingen Mennene lot ikke til å bry seg venninnens rygg, og den trange om det, og en av dem trakk respektabel kvinne blusen gjorde at brystene nærmest henne ned på fanget sitt. Kvinreket gatelangs alene tøt frem. Vakre, stolte Jenny så ut nen fant seg i å bli befølt en som en tøs, og det føltes så galt på denne stund før hun reiste seg. at det gjorde vondt i magen på – Det er flere som skal ha øl, tiden av døgnet. Rakel. sa hun og rufset mannen i håret. – Jeg er her, sa Jenny lavt. – – Men jeg kommer snart tilbake. Hvordan visste du at jeg … Stemmen brast. Nølende snek Rakel seg langs veggen og – Jeg hørte rykter. forsøkte å skjule ansiktet så godt som mulig ved – Og nå vet du at de stemte, sa hun skarpt. å løfte sjalet opp foran nese og munn. Røyken lå – Jeg er så godt som en fallen kvinne. Var det tung under taket, og det kriblet i halsen og sved derfor du kom? For å få det bekreftet? i øynene. Dette var nytteløst. Hun måtte komme – Nei! svarte Rakel opprørt. – Jeg kom fordi seg ut før noen kjente henne igjen. Men da hun jeg måtte vite hva som skjer. Jeg er bekymret for var på vei mot utgangsdøren, så hun Jenny. deg. Du kan ikke arbeide her, Jenny! Venninnen sto bak skjenkedisken og tappet øl. – Tror du ikke jeg vet det? svarte Jenny hissig. Den ranke skikkelsen hadde sunket sammen, og – Men hva mener du at jeg skal gjøre? Mor og gløden og smilet i Jennys ansikt var borte. Selv i brødrene mine trenger meg! Vi sulter om ikke det svake lyset så Rakel at hun hadde grått. jeg tjener penger. Hun la armene i kors og så

utfordrende på Rakel. – Det forstår jeg, svarte Rakel. – Men du tjente jo penger? Hva skjedde med husposten i Tønsberg? – De ba meg om å gå, sa hun oppgitt. – Husfrua var helt gal. – Jeg er lei for det, svarte Rakel trist. – Jeg kan ikke stå her, sa Jenny kort. – Jeg må tilbake ut i stua. – Nei, det skal du ikke, svarte Rakel. – Du skal være med meg hjem. Jeg skal få far til å gi deg tjeneste på Ovreid. – Nei, det er best slik, avbrøt Jenny. – Nå går jeg tilbake til arbeidet, og du skal gå hjem før noen ser deg. Dermed blåste hun ut lyset og gikk. Rakel ble stående et øyeblikk og se etter venninnen. Hjertet sank i brystet da hun så at noen av mennene Jenny passerte, strøk henne over baken og brystet og kom med upassende kommentarer. Jenny smilte anstrengt og øynene sto fulle av tårer da hun vred seg løs og fortsatte innover. Rakel knyttet nevene. Jenny kunne være så stolt hun bare ville, hun skulle bli med hjem! Rakel satte etter og hadde bare venninnen i sikte. Hun forsto derfor ikke at noe var galt før det var for sent.

Foran henne reiste en mann seg, og da hun passerte, grep et par sterke never henne om livet og løftet henne opp. Han lo og slengte henne ned på et bord. Det smertet i bakhodet og skuldrene da hun traff bordplaten med et smell. Tinnkrusene falt ned så ølet plasket utover gulvet, og mennene rundt bordet ropte og hoiet. – Der ja! Mannen lo hest. – Jeg syntes nok at jeg så en liten frøken under sjalet! Jeg ventet egentlig på øl, men jeg tar det jeg får! Han bøyde seg over henne. Rakel var ør i hodet av slaget, men våknet brått da hun fikk den dårlige ånden hans rett i ansiktet. Han grafset over brystene hennes, og frykten satte seg som en varm klo i magen. Men da han bøyde seg frem for å kysse henne, ble frykten erstattet av raseri. Før hun fikk tenkt seg om, skjøt den høyre knyttneven frem og fant haken hans. Hun traff godt, og han rykket bakover og falt baklengs ned på gulvet. Der ble han liggende mens kameratene gapskrattet. Rakel kom seg på føttene i en fart. – Ingen rører meg på den måten, sa hun langsomt og tydelig. Hun var så redd og sint at hun dirret. – Dere skulle skamme dere alle sammen, sa hun og lot blikket vandre rundt bordet. Mennene flirte fortsatt, men de sluttet da mannen hun hadde slått, reiste seg. Han nølte

litt og knyttet den ene neven. Men så kikket han rundt seg og oppdaget hvordan alle holdt øye med dem. – Med så elendig servering, går vi et annet sted. Kom, sa han til vennene sine. De kom seg på føttene og stolpret seg mot utgangsdøren. Rakel ville også komme seg ut, men hun turte ikke forlate skjenkestuen ennå. Mannen og vennene hans var kanskje utenfor. Rakel skalv i knærne da hun gikk til skjenkedisken. Der fant hun seg en krakk og satte seg med ryggen til gjestene. Den første forskrekkelsen var i ferd med å legge seg, og først nå merket hun at knokene verket. Diskret rettet hun ut fingrene og ristet på hånden. – Det må ha gjort vondt, sa en mørk stemme. Hun kikket opp og oppdaget at det satt en mann på krakken ved siden av henne. Han bar en slitt og støvete kappe, og en hette dekket hodet. – Takk, men det går bra, svarte hun avvisende og trakk seg litt unna. Hun kunne ikke huske å ha sett ham før. Han måtte være en fremmed på marinebasens område, men han så ikke ut til å være verken grovarbeider eller marinemann. – Du slår hardt til å være kvinne, fortsatte han. Hun ble varm og ville rette på ham. De var slett ikke dus. Men så tok hun seg i det. Det var bedre at han trodde hun var en tøs. – Tror du ikke at kvinner kan slå like hardt som menn? – Nei, det tror jeg ikke, sa han. – Ingen kvinne er sterk nok til å slå en mann i nevekamp. Han lo tørt. Som om hun hadde sagt noe ustyrtelig morsomt, tenkte hun og ville gi ham et skarpt svar. Men da hun skottet bort på ham, tiet hun. Han var i ferd med å tenne en pipe, og flammene lyste opp ansiktet hans et kort øyeblikk. Rene trekk, med høye kinnben. Nesen var litt skjev, den så ut til å ha fått seg et slag eller to. Han var ung, men likevel eldre enn henne. Han så godt ut, måtte hun erkjenne, likevel reiste hårene seg advarende i nakken. Og da han flyttet på seg, så hun noe som bulte under kappen hans. Et våpen. Kanskje et kortsverd eller en kniv. Hun snudde seg bort fra ham. Først da hun hørte at han gikk, senket hun skuldrene.

Hun ble sittende ved disken noen minutter før hun gikk mot døren. Idet hun skulle åpne den for å gå ut, kom Jenny opp på siden av henne. – Du skulle ikke vært her, Jenny, sa hun og grep venninnens hånd. – Vær så snill, bli med meg hjem. Jenny stirret ned i gulvet. – Vi … får snakke om dette senere, Rakel. Nå må du gå. Jenny åpnet døren for henne ut i juninatten og forsvant selv inn i mørket i skjenkestuen igjen. Rakel skottet rundt seg og forsikret seg om at hun var alene før hun begynte å gå. Det suste i ørene etter all støyen, og stillheten utenfor var befriende. Hun trakk sjalet tettere rundt seg og passerte byggeplassen bak garnisonskirken. Foran henne lå brakkene, og hun gledet seg til å komme seg i hus. Idet hun skulle til å krysse gaten, enset hun noe i øyekroken. Hun rakk ikke å snu seg før det var for sent. Ut av skyggene kom noen stormende og grep om henne. En hånd ble lagt over munnen hennes. Så ble hun dratt baklengs inn bak haugen med murstein. – Nå skal du få angre på at du gjorde meg til latter! hveste en hes stemme inn i øret hennes.

Få med deg den spennende fortsettelsen! Bestill boken på telefon, e-post eller nett, og få den HELT GRATIS OG UFORPLIKTENDE tilsendt! Det tilkommer ingen porto eller ekspedisjonsgebyr. E-post: serieromaner@cappelendamm.no, Telefon: 815 59 202, nettside: norskeserier.no

GRATIS! ABN SKUMRING til 2205

Supert både som skjærebrett og som sil når du skal vaske frukt og grønnsaker. Brettekanten i midten leder enkelt den oppkuttede maten direkte i bollen eller kokekaret.

For deg som ønsker å bli abonnent:

Du får de to første bøkene i serien og i tillegg et praktisk skjærebrett GRATIS og uforpliktende! Ingen porto, ingen ekspedisjonsgebyr. Vi sender deg første bok i løpet av noen få dager, og andre bok sendes ca. 3 uker senere. Send ABN SKUMRING til 2205 Kupongkode: INT 16745

BESTILLINGSKUPONG FOR ABONNEMENT OM ABONNEMENTET: Som videre abonnent betaler du kr 94,90 per bok. Det tas forbehold om prisendringer.

BESTILL PÅ SMS – MELDINGEN ER GRATIS! Send: ABN SKUMRING TIL 2205

E-post: Merket Skumring INT 16745 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.– fre. 09.00–15.00)

Andre bok i serien sendes ut 13. januar.

Du får 2 bøker l + skjærefje GRATIS!

■ Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på bokserien Skumringstid ■ Ja takk, jeg vil ha nyhetsbrev fra NorskeSerier med tilbud og nyheter.

INT 16745

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

Telefon:

E-post: Signatur:

Fødselsdato (dd.mm.åå):

merket ligger i orginal g, stør

a i d en! g o tleg r port s o P ale t e vi b NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

TROnd-Viggos

kroppen-comeback Og denne gangen som teater! I forestillingen Jonas og kroppen, som skal ut på norgesturné, møter vi ni år gamle Jonas som opplever en rekke traumatiske hendelser. Vi får bli med på en underholdene reise fra å være en frisk gutt til å gå gjennom både sykdommer og skader. Lege, underholdningsmann og forfatter Trond-Viggo Torgersen er manusforfatter for Jonas og kroppen, som lar barn få utforske kroppens indre, og å bli bedre kjent med hvor fantastisk maskineriet vårt egentlig er. Torgersen er også stemmeskuespiller for alle karakterene. Det er Teater Manu, et av verdens ledende tegnspråkteater, som setter opp forstillingen. Ved bruk av både tegn- og stemmeskuespillere skapes det et spennende visuelt univers for både hørselshemmede og hørende. - Jeg ville lage en teatertekst i en tegnspråklig ramme, som både hadde en dramatisk fortelling om et barn, og et visuelt magisk uttrykk som kombinerte både det hverdagslige - og kroppens indre respons på våre ytre handlinger. Altså en teaterfortelling som jeg selv hadde lyst til å se, og der opplevelsene og fantasien vi har felles overskygger våre forskjelligheter, forteller Trond-Viggo Torgersen. En opplevelse både utenpå og inni kroppen Forestillingen Jonas og kroppen har i utgangspunktet ingen ting med TV-programmet Kroppen som gikk på NRK på begynnelsen av 80-tallet å gjøre. - Det er jo veldig få som klarer å formidle kroppen på en så interessant måte som Torgersen. Så derfor finnes det visse naturlig sammenligninger også med tanke på fore28

stillingen som settes opp hos oss, forteller regissør Mira Zuckermann. Broadway-stjernen Daniel Durant i hovedrollen Til hovedrollen som Jonas har Teater Manu hentet inn Daniel N. Durant, som er en av de største stjernene innenfor det amerikanske tegnspråkmiljøet. Han har jobbet på spreng for å lære seg norsk tegnspråk til premieren 22. april. -Jeg har hørt mye om Teater Manu, dette tegnspråkteateret har et solid omdømme også internasjonalt. Jeg har strebet etter å få jobbe med dem, og nå som jeg får muligheten ser jeg frem til å lære mye av dem, sier Durant. Norgesturné I løpet av våren skal Teater Manu reise rundt i Norge med teaterstykket. Med egen turnébuss stopper de blant annet i Bergen (27.-28.april), Trondheim (8.-9.-10.-11.mai), Drammen (15.mai), Kristiansand (19.-20.mai), Stavanger (22.mai), og Porsgrunn (31.mai). Fullt program og oversikt over hvor de skal spille kan du finne på teatermanu.no. Jonas og kroppen er en familieforestilling og anbefales for barn fra 5 år og oppover.

Klangen av Norden og lyden av verda på

Førdefestivalen 2017 Forboden musikk frå Kapp Verde på toppen av Hafstadfjellet, 706 m o h; ørkenblues frå Mali på elvebreidda ved Jølstra; samba frå Brasil i ein låve oppunder fjellet, nyskapt ‘arkivmusikk’ midt i ei kunstutstilling; sylskarpe bulgarske kvinnestemmer i kyrkjerommet; tango direkte frå Buenos Aires, moderne samisk joik og videokunst i intim teatersal og ei storstila satsing på nordisk folkemusikk er noko av det publikum får oppleve på den 28. Førdefestivalen, 5.-9. juli i år. -Temaet for Førdefestivalen er Klangen av Norden, seier Hilde Bjørkum, men festivalen er også Lyden av verda! Nordisk folkemusikk og kultur slår godt an internasjonalt. -Til opningskonserten 6. juli gjer vi ein nyproduksjon som er den største vi nokon gong har gjort, fortel Bjørkum. Prosjektet, med tittel Nordic Sound Folk Orchestra, eit storslått folkemusikkorkester med 40 nordiske folkemusikarar, solistar og komponistar frå 4 nordiske land. Festivalen kan også presentere Sigrid Moldestad si oppfølging av TAUS: Samuline – frå fela flyg din song. Ei konsertframsyning om historisk kvinnekamp, som er minst like aktuell i dag. Musikken du ikkje visste at du elska - frå 30 arenaer Førdefestivalen har ein visjon om å gje publikum nye opplevingar. Artistane På festivalen har internasjonale karrierer, men er ukjende for folk flest i Norge. Publikummet i Førde er opne og nysgjerrige og oppsøker artistar som er nye for dei, forklarer Bjørkum. -Eg

Karsten og Petra i den norske fjellheimen

Karsten og Petra har vært på nye eventyr, denne gangen på fjelltur på Beitostølen. I den nye filmen Karsten og Petra ut på tur, som hadde kinopremiere 10.mars står både familie, forelskelse og ikke minst fjellvettreglene i sentrum – og som vanlig, går ikke alt helt knirkefritt. – Norsk sommer er som kjent uforutsigbar og værgudene var ikke alltid med oss, forteller regissør Arne Lindtner Næss. Selv når det høljet ned som verst beholdt den optimistiske regissøren troen på at bak skyene skinner solen. – Etter to- tre timer sammenklemt i ”partyteltene” på fjellet, fikk jeg heldigvis rett og vi kunne fortsette filmingen, sier han. I Karsten og Petra ut på tur møter vi de to bestevennene og deres familier, og ikke minst kosedyrene Løveungen og Frøken Kanin. Ferien nærmer seg og Karsten og Petra skal på tur i fjellet med familiene sine. På turen får de mange spennende villmarksopplevelser, men det viktigste for Karsten og Petra blir å spleise Petras mamma (Janne Formoe) med Aksel (Jeppe Beck Laursen), en veldig kul aktivitetsleder som de 30

møter på veien. Alt går selvsagt ikke etter planen, men de tar med seg noen viktige lærdommer om familie, forelskelse og fjellvettregler. – Det var veldig morsomt å være ute i naturen så mye, sier Oliver Dahl (Karsten), og får et bekreftende nikk av Alba Ørbeck-Nilssen (Petra), som legger til at de lærte mye nytt, blant annet fjellvettreglene. – Visste du at den viktigste regelen er å ha det morsomt på tur?, spør Alba, og smiler lurt. I filmen dukker nemlig selveste turgeneralen og eventyrer Cecilie Skog opp i barnehagen hvor Karsten og Petra går, nettopp for å lære barna fjellvettreglene.

Innspilling på Beitostølen Filmen er spilt inn på Beitostølen i Oppland fylke. – Vi filmet ved innsjøen Øyangen og Bygdin, og fikk nydelige bilder av fjellandskapet med drone over Valdresflya, forteller produsent Dyveke Graver i produksjonsselskapet Cinenord, og legger til at Beitostølen har med sin satsing Location Beitostølen jobbet mye for å tilrettelegge for filminnspilling. – Location Beitostølen og alle de lokale ressurspersonene som har medvirket til Karsten og Petra ut på tur har vært fantastiske å samarbeide med. Vi har fått strålende hjelp av Beito Resort, Beito Aktiv, Beito Husky Tours og mange flere. Og sammen med Beito Resort og Destinasjonskirurgene ble det vist en spektakulær utepremiere i alpinbakken helgen før Norgespremieren. Selv om de fikk god hjelp på location i fjellet, er det ikke alt som er like lett å planlegge ned i minste detalj. – Det krevdes ekstra lydetterarbeid på Janne Formoes sørlandske kraftuttrykk da hun måtte ut å svømme lengre enn forventet for å redde Frøken Kanin i det iskalde vannet i Øyangen, sier en lattermild produksjonskoordinator Agathe Hopland Siegel, som forteller at hun har mange gode minner fra innspillingen og ukene på Beitostølen. Turtips fra DNT: Produksjonselskapet Cinenord har samarbeidet tett med Den norske turistforening (DNT) gjennom hele prosessen. DNT jobber for at alle skal få oppleve friluftslivet, og i følge dem er det mange muligheter for å gå flotte turer med barna. -Å dra på tur skal være moro for både voksne og barn. Tid til fri lek, glede, mestring og opplevelser sammen er viktigere enn å gå langt, forteller kommunikasjonsrådgiver i DNT, Mari Stephansen.

Her er hennes beste tips til hvordan du kan gjøre turen med barna til en god opplevelse: 1.

Sørg for en god start! Pakk sekken i god tid, helst kvelden før. 2. Ta gjerne med noen gode venner med barn på samme alder. 3. Selg inn turideen din til barna – vær entusiastisk! 4. Ta med sunn og næringsrik mat og nok drikke. Men husk sjokolade til motbakkene 5. Bestem dere for om målet med turen er å være ute og leke, eller om dere vil til en hytte, en fjelltopp eller et annet konkret turmål. 6. Snakk om de positive turopplevelsene både underveis og etter turen. 7. Vær med på leken når dere er ute. Lek og samtaler i naturen skaper nærhet og god kontakt mellom barn og voksne. 8. Kle deg godt og praktisk selv også. Voksne som fryser er dårlig turselskap for barn. 9. Husk å kle av barna hvis de blir for varme. 10. La heller turen bli litt for kort enn alt for lang og ta mange pauser. DNT har ingen hytter på Beitostølen, men de har flere i nærheten som alle er fine turmål. - Fondsbu og Gjendesheim har bilvei helt inn og er sånn sett veldig lette å ta seg til på sommerstid, sier Mari, og anbefaler alle å prøve både betjente og ubetjente hytter i området. Komplett oversikt over hytter i området finner du på www.ut.no

TEKST: Astrid Bjerke, Framtiden i våre hender

Det gode liv Vil du ta gode miljøvalg? Bruk tid og penger på festival Vi begynner å ta det innover oss, vi må ta valg som gir lavere klimagassutslipp og som ikke bidrar til at vi bruker opp jordas ressurser. Men behøver det å bety et dårligere liv? I stedet for å fokusere på alt vi ikke må gjøre, kan vi snu tankene og heller se hvilke muligheter dette gir oss. Hvis vi for eksempel ikke skal shoppe, hvordan kan frigjort tid og penger gi oss glede og gode opplevelser? Vi kan ta en tur til 32

Syden eller enda lenger vekk, men det er langt ifra miljøvennlig. Kunst, kultur og opplevelser et viktig innhold i det vi ofte omtaler som det grønne skiftet. Å bruke tid og penger på en god konsert, et godt teaterstykke eller et godt måltid, vil ikke bare gi en god opplevelse, men kan også bidra til litt god samvittighet. Hva er da ikke bedre enn å bruke noen dager på festival? Norge er kanskje det landet i verden med flest festivaler i

En oppfordring fra Øyafestivalen som var den første miljøsertifiserte festivalen i Norge.

forhold til folketall. Det er ikke bare musikkfestivaler. Vårt langstrakte land fra nord til syd og øst til vest fullt av trivelige festivaler av høy kvalitet og med spennende innhold av mange slag. Og tar vi med våre nærmeste naboland, blir tilbudet enda større. Miljøvennlig på festival For at festivalen skal være et miljøvennlig valg, velg en du kan nå uten å fly. Flyreiser bidrar til store CO2 utslipp og vi i Norge ligger på verdenstoppen i antall flyreiser per person. Alle privatbilene som skal på festival skaper ofte trafikkaos og store parkeringsutfordringer. I tillegg til å spare CO2 er dettte en god grunn til å la bilen stå. Mange festivaler legger til rette for at folk skal reise kollektivt. Sjekk hva de skriver på nettsidene. Det er ofte enklere enn vi tror. Reisen til og fra festival kan bli en hyggelig opplevelse. På festival kan det være vanskelig å begrense bruken av engangsartikler, men prøv å være litt bevisst og ikke bruk mer enn du må. På festivalcampen er det som regel mulighet for å vaske opp og mange festivaler setter opp fellesgriller. Det er hyggelig at det ikke flyter av søppel og søppel på avveie er et miljøproblem. Vi oppfordrer alle til å rydde etter seg. Mange festivaler legger også til rette for sortering. På festivaler er det ofte slagsboder. Vær bevisst på hva du kjøper og om dette er noe du vil ha. En rar hatt eller blinkende duppeditt, kan være festlig der og da, men blir fort til søppel, og ikke et godt minne. En hyggelig del av festivalopplevelsen er god mat og godt drikke. Festivaler har som regel mange tilbud. Flere og flere har

fairtrade, økologisk og vegetar tilbud. Finnes det ikke, spør gjerne etter det, så kommer det kanskje neste år. Å redusere kjøttforbruket og å unngå å kaste mat er viktige miljøtiltak. Miljøvennlige festivaler Vi ser at flere og flere arrangører er opptatt av å lage en miljøvennlig festival. Omtrent tretti festivaler innenfor mange sjangere og over hele landet er miljøfyrtårnsertifisert. Og flere er i farta. Å være et Miljøfyrtårn innebærer at festivalen må tilfredsstille en rekke miljøkrav innenfor avfallshåndtering, transport, energi og innkjøp. Det må også være et godt system for å ivareta helse og sikkerhet under festivalen. Selvfølgelig har disse festivalene hovedfokus på innholdet i festivalen, men de velger å gjøre dette på en miljøvennlig måte. Vi kan påvirke festivalen Bak alle festivaler står det ildsjeler. I Norge legges det ned tusen på tusen frivillige arbeidstimer for at du og jeg skal få en hyggelig opplevelse. Det er sosialt og hyggelig å arrangere festival og det er hyggelig med positive tilbakemeldinger på arbeidet. Om du legger merke til at det er lagt ned en innsats for å gjøre festivalen miljøvennlig, gi ros. Det varmer og inspirerer til økt innsats. Gode eksempler gir en god følelse og bidrar til mer handling. Derfor er det nyttig at festivalene opplyser om egne miljøtiltak. Det kan være på nettsider eller med små beskjeder om at det serveres vegetarmat eller rettferdig kaffe ol. God, miljøvennlig festival! 33

Småjondølenes dansarlag dansar seg til ein andre plass i klassa Lagdans senior på Landskappleiken på Fagernes 2015. Dei dansar den tradisjonsrike og særeigne telespringaren, på utescena på Valdres folkemuseum

FOTO: Runhild Heggem, Anbjørg Myhra Bergwitz OG Svein Ole Valde

Landskappleiken

og Landsfestivalen Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk er hjørnesteinane i den norske folkemusikkog folkedanssommaren. Kappleiken er ein sentral og unik institusjon norsk folkemusikk. Hit kjem ein for å møte kjentfolk, danse, spele og feste – og sjølvsagt for å sjå kven som vinn! For kappleik er konkurranse i spel og dans, og har samla Folkemusikk- og Folkedans-Noreg lenge før både Melodi Grand Prix, Idol og Skal vi danse? vart påtenkte. I uminnelege tider har marknadene vore viktige kulturelle møteplassar i Noreg. Der folk kom saman, på stader som Seljord, Lærdal, Elverum og Levanger, der skulle det dansast – og spelemennene var på plass. Då fleire spelemenn frå ulike bygder møttest, kom ofte spørsmålet opp: Kven er den beste spelemannen? Dei fyrste kappleikane voks ut av slike uformelle tevlingar – spelemenn spelte, publikum dømde. Spelemennene tek kontrollen Den fyrste “tevlinga i nasjonalspel” vart arrangert i Bergen i 1896. Fram til 1923 gjekk dei fleste landskappleikane føre seg i Bergen og Oslo, og dommarane var ofte prominente byborgarar utan spesialkompetanse på folkemusikk. Borgarane og tilflyttarar frå 34

bygdene skulle få oppleve ekte bygdekultur – tevlinga var ikkje det viktigaste. Landskappleiken og landsorganisasjonen FolkOrg er nært knytt saman. Då Landslaget for Spelemenn (frå 2010 FolkOrg) vart starta i 1923, var det mellom anna for å få eit einskapleg regelverk for kappleikane. No fekk spelemannsmiljøet sjølv definisjonsmakta over kappleikane. Landskappleiken byrja gå på omgang mellom bygder og byar i heile Noreg, og dommarane kom frå miljøet sjølv. Slik er det framleis – både for Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk. Folkemusikk-Noregs storstove Landskappleiken er i dag ein årleg konkurranse med rundt 1400 deltakarar og 3000–5000 besøkande kvart år. Fem dagar og 70 timar med tevlingar, dans på fleire golv, jam, konsertar og møter med gamle og nye kjende gjer kvar landskappleik uforgløymeleg. I førti ulike tevlingsklassar kan du oppleve vare bånsullar, heftige hardingfelemelodiar, høge hallingkast og samspelte grupper av alle slag. Kjernemiljøet i norsk folkemusikk og folkedans drar på

Eli Børsheim Kvåle og Torkjell Lunde Børsheim dansar ulvikaspringar og sikrar seg andreplassen i klassa Dans hardingfele A, Landskappleiken på Fagernes 2015

landskappleik kvart år, uavhengig av kvar han er, for å konkurrere om plasseringane eller sjå korleis favorittspelemannen gjer det i år. Landskappleiken var lenge ei rein hardingfeletevling – fyrst i 1924 kom vanleg fele, “flatfele”, med i konkurransen. I dag vert det tevla i alle dei viktige instrumenta som er i bruk i norsk folkemusikk, og i tillegg finst ein “open klasse” der alle instrument kan vere med. Heile Noreg er etter kvart vorte inkludert, og tradisjonsrike hardingfeledistrikt som Telemark, Hallingdal, Valdres og Hardanger er ikkje lenger dominerande slik dei var i Landskappleikens barndom. Noregsmeisterskapen i gammaldans Gammaldansen har tradisjonar tilbake til 1800-talet i Noreg, og er mange stader den viktigaste folkemusikken. På 1980-talet kom kravet om at gammaldansen trong sin eigen “landskappleik”, for å gi han same status som den eldre slåttemusikken ein tevla i på Landskappleiken. I 1986 vart den fyrste Landsfestivalen i gammaldansmusikk arrangert i Førde, og sidan har den òg vorte arrangert kvart år. Over fem dagar vert det konkurrert i 15 ulike klassar – solistar, grupper, spelemannslag og dansarar. Festivalen har rundt 1000 deltakarar og opp mot 3000 besøkande. Landsfestivalen syner fram det beste av gammaldansmusikk og heile mangfaldet i sjangeren – og du vert garantert bydd opp til ein dans! Det er eit lokallag som saman med administrasjonen i FolkOrg arrangerer kvar kappleik. Landskappleiken er i år på Røros – byen som dei fem siste åra er kåra til Noregs beste kulturkommune – med Røros Folkedanslag som arrangør. Landsfestivalen er på Oppdal med Oppdal Spellmannslag som medarrangør. To stader i Sør-Trøndelag, begge med sterke folkemusikkog dansetradisjonar, skal altså få synt seg fram i sommar. Dans på alle golv Det er naturleg at tradisjonane på arrangementsstadene får ekstra merksemd. Oppdal har springlek, og Røros har pols, og lokalmiljøa vil gjere sitt til at det vert gjort ekstra stas på desse dansane. På Landsfestivalen kan ein forresten danse til alle konkurransane – ei ganske ny ordning, som er vorten svært vel-

Ottar Kåsa speler seg til sin fjerde siger i klassa Spel hardingfele A, Landskappleiken 2016 i Vågå. Kåsa, som held til i Arabygdi i Vest-Telemark, er også ein av Noregs fremste hardingfelemakarar

komen. På Landskappleiken er det vanleg at publikum sit under tevlingane, medan det vert spelt til dans i andre lokale. Om kvelden kan ein begge stader danse til eit utval av dei beste solistane og gammaldansgruppene i landet – det er gjævt for artistane å bli tildelt dei beste dansegolva! Dansen har lenge vore ei tevlingsgrein på Landskappeiken, og på Landsfestivalen har han vore med sidan starten. Det vert tevla både i pardans og i lagdans, der kvart lag kan ha opp til ti par. På Landskappleiken tevlast det òg i den akrobatiske hallingdansen, ein populær “publikumssport” heilt frå Rotneims-Knut var kjendis på 1830-talet. Hallingen fekk eit moderne oppsving etter at FRIKAR dansa med Alexander Rybak i Eurovision-finalen i 2009. I 2015 vann FRIKAR-general Hallgrim Hansegård kongepokal i halling klasse A på Landskappleiken – og i år er det vinnarane av dans hardingfele klasse A som får med seg kongepokal heim. Eit nytt folkemusikkstemne I nyare tid er ein annan slags konkurranse vorten stadig viktigare i Folkemusikk-Noreg: den frie marknaden, altså musikkbransjen. Medan folkemusikken tradisjonelt har vore dansemusikk, er det no stadig fleire folkemusikarar som speler inn plater og held konsertturnear. Ein har fått folkemusikkutdanningar i Oslo, Rauland og Voss, og med det ein generasjon folkemusikarar i toppklasse som ynskjer å leve av musikken sin. For å fremje bransjedelen av folkemusikken, vart Folkelarm starta i 2005. I november i år vert Folkelarm arrangert for tolvte gong i Oslo – ein klassisk bransjetreff med minikonsertar, seminar og møteplassar for artistar, kulturarbeidarar og publikum. Det spesielle er at det er norske og nordiske folkemusikarar som speler. Også på Folkelarm kan ein oppleve ein ekte kappleik: På laurdagen arrangerast Oslokappleiken i same lokale. Sjølvsagt er det òg fleire dansegolv der ein kan danse til levande folkemusikk. FolkOrg står no for tre ulike arrangement kvart år – kvar skapt i ein ulik tidsalder, men alle like relevante for det store mangfaldet folkemusikk er i dag. 35

Skal du på festival? Ta vare på deg selv og vennene dine under festivalen, og vis festivalvett! Her får du noen gode råd for en vellykket festivalopplevelse. Ha en god festivalopplevelse! 1. Gjør deg kjent Skaff deg først oversikt over hvor toaletter, serveringsområder, førstehjelp og (nød)utganger er. Da vet du hvor du skal gå når du trenger det. 2. Lytt til kroppen Spis godt og drikk rikelig med vann. Husk at sol og alkohol gjør at kroppen din trenger påfyll av væske. 3. Si ifra hvor du går Si fra til vennene dine hvis du forlater konserten eller går et annet sted. Så slipper du å høre navnet ditt bli ropt opp over høyttaleren, og vennene dine vet hvor du er dersom noe skulle skje. Bli enige om et bestemt sted dere kan møtes hvis dere ikke finner hverandre igjen eller får ringt hverandre.

4. Bruk hodet! Ikke bland deg oppi slagsmål og situasjoner som kan oppstå. Tilkall vakter om nødvendig. De er der for å passe på deg, så ikke vær redd for å be om hjelp. 5. Lytt til erfarne festivalfolk Følg meldingene som kommer fra vaktene og scenen. De er til ditt eget beste. Kommer du i snakk med noen som har vært på festivalen tidligere, har de kanskje gode tips å dele med deg. 6. Ikke spre rykter Lytt til beskjeder fra arrangøren. Ikke spre usannheter og rykter. Det kan skape uro og usikkerhet.

8. Vær forsiktig Ikke press på i køer eller foran scenen. Ikke stagedive! Uforsiktighet kan føre til at du skader deg selv eller andre. 9. Snu i tide Kom tidlig hvis du vil stå foran scenen. Blir det trangt eller ubehagelig? Gå mot siden eller skrått bakover hvis du vil ut av mengden. Det er den enkleste veien ut. 10. Ta vare på hørselen din Bruk ørepropper eller ta pauser fra høy musikk. Husk at ørene dine skal gi deg musikkglede hele livet. Les mer på ung.no/musikk

7. Ikke vær i veien Rundt serveringsstedene, toalettene og utgangene er det alltid mye folk. Det er mye hyggeligere å stå der andre ikke skal gå.

Sjekk ut ung.nos prevensjonsvelger! Det finnes mange ulike prevensjonsmetoder og det kan være vanskelig å vite hvilken du skal velge. For gutter er det bare kondom som gjelder, men for å hjelpe deg som er jente har 36

ung.no laget en prevensjonsvelger. Gå inn på ung.no/Finn-rett-prevensjon og se hvilken type prevensjon som passer best for deg.

Husk også å ta en prat med helsesøster, lege eller jordmor før du bestemmer deg! Les mer på ung.no/Finn-rett-prevensjon

En latterfylt

festivalopplevelse 5. -9. juli arrangeres Norsk Revyfestival på Høylandet for 30. gang, og i år blir det et fullspekket jubileumsprogram fra start til slutt. Norsk Revyfestival er en av landets største humorfestivaler, som i tillegg til NM i revy arrangerer humorshow, fester, workshops og barnerevy. I tillegg til god underholdning er det et yrende campingliv og bygdefester på ekte trøndersk vis. Revy, som er et særnordisk fenomen, har lenge vært en tradisjonell del av Bygde-Norges kriker og kroker. Flere norske, profesjonelle skuespillere har startet sin karriere ved å delta i revyer. Dugnadsånd på topp Noen kan mene det er galskap å arrangere en festival for 10 000 mennesker i en bygd med bare 1200 innbyggere, og som verken har hotell, restaurant eller overnatting.

foregår det 5 semifinaler, der 100 utplukkede revynummer konkurrerer om å bli kvalifisert til finaleforestillingene lørdag 7. juli. 20 nummer går til finalen, der det konkurreres om de gjeve titlene norgesmester i monolog, norgesmester i beste sketsj, norgesmester i beste musikalske fremføring, beste tekst og beste scenefremføring. Den gjeveste tittelen, Årets revynummer, går til det revynummeret som har alt årets jury legger vekt på; originalitet og aktualitet. Juryen i år består av Marit Voldsæter, Nils Petter Mørland og Øyvind Angeltveit. Finalen ledes av ingen ringere enn revydronningen Herborg Kråkevik. Kommer du deg ikke til Høylandet i sommer kan du oppleve alle vinnerne i Olavshallen i Trondheim i november.

Men bygda Høylandet har en nøkkel til hvordan slike utfordringer skal løses; en dugnadsånd man knapt har sett maken til. Hvert år stiller rundt 600 bygdafolk opp med husrom, arbeidskraft og kokkelering - som får hele festivalen til å gå rundt. Den sterke dugnadsånden i bygda gjør det ikke bare mulig å kunne arrangere festivalen år etter år, men også å kunne bevare den rike tradisjonen revy har med å holde liv i bygda og kulturlivet. 30 år med latter Årets slagord for Norsk Revyfestival, ”30 år med latter”, markerer jubileumsåret og understreker at dette er en festival hvor man kan oppleve humor og underholdning på høyt nivå. Under NM i revy

Novelle

Veihjelpen TEKST: Kjetil S. Grønnestad

– Nei! Beate tråkket inn bremsen. Smellet. Den plutselige ristingen i bilen. Eimen av svidd gummi. Det var ingen tvil. Hun hadde punktert. Hun blinket seg inn til siden og stanset. Hun lot bilen gå på tomgang. Det var sent. Landeveien på den øde strekningen manglet gatelys. Den myrlendte skogen bortenfor lysstrålen fra bilen, var svart som bek. Beate gikk ut. Hun pirket borti høyre framhjul med skotuppen. Det var flatt. Hjulkapselen var borte. Antakelig ble den slengt ut i myra da felgen smalt ned i asfalten. Hun sukket. Kvelden hadde vært så bra med middag med kollegene på en av byens bedre restauranter. Etter desserten hadde sjefen trukket henne til side og nevnt noe om forfremmelse. At salgslederstillingen snart ble ledig. Han hadde bedt henne komme innom kontoret hans dagen etter. Det var for kun en halv time siden. Nå var hun strandet her, og ikke på vei hjem til det lune huset på landet. Hun kikket på klokka. Kvart over tolv. Hun dro jakka tettere om seg. Det trakk kaldt fra bekken som surklet nedenfor veien. Bak den skimtet hun omrissene av forvridde bjørketrær. Hun satte seg inn, fisket fram mobilen fra håndveska og ringte hjem. Det virket som en evighet før hun fikk svar. – Ja? Stemmen var fjern. Det var tydelig at hun vekket Andreas. – Jeg har punktert. Hva skal jeg 3838

gjøre? – Hva? Punktert? Hvor da? Betalte fortalte hvor hun var. Av de korte svarene forstod hun at han var litt irritert, selv om han skjønte at hun var fortvilet. Begge visste at det ikke var noe han kunne gjøre. De hadde kun én bil. Den hun satt i nå. Andreas syklet til jobb og skulle tidlig opp. Vekkerklokka hans ringte halv seks. – Hva skal jeg gjøre? spurte hun igjen. – Det er to ting du kan gjøre. Enten å skifte dekket, eller ringe redningstjenesten. – Ringe redningstjenesten? – Ja. De kommer og hjelper deg. Telefonnummeret deres ligger i hanskerommet, tror jeg. – Jaha, sa hun og bøyde seg over passasjersetet. En vegg av rot veltet ut. Sammenkrøllet sjokoladepapir og et par gamle parkeringskvitteringer, falt på gulvet da hun gjorde et halvhjertet forsøk på å lete etter noe som lignet et ark med telefonnummer. – Jeg skal se om jeg finner det, så sender jeg nummeret på sms. Men først kan du forsøke å skifte dekket selv. Det kan ta tid før de kommer. Jeg liker ikke at du står der alene. Midt på natta. Beate stirret ut frontruta. Hun forstod hva han mente. Det han ikke ville si direkte. Artikkelen i avisa uka før. Mannen som stoppet for en bilfører i veikanten med nødblinken på. Men som i stedet for å hjelpe stakkaren, slo ham ned og ranet ham. Mørket krøp nærmere. Ingen

biler hadde passert. Det var alt for stille. Hun ville hjem. Jo før jo heller. – Hvordan skifter jeg dekk? Andreas forklarte hvor jekken og reservedekket var, og hvordan hun skulle skifte det. – Det går bra. Du klarer dette. Det hørtes så enkelt ut med de oppmuntrende ordene hans. Jekke opp bilen, løsne mutrene, ta av dekket og sette på det nye. Så enkelt var det ikke. I det dårlige lyset ved siden av bilen, var det nesten umulig å se hvor hun skulle plassere jekken. Og mutrene var skrudd alt for hardt igjen. Grusen grov seg inn i knærne. Den nye strømpebuksa revnet. Veistøv og olje skitnet til skjørt og bluse. Da hun for n’te gang glapp taket i jekksveiva, og så den fall ned på bakken med et skarpt smell, skrek hun ut frustrasjonen. Hun svelget stoltheten og bestemte seg for å ringe redningstjenesten. Pipet fra mobilen et par minutter før, inneholdt antakelig telefonnummeret deres. Da hun reiste seg, ble hun vâr en lyd. En bil. Det var første tegn til liv siden punkteringen. Hun rynket pannen. Skulle hun stoppe den og be om hjelp, eller skulle hun klare seg selv? Tanken på å møte fremmede midt på natta, i svarteste skogen, langt fra nærmeste hus, fristet ikke. Bilen sakket farten idet den gled forbi, men kjørte videre. Hun fikk et vagt glimt av sjåføren. En ung mann. Hun satte seg inn, grep mobilen og ringte nummeret Andreas

hadde sendt. Mannen som tok telefonen lovet å sende hjelp, men sa det kunne ta tid siden nærmeste bil var to mil unna og opptatt med et annet oppdrag. Hun steg ut av bilen og gikk bort til det punkterte dekket. Skulderen verket etter anstrengelsen, men hun måtte forsøke en gang til å få opp den gjenstridige mutteren. Idet hun bøyde seg ned, skimtet hun billys i det fjerne. Det vokste. Hun holdt pusten da hun så oransje blinklys settes på. Det var samme bil som passerte noen minutter tidligere. Mannen hadde snudd og kommet tilbake. Hun satt stille på huk ved siden av dekket idet han åpnet bildøra og steg ut. Det knirket i bootsene hans. – Trenger du hjelp? spurte han. – Nei da. Jeg klarer meg selv, svarte hun og reiste seg opp. Normalt ville hun vært sjeleglad for hjelp. Men ikke nå. Alene i skogen om natta. Med artikkelen om bilranet friskt i minne. Dessuten var det noe med mannens stemme. Noe feil. Noe illevarslende. – Jeg så deg i veikanten. Du så ut til å trenge hjelp, sa han. Det knaste i grusen da han gikk mot henne. – Jaså. Du har punktert. Og så er du her. Helt alene, konstaterte han etter å ha tittet inn i bilen hennes. Det askegrå blikket smalnet og dyttet henne bakover. – Kanskje er det noe annet jeg kan hjelpe deg med. Siden du ikke vil ha hjelp med bilen, mener jeg.

Novelle

Lette deg for cash og kredittkort, kanskje? Og så trenger du sikkert litt kos og varme, gliste han idet hånden låste seg rundt håndleddet hennes. Han røsket henne til seg. Pusten hans, en sur eim av snus, slo mot henne. Hun skrek. Med en kraft hun ikke ante hun hadde, vred hun seg løs fra grepet hans. Håndleddet verket. Svetten fra fingrene hans sved mot huden. Idet hun vaklet bakover, kjente hun noe hardt mot skoen. Hun bøyde seg ned. Det var jekksveiva. Hun slo. Hele henne lå bak slaget. Mannen brølte av smerte. Hun slo igjen, men bommet. Han slo jekken ut av hånden hennes. Hun kastet seg rundt og løp inn i skogen. Som et skremt dyr styrtet hun inn i mørket. Like etter stanset hun. Alt var svart. Hun kjente omrisset av en busk og krøket seg ned bak den. Hun holdt pusten. Ropene hans gjallet mellom trestammene. – Forbanna kjerring! Dette skal du angre! Sammenkrøpet smøg hun seg videre innover skogen. Bort fra veien. Forsiktig for ikke å knekke kvister. Plutselig sank venstre fot ned. Hun mistet balansen, men klarte å rette seg opp. Kaldt myrvann surklet inn i skoen. Hun tok et steg til side, fant fastere grunn og fortsatte. Etter noen skritt sank hun ned bak en tykk trestubbe. Herregud. Hva gjør jeg nå? Beate tittet opp over kanten av trestubben. Mannens silhuett var godt synlig i lyset fra bilene. Han var høy. Halvlangt ustyrlig hår stod som en lysende krone rundt hodet. Han holdt seg for skulderen. Der hun traff. Han raste fram og tilbake langs veien mens han speidet mot skogen. Hun var glad hun hadde på seg svart jakke. Og at forsøket på dekkskiftet hadde skitnet henne til. Plutselig stoppet han. Beate

stivnet. Hørte han henne? Den hivende pusten? Det dunkende hjertet? Han gikk. Mot bilen hennes. Da han åpnet bildøra, forstod hun hva han hadde hørt. Mobiltelefonen i veska. Andreas var sikkert urolig for henne og ringte for å høre hvordan det gikk. Mannen lot mobiltelefonen ringe ut før han smalt bildøra igjen. – Trodde du at du skulle få hjelp nå? Å nei! Her ute er det bare deg og meg. Bare deg og meg. Og du slipper ikke unna. Han gikk et par skritt mot skogen. – Hvis du kommer fram frivillig, lar jeg deg få leve. Kanskje. Råskapen i stemmen var ikke å ta feil av. Smerten i skulderen hadde forvandlet ham til et såret rovdyr. Farligere enn noensinne. Hun måtte bort. Komme seg lenger inn i skogen. Det var eneste mulighet. Da hørtes en ny lyd. En bil. En blek lysstråle dukket opp bak svingen lenger borte. Nå hadde hun sjansen. Hvis hun kom seg opp på veien, kunne hun stanse den og få hjelp Før hun rakk å tenke ferdig, suste bilen forbi og var borte. Hun sank sammen. Guttungene i bilen hadde gasset på siden det var minimale sjanser for fartsbot om natta. Hun måtte gripe sjansen når den bød seg. Ikke nøle til det var for sent. Ei fortvila tåre rant nedover kinnet. Da gled ei sky til side. Månen tittet ned gjennom hullet i himmelen. I det kalde blå lyset, lignet de spredte, krokete trærne forpinte troll. Nå ville han oppdage henne. Da så hun det. Sjansen til å komme seg unna. Like før skyene gled igjen og skrudde av lyset, reiste hun seg opp. Hun knakk av en tørr kvist på trestammen for å være sikker på å

bli oppdaget. – Der er du, skrek han. Hun trengte ikke spille redd. Hjertet banket som et trykkluftbor. Likevel tvang hun seg til å gå sakte. Fikk hun panikk, kunne hun snuble, falle, kanskje brekke foten. Han nærmet seg i stor fart, brøytende i vei gjennom busker, starr og gresstuster som en løpsk elefant. Rett fram. Uten å se seg for. Hun holdt pusten. Hadde hun feilberegnet? Spilt for høyt? Tapt? Et brøl, fulgt av et klask, fortalte at planen slo til. Han nådde nesten fram til bjørkestubben hun hadde gjemt seg bak. Det var her månen hadde vist henne en utvei. Et søkk i myra like foran stubben. Mye større enn det hun tråkket i selv da hun fikk vann i skoen. Forhåpentligvis var hullet dyp nok til at han måtte brukte tid på å komme løs. Hun skyndte seg opp mot veien. Opp mot lysene fra bilene som fortsatt gikk på tomgang. Hun løp bort til sin egen bil, åpnet den, grep veska med mobilen, tok ut tenningsnøkkelen, smalt døra igjen og låste. Reservehjulet trillet hun ned i bekken. Så løp hun bort til mannens bil, åpnet døra og satte seg inn. – Nei! utbrøt hun. Bilen hadde gir. Og hun som bare kjørte med automatgir. Hun grep girstanga. Forsøkte å huske fra kjøretimene hva hun skulle gjøre. Men hodet var blankt. Kaos lammet tankene. En mørk skikkelse kom til syne. Mannen. Han steg inn i lyset, vill i blikket, dyvåt og svart av myrvann. Hun måtte gire. Hun trampet inn kløtsjen. Giret skrek. Bilen hoppet framover og døde. Alt gikk i svart. Hun mer hørte enn så, mannen løpe mot henne. Hun vred om tenningen. Mannen rev opp

bildøra. Han grep etter henne. Hun tråkket gassen i bunn. Bilen gjorde et byks så bildøra smalt igjen. Mannen klamret seg fast. Han brølte. Fingrene krafset mot ruta. Hun girte opp og svingte krapt så mannen ble slengt bortover asfalten. Idet han reiste seg opp, kjørte hun vekk så grusen sprutet bak henne. Bilen skjøt fart bortover veien. Noe smalt i bakruta. En stein. Et spindelvev av sprekker spredte seg utover. Hun brydde seg ikke. Det var hans egen bil han ødela. Speedometeret bikket nitti og nærmet seg hundre. Hun kunne ikke komme langt nok bort. Det tok flere minutter før hun fikk kontroll over pusten. Etter enda noen minutter hadde hun roet seg nok ned til å kjøre inn til siden og finne fram mobiltelefonen. Hun ringte politiet. Hun tvilte på at mannen kom seg særlig langt av sted, siden bilen hennes var låst og reservehjulet trillet ut i skogen, men man visste aldri. Politiet lovet å komme med en gang. De ba henne bli sittende der hun var, så hun kunne følge dem tilbake og vise hvor bilen hennes stod. Så ringte hun hjem. – Hvordan går det med deg? Jeg ringte, men du svarte ikke, utbrøt Andreas. – Det går bedre nå. Jeg blir forsinka, men er snart hjemme, sa hun og forklarte hva som hadde skjedd. Blikket gled de svarte flekkene av myr som mannen hadde satt igjen på ruta. Det ble stille i den andre enden av røret. – Men én ting er sikkert. – Hva da? spurte han med lav stemme. – I morgen skal du lære meg å skifte dekk. Hun forstod at et lettet smil gled over Andreas’ ansikt.

3939

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Camilla Läckberg Løvetemmeren KRIM En kald januardag blir en halvnaken jente påkjørt og drept i Fjällbacka. Hun hadde vært savnet i fire måneder og politimannen Patrik Hedström kobler denne saken med flere andre forsvinninger av unge jenter den senere tid. På samme tid holder han samboer Erica Falck å undersøke en gammel sak, som også ser ut til å henge sammen med forsvinningene.

Jørgen Jæger Fortielsen KRIM Cecilie Hopen drar til Drammen for å undersøke hva som er hendt med samboeren Bernhard. Hun får ikke noe hjelp av drammenspolitiet, men lensmann Ole Vik trer støttende til. De kommer inn i et brutalt nettverk av menneskehandel og prostitusjon. Overraskelsene er mange når Jørgen Jæger forteller en av sine mest dramatiske historier om Ole Vik og hans medarbeidere i Fjellberghavn.

noregs største marknadsplass • 3 DAGARS FOLKEFEST • 740 UTSTILLARAR • 90 000 BESØKANDE • 170 MÅL MARKNADSOMRÅDE

8.- 10. SEPTEMBER 2017 HANDEL LANDBRUK ANLEGG

HUSDYR MAT HUSFLID KULTUR FOLKELIV

Meir informasjon på www.dyrskun.no

4242

QUIZ 1.

Hvilken oppfinnelse av General Motors i 1973 gjorde bilkjøring sikrere?

Hvilket kjent kulturbygg i Oslo ble åpnet i 1977?

Hvordal stilte leger tidligere diagnosen diabetes?

Hva har høyest tetthet av gull og bly?

Hva var det vikingene kalte Afrika?

Hva kalles luftlaget rundt jorden?

Hva er den høyest mannsstemmen?

Hva kaller man krigen som Egypt og Syria førte mot Israel i 1973?

Hvor raskt beveger lyset seg?

10. I hvilket fylke ligger Malm? 11. Hva er venushår? 12. Hva het The Beatles første single? 13. Hvem drepte Roman Polanskis kone Sharon

Tate? 14. Grace Jones spilte i en James Bond-film i

1985. Hva het den? 15. Hva slo Moses mot fjellet for å få tak i vann?

QUIZ SVAR 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Aribag Oslo Konserthus Ved å smake på urinen til pasienten Gull Blåland Atmosfæren Tenor Yom Kippur-krigen

9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

299 792 458 m/s Nord-Trøndelag En liten bregne Love Me Do Charles Manson A View To A Kill (Med døden i sikte) En stokk

Takk til alle som har bidratt i bladet

4343

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

Trysilekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Konkurrenten Grenlandsekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Nordfjordeid Fjordekspressen o/Stryn Trønderekspressen

SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm Skyss linje 930 Seljestad-Bergen

AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor p

København

Gøteborg

Malmø

SØK OG FINN DIN FLYBUSS PÅ NOR-WAY.NO Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo Lufthavn FB6 Mortensrud - Skullerud - Bøler - Tveita - Furuset - Oslo Lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo Lufthavn tta le n ds sje ru ta lle lan He P n ie ve te or

Ny da

Br ob

Furuset sk. Trosterud Ri s er -a lø se n T llè kk -krysset nv en Dr. Dediceie hens vei n Haugerud T Haugerudvn. Tveita bedrområde Tveita Stordamveien Trasoppveien Hellerudfaret Trasop skole Solbergliveien Vestby bru Kampheimveien Eftasåsen Sonsveien stasjon Østmarkveien Mosseporten senter Olav Nygards veg

Sin

Grini, Vollsvn. Lijordet-Rideveien

Carl Berners pl.

Majorstuen (Sørkedalsveien) FB1

FB3

N Gro Ve ylan rud itv d st et sta as ve sj jo ien on n

Rø

Gr ef se

Øk

Bøler T Martin Linges vei Bogerud T Welding Olsens vei Skullerudveien Skullerud T Mortensrudkrysset Dalsåsen

Jonsten Solgård

Mortensrud T FB6 Fredrikstad F11 bussterminal FB11

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

ATLANTERHAVSPARKEN

The Norwegian Aquarium, located in Ålesund

Real experiences in real environments Open all year!

Diving show Penguin feeding Seal feeding Activity room News in 2017: The Otter Island

Tickets adults NOK 180,- Children NOK 80,+47 70 10 70 60 atlanterhavsparken.no Facebook

June 1st – August 31st 1000-1800 (Saturday 1600) September 1st – May 31st 1100-1600 (Sunday 1800)