Underveis - Sommeren 2018

V I S

D I N E

B E S T E

R E I S E B I L D E R

M E D

TAG

# PÅG O DV E I

SEND BILDER SOM ER KULE. VINN EN TURSEKK FRA THULE! Informasjon om konkurranse på side 31

QUIZ

TEGNESERIER

BARNESIDE

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS |SOMMEREN 2018

1988

1998

2008

2018

TID FOR REKORDER Vi nordmenn er glade i rekorder. I vinter har vi hatt mange av dem også. De olympiske vinterlekene gav oss rekordmange medaljer, og vi har hatt rekordmye snø. Alpinanleggene melder om rekordtidlig åpning og rekordomsetning.

Våren har gitt oss varmerekorder, rekordmange dager uten nedbør og helt sikkert rekordtidlig pollenspredning for mange.

Kona mi som vet alt - og som i og for seg også kan alt - sier at hun aldri har sett meg måke så mye snø som jeg gjorde i vinter. Jeg har heller aldri badet i sjøen tidligere enn jeg gjorde i våres i behagelige temperaturer.

For NOR-WAY Bussekspress AS sin side setter vi også daglige rekorder.

Vår høyeste bussholdeplass ligger på

24

1

delen på kjøpte billetter vært høyere enn den er i år. Turistene som kommer i rekordhøye tall har også funn-et NOR-WAY Bussekspress som et godt alternativ, og de har siden i vinter kjøpt billetter for å oppleve Norge på sitt beste, med natur og reiseopplevelser som mål.

Helt fremme i bussen sitter hverdagshelten – bussjåføren - med sitt gode humør, som frakter deg frem på en sikker og god måte. Mange av disse heltene har kjørt ekspressbuss i alle de 30 årene vi har eksistert. Spør du meg er det rekordbra det også!

Takk for at du velger å reise med oss og ha en god tur!

Jarle Bugge, driftssjef

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

75

M

Leirvassbu, 1400 m.o.h. og kjøres av NW161 Valdresekspressen. Rett og slett rekordhøyt.

Vår lengste rute strekker seg 750 km fra Bergen til Trondheim og kjøres av NW431 Fjordekspressen. Rekordlangt i Norge!

Ekspressbussene i Norge kjører fra fylke til fylke, by til by og bygd til bygd og vi feirer i år 30-årsjubileum.

Bare det er en rekord i seg selv!

Midt opp i dette sitter du kanskje og leser dette på vei til fjells, til sjøen eller du er på vei til en festival. Du er på god vei til en opplevelse og vi er privilegerte som får lov til å frakte akkurat deg.

Har du også kjøpt en billett på nett, er du med på å sette en ny rekord for oss «as we speak». Aldri før har nettan-

8

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Medarbeider: Marian Sjaastad / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: TINDE Design & Trykk, Ulsteinvik

TEGNESERIER NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

Utforsk Jotunheimen Nasjonal Park med

Outtt og Valdresekspressen JOTUNHEIMEN NASJONAL PARK ER EN AV DE MEST POPULÆRE SOMMERDESTINASJONENE FOR BÅDE NORSKE OG UTENLANDSKE UTENDØRS ENTUSIASTER.

Med et enormt utvalg av turstier og fjelltopper å bestige, er utendørs opplevelsene uendelige. Disse får du enkelt tilgang til ved å lene deg tilbake i NOR-WAYs bussete på vei til Jotunheimen og med Outtt appen kan du både lære om turstiene som befinner seg i nærheten av bussruten og få tilgang til disse via appen.

Sommerruten til Valdresekspressen (midten av juni til slutten av september) forlenges fra Fagernes, over Valdresflye med endestopp Leirvassbu. Langs ruten kjører vi deg gjennom Jotunheimen Nasjonal Park, forbi Bygdin og Gjendesheim hvor du finner stimerkinger til noen av Norges mest populære og spektakulære turdestinasjoner som Besseggen og Knutshøe. Fra stoppestedet i Lom, er det kun en kort tur med lokalbussen til et annet eventyr – Galdhøpiggen, Norges høyeste fjelltopp. Ved endeholdeplassen Leirvassbu finner du et hav av turopplevelser rett utenfor døren til turisthytta, som for eksempel til Kyrkja.

Med appen Outtt på telefonen, vil din videre reise, når du stiger av bussen, være enkel og grei. Bli inspirert, finn de nærmeste turstiene og utsiktspunktene ved å følge de merkede stiene til din turdestinasjon.

Outtt og NOR-WAY Bussekspress har gått sammen om å utvikle den beste digitale opplevelsesguiden for Jotunheimen Nasjonal Park. Guiden introduserer deg til flotte friluftsopplevelser langs ruten til Valdresekspressen. Oppdag høy-kvalitet kartfunksjon, merkede stier, overnattingsmuligheter og andre viktige fakta for din reise som også er tilgjengelig offline.

Outtt er et Oslo og Valdres basert selskap som har utviklet en plattform for friluftsinteresserte som ønsker å finne fram til fine friluftsopplevelser i Norge. Besøk outtt.io/valdresekspressen for å se guiden og last ned Outtt appen.

4

VI KAN HOKA HOKA CLIFON 4

HOKA ELEVON

Clifton er det mange hevder den beste nøytrale løpeskoen noensinne!

Sterke ord, men den har tross alt vært testvinner i de store løpemagasinene flere ganger, og den har også vunnet løp over hele verden.

Dette er en sko som har et meget bredt bruksområde; raske løp, lange løp, intervaller, halvmaraton, gateløp osv. Er overraskende stabil for å være en nøytralsko. Den er også helt suveren som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dameog herremodell, flere farger.

Elevon er arvtakeren etter Vanquish, så dette er en glimrende mengdetreningsska med maksimal støtdemping. Skoen har meget god løpsfølelse takket være den innovative 2-delte sålekonstruksjonen der den delen som er nærmest foten gir maksimal beskyttelse, mens den delen som er nærmest underlaget sørger for en veldig god spenst og et effektivt fraspark.

Den er også helt suveren som jobbska for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dame- og herremodell.

Pris:

1.999,-

HOKA ARAHI 2 WIDE

HOKA BONDI 5

Arahi 2 Wide er en super overpronasjonssko med suveren støtdemping for deg som krever lav vekt, støtte og stabilitet uten at det går utover løpsfølelsen. Takket være den innovative J-Frame teknologien med hardere EVA både i hælen og på innsiden av yttersålen, gir dette en glimrende stabilitet og støtte i landingen for deg som overpronerer. Vi kan vel egentlig kalle denne en stabil utgave av Clifton. Denne modellen har i tillegg også en ekstra bred lest. Finnes i både dame- og herremodell.

Bondi 5 er Hoka`s mest dempede asfaltsko, og nå har den blitt oppgradert med enda bedre passform og komfort. Detter er en super mengdetreningsssko for deg som løper mye på hardt underlag, og den har også vært en kjempesuksess for de som sliter med skader og trenger opptrening. I og med at foten ligger godt plassert ned i sålen, så passer Bondi 5 også godt for deg som har behov for litt ekstra støtte og stabilitet i forbindelse med lett overpronasjon. Den er også utmerket valg som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen.Finnes både i dameog herremodell.

1.699,-

Pris:

Pris:

1.699,Pris:

1.899,HOKA CHALLENGER ATR 4

HOKA SPEEDGOAT 2

Challenger ATR 4 er en av de aller mest allsidige skoene på markedet.

Den fungerer på nesten alle typer underlag, så hvis du løper både på asfalt, grus og stier, er dette den perfekte skoen. Den har støtdempingen og lesten til Clifton modellen, men har fått en AII-Terrain yttersåle med 4mm knotter som også gir bra feste i terrenget. Stabiliteten er selvfølgelig også bedre. Lav dropp (5mm) samt Hoka sin Rocker såle gjør Challenger ATR veldig lettløpt og morsom i terrenget. Finnes i både dame- og herremodell.

Speedgoat er en seriøs sko for seriøse trailløpere som hovedsakelig løper i terreng og på grus, og den er utviklet sammen med noen av verdens beste ultraløpere. Speedgoat har 50% mer demping enn tradisjonelle løpesko, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 4mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du rett og slett en sko med god støtdemping, lav vekt, lav drop og mye løpsfølelse. Kanskje nettopp derfor dette er skilandslagets favorittsko på de tunge høsttreningene? Finnes i både dame- og herremodell.

Pris:

1.699,-

Pris:

HOKA THOR SPEED 2 WP

HOKA TOR ULTRA HI WP

Tor Speed 2 WP er en løpeska med høy ankel som egner seg godt både på raske ellturer og på lange løp. Vi kaller den egentlig en høy versjon av Speedgoaten, og den har i tillegg også fått en meget sterkt vannavstøtende membran som heter eVent. Tor Speed 2 har 50% mer demping enn tradisjonelle løpeska, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 5mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du med andre ord en superlett sko med ankel høyde, god støtdemping, lav vekt, lav drap og mye løpsfølelse. Finnes i både dame- og herremodell.

Tor Ultra Hi WP er en helt spesiell sko i en helt egen kategori; dette er nemlig en genial miks av støtdempingen til en løpesko og stabiliteten til en lett ellstøvel. Støvelen gir en utrolig komfort og suveren støtdemping, og passer perfekt både til raske dagsturer og til hytte-til-hytte turer i enkelt terreng. Vibram MegaGrip sålen sørger for godt grep både opp og ned. Overdelen er i en komfortabel kombinasjon av lær og nylon, og eVent membranen holder foten forholdsvis tørr og har gode pusteegenskaper, Finnes i både dame- og herremodell.

Pris:

1.999,-

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen.

Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

1.899,-

Pris:

2.799,-

SKJELVET DENNE GANGEN ER DET IKKE EN BYGD PÅ VESTLANDET SOM ER TRUET, DET ER NORGES HOVEDSTAD. er en ny spektakulær, storslagen og dramatisk film. Denne gangen er det altså ikke en bygd på Vestlandet som er truet – det er Norges hovedstad!

FORAN KAMERA Kristoffer Joner (Kristian): Joner var med på å modernisere norsk film med Mongoland (2001) og Detektor (2000). Deretter fulgte grøsseren Villmark (2003), Mannen som elsket Yngve (2008), Den siste Revejakta (2008), Kongen av Bastøy (2010), og Doktor Proktors prompepulver (2013). I 2015 kom den norske kinosuksessen Bølgen og i 2017 vant Joner Amanda for beste mannlige skuespiller for sin rolle i Hjertestart. Joner har også medvirket i de internasjonale filmene The Revenant (2015) og den kommende Mission: Impossible-filmen.

Høsten 2015 fylte katastrofefilmen Bølgen kinosalene til randen og ble med 833.000 solgte kinobilletter den fjerde mest sette norske kinofilmen i nyere tid. Nå får Bølgen en oppfølger!

Tre år er gått siden tsunamibølgen traff Geiranger. Idun (Ane Dahl Torp) og barna har nå flyttet til Oslo for å få avstand til den vonde opplevelsen. Kristian Ekjord (Kristoffer Joner) bor 6

alene i Geiranger. Ulykken har ikke sluppet taket og en traumatisert Kristian sliter med skyldfølelse etter det som skjedde.

Så begynner underlige ting å skje i Norges hovedstad.

Uforklarlige oversvømmelser, strømstans og ulykker rammer byen. Geologiske undersøkelser viser at ”Oslo-graben” igjen har begynt å røre på seg. Skjelvet

Ane Dahl Torp (Idun): Torp er utdannet ved Statens teaterhøgskole og har vært ansatt ved Det Norske Teater siden 2002.

I 2003 tilførte hun en frisk personlighet i norsk film med Kvinnen i mitt liv. Ane har medvirket i en rekke filmer og TVserier deriblant Gymnaslærer Pedersen (2006), Kodenavn Hunter (2007), Lønsj (2008)

1001 gram (2014), Okkupert (2015) og Bølgen (2015) for å nevne noen. Ane vant Amanda for beste kvinnelige skuespiller for Svarte penger – hvite løgner i 2004. I år har hun mottatt gullruten for beste kvinnelige skuespiller i tv-serien Heimebane.

Kathrine Thorborg Johansen (Marit): Kathrine er et nytt ansikt for mange, hun ble uteksaminert fra Statens teaterhøgskole i 2013. Etter dette har hun stått på scenen på Agder Teater, Trøndelag Teater og Det Norske Teatret der hun har medvirket i en rekke ulike oppsetninger. Våren 2018 har vi også sett henne i NRK serien Heimebane. Skjelvet blir Johansens spillefilmdebut.

Jonas Hoff Oftebro (Sondre): Rollen som Sondre i Bølgen (2015) var Jonas første store rolle i en film med bred internasjonal appell. Etter dette har Oftebro medvirket i blant annet Børning 2 (2016) og Los Bando (2018).

Edith Haagenrud-Sande: Edith spilte seg i Bølgen inn i mange hjerter som datteren Idun. Hun har tildligere også medvirket i flere reklamefilmer.

BAK KAMERA Regissør: John Andreas Andersen. Skjelvet er regissert av John Andreas Andersen, og blir hans debut som spillefilm-regissør.

Andersen er både filmfotograf og regissør. Han har vunnet Kanonprisen hele fire ganger for beste foto. Andersen har tidligere hatt regi på to episoder av Okkupert og Co-regi på Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama og Uno. Forfattere: Harald Rosenløw Eeg og John Kåre Raake. Manus til Skjelvet er skrevet av de samme som stod bak manuset til Bølgen; Harald Rosenløw Eeg og John Kåre Raake.

Raake er utdannet ved Westerdals reklameskole og har gjennom årene utviklet og produsert

1998-2018

rundt 500 reklamefilmer. Hans første manus var publikumssuksessen Gåten Ragnarok (2013).

Rosenløw Eeg har skrevet flere prisbelønnede ungdomsbøker og filmmanus, deriblant manus til sine egne romaner Glasskår (2002) og Yatzy (2009). Han har samarbeidet mye med regissør Erik Poppe og har blant annet skrevet manus til filmsuksessene Hawaii, Oslo (2004), De Usynlige (2008), Tusen ganger god natt (2013) og Kongens nei (2016).

Produsent: Fantefilm Fiksjon AS ved produsent Martin Sundland. Selskapet har stått bak flere store publikumssuksesser de siste årene og har på mange måter blitt landets leverandør av sjangerfilm og leverer storslagne

underholdningsfilmer for det brede publikum. Selskapet står bak storfilmen Bølgen (2015), som fikk Amanda for beste norske kinofilm. I 2016 sørget de for julestemning med Prøysens juleklassiker Snekker Andersen og Julenissen. Tidligere har selskapet produsert blant annet Fritt Vilt-filmene (2006, 2008 og 2010), Arme Riddere (2011) og Gåten Ragnarok (2013). Både Fritt Vilt og Gåten Ragnarok ble hedret med folkets hovedpris under Amanda-showet i Haugesund.

Distributør: Nordisk Film Distribusjon Nordisk Film er en del av Egmont, og er Nordens ledende utvikler, produsent og distributør av kreativt innhold innen film, musikk og spill.

Nordisk Film har tidligere distribuert filmer som Kon-Tiki, Max Manus, Hodejegerne, Gåten Ragnarok, Doktor Proktors prompepulver, Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa, Kongens nei, Snekker Andersen og Julenissen og BØLGEN. FAKTA OM FILMEN Tittel: Skjelvet Regi: John Andreas Andersen Produsent: Martin Sundland Manus: Harald Rosenløw Eeg og John Kåre Raake Location: Oslo, Geiranger og Praha Premiere: 31. august 2018 Produksjonsselskap: Fantefilm Fiksjon AS Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS

Opera Nordfjord feirar 20 fantastiske år og ønskjer velkomen til nye, eineståande opplevingar i haust!

La Bohème av Puccini

3.-13. oktober

23., 24. og 25. november

i Operahuset Nordfjord

i Operahuset Nordfjord

operanordfjord.no

/operanordfjord

TEKST: ANNE MARIE SCHRØDER, MATVETT

BLI EN MESTER I

MATVETT HVERT ÅR KASTER HVER OG EN AV OSS MYE MAT SOM BURDE VÆRT SPIST, I GJENNOMSNITT 42 KG PER PERSON ELLER HVER ÅTTENDE HANDLEPOSE. DETTE ER MAT FOR MANGE TUSEN KRONER I ÅRET SOM VI KUNNE BRUKT PÅ HELT ANDRE TING.

Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste noe særlig mat i det hele tatt hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre på å sjekke om maten fremdeles er bra.

HVA ER MATSVINN? Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger. Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode i en pastasaus.

HVORFOR KASTER VI SÅ MYE MAT? For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av måltidsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt. Gradvis har vi blitt mer kravstore til kvalitet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av raske løsninger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne oss med mer mat enn vi spiser og vi tar ofte ikke vare på restene.

8

“BEST FØR” OG “ SISTE FORBRUKSDAG” Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. “Best før”-merkingen opplyser når produsenten mener maten er på sitt beste, og ikke at den er dårlig etter at datoen er passert.

HVORDAN KASTE MINDRE MAT? Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har. Vi tenker nok ikke så ofte over det ressursuttaket som finner sted på veien fra maten blir laget til vi har den servert på bordet. Visste du for eksempel at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken og kanskje til og med i søppelbøtten. Bruk sansene og fornuften før du kaster hele kjøttstykker, røkt kjøtt, alle meieriprodukter, frukt og grønt og brød.

Det er ikke så vanskelig å endre rutinene som gjør at du kaster mindre mat. Finn de ru-

tinene som passer best for deg og din familie.

HER HAR DU NOEN TIPS: •• Legg en handleliste på benken som alle skriver på når noe mangler. Slik unngår du å ha 4 ketsjupflasker og tacosauser i skapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.

•• Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.

•• Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.

•• Innfør en restedag i uken der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.

•• Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).

•• Et annet sted i dette magasinet finner du “Matvettreglene” med flere gode tips til å ta vare på maten. Hvis du følger disse rådene blir det enklere å kaste mindre mat. Du finner også inspirasjon og oppskrifter på matvett.no.

SLIK BELASTES MILJØ OG MENNESKER NÅR VI KASTER MAT • En tredel av all mat som produseres i verden blir kastet

• Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer • Verdens matproduksjon står for ca.

30 prosent av alle klimagassutslipp • Matsvinn alene står for 10 prosent av verdens klimagassutslipp og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensning • Verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen med mindre vi blir flinkere til å ikke kaste mat

MATSVINN I

NORGE • Matvett er matbransjens selskap som skal bidra til at vi halverer matsvinnet innen 2030 • Vi kaster minimum 355 000 tonn mat i året i Norge • Det er mat for ca. 20 mrd. kroner • Matsvinnet vårt tilsvarer en fjerdedel av personbiltrafikken vår • Totalt matsvinn er redusert med 14 prosent siden 2010

9

DE 10 MATVETTREGLENE Er du en av dem som kaster mat som kan spises? Tror du maten er dårlig fordi den ikke er helt fersk lenger? Her er enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare på maten og spare både penger og miljøet.

1

Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.

2

Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.

Oppbevar rester i tette bokser.

Skriv på boksen hva du skal bruke resten til.

3 4

Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader.

5

Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

8

6

Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger.

En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

7

Bruk sansene dine.

Ikke kast mat som har gått ut på dato før du har sjekket om den fremdeles er bra.

10

9

10

Frys brød som ikke skal spises neste dag. Tørt brød kan brukes på mange måter. Sjekk matvett.no.

La torsdag være «restetorsdag».

Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

Flere råd og gode oppskrifter finner du på matvett.no.

TA VARE PÅ MATEN

11

DEN GLADE BAKER ISABEL PÅ VIDARÅSEN AV: MARIUS ULLEBERG

Isabel bor i Steffens Hus sammen med tre andre beboere og fire medarbeidere. Fellesskapet står sentralt i Camphill, enten det gjelder arbeid, aktiviteter, turer eller måltider. Men, Isabel og de andre har egne rom hvor de kan få være alene.

FELLESSKAP OG TRYGGHET Isabel trives veldig godt i Steffens Hus. Fellesskapet, tryggheten og vennene er viktig for henne, og det er mange høydepunkter og fine øyeblikk i løpet av en dag og en arbeidsuke.

– Det er fint å spise frokost og middag sammen med de andre. Og synge før vi spiser, takke for maten og slukke lys. Jeg er veldig glad i jobben min på bakeriet, og jeg ringer i arbeidsklokka før og etter jobben hver dag.

I bakeriet har Isabel flere oppgaver. Hun veier, knar og kjevler pizzadeig. Former brøddeig, lager surdeig, følger hevingen og setter brød i ovnen. Hun er også søtbakstansvarlig, i tillegg til å betjene bollemaskinen.

Legger vi til at hun pakker i poser, klistrer etiketter og hjelper til å holde rent, skjønner man at bakeriet har en viktig plass i hennes landsbyliv.

KOMPETANSEBEVIS Jobben i bakeriet har gitt Isabel mye kunnskap og erfaring, og snart skal hun motta kompetansebevis.

– Jeg skal ta kompetanseprøven i august. Da skal jeg vise hva jeg er god på og hva jeg har lært. Jeg har jobbet i bakeriet i tre og et halv år, og gleder meg til å få beviset.

12

– Hvis jeg ikke hadde bodd på Vidaråsen ville livet vært veldig annerledes. Jeg ville bodd alene, vært mye ensom og ikke fått så mange gode venner som jeg har nå, sier Isabel Bergrud.

Foto: Ruben Khachatryan.

Isabel har også hatt arbeidspraksis hos Den Gode Baker i Stokke. Bakeriet er som Vidaråsen, et økologisk håndverksbakeri, og Isabel er glad for den ekstra praksisen.

– Jeg fikk opplæring i mange nye ting, og lærte om nye produkter. Jeg fikk også nye venner og kollegaer!

AKTIVT OG UTVIKLENDE LANDSBYLIV Å bo i en Camphill-landsby betyr mye fellesskap, men alle beboere lærer å bli selvstendige. Isabel vasker sitt eget rom og sine egne klær. Hun styrer sin egen økonomi og hun besøker både fastlege og tannlege alene.

Det er mange aktiviteter etter arbeidstid på Vidaråsen, og Isabel lever et innholdsrikt og aktivt landsbyliv.

– Jeg er med i tegneklubben på mandager og Unge Voksne-gruppen på tirsdager. Onsdag er det huskveld og torsdag kulturkveld. Fredag er det kino, og lørdag sykkelgruppe og husvask.

Isabel liker å sykle, og drar ofte på turer rundt

Vidaråsen og til Andebu. Om sommeren, når det er varmt, drar hun til Kulpen eller en annen badeplass for å bade og svømme.

Hun er glad i hester og hunder, steller i blomsterbedet utenfor Steffens Hus, hører på musikk, tegner, fargelegger og leser.

– Jeg har også blitt vegetarianer! Jeg har ikke spist kjøtt eller kylling på over to år, og jeg savner det ikke heller, forteller Isabel.

RUNA OG HAREL I Steffens Hus bor også husmor Runa og husfar Harel.

Medarbeiderparet betyr veldig mye for Isabel, og sier hun kan skrive en hel bok om hva hun liker best ved dem!

– De er mine venner. Jeg kan prate med dem og stole på dem. De lytter til meg og støtter meg når ting er vanskelig. De gir meg en klem når jeg trenger det. De er de snilleste menneskene jeg har blitt kjent med i mitt liv.

VEIEN VIDERE Isabel er glad i livet, Vidaråsen, alle vennene og jobben i bakeriet. Men hun har også ønske om å utvide horisonten.

– Jeg kunne tenke meg å få jobbe hos Den Gode Baker en eller to dager i uka, og resten av tida på Vidaråsen. Jeg har også veldig lyst til å besøke de fem andre Camphilllandsbyene i Norge, og være et par uker på hver sted. Det er også mange spennende steder i Norge og i verden jeg har lyst til å oppleve.

Vi er sikker på at Isabel får mange opplevelser fremover, og regner med det blir mye søtbakst i de andre landsbyene når de får besøk av den glade baker fra Vidaråsen.

Vidaråsen i Andebu er en av seks Camphill-landsbyer i Norge. Les mer om landsbylivet på www.camphill.no

Isabel sammen med sine mange gode venner på Vidaråsen. Foto: Ruben Khachatryan.

13

Camphill-landsbyene er integrerte levefellesskap hvor mennesker med ulike behov for bistand bor side om side med omsorgspersoner i en levende og aktiv landsby.

Her er alle sysselsatt med fellesskapets mange oppgaver; håndverk, jordbruk, matlaging og hushold. Det legges vekt på nærhet til natur og mennesker, og opplæringen i dagliglivets mange gjøremål gir verdifull erfaring videre. Samtidig dekker arbeidet reelle behov i landsbyen.

Livet i fellesskap, arbeid, hverdag og fest danner grunnlag for et spennende og utfordrende miljø. I landsbyene pleies også et variert kulturliv med teater, sang, musikk, høytidsfeiringer og utflukter.

Nye medarbeidere tilbys introduksjonskurs i landsbylivet og antroposofi, samt fireårig deltids Bachelorutdanning i helsepedagogikk og sosialterapi.

Camphill Norge består av landsbyene Hogganvik, Jøssåsen, Rotvoll, Solborg, Vidaråsen og Vallersund Gård.

I Vallersund ligger også FRAMskolen som er et folkehøyskolelignende tilbud for deg mellom 18 og 25 år som lever med utviklingshemming.

Vi ønsker deg velkommen til landsbyene!

CAMPHILL LANDSBYSTIFTELSE Malvikvegen 1333, 7550 Hommelvik Telefon 73 97 84 60 Epost: sekretariat@camphill.no www.camphill.no

Ulleberg Wold 2018

LANDSBYENE MED PLASS FOR ALLE

UNNGÅ FRUSTRERTE KUNDER:

BESTILL NY NETTSIDE I DAG!

Utforsk VilVite i sommer!

Barn og voksne kan leke og ha det gøy sammen i vår store utstilling - samtidig som dere lærer om naturvitenskap og teknologi.

I sommer kan du også bli en miljøninja.

Vitenshow I sommeren vitenshow skal vi bekjempe miljøsvin ved hjelp av heftige eksperimenter, flammer, smell og røyk.

Vi kaller det miljøsvinekamp.

Veldig mange bedrifter er mye bedre enn hvordan de framstår på nett. Nettsidene er i mange tilfeller bedriftens ansikt utad og dermed kunden sitt første møte med bedriften din - sjølve “sannhetens øyeblikk”!

M: +47 957 51 992 E: geir@frequency.no W: www.frequency.no

8.-18

8.-18.August 2018 Moster Amfi Bømlo Hotell tilbyr:

Hotellpakker Pakke 1: Overnatting Kr. 695,-p.p. i dobbelt rom, tillegg for enkeltrom Kr. 400,.

Pakke 2: Overnatting + transport

Miljøninjatrening Bli med på kreative oppdrag som utvikler dine miljøninjaferdigheter.

Få miljøninjabevis Alle barn som deltar på miljøninja-trening får sitt eget miljøninjabevis.

Kr. 895,-p.p. i dobbelt rom, tillegg for enkeltrom Kr. 400,.

Pakke 3: Kveldsbuffet, overnatting, transport t/r til forestilling Kr. 1195,-p.p. i dobbelt rom, tillegg for enkeltrom Kr. 400,.

For reservasjon og bestilling: post@bomlo-hotell.no – telefon 53 42 93 53 Grupper over 10 pers. bes ta kontakt med Lasse på tlf. 90689764

Åpent alle dager kl. 10-17 i hele sommer.

eller pr.mail: lasse@bomlo-hotell

Se hele programmet på vilvite.no

TEKST: WWF FOTO: DENNIS STOGSDILL / KIM GRIFFIN / SABRINA SCHUMANN

FOR Å REDDE EN GORILLA TRENGER DU

EN HEL VERDEN FOR Å OPPDRA ET BARN, SIES DET, ER DET IKKE NOK MED EN FAMILIE. MAN TRENGER EN HEL LANDSBY. DET ER INGENTING SAMMENLIGNET MED HVA SOM TRENGS FOR Å REDDE EN GORILLA. Tenk deg en grålysning i Virunga nasjonalpark, øst i Den demokratiske republikken Kongo, dypt inne i Afrikas største regnskog. Yr i lufta og tåkedotter mellom trærne.

Akkurat i dag blir en liten gorillaunge født her inne. Resten av flokken holder seg på 16

avstand mens moren steller den lille nykommeren. Når tåka letter og sollyset varmer den lille kroppen for første gang, har den allerede funnet veien til morens melk. Livet er i gang.

En fjellgorilla lever i 40 til 45 år. Om 40 år

skriver vi 2058. Det er tusen grunner til å ønske at den lille nyfødte ungen får leve til da og bli en stor, gammel gorilla.

Gorillaene er viktige for skogen de lever i.

Når de spiser planter spres frøene, og når

© MARTIN HARVEY / WWF

HJELP OSS, BLI WWF-FADDER! WWF.NO/ UNDERVEIS

gorillaene beveger seg rundt i skogen åpner de skogbunnen så sollys kommer til og nye planter får plass. Som alle andre arter har gorillaene sin egenverdi. Og de har virkelig ikke gjort noe galt.

Du har nok sett dem både på TV, på film og i lekebutikken: Gorillaen er et av de mest ikoniske dyrene vi har i verden. Men det er ikke alltid nok å være populær. Fjellgorillaen er kritisk truet. De siste tellingene viser at det finnes rett i overkant av 1000 fjellgorillaer igjen. Tallet har økt de siste årene, etter mye og målrettet innsats. Men gorillaene er alt annet enn trygge. Ukontrollert jakt, krig, sykdom og tap av leveområder har ført fjellgorillaen til kanten av utryddelse.

også utsatt for sykdommer vi mennesker kan smitte den med. WWF Verdens naturfond støtter viltvoktere i store deler av Afrika, for å hindre ulovlig jakt, og vi jobber med å informere alle som kan komme i kontakt med gorillaer om farene ved sykdomsoverføring.

Så hva skal egentlig til for at akkurat vår lille nyfødte gorillaunge skal få et langt og fruktbart liv i de dype skogene? Svaret: Veldig, veldig mye. I hvert fall alt dette:

TA VARE PÅ SKOGENE Dessverre er ikke faren over selv om vi klarer å hindre at vår lille gorillaunge dør på grunn av tyvjegere eller sykdom. Den neste store trusselen handler om at ungen må ha en skog å leve i. Tømmerhogst og annen ressursjakt fører til avskoging i tropiske skogsområder overalt hvor de finnes – også inne i Virunga gorillaens nasjonalpark. WWF arbeider på alle mulige nivåer for å ta vare på de tropiske regnskogene: Vi jobber med lokalsamfunn og tømmerselskaper, nasjonale myndigheter i regnskogslandene - og vi jobber i internasjonale fora, og i rike land som Norge, med å sikre finansiering.

STOPPE FAREN FRA MENNESKER Det mest åpenbare er at ingen må ta livet av ungen eller moren den er helt avhengig av. Gorillaer er utsatt for ulovlig jakt – mest fordi den kan gå i feller ment for andre dyr.

Gorillaer ligner mye på oss mennesker, og er

BREMSE KLIMAENDRINGER Når vi forandrer klimaet, forandrer vi alt.

Høyere temperatur og mindre nedbør kan gjøre livet vanskeligere også for gorillaene.

Trolig blir de indirekte virkningene en større trussel. Klimaendringene kan gjøre det vanskeligere for folk i omkringliggende områder

å finne et levebrød. Da øker faren for at folk søker inn i gorillaenes skoger for å finne noe å leve av. WWF arbeider på alle nivåer og i alle land for å bremse klimautslipp.

FÅ MED FOLK Dessuten – og dette er ikke tull – må vi altså gjøre vårt for at leketøysbutikker, animasjonsfilmer og naturprogrammer på TV fortsetter å vise fram de naturverdiene vi deler alle sammen. Gorillaen overlever hvis vi mennesker lar den overleve. For å skape politisk press, medieinteresse, og finansiering, trenger både gorillaer og andre dyr at du og jeg viser at vi bryr oss. ...og dette handler ikke bare om gorillaer.

Verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier er halvert på bare 40 år.

Man kan ikke lenger redde denne naturen ved å sette et gjerde rundt og si at alt innenfor må få være i fred. Truslene er blitt globale.

Løsningene må også være globale. Alt henger sammen med det meste. For å gjøre noe med det må du være der det skjer: I jungelen. På lobbymøtene. Hos folk flest. I klimaforhandlingene. På TV. Der beslutningene blir tatt – og der grunnlaget blir lagt.

INGEN FLERE DYR SKAL DØ UT

Og dér, der har du WWF Verdens naturfond.

17

INGEN FLERE DYR SKAL DØ UT

© MARTIN HARVEY / WWF

HJELP OSS, BLI WWF-FADDER! WWF.NO/ UNDERVEIS

ÅPNINGSTIDER: 01. september - 31. mai: mandag - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 ÅPNINGSTIDER: 01. juni - 31. august: hvermandag dag 10.00 - 19.00 september - 31. mai: - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 01. juni - 31. august: hver dag 10.00 - 19.00

reload.no reload.no

...og ...og det det er er enda enda mer mer spennende spennende på på innsiden e innsiden både både for for små små og og de de litt litt størr større

Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00

norskolje.museum.no

Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00

norskolje.museum.no

TEKST OG FOTO: DNT

VEIEN TIL ET MILJØVENNLIG

FRILUFTSLIV DNT UNGS MILJØVETTREGLER VISER VEI FOR DEM SOM VIL BRUKE NATUREN MEST MULIG UTEN Å SKADE DEN. – Vi er flere og flere som driver med friluftsliv og som vil ha naturen som lekeplass. Mange av oss kjøper en del utstyr, reiser langt og gjør andre ting i forbindelse med friluftslivet som kan ødelegge naturen og gi store klimagassutslipp Slik kan vi åpenbart ikke fortsette, sier Johanne Grue Reiten, leder i DNT ung.

Derfor har DNT ung, i samarbeid med Protect Our Winters (POW), utviklet Miljøvettreglene, syv tips til hvordan man enkelt, sosialt og billig kan gjøre friluftslivet og hverdagen mer miljøvennlig.

KJØP BRUKT OG SATS PÅ KORTREISTE OPPLEVELSER Naturen gir oss pusterom, tenkerom og opplevelser for livet. Så mange som åtte av ti nordmenn går turer i skog og fjell, ifølge Levekårsundersøkelsen 2017. Samtidig utsetter vi naturen for uheldig belastning.

Nordmenn bruker mest penger på sportsog friluftsutstyr av alle i verden, og reisevanene våre står for over en tredjedel av miljøavtrykket knyttet til friluftsliv.

– Noe av det viktigste du kan gjøre er å ta vare på klærne og utstyret ditt slik at det varer lenge, og du ikke trenger å skaffe deg nye ting så ofte. Mangler du noe kan du låne eller kjøpe det brukt. Det selges utrolig mye bra som er brukt, eller som kanskje er helt ubrukt, forteller Reiten.

DNT ung-lederen oppfordrer også til 20

kortreiste naturopplevelser.

– Trenger vi egentlig reise langt for å dra på tur, eller hadde det vært like spennende å utforske nærområdene våre? Og hvis vi først skal reise langt - reis sammen, enten med kollektivtransport eller samkjøring.

DET VI ER GLADE I, TAR VI VARE PÅ Selv om miljøvettreglene er relativt nye, er det ikke noe nytt at DNT har fokus på bærekraft og miljøvennlig friluftsliv.

Organisasjonen har gjennom sin 150 år lange historie lagt til rette for et enkelt friluftsliv, samtidig som de arbeider for å sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag.

Det skal de fortsette med.

– Vi mener at enkel og naturvennlig friluftslivsaktivitet gir en forståelse av behovet for å ta vare på naturen, sier Anne Mari Aamelfot Hjelle, leder for naturforvaltning i DNT. Til DNT har vedtatt ny femårsstrategi med et tydelig fokus på bærekraft, fordi organisasjonen gjerne vil bidra til mindre utslipp og et grønnere samfunn.

FEM TIPS TIL GRØNNE AKTIVITETER •• Følg en merket sti og besøk en DNThytte i nærmiljøet. På UT.no finner du oversikt over hytter og turbeskrivelser for ditt område.

•• Bli med på fellestur i regi av DNT, se dnt.no/aktiviteter. På disse turene reiser du som regel kollektivt og bor på hytter som er opptatt av lokale råvarer og enkelt friluftsliv.

•• Grønn fredag (arrangeres i november, samme dag som Black friday) og Grønn onsdag (arrangeres på våren) er DNT ungs nasjonale byttedager der du kan bytte inn friluftsklær og -utstyr du ikke trenger.

•• Hold Norge Rent har en egen ryddeportal hvor du kan finne og opprette ryddeaksjoner langs strender, øyer og vassdrag i hele Norge.

•• Plogging – jogg og plukk søppel samtidig.

GRØNN TUR DNT har tatt initiativ til et nasjonalt samarbeid om “Grønn tur”. “Grønn tur” skal bidra til at det blir lett å komme seg ut på tur, enkelt å reise miljøvennlig og den gode naturopplevelsen skal stå i sentrum.

Flere sentrale aktører innen reise og overnatting er med, og samarbeidet skal bidra til at flest mulig kommer seg ut på tur ved å gjøre turtilbud, overnattingstilbud og kollektivtransport mer sammenhengende og mer tilgjengelig.

Les mer om Grønn tur her: www.dnt. no/gronn-tur-2017-2027/

MILJØVETT-

REGLENE 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

REIS MINDRE, OPPLEV MER SATS PÅ OPPLEVELSER, IKKE UTSTYR FIKS ALT, ALLTID SPIS GRØNT SAMKJØRING ER BRA KJØRING VÆR RUSTET MOT UVENTET SØPPEL VIS VEI. VÆR ET KLIMAFORBILDE

Les mer om DNTs arbeid med miljø og naturforvaltning her: https://www.dnt.no/naturforvaltning/

21

ALL AKTIVITET ER BEDRE ENN INGEN AKTIVITET! HVERDAGSAKTIVITET ER VIKTIG FOR Å KUNNE HA EN GOD HELSE. HELSEDIREKTORATET ANBEFALER AT BARN OG UNGE ER AKTIVE I MINST ÉN TIME DAGLIG. MANGE TROR AT DE MÅ TRENE PÅ TRENINGSSENTER FOR Å KLARE DETTE, MEN VED Å VÆRE AKTIV I HVERDAGEN VED F.EKS. Å TA TRAPP ISTEDENFOR HEISEN OG GÅ TURER MED VENNER KAN DU FORT DEKKE DENNE TIMEN!

FÅ OPP PUSTEN Du trenger heller ikke være aktiv i 60 minutter sammenhengende, man kan for eksempel være aktiv i 10 minutter seks ganger i løpet av dagen.

Helsedirektoratet anbefaler også at aktivitetene du gjør bør være moderate/harde. Det betyr at du skal kjenne at du får raskere pust enn vanlig. Klarer du å være aktiv i mer enn én time hver dag, kan du få enda bedre helse.

I tillegg bør du gjøre aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og som styrker skjelettet minst tre ganger i uka. Les artikkelen “Styrketrening 22

du kan gjøre hjemme” på ung.no for gode tips.

TIPS TIL HVERDAGSAKTIVITETER ALLE KLARER Fysisk aktivitet innebærer ALL bevegelse du gjør som er med på å øke pulsen. Forskning viser faktisk at en aktiv livsstil der man er i mye bevegelse kan være like bra som å trene regelmessig. Her er noen tips til aktiviteter du kan legge inn hverdagen din: •• Ta trappa istedenfor heisen.

•• Gå en liten tur når du snakker med noen i

telefonen istedenfor å sitte å snakke.

•• Sykle, gå eller jogge til venner, skole og jobb.

•• Gå tur med venner eller familie istedenfor å se på TV eller lignende.

•• Gå av et par stopp for tidlig når du tar buss, tog og t-bane.

•• Gjør noe aktivt i friminuttet, f.eks. fotball, håndball, basket eller gå rundt skolen.

•• Husk: All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet! > Les mer på ung.no/helse

ER DET LOV Å SENDE DICKPICS? Å sende bilder av kjønnsorganer eller andre seksualiserte bilder til noen som ikke ønsker det, er ikke bare ugreit - det er faktisk ikke lov. Det gjelder både for gutter og jenter, og regnes som seksuelt krenkende adferd - og kan anmeldes.

regnes som seksuelt krenkende adferd overfor barn under 16 år (straffeloven § 305). Det er ikke lov å sende dickpics eller andre seksualiserte bilder til barn under 16 år - selv om de faktisk har sagt det er greit å motta det.

DU MÅ HA SAMTYKKE Hvis du skal sende slike bilder til noen, må den du sender til ha gitt uttrykk for at han eller hun vil ha det. Hvis du ikke har et slikt samtykke, går det under det som i straffeloven § 298 heter seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke. På samme måte som det ikke er lov å blotte seg for andre offentlig, er det heller ikke lov med “digital blotting”.

Denne type handlinger kan straffes med fengsel i opp til ett år.

UBEHAGELIG Å MOTTA Det å motta et bilde av kjønnsorganer eller filmer av noen som onanerer, kan oppleves veldig ubehagelig for en person som ikke har bedt om det. Hvis du sender slike bilder til andre, bør du også tenke over hvor disse bildene kan ende opp. Hvordan hadde det vært hvis personen du sender dette til tar skjermdump (screener) eller lagrer bildet, og sender det videre til andre?

DU KAN ANMELDE Hvis du har mottatt seksuelt krenkende bilder kan du anmelde det til politiet. Notér deg navn/ brukernavn, ta skjermdump av bildene som bevis, og ta kontakt med ditt lokale politikontor. Du kan også ta kontakt med ung.no eller slettmeg.no for gode råd.

Hvis du får slike bilder fra noen du kjenner, bør du si klart ifra til han eller hun at dette ikke er greit. Samtidig kan du gjøre dem oppmerksomme på at det han eller hun driver med er ulovlig. > Les mer på ung.no/nettvett og ung.no/ikke-greit

...noe du lurer på?

UNDER 16 ÅR Hvis den du sender bildet til er under 16 år, kan det 23

TEST: THULE COVERT DSLR ROLLTOP BACKPACK Denne robuste backpack med rulletopp og mange funksjoner for fotoutstyr og personlig utstyr, passer perfekt for den ivrige fotograf eller den urbane utforskeren. Det er ikke en rendyrket fotosekk, men også plass til mye annet som vil kunne gjøre turen til en opplevelse. Sekken er slitesterkt og vanntett, og kan fås tofarget Oxfordmateriale med god polstring, samt SafeZone avtakbart modulsystem for kamera, som tar vare på utstyret om det skulle bli dårlig vær og tøffe tak.

ROMMER MYE I sekken er det plass til et digitalt speilreflekskamera med ultravidvinkelobjektiv pluss en DJI Mavic Pro. Utstyr som er blitt mer og mer populært å ha i sekken på opplevelsesturer. Stativ på siden bør også være med, og kan festes skikkelig med stropper til sekken. Sekken har romslige rom med nedfellbar topp for personlige ting, som klær, mer

24

fotoutstyr, niste og annet utstyr. Her er altså rikelig med muligheter for organisering og hurtiglagring av tilleggsutstyr. For den urbane utforskeren finnes det også plass for en 15” MacBook Pro® og en iPad®, eller en PC i samme størrelsen.

BEHAGELIG I bruk er sekken god å ha på ryggen, men man kjenner at dette er en relativ stor sekk når den blir fyllt opp med utstyr og klær, så den passer nok best til en av de voksne i familien. Det er en sekk som følger ryggen godt, samt at et ergonomisk chassis-system gir perfekt balanse mellom støtte og polstring for å gi turen et enda bedre opplevelse.

Sekken er super i bruk, og rommer det meste du trenger for en dagstur i fjellet eller på gateplan. Her gjør Thule covert DSLR Rolltop Backpack jobben for både fotograf og turmennesker.

En gripende romanserie fra Pia Pedersen.

Nært og ekte fra Hadeland i 1910.

Nyhet!

Er fremtiden forutbestemt?

Det vesle småbruket Solenga ligger idyllisk til på vakre Hadeland. Men tilværelsen er langt fra rosenrød, og Lovise vokser opp i fattigdom.

En natt får en gammel, synsk kone et grufullt varsel – om Lovise. Kona kvier seg for å si noe, for man må ikke endre skjebnestier.

Lovise vet ingenting om dette og forelsker seg i bygdas nye klokker. Men hva er det han skjuler?

«Kjærlighet, usikkerhet og en gryende spenning som ligger der og gjør at vi vil ha mer!

Perfekt avkoblende lesestoff.

Kan kalle det spa for sjelen.»

ANNE BERIT FRA DOVRE

PIA PEDERSEN (f. 1981) er utdannet ergoterapeut, men har alltid drømt om å bli forfatter. Skjebnestier er hennes første romanserie. Handlingen er lagt til hjemtraktene på Hadeland der Pia bor med mann, tre barn og en vilter katt.

LES UTDRAG FRA BOKEN

UTDRAG FRA BOKEN

L

ovise klappet grisungen på hodet og lo lavt da den prøvde å få tak i fingrene hennes for å suge på dem. «Å nei, du,» sa hun strengt. «Nå er du stor nok tel å eta sjøl!»

Plutselig hørte hun at det breket høyt bak ryggen hennes. Hun snudde raskt på hodet. Det var som hun fryktet.

Rosa hadde kommet hjem fra setra enda en gang. Sauen sto helt stille og kikket på henne med de varme, brune øynene sine.

Egentlig burde hun skjenne på henne, men i stedet kjente hun at det rykket i munnvikene. Hun var ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor Rosa hadde stukket av igjen. Helt siden Lovise hadde fôret henne opp som lite lam for flere år siden, hadde sauen fulgt i hælene hennes.

«Je kan itte vara i lag med deg oppe på setra, skjønner du,» forklarte hun mildt. «Og nå må je gå ifra her bare for å følge deg opp att enda en gong.»

I det samme ble døren til den lille stua revet opp.

«Satans møkkadyr!» brølte faren og trampet ut på tunet. Det snørte seg i halsen på Lovise. Hun søkte engstelig med blikket nedover mot åkeren og innså oppgitt at Rosa hadde spist av avlingen igjen.

Faren raste mot søya og røsket tak i nakkeskinnet hennes. Så slengte han henne bortover gårdsplassen.

«Nei!» ropte Lovise mens hun stirret maktesløs på det som skjedde fremfor henne. Rosa reiste seg fortumlet opp og løp et lite stykke vekk fra den gale mannen som ruvet foran henne. Til slutt stoppet hun opp og så undrende fra Lovise til faren.

I tre lange steg var Lovise borte hos søya. Merkelig nok ble Rosa stående helt

stille, selv om hun måtte være skremt av farens brutale håndtering. Lovise huket seg ned og la armene kjærlig rundt halsen hennes.

«Så, så,» trøstet hun.

Langsomt roet sauens åndedrett seg.

«Nå skar detta dyret slaktes!» freste faren.

Lovise vred på hodet. «Nå?»

Faren nikket og trampet nedover mot skålen. Han hadde truet med å slakte Rosa mange ganger opp gjennom årene, men så hadde hun bestandig fått så fine avkom, og da hadde det aldri blitt noe ut av truslene hans. Denne våren, derimot, hadde det ikke blitt noen lam, og Lovise visste godt hva det betydde. Likevel hadde hun regnet med at Rosa i det minste skulle få leve frem til høsten.

Faren kom snart ut igjen fra skålen, og i hånden hadde han klippesaksa.

«Je kan følge Rosa oppover att tel setra nå med en gong, je,» fortet Lovise seg å si.

«Nei, nå skar hu klippes, og så skar hu slaktes. Nå er det nok!» svarte han bryskt.

«Men ulla blir så mye finere å spinne ta hvis vi venter tel høsten,» prøvde hun forsiktig.

Faren ristet på hodet igjen og nærmet seg med raske skritt. Lovise kunne kjenne at Rosa spente seg, og instinktivt rettet hun seg opp og stilte seg mellom faren og søya.

«Men hva skar vi gjøre med kjøttet, da?» fortsatte hun. «Saltbalja står i lake, og når det er så varmt som nå, blir det bare bederva.»

«Så får du gjøre rein balja!»

Lovise så på ansiktsuttrykket hans at hun allerede hadde tapt, men hun prøvde

igjen likevel. «Hu blir feitere òg,» la hun han. Så snudde han på hælen og marstil. «Hvis hu bare får gå noen måneder jerte tilbake mot stua.

Lovise satte seg på knærne og la tel oppe i skauen.»

Rosa varsomt ned på bakken. Så strøk «Denne sauen går itte mye oppe i hun henne forsiktig over hodet. Sauen lå skauen! Hu kommer bare hit og eter på helt stille og stolte på at Lovise ikke ville sånt som itte skar etas på.» gjøre henne vondt. Hun hadde vært med Han skjøv henne til side og strakte på klipping mange ganger før, og hun seg etter Rosa. Lovise reagerte før hun forsto godt hva som var i vente. rakk å tenke seg om. Av all kraft dyttet hun til ham i siden. Faren vaklet faretru«Rosa mi,» hvisket Lovise stille ende før han fant igjen fotfestet. Så snudmens hun blunket hardt mot tårene. de han seg og stirret vantro på henne.

Hun hadde vært forberedt på at dette Det lynte fra de grønne øynene hans. skulle skje til høsten, så egentlig burde Lovise sluttet å puste. Hun visste hun ikke ta slik på vei. Alle dyrene ble hva som kom når han så jo slaktet en eller annen slik ut. Ikke var det an- Lovise sluttet å puste. gang. Vanligvis opplevde net å vente heller, for hun Hun visste hva som hun ikke noe mer enn litt hadde tross alt dyttet til ubehag ved det, dessuten kom når han så ham. Han løftet armen, ble det gjort for nytteverslik ut. Ikke var det dien. Men denne gangen og øyeblikket etter smalt håndflaten hans hardt annet å vente heller, føltes det ikke som det var mot kinnet hennes. som helst slags nytte for hun hadde tross noen Det runget i øret, ved det hele. Det var sant alt dyttet til ham. og hodet hennes ble som hun hadde sagt: Både vridd mot siden. Det Han løftet armen, og ulla og kjøttet ville vært lange, mørkegule håret øyeblikket etter smalt bedre til høsten.

En velkjent følelse bredte falt fremfor øynene. håndflaten hans Men hun gjorde ingenseg i Lovise. For at faren hardt mot kinnet ting for å stryke det bort likte dette, var hun ikke igjen. Det kunne bare et øyeblikk i tvil om. Han hennes. henge slik. Da fikk han godtet seg når han klarte i det minste ikke gleden av å se tårene i å gjøre noen opprørt. Og denne gangen var det Rosa det gikk utover. Gode, øynene hennes. gamle Rosa som hadde vært så liten og «Je kan gjøre det,» sa hun i stedet spinkel at ingen hadde trodd hun skulle og strakte hånden ut mot saksa.

Hun ville ikke at det siste Rosa vokse opp. Men Lovise hadde ikke gitt skulle oppleve, var å bli klippet av faren. seg. Hun hadde til og med stått opp flere Ikke for alt i verden. Han som var så brå ganger om natten, bare for å få i henne og uvøren. Og nå var Rosa redd ham mat ofte nok. Og utrolig nok hadde lametter at han hadde slengt henne bortover met vokst. Etter dette hadde Rosa fulgt tunet. etter Lovise overalt. Ingen innhegninger Faren flyttet vekten sakte fra det kunne holde henne inne. De forsto ikke ene benet til det andre, før han endelig hvordan hun klarte det, men ut kom hun seg hver gang. bestemte seg og rakte henne saksa. «Du får gjøre det ordentlig, da,» brummet Da Lovise fremdeles gikk på skolen,

hadde Rosa kommet og møtt henne på hjemturen, og alle hadde ledd av denne merkelige sauen, som helt klart ikke var som noen andre. Lovise måtte smile litt ved minnet, selv om virkeligheten brått stakk henne i brystet. Hun hadde ikke vært forberedt på å miste Rosa riktig ennå.

Forsiktig snudde hun sauen over på den andre siden mens hun fortsatte klippingen. Det var en helt spesiell teknikk for å få med seg all ulla, og Lovise arbeidet med vante hender. Mens hun klippet ulla og godsnakket med Rosa, hørte hun skritt som nærmet seg. Hun kikket opp og møtte blikket til Lars.

«Han far kunne godt ha latt henne få leve denne siste sommar’n,» sa han stille.

Lovise nikket enig og kjempet mot den dirrende underleppen. Det varmet at broren brydde seg. Han visste hvor mye Rosa betydde for henne.

«Ja, det er da itte noe bryderi å følge henne oppover att tel setra et par gonger,» svarte hun lavt mens hun la en ny håndfull med ull ned på bakken.

Lars stakk hendene i bukselommene og vippet lett frem og tilbake mellom hælen og tåballene. De var ganske like av utseende, hun og broren, men det hadde vært tydeligere da de var yngre.

Med tiden hadde ansiktet hennes blitt mer hjerteformet og hans firskåret. Og så hadde hun fått fyldigere lepper enn ham, mer rødlige. Men de hadde fremdeles den samme mørkegule hårfargen og de samme store, blå øynene.

Snart var Rosa ferdig klippet og reiste seg på stive ben.

«Je kan hjelpe han far med det her aleine, hvis du vil sleppe,» tilbød Lars seg.

«Du er snill du, Lars,» svarte hun tykt og slo armene omkring sauen igjen.

Broren smilte varmt mot henne, og hun forsøkte etter beste evne å smile tilbake.

Lars var den beste vennen hun hadde, og de hadde bestandig stått sammen når foreldrene var vanskelige.

I det samme gikk det i døren, og faren kom gående ut på tunet igjen. Han kastet et ergerlig blikk på henne. «Du får hente ei bøtte, du, Lovise. Så henter vi det andre.»

Hun nikket og reiste seg.

«Je tar meg ta bøtta denne gongen,» sa Lars kjapt.

Faren stoppet. Så flyttet han blikket iltert frem og tilbake mellom Lovise og broren. Under slaktingen var det bestandig Lovise som holdt bøtta blodet skulle samles i. Lars pleide å holde dyret mens faren tok livet av det.

«Hu Lovise skar vara med,» sa faren hardt.

«Itte denne gongen,» svarte Lars bestemt.

Farens ansikt skiftet farge, og så begynte det å lyne fra øynene hans igjen.

Lovise fortet seg å legge hånden sin på broren arm. Det var ikke verdt at faren slo Lars også, bare fordi hun syntes dette ble vanskelig.

«Jo, je vil vara med,» sa hun bestemt.

«Je trur at Rosa vil føle seg tryggere hvis je er der.»

Lars gransket henne mistenksomt.

Han pleide å forstå henne så godt, men for hans egen skyld håpet hun at han ikke ville gjennomskue henne akkurat nå. Det virket som faren roet seg, og Lars sa heller ikke noe mer, selv om han antagelig var i tvil. Et øyeblikk ble han stående og nøle, før han til slutt snudde og fulgte etter faren for å finne frem utstyret. Lovise slapp lettet ut pusten.

Med tunge skritt gikk hun inn i stua for å hente bøtta og turua. Moren satt på

taburetten sin ved bordet inne på kjøkdyrehuden. Og da måtte hun se, slik at kenet og fulgte henne med blikket. Men hun klarte å fange opp blodstrålen med hun sa ingenting. bøtta. Det var bare det at bøtta ikke ville Rosa sto fremdeles på samme flekholde seg i ro, for hun skalv så voldsomt ken da Lovise kom ut igjen. Hun virket på hendene. Og akkurat i det øyeblikket det gikk opp for henne at hun ikke hadde så liten nå når all ulla var klippet bort.

Fort gikk Lovise bort dit og klødde henne prøvd hardt nok. bak øret. Rosa svarte med å gni mulen Hun skulle ha tatt Rosa med seg opforsiktig mot benet hennes. Sauen hadde pover i skogen igjen så fort faren hadde for vane å gjøre dette når hun merket at gått fra dem der ute på tunet. Hvorfor i all verden hadde hun ikke gjort det? KvalLovise var lei seg. men presset seg opp gjennom halsen.

Halsen, som føltes tykk nok fra før, ble enda trangere å puste gjennom. SamNå kaster je opp, tenkte hun fortvilet og tidig kom broren og faren ut igjen fra lukket resolutt øynene. skålen. Lovise unnlot å se på det faren Men hun kastet ikke opp. Derimot hadde i hendene. kjente hun noe vått og I stedet kikket hun en varmt som rant nedoHun skulle ha tatt Rosa siste gang inn i Rosas hånden hennes, med seg oppover i skogen ver store, brune øyne. Og og hun hadde ingen igjen så fort faren hadde med ett fikk hun det vanskeligheter med å gått fra dem der ute på forestille seg hva det for seg at søya forsto hva som skulle skje. tunet. Hvorfor i all verden var.

Hun flakket med «Følg med på det du hadde hun ikke gjort det? gjør, da!» ropte faren. blikket og trippet Kvalmen presset seg opp Lovise glippet med et par skritt bakover. Det var akkurat gjennom halsen. Nå kaster øynene og førte bøtta som om hun prøvde je opp, tenkte hun fortvilet på plass igjen under å spørre Lovise om blodstrålen. Kvalmen og lukket resolutt øynene. fikk hun kontroll på, dette virkelig var sant. men hun kunne ikke «Nå får du holde godt fast, Lars,» stanse de varme tårene som rant og befalte faren. rant nedover kinnene hennes. Den salte Fortvilet så Lovise på broren for å væsken blandet seg med alt det røde og få støtte. Men han var så samlet om oppgjorde synet uklart. Likevel kunne hun gaven at han ikke la merke til henne lengikke unngå å se blodet der det dryppet er. Det var ikke mer tid igjen, skjønte fra hånden hennes og lagde en rød og hun. Fort trakk hun pusten og knep seig flekk i det grønne gresset. øynene hardt sammen. Av erfaring visI all sin gru gikk det opp for henne ste hun at det snart ville være over, og at hun aldri kom til å glemme dette biletter beste evne prøvde hun å stenge ute det. For det stemte nøyaktig med følelsen i brystet. Og det stemte med virkelighetlydene fra det som skjedde foran henne. en. Hun hadde virkelig Rosas blod på Likevel trengte de seg inn i ørene.

Snart måtte hun bruke øynene hendene. Hun skulle aldri ha latt det her igjen. Faren førte kniven inn gjennom skje.

ØNSKER DU GRATISBOK?

Hvis du ikke ønsker abonnement, men kun vil motta første bok gratis, kan du bestille den på www.norskeserier.no, telefon 21 89 70 70, eller e-post: serieromaner@cappelendamm.no

ØNSKER DU ABONNEMENT?

Du får første bok i ditt abonnement som GAVE og portofritt tilsendt. Du får boken før den kommer i salg i butikk. I tilegg får du et mykt og trendy sjal! Alt dette får du GRATIS! Ingen porto, ingen skjulte gebyrer. Du kan stoppe abonnementet eller ta pause når du vil, bok og sjal beholder du uansett!

Bestill på SMS! Meldingen er GRATIS Send: ABN SKJEBNE BOK til s2n2av0n5og (plus adresse, g) se kupon

Mykt, trendy sjal! Lunt sjal, str. 64 x 180 cm.

Materiale: 73% akryl + 27% polyester Vær rask, tilbudet gjelder så lenge beholdningen rekker!

!

KLIPP UT OG POSTLEGG – porto er betalt.

BESTILLINGSKUPONG FOR ABONNEMENT OM ABONNEMENTET: Den første boken i abonnementet er GRATIS. Resten av bøkene i serien koster 97,- per bok.

BESTILL GRATIS PÅ SMS! Send: ABN SKJEBNE, navn, fødselsdato, adresse, postnummer, poststed, bok 1, til 2205 Eks: ABN SKJEBNE, Kari Nordmann, 01.01.71, Gata, 0055, Oslo, bok 1 E-post: Merket Skjebnestier KRY 19105 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 21 89 70 70 (man.– fre. 09.00–15.00)

■ Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på bokserien Skjebnestier fra bok nr.

Trendy sjal får jeg GRATIS. KRY 19105

Navn: Adresse: Postnr./-sted: E-post: Signatur:

Telefon:

g, a d i gg Pos tle r por toen ! ale t e b i v NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

TEST: THULE YEPP THULE YEPP MINI:

THULE YEPP MAXI:

Barnesetet passer til de fleste sykkelmodeller, men det skulle gjerne kommet tydeligere frem at det kun kan monteres på sykler med hevbart styre ettersom man må ha plass til innfestning. Dette ble en utfordring for mannen i huset, men han fikk det til slutt til.

Det var spennende å teste dette produktet da det var nytt for oss å ha barnet på styret. Barnet storkoste seg og hadde flott utsikt.

Det kunne tidvis bli litt trangt for fører av sykkel når setet var montert på, men barnet sitter komfortabelt, og fempunktsselen er en trygg og svært brukervennlig sikring.

Setet er robust og kvaliteten overraskende god.

Fotstøttene og stroppen kan enkelt justeres etterhvert som barnet vokser.

Monteringen av sykkelsetet var både rask og enkel, og det er positivt at man enkelt kan klikke av og på basen som monteres på sykkelsetet, samt at den er diskré på sykkelen når setet er koblet fra.

Barnet sitter komfortabelt i et mykt, støtabsorberende sete. Robust kvalitet på setet og fin design. Setet er stødig på sykkelen.

Den justerbare, polstrede fempunktsselen gir barnet maksimal komfort og sikkerhet og den er brukervennlig for foreldrene. Den er også godt merket med refleks.

Fotstøttene og stroppen kan enkelt justeres etter hvert som barnet vokser. Det vannavvisende materialet er behagelig og lett å holde tørt når man stopper og skal sette barnet opp i setet igjen.

EN !

N VIN SEKK TUR

fra t ekk turs jon? De r e p s t u t k i s e d ll e en rra-ko poste å vinn te u å e Sub jøre er et med d r g ny ke gg Øns sin helt nger å e innle inet tre merk agas le u u d h T og ste ism ene urbilde derve ver t rih #un inne veis! v n er e under ekk v Vi tr gave a t u

FAKTA OM THULE Merkevaren Thule ble etablert i Sverige i 1942, og tilbyr i dag et bredt spekter av produkter for aktive mennesker i mer enn 125 land.

Thule utvikler blant annet takstativer, sykkelstativer, takbokser, pc / kamera / sportsvesker, samt barnerelaterte produkter som barnesykkelseter og multifunksjonelle barnevogner. Thule er den største merkevaren i dagens Thule Group, som har sitt hovedkontor i Malmö, Sverige. For mer informasjon, vennligst besøk www.thule.com

31

TEKST: ASTRID HEXEBERG OG ANNA KVARBERG EKRE FOTO: MORTEN KROGVOLD OG ASTRID HEXEBERG

– JEG KAN GJØRE BRA TING SELV OM JEG ER DØV BINITA BLE DØV SOM 13-ÅRING. DET FØRTE TIL ET VALG SOM TOK HENNE LANGT HJEMMEFRA. To svarte, tykke fletter med røde hårstrikker rammer inn et ansikt der haken er løftet, og blikket er rolig og fast. Binita (15) sitter ved skolebenken på en skole i Nepal. Hun koser seg når læreren skriver vanskelige formler opp på tavlen. Det er dataingeniør hun helst vil bli. Hun har toppkarakterer og er best i klassen.

Men hun har ingen hørsel.

– Noen ganger føler jeg at det hadde vært bedre hvis jeg kunne høre. Men ingen grunn til uro. Jeg kan gjøre bra ting i fremtiden selv om jeg er døv, sier hun med tegnspråk, samtidig som hun prater.

HØRSELEN SOM FORSVANT Skolen for døve studenter ligger litt utenfor sentrum av en liten by i Nepal. Bygget er ferskenfarget og har fire etasjer til de 236 studentene. Med støtte fra Norad har Plan bidratt med nye skolebygg, bøker og kursing av lærere. I byen omringet av åser bor 6.500 mennesker. Er det en godværsdag, ser man de umiskjennelige hvite toppene til Himalayas massive fjell i horisonten. Grønt mot hvitt.

En gang kunne hun høre, men da hun var 9 år gammel, startet problemene. ¬– Jeg fikk en CT-scan, og da fant de kreft i ørene mine. Det var et stort hull inn i nervesystemet og benene, forteller hun.

Etter flere operasjoner over fem år, ble 32

både kreften og hørselen borte. Nå har hun glemt hvordan det var å høre.

– Siden jeg er døv, er det vanskelig å kommunisere med hørende folk. Jeg føler meg litt annerledes når jeg er sammen med dem. Jeg savner å kunne snakke med dem som før.

Binita går i 9. klasse på døveskolen. Når klassekameratene kommuniserer, bruker de tegnspråk.

Ute i gatene føler hun seg utrygg. Uten hørsel er hun mer sårbar. Hun hører ikke bilene. Og det hender folk behandler henne dårlig. Roper sårende ting. Hun skjønner når det skjer, selv om hun ikke hører. Det har også hendt at folk har slått og kastet stein på henne ute i gatene. «¬Du kan jo ikke høre! Du kan ikke gjøre noe!» roper de.

– Jeg vil at folk skal få vite om de utfordringene vi har, sier Binita. – At de respekterer og behandler oss bra.

NÅR SKOLEN OGSÅ ER ET HJEM Binitas mor er død, og faren forsvant under borgerkrigen i 2003. Det er onkelen som har ansvaret for henne, og sammen besluttet de at hun skulle begynne på døveskolen, selv om den var 9 timers kjøring unna hjembygda. Skolen er hennes hjem nå, og her føler hun seg

trygg.

– Hvis jeg hadde kunnet, ville jeg helst gått på en skole med «vanlige» mennesker hjemme, sier Binita, som besøker onkelen et par ganger i året. – Men jeg har ikke noe valg. Det finnes ingen andre skoler for døve som tilbyr ingeniørutdannelse.

I nabobygget til skolen finnes et stort rom som har køyesenger i svart metall langsmed veggene. Rommet deler Binita med 31 andre jenter. Sengetøyene er i alle regnbuens farger, det ligger skolebøker rundt om kring, og jentene skravler.

De skravler, men det er nesten helt stille, siden det meste foregår på tegnspråk.

Det blir trangt om plassen når et 20-talls jenter deler samme sovesal, men det er også mange å samarbeide om leksene med.

– Jeg gjør lekser i sovesalen, og noen ganger tar jeg meg en pause og snakker og henger med vennene mine, sier Binita.

Eller hun synger. For selv om hun ikke kan høre det selv, kan hun fortsatt prate, og synge de sangene hun lærte seg før hørselen forsvant.

Binita trives med dette livet. Hun liker seg på skolen, satser hardt på å gjøre det bra.

– Utdannelse er viktig for alle her. Hvis vi får oss en utdannelse, gir det oss flere muligheter i livet.

STILLER OFTE BAKERST I KØEN Morten Krogvold (67) er en av Norges aller mest anerkjente fotografer, spesielt kjent for sine portretter av kjendiser og sosiale prosjekter i andre land. Sammen med Plan International Norge dro han til Nepal. Krogvold skulle la de barna som oftest blir tilsidesatt og oversett i samfunnet, få være i fokus, bokstavelig talt.

Det er mellom 93 og 150 millioner barn i verden som lever med en form for funk-

sjonsnedsettelse. De er verdens mest utsatte og ekskluderte barn. Globale studier estimerer at disse barna har tre til fire ganger større sjanse for å bli utsatt for vold enn andre barn. De havner også ofte sist i køen for helsetjenester og utdanning.

– Det har vært viktig for meg å få frem verdigheten til disse unge menneskene i bildene. Jeg er ikke en flue-i-øynene-fotograf. Jeg vil tvert imot prøve å få frem stolt-

heten. At de har håp, forteller Krogvold.

Resultatet ble portretter av 15 barn, deriblant Binita, som ikke bare viser behov, men også styrke og stolthet.

Bildene stilles ut som en del av Krogvolds utstilling «Stille lys» på Haugar kunstmuseum i Tønsberg fram til 7. oktober. Alle bildene og historiene til barna finnes også på Plan sine nettsider: www. plan-norge.no/krogvold.

33

NÅR MOR ELLER FAR

HAR DEMENS DET ER IKKE LETT FOR BARN ELLER UNGDOM Å TAKLE AT MOR ELLER FAR FÅR DEMENS. MAN FØLER SEG OFTE VELDIG ALENE. DERFOR HAR NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN OPPRETTET ET NYTT TILBUD: UNGE LIKEPERSONER. At mamma eller pappa får en demenssykdom, kan oppleves som en katastrofe.

Mange unge pårørende synes det er vanskelig å være åpen om sykdommen. Det kan være enklere å snakke med noen med samme erfaring, som er mer lik dem selv i alder og livssituasjon.

En demenssykdom endrer dynamikken i en familie, og barn kan bli nødt til å ta mer ansvar i hjemmet enn det som er van-

34

lig for unge i samme alder. Deres ungdomstid kan bli veldig vanskelig - en periode i livet der det skjer mye på skolen, i fritiden, med venner og kanskje kjærester.

At mor eller far ikke lenger er den trygge omsorgspersonen, kan være tøft og vanskelig å forholde seg til. Mange unge ender med å isolere seg, og kan oppleve sinne, ensomhet og dårlig samvittighet.

Det finnes få tilbud for unge pårørende.

Målet med tilbudet «unge likepersoner», er å gi denne gruppen pårørende støtte og noen å snakke med. En likeperson er en person som selv har opplevd demens i nær familie, og som ønsker å hjelpe andre i samme situasjon.

De unge likepersonene har vært gjennom kursing i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og de har taushetsplikt.

Hilde Nøis

Kjetil Marius Waldersnes

Birte Heinesen Katle

Mobil: 480 30 558 E-post: hilde.nois@gmail.com

Mobil: 976 84 209 E-post: kjetil.waldersnes@gmail.com

Mobil: 957 399 21 E-post: birtekatle@gmail.com

«Min pappa fikk diagnosen Alzheimer da jeg var 22 år. Han som var min viktigste støttespiller ble dårligere i en periode der livet mitt skulle handlet om gode skoleprestasjoner og selvstendighet. For meg ble denne tiden i stedet fylt med dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til. Etter ungdomssamlingen «Tid til å være ung» forstod jeg at jeg ikke er alene. Det er ikke du heller. Jeg vil være der for deg når ingen andre forstår.»

«Min far begynte å vise symptomer på demens da jeg var 14 år, men fikk ikke diagnosen før jeg fylte 20. Denne perioden var fylt med mye frykt, engstelse og skam. Derfor skjulte jeg min far og mine problemer fra venner og andre. Jeg er likeperson for å kunne være der for andre i samme situasjon og for å formidle at det ikke er noen skam å ha en far eller mor med demens.»

«Mamma fikk diagnosen Alzheimer da jeg var 18 år gammel. Det var en veldig tøff og vanskelig beskjed å få. Det ble en utfordring å balansere skole, sorg og mer ansvar hjemme.

Jeg savnet å ha noen utenfor familien å snakke med, og vil som likeperson gi dette tilbudet til andre.»

TEKST: KIRSTI ELLEFSEN/INGRID RISE FRY FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Marita Beate Heinesen Katle

Victoria Frelsøy

Mobil: 97 47 17 13 E-post: maritakatle@gmail.com

Mobil: 404 73 847 E-post: VictoriaIsabelle@outlook.com

«Jeg var 20 år da mamma fikk diagnosen Alzheimer, bare 48 år gammel.

Det tok litt tid før jeg tok dette innover meg. Jeg har fått mye ut av å snakke med andre i samme situasjon, og ønsker å kunne være til hjelp for andre som opplever det samme som meg».

«Jeg gikk på ungdomsskolen da pappa fikk diagnosen Alzheimer. Det var utfordrende å prestere godt på skolen samtidig som jeg skulle ta vare på pappa. Nå er jeg 19 år og vil gi andre muligheten jeg ikke fikk, altså noen å prate med.»

35

TEKST OG FOTO: MARTIN GIÆVER

LIVREDDEREN

ALEX ROSÉN - JEG TRODDE IKKE VI SKULLE KLARE Å GJENOPPLIVE HENNE, HUN VAR HELT BLÅ I ANSIKTET. Artisten og TV-personligheten Alex Rosén forteller om den sterkeste episoden han noensinne har opplevd. Da han på 90-tallet oppdaget en kvinne som hadde tatt overdose på en fest.

- Hun satt inne på toalettet med sprøyta i armen. Hun pustet ikke, hadde ikke puls og var helt blå i trynet. Jeg og en kamerat dro henne ut av toalettet og satte i gang med hjertekompresjoner og innblåsinger.

Jeg tror jeg blåste for mye, men tenkte at her må jeg bare kjøre på. Hun endra farge og ble både lilla og orange og vi mistet henne flere ganger, men vi ga ikke opp.

Mens resten av festen forsvant ut av huset holdt Rosén og en kompis på med livreddende førstehjelp i nesten en time før ambulansen kom. Kvinnen overlevde takket være innsatsen.

- Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle gjøre noe. Jeg hadde fått førstehjelpstrening i militæret og da jeg tok dykkerlappen, så jeg var godt drilla på teorien. Det var viktig i den situasjonen. Jeg tror jeg hadde stukket av sånn som de andre hvis jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre.

Alex Rosén har gjennom sitt 50 år lange liv opplevd en rekke situasjoner der første36

hjelpskunnskapene har kommet godt med.

ER ALLTID FORBEREDT - Jeg tilbringer mye tid i seilbåt ute på havet. Jeg har alltid med meg førstehjelpsutstyr og er forberedt på at det kan skje ulykker. Det handler om å gjøre det trygt for andre og meg selv. Det er viktig å kunne redde vennene sine.

Sjømannen Rosén mener man kan sammenligne seiling og førstehjelp.

- Man må legge bort følelsene og konsentrere seg om arbeidsoppgaven. Kan man teorien så er det bare å fokusere og si at dette er peanøtter (ref.enkelt). Man må dra i tauet og stenge ute ”dette klarer jeg ikke”-tankene. Sånn mestrer du oppgaven, enten det er seiling eller førstehjelp, sier Rosén.

FORSIKTIG FAR Etter at Alex Rosén ble far har han blitt ekstra opptatt av sikkerhet. Et av tiltakene han har gjort er å delta på kurs i førstehjelp på barn.

- Dersom man har barn vil jeg si at det er helt avgjørende at du kan førstehjelp.

Du har faktisk ansvaret for deres liv. Selv

har jeg blitt veldig forsiktig og bruker vinkelsliperen på skarpe gjenstander så barna ikke skal skade seg. Og jeg pakker inn bensintanker og annet brennbart materiale for å redusere risikoen for ulykker.

På seilspråket kalles det å sette opp ”preventer”, sånn at man ikke får bommen i huet. Jeg har troen på at man kan unngå mange ulykker dersom man er godt forberedt. Har du masse ”preventere” så er sjansen større for at du har flaks, sier kaptein Rosén.

ALLSIDIG Mange husker nok Rosén som villstyringen fra TV som gjorde gale stunts. Som da han og Jarle Andhøy hisset på seg en isbjørn på Svalbard. Kanskje husker du ham som rockestjerne, stuntreporter eller som dommer i ”Norske Talenter”.

Rosén har rukket mye på 50 år. Selv er det én hendelse han aldri vil glemme.

Kvelden da han reddet kvinnen som holdt på å dø på toalettet. Han har aldri grått så mye, hverken før eller siden. Episoden lærte ham en ting har alltid tar med seg.

- Det viktigste er å gjøre noe.

LÆR DEG FØRSTEHJELP! GÅ INN PÅ RODEKORS.NO FOR INFO, ELLER KONTAKT RØDE KORS DER DU BOR.

37

NOVELLE

BUMERANG TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD

– Du mamma, har du sett det som står på Facebook?

Eva tittet opp fra bakebolla hun hadde fylt med kjøttdeig siden hun skulle steike kjøttkaker. Trond, den ni år gamle sønnen hennes stod i døråpninga med vidåpne øyne og så på henne. Hun smilte. Som vanlig hang brillene hans skjevt på den fregnede nesa, men hun overvant trangen til å gå bort og rette på dem og stryke ham over det uregjerlige håret.

– Nei. Hva står det der?

– Det skal være en konkurranse.

– Konkurranse? Jeg er ikke interessert i sport. Det vet du jo, sa hun og vendte tilbake til kjøttdeigen. Hun hadde oppi egg, potetmel, salt og pepper, og et par spiseskjeer med finhakka løk og hvitløk.

– Det har ikke noe med sport å gjøre, fortsatte Trond.

Han løp over kjøkkengulvet med iPaden foran seg.

– Bare se.

Eva kastet et kjapt blikk ned mot skjermen. Øynene søkte seg fram til annonsen i Facebookfeeden hennes.

– En orkidékonkurranse?

Hun rynket pannen.

– Ja! utbrøt Trond ivrig og leste videre. – Stor orkidékonkurranse. Alle er velkomne til å delta.

Sted: Rådhuset. Førstepremie: kr 10.000, Øynene glitret da han gjentok summen.

– Og det er jo ingen i hele verden som har så fine blomster som du, sa han og skjøv brillene på plass.

– Jeg vet nå ikke det, svarte 3838

Eva. Men blikket hennes vandret over sønnens hode, ut kjøkkendøra, inn i stua, og bort til orkidéen på pidestallen ved siden av stuevinduet. Det var en phalaenopsis som hun hadde fått av svigerforeldrene til bursdagen sin to år tidligere, året etter at Sigurd, mannen hennes, kjørte av veien i en krapp sving, inn i et solid eiketre og gjorde henne til enke og alenemor.

Hun tok godt vare på blomsten, symbolet på det gode forholdet mellom henne og svigerforeldrene. Det kom godt med siden hennes egne slektninger bodde på en annen kant av landet.

Ti tusen.

Hun bet seg i leppa. Det kunne rekke til en sydentur for henne og Trond. Gudene skulle vite at det var lenge siden hun hadde kunnet spandere noe slikt på ham. Hjelpepleierlønna strakk kun til faste utgifter.

Men kunne hun vinne?

Hun stirret ned i den gråbrune kjøttdeigen, men med orkidéen fortsatt på netthinna: 21 blomster på tre blomsterstengler, perlemorskimrende grunnfarge, sjatteringer i rosa og fiolett, og med en dyp gul sol innerst i arret. Luftrøttene var rene, bladene blanke, symmetriske og uten en eneste brun flekk.

Kanskje var det en sjanse?

Hun moste kjøttdeigen, blandet ingrediensene med den gamle tresleiva hun fikk av mora da hun flyttet på hybel. Sydensol, kritthvit strand og azurblått hav stod foran henne, like levende som var de der allerede.

Menneskemengden i Rådhusets storsal var langt mer overveldende enn hun hadde forestilt seg. Hundrevis av stemmer summet ut gjennom den åpne inngangsdøra som en hissig bisverm. Et avlangt trebord stod langs veggen i gangen ved siden av inngangsdøra. Ei eldre gråhåra kvinne, og to middelaldrende puslete menn, satt bak bordet og stirret på henne.

– Kan jeg hjelpe deg? spurte kvinnen.

Blikket hennes gled ned mot den store innpakningen i plastposen Eva og Trond holdt i hver sin hank.

– Ja. Jeg skal melde meg på konkurransen.

– Jaså.

Kvinnen nikket.

– Hvilken forening representerer du?

– Forening? Jeg er ikke med i noen forening. Må jeg være det? Stod det ikke at alle kunne delta.

Eva gløttet ned på Trond.

– Man må ikke være med i en orkidéforening, men det er nå det mest vanlige da, svarte kvinnen og snurpet munnen så rynkene rundt leppene fikk henne til å minne om en morken kantarell.

De to mennene vekslet blikk med hevede øyenbryn.

– Det er ikke ofte vi har amatører her hos oss, skjønner du, fortsatte kvinnen og noterte ned navnet Eva oppga med langsomme, sirlige bokstaver.

– Og hva slags orkidé er det du har med deg da? spurte hun og la ned pennen.

Hun la hodet på skakke og så

på Eva som en sulten fugl.

– En phalaenopsis.

– Jaså. Ja, den er jo ganske vanlig. Kunne vi få tatt en titt på den, tror du?

Eva ble varm, men lot som hun ikke merket kvinnens nedlatende tone, eller fliret til de to mennene. Hun satte posen med orkidéen på bordet foran de tre, løsnet tapen forsiktig og brettet gråpapiret til side. Ut av det unnselige skallet åpenbarte orkidéen seg, den hun stelte så kjærlig og omsorgsfullt. Stolt beundret hun blomstene, rene og perfekte som var de laget av eksklusivt porselen.

– Ja, det må en si, mumlet kvinnen.

Den gjensnurpede munnen løste seg opp og myknet opp ansiktet hennes. De to tause mennenes flir smeltet bort. De nikket til hverandre, tydelig fornøyd med hva de fikk se.

– Det var ikke verst, fortsatte kvinnen og ba Eva ta orkidéen med seg inn i salen.

– Hva?! Enda en phalaenopsis?! hørte Eva plutselig ved siden av seg så høyt at hun nesten mistet plastposen i gulvet.

Ei fyldig kvinne i førtiårene, med skulderlangt krøllete hår og smale, mørke øyne, hadde stilt seg foran døråpninga ved enden av bordet. Ei mager kvinne med lange furer i ansiktet som stod i stil med en gråsprengt hestehale, stod taus bak henne.

– Ikke en hvilken som helst phalaenopsis, svarte kvinnen bak bordet. – En usedvanlig en.

Kanskje årets vinner.

Den fyldige kvinnen gjorde

NOVELLE

et kast med nakken og forsvant inn i salen uten å svare, like plutselig som hun hadde dukket opp. Den tause, magre kvinnen travet etter i kjølvannet hennes.

– Hvem var det? spurte Eva. – Det var Ruth. Hun har vunnet konkurransen de siste fire årene. Men ikke bry deg om henne, sa kvinnen beroligende og sendte dem inn i utstillingssalen med påmeldingslappen.

– Så sur hun var, bemerket Trond da de var kommet innenfor døra og kikket seg rundt for å se etter mannen som tildelte utstillingsplass.

De fant riktig mann og fikk plass til orkidéen, og et utstillingsnummer.

Etter å ha satt blomsten på riktig bord, ble de stående, usikre på hva de nå skulle gjøre.

Begge hadde lyst til å se utstillingen, men Eva fikk seg ikke til å forlate orkidéen, ikke ennå, så Trond gikk først.

Han kikket på de andre utstilte orkidéene som fylte den store salen. De fantes i alle regnbuens farger og flere til. Noen hadde store blomsterklaser. Noen hang på veggen montert på ei grein. Noen var store. Andre bitte små. Blomsterfloren overveldet ham, men den fineste av dem alle syntes han fortsatt var den til mora.

Med ett fikk han øye på den sure kvinnen, Ruth, og den magre venninna hennes. Han stoppet bak noen eldre kvinner.

Ruth og venninna så ham ikke, for de stod med ryggen til. Ruth børstet bort usynlig støv fra en orkidé med kaskader av knallgule blomster utover en lang blomsterstengel. De svarte tegningene på blomstene fikk dem til å ligne en sverm illsinte veps.

Trond listet seg nærmere, og stilte seg bak en eldre mann som kikket på vepseorkidéen sammen med kona si. De to nikket anerkjennende uten at

Ruth enset dem. Hun snakket med venninna. Trond lyttet.

Han stivnet da han forstod hva det gjaldt.

– Du kan ikke la den ukjente kjerringa slå deg, hveste den magre.

– Vær du sikker. Det skal jeg sørge for, svarte Ruth.

– Har du en plan?

– Ja. ”Spiff – spiff”, flirte hun og lot som hun sprutet vann med ei dusjflaske.

– Gift? I år igjen?

Det var nesten så Trond kunne se hvordan det glitret i den magres blasse øynene.

– Ja. Finn ut hvilken dusjflaske hun har med. Få tak i ei lik ei som jeg kan fylle med mitt hemmelige våpen, og deretter bytte ut med hennes. Når hun steller orkidéen før hun går i kveld, sørger hun selv for at det blir en vissen kvast hun finner neste morgen. Og at premien blir min.

Idet det intetanende eldre ekteparet gikk videre, fulgte Trond med.

Han skyndte seg tilbake til mora. Hun spurte om det var mange fine blomster å se, men han greide ikke annet enn å nikke. Eva ba ham passe på så hun fikk tatt seg en titt rundt, og lovte å komme tilbake med en brus til ham.

Idet mora forsvant inn i folkemengden, fikk han øye på Ruths venninne. Hun gikk langs utstillingsbordene og lot som hun beundret blomstene, men Trond merket at blikket hennes skled ned under bordet deres, dit mora hadde satt dusjflaska, ei gammel flaske med Jif vindusvask som hun hadde skylt ren og fylt med vann. Trond lot som han ikke så kvinnen, men pustet lettet ut da hun passerte forbi.

Da mora kom med brusen til ham, så han kvinnen gå ut inngangsdøren, ut av Rådhuset, antakelig på vei til nærmeste

butikk. Det gjorde ikke noe.

Han hadde fått en idé. Han åpnet brusflaska og drakk en liten slurk.

Neste dag møtte Eva og Trond tidlig opp utenfor Rådhuset.

Eva hadde ligget våken til langt på natt, spent på om hun fikk råd til de to ukene på Tenerife hun hadde funnet på reisebyråets oversikt over restplasser.

Trond hadde også ligget våken, men det var fordi han var spent på om planen slo til.

Han kvalte en gjesp på vei inn i utstillingssalen som hadde vært avlåst natta gjennom. Til sin lettelse så han orkidéen stå like fin som dagen før. Ja, kanskje enda finere, som om den også gjorde sitt ytterste for å vinne. Men det var nok Evas siste stell kvelden før: varsom dusjing på bladene, som kjærlig ble strøket tørre med silkemykt papir, som var utslagsgjørende.

Plutselig fór han sammen. Et skrik, fulgt av rasende utskjelling, skar gjennom stemmesurret i Rådhussalen.

– Hva foregår? utbrøt Eva og snudde seg mot lyden.

– Jeg går og sjekker, sa Trond og smatt inn i folkemengden før mora fikk stoppet ham.

Han trodde han visste hvor bråket kom fra, og hva det skyldtes. Han stoppet bak to lave menn, strakk seg på tå og kikket over skuldrene deres.

Ruths pekefinger dirret over en av orkidéens blader, mot en skjemmende stor brun flekk.

Blomstene, som dagen før hadde struttet som en sverm med rasende veps, hang nå som en gjeng dvaske humler, mette av dage. Ruths venninne stod lutrygget med hodet senket ned mellom de spisse skuldrene, og ventet på at stormen skulle løye.

Trond dukket ned bak de to mennene foran ham. Et smil bredte seg over ansiktet hans.

Dagen før hadde han lurt seg

ut og gått bort til butikken rundt hjørnet for å kjøpe ei flaske med Jif vindusvask. Inne på Rådhuset hadde han låst seg inne på et av toalettene, tømt flaska for innhold, skylt den grundig, og fylt den med vann.

Inne i utstillingssalen holdt han Ruth og venninna under oppsyn. Da de gikk for å spise, lurte han seg bort til utstillingsplassen til Ruth og byttet hennes flaske med Jif vindusvask med den han hadde kjøpt.

Deretter foreslo han for mora at de også skulle gå og spise. Idet mora gikk i forveien, byttet han ut hennes gamle dusjflaske med giftflaska han hadde tatt fra Ruth. Inne i rådhuskaféen passet han på at de ble sett. Da han så Ruth sende venninna ut, visste han at Ruths plan ville slå tilbake på henne selv som en bumerang. Mens mora fikk ei ny flaske med vann, fikk Ruth sin egen giftflaske i retur.

– Hva gjaldt det? undret mora da hun så ham komme tilbake.

– Ikke noe. Bare en blomst som hadde visnet, svarte han.

– Uff da, sukket Eva, og kikket raskt ned på sin egen orkidé.

Lettet konstaterte hun at den var like feilfri som da hun gransket den sist, et halvt minutt tidligere.

Dommerne, som senere på dagen strengt vurderte hver eneste orkidé, var enige med henne.

Eva rødmet av glede da navnet hennes ble ropt opp fra podiet i enden av salen, og hun måtte gå fram for å motta 1. prisen.

Hun holdt blikket stivt festet på utstillingslederen da han gratulerte henne med seieren. Det var like greit, for da slapp hun å møte Ruths drepende blikk.

Eva så heller ikke overraskelsen i Ruths øyne da Ruth fikk øye på Trond, oppdaget det skadefro uttrykket hans, og plutselig forstod hvem det var som hadde sørget for at hun forgiftet sin egen orkidé.

3939

- KJØP RETTFERDIGE KLÆR-

FAIR & SQUARE VIL ENDRE TEKSTILBRANSJEN TEKST: ASTRID BJERKE, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER

40

HØSTEN 2016 LEVERTE FAIR & SQUARE DE FØRSTE T- SKJOTENE. NÅ HAR FABRIKKEN I KINA ELLEVE ANSATTE. Butikkene flommer over av billige klær.

Mange av disse klærne er produsert av arbeidere med lav lønn, dårlige arbeidsforhold, lange arbeidsdager og lite eller ingen ferier.

duserer varene, har de kontroll på arbeidstid og lønn. Dermed kan de garantere for gode arbeidsforhold og at veien mellom deg som kunde og produksjonen er kort.

Du kan vite hvem som syr klærne dine.

sippet om fullstendig åpenhet i produksjon og arbeidsforhold. Du kan få alt du ønsker av informasjon om produksjon, produkter osv. På instagram: @fair.square. kina kan du følge fabrikken direkte.

GRÜNDERE Sigmund Hegstad ønsket å vise at det går an å produsere klær på en rettferdig måte.

Sammen med Håvard Langmoen og kinesiske Wu Zhi Fang satte han i gang kronerulling og det ble klesfabrikk i Kina.

Fair & Square ble startet for å endre tekstilbransjen.

FABRIKKEN Fabrikken ligger i Fenghuang i Kina, og har for tiden elleve ansatte. De kan produsere rundt 2000 plagg i måneden.

Kravene til produksjon og arbeidsmiljø ligner på den norske arbeidsmiljøloven.

Arbeidstiden er 37 ½ timer i uka og fri i helgene. Det vanlige er at tekstilarbeidere arbeider 90 timer i uka.

I fabrikken er det betalt ferie, pensjon og forsikringer. Og det er 6 måneders mammapermisjon med full lønn.

MÅL OM FULL KONTROLL I dag står fabrikken for syingen, men bruker leverandører av stoffene og annet tilbehør de bruker til å lage klærne. Målsettingen er at Fair & Square på sikt skal gjøre alt selv. Fra produksjon av råvarer og fiber, veving og strikking av stoffet til farging og sying av plaggene. De er allerede i gang med småskala farging av stoff.

Deretter er målet og fortsette å jobbe seg nedover i produksjonskjeden.

Det blir ikke tatt ut overskudd fra selskapet. Alt overskudd går til å bygge opp produksjonen. For hvert eneste plagg som selges, er målet om etisk produksjon i alle ledd og redusert miljøbelastning fra produktene, nærmere.

ANSVARSFRASKRIVELSE De store kleskjedene eier ikke fabrikkene selv, men bestiller plaggene fra leverandører. Dette er en måte å prøve å slippe å ha ansvaret for arbeidsforholdene i produksjonen. Når hovedmålsetningen til et selskap er å tjene mest mulig penger til seg selv, er det enkelt å lukke øynene for urettferdigheten dette kan føre til.

GODE ARBEIDSPLASSER Fair & Square har en målsetning om å skape mange gode arbeidsplasser, primært i tekstilbransjen. Derfor ønsker de å gjøre mest mulig selv. Når fabrikken deres pro-

MILJØ I tillegg til etisk produksjon er Fair & Square opptatt av miljøutfordringen. De ønsker å være ledende på feltet og jobber konstant med å forbedre produktene så belastningen på miljø og klima blir minst mulig.

FULLSTENDIG ÅPENHET Du skal være sikker på at Fair & Square holder ord og jobber derfor under prin-

SELGER VIA NETT OG FRETEX Klærne kan bestilles på https://fairandsquare.no/. De selge også i flere av Fretexbutikkene

NÅR HOVEDMÅLSETNINGEN TIL ET SELSKAP ER Å TJENE MEST MULIG PENGER TIL SEG SELV, ER DET ENKELT Å LUKKE ØYNENE FOR URETTFERDIGHETEN DETTE KAN FØRE TIL 41

4242

Takk til alle som har bidratt i bladet

QUIZ SVAR

Flere Os Fleip (de spiser kjøtt en sjelden gang) Cimmeria

5.

Marokko

1.

2.

3.

4.

8.

9.

6.

7.

Kåre Willoch Individuell Pensjonssparing Toyota Corolla Thanksgiving

QUIZ 1. Omgitt av hvilket land ligger de to små spanske enklaven Melilla og Ceuta?

2. Har Finland flere eller færre innbyggere enn Norge?

3. Fra hvilken kommune i Østerdalen kommer skiløperen Therese Johaug fra?

4. Fleip eller fakta? Er pandaer rendyrkede vegetarianere?

5. Hva er (det oppdiktede) hjemlandet til ‘barbaren’ Conan?

6. Hvilken høyrepolitiker var Norges statsminister i perioden 1981 til 1986?

7. Pensjon: Hva står forkortelsen IPS for?

8. Under dette modellnavnet er det produsert mer enn 40 millioner biler. Bilprodusenten holder til i Japan, og modellen heter…

9. Hva feirer amerikanerne den fjerde torsdagen i november hvert år?

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken.

Seatbelts must be fastned whenever seated.

Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje.

Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart.

The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt.

Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv apparatet, pulveret legges på roten av flammen.

Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs.

Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!

The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

44

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes.

Bruksanvisning ved hver nødåpner.

Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used.

Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt.

If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.

Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld

Safety precautions

Vennligst les denne sikkerhets-

Please read this safety and

og informasjonsveilederen.

information guide.

Din sikkerhet er viktig for oss.

Your safety is important to us.

NØDNUMMER

EMERGENCYNUMBERS

110 BRANN

110 FIRE

112 POLITI

112 POLICE

113 AMBULANSE

113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP • Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste/roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID • Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/her side • If in shock – place the legs up • Comfort/quiet down • Continual supervision/ consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

45

Søk og kjøp din reise på nor-way.no Jeg skal reise fra Skriv inn sted

- Trysilekspressen - Valdresekspressen - Øst-Vest Xpressen - Haukeliekspressen - Telemarkekspressen - Rjukanekspressen - Konkurrenten - Grenlandsekspressen - Sør-Vest ekspressen - Kystbussen - Fjordekspressen o/Stryn

SWEBUS - Oslo-Gøteborg Malmø-København - Oslo-KarlstadØrebro-Stockholm

46

Frequency.no

STEINTØFF, NORSK JENTEROCK NYTT ALBUM "BLOODLUST"

UTE NÅ!

“Bloodlust fortjener virkelig å bli hørt av et så stort publikum som mulig!”

- Woody’s Rock Reviews

“En total hyllest til 80-tallet og 80-talls skrekkfilmer“

S

E

CK A

LLCR U

R

Tilgjengelig på CD og digital nedlasting!

SK

- 0dayrox2

CORD

www.marita-wild-cat.com

Demens i familien?

Snakk med v책re fagfolk

Chat med oss p책 nasjonalforeningen.no/demens

Urolig hjerte?

Snakk med v책re fagfolk om hjerte- og karsykdommer

HJERTELINJEN

23 12 00 50 Chat med oss p책 nasjonalforeningen.no/hjerte