Underveis - Sommer 2015

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på mobil ELLER nett www.nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | SOMMEREN 2015 NÆR  ENKEL  RIMELIG

n

re e m

15 0 2

året for norgesferie!

Som

Sommerferien står for døren, med forventninger om sol, varme og avslappende dager.

LEDER Bjørn Østbye Administrerende direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

En undersøkelse som Ipsos MMI har gjort på vegne av DNB, viser at i år planlegger tre av fem nordmenn å tilbringe hele eller deler av sommerferien i Norge.

Det er flere grunner til at mer enn halvparten av oss planlegger «å bli hjemme» i år.

Værmessig var fjoråret (minst) på nivå med sydligere breddegrader, og mange av oss håper på en gjentagelse av dette.

Utviklingen i kronekursen. Typiske «ferievalutaer», som euro, dollar og pund har blitt vesentlig dyrere det siste året. En utenlandsferie i år blir kort og godt dyrere enn det vi har vært vant med de senere årene.

M

24

1

Utsiktene for norsk økonomi generelt er svakere enn på svært lenge, noe som fører til at mange blir mer forsiktig med pengebruken.

Og la det være sagt: En norgesferie er på ingen måte noen dårlig erstatning for en utenlandstur! Ifølge Innovasjon Norge ligger Norge faktisk på førsteplass når nordmenn skal rangere sine topp ti-reisemål. Sverige og Spania følger på plassene etter Norge. Ikke bare har Norge en fantastisk natur, men veldig mange destinasjoner har vært dyktige til å utvikle spennende attraksjoner og aktivitetstilbud for alle typer turister.

Så hvorfor ikke utforske vårt eget land i sommer? Og hvorfor ikke gjøre reisen så bekvem og behagelig som mulig? La oss bringe deg til og fra de stedene du ønsker å besøke – om det er til fornøyelsesparker, badeland, hytta eller til besteforeldrene. Eller kanskje du rett og slett ønsker å dra på en rundtur? Vi kan ikke garantere deg sol og varme, men vi kan gi deg en god reiseopplevelse. Så oppfordringen er herved gitt: Bruk sommeren 2015 til å oppleve Norge, ditt nærmeste ferieland, og la oss kjøre deg dit du vil.

Med ønske om en flott sommer!

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

75

•

•

•

8

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Karl Johans gate 2, 0154 Oslo - Tlf: 815 44 444 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim Tekstforfatter: Maria Vengen / Prosjektleder: Cathrine Høyland Barmen / Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

Tekst: Maria Vengen Foto: Lasse Fløde/Line Møllerhaug

LANGS VEIEN

Elektronikaorganisten

Line Dybedal Line Dybedal satser ikke på musikken. Hun bare gjør. I sommer gir den tidligere Urørt-vinneren ut sitt første soloalbum med selvskrevne pop- og elektronikalåter. På nordfjorddialekt, of course.

4

Foto: Åsnes/Sveinung Klyve

VI KAN FJELLSKO

Hos oss finner du utvalget og kunnskapen SALOMON COMET

LOWA RENEGADE MID

Lett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjellene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame og herremodell.

Lett og fin tursko som er perfekt til enklere turer i skog og mark. Overdel i Nubuck lær, samt en støtdempende Eva mellomsåle og Gore-Tex membran, sørger for en suveren passform og komfort. Dame og herremodell.

Pris:

Pris:

1.499

1.999

CRISPI SKOGSHORN PLUS

SALOMON QUEST GTX

Skogshorn er en helt ny lettvektsmodell fra Crispi. Skoen har en overdel i Nubuck lær og Cordura som gjør at den både er veldig lett og har gode pusteegenskaper. Vibram Super Grip yttersåle med poro mellomsåle sørger for både topp grep og god støtdemping. Skoen har selvfølgelig også GoreTex membran. Finnes som både herre og damemodell.

Superkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme modellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

Pris:

Pris:

1.999

1.999 CRISPI SKARVEN:

ASOLO SYMBIO/FISSION Erstatterne til våre suksessrike Synchro og Attiva. Dette er rett og slett en superlett fjellsko med topp passform. Skoen har rett og slett alt; mellomsåle med god støtdemping, gradert stivhet i sålen i forhold til størrelse, høyfriksjons gummi i yttersåle som gir topp grep, samt Gore-Tex membran.

Dame og herremodell.

Pris:

Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett, samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. Innvendig har den et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte.

Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og damemodell.

1.999

Pris:

2.699

SCARPA KINESIS PRO/MYTHOS PRO

AKU SUPERALP GTX

Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye Active Fit serien har Scarpa nok en gang gjort det! Autofit ankelpolstring som gir perfekt tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, Autofit Collar for økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støveltuppen for best tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, Nubuck Lær, Gore-Tex membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes både som herre og damemodell (Mythos Pro).

Fantastisk komfortabel fjellvandringsstøvel fra lille Aku. Dette er en forholdsvis lett og robust sko som takler de tøffe utfordringene som fjellet gir selv med bra oppakning. Skoen sitter meget godt på foten takket være en suveren polstring og et supert snøresystem. Overdelen er i 2.6mm høykvalitetslær med Gore-Tex membran.Det er også god støtdemping i mellomsålen, og yttersålen har topp grep selv på vestlandsberg. Kun herremodell.

Pris:

2.799

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen.

Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

Pris:

2.999

- Så satt jeg der med tusenlappene og lurte på om jeg skulle takke nei.

Det å gi ut pop og elektronika på nordfjorddialekt, er så pass eksotisk at Line antagelig er den eneste i verden som gjør akkurat det. Du har kanskje allerede lagt merke til henne på P1 eller P3 med låta «Stille».

Til daglig jobber 27-åringen fra Selje i Sogn og Fjordane som organist, frilansmusiker og barne- og ungdomskoordinator i Bergen. Jenta fra hyllelagte the Pink Robots, som vant prisen Årets Urørt 2010, forteller at soloprosjektet er noe hun utelukkende gjør fordi det er gøy: – Liker folk det, kjempefint! Hvis ikke, kan jeg klappe meg selv på skulderen og si at jeg gjorde det som var riktig for meg selv. Og jeg har gitt ut et album. Hvor fett er ikke det? smiler Line.

Skulle gi seg Line hadde tenkt å holde opp med å gi ut egen musikk.

– Jeg var egentlig møkk lei all musikk en god stund.

Lei av å jobbe og slite uten å få noe tilbake. Men i 2014 poppet det inn noen tusenlapper på et par søknader jeg hadde sendt inn for en tid tilbake. Så satt jeg der med tusenlappene og lurte på om jeg skulle takke nei, eller om jeg skulle gå i studio og spille inn mer musikk.

Hun takket ikke nei.

– Det å være i studio er en fantastisk prosess, og å forme sanger fra singer-songwriter til fullstendige produksjoner er kjempespennende. Så jeg tenkte at dette var noe jeg ville gjøre for meg selv, uten å tenke på om det var hipt, riktig og lurt, forklarer hun.

Nært er kjært I 2013 ble Line listet på P1 med sin første norske sang, «Vinterkveld», og hun fikk mange fine tilbakemeldinger på at hun brukte dialekten sin. Flere påpekte også at den var altfor sjelden å høre på nasjonal radio.

– Etter hvert har det blitt veldig naturlig å synge på dialekt. Grunnen til at jeg valgte å gå over fra å synge på engelsk til å synge på norsk, er altså det naturlige og ekte. Nordfjorddialekten er en fin dialekt som vi kan

6

være stolte av, og det er stas å kunne fronte den, sier hun.

I vår annonserte Line etter en nordfjord-rapper på Facebook. Det fant hun så absolutt.

– For tiden er jeg så heldig å samarbeide med Hella G fra Nordfjordeid. Jeg hadde lyst å gjøre ei låt med en rapper, og når jeg selv er opptatt av å fronte dialekten min, var det naturlig å etterlyse en fra Nordfjord, forteller 27-åringen.

– Og Hella G er superkul!

Høner og sauefødsler neste Nygifte Line, som for øvrig sydde sin egen brudekjole, planlegger å flytte fra Bergen og hjem til Selje. Der er planen å drive gård.

– Man kan like godt drive med sin egen musikk på bygda som i et studio i byen. Jeg tror derfor det er fullt mulig å kombinere gårdsdrift med å være musiker. Vi kommuniserer uansett mye på mail, sender filer her og der, og møtes for å jobbe sammen i studio.

Hun forteller at Bergen er en fin by, men at Selje og Nordfjord er vakrere enn noe annet sted.

– Jeg føler meg aldri så fri som når jeg for eksempel padler en tidlig morgen, før noen andre har stått opp.

For det er faktisk mulig hjemme – å gå ut, uten å møte noen andre. Og så blir det veldig fint med en bytur i ny og ne!

Line er også spent på hvordan overgangen fra by til bygd vil påvirke musikken og tekstene i sangene.

– Det med å skrive på dialekt er såpass nytt for meg at jeg er ganske spent på hvordan det vil være å flytte hjem og få naturen så tett innpå. Låtene mine har beveget seg fra å være litt «popete» og kommersielle til å være hakket mer ned på jorda og handle om mer dagligdagse ting.

Så kanskje låtene etter hvert vil handle om høner, traktorer og sauefødsler! ler hun.

Drømmen er Odd Nordstoga Line mener selv hun hører ganske lite på musikk, i alle

Alle bilder: Line Dybedal, elektronikaorganist.

7

fall for å være musiker.

– Jeg tar meg sjelden tid til å sette meg ned for å høre.

Som regel dreier det seg om musikk i jobbsammenheng: salmer, nye mikser og låter jeg må lære meg til en konsert eller en øving.

Når hun først hører på musikk, går det i Odd Nordstoga, Bjørk, Odd-Erik Lothe, Faithless og Bo Kaspers.

– Og masse dårlig listepop, trance og remixer av alt mulig på trening! legger hun til.

Og skulle hun ellers få anledning til å spille sammen med en hvilken som helst musiker i verden …

– Odd Nordstoga in my heart for ever and ever!

Han er i mine øyne og ører den flinkeste låtskriveren i Norge. Så synger han også utrolig fint både live og på plate, og når han i tillegg har bustete hår og er kjekk, hvem andre, liksom?

Samspill og solo Som frilansmusiker er Line involvert i mange ulike musikalske samarbeid. Blant annet har hun nylig vært med på sin andre albuminnspilling med Odd-Erik Lothe band.

– Vi var nylig på Hamar og spilte inn det andre albumet. Det første hette «Blå song» og var superfint, og det

8

kommende albumet blir forhåpentligvis minst like bra.

Og så er karene i bandet fantastisk hyggelige folk og flinke musikere, så det gleder meg stort å få være med.

Om sitt eget soloalbum forteller hun at sangene består av låter hun har skrevet de siste fem årene.

– Den ene låta er fra 2010, den nyeste skrev jeg i april, forteller hun, og roser sine dyktige medspillere, blant andre Magnus Å. Skylstad, Morten Abel, Halvor Folgerø, Hans Helgesen fra the Pink Robots og Odd-Erik Lothe.

– Er det noen av dine egne låter du har et spesielt forhold til?

– Sangen «Motvind», som kommer på albumet i sommer, har jeg et nært forhold til. Den skrev jeg i vinter etter at morfar døde. Morfar var en stolt og flott mann, og jeg prøvde, selv om det er ganske umulig, å sette meg inn i hvordan han hadde det da han var syk. I låta forsøker jeg å formidle det jeg tror morfar følte. At han så gjerne ville, men ikke kunne.

Dreven passasjer Som Norges ledende ekspressbusselskap må vi jo også spørre om hvordan det står til med Lines erfaring som busspassasjer. Og joda, Line har mengder av busser-

Grill Chill Home - Heems Push pull - Purity Ring I’ll Be There - Chic Awake - Tycho Move With The Season - Temples Broken Over You - Hippie Sabotage Volcano - Saycet Bunga Mawar - Dewi Lestari Jasmine - Joey Supaporn Cake Daddy - Krystian Shek faring. Godt over gjennomsnittet, antagelig: buss til og fra skolen hver dag hele barne- og ungdomsskolen, så ett års pause da hun gikk første året på videregående og bodde på hybel og bare tok buss i helgene – og deretter tilbake til buss hver dag i ett år.

Tre timer hver vei. Og så Urørt-bussen, så klart, som hun har turnert land og strand med.

– Urørt-bussen var topp! Men seks timer buss hver dag et helt år i tillegg til skole var ganske heftig.

Samtidig var det jo egentlig ikke så verst, for jeg sov.

Både fram og tilbake! ler hun.

Hun er kanskje ikke like aktiv som busspassasjer lenger. Men om hun ikke er der fysisk, kan det jo godt tenkes at Line Dybedal, med sine nye låter på nydelig nordfjorddialekt, blir å høre over høyttaleranlegget når vi i sommer kjører deg rundt i vårt langstrakte lille land.

Topp tre attraksjoner Line vil vise besøkende i hjemfylket Sogn og Fjordane: – Den fantastiske stranda Vetvika på Bremangerlandet, stisykling i det unike terrenget på Stadlandet og Hornelen, Europas høyeste sjøklippe.

(Welcome To) Taco Town - Taco Town Bad Toothpaste - Doktor Gigi Coast Starlight - Giuseppe D’Angelis Providing Herb - Tosa Inu Like You - Alissa Cantik

Hos Beat har du ubegrenset tilgang til all verdens musikk når du vil og hvor du vil. For kun 99 kr/ mnd får du tilgang til en musikk-katalog som inneholder både de siste utgivelsene og de gamle klassikerne. Som medlem kan du gratis laste ned vår applikasjon, Beat Mobil, for smarttelefoner og ta musikken med deg offline.

Prøv gratis i 2 uker - send buss til 2328!

9

9

-1 1

KANALDAGANE 2015 NYRENOVERT! 6 velutstyrte hytter.

18 el-uttak med tilkopling parabol. Fast oppstilling for vogner. Ligg ved 9-hols golfbane.

Resepsjon. Leikeplass. 500 meter til Selje sentrum (Seljesanden). Området egnar seg godt for fjellturar (merka løyper).

Fiskemoglegheiter.

Guida turar til Selja kloster og Vestkapp.

Plassen er heilårsopen.

Hjarteleg velkomen!

Velkommen til trivelege marknadsdagar i Kulleseidkanalen 4. - 6. september Stor marknad Foredrag Frilufts - gudstjeneste Lindesnes Trekkspelklubb Fleire Kor m.m. kjeme.

Kjeme du ?

Selje Camping og Hyttesenter NO-6740 Selje Tel. +47 57 85 62 43. Fax +47 57 85 62 43 Mob. +47 908 40 787 post@seljecamping.no www.seljecamping.no

WWW.KANALDAGANE.NO

16.06.15 08:38

tre lyspunkt

Kråkenes Fyr Stormfyret www.krakenesfyr.com Overnatting, Overnatting,helårsåpen helårsåpenbrudesuite brudesuitei i hovedhuset, hovedhuset,55dobbeltrom dobbeltromi stormhuset. i stormhuset.

Leie Leieav avhele heleanlegget anleggetfor forarrangementer. arrangementer.

SlowTur®med medovernatting, overnatting,massasje massasjeogog SlowTur® meditativnaturopplevelse. naturopplevelse. meditativ Booking Bookingvia viahjemmeside hjemmesideeller ellermobil. mobil.

Mobil+47 0047 9502323668 668www.krakenesfyr.com Mob. 950

Bo godt i Måløy i sommer

Ulvesund Fyr Kulturfyret

Bo 2 netter, få 20% rabatt Bo 3 netter, få 30% rabbatt

www.ulvesundfyr.no Overnatting Overnattingpå påfyrloftet, fyrloftet,i iMaskinhuset Maskinhuset og Fyrkafé kvar kvar dag kl.dag 13-18 ogUthuset.

Uthuset.

Fyrkafé om om sommaren (21. juni til 16. august). sommaren 13-18. Sjarmerande fyrSjarmerande fyrbutikk med handarbeid. butikk med handarbeid. FotoutFotoutstilling. stilling.

Tlf. +47 57 85 17 77 Mob. +47 952 40 487

▶ 24-timers bemanning ▶ Sentralt beliggende ▶ Gratis trådløst nettverk

Tlf +47 57851777 Mobil +47 95240487

Skongenes Fyr Turfyret www.turistforeningen.no/ynt Ein Eintimes timesspasertur spaserturfrafråHalsør Halsør i lett turi lett turterreng. terreng.

Flott Flott utsiktutsikt motmot Stadhavet.

Stadthavet.

Utleige overnatting forIkkje Utleie overnatting for turgåere. turgåere, ingenhytte. bilvegNøkkel til fyret. må henbilveg. DNT DNT tast.hytte der DNT nøkkel benyttes.

Mob. +47 489 55 867 Mobil +47 93854398 +47 93854398 ytre.nordfjord.turlag@gmail.com

Tlf +47 57 84 94 00 maloy@bestwestern.no www.maloyhotell.no

Watch the diver hand-feed the fish.

Try digging up a whale skeleton and play in the water park.

Join us in the activity room for crab fishing.

Enjoy lunch with an ocean view.

Observe our Harbour Seals in Europe’s largest Sealpool. New for 2015!

Discover the Wonders of

the Norwegian Coast Real experiences in real environments

Open all year round!

+47 70 10 70 60 atlanterhavsparken.no

Søt og frisk

sommerdessert!

1212

GOD MAT

UNDERVEIS

Kokk: Birk Kristensen

Gått i lære ved Gloppen hotell og L’atelier Des Cousins

Dette trenger du: Panna cotta 7,5 dl krem fløte 2,5 dl sukker 2 stk vaniljestenger 4,5 stk gelatinplater Bringebærsaus 225 g frosne bringebær 100 g melis 2 ss sitronsaft

Slik gjør du: Panna cotta: Legg vaniljestengene på ett skjærebrett og del dem på langs. Kok opp fløte og sukker sammen med de snittede vaniljestengene. Mens fløteblandingen avkjøles legges gelatinplatene i kaldt vann. Når platene er blitt myke, klemmes alt vannet ut og gelatinen vispes inn sammen med fløteblandingen. Når blandingen er temperert helles den i 6 små former, og avkjøles i kjøleskap noen timer før severing. Serveres med hjemmelaget bringebærsaus.

Bringebærsaus: Ha tinte bær i en skål sammen med melis og sitronsaft, og kjør sammen med en stavmikser til massen har blitt glatt. Helles over panna cottaen før servering.

1313

Bestill din reise med Hurtigruten hos Sør-Vest reiser.

Vi er ekspert pü norskekysten, Antarktis, Svalbard og Grønland!

Unn deg en miniferie med Hurtigruten eller besøk noen langs leia for bare kr.720,per døgn pü turer med inntil to overnattinger! Dette tilbudet gjelder til og fra alle de 34 havnene vüre, nür du bestiller 1-30 dager før avreise.

www.sorvestreiser.no

sorvestreiser@sorvestreiser.no

51 82 02 10

9. mai – 20. sept. 2015

11. - 13. SEPT. ‘15

”Blå stemninger” – Stor utstilling med Kjell Nupen og blå verker fra norsk kunst. ”Livsfriser” – Broderier av Torvald Moseid og Vigdis Hjorth på Nyfossum ”Modummalerne” på Kittelsen-museet på Koboltgruvene.

Butikker · Guidede Gruveturer HjemmelaGet mat · BondeGård

• 3 DAGARS FOLKEFEST • 700 UTSTILLARAR • 80 000 BESØKANDE • 150 MÅL MARKNADSOMRÅDE

Blaafarveværket • 3340 Åmot i Modum tlf. 32 78 67 00 • www.blaa.no

o_Blaafarveværket_96x144mm.indd 1

noregs største marknadsplass!

08.05.2015 13:38:56

Spekka med kunnskap og innovasjon er Dyrsku´n i Seljord ein heilt unik møteplass i Noreg. Her finn du ein av landets største lokalmatmarknader, dei fremste og mest aktuelle aktørane innan landbruk og anlegg, eit vell av kulturtilbod og handel innan dei fleste bransjar. I tillegg til dette ei heil verd av dyr, underhaldning og aktivitetar for dei minste.

Velkommen til ei unik oppleving!

Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

HANDEL LANDBRUK ANLEGG HUSDYR MAT HUSFLID FOLKELIV Informasjon og billettkjøp på www.dyrskun.no Ta bussen til Dyrsku’n

Serit Itum www.serit.no/itum

Velkommen til hotellet ”med fjorden i hagen”.

Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane.

Alkoholfritt, familievennleg, roleg.

Rom med fin utsikt, god heimelaga mat.

Kort avstand til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp.

Barnesider med Bompibjørnene

1616

“Softis” til frokost!

1.

Klart det er lov å leke med maten! La fantasien løpe løpsk og gjør frukt, brød og pålegg om til hva som helst. «Food art» eller «matkunst» er et populært fenomen på nettet om dagen, og man kan hente mye inspirasjon på for eksempel Instagram og Pinterest. Det trenger ikke være komplisert heller. Hva med en fristende softis til frokost? Eller en gullfisk til lunsj?

1. Gullfisk-lunsj Fisker av vannmelon og appelsin. Øyesten og bobler er av blåbær, det hvite i øyet er kremost. Havbunn med sjøgress er laget av granateple og grønt eple.

2

2. Begynn dagen med en is!

Softis av havregryn og vaniljeyoghurt, toppet med et jordbær.

3. På en strand av havregryn…

Palmetre av banan og grønt eple, på en sandstrand av havregryn. Solen er en appelsinskive, skyene er av cottage cheese. I toppen henger en kokosnøtt av blåbær.

3

1717

Med 90 000 besøkende og 700 utstillere sier det seg nesten selv: Her finnes det aller meste for de aller fleste. Kjøper du pakkebillett til Dyrsku’n, kjører Telemarkekspressen deg dessuten helt frem. Og hjem.

Tekst: Maria Vengen Foto: Øystein Køhn / Yvonne Eilefstjønn / Guro Mæland / Åsmund Tynning

Dyrsku’n – Norges største handels- og landbruksmesse

Noe for deg!

18

11.–13. september arrangeres Norges største handelsog landbruksmesse i Seljord for 149. gang på rad.

– Folkelivet, kulturen og det store mangfoldet på Dyrsku’n kan vanskelig beskrives med ord, sier salgs- og markedsleder Yvonne Eilefstjønn. Hun lover gode opplevelser for både store og små under årets messe.

Gjør et kupp – Ønsker du å oppleve givende og spennende dager, med eller uten barn, kan vi garantere at vi har noe for enhver smak, sier Yvonne.

Med messetilbudene i kø er muligheten for å gjøre et godt kjøp svært stor på Dyrsku’n.

– Her kan man vente seg alt fra handel innenfor alle

tenkelige bransjer til politiske debatter, husflidutstillinger, store anleggsmaskiner, tivoli, barneaktiviteter, landbruksmaskiner, husdyrutstillinger og et stort matkvartal med fokus på lokalmat. Du finner også et fyldig og variert kulturprogram med ulike kulturinnslag rundt omkring på plassen, og selvsagt et yrende folkeliv, forteller hun.

Omsetter for 500 millioner Yvonne forklarer at Dyrsku’n begynte som en statlig kvegutstilling i 1866, etter en sterk anbefaling fra statsagronom Johan Lindequist til Indredepartementet.

– Det hadde tidligere år blitt arrangert fesjå flere steder i fylket, men statsagronomen mente altså at Seljord

19

– Ønsker du å oppleve givende og spennende dager, med eller uten barn, kan vi garantere at vi har noe for enhver smak.

markedsleder Yvonne Eilefstjønn

var det mest egnede stedet for å avholde et slikt arrangement. Den gangen var det kjøp, salg og utstilling av dyr, og da spesielt telemarkskua, som var i fokus, sier hun.

Dyrsku’n har blitt arrangert hvert år siden, og den ambisiøse 149-åringen blir stadig sprekere.

– I dag omsettes det for omtrent 500 000 000 kroner under den tre dager lange messen i september. Telemarkskua finner du selvsagt fremdeles i fjøset, men mangfoldet er stort, og det stilles ut i mange ulike bransjer, smiler Yvonne. Hun legger til at også besøkstallet

20

har steget de siste årene.

– Målsetningen er 100 000 besøkende innen fem år.

Det tror vi at vi skal klare, for det er det store mangfoldet som gjør Dyrsku’n helt unik!

Enkelt frem, enkelt hjem Oppfordringen fra den blide salgs- og markedslederen er klar: – Ta bussen til Dyrsku’n!

– Når 90 000 mennesker samles en helg på et lite sted

som Seljord, er det klart at logistikken til tider kan være utfordrende. Da er det lettvint å sette seg på bussen og slappe av helt til man kommer frem til arrangementet, sier hun.

Ikke minst er det også akkurat like lettvint å komme seg hjem etter en lang dag fylt med opplevelser.

NOR-WAY Bussekspress er stolt samarbeidspartner med Dyrsku’n, og sammen tilbyr vi pakkeløsninger med billett til både inngang til Dyrsku’n og buss turretur Porsgrunn.

– Billettene kjøpes enkelt på vår splitter nye hjemmeside dyrskun.no eller om bord på bussen, sier Yvonne, som generelt anbefaler å være tidlig ute både med billettkjøp og med å booke overnatting.

Sammen med Yvonne og Dyrsku’n ønsker NORWAY Bussekspress hjertelig velkommen til Seljord 11.– 13. september, til det som ligger an til å bli tidenes beste Dyrsku’n.

21

Tekst: Reisemål Stryn & Nordfjord Foto: Reisemål Stryn & Nordfjord / Jan Heggheim / Ernst Riha / Sverre Hjørnevik

Praktisk info All informasjon du trenger for å planlegge din Fjordspor-tur, finner du på nordfjord.no/vandring

Overnatting I Nordfjord finner du alt fra førsteklasses hotell, til feriehus og enkle campinghytter. Få full oversikt på nordfjord.no/overnatting.

Reise til, og rundt om i Nordfjord Informasjon om transport til og i Nordfjord finner du på nordfjord.no/ transport og nor-way.no.

Arrangementer For fullstendig liste se nordfjord.no/ arrangement

Fjordspor – magiske vandreopplevelser

i Nordfjord

På en reise gjennom Nordfjord vil du oppleve kontrastrik natur, fra blåkledde brearmer, mektige fjell og frodige daler, dype fjordarmer og vann, til Stadhavet som slår inn mot kysten. Hit har langveisfarende funnet veien i mer enn 150 år. De første turistene kom sjøveien inn Nordfjorden i store dampskip, for å fiske laks i elvene, klatre i fjellene eller oppleve brearmene fra den store Jostedalsbreen.

22

Tilreisende i dag kommer fortsatt til Nordfjord for de samme grunnene. Men i tillegg vil de gjerne ta del i naturopplevelsene på en litt annen måte. Nå vil de utforske naturen på egen hånd og sette sine egne fotspor.

det «klyv i klyv» langs en overraskende bred fjellrygg.

Ved varden kan du nyte følelsen av å bli lagt merke til.

I et lite øyeblikk er du pynten som topper en fristende kransekake av fjell.

Gå i kloster Starter man ytterst i Nordfjord kan man bokstavelig talt gå i kloster. Turen over øya Selja ender der kristningen av Norge startet. Sunnivahulen og klosteret på Selja er viktige fortidsminner som gjør fortiden levende.

Helleren der Sankta Sunniva skal ha blitt tatt av ras, da hun søkte tilflukt fra den hedenske kong Håkon Jarl, har i lange tider vært ett av de viktigste pilegrimsmålene i Norge. Da passer det bra at den fineste måten å oppleve Selja på er å følge den smale sti – enten via toppen av øya eller langs sjøsiden.

Rokk’n roll Det er mange fjell som kniver om oppmerksomheten i Nordfjord. Men Hornindalsrokken stikker seg frem.

Med sin kvasse profil er det nesten umulig å ikke bite seg merke i fjelltoppen nord for Hornindalssætra. Men hvordan ser verden ut fra toppen? Hornindalsrokken, eller «Rokken» som hun kalles blant venner, spiller tøffere enn hun er. Fra innerst i Sætredalen går stien bratt oppover, men det går overraskende lett for fjellvante vandrere. Og det er bare én ting å si om utsikten.

Den rokker.

Nyt havutsikten høyt over Måløy Veten ligger 613 meter over havet, bokstavelig talt. Om du vil, kan du starte fra kaikanten. Fra Måløy sentrum går turen til Veten strake veien på god sti langs en fjellrygg, før den ender på en topp som viser den vestligste delen av Norge frem fra sin aller beste side. Ta deg en slurk fra termosen. Len deg tilbake, og nyt utsikten: Vestkapp, storhavet og alle de vakre fjellene. Kjenner du hvor rik du er? Alt dette er ditt.

Møt veggen i Loen Synes du de bratte fjellsidene i Nordfjord er imponerende å se på? Imponer deg selv. Klyv til topps på Hoven. Å henge midt oppe i en bratt fjellside, høyt over fjorden, er ikke noe du gjør hver dag. Man skulle tro det var både slitsomt og farlig, men takket være en tilrettelagt klatresti mot toppen av Hoven (1011 meter over fjordspeilet), kan de fleste klare Via Ferrata-løypen i Loen.

Guiden er med deg hele veien, og med klatresele festet til solide wire, ramler du ikke ned. Og godt er det. For fallhøyden er like stor som utsikten.

Støl i kroppen på Nordfjordeid Du kan spise nisten din på en idyllisk setervoll, eller på toppen med vidstrakt panorama over fjord og fjell – midt i Nordfjord. Turen til Trollenykjen ved Nordfjordeid har to høydepunkt. Minst. Halvveis mot toppen kommer du til vakre Skipenessetra. En times tid senere står du på toppen av Trollenykjen – med utsikt over både Hornindalsvatnet, Nordfjorden og fjell i alle retninger. Det er så man får dårlig samvittighet på toppen. Kan man få så mye igjen for et par timer på tur? Ja. Noen fjell er rause med gavene.

Bli et landemerke Eggenipa er en magnet på oppmerksomheten når man kjører forbi langs veg E39. Så stopp bussen, gå til toppen. Bli et blikkfang du også. Sett fra Byrkjelo står Eggenipa stram og høyreist ved inngangen til Våtedalen.

Turen opp er enklere enn man skulle tro. Fra parkeringen er det en bratt kneik opp på ryggen, og derfra går

Det store høydepunktet – Skåla Skal man til topps her i livet, må det motbakker til.

For å nå toppen av Skåla (1848 meter over havet), må du gå den lengste i landet. Skåla – den vakre giganten av et fjell – ruver over Loenbygda. En god sti, bygget for hånd, snirkler seg gjennom den grove steinura.

1848 vertikale meter fra fjordkanten. Skålatårnet er en ubetjent DNT-hytte utenom det vanlige, for de som vil ha en overnatting eller lage seg en kopp kaffe på toppen. Hytten var opphavelig bygget som et sanatorium, og kuren er fremdeles effektiv: det finnes ikke noe som gjør deg friskere enn fjordutsikt og svalende bris fra Jostedalsbreen Sett sporene dine på nye utsiktspunkt – og la nye utsiktspunkt sette spor i deg.

23

Ytterst mot Norges mest beryktede havstykke, Stadhavet, ligger Selja kloster og helgenanlegg som et urokkelig monument mot vær og tid.

Det er som om tusen år gammel stillhet henger igjen som et lunt, lydløst ekko.

Tekst: Maria Vengen Foto: REISEMÅL SOGN OG FJORDANE / Terje Rakke - Nordic Life

Den hellige øya Selja

Mektig stillhet 24

Bortsett fra skip som passerer fra tid til annen, og noen vindmøller som på godværsdager kan skimtes langt ute i periferien, er det lite som minner om 2015 på vestsiden av øya Selja. Ingen veier, ingen biler, ingen hus.

Ikke en gang en sykkel er å se. Det er som om tusen år gammel stillhet henger igjen som et lunt, lydløst ekko.

rundt år 998. De skal ha funnet prinsessen begravet under steinmassen i den sammenraste helleren, hel og uskadet – som om hun bare lå og sov. Sankta Sunniva ble med dette Norges første, og også vår eneste kvinnelige, helgen, og er i dag skytshelgen for Bergen og NordVestlandet og for sjøfarende.

Prinsessen som flyktet over havet Etter Nidarosdomen er Selja norgeshistoriens største og viktigste pilegrimsmål, også i moderne tid. Legenden om Sankta Sunniva, den irske kongsdatteren som rømte fra hedensk giftemål i hjemlandet og led martyrdøden i hulen på Selja, har trukket mennesker til øya siden Olav Tryggvason og biskopen gjorde Sunniva til helgen

Klosterets oppstart og nedgang På midten av 1000-tallet delte Olav Kyrre Norge inn i tre bispeseter: Oslo, Nidaros og Selja. I samme periode ble klosteret på Selja etablert av engelske benediktinermunker. Klosteret ble gradvis utvidet, og etter en storbrann ble det gamle treklosteret bygget opp igjen i stein. I tillegg til den daglige klosterdriften fungerte

25

Det siste dokumenterte livstegn fra klosteret på Selja er fra 1522.

klosteret som lærested, og mange syke kom for å få medisinsk behandling og helbredelse. Skrinet med Sankta Sunnivas relikvier, som hadde blitt oppbevart på øya siden Olav Tryggvason fant henne, ble i 1170 fraktet til Bergen i forbindelse med flyttingen av bispesetet. Skrinet forsvant siden under en kirkebrann.

Det siste dokumenterte livstegn fra klosteret på Selja er fra 1522. Da ble det sendt to tønner hvitt mel fra Bergen til øya. Bortsett fra restaurerings- og konserveringsarbeid utført i nyere tid har klostermurene stått urørt siden rundt 1530 og reformasjonen. Klosteret ble da nedlagt, og senere plyndret og lagt i ruiner.

26

Et historisk knutepunkt Selje kommune er i dag å regne som relativt avsidesliggende, men slik har det ikke alltid vært. En massiv, hvitkalket mur oppe ved terrassen ved Sunnivahulen fungerte som landemerke for de som kom sjøveien fra vest. Havet var middelalderens viktigste transportåre, og beliggende midt i skipsleia mellom Bergen og Trondheim hadde Selja en sentral plassering for skipstrafikken. Selja var også mer eller mindre et obligatorisk stoppested for båter som skulle vestover mot Irland og Færøyene.

Det var også en annen grunn til å legge til kai akkurat her: Stadhavet.

Legenden om Sankta Sunniva Den irske kongsdatteren og tronarvingen Sunniva rømmer landet etter at en vikinghøvding krever å få gifte seg med henne. På flukt fra hedningene setter Sunniva og følget seg i tre båter på det åpne havet, uten seil, årer eller ror. To av båtene, den ene med Sunniva om bord, driver i land på Selja. Her bosetter de seg, og livnærer seg av det naturen kan gi dem. De hedenske innbyggerne på fastlandet i Selje beskylder den kristne Sunniva og følget hennes for å stjele dyr som beiter på øya. De sender bud etter den beryktede kongen Håkon Jarl.

Oppe fra helleren ser Sunniva og følget hennes, senere kalt Seljumennene, Håkon Jarls skip nærme seg øya. De forstår at det er hedninger som kommer for å ta dem, og søker ly i helleren. Sunniva ber til Gud om at helleren må rase ned over dem og skjule dem for hedningene. Berget raser og begraver Sunniva og Seljumennene levende. Da Håkon Jarl kommer i land, finner han ingen, og han forlater derfor øya. Noen år etter seiler to handelsmenn nordover, på vei mot Nidaros. Da de passerer Selja, ser de et sterkt lys skinne over øya. Nysgjerrige stiger de i land, og finner en hodeskalle med en søt duft. Skallen tar de med til biskopen og landets nye konge, Olav Tryggvason. Sammen drar de til Selja og graver ut den sammenraste helleren. Under steinmassene, innerst inne, finner de Sunniva; hel og uskadet – det ser ut som om hun bare ligger og sover.

Norge får med dette sin første helgen, Sankta Sunniva, som også skal bli landets eneste kvinnelige helgen. Det blir reist en kirke på Selja til ære for Sunniva, og hun får også sin egen merkedag på primstaven, Seljumannamesse 8. juli. Sankta Sunniva er i dag skytshelgen for Bergen og Nord-Vestlandet og for sjøfarende.

I dårlig vær søkte man ly i havna på innsiden av Selja før man fortsatte ferden nordover. Var uværet langvarig, måtte man dra båtene over fjellet med det ikke overraskende navnet Drage, for å unngå forlis. Stadhavets sterke krefter skremmer fortsatt, selv de største skipene søker fortsatt ofte ly før de kan runde Stad. Det er ikke uten grunn at havstykket kalles Norges største kirkegård, og at kampen for Stad skipstunnel stadig er aktuell.

Tusen år etter Man trenger ikke være pilegrim for å besøke Selja, ei heller religiøs. Båtturen ut til klosteret tar omtrent 20

minutter fra Selje sentrum, og nytt av året er at man får omvisning av ekte munker. Tårnet i kirken, viet til den engelske helgenen Sankt Albanus, står fortsatt intakt og er med det Norges eldste kirketårn. Her kan man gå til topps og ringe i klokken, eller speide ut over havet gjennom de små steingluggene. Går man trappene helt opp til Sunnivahulen får man en formidabel utsikt – den samme som Sunniva og følget hadde da de så Håkon Jarl og hedningene ankomme øya for å ta dem.

«Ingen kommer til Selja uten å undres, og ingen drar fra øya urørt» heter det seg. Man kan jo undre seg over hvorfor. Eller ta turen selv.

27

Tempur reisepute Ta din yndlings hodepute med på reisen – den har samme form og funksjon som TEMPUR Original Hodeputen Medium, men er kun halvparten så bred. En praktisk pose komprimerer volumet med 70%, når den er pakket.

Vi har fast rabatt på 100 kr på alle Tempurputer!

Visit “Trolltunga” and stay at Hardanger Hotel!

HANDLE FOR OVER 600 KR OG VELG ETT GRATIS PRODUKT TIL EN VERDI AV INNTIL 140 KR

Eitrheimsveien 13, 5750 Odda Telefon: (+47) 53 64 64 64 Telefax: (+47) 53 64 64 7 www.trolltunga.no

Pris kr 595,-

kr 495,-

Vi har stort utvalg i apotekvarer og reseptfrie legemidler

- EN DEL AV

PEDER MORSET folkehøgskole WWW.PEDERMORSET.NO

Spennende linjer og valgfag Enkeltrom med bad Nye internat | Personlig oppfølging

7.–20. September 2015

Now in its 15th year!

Bugge Wesseltoft Terje Tønnesen Per Arne Glorvigen Arve Henriksen Eirik Raude Sven Nyhus Jon Faukstad Festivalens orkester Ann Helen Moen Trond Halstein Moe Festivalkvartetten For more information check:: www.kkkkfestival.com

Hjelseth | Foto Ingebord Skrudland

Hovedsponsor:

senter m og viten 13 museu regionen. i Rogaland

Tlf.: 51 79 94 20 | www.jaermuseet.no facebook.com/jaermuseet

Vi løfter det opp igjen med ekspanderende masser under gulvet.

Raskt, effektivt og sikkert.

UTDRAG FRA BOKEN "Veien hjem"

Mai 1927 Et stritt og kaldt vårregn kom drivende innover byen i kraftige byger, som trommet mot vindusrutene i de ublide vindkastene. Johanna Abrahamsen vurderte å be Katrine hente inn ved for å fyre i ovnen inne i stuen, men bestemte seg for å vente litt og se om det ikke skulle komme, dette væromslaget som var varslet.

Det skulle jo bli så fin og varm vår og sommer dette året, hadde de sagt, disse værprofetene som hvert år uttalte seg i avisa Nordlys. Det var rent for galt at en skulle være nødt til å bruke av veden som var kjøpt inn for vinteren allerede nå, da sommeren sto for døren.

Nå var mai der og våren var langt på vei, men ennå hadde de ikke sett noe til denne drømmevåren som var spådd i Nord-Norge. Noen fine dager med sol og varme hadde de selvfølgelig hatt, men jommen hadde det vært mye regn og sur nordavind den siste tiden.

Johanna vendte oppmerksomheten fra regnet utenfor vinduene over mot symaskinen igjen. Katrine hadde strukket seg mye det siste året, hun trengte et par nye skoleforklær til skolen begynte til høsten. De hadde råd til å kjøpe forklærne i butikken, men Johanna likte å sy. Hun sydde det meste av klærne både til seg selv og døtrene. Det hendte til og med at venninnene ba henne sy en kjole eller en bluse for dem. Da kunne de få noe som ingen andre hadde, etter modell fra motemagasinene som viste hvordan kvinnene kledde seg ute i Eu3030

ropa.

Det var fredag, og hushjelpen Margit hadde vært og tatt helgerengjøringen og strøket sengetøyet, som hadde måttet henge til tørk oppe på loftet på grunn av alt regnet. Hun var nettopp gått hjem til seg selv. Margit var i slutten av tjueårene og bodde i Søndre Toldbodgate sammen med moren og en to år gammel datter.

Moren var sykelig og klarte seg ikke alene, og da Margits mann omkom i en arbeidsulykke på kaia, ble hun nødt til å ta seg arbeid for å klare husleien og omsorgen for både moren og datteren.

Johanna hadde vært glad for å kunne gi henne stilling som hushjelp tre dager i uken. Hun tjente visst litt på å vaske for andre også, så nå klarte hun seg på et vis.

Johanna skiftet spolen til undertråden i symaskinen mens hun tenkte på hvor heldig hun selv var, som hadde en snill ektemann, selv om han ikke var så ofte hjemme. Som kaptein på en stor lastebåt i utenriksfart kunne det gå både måneder og år mellom hver gang de så hverandre.

Men Ludvig hadde gitt henne et vakkert hjem, to pene døtre og et trygt og godt liv, med god økonomi og en viss status.

For Johanna, som selv kom fra uslere kår på et lite småbruk i Sørreisa, var det som å vinne i det store lotteriet da Ludvig Abrahamsen kastet sine øyne på henne og senere ba henne bli hans kone.

Hun hadde aldri angret på at hun ga ham sitt ja. Livet som kapteinfrue var noen ganger ensomt, men det var et godt og behagelig liv.

Ludvigs foreldre bodde litt lenger borte i samme gate. Hans far praktiserte fremdeles som sakfører, og hans mor var lærerinne på Gyllenborg folkeskole, og hadde i alle år hatt viktige verv i sanitetsforeningen. I deres øyne ble hun aldri fin nok. De hadde flere ganger i forlovelsestiden prøvd å få Ludvig på bedre tanker, uten at det lyktes.

Med årene hadde de likevel godtatt henne som sin svigerdatter, men noe hjertelig forhold hadde det aldri blitt.

Ludvigs far, Linus Abrahamsen, var vel den som hadde myknet mest. Hans mor, Olga, holdt hele tiden en kjølig avstand.

– Mor, nå kommer postmannen. Kornelia, yngstejenta på syv år, ropte inne fra spisestuen, der hun satt og spilte

Svarteper med venninnen Elvira. Elvira bodde bare tre hus lenger borte i gaten.

– Ta på deg støvlene og regnjakken og gå ut og se om det er noe post til oss, ropte Johanna tilbake.

– Kan ikke Katrine gjøre det?

– Katrine holder på å sprette opp en søm for meg.

Katrine var eldstejenta. Ni år gammel, og så ulik lillesøsteren som det gikk an å bli. Katrine var mørk i håret, som moren, men hadde farens litt kraftige kroppsbygning. Kornelia, derimot, var spedlemmet, nærmest tynn, og håret var lyst og tykt. Øynene var også ulike. Kornelias øyne hadde en uvanlig sterk blåfarge som nesten gikk over i fiolett, akkurat som hos faren, mens Katrine og moren hadde en blågrønn farge. Som havet en uværsdag.

At Kornelia hadde stått foran søsteren i køen da skjønnheten ble utdelt, var det ingen som kunne benekte. Hennes lyse, utadvendte og sprudlende vesen gjorde henne ikke mindre søt og sjarmerende i folks øyne. Johanna husket hvor sint hun hadde blitt en gang hun hadde hatt med seg begge jentene til doktor Wangen, og en av kvinnene som satt sammen med dem på venteværelset hadde uttalt at det måtte være vanskelig for Katrine å ha en så søt lillesøster.

– Hun der får vel all oppmerksomheten, hadde hun sagt mens hun myste bort på Kornelia.

Det hadde kokt innvendig hos Johanna, men hun hadde tidd stille. I stedet hadde hun smilt oppmuntrende til Katrine, som ga henne et forsagt og usikkert blikk tilbake. Hadde hun bare smilt, så ville nok kvinnemennesket som så ubetenksomt hadde sammenlignet de to søstrene fått seg en overraskelse. For smilet var det ingenting å si på. Det var ikke så ofte Katrine smilte, hun var mer alvorlig og innesluttet enn Kornelia, men når hun smilte, kunne hun smelte stein. Da kom de meget kledelige smilehullene til syne i hvert av de runde kinnene, og da fikk hele ansiktet, og særlig øynene, et lys og en glød som gjorde henne svært betagende.

Noe annet Katrine kunne skryte av som Kornelia ikke hadde, var de fine krøllene. Kornelias hår var tykt og fint,

men det bøyde seg så vidt i tuppene når det ble langt nok. Skulle hun være riktig fin, pleide Johanna å la henne sove med fletter om natten, så ble det fine bølger i det dagen etter når hun løste opp flettene.

– Det er ikke sikkert det er post til oss i dag, kom det forhåpningsfullt fra Kornelia, som helst ville slippe å ta turen ut i regnværet.

– Det er det! Katrine lød triumferende der hun strakte hals for å se over den nederste kappen på kjøkkengardinet og ut til hageporten, der postkassen var plassert. Postmann Olafsen hadde stilt sykkelen opp mot stakittgjerdet mens han bladde gjennom posten i den grå postvesken og tok ut tre konvolutter som han la i postkassen med Abrahamsens navn, malt i sirlige bokstaver på den blå bunnfargen. – Du må nok ut og hente!

– Kan jeg ikke gjøre det etterpå? Det regner …

– Nettopp derfor må du gjøre det nå, avbrøt moren henne. – Posten blir våt og ødelagt hvis den blir liggende for lenge.

Postkassen er ikke tett.

Kornelia sukket og vekslet et oppgitt blikk med venninnen.

– Du jukser vel ikke mens jeg er borte?

– Nei. Elvira ristet alvorlig på hodet. – Jeg bruker ikke å jukse, det vet du.

– Jeg vet det, jeg måtte bare si det, smilte Kornelia og løp ut i gangen for å ta på seg støvlene.

– Og regnjakken! ropte moren etter henne.

Kornelia svarte ikke. Hun kunne late som hun ikke hørte det. Det var så kort vei til postkassen, hun ble vel ikke våt på den korte stunden.

Med bøyd hode mot regnet løp hun nedover den korte hagegangen til porten.

Hun måtte klatre opp på en av tverrliggerne for å nå helt ned i postkassen og hente opp de tre brevene. Et fort blikk på det øverste brevet fikk hjertet til å banke fortere, samtidig som de små, støvelkledde beina løp enda fortere opp mot inngangsdøren.

– Mor, mor …! Hun styrtet inn med støvlene på.

– Men Kornelia, da! Moren så oppgitt på henne. – Nå er du blitt våt på kjolen.

Sa jeg ikke at du skulle …

– Men mor, se! Kornelia holdt opp det ene brevet, som hadde vekket slik iver hos henne. – Se … er ikke dette brevet fra far?

– Få se! Moren grep brevet.

De fargerike, store frimerkene i høyre hjørne av konvolutten viste at det ikke var sendt fra Norge. Den eneste som sendte brev til dem fra utlandet, var faren. Som kaptein på en stor lastebåt befant han seg ute på sjøen store deler av året, i fremmede land og havner. Hun hadde for lengst lært seg at utenlandske frimerker, det betydde brev fra faren.

Det ble nesten høytid hjemme hver gang de fikk disse brevene. Da fant moren frem småkaker fra en av kakeboksene i spiskammeret og kokte kaffe til seg selv og kakao til Katrine og henne, før hun satte seg ned i den plysjtrukne sofaen med en datter på hver side av seg og leste brevene høyt.

– Er det fra far? Kornelia hoppet spent opp og ned foran moren.

Katrine forholdt seg roligere, der hun prøvde å strekke hals for å se bort på konvolutten som moren sto med i hånden.

– Det er fra far. Johanna smilte og trykket brevet inn mot brystet.

– Hva skriver han? Les, mor. Les! Kornelia klappet i hendene.

– Vent nå litt. Moren lo. – Jeg vil lese det selv først.

Kornelia gikk tilbake til spisestuen og Elvira.

– Det er kommet brev fra far, sa hun høytidelig.

– Ja ha. Venninnen viste ikke den største interessen.

– Mor skal lese det for Katrine og meg etterpå.

– Uumm … Du, skal vi spille eller ikke? Elvira begynte å bli utålmodig.

Hun skjønte ikke at et brev kunne være så viktig at Kornelia lot til å glemme alt annet.

Johanna åpnet brevet fra sin mann med stor forsiktighet for ikke å ødelegge frimerkene, som hun alltid tok vare på til samlingen hans. Selv om poststemplene var utydelige, kunne hun se at brevet var sendt fra Amsterdam. Da var han altså kommet til Europa. I det forrige brevet hun hadde fått fra ham, hadde han skrevet at han trodde de ikke vil komme til Europa før i august. Da hadde de tydeligvis blitt omdirigert til en annen rute.

Mens regnet silte ned utenfor vinduene, satte hun over kaffekjelen, så skar hun et stykke av sitronkaken hun hadde i skapet, for å gjøre litt ekstra ut

av lesingen av brevet.

Kornelia så opp da moren og storesøsteren kom inn i stuen og tok plass i plysjsofaen. Moren holdt brevet fra faren i hånden.

– Hva skriver han? Les høyt! Kornelia skjøv fra seg kortene, som Elvira fortsatte å sortere i de rette bunkene. – Les, mor!

Moren smilte da hun løftet brevet og begynte å lese: Til mine kjære, Johanna, Kornelia og Katrine.

Jeg har det bare bra her om bord i MS Regina, og håper alt er bra hjemme hos dere. Dette blir ikke noe langt brev, det blir ingen lang fortelling om alt jeg har opplevd den siste tiden, det vil jeg heller fortelle når jeg ser dere igjen om ikke så lenge. Båten skal til overhaling og oppussing i dokk her i Amsterdam, og da kommer jeg hjem til dere.

– Kommer far hjem? Kornelia for opp og ga seg til å danse rundt på gulvet mens hun klappet i hendene. – Far kommer hjem! Far kommer hjem!

– Skal han være hjemme lenge nå?

Sånn som sist? Katrine tok nyheten med langt større ro.

– Det håper jeg da, svarte moren og smilte. – Han skriver ikke noe om det, jeg tror ikke han vet sikkert selv når han må reise ut igjen. Men han blir nok hjemme en god stund.

– Hurra! Hørte du det, Elvira? Kornelia gikk bort og nappet i kjoleermet til venninnen. – Hørte du det? Faren min kommer hjem.

– Ja … Elvira fortsatte å konsentrere seg om kortene. For henne spilte det liten rolle om kaptein Abrahamsen var på sjøen eller om han var hjemme i Tromsø. Eneste fordelen var at det ofte vanket spennende godteri, som han hadde med fra utlandet.

Elvira husket sist han var hjemme. Da hadde han hatt med fine gaver til alle.

Til og med hun hadde fått gave av ham.

En nydelig liten spilledåse. Kornelia og Katrine hadde selvfølgelig fått flere og finere gaver. Begge hadde fått hver sin sovedukke, som kunne lukke øynene når den ble lagt på rygg, og med hår som så ekte ut. Dukkene hadde han kjøpt i Amerika. Kornelias dukke var penest, det var både Kornelia selv og Elvira enige om. Katrine syntes nok også det, for ofte når de lekte med dukkene, forlangte hun å få bytte med lillesøsterens 3131

dukke. Og Kornelia lot henne få låne den, selv om hun nok aller helst ville ha lekt med den selv. Hun var jo ikke like glad i dukken til Katrine. Men Kornelia føyde seg ofte etter storesøsterens ønsker, selv om hun ikke alltid hadde lyst til det.

Nå skulle kaptein Abrahamsen komme hjem igjen, og Elvira lurte på om hun kom til å få noen gave denne gangen.

Kornelia og Katrine var de eneste barna i gaten som hadde en far som var kaptein. Truls og Einar Gullesen, som bodde lengst borte i gaten, hadde en far som var skipper på en fiskebåt, men det var ikke det samme. Han reiste ikke til utlandet og var borte opptil flere måneder av gangen. Ikke gikk han med hvit skjorte og tversoversløyfe når han var hjemme heller. Det var mange i gaten som var misunnelige på Kornelia og Katrine som hadde en så spennende far. Det var populært å besøke dem når han var hjemme fra sjøen, og få høre på alt det spennende han hadde å fortelle fra reisene sine. Han hadde vært både i Amerika og Afrika, og på gulvet i peisestuen hadde de et ekte tigerskinn.

I gangen sto en stor kamfertreskiste, der det var skåret ut fine relieffer på lokket og på sidene, og som luktet godt av kamfer hver gang den ble åpnet. Det var i det hele tatt mye pent og spennende å se på hjemme hos Kornelia og Katrine, sånt som ingen andre i gaten hadde til pynt i hjemmene sine. I en av vinduskarmene sto det blant annet en elefantfamilie i en svart tresort som moren til søstrene hadde fortalt het ibenholt.

– Når kommer han? Kornelia hadde vanskelig for å sitte stille.

– Om et par uker.

– Skriver han at han har med gaver?

Kornelias øyne videt seg ut i spenning.

– Nei, han vil vel at det skal være en overraskelse, lo moren. – Han skriver bare at han gleder seg veldig til å se oss igjen og til å se hvor mye du og Katrine har vokst siden sist.

Moren leste resten av brevet høyt, men for de tre jentene var ikke innholdet like spennende lenger. Bare da hun leste om at de hadde hatt storm da de gikk over Biscaya, spisset Katrine ører.

– Kunne båten ha sunket? spurte hun med store øyne.

– Nei, ikke med far ved roret. Han fører alltid båten trygt i havn, svarte moren med et smil.

– Ikke alltid, protesterte Katrine.

32

– Å jo, da, svarte moren skråsikkert. – Han er en god kaptein.

– Men ikke hvis bølgene blir kjempehøye og hvis de slår over båten og den blir full av vann og …

– Det skjer ikke med en så stor båt.

Moren så overrasket på Katrine. – Er du redd for at far ikke skal komme hjem mer?

– Nei … Katrine trakk på skuldrene. – Han kommer jo alltid hjem.

– Mor …

– Ja. – Er det sikkert at båten til far ikke kommer til å synke? Kornelias stemme lød liten og usikker nede fra dynen da Johanna bredte teppet over henne og strøk henne over kinnet. Søstrene hadde fått hvert sitt soverom året før, og Johanna hadde som fast rutine å gå innom dem begge for å bre godt over dem og si god natt etter at de hadde kledd av seg og var kommet i seng. Av en eller annen grunn gikk hun alltid først inn til Katrine, deretter til Kornelia. Antakelig fordi Kornelia var den som prøvde å hale ut tiden med en rekke spørsmål og små ting hun ville snakke om, så det tok lengre tid å si god natt til henne. Katrine var mer kveldstrøtt og sovnet fortere. Ved å si god natt til henne først, slapp hun å ligge og vente til lillesøsteren hadde gjort seg ferdig med alt hun hadde på hjertet.

– Selvfølgelig synker den ikke. Hvorfor spør du om det? Johanna rynket brynene.

– Fordi Katrine tror det.

– Det sier hun bare for å skremme deg.

Johanna satte seg på sengekanten og tok Kornelias lille hånd i sin. – Du kan skjønne at far kommer hjem. Båten hans synker ikke. Du må ikke høre på Katrine når hun prøver å erte deg.

– Jeg vil at far skal være hjemme lenge, kom det søvnig nede fra sengen.

– Det vil vi alle sammen, svarte Johanna og smilte. – Vi vil gjerne være sammen så mye som mulig.

– Ja … det … vil … vi. Kornelias stemme lød svak, og ordene kom sakte og litt stakkato. Det var tydelig at hun var i ferd med å sovne.

Johanna strøk henne nok en gang over kinnet, så reiste hun seg og listet seg ut av rommet. Døren inn til Katrines soverom sto på gløtt. Johanna gikk bort og tittet inn, og så at datteren lå våken.

– Sover du ikke? hvisket hun lavt.

– Nei.

Johanna gikk helt inn i rommet og bort til sengen.

– Du må ikke skremme Kornelia med at fars båt kommer til å synke, sa hun alvorlig. – Du vet jo at det ikke er sant.

Katrine bare så opp på henne med et furtent uttrykk i de blågrønne øynene. Så sa hun kort: – Kornelia lyver, hun også.

– Jaså. Hva er det hun lyver om? Johanna, som var på vei ut av rommet, stanset og snudde seg mot sengen igjen.

– Hun sier at far har sagt at hun skal få være med på båten hans en gang.

– Det var noe han sa sist han var hjemme, svarte Johanna beroligende. – Da mente han nok at dere skulle få bli med begge to, når dere blir litt større.

– Hvis jeg skal være med, vil jeg ikke at Kornelia skal være med.

– Hvorfor ikke det? Johanna sukket nesten umerkelig. Noen ganger kunne hun bli usigelig lei av ufreden og den evige kivingen mellom de to døtrene.

Det var perioder da de kom svært så godt overens, men så kunne det også være dager da de kranglet om den minste ting.

Akkurat nå var de inne i en periode da alt Kornelia gjorde var galt i Katrines øyne, og niåringen hakket løs på lillesøsteren i tide og utide. Selvsagt var ikke Kornelia noen engel, hun kunne erte på seg en gråstein om hun gikk inn for det, men det var nok mer dette at Katrine var lei av at lillesøsteren hele tiden hang etter henne og venninnene, når hun helst ville være i fred for henne. Hun tålte lite fra lillesøsteren for tiden, før hun satt i strupen på henne.

– Jeg vil ikke ha henne med fordi hun er dum, svarte Katrine. – Hun er så masete.

– Hun er ikke dum, hun er bare litt yngre enn deg, sa Johanna. – Kanskje var du på samme måte da du var syv år gammel.

– Du tar henne alltid i forsvar, kom det sint fra Katrine.

– Bare når jeg mener hun fortjener det, svarte Johanna.

– Da fortjener hun det alltid, furtet Katrine.

– Så, så, nå er du vel litt urettferdig, sa Johanna alvorlig. – Du er da like mye …

– God natt, jeg vil sove! avbrøt Katrine henne og snudde seg mot veggen og trakk dynen over hodet.

Ellinor Rafaelsen Ellinor Rafaelsen er alltid underveis. Hun bor i Drøbak eller i Nerja på Solkysten når hun ikke er ute i den vide verden for å samle inntrykk og opplevelser. Disse bruker hun i sine populære romanserier, som følges av tusenvis av lesere over det ganske land. Ellinor Rafaelsen feirer sin 70-årsdag med å lansere sin åttende romanserie.

Tittelen er «Veien hjem», men gudene vet om vi kan stole på den, for Ellinor er en globetrotter. Alle hennes romaner – det har blitt 122 – handler om kvinner med utferdstrang.

Ellinors hovedpersoner har tatt med leserne til så ulike steder som Svalbard og Australia, India og Cuba, Murmansk og – nå i den nye serien – Marokko.

FAKTA: • • • • • • •

•

Ellinor Rafaelsen Født 24. august 1945, Mo i Rana Bor i Drøbak, leilighet i Nerja, Spania. Har også bodd i London og på Svalbard.

Reiste som 17-åring til London og au pair-jobb.

Senere resepsjonist i Ernst G. Mortensens forlag.

Skrev noveller og romaner for flere ukeblader.

Bokdebut 1990 med Champagne and Peanuts, utgitt i USA Ungdomsbøker: Katja-serien Romanserier: Amulettens kraft 2001, Nordlysets døtre 2004, Hittebarnet Alicia 2005, Farsarven 2006, Polarnetter 2008, Annas skjebne 2011, Nye horisonter 2013, Veien hjem 2015 Ellinor har vært i til sammen 55 land. Viktige reisemål, som har inspirert henne til romanserier: Russland, Svalbard, Karibia, Toscana, Seattle, Skottland, Australia, India, Sør-Afrika, Cuba, Marokko 33

Tekst: Andreas Gjone Foto: PLAN

Fakta om Plan

Elisabeth og Gertrude

Plan har arbeidet i Zambia siden 1996. Plan har over 24 000 fadderbarn i Zambia, og 3 226 av disse barna har en fadder i Norge. Plan arbeider både i lokalsamfunnene og på nasjonalt nivå, og er til stede i 88 lokalsamfunn. De tusen første dagene i et barns liv varer evig, sies det.

I Zambia lider nesten halvparten av befolkningen av feilernæring, noe som kan føre til uopprettelige helseskader. Hvis barna ikke får i seg nok næringsstoffer kan det få alvorlige konsekvenser for immunsystemet. For et barn som er feilernært, kan sykdommer som malaria og diaré være dødelige.

I 2013 støttet Plan i Zambia 13 helsesentre, og til sammen fikk 26 400 mødre informasjon om viktigheten av riktig ernæring og god oppfølging av de aller minste.

Men det er ikke bare mangel på mat som forårsaker feilernæring og sykdom. Helse henger også sammen med utdanning og kunnskap. I tillegg til å arbeide med ernæring og helse, satser Plan på skoler og lærere. Spesielt er Plan opptatt av å beskytte jenter mot barneekteskap og vold for at de skal få fullføre skolegangen sin.

Hjemme hos Gertrude 34

I 30 år har «Bettan» gledet hele Norge med sine sceneopptredener. I nesten 20 av disse årene har hun vært Plan-fadder. Her er historien om når Plan inviterte henne hjem til Gertrude (10) i Zambia.

Da Plan etablerte en avdeling i Norge i 1996, var Elisabeth Andreassen en av de første som ble Plan-fadder. Og siden den gang har hun vært en av Plans mange viktige faste støttespillere. Nå er hun, og resten av familien Andreassen, fadder for den ni år gamle jenta Thefeline på Haiti.

– Det å ha fadderbarn synes jeg er en enkel og gledelig måte å bidra på til land som strever med store utfordringer. Det er også en fin mulighet for våre egne barn til å lære om situasjonen for verdens fattige barn, sier hun.

Hvorfor har du valgt å støtte Plan i alle disse årene?

– Plan er kåret til en av de mest effektive pengeinnsamlerne i Norge. De ser til at barn får oppfylt sine rettigheter, og bidrar til bedre framtidsutsikter. Plan har en bredde i virksomheten, alt fra å stoppe barneekteskap til å sikre at barn får fødselsbevis. Hvis et barn mangler et bevis for at det faktisk eksisterer, er det større sjanse for at det mister sin rett til skole eller helsehjelp.

Zambia Plan ønsket å ta med Elisabeth på tur til et av de 50 landene hvor organisasjonen driver utviklingsprosjekter i dag. Turen gikk til Afrika og Zambia.

Zambia er ett av landene med verdens fattigste innbyggere. Og for barna som vokser opp her, byr livet på store utfordringer. Mange er foreldreløse. Sult, sykdom og hiv-smitte gjør at mange voksne dør mens de ennå er unge. Hiv-pandemien har rammet Zambia hardt, og hvert år mister tusenvis livet til sykdommen. Det er fremdeles knyttet skam til hiv-smitte, og mange unngår derfor å teste seg. Barn som mister en eller begge foreldrene, er nødt til å flytte til familiemedlemmer eller overta det an-

svaret foreldrene skulle hatt. Barnestyrte husholdninger er derfor ikke uvanlig i Zambia.

Drømmer for fremtiden Familien som Elisabeth besøker bor litt utenfor selve landsbyen. Ved et lite tun i enden av et jorde står Gertrude på 10 år.

– Det var så fint å møte, og bli kjent med, Gertrud.

Hun er en klok og åpen jente som har store muligheter hvis hun får sjansen i livet. Hun er smilende og lett å få kontakt med. Hun sang og danset for oss uten å nøle.

Hun fortalte meg at hennes største ønske for fremtiden er å bli lærer.

– Skolegang og trygg familie er helt nødvendig for Gertrudes fremtid, men det er ikke noe hun kan ta for gitt.

Hun hadde en slags sørgelig blanding av håp og redsel for fremtiden, forteller Elisabeth.

Fadderskap gir håp – Det var med blandede følelser jeg forlot Gertrude. Det er mange hindringer hun må over for å få det livet hun ønsker seg. Men med Plan i ryggen kan det være en sjanse for at hennes fremtidsønsker blir innfridd.

Hva er det viktigste vi her hjemme kan gjøre for jenter som Gertrude?

– Vi som støtter Plan, eller andre organisasjoner, må bidra til at flere blir faddere. Jeg synes alle foreldre har et ansvar for å fortelle sine egne barn om fadderskap, og la barna få oppleve hvordan det er å ha et “eget barn”. For mine to døtre er det en fin opplevelse å se hvordan vårt bidrag gir en bedre fremtid for et barn et annet sted i verden.

35

Tekst: Nasjonalforeningen for folkehelseN Foto: Benjamin A. Ward

Fakta Nasjonalforeningen Etnedal helselag er et lokallag i Nasjonalforeningen for folkehelsen. For mer informasjon om Nasjonalforeningen for folkehelsen, se www.nasjonalforeningen.no Seniordans Norge arrangerer kurs for lag og foreninger som ønsker å starte en seniordansgruppe.

Se www.seniordans.no for mer info.

Svinger seg i

seniordansen – Bli med, så skal jeg vise dere hvordan man danser i utakt! Sier Kåre Espeseth og ler høyt. Han er med når Nasjonalforeningen Etnedal helselag arrangerer seniordans.

36

Seniordansen arrangeres ukentlig av det lokale helselaget, i den lille kommunen som befinner seg helt øst i Valdres, tre-fire mil fra nordenden av Randsfjorden.

– Dette er hyggelig og sosialt samvær i kombinasjon med god trening for både kroppen og hodet. Jeg må fortsatt telle trinn, skjønner du, selv om jeg har vært med en stund, sier Kåre Espeseth med et smil.

Innmari moro!

Kåre har vært en trofast deltaker på seniordansen siden den startet opp for åtte år siden, og ser bare positive sider ved arrangementet. Ester Slåttsveen har ikke vært med like lenge som mange av de andre, men har ingen problemer med å henge med på trinnene.

– Jeg har alltid vært glad i å danse, og dette er en veldig fin mulighet til å gjøre nettopp det. I tillegg får jeg treffe andre i sosialt lag. Vi har blitt en god gjeng. Og så er det jo innmari moro!

Deltakerne lærer valsesteg til kjente melodier, de danser i ring, i par eller alene, og alle smiler, klapper og bukker pent etter hver økt. Det hender de blir spurt om å opptre, slik som på 17. mai og under Etnedalsdagene.

Limet i bygda – Tenk, før i tida, da var det en nærbutikk i hver krets, grendeskoler og mange andre naturlige treffsteder.

Mange av disse har forsvunnet på grunn av sentraliser-

ing. Da blir det behov for nye møteplasser, og det vet jeg at helselaget vårt, gjennom aktiviteter som seniordans, bidrar med! Sier leder i helselaget Torgun Thon Hagaseth.

Ordfører i Etnedal, Jan Arild Berg (Sp), er stolt av helselaget i kommunen han leder. Han har tidligere omtalt det enorme frivillige arbeidet de legger ned som «limet i bygda», og forteller at de alltid stiller opp når det er behov.

– Om vi trenger hjelp til noe, så spør vi alltid helselaget. De gjør en formidabel jobb, og er et fantastisk nettverk å ha i den lille fjellbygda vår!

Plass til flere Seniordansen avsluttes etter halvannen time, med beskjeden servering av knekkebrød, kaffe og en twistpose på deling. De setter alltid av den siste halvtimen til mingling og prat. Seniordansen ønsker flere deltakere velkommen, og har lokaler med plass til mange flere enn den gjengen som vanligvis møter trofast opp.

– Vi har god plass, og kan være 100-150 stykker her inne! Og det er ikke noe problem å være ny på seniordansen, vi har verken kvalifikasjonskrav eller opptaksprøver, sier Ingebjørg Storsveen, som har vært ansvarlig for arrangementet siden oppstarten.

– Det er utrolig hvor fort nye lærer, men det er nok en fordel å ha litt takt i kroppen!

37

Det koster så lite å gi et smil eller spørre hvordan det går.

INTERVJU MED MOT-AMBASSADØR

TIRIL ECKHOFF 38

Hvorfor ble du MOT-ambassadør?

Jeg føler at MOT er noe jeg kan stå for. MOT sine verdier passer til meg, fordi jeg trenger selv å bli bedre på mange punkter. Som ambassadør er jeg ikke perfekt, men jeg har mot til å være meg selv og by på meg selv.

Hva legger du i mot til å bry deg?

For meg så betyr det å tørre å bry seg. Det koster så lite å gi et smil eller spørre hvordan det går. Mot til å bry seg kan og være det å si ifra hvis en venn, et familiemedlem, lagkamerat eller klassekamerat ikke har det så bra. Et klapp på skulderen eller en klem er gull verdt. Det å bry seg er så viktig mot folk rundt seg. Jeg vet i hvert fall hvor godt det er når folk bryr seg om meg. Det å bry seg betyr jo også det positive aspektet, gi et kompliment eller oppmuntring. Det skaper en vinnerkultur.

Hva legger du i mot til å si nei?

Mot til å si nei er vanskelig. Si nei etter sine egne behov.

Følge magefølelsen; hvis man ikke har lyst så har man ikke lyst. Jeg er personlig et JA-menneske og har jeg brent meg på dette. Nei er i grunn et veldig fint ord, når man vil ta vare på seg selv.

Hva legger du i mot til å leve?

For meg er mot til å leve det å utfordre seg selv, komme ut av komfortsonen og kjenne at man lever. Det å ta egne valg, og etterpå lære av de riktige/gale valgene her i livet. Ta egne valg i livet i mitt, det er jeg som bestemmer over meg selv. Mot til å leve er også det å være tilstede i hverdagen, ikke alltid knote på telefonen, face, instagram (Det er lettere sagt en gjort). Husk å leve livet ditt!

Var du modig som ungdom?

På ungdomskolen var jeg en skikkelig drittunge som pratet høyt og hadde et energinivå utenom det vanlige. Jeg kan på ingen måte si at jeg var modig da. Men da jeg startet på videregående flyttet jeg fra alle bekjente for å starte på ny skole i Lillehammer. Da var jeg modig som valgte min vei i livet. Jeg valgte en annen vei, jeg valgte bort venner og fest, for et toppidrettsliv og drømmen min.

Når bestemte du deg for å satse for fullt på skiskyting?

Da jeg var 16 år bestemte jeg meg for å flytte til Lillehammer og satse skiskyting. Da prioriterte jeg skiskyting og ut-

danning. Men det var først etter videregående jeg virkelig forsto at jeg måtte prioritere bort andre ting i livet for å bli best.

Hvilke valg har du tatt for å komme dit du er i dag?

Jeg har valgt å flytte bort fra venner for å følge drømmen min om å bli så god som jeg kan i skiskyting. Jeg har valgt bort utdanning for å leve det livet jeg gjør nå. Jeg har valgt bort fest og andre sammenkomster for å kunne prestere på mitt nivå. Jeg har valgt og si nei til venner, familie og bekjente. Jeg har valgt bort sommerferier, helg og juleferie, til bytte med trening, blodsmak, oppturer og nedturer.

Men dette er de valgene jeg er mest fornøyd med å ha tatt.

Har det alltid vært en drøm for deg da du var yngre? Hvilke drømmer hadde du som ung?

Da jeg var yngre hadde jeg en drøm om å drive med skiskyting, jeg så opp til mine to eldre søsken og ville knuse de.

Men jeg hadde og en drøm om å bli en smart kvinne som kunne utfordre de dresskledde mennene. Dessverre sluttet både søsteren og broren min før jeg ble god, og utdannelsen står fortsatt på vent. Men jeg har fortsatt tro på at jeg en dag kan være best i skiskyting og at jeg en dag blir smart :) Hvorfor trenger vi MOT i dagens samfunn?

Jeg føler det er veldig mange retningslinjer på hvordan man skal være i samfunnet. Man skal passe inn, man skal oppføre seg, man skal prestere på skole og jobb, man skal være kreativ, man skal ha et perfekt hus, man skal alltid være blid, man skal tilslutt være helt perfekt. Allikevel har Norge flere og flere unge som tar livet sitt. MOT kan fremme verdiene sine slik at vi kanskje får det litt bedre med oss selv :) Hva er ditt beste tips til ungdom som har lyst til å bli “best”?

Gjør det som er best for deg selv. Velg det som du har mest lyst til. Og tilslutt ha trua på deg selv!

Hvor viktig er vilje og kjærlighet i det man driver med?

På en skala fra 1 til 10; 10!!!

39

Novelle

Ubedt besøk TEKST: Kjetil S. Grønnestad

Neslesommerfuglen på prestekragen skvatt. Den flakset forskremt bort. Skremt av skrittene på grusveien på den andre siden av gjerdet.

Jenta under prestekragen lå stille. Dødsens stille.

Christine holdt pusten. Hun våget ikke bevege en eneste muskel. Våget ikke skyve bort gresstrået som kilte i nesa.

Skrittene stanset. Hun knep øynene hardere igjen. Nesten så det gjorde vondt. Hjertet slo vilt. Blodet banket i ørene.

– Hvor ble hun av?

– Hun kan ikke være langt borte. Sjekk den retningen, så leter jeg der.

De to mennene, uvitende om at hun lå bare en meter fra dem, forsvant i hver sin retning.

Christine gulpet i seg luft. Sakte reiste hun seg opp på kne, gned bort kløen i nesa, skjøv bringebærkrattet til side og kikket over gjerdet. Mennene var borte. Grusveien lå øde.

Som hun angret på krangelen tidligere på dagen!

– Nei. Jeg vil ikke! skrek hun i pubertalt raseri mot mora.

– Jeg vil ikke til Dyreparken! Det er barnslig. Jeg vil inn til Kristiansand. Og shoppe.

– Du er bare 14 år. Du får ikke dra dit alene, sa mora i et forsøk på å roe henne ned. Det var som å slukke bålet med bensin.

4040

– Da blir jeg her, ropte Christine mot henne og styrtet ut av hytta. Hun glemte ikke å smelle med døra.

– Da får vi dra uten henne, hørte hun faren sukke oppgitt gjennom det åpne vinduet.

– Vil hun ikke, kan vi ikke tvinge henne.

Fra furteplassen under den krokete furua oppe i bergknausen over hytta, så hun foreldrene og lillebroren sette seg inn i bilen og kjøre av gårde. Onkel Ole og tante Mia med det to små fetterne hennes i nabohytta, fulgte etter.

– Da har du ansvaret for å passe hytta mens vi er borte, hørte hun faren rope opp til henne før han satte seg bak rattet.

Da hun endelig var fri foreldrene, ruslet hun ned til sjøen.

Hun satte seg på det solvarme svaberget. Små holmer og skjær stakk opp av den speilblanke havflaten som kviser på tenåringshud. En trebåt tøffet forbi. To måker seilte dovent ned mot vannet og la seg til ro som to hvite bomullsdotter.

Det var så fredelig at det var til å dø av. Hun ville hjem.

Til byen. Til håndballtreningen. Til venninnene. Men de var også tvunget med på treige sommerferier med treige foreldre. Akkurat som hun selv.

Brått reiste hun seg opp. Hun måtte ringe Vendela. Eller Sofie. Mobilen lå i hytta. Hun glemte den da hun løp ut.

Da hun rundet den siste bergknausen, forstod hun noe

Novelle

var galt. En fremmed bil, gammel og med rustne fregner på den skittenhvite lakken, stod parkert mellom de to hyttene.

En ung mann kom ut døra til onkelens og tantas hytte.

Christine visste den hadde vært låst. Tante Mia var hysterisk når det gjaldt å låse. Dette var et innbrudd. Onkelens bærbare Mac i mannens hånd, fjernet all tvil.

– Hva i..., utbrøt han.

Christine ventet ikke for å høre resten av spørsmålet, men sprang opp mot grusveien. Det var der hun fikk øye på bringebærkrattet som dekket gjerdet mot blomsterenga, og som hun hadde gjemt seg bak.

Hun hadde kjent mannen igjen. Han stod i kassen på bensinstasjonen den kvelden de kom. De tre små guttene var sure av sult etter den lange kjøreturen, så de stoppet for å kjøpe pølser før de fortsatte ned til hyttene. Mannen hadde spurt om hvor de skulle bo. Om de skulle i Dyreparken.

Mora hadde sagt de skulle besøke Dyreparken dagen etter.

Altså i dag.

De to mennene måtte ha trodd hyttene var tomme da bilene kjørte bort.

Hun så ikke hvem den andre mannen var, men stemmen hans, mørk og ru som gammel kaffegrut, hadde fått henne

brukt den. Hun hadde sendt en melding til Vendela om hvor fælt hun hadde det på hytta med foreldrene.

Der. Hun løp bort til bokhylla med istykkerleste pocketbøker.

Mobilen lå på den øverste hylla. Tyvene hadde ikke sett den ennå. Christine tok mobilen. Idet hun skulle slå nummeret til pappa, hørte hun det. Knirket. I gulvet. I gangen.

– Jaså du. Så du trodde du skulle lure deg unna.

Det var stemmen til mannen fra bensinstasjonen.

– Og nå har du tenkt å ringe purken?

Det stod en gyselig brun vase i vinduskarmen. Christine grep den, virvlet rundt med løftet skuddarm og kastet vasen med all sin kraft.

Hun ventet ikke for å se om hun traff. Hun rev opp verandadøra og styrtet ut. Brølet røpet at hun traff blink. Hun fløy over tunet og inn i skogen. Hun løp flere hundre meter før hun våget å stoppe. Hun kastet seg ned bak noen krokete eiketrær.

Hun satt musestille. Rasende stemmer jallet mellom trestammene. Men de var langt borte. Hun løftet mobilen.

Fingrene skalv. Likevel greide hun å slå farens nummer.

Ringesignalene var ulidelig lange. Som små evigheter. En-

Hun skyndte seg over tunet og inn i hytta til å grøsse.

Christine smøg seg langs krattet, bort dit hun hadde hoppet over gjerdet. Hun måtte tilbake til hytta. Finne mobilen og ringe etter hjelp.

Hun klatret over gjerdet, løp over grusveien og smatt inn i skyggen under eiketrærne. Hun følte seg sikrere i skogen.

Like etter var hun ved hyttene. Gjemt bak ei furu, kikket hun ned. Hyttene var omkranset av trær og knauser og ikke synlige fra grusveien. Det var ingen tegn til liv. Den rustne bilen var alene.

Hun gikk først et par forsiktige skritt bort fra treet, før hun skyndte seg over tunet og inn i hytta.

I gangen stivnet hun. Tenk om de var tre. Tenk om én mann var igjen i hytta. Hun lyttet. Solgangsbrisen som kjælte med furunålene utenfor, var alt som forstyrret den øredøvende stillheten. Tyvene hadde allerede vært i deres hytte. Bagene var åpnet. Klærne kastet på gulvet. Bare de ikke hadde tatt mobilen.

Hun rynket pannen. Hvordan skulle hun greie seg uten den? Hun gikk inn i stua. Mobilen lå ikke på stuebordet.

Heller ikke i vinduskarmen. Hun visste hun nettopp hadde

delig tok han telefonen.

– Savner du oss allerede? spøkte faren da han svarte.

– Det er innbrudd i hyttene, hvisket hun.

– Hva? – To menn har brutt seg inn i hyttene. De forsøkte å ta meg da jeg oppdaget dem.

– Herregud! Hva er det du sier?

– Jeg har gjemt meg nå.

– Bli der du er. Vi kommer med én gang. Jeg ringer politiet.

– Skynd dere, ba hun og la på. Hun våget ikke snakke lenger. Redd mennene skulle høre henne. Hun satte mobilen på stillemodus.

Minuttene sneglet seg av gårde. De ble uutholdelig mange. Bak treet, med fjellet i ryggen, følte hun seg som fanget i en felle. Fant de henne her, var hun sjanseløs.

Hun måtte gjøre noe.

Hun forsikret seg om at ingen var i nærheten, før hun krøp fram fra skjulestedet. Hun tittet over en forkrøplet einer foran treet. Hun så ingen. Stemmene hadde stilnet.

Hadde de dratt?

4141

Novelle

Hun listet seg gjennom skogen. Mot hyttene. Hele tida i skjul av busker og steinknauser.

Da hun skimtet hyttetakene, krøp hun opp den siste høyden og gløttet over den nakne steinen. Hun var på baksiden av den ene hytta. Parkeringsplassen lå i skjul. Herfra kunne hun ikke se om mennene fortsatt var her.

Hun smøg seg ned bakken og løp mot hytta. Hun kikket rundt hjørnet. Hjertet sank. Bilen var fortsatt der. Hun så seg rundt. Da hun ikke hørte noen mistenkelige lyder, løp hun bort til bilen. Hun satte seg på huk ved passasjerdøra.

Hun tittet inn. Baksetet var full av tingene deres: lillebrorens Nintendo, foreldrenes datamaskin, dvd-spillerne de hadde i bilen, fotoapparatet den distré onkelen hadde glemt å ta med til Dyreparken.

Hun ble sint. De hadde ikke rett til dette. Bryte seg inn, ta tingene og ødelegge ferien deres. Men det var ingenting hun kunne gjøre.

Eller?

Like etter snek hun seg bort fra bilen igjen. Nå måtte hun bort. Komme seg i sikkerhet.

Da hørte hun bak seg:

– Jeg har ringt politiet, stammet hun.

Den yngste mannen slengte henne i bakken.

– Det har du helt sikkert, flirte han spydig.

Hun krøp sammen. Redd han skulle sparke henne. Han kom mot henne. Da hørtes en lyd i det fjerne. En bil. Den nærmet seg. Den eldste mannens glis stivnet.

– Der kommer de, sa hun og krabbet bakover.

Den eldste mannen grep den andre i armen og trakk ham med seg. Han protesterte først, men ble med da også han forstod at bilen de hørte kom i stor fart.

De løp mot hyttene og kastet seg inn i bilen.

Christine reiste seg opp. Hun børstet støv av kortbuksa og t-skjorta. Hun hørte rasende rop og bildører som smalt.

Politibilen dukket opp i enden av grusveien. Den raste mot henne. Hun pekte mot innkjørselen for å vise dem vei.

Politibilen svingte ned mot hyttene. Tyvene flyktet til fots, men ble raskt tatt igjen av politibetjentene.

Christine smilte. Hun hadde klart det.

– Du var flink, sa den ene politimannen til henne da tyvene var satt inn i politibilen.

– Det var flaks at de fortsatt var her da vi kom. Vi har vært

En kraftig neve slo ned på skulderen hennes – Stopp!

Hun adlød ikke. Tvert i mot. Hun løp så fort beina bar henne. Opp innkjørselen. Ut på veien. Men denne gangen var mennene like bak. Og de var raskere. En kraftig neve slo ned på skulderen hennes som en ørneklo og rev henne over ende. Hun falt, og rullet rundt på grusen.

Hun lå på magen. Skrubbsårene på knærne og hendene svei. To par slitte joggesko stilte seg opp på begge sider av hodet hennes.

En hånd grep nakken hennes og dro henne opp.

– Så du trodde du var ei lur jente du, hveste den yngste mannen andpustent.

Christine våget ikke møte blikket hans. Men hun så såret i pannen hans, med en strime størknet blod i tinningen.

– Litt for lur, kanskje. For din egen skyld, glefset han og strammet grepet. Fingrene sank inn i nakken hennes. Det gjorde vondt.

Den andre mannen var noen år eldre. Han humret illevarslende.

– Hva skal vi gjøre med deg nå da, sa han med arr i stemmen og smalt blikk.

– Vi vil jo ikke bli tatt av snuten.

42

plaget med hytteinnbrudd i hele sommer. Endelig fikk vi tatt dem, smilte han.

– Flaks og flaks, sa Christine og grov hånden ned i bukselomma.

– De kunne ikke kjøre bort uten disse, sa hun og holdt opp et sett med bilnøkler.

Da hun hadde kikket inn i bilen og oppdaget tyvegodset, oppdaget hun én ting til. At bilnøklene stod i tenningen.

Bilvinduet var rullet ned på grunn av varmen, så det var en enkel sak å strekke seg fram og ta dem.

Politimannen smilte enda bredere da hun rakte ham nøkkelknippet.

Så hørte hun flere biler. Foreldrene kom først. De bråbremset, styrtet ut av bilen og løp mot henne. Christine smilte. Det var godt å ha dem tilbake. Tross alt.

Dessuten hadde hun en utrolig historie å fortelle venninnene. Ingenting av det de hadde opplevd ville kunne måle seg med dette.

Novelle

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Jørn Lier Horst Blindgang KRIM Dette er den tiende boken om politimannen William Wisting og hans journalistdatter Line.

Saken som kommer opp har med narkotikahandel over fylkesgrensene og en alenemor som flytter inn i huset til bestefaren sin. Han var en av Staverns sorte får. En taxisjåfør forsvinner og et opplagt rovmord i Kristiansand

kommer også inn som en del av etterforskningen. Det blir hentydet til klanderverdige forhold i politiets etterforskning. Forfatteren, som selv har vært politimann, gir oss et grundig innsyn i etterforskningen, samtidig som han bevarer spenningen i tilknytning til saken.

Robert Galbraith Når gjøken galer KRIM Her blir vi kjent med J.K. Rowlings debut som krimforfatter. Historien begynner med at den lett deprimerte modellen Lula Landry omkommer etter et fall fra vinduet i sin luksusleilighet i London. Politiet mener det er et selvmord, men det er ikke broren hennes enig i og får privatetterforskeren Cormoran Strike til å se på saken på nytt. Strike var tidligere i det militære, men mistet en fot i Afghanistan

og prøver nå å livberge seg som privatetterforsker. Han har store økonomiske problemer, men honoraret for etterforskningen av Landrys død gjør at han greier å holde hodet over vannet. Saken avslører mer og mer om Landrys kompliserte verden. Rowlings skriver her under pseudonymet Robert Galbraith.

Jussi Adler-Olsen Den grenseløse KRIM Den grenseløse er den sjette boken om Avdeling Q. Handlingen går ut på å oppklare en gammel sak om en pike som er blitt kjørt i hjel på Bornholm. En lokal politimann tror ikke at det dreier seg om en ulykke og

Avdeling Q blir koblet inn. Etter en farlig og komplisert etterforskning klarer Carl, Assad og Rose i avdelingen å få et innblikk i hva som har skjedd. En spennende og velskrevet krimroman.

4343

En av Hollywoods

beste skuespillere Edward Norton ble først kjent i rollen som høyreekstrem i American History X, en rolle som gav han en av tre Oscar-nominasjoner. I år ble han igjen nominert for rollen som Shiner i den multiprisvinnende filmen BIRDMAN. Det er ikke like godt kjent, men Edward Norton er det man kalle et multitalent. Han har skrevet, regissert og spilt i noen av vår tids mest minneverdige filmer. Hvem kan glemme hans slagsterke karakter i Fight Club, eller den høyreekstreme Danny Vinyard i American History X? Nå er Hollywood atter en gang i fyr og flammer over en ny og sterk rolleskikkelse som Norton portretterer, den desperate, smågale skuespilleren Mike Shiner, i den 8 ganger Oscar-vinnende filmen BIRDMAN. En film med en handling som Norton kan kjenne seg igjen seg selv i.

-Det beste med denne filmen er hvordan den klarer å formidle en ganske enkel historie om hvordan vi mennesker kommer til et punkt i livet hvor vi ikke lenger kjenner oss igjen i hvem vi har blitt og hvordan vi da må jobbe for å finne tilbake til den vitaliteten som en gang drev oss fremover.

44

Er dette ting du har følt på selv?

Ja, og jeg tror på det Emma Stones karakter sier i filmen, om at for mange av oss er for opptatt av hva andre mennesker tenker om seg selv og det man gjør. Som skuespillere er vi alltid nødt til å forholde oss til andres tilbakemeldinger på det vi gjør, og det kan gjøre oss mer immun mot dette, men sannheten er dessverre at det er universelt vanskelig for alle, uavhengig av yrke eller personlighet.

Filmens hovedrolleinnehaver Michael Keaton har sagt alle skuespillere har en «Birdman» i seg – stemmer det?

-Ja, jeg tror at alle mennesker har en stemme i hodet som vi snakker med. Og at alle er nødt til å møte sin egen usikkerhet i blant gjennom de samtalene vi har med oss selv.

På tur med

Reese Witherspoon Fire måneder før boken Wild - From Lost to Found on the Pacific Crest Trail skulle lanseres, sendte forfatteren Cheryl Strayed boken til Reese Witherspoon, som senere skulle vise seg å bli produsent og hovedrolleinnhaver i filmatiseringen av boken, Wild.

Forfatteren merket umiddelbart at det i tillegg til et stort talent også skjulte seg et stort hjerte hos Reese Witherspoon. Det viste seg at hun hadde rett.

Hvordan oppdaget du Cheryl Strayes bok?

- Agenten min ringte meg og fortalte at jeg hadde fått tilsendt en bok om en kvinne på tur, og at han ikke trodde at dette ville være av interesse for meg. Jeg ble likevel nysgjerrig og begynte å lese boken da jeg satt på flyet til New York, og jeg klarte ikke legge den fra meg! Jeg gråt og gråt. Da jeg kom hjem ringte jeg agenten min og sa at jeg var nødt til å treffe kvinnen som hadde skrevet boken. Det føltes som at jeg kjente henne. Jeg ringte henne dagen etter, forteller Reese Witherspoon, som både er produsent og hovedrolleinnehaver av filmen basert på boken.

Du spiller filmens hovedrolle og er produsent.

Møtte du på noen utfordringer i arbeidet?

- Jeg hadde en fantastisk medprodusent som gjorde mye av pre-produksjonen og selve produksjonen, så jeg kunne fokusere på det å være skuespiller. Når det kommer til det å skulle overføre boken til manusform, er det noe jeg har gjort i flere år, jeg har bare aldri blitt kreditert som produsent tidligere. Så det var en naturlig forlengelse av noe jeg har gjort tidligere. Jeg er vant til å arbeide på denne måten, utenfor studiosystemet, sier Witherspoon.

Filmindustrien domineres fortsatt av menn. Hvordan fant du din plass i denne mannsverdenen?

- Jeg ser ikke på det som en manns verden. Kanskje det er bare min egen naivitet, men jeg har aldri tenkt over dette.

45

4646

QUIZ 1.

I hvilket fylke finnes Norges østligste punkt?

2.

Hva heter verdens største ørken?

3.

Hva betyr musikkuttrykket crescendo?

4.

Hva var originaltittelen til filmen Haisommer?

5.

Hvilken kanadisk øy regnes som verdens femte største øy?

6.

Hvor mange føtter har en krabbe?

7.

Hva heter gorillaen i Kjell Aukrusts bøker?

8.

Hvem spilte Supermann i filmen fra 1978?

9.

Hvilket grunnstoff har kjemisk symbol Ca?

10. Hva er det latinske navnet på hodeskallen?

11. Hva betyr ordet transparent?

12. Hvilken norsk kinge falt i slaget på Stiklestad?

13. Hvem har skrevet “Rosa på bal”?

14. Hvor bor Ole Brumm?

15. Fra hvilket land kommer pizza?

QUIZ SVAR

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

Finnmark Sahara Med tiltagende styrke Jaws Baffin Island 10 Emmanuel Desperados Christopher Reeve Kalsium Kranium Gjennomsiktig Olav “Den Hellige” Haraldsson Evert Taube I Hundremeterskogen Italia

1. Kristine T. Røren 2. Birgit Christenson 3. Inger Kristine Kopsland

13.

14.

15.

KRYSSORDVINNERENE

4747

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken.

Seatbelts must be fastned whenever seated.

Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart.

The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt.

Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen.

Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs.

Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!

The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

48

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes.

Bruksanvisning ved hver nødåpner.

Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter.

Knus først langs kanten. Slå hardt.

If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.

Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

mÅlØy  ulsteinvik  nordfjordeid  Ørsta  oslo  haugesund

We help you

...og det er enda mer spennende på innsiden

inspire

www.frequency.no grafisk design trykksaker Websider profilering film og foto forretningsutvikling kommunikasjon strategisk posisjonering

ÅPNINGSTIDER:

reload.no

your customers

01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00.

01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00.

Kjeringholmen, Stavanger, 51 93 93 00. norskolje.museum.no

Vintersport på VilVite

Foto: Thor Brødreskift

Kom og prøv Vintersport-utstillingen med bob, utfor og snowboard – eller skøytebanen ute. Få også med vitenshow, 3D-film, verksted og en helt ny vitenforestilling i juli.Velkommen til lek og læring!

I skoleferien åpent man – søn 10-17. Se dagsprogram på vilvite.no

130 141 160 162

180 182 185 191 192

Trysilekspressen Lavprisekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen

Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Lavprisekspressen Konkurrenten

194 221 300 400 430 431 450 670

Grenlandsekspressen Setesdalekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Nordfjordeid Fjordekspressen o/Stryn Sognebussen Trønderekspressen

Melhus Lundamo Berkåk Oppdal Ørsta Volda Stryn Førde

Vad h

eim

Voss

mo Bis Lom

l nda Sog Årdal

Trysil

Dokka

Flåm

s

n

s efo

Hø

Odda Leirvik

Rjukan Ko Haukeli ng sb Åmot er g

Elverum Nebbenes, Eidsvoll

Gardermoen

rd

ljo

Se

Helleland

5050

Tøn s San berg defj ord / To

rp

Feda

nor-way.no

Skien

Porsgrunn

Sandnes Ålgård

Ruter i Østlandsområdet F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo Lufthavn F4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn F11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss Vestby - Oslo Lufthavn

flybussekspressen.no 5151

Karamell-

drøm

Dumle er til hjemmekos ... ... men er også deilig å nyte når du er på farten!

Lett å åpne!

Ole Moksnes AS

Med nydelig smak!

Markedsføres i Norge av Haugen-Gruppen AS • Vestby • www.haugen-gruppen.no