Issuu

SEND BILDER SOM ER KULE. VINN EN TURSEKK FRA THULE! Informasjon om konkurranse pÃ¥ side 16-17

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VINTEREN 2018

HVOR GÅR VEIEN VIDERE FOR EKSPRESSBUSSENE? GJENNOM HØSTEN HAR DET VÆRT EN DEL OMTALE AV EKSPRESSBUSSENE I MEDIA. DET HAR HANDLET OM EN UTVIKLING DE SENERE ÅRENE, HVOR VI SOM NÆRING HAR MISTET CA. 40 % AV PASSASJERENE.

LEDER BJØRN ØSTBYE Adm.direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Det er flere årsaker til dette; •• Fylkeskommunal anbudspolitikk har medført at deler av ekspressbussnettet har blitt lagt inn i lokale anbudspakker, og således blitt overtatt av fylkeskommunene. •• I det samferdselspolitiske ordskiftet handler det aller meste om tog, og vi opplever en klar konkurransevridning mellom tog og ekspressbuss. Jeg har ved flere tidligere anledninger påpekt konsekvensene av den fylkeskommunale anbudspolitikken. Der hvor vi tidligere hadde et godt og, for begge parter, økonomisk fornuftig samarbeid, opplever vi nå at den del av det økonomiske fundamentet vi hadde på (deler av) våre ruter er blitt borte. Konsekvensene av dette har vært at ruter har blitt lagt ned, eller at tilbudet har måttet bli redusert. Og dette har naturlig nok i første rekke

De tre partiers merknad er som følger: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres en ordning der staten kompenserer busselskapene for sosiale rabatter på ekspressbussruter (rabatt for barn, studenter, pensjonister, vernepliktige o.l). Det er en kjent sak at NSB får kompensert inntektstapet ved slike rabatter av Samferdselsdepartementet, noe som skaper en konkurransevridning mellom tog og ekspressbuss. Ekspressbussene yter total 175 millioner i slike rabatter hvert år, noe selskapene selv må dekke.

Vi stiller oss undrende til at borgerlige stortingsrepresentanter fra distriktene ikke støtter merknaden. I denne saken er i stedet politikken snudd på hodet. Man skulle tro at partier som Høyre og Fremskrittspartiet var mest opptatt av å sørge for like konkurransevilkår mellom private bussoperatører og statlige virksomheter som NSB. Nå er det de rød-grønne som fremmer forslag om konkurransenøytralitet mellom private og offentlige aktører. Vi håper at Samferdselsministeren tar merknaden på alvor, slik at vi unngår en ytterligere reduksjon i ekspressbusstilbudet i Norge. Vi håper du som leser dette deler vår oppfatning, slik at tilbudet også i fremtiden kan opprettholdes og videreutvikles. Og vi er oppriktig glad for at du valgte å reise med oss. Jeg velger å tro at det er en vei videre for ekspressbussene fordi vi utgjør en viktig del i det norske samferdselsbildet, og fordi vi for mange er en del av deres hverdag. For egen del så slutter reisen her. Etter 12 spennende og innholdsrike år i NORWAY Bussekspress og Flybussekspressen er det på tide å overlate roret til andre. Kontakten med alle dere passasjerer og ikke minst med alle våre fantastiske sjåfører har vært inspirerende og givende. Takk for at du valgte å reise med oss. Og takk for turen!

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

rammet distriktene, og særlig i de deler av landet hvor togtilbudet er dårlig, eller ikke eksisterende. At stadig flere reiser kollektivt er vi selvsagt glad for, og vi har ingenting imot at mange benytter toget. Men vi reagerer på den konkurransevridningen som konsekvent går i NSB’s favør. Gjennom det statlige kjøpet av jernbanetjenester får NSB dekket alle de såkalte sosiale rabatter (honnør, barn, student etc.), mens vi må dekke alle disse rabattene selv. Denne konkurransevridningen mellom tog og ekspressbuss innebærer at vår næring årlig yter ca. 175 MNOK i slike rabatter, mens NSB blir kompensert for dette. Da Stortingets transport- og kommunikasjonskomité la frem sin budsjettinnstilling 7. desember, fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i denne forbindelse en viktig merknad om ekspressbusser og kompensasjon for sosiale rabatter.

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

TEGNESERIER NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

Dra til sjøs! Skoleskipet Gann i Stavanger er en skole utenom det vanlige. Vi er en offentlig godkjent friskole, med kristen formålsparagraf, hvor du kan starte din maritime karriere og et liv til sjøs. Når vi skal utdanne sjøfolk må vi bo som sjøfolk og på Skoleskipet Gann bor du, går på skole og spiser alle måltider om bord i skipet. En flytende internatskole. I løpet av skoleåret reiser vi på spennende tokt i inn- og utland.

Vi tilbyr følgende linjer: VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) VG1 Elektro, nyhet fra 2018 VG2 Maritime fag. Fordypning i dekk eller maskin. Både TIP og Elektro er opptaksgrunnlag for VG2 Maritime fag Søk på våre hjemmesider www.gann.no/skole før 1. mars 2018 Velkommen om bord

Skoleskipet Gann Tømmerodden 1 4077 Hundvåg 51 85 48 60 post@gann.no

Takk til alle som har bidratt i bladet

OPPLEV FJELLET PÅ RIKTIG UTSTYR

FISCHER SKIN BARNESKIPAKKE

Foto: ÅSNES v/Sveinung Klyve

Valg av riktige ski og sko er avgjørende for en god skiopplevelse. Vi har kompetansen og utvalget slik at vi sammen finner utstyret til ditt behov. Velkommen inn for en hyggelig skiprat!

FISCHER TWIN SKIN POWERLITE SKIPAKKE

FISCHER E-99 X-LITE SKIN TECH SKIPAKKE

Har du savnet stålkantski med fell ? Nå er den endelig her; Fischer Twin Skin Powerlite er en smal, robust og innsvingt stålkantski med integrert kortfell som er perfekt for preparerte løyper både i marka og på ellet. Skien sikrer deg trygt og godt svinggrep på alle underlag. Vi har her kombinert en pakke med Alpina A-Combi støvelen som er en lett og varm støvel med solid ankelstøtte.

Den anerkjente ellklassikeren som kan brukes både i og utenfor løypen. Stålkantski med langspenn, smørelomme og 13 mm innsving. Vi har kombinert denne skien med støvlene Alpina Traverse BC eller Crispi BC Stetind.

Pakkepris:

Pakkepris:epris:

Pakkepris:

1.899,-

4.299,-

5.199,- / 6.099,-

FISCHER E-109 X-LITE SKIN TECH FJELLSKIPAKKE

ÅSNES NANSEN / CECILIE FJELLSKIPAKKE

ÅSNES INGSTAD / TONJE FJELLSKIPAKKE

Dette er pakken for krevende høy ellsturer. Fischer E 109 er en kraftig, bred og lettsvingt ski med stålkant og hele 18mm innsving. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i Gore-Tex og Super Telemark bindingen, er dette virkelig en pakke vi går god for. Skien kan også godt kombineres med Crispi Bc Stetind i Gore-Tex og Rottefella Magnum binding hvis en prioriterer gåingen.

Kanskje den optimale ellskien. Bred stålkantski med god bæreevne og moderat gåspenn for høy ellsturer i kupert norsk terreng. Integrert fellelås slik at en kan bruke kortfeller. Sammen med Crispi Bre støvelen i Gore-Tex og Super Telemarkbindingen, er dette virkelig en topp høy ellspakke. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind i GoreTex og Rottefella Magnum binding hvis gåingen prioriteres.

Nye Ingstad og Tonje er blitt en bred og moderne ellski med rocker i tupp som sikrer meget god bæreevne og supre kjøreegenskaper. Perfekt til turer i krevende og bratt terreng. Mode rat gåspenn samt integrert fellelås. Bør brukes sammen med en 75mm støvel, så her har vi satt sammen en pakke med Voile kabelbinding, samt Crispi Bre støvelen. Alternativ er Crispi Svartisen støvelen som har en mykere såle, men stivere ankelmansjett.

Pakkepris:

6.599,- / 6.699,-

5.899,- / 5.899,-

6.799,- / 7.199,-

Lei av å bruke tiden på å smøre?? Fischer Skin Performance Jr er en barne- og juniorski med integrert kortfell. Skien har også innsving som gir god stabilitet, og den blir dermed også enklere både til å svinge, skrense og ploge med. Vi har her laget en pakke med Alpina Sport Tour Jr støvelen som er en varm og komfortabel støvel til barneføtter.

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

NATUREN

- VERDENS BESTE ARENA FOR LÆRING OG LEK! Å BLI TRYGG I NATUREN ER EN GOD START PÅ LIVET. FRILUFTSLIV ER EN KILDE TIL RIKE OPPLEVELSER PÅ EGENHÅND OG SAMMEN MED ANDRE. TEKST: MARI STEPHANSEN BILDE: ASGEIR VÅG/DEN NORSKE TURISTFORENING OG ANDRÈ MARTON PEDERSEN/DEN NORSKE TURISTFORENING

Fra og med i år vil alle elever fra 1.-10. klasse få én time fysisk aktivitet på timeplanen, hver dag. At en stor del skal foregå utendørs er det ekstra god grunn til å juble for. - Dette er en vinn-vinn situasjon! Elevene får en mer variert skoledag og gleden av å være i aktivitet også i løpet av dagen. Dette er viktig og riktig grep for både helse, trivsel og læring, sier Kristin Oftedal, fagsjef for barneaktiviteter i DNT og selv utdannet lærer. ELEVENE LÆRER MER UTE Ved å legge undervisningen utendørs øker læringsutbyttet. Og ikke bare det, uteundervisning gir mer fysisk aktivitet og styrker sosiale relasjoner i klassen. Fysisk aktivitet kan integreres i de fleste fag. Mange skoler er i gang med det allerede, og melder om at det gir mer variert og varig læring. -Man kan for eksempel ha ulike stafetter med faglig vri, beregne avstander og vekt i mattetimen og er det insekter og trær på timeplanen, bør det være en selvfølge å lære om naturen i naturen. DNT tilbyr kurs for lærere med fokus på å bruke naturen som læringsarena, forteller Oftedal. HYTTER TILRETTELAGT FOR SKOLEKLASSER DNT-hyttene står klare til å brukes, både av skoleklasser og familier som vil gå tur på egen hånd. DNT drifter 550 av dem fra nord til sør, fra kysten til skogen og fjellet. Hyttene er alle tilknyttet et unikt stinett på 22 000 km. Flere av hyttene passer for skoleklasser, og mange av dem er tilrettelagt med undervisningsopplegg og aktivitetsforslag slik at elevene får et enda bedre tilbud. - Å ta klasseturen på en av DNTs hytter anbefales på det varmeste. Når man bor på en hytte er man tett på naturen og hverandre. Terskelen for å gå ut av hyttedøra for å se og oppleve det bøkene forteller blir ikke stort lavere. Slik kan kunnskap formidles på en spennende måte, sier Oftedal.

150 ÅR MED TIDLIG TURGLEDE Det er ikke bare i klasserommet barn og ungdom lærer. I år fyller DNT 150 år. DNT har siden 1868 arbeidet for å tilrettelegge for et enkelt og lett tilgjengelig friluftsliv. Tilbudet for barn og unge vokser stadig, og i dag finnes det over 220 Barnas Turlag-grupper i hele landet. Barnas Turlag tilbyr turer og aktiviteter for barn og barnefamilier. - Dere kan bli med på alt fra flaggermussafari, trilleturer, overnattingsturer i telt og lavvo, kveldsmatturer i nærområdet til lengre opphold på betjente hytter i sommer-, påske- eller vinterferien. Foreldrene har selskap av andre voksne, mens barna får nye lekekamerater, sier Oftedal. Også DNT ung har mange tilbud landet rundt. Alt fra årlige nyttårsbad til klatrekurs og hytteturer, til kakaotesting og overnatting i hengekøyer. ROM FOR DEN GODE PRATEN Å være på tur gjør noe både med tankene og samspillet med andre. Fraværet av forstyrrelser som for eksempel data og mobil, gjør at både store og små lettere åpner opp for nye inntrykk og gode samtaler. - Hverdagen er ofte travel både for barn og voksne, men på tur har man fullt fokus på hverandre på en god måte. Man støtter og hjelper hverandre, og bygger gode relasjoner på mange nivåer, sier Oftedal. Hun opplever at større barn som i hverdagen hjemme stenger av litt for kommunikasjon med foreldrene, ofte åpner seg opp når de er ute på tur. - Det å gå er en ganske ensformig aktivitet i seg selv, men det er ingen tvil om at det for svært mange senker seg en slags fred i kroppen, som åpner opp for tanker og samtaleemner. Når man er hjemme er det så mange andre forstyrrelser, men ute på tur er det ingenting annet som krever oppmerksomhet, sier hun.

presenterer

Spelmusikk frå Final Fantasy, Skyrim, Halo, Assassin’s Creed, Battlefield, Sonic the Hedgehog, MegaMan, The Last of Us, Bloodborne, Journey, m.fl. Sogndal Kulturhus fredag 2. mars kl. 19.00 Operahuset Nordfjord lørdag 3. mars kl. 18.00 Parken Kulturhus søndag 4.mars kl. 17.00

www.operanordfjord.no ARTWORK USED BY KIND PERMISSION OF MICROSOFT

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse

Har du psykiske eller fysiske utfordringer, eller lærevansker? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre skolegangen din? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet til å lykkes i et trygt miljø.

www.krokeide.vgs.no tlf 55 10 87 00

TEKST: PLAN INTERNATIONAL. FOTO: PLAN INTERNATIONAL / ANTHONY HUUS

RADIO STOPPER

BARNEEKTESKAP I MALAWI I MALAWI BLIR NESTEN HALVPARTEN AV JENTENE GIFT FØR DE FYLLER 18 ÅR. NYLIG VEDTOK LANDET Å ENDRE GRUNNLOVEN FOR Å FORBY BARNEEKTESKAP. MEN HVORDAN SKAL ALLE FÅ VITE OM FORBUDET? – Nå sier loven at ingen barn under 18 år kan bli gift. Det betyr at jenter skal være i skolen og fullføre skolegangen innen de er 18 år, forteller Charity Bita (24). Hun er en av de unge aktivistene som var med og kjempet fram lovendringen. Nå jobber hun for Plan i Malawi. ØKE FOLKS KUNNSKAP Det er ennå mange i Malawi som ikke vet at barneekteskap er forbudt. 10

– Fortsatt har vi mange tilfeller av barneekteskap. Problemet er at folk i lokalsamfunnene ikke er klar over forbudet, forklarer Charity. Faless (18) bor på landsbygda utenfor hovedstaden Lilongwe. Hun er mor til gutten Gift på 11 måneder, og ble gift som 17-åring fordi hun følte hun ikke hadde noe valg på grunn av graviditeten. – Jeg visste ikke at det ikke var lov å gifte seg når man er under 18 år.

Faless (18) levde motvillig i et ekteskap uten å vite at Malawi har innført en absolutt 18-årsgrense for å gifte seg. Hun hørte om forbudet på radio.

Faless måtte slutte på skolen på grunn av graviditeten og ekteskapet. Hun savner vennene sine og føler seg utenfor siden hun har gått glipp av skolegang. – Da jeg var gravid, hørte jeg på radioen at barneekteskap er ulovlig og at alle barn burde gå på skole. Nå har hun skilt seg fra mannen og skal få hjelp av moren sin til passe barnet når hun begynner på skolen igjen. – Jeg er glad for at ekteskapet er over, forteller hun. RADIO ER NØKKELEN Den beste måten å nå ut til folk på i Malawi er gjennom radio. – Radio er det viktigste verktøyet i Malawi. Så å si alle har en radio, sier Charles Kululanga (35), som er radiosjef i Timveni Radio, der han også har et eget program hver morgen. Timveni er en radio- og tv-stasjon for og med ungdom. De har sendinger 12 timer hver dag. – Du ser alle unge nå for tiden med et headset på. Og hva det de hører på? Radio. Hvis de ikke har en radio hjemme, har de en radio på telefonen sin. I Timveni Radio er det en viktig del av sendingene å belyse og diskutere temaer som barneekteskap. – Det vi har bestemt, er at alle som skal snakke på radioen, må ta opp temaer som berører barn og beskyttelse av barn, sier Charles. Plan er en av Timvenis største støttespillere. Radiostasjonen kan i dag nå ut til om lag 60 prosent av landet. De vil gjerne nå ut til flere, og med støtte fra Norkring i Norge kommer de til å få nær 100 prosent dekning. Før Charity begynte i Plan, jobbet hun også som reporter i Timveni Radio sammen med Charles. – Vårt langsiktige mål er å gjøre alle lokalsamfunn klar over at det er forbudt for barn å gifte seg, forteller Charity.

NORSK GAVE VIL BIDRA TIL Å STANSE BARNEEKTESKAP I MALAWI PLAN INTERNATIONAL NORGES PARTNER NORKRING AS GIR 14 FM-SENDERE I GAVE TIL RADIO TIMVENI, SLIK AT KANALEN VIL NÅ UT TIL HELE LANDET. BARNE- OG UNGDOMSKANALEN OVERTAR DELER AV UTSTYRET FRA FM-NETTET SOM ER BRUKT I NORGE. – Våre ansatte brenner for radio og derfor er det ekstra gledelig at vi kan bidra til at unge jenter ikke blir giftet bort, men isteden gå på skole og møte en fremtid av muligheter, på lik linje som våre egne barn, sier Torbjørn Ø. Teigen, administrerende direktør i Norkring. I dag dekker kanalen rundt 60 prosent i landet, men med 14 nye sendere vil dekningen bli tett opp mot 100 prosent. Dermed vil alle barn i Malawi kunne lytte til den viktige kanalen. – Vi ønsker å gjøre en forskjell med radio. I Norge slukker fm-nettet, som første land i verden, og Norkring vil med våre sendere, samt vår kompetanse, gi barn og unge nye muligheter, sier Torbjørn Ø. Teigen. Norkring er et norsk statlig selskap som formidler bakkebaserte kringkastingssignaler. Selskapet eier og drifter senderinstallasjonene i Norge.

PÅ TOKT MED

STATSRAAD LEHMKUHL BLI MED PÅ TOKT MED VERDENS VAKRESTE SEILSKIP! PÅ TOKTET FÅR DU PRØVE DEG PÅ ALLE UTFORDRINGER ET SEILAS MED ET AV VERDENS STØRSTE SEILSKIP KAN BY PÅ. OM BORD FÅR DU SOM MEDSEILER GÅ SJØVAKTER, STÅ TIL RORS OG UTKIKK, DU FÅR MULIGHETEN TIL Å ENTRE OPP I RIGGEN OG SETTE SEIL! (RIGGTRENING ER HELT FRIVILLING). DU LÆRER OM NAVIGASJON OG BLIR EN INTEGRERT DEL AV MANNSKAPET! I 2018 inviterer vi til nye opplevelser! Statsraad Lehmkuhl skal besøke mange spennende destinasjoner! Vi skal til Ski & Sail i Rosendal, Trænafestivalen i Nord-Norge, Sail & Climb til Via Ferrata Loen, tokt til Orkney, Tall Ships Races i Esbjerg, Harlingen og Stavanger. På en eller flere av disse reisene kan du være med og oppleve hvordan det er å seile med Norges største og eldste skværriggete seilskip! Vi garanterer minner for livet.

PROGRAM FOR 2018 SKI & SAIL TIL ROSENDAL Fjordene i Norge er mer kjente enn Norge, 12

og fjellene kneiser bratt ned i de irrgrønne fjordene. Hardanger på sitt vakreste om våren og Statsraad Lehmkuhl og Hardanger Åtgaum ønsker velkommen til Ski & Sail i Rosendal. Onsdag 25. april 2018 kan du ta med deg skiene og mønstre om bord på Statsraad Lehmkuhl i Bergen. Skuta kaster loss med kurs mot Norsjøen for å seile før vi setter kursen mot Rosendal. Etter to netter i hengekøye våkner du fredags morgen i vakre Rosendal der skipet vil ligge for anker og sette rammene for en magisk helg. I Rosendal blir det dagaktiviteter i regi av Hardanger Åtgaum. Hver kveld blir avsluttet med «Aftersea» om bord på Statsraad Lehmkuhl med dertil god mat og forfrisk-

ende drikke. Søndag 29. april vender skuta kursen tilbake mot Bergen. Dette kommer til å bli et minne for livet for alle sjø- og skientusiaster og vi ser veldig frem til denne helgen! SHANTYTOKT SHETLAND FOLK FESTIVAL - A singing ship is a happy ship. I gamle dager skulle ankomst og avreise gjøres med høylytt sang fra mannskapet for å vise at det var en god skute å være om bord på. Statsraad Lehmkuhl er et slikt syngende skip og direktør Haakon Vatle har vært profesjonell sjantisanger i over 20 år. På toktet fra Bergen til Shetland mønstrer han om bord og vil lære opp medseilerne

i denne sangtradisjonen og sørge for at skipet kommer syngende inn til Shetland. Du får to dager i Shetland der det er Folk Music Festival med mange konserter. SAIL & CLIMB FRA BERGEN TIL VIA FERRATA LOEN Bli med på en helt unik naturopplevelse med både seiling, fjord og klatretur til fjells på Via Ferrata i Loen! Du mønstrer om bord i Bergen og trenger ingen forkunnskaper om seiling. Vårt dyktige mannskap gir deg fortløpende opplæring underveis og du får være med og sette seil, entre i riggen (frivillig), gå brannvakt og utkikk, stå til rors og nyte både hav og fjord. Vi ankrer deretter opp ved Loen og det legges til rette for den fenomenalt flotte «Via Ferrata» topptur på dagen fra fjord til fjell. Dagen avsluttes om bord med fellesmåltid og god drikke på Statsraad Lehmkuhl. Dagen etter returnerer vi til Bergen. Dette blir magisk! PINSETOKT TIL SHETLAND Vårt populære Pinsetokt går også i år til Lerwick på Shetland. Her har du sjansen til å dele spennende opplevelser med venner og familie, samt treffe nye venner. Shetland med sin historie og gjestfrihet er en perfekt destinasjon, og kombinasjonen mellom den storslåtte reisen over Nordsjøen og vennligheten du vil møte på Shetland, vil gi deg en opplevelse du sent vil glemme. TOKT TIL KIRKWALL, ORKNEY OG ST. MAGNUS FESTIVAL På toktet fra Bergen til Orkney vil du lære om seiling og sjømannskap. På Orkney blir vi en del av St Magnus International Festival, en årlig midtsommer Festival som byr på et variert program med musikk -, dansog kunsteventer. TOKT BERGEN TRÆNA/ TRÆNA - SANDNESSJØEN - BERGEN I år starter Trænafestivalen i et av landets mest spennende musikkmiljøer, Bergen, om bord på et av verdens største og vakreste seilskip! Fra Bergen kan du være med oss på tokt langs den fantastiske kysten helt

opp til Træna i Nordland. Træna er en liten øy langt ute i havgapet og gir publikum en unik mulighet til å utvide og forsterke festivalopplevelsen til noe mer enn musikk og fest. Ved å seile sammen med oss kan du la reisen til Træna bli en del av opplevelsen. Med vårt storslåtte seilskip og energien blant mannskapet blir dette en perfekt match med Trænafestivalen som er et av Norges vakreste kulturarrangement. Toktet opp til Træna tar fire dager, og du kan velge om du enten vil være med på tur opp eller på hjemreisen tilbake til Vestlandet. THE TALL SHIPS RACES 2018 Hvert år deltar Statsraad Lehmkuhl i Tall Ships Races og hevder seg i toppplasseringer. I år kan du velge enten Cruise in Company fra Esbjerg til Stavanger eller Etappe 2 fra Stavanger til Harlingen i Nederland. CRUISE IN COMPANY ESBJERG – STAVANGER Denne etappen er ikke en del av konkurransen, men en etappe som handler om vennskap og eventyr og som gir skipene et valg av alternative seilruter. Etter minneverdige dager i smukke Danmark setter Statsraad Lehmkuhl kursen mot Stavanger og etappe 2 i The Tall Ships Races 2018. Et tokt opp mot Norskekysten fra Esbjerg er en perfekt måte å nyte hav og himmel og hvite seil som står spent i vinden. Du trenger ingen forkunnskaper, du vil få opplæring fra vårt profesjonelle mannskap. En flott måte å ble kjent med nye mennesker! I Stavanger venter selvsagt nye og spennende festivalopplevelser. ETAPPE 2 STAVANGER HARLINGEN Siste del av The Tall Ships Races 2018 går sør i Nordsjøen fra Stavanger til Harlingen i Nederland. Her blir dine nyervervede kunnskaper satt på prøve mens du som et samlet mannskap konkurrerer mot andre skip i din klasse. Gjør deg klar for en spektakulær opplevelse med fart og spenning i en etappe for både etablerte og vordende

seilentusiaster i alle aldre. Ved ankomst i Harlingen tar et varmt folkeslag deg imot med en folkefest uten like. FESTIVALCRUISE TIL/ FRA TYSNESFEST I samarbeid med Tysnesfest lanserer vi et helt nytt konsept: Tysnesfest-cruise med «Statsraad Lehmkuhl»! Det kan ikke bli enklere: Torsdag 12. Juli pakker du festivalsekken. Midt i hjertet av Bergen stiger du om bord i majestetiske «Statsraad Lehmkuhl». Seilskuta tar deg trygt og godt gjennom en nydelig skjærgard helt til Tysnes, der hun legger til kai midt i Våge sentrum. Derifra er det gangavstand til Gjerstad arena og alle de flotte konsertene. Du sover om bord i seilskuta. Når festivalen er ferdig blir du fraktet helt tilbake til Bergen sentrum, der du søndag 15. juli stiger i land full av minner for livet. Dette er så enkelt som det er mulig å få det. Du slipper å tenke på bil, ferjetider og parkering. Du slipper å kave med å finne overnatting. Du kan bare kose deg på Tysnesfest. «Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark bygd i 1914. Hun har i alle år fungert som skoleskip og har nylig vert gjennom en omfattende modernisering med mellom annet nytt og moderne sanitæranlegg. Soveplassene for skuten sine gjester er i hengekøyer på banjeren. Det trengs ingen forkunnskaper for å være med på tokt sammen med Statsraad Lehmkuhl, og du vil bli gitt full opplæring av det dyktige mannskapet som lærer deg alt du trenger å vite for å bli et integrert medlem av mannskapet. På tokt kan du både stå til rors og utkikk, være sjøvakt og klatre i riggen i 48 meter høye master! Vær med å sett seil sammen med oss på Statsraad Lehmkuhl! Det er muligheter om å søke ungdomsstipend! Mer praktisk informasjon om skipet, avgang, ankomst og priser finner du på www.lehmkuhl.no 13

DRØMMER DU OM EN REISE MED HURTIGRUTEN?

UTVALGTE GRUPPETURER 2018

Sør-Vest reiser booker alle typer reiser med Hurtigruten� Vi har spesialisert oss på Explorer seilinger og Norskekysten�

31. MARS ATLANTERHAVSCRUISE LISBOA–AZORENE–MADEIRA–LISBOA

inkl.fly Ingen singeltillegg

12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 22

590,-

16. APRIL DANSECRUISE BERGEN–KIRKENES–BERGEN 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 15

250,-

11 JUNI MS POLARLYS BERGEN–KIRKENES–BERGEN 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 22

500,-

29. JUNI MS MIDNATSOL BERGEN–KIRKENES–BERGEN 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 22

500,-

21. JULI MS MIDNATSOL BERGEN–KIRKENES–BERGEN 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �FRA KR. 20

900,-

19. AUGUST MS NORDNORGE BERGEN–KIRKENES–BERGEN

GRUPPEREISER Skal foreningen, bedriften, laget, skoleklassen eller venneflokken på tur? Boreal Travel/Sør-Vest reiser påtar seg små og store oppdrag og utfører dem omsorgsfullt og kvalitetsbevisst. Vi skreddersyr deres tur etter ønske og dere kan velge alt fra busstur til reiser med fly eller båt. Vi er kjent for vår kvalitet som henger sammen med kunnskap, erfaring og nøyaktighet.

12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 20

12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 19 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 17

250,-

17. SEPTEMBER MS FINNMARKEN BERGEN-KIRKENES-BERGEN TEMAREISE KRIGSHANDLINGENE LANGS KYSTEN 11 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 17

100,-

20. NOVEMBER MS NORDLYS BERGEN–KIRKENES–BERGEN

450,-

23. DESEMBER MS NORDLYS JULETUR BERGEN–KIRKENES– BERGEN 12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 13 Fra-priser gjelder pr. person i innvendig dobbel lugar inkludert full pensjon. Individuelle turer kan bestilles 365 dager i året.

Booking: 51 82 02 10 / sorvestreiser@sorvestreiser.no www.sorvestreiser.no

500,-

04. SEPTEMBER MS NORDLYS BERGEN–KIRKENES–BERGEN

12 DAGER � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � FRA KR. 12

Kontakt oss for en uforpliktende turprat. Hos oss er alt mulig og du kan stole på at vi velger det beste for deg og din gruppe!

850,-

31. AUGUST MS TROLLFJORD SENIORTUR BERGEN–KIRKENES–BERGEN

950,-

REIS MED HURTIGRUTEN TIL HELE VERDEN! Med ekspedisjonsskip i verdensklasse, erfarne kapteiner og kunnskapsrike ekspedisjonsteam, tar Hurtigruten deg tett på klodens mest spektakulære og avsidesliggende områder. Når vi får muligheten, setter vi kajakker på vannet, overnatter i telt på land og tar deg med på spennende fotturer der vi utforsker det siste uberørte og et av de absolutt vakreste stedene på jorden. Boreal Travel/Sør-Vest reiser kan som Explorer spesialist gi deg den riktige og nødvendige informasjonen for at du skal finne din drømmereise til polare farvann. Hva med en reise gjennom Nordvest passasjen i fotsporene etter våre polarhelter? Kontakt oss om du går med en Explorer drøm!

VINN E TURSE N KK

Ønsker Thule s du å vinne en in helt n s ye Sub uper tursekk fr eneste terra-ko du tren lleksjon a g e r åg ? turbilde og merk jøre er å poste Det ditt #underv e innlegget m eismag ed asinet Vi trekk er en v inner utgave av unde i hver rveis!

THULE PRODUKTANMELDELSE REDAKSJONEN TESTER REDAKSJONEN I UNDERVEIS STARTET DET NYE ÅRET MED Å TESTE TRE NYE PRODUKTER FRA THULE SOM PASSER FOR BÅDE AKTIVE FORELDRE, STUDENTER, DE MED ULIKE AKTIVITETER IGJENNOM DAGEN OG REISENDE. VI HAR DENNE GANGEN FÅTT TESTET EN BÆREMEIS, EN PRAKTISK DUFFELBAG OG EN ALLSIDIG RYGGSEKK.

THULE VEA BACKPACK 21L Thule Vea Backpack er et allsidig produkt som kan brukes både som ryggsekk, bag eller skulderveske. Ved hjelp av separate lommer og rom kan man enkelt holde innholdet adskilt til hver aktivitet igjennom dagen. Om man for eksempel skal på trening etter jobb kan man ha sko i den store underlommen nederst i sekken som åpnes adskilt med glidelås, og klær i det ytterste rommet på sekken, samtidig som man kan ha bærbar datamaskin, nettbrett, mapper og andre personlige eiendeler i polstrede stikklommer på innsiden av sekken. Men her må man passe på at man ikke har for mye i hver lomme, for det kan fort bli litt trangt. Det ytterste rommet på sekken har en glidelås som åpnes helt ned til bunnen av sekken, som gjør at man veldig enkelt kommer til nederst, noe som kan være utfordrende med vanlige sekker hvor alt ligger oppå hverandre. På høyre side har man en liten lomme med deilig plysjfôr hvor man kan oppbevare mobiltelefon og andre småting som man ønsker å 16

ha lett tilgjengelig. Dette er et produkt som kan gjøre en kombinert hverdag litt enklere, i tillegg til å være behagelig polstret som gjør sekken komfortabel å bære. Om man ønsker å bruke produktet som skulderveske følger det med en reim man kan feste, og samtidig gjemme bort ryggstroppene i egen lomme. Denne sekken har også et litt annet stoff og en fin blåfarge som skiller seg litt ut fra de andre produktene vi har testet fra Thule, noe som vi liker godt.

THULE SUBTERRA DUFFEL 60L Duffelbagen fra Thule er en super bag som kan justeres til å romme den bagasjen du trenger både på korte og lengre turer og reiser. Hovedåpningen er stor og går over hele bagen, noe som gjør at man raskt og enkelt får oversikt over innholdet. Med en stor utfoldbar lomme på hver side kan man separere bagasjen slik at ting holdes adskilt under transportering. Disse lommene kan utvides og pakkes tett sammen inn til sidene alt etter behov. Dermed justerer bagen seg etter hvor mye bagasje man har, noe som er veldig praktisk. Den medfølgende skulderstroppen kan reguleres og har god polstring som gjør at bagen er behagelig å bære, selv ved mye vekt. På innsiden av hovedrommet finner man regulerbare kompresjonsstropper for å holde bagasjen på plass og organisert under reisen. Hovedrommet har også en gjennomsiktig nettinglomme for oppbevaring av nøkler og småting som man da raskt kan få tilgang til. Dette er en romslig bag som passer perfekt både til korte turer og lengre reiser.

THULE SAPLING ELITE Bæremeisen til Thule har virkelig vært et spennende produkt å teste. Her var det mye å sette seg inn i ved førstegangs bruk. Heldigvis følger det med en bruksanvisning med god beskrivelse på alle funksjoner og muligheter for å optimalisere bruken. Bæremeisen har fullstendig justerbart ryggpanel og et hoftebelte med mange fester som er lette å justere slik at den passer begge foreldre og barnet. Endringene er raske å utføre og gjør det også enkelt å bytte mellom foreldre. Med avtakbar ryggsekk og store lommer på hoftebeltet har man god plass til vann, bleier, klær, regntøy og annet nødvendig utstyr man trenger på tur med barn. I den ene lommen er det i tillegg et lite speil slik at man lett kan se hvordan det går med barnet bak i bæremeisen. Ved hjelp av de justerbare stroppene kan man forskyve tyngdepunktet ved å trekke barnet nærmere seg slik at sekken blir mer behagelig å bære. På oversiden av bæremeisen kan man enkelt dra fram en solskjerm som beskytter barnet mot solen og holder barnet avkjølt. Det ergonomiske setet fordeler barnets vekt effektivt og støtter lårene godt. Eir, som fikk teste hvordan det var å sitte i bæremeisen, var ganske fornøyd da hun var på plass oppi og gav uttrykk for at hun satt veldig godt så fort vi fikk justert alt riktig. Bæremeisen kommer med avtakbare fotbøyler slik at barnet kan hvile benene, men disse opplevde vi som litt trange og vanskelige å få på når barnet hadde sko på seg. Ryggpanelet er stabilt med veldig god og behagelig polstring. Bæremeisen har et mellomrom

fra rygg til sekken, som gir god lufting og avkjøling for den som bærer. På denne bæremeisen er det mye å stille inn og tilpasse, så det kan ta litt tid å bli trygg på produktet og få inn en god rutine for effektiv bruk, men så fort man har satt seg inn i alle funksjonene er dette en helt super bæremeis for både den lille passasjeren og forelder. 17

STYR UNNA SKISMØRING SOM ER MERKET MED AT DE

INNEHOLDER FLUOR LANGS POPULÆRE SKILØYPER RUNDT OSLO HAR FORSKERE FUNNET MARK MED HØYE KONSENTRASJONER AV FLUORHOLDIGE MILJØGIFTER SOM OGSÅ FINNES I SKISMØRING. ILLUSTRASJON: KNUT-ERIK HELLE

Fluorkarboner (PFAS) er sterkt vann- og smussavstøtende syntetiske kjemikalier som brukes i mange forbrukerprodukter. De finnes i alt fra turtøy og skismøring, til sykkeloljer og kosmetikk. Disse stoffene er generelt tungt nedbrytbare. Når vi bruker produkter med fluorkarboner bidrar vi til å spre stoffene. Norge og EU har innført forbud mot enkelte fluorkarboner, men andre er fremdeles i bruk. Inntil produsenter og myndigheter har klart å fjerne bruken av miljøgiftige fluorkarboner, kan vi forbrukere gjør en innsats for å unngå produktene. Heldigvis finnes det gode og miljøvennlige alternativer.

1 MILJØVENNLIG SMØRING AV SKI OG SNØBRETT En rekke smøreprodukter inneholder miljøgiftige fluorkarboner, og på tur sprer du stoffene der de absolutt ikke hører hjemme. Velg vanlig fast skismøring basert på parafin og spør gjerne om miljøvennlige alternativer i sportsbutikken. Kanskje smørefrie eller ski med feller passer for ditt bruk?

2 KJØP KLÆR, TURTØY, SKO, TELT OG RYGGSEKKER UTEN FLUORKARBONER Sko og klær med vanntett membran eller vannavstøtende overflate er ofte behandlet med fluorkarboner. Vær ekstra oppmerksom når klærne er merket med DWR (Durable water repellent), da det ofte betyr at plagget inneholder fluorstoffer. Impregneringsbehandlingene Ecorepel, Purtex WR og Bionic-Finish Eco inneholder ikke fluorstoffer. Se etter yttertøy med disse behandlingene.

3 BRUK FLUORKARBONFRI ETTERIMPREGNERING Har du behov for å etterimpregnere yttertøy, sko og turutstyr, så unngå for all del sprayimpregnering med fluorkarboner. Flekkbeskyttelse for sofa og tepper kan inneholde fluorkarboner. Generelt vil impregnering som reklamerer med å være spesielt motstandsdyktig mot smuss, olje og fettstoffer ofte inneholde fluorkarboner. Nikwax er blant produsentene som har forskjellige sprayimpregneringer uten fluorkarboner.

4 VELG MILJØVENNLIGE SYKKELOLJER OG -FETT Mange oljer og andre kjemikalier til sykkelen inneholder fluorkarboner. Bruk produkter som er biologisk nedbrytbare. Produsentene Muc-off og Green oil er blant dem som har flere gode og miljøvennlige alternativer. Velg et sykkelverksted som har et godt miljøfokus på kjemikalier. Spør verkstedet om de bruker fluorkarbonholdige kjemikalier.

TUNGT NEDBRYTBARE FLORKARBONER Når et stoff som ikke brytes ned havner i naturen, sitter vi med en temmelig sikker oppskrift på et problem. Giftighet er alltid et spørsmål om mengde, og hvis vi fortsetter å slippe ut stoffer som naturen ikke klarer å kvitte seg med, er det bare et tidsspørsmål før nivåene i naturen blir så høye at problemer oppstår. I naturen danner fluor som regel salter. Et eksempel er den typen som fins i fluortabletter (natriumfluorid), som er uproblematisk for miljøet. Naturen lager svært sjelden organiske fluorforbindelser – altså forbindelser mellom fluor og karbon. Det gjør imidlertid mennesker, og kombinasjonen skaper ofte problemer. Når fluoratomer og karbonatomer blandes, lages svært stabile kjemiske forbindelser som brytes veldig sakte ned i miljøet. Det finnes mange hundre forskjellige fluorkarboner som er en samlebetegnelse for syntetiske per- og polyfluorerte alkylstoffer. De er generelt sterkt vann- og smussavstøtende. Flere av dem har dessuten alvorlige giftvirkninger, og har evnen til å bioakkumulere – det vil si at de tas opp i næringskjeden. Menneskeskapte syntetiske og miljøgiftige fluorkarboner spres i naturen gjennom avrenning og havstrømmer, og de fraktes med luftstrømmer. Fluorkarboner kan binde seg til mikroplast, og finnes overalt, inkludert i rovfugl, torsk, ørret, isbjørn, meitemark, rødrev og i oss mennesker.

HOPPETAU – ET GODT VÅRTEGN

- HOPPETAU HØRER VÅREN TIL. NÅR JEG HØRER LYDEN AV HOPPETAU I FRIMINUTTENE, BLIR JEG GLAD INNI MEG, SIER IDA RØISE BYE, REKTOR VED HÆRLAND SKOLE I ØSTFOLD. SKOLEN HAR VÆRT MED PÅ HOPPETAUKONKURRANSEN NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN ARRANGERER I MANGE ÅR. TEKST OG FOTO: LENE HAUGERUD

- Vi legger vekt på å lære opp. Det ligger for eksempel mye læring i det å ta en for laget – og sveive i stedet for å hoppe, og å akseptere at man feiler. I tillegg er det jo også kulturformidling. De lærer reglene som er en del av vår barnekultur, sier Røise Bye. ALLE ER MED Klokka ringer og ungene løper ut. Hele skolen hopper, selv om det bare er de tre øverste trinnene som er med i konkurransen. De eldste hopper for seg selv på håndballbanen, og legger lista litt høyere. Klassen var fylkesvinner for Østfold i fjor, og satser på nytt. - Det var veldig moro å være med i fjor, da vi vant. Det var kult, sier Kirsti Dahl. Venninnen Lone-Jonette Dæhle Gundersen er enig. – Det gir oss motivasjon. HOPPETAU ER SOSIALT Begge jentene er enige i at hoppetaukonkurransen gjør noe med klassen. – Vanligvis sitter vi og prater i grupper, nå er vi alle sammen om noe, sier Kirsti. – Det er bare en gang i året vi hopper sammen. Jeg blir glad av det, jeg! - Du blir kjent med klassen på en annen måte. Egentlig er vi en sporty klasse. Alle er med, selv en som har brukket armen, sier Lone-Jonette. - Det er om å gjøre at alle er med, legger Kirsti til.

INTERN KONKURRANSE Den som hvert år melder på skolen, tar i mot materiellet og deler det ut, er assistent Trond Harald Hansen. – Vi melder på alle ungene. Alle må hoppe, ingen kan velge det bort, men alle er enige om å bli med, så det er ikke mye jobb, sier Hansen. Det hjelper også at det er en mulighet for å vinne premier, mener Hansen. – Vi har en intern konkurranse, siden det ikke er så lett å bli fylkesvinnere hvert år. Skolens beste klasse får en fruktkurv på deling. AKTIVE ELEVER Som flere grendeskoler, er Hærland skole avhengige av de lokale bussrutene. Det gjør at det er vanskelig å få inn en ekstra time fysisk aktivitet. Men her ser det ikke ut til å skape særlige problemer. Elevene er aktive, både på skole og fritiden. På vinteren, for eksempel, tar FAU ansvaret for å sprøyte vann, med hageslange, på fotballbanen for å lage skøytebane. - Det er kanskje litt mer akseptert å være aktiv på en liten grendeskole enn på store skoler, sier Røise Bye. HOPPETAUKONKURRANSEN •• Nasjonalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse arrangeres hver vår. •• Over 100 000 elever ved mer enn halvparten av landets barneskoler deltar. •• Frist for påmelding til hoppetaukonkurransen i år er 9. mars.

Ny forfatterserie

LISA JEWELL «Denne må du lese.» EXPRESS

«Hjerteskjærende god.» MARIE CLAIRE

«Vakker, rørende og umulig å legge fra seg.» JOJO MOYES

I salg i dagligvarehandel og kiosk fra 15. JANUAR!

LISA JEWELL ble født i London i 1968. Hun ga ut sin første bok, Ralph’s Party, i 1998. Den ble den mest solgte debutboken i Storbritannia det året. Hun har utgitt 13 romaner, mange av dem er blitt bestselgere. I Norge slo hun for alvor gjennom med romanene Barndomshjemmet og Dagen vi møttes, som lå flere måneder på norske bestselgerlister.

UTDRAG FRA ARVEN Det var ikke før den andre uken i februar, fem uker etter at familien hennes hadde kommet til huset, og ti dager etter at sentralvarmeanlegget var blitt vekket til live igjen, at Arlette og Elizabeth hadde noe som kunne kalles en meningsfylt samtale. De støtte på hverandre i gangen idet Elizabeth vinket farvel til den nye bestevenninnen, Bella, og moren hennes, som hadde kjørt henne hjem etter at hun hadde spist middag hjemme hos Bella. Elizabeth smilte fremdeles da hun snudde seg og så at Arlette sto øverst i trappen med stokken i hånden og kledd, ikke i pelsen sin, men i en formell, svart kjole med plisséskjørt, hvit blusekrage og trekvartlange ermer. Med den syltynne midjen og de velformede leggene minnet hun Elizabeth om en moteillustrasjon fra 1954 i levende live. Hun steg ned det siste trappetrinnet ved hjelp av stokken som hun nå brukte hele tiden, og så på Elizabeth. «Hvem var det?» spurte hun. Elizabeth ventet et øyeblikk for å forsikre seg om at spørsmålet ikke var et pek eller en felle. «Det var Bella,» svarte hun. «Bella?» gjentok Arlette og løftet på det ene, blyanttegnede øyenbrynet. «Hvem er Bella?» «Hun er bestevenninnen min.» «Aha!» Arlettes ansikt lyste opp. «Har du en bestevenninne? Allerede?» Elizabeth nikket stolt. «Vel,» sa Arlette, «i så fall kan jeg slutte å bekymre meg for deg. Kom,» sa hun og snudde seg mot trappen igjen. «Jeg har akkurat laget en kanne med

kakao. Kom og drikk den sammen med meg.» «Ok,» sa Elizabeth muntert og fulgte Arlette da hun gikk langsomt opp trappen igjen. «Visste du,» sa Arlette og stanset for å få igjen pusten på den første trappeavsatsen, «at jeg har gått på den samme skolen som du går på? Hva kalles den nå for tiden?» «Our Lady of Lourdes.» «Ja, det stemmer. Jeg er ikke sikker på hvor Lourdes kommer inn i bildet. Den ble kalt St. Anne’s da jeg gikk der. Og alle var samlet i ett rom. Alle sammen, fra fire til elleve.» Hun smilte et mykt smil, før hun fortsatte opp trappen. «Vet du hvor gammel jeg er?» spurte hun plutselig og stoppet igjen, halvveis oppe i trappen. Elizabeth nikket. «Du er åttifire.» Arlette sendte henne et sint blikk. «Hvem har fortalt deg det?» spurte hun. «Jolyon?» svarte hun åndeløst, i tilfelle det av en eller annen grunn var feil svar. «Hmm.» Arlette fikk noen trekninger ved nesen, og deretter fortsatte hun opp trappen. «Er du?» spurte Elizabeth og fulgte etter henne nedover korridoren. «Er du åttifire?» «Ja,» sa Arlette og stoppet, men uten å snu seg mot henne. «Ja, det er jeg. Jeg hadde håpet at jeg kanskje kunne lure deg til å tro at jeg var en smule yngre enn det, men pytt, pytt.» Arlette skjøv opp døren til rommet sitt og holdt den åpen for Elizabeth.

«Kom inn, kjære deg,» sa hun med et istil, chintz, lysekrone. snev av utålmodighet. «Sett deg ned.» Arlette gjorde en Elizabeth gikk inn med en sitrende håndbevegelse mot en liten, blå fløyelssforventning. Hun hadde gått ut fra at tol kantet med gylne frynser. Elizabeth hun aldri kom til å sette sin fot i dette satte seg forsiktig ned på stolen og stakk rommet, eller at hvis hun gjorde det, ville hendene inn under baken. Arlette skjendet bli en gang i fremtiden når Arlette ket kakao fra en forseggjort sølvkanne og ned i en liten, rosemønstret kopp. faktisk var død. Men her sto hun, plutHun hadde en kjøkkenkrok – en liten selig og med spenning, på terskelen til gasskomfyr, et lite kjøleskap, en varmeen hemmelighetsfull, ny verden. plate, et skap og noen hyller som var fylt Og den skuffet ikke. Arlettes rom var det vakreste stedet med antikt porselen og elegante glass. Elizabeth noensinne hadde sett i hele sitt Ved siden av Elizabeths stol sto det en liv. grønn skinnglobus, delt i to horisontalt, En ild glødet og sprakte i en utsom inneholdt et halvt dusin karafler, en smykket messingkamin. Omkring den samling krystallglass og en liten skinnkgotisk utskårne peisen rukke, og oppå den lå det sto det et kamingitter en bitte liten sølvklype. Men her sto hun, med røde fløyelsseter. På På den ene siden av Arplutselig og med en peishylle kantet med lettes himmelseng sto det spenning, på terkremfargede blonder, en gedigen lenestol med en som hang ned fra hyl- skelen til en hemme- matchende fotskammel, og len i en pyntebord med lighetsfull, ny verden. begge var vendt mot et lite dusker, sto det sølvinnOg den skuffet ikke. tv-apparat med en bordanrammede fotografier av tenne på toppen. unge menn og kvinner, Arlette hadde alt hun av soldater, småbarn og eldre menneoverhodet trengte her inne: varme, sker med strenge hårfrisyrer. På gulvet næring, underholdning, søvn og gin. Det var ikke rart at de aldri så noe til henne. lå det et teppe som føltes mykt og elasDet var heller ikke rart at hun brydde tisk under foten, ved vinduene hang det lyserøde silkegardiner med skinnende seg så lite om tilstanden i resten av huset. satengdraperier med frynser på og bølHer levde hun i perfekt komfort, i en gende gardinkapper, og veggene var luksusutgave av en ettromsleilighet, som tapetsert med lubne, sukkersøte roser til og med hadde utsikt. som vokste langs et lysegrønt espalier. En «Vet du,» sa Arlette da hun rakte vanlig lampe i hjørnet hadde en lampden rosemønstrede koppen til Elizabeth, eskjerm som så ut som en gullkrinoline, «du er den aller første som er her inne innpakket i silkebånd og med et dryss hos meg på nesten ti år.» av svarte glassperler. I alle hjørnene sto Elizabeth kikket opp på Arlette, men sa ingenting. det småbord som ble opplyst av lamper med glasskjermer i plommerøde og «Ja, jeg har bodd alene i dette huferskenfargede nyanser. Rommet var set helt siden Jolyons far gikk bort. Bare fullt av ting som kunne beskrives med meg. På egen hånd.» ord som Elizabeth ennå ikke kjente til: Elizabeth følte at hun burde si noe Chantilly-kniplinger, chenille, kinesermedfølende, men da hun lette etter de

riktige ordene, så hun at det kom rykham.» Hun grøsset svakt. «Min avdøde ninger i Arlettes ansikt, før det sprakk mann ble henrykt. En sønn. Som kunne opp i et smil. «Det har vært helt fantasføre etternavnet videre. Det eneste jeg tisk.» Hun stanset brått, og smilet bleklarte å tenke på, var at jeg måtte håndknet. «I alle fall,» fortsatte hun, «er det tere hans, vel, organene hans. Jeg hadde hyggelig å ha deg her i huset. Men jeg en barnepike. Men hun jobbet bare om kunne klart meg uten de to andre.» Hun dagen. Så når klokken ble sju, ble ansgjorde en skuldertrekning i retning av varet overlatt til meg. Huff.» Hun smilte soveromsdøren og grøsset svakt. «Det foraktelig og løftet tekoppen langsomt var ikke ille ment.» opp til munnen. Hendene skalv ikke. Elizabeth syntes ikke hun minnet om Elizabeth smilte og var sikker på at en åttifireåring overhodet, men mer som det ikke var blitt tatt ille opp. «Jeg har aldri ønsket meg barn, en litt falmet femtiåring. skjønner du,» fortsatte «Så jeg må innrømme at Men så kom den, Arlette. jeg ble veldig nysgjerrig på Elizabeth sendte deg da jeg hørte at Jolyon to dager før trettihenne et overrasket blikk. slått seg sammen fireårsdagen min. En hadde «Det var egentlig med en ung enke. En liten forbasket baby. Og jente! Jeg kunne ikke foren glipp. Det fantes ikke prevensjon da jeg var ung. når den først var der, estille meg hvordan min Men jeg var ikke dum. du vet, og vokste inni sønn skulle klare å påta Jeg kjente til alle de andre farsrollen overfor en meg, vel, så kunne jeg seg liten jente. Eller overfor metodene for å hindre at bare håpe på at det noen som helst, for den slike ting skjedde. Jeg tok temperaturen, førte diasaks skyld. Han har levd ville bli en jente.» grammer …» et selvsentrert liv. LignElizabeth snurpet munnen samer på meg,» lo hun tørt. «Men han er blitt veldig glad i deg. Og nå er du her. I men og lurte på hva hun mente med diagrammer, men hun sa ingenting og mitt hjem. Og jeg må si, at fra det første konsentrerte seg i stedet om å balansere øyeblikket jeg så deg, likte jeg deg veldig godt.» Nå smilte Arlette og gransket den delikate, vide koppen på den tynne Elizabeth med glitrende øyne. «Jeg vil flisen av en skål. «Det gjorde vi alle,» fortsatte Argjerne kalle deg Betty, hvis jeg får lov?» lette. «På den tiden. Fordi vi hadde det «Betty?» «Ja. Da jeg var ung, ble man kalt så morsomt, og ingen av oss var klar til å få barn. Jeg klarte å holde barna på Betty hvis man het Elizabeth. Eller Bet. avstand i åtte år. Litt av en bragd, skal Men Betty var mer populært. Og ikke jeg si deg. Men så kom den, to dager før vet jeg, men for meg ser du rett og slett trettifireårsdagen min. En forbasket baby. ut som en Betty.» Og når den først var der, du vet, og vokste Betty. inni meg, vel, så kunne jeg bare håpe på Elizabeth vred og vendte på navnet i tankene. at det ville bli en jente.» Hun sukket og holdt fingertuppene nederst på halsen. Hun likte det. Det var morsommere «Å,» sa hun og pustet ut. «Vel, i alle fall, enn Elizabeth og mindre småpikeaktig enn Lizzy. så ble det absolutt ikke en jente. Det ble

«Nå skal du se.» Arlette reiste seg opp og skrådde over rommet. «Liker du gamle fotografier?» Elizabeth nikket. Hun likte gamle fotografier, hun likte dem veldig godt. «Jeg tenkte meg at du gjorde det.» Arlette gikk bort til den andre enden av rommet og tok ned noen skinninnbundne bøker fra en hylle. «Her er albumene mine. Ta en titt i dem.» Elizabeth fulgte Arlettes instrukser samvittighetsfullt, mens Arlette la en stor, svart grammofonplate i en platespiller og senket stiften langsomt ned mot platen. Og der, i det øyeblikket, da stiften traff vinylen og en sprakende lyd fylte luften, etterfulgt av en pianofanfare, lyden av en vedkubbe som smalt i peisen, den støvete aromaen av gammelt papir fra albumet i fanget hennes, lukten av vokslys og fyldig parfyme, og glimtet av en stor brosje med kunstige edelstener, formet som en sommerfugl, på Arlettes krage, følte Elizabeth at hun åpnet seg og trakk noe til seg, noe hun aldri før hadde opplevd på sine ti korte leveår, noe berusende, velduftende og fascinerende. Og dette «noe» var glamour. Hjemmet hennes i Surrey hadde vært moderne og rent. Moren gikk som oftest kledd i jeans og pologenser. Selv når hun dro ut på fine restauranter med Jolyon, pleide hun ganske enkelt å erstatte jeansen med en langbukse og slenge et gullkjede rundt den høyhalsede genseren. Elizabeths mor brukte ikke sminke. Hun lyttet til Radio One. Hun hadde permanent. Hun likte fotball. Elizabeths mor var pen, men hun var ikke glamorøs. Og før dette øyeblikket hadde ikke Elizabeth selv hatt noen ordentlig oppfatning av begrepet glamour. Hun hadde vært i ekstase over Audrey Hepburns kjoler i My Fair Lady, og hadde elsket å gå inn i smykkeavdelingen i

varemagasinet i Guildford og latt som om hun skulle kjøpe diamanter til seg selv. Men dette var annerledes. I dette rommet, med det beksvarte mørket fra en svinnende ettermiddag oppe på himmelen og de melankolske tonene fra Tsjajkovskijs Symfoni nummer 3 i D-dur som fylte luften, bladde Elizabeth gjennom sidene i en gammel dames fortid og lot seg oppsluke av nostalgi for en verden hun aldri hadde kjent. I dette rommet ble Elizabeth til Betty.

Arven er i salg i dagligvarehandel og kiosk fra 15. JANUAR!

Gå ikke glipp av DAGEN VI MØTTES! Neste bok av Lisa Jewell Alle har hemmeligheter, men noen kan forandre livet ditt for alltid ... «Overbevisende, human, hjerteskjærende ... Jeg kunne ikke legge den fra meg.» JOJO MOYES

«Jewell på sitt absolutt beste.» INDEPENDENT (LONDON)

«En energisk roman om identitet, kjærlighet og død.» WOMAN & HOME

I salg i dagligvarehandel og kiosk fra 12. MARS!

«En følelsesladd og intelligent bok, så god at jeg praktisk talt inhalerte den.» DAILY MAIL

På et hospice utenfor London ligger en døende mann. Venninnen hans, Maggie, sitter hos ham hver eneste dag. En dag forteller han at han har tre barn som han aldri har møtt, men som han ville gjort alt for å treffe. Maggie bestemmer seg for å hjelpe ham, og dette er starten på omveltende forandringer for tre søsken som alltid har følt at noe manglet i deres egne familier.

Opplev Island og Færøyene V i s k r e d d e r s yr r eiser til I s l a n d o g Fæ r ø yene

Firmaturer - Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Land og Saga

Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider 2.-6. mai • 20.-24. juni • 19.-23. sept. Pris fra kr 12.990,-

Opplevelser på Færøyene 6. - 9. august Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 12.900,-

Island spesialisten

...med hjerte for Island! www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

RETT VEST

– MENGDER AV VARME OG FEELGOOD! I DISSE DAGER KAN DU SE KOMEDIEN RETT VEST PÅ NORSKE KINOER. DETTE ER EN VARM OG MORSOM FEELGOOD-FILM OM ALT DET VAKRE SOM KAN KOMME UT AV SORGEN, MED BLANT ANDRE INGAR HELGE GIMLE, BENJAMIN HELSTAD, ANNE KRIGSVOLL OG IBEN AKERLIE I ROLLENE. FILMEN ER REGISSERT AV HENRIK M. DAHLSBAKKEN. - Filmens handling er en kombinasjon av mine egne barndomsminner og en del fri fantasi, samtidig som jeg skrev de ulike karakterene spesifikt for utvalgte skuespillere, som jeg castet under manusprosessen, forteller 30

regissør Henrik M. Dahlsbakken. Rett vest handler om vikarlæreren Kasper (Benjamin Helstad), som mister jobben samme dag som hans far Georg Margrethe (Ingar Helge Gimle) får et mentalt sam-

menbrudd. For å komme seg vekk fra elendigheten bestemmer de seg for å reise over fjellet til øya Ona, for å representere Kaspers nylig avdøde mor i norgesmesterskapet i quilting.

NÅ PÅ KINO! - Før du klarer å slippe andre inn, må du først slippe løs ditt sanne jeg, sier regissøren. – Det er noe jeg ønsker å formidle med denne filmen. SPENNENDE CAST Regissørøren har fått med seg et imponerende skuespillerlag, deriblant Ingar Helge Gimle og Benjamin Helstad, som han kjenner godt fra tidligere. - Jeg har gjort flere filmer med begge to, og kjenner de svært godt, men for meg var det viktig å kunne utfordre dem ytterligere. La de få gjøre noe de aldri har gjort tidligere, og bryte med noen komfortsoner, forteller Dahlsbakken. - For Ingar var det vanskeligste å gå inn i psykologien knyttet til det å spille en mann som liker å gå i kvinneklær, mens for Benjamin handlet det mest å venne seg til komedieformatet, som var nytt for ham. Jeg synes de begge spiller fantastisk, og de som har sett filmen er skjønt enige om

at de aldri har vært bedre. Samarbeidet med Iben Akerlie, Anne Krigsvoll og Reidar Sørensen var også strålende, og jeg er veldig stolt av all varmen, galskapen og livsvisdommen de brakte med seg inn i prosjektet. LATTER OG GODT SAMHOLD Opptaksdagene var intensive, og filmen ble til i løpet av 16 dager. Innspillingen fulgte ruta i filmen; fra Oslo, forbi Hamar, oppover Gudbrandsdalen, ned Romsdalen langs med Rauma og videre ut til øya Ona, som ligger lengst ute i havgapet utenfor Molde. - Vi gjorde også noen opptak langs med Atlanterhavsveien, selv om det geografisk ikke gir helt mening å kjøre om Kristiansund, men film handler også om landskap og motiv. Vi var et forholdsvis lite team, og bodde på ulike overnattingssteder langs med veien. Det var en fantastisk periode, fylt med latter, godt samhold og hard jobbing, avslutter Henrik M. Dahlsbakken.

FAKTA OM FILMEN Norgespremiere: 05.01.2018 Originaltittel: Rett Vest Sjanger: Komedie Skuespillere: Benjamin Helstad, Ingar Helge Gimle, Iben Akerlie, Anne Krigsvoll, Reidar Sørensen, Trine Wiggen, Ine Jansen, Henrik Mestad, Per Schaanning, Bente Børsum, Marte Germaine Christensen, Inga Ibsdotter Lilleaas, Tuva Børgedotter Larsen. Regi: Henrik M. Dahlsbakken Manus: Henrik M. Dahlsbakken Produsent: Henrik M. Dahlsbakken Foto: Oskar Dahlsbakken Musikk: Johannes Ringen Nasjonalitet: Norge Språk: Norsk

TRØTT PÅ SKOLEN?

SØVN ER VIKTIG! MYE TRØTT OG SLITEN? IRRITABEL OG UKONSENTRERT OGSÅ KANSKJE? DU ER IKKE ALENE OM DET. SOM REGEL SKYLDES DET RETT OG SLETT FOR LITE SØVN. HUSK Å SKRU AV ALLE SKJERMER ÉN TIME FØR DU LEGGER DEG.

HVORFOR ER SØVN VIKTIG? Nok og god søvn er viktigere enn mange tror. Det er faktisk en forutsetning for å leve og fungere godt i hverdagen. Mange tar søvn som en selvfølge og sover lenge og godt, mens andre synes det er kjedelig å sove bort tida. Kroppen er helt avhengig av søvn for at alle funksjoner skal være på topp, og kroppen og hjernen din reparerer og vedlikeholder seg selv mens du sover. Det skjer mye med kroppen når du du sover Immunforsvaret styrkes av god søvn, produksjonen av veksthormoner øker og produksjon av hormonet leptin som regulerer metthetsfølelse øker. Å få lang nok sammenhengende søvn er viktig når man øver på fysiske ferdigheter, derfor er det spesielt viktig å sove nok hvis du driver med idrett. I tillegg blir du bedre på kreativ løsningstenkning. Å sove godt foran en eksamen er derfor superviktig! Undersøkelser viser at det kan være en sammenheng mellom nok søvn og gode karakterer. Fornyelse av kroppens celler foregår stor sett om natta, så begrepet “skjønnhetssøvn” har mer sannhet i seg en man tror.

HVOR MYE SØVN TRENGER VI? Ungdom mellom 14 og 18 år har større søvnbehov en voksne og yngre barn. De trenger litt over 9 timer søvn per natt. Ellers er hovedregelen at voksne trenger 7 ½ til 8 timer søvn. 8-åringer skal legge seg kl. 20.00 og så kan man legge seg et kvarter senere for hvert år, men ingen skolebarn/ungdom bør legge seg senere enn kl. 21.30. GENERELLE RÅD FOR GOD SØVN •• Alkohol og en del medikamenter (benzodiazepiner) kan øke problemet med dårlig søvn og med snorking. •• Reduser inntak av kaffe, cola eller annen koffeinholdig drikke, spesielt etter kl. 17. •• Ikke spis store måltider før leggetid, men ikke legg deg sulten heller. Det kan være lurt å spise litt og drikke noe varmt som for eksempel en beroligende te eller varm melk. •• Stå opp og legg deg til samme tid hver dag, også på fridagene. Slik unngår du at kroppens indre klokke må justeres hele tida. •• Tren regelmessig for å holde deg i form, men unngå sterk fysisk aktivitet like før leggetid. Trening/fysisk aktivitet

••

•• ••

••

regelmessig virker positivt inn på søvn! Spesielt fysisk aktivitet med høy intensitet, slik at du blir skikkelig sliten, har en positiv innvirkning på søvnkvaliteten. Det kan være lurt å ha noen faste rutiner du skal gjennom om kvelden slik at du roer deg ned og reduserer stress, og at kroppen forbereder seg på at den snart skal sove. Et varmt bad er noe som kan virke søvndyssende for mange. Litt avspenningsøvelser eller rolig massasje kan være godt for andre. Få minst en halv time dagslys tidlig på dagen. Ha det kjølig, mørkt og rolig på rommet og slå av mobilen. Avslutt skjermaktivitet en time før du legger deg. Å se TV på sengen kan virke negativt inn på søvnen. Benytt senga kun til søvn (og ev. sex). Ligger du lenge i senga uten å få sove bør du stå opp igjen, og lese en bok eller gjøre noe annet. Ikke gå tilbake i senga før du er trøtt igjen. Dersom mange tanker opptar deg når du legger deg, er det bedre å sette av tid tidligere på dagen hvor du kan tenke gjennom disse tingene.

Les mer på ung.no/helse

10 TIPS TIL Å FÅ NYE VENAR Dei fleste synes det er kjekt å få nye vener, men det er ikkje alltid like lett. Både på skulen og på fritida møter vi mange folk vi har lyst til å bli kjende med, utan at vi veit heilt korleis vi skal få det til. Tipsa er laga av ungdomsjournalist Rakel. Ho er Snapchatjournalist for ung.no. Følg oss der for fleire gode tips!

5. LAT SOM OM DU IKKJE ER SJENERT Når du er omringa av framande vil du kanskje oppleve det som litt skummelt å skulle smile og seie hei til alle, men dersom du latar som at du ikkje er sjenert vil du klare å lure hjernen din, slik at du blir mindre sjenert!

1. EKSPONER DEG FOR NYE FOLK Nøkkelen til nye venar er nye folk. Om du startar på ein ny skule vil det vere mange nye folk der som du kan prate med, og/eller du kan bli med på fritidsaktivitetar som interesserer deg. Det er nye folk overalt, potensielle vener.

6. VER MODIG OG START EIN SAMTALE Dei aller fleste vennskap byggjer på like interesser. Andre kjem du berre godt overeins med. For å finne ut kven som er interesserte i det same som deg, må du snakke med andre, og dess før, dess betre. Ta mot til deg og still nokon eit spørsmål om kva som helst. Om det så er i køen på matbutikken, i garderoben før trening eller i eit friminutt, kvar har ingenting å seie.

2. SEI HEI TIL NYE FOLK Å eksponere seg for nye folk hjelp lite om du ikkje pratar med dei! Ein god regel uansett er å seie hei til alle du møter, for å vere hyggjeleg. Kanskje fører det til ein samtale? Då har du i alle fall tatt det første steget! 3. AUGEKONTAKT OG SMIL Kroppsspråk og utstråling er svært viktig for korleis folk ser deg, og om du smiler mykje og får augekontakt med folk vil dei like å vere i nærleiken av deg.

7. REKK OPP HANDA I TIMEN Munnleg aktivitet i timen er bra uansett, men visste du at det også kan hjelpe deg til å få venar? Når du rekker opp handa og pratar verkar du interessert og engasjert. Folk legg meir merke til deg enn dei elles ville ha gjort. Dessutan er det god trening å gå litt ut av komfortsona og prate meir enn du kanskje er vand med.

de kontakten med nokon du nettopp møtte. Add vedkommande på til dømes Snapchat eller Facebook, og spør om de kan møtest igjen? 9. VER POSITIV Dei aller fleste av oss vil helst vere saman med nokon som gjer at vi kjem i betre humør. Sprei mykje glede rundt deg, så vil folk assosiere deg med å vere glad! Dessutan blir du i mykje betre humør sjølv ved å ha eit positivt tankesett. Gje kompliment til dei rundt deg, le og fortel vitsar eller berre sjå den lyse sida ved ting. Uansett vil folk leggje merke til det. Ein god regel: Ver den energien du har lyst å trekkje til deg. 10. VER DEG SJØLV! Sist, men ikkje minst: ver deg sjølv! Den beste måten å vere sjølvsikker på er å vere seg sjølv, og øve seg på å vere fornøgd med å vere den du er. Gode venar er dei som likar deg slik du er, og for å finne dei venane må du vere deg sjølv. Berre på den måten vil du finne folk som du kjem godt overeins med, deler interesser med og kan stole på. Lykke til! Les meir på ung.no/venn

4. VER SJØLVSIKKER Når du er open og pratar med alle, vil folk prate tilbake. Dersom du er sikker på deg sjølv, er det lettare for andre å vere med deg. Du signaliserer at du er interessert i sosial kontakt.

8. UTVEKSLE SOSIALE MEDIA MED ANDRE Sosiale media er til stor hjelp om du vil vere sosial. Du kan lettare prate med folk som du elles ikkje pratar så mykje med, eller du kan oppretthal-

...noe du lurer på?

FINN DIN PLASS PÅ FOLKEHØGSKOLE

Vi tror du lærer best når du gjør noe som interesserer deg, uten karakterpress. Hva har du lyst til å lære? Med 600 linjer har du nok av muligheter til å finne noe du virkelig liker.

Bestill GRATIS KATALOG på www.folkehogskole.no eller SMS - fhs til 1963.

· 80 SKOLER · 600 LINJER · TO TILLEGGSPOENG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN

- DET HANDLER OM Å GI BARN I NØD

EN MULIGHET

FOR FAMILIEN RAMÍREZ I GUATEMALAS UTKANT HANDLER HVER DAG OM Å FÅ TAK I MAT SÅ BARNA SKAL SLIPPE Å GÅ SULTNE. TEKST OG FOTO: EIVIND SØRLIE

BLI FADDER DU OGSÅ! SEND FADDER TIL 2272 ELLER GÅ INN PÅ RODEKORS.NO

I Guatemalas tette regnskog regner det kraftig, og de karrige veiene forvandles til små elver av gjørme. I et lite skur av bølgeblikk bor alenemoren Etelvina (28) med fem barn. Hundene i området be38

gynner å bjeffe og ule når Vendela Kirsebom kommer på besøk med en Røde Kors-delegasjon. Barna kommer løpende og gapskratter av alt spetakkelet. - Velkommen, sier Etelvina gjennom en

åpning i skuret, bak en planke som fungerer som dør. Hun er redd for at barna skal bli våte og syke i regnet, og prøver å holde dem inne under tak.

BARFØTT I GJØRMA Tåken har trukket over de bratte grønne åsene, som et lysegrått teppe i landskapet. Lufta er varm, men bakken rå og kald. Etelvina har ingen som kan hjelpe henne med å reparere skuret de bor i, en skjør og skjev konstruksjon av grener, bølgeblikk og bananblader. - Når det blåser og regner, kommer det vann inn gjennom hullene i taket, sier hun. I det bratte landskapet renner regnvannet også inn over jordgulvet. Guttene har gummistøvler, men jentene går rundt i gjørma uten sko. På plassen rundt det skjeve skuret ligger det søppel strødd. Familien har ikke do, så de gjør sitt fornødne i skogen. GLEDE, FOR EN STUND Lek og barnlig tøys er ikke noe disse barna bruker mye tid på. De eldste barna må passe på de yngste og hjelpe moren med å finne mat, hente vann og sanke ved. Kanskje er det derfor de er i ekstase når Vendela svinger de rundt, leker og tøyser med dem. - Gjør det med meg en gang til! maser de ustanselig rundt henne. - Oi, nå blir jeg helt svimmel, sier Vendela og setter seg ned etter å ha løftet og svingt rundt på alle barna flere ganger. Elida (4) kaster seg ned i Vendelas fang og Blanca (7) klatrer på ryggen hennes og studerer øreringene. IKKE RÅD TIL Å GÅ PÅ SKOLEN Sandra (12) gikk på skole til tredje klasse og er den eneste i familien som kan lese og skrive. - Se, jeg kan skrive navnet mitt for deg! sier hun stolt og skriver med sirlige blokkbokstaver. Ingen av barna går på skole nå. Etelvina har ikke råd til å kjøpe skolebøker og blyanter. Etelvina er Sandras tante, men hun tok niesen til seg som sitt eget barn i sommer. Sandras mor, Etelvinas søster, var gravid, men døde etter komplikasjoner som ifølge

Lek og moro: Elida (4) fryder seg over å bli svingt rundt av Vendela Kirsebom.

sykehuset var knyttet til underernæring. Sandra virker glad for å bo med søskenbarna og Etelvina. Sandras egne søsken er på en klinikk for underernærte barn. - Jeg har hodepine nesten hver dag, men jeg har ikke vært hos en lege, sier Sandra. HVORDAN VIL FREMTIDEN FOR DISSE BARNA BLI? - Jeg blir opprørt og sint. Det er så urettferdig at det ikke finnes ord for det, sier Vendela. Hun sitter på sengen i skuret der familien bor, en seng laget av grener, skitne pledd og noen striesekker. Denne senga må fire av barna dele om natten. Stemmen brister og hun greier ikke holde tårene tilbake. - Jeg vet ikke hva disse barnas fremtid vil bli. Det er veldig vondt. Helsekoordinator i Guatemala Røde Kors María Martha Tuna ser barn i samme situasjon som Sandra, Elida og Blanca hver dag. - Dette er dessverre veldig typisk. Mange familier i Guatemala har ikke råd til skole, klær og bøker. De har ofte lite mat å spise. Om lag halvparten av barna i dette landet er feil- eller underernært. - REDD JENTENE VIL BLI MØDRE TIDLIG María Martha står i den gjennomvåte skogen av banantrær og kaffeplanter. Hun nikker mot skuret som er hjem til Etelvi-

na og barna. - Jeg er redd for at jenter som Elida vil få egne barn altfor tidlig og ikke få noen utdanning. Ofte er det gutten i en søskenflokk som blir sendt til skolen – hvis noen av dem i det hele tatt. Jentene må være hjemme, vaske klær og passe huset. Røde Kors startet nylig et prosjekt i området for å fremme mor-barn-helse. Befolkningen her vet lite om sykdommer, symptomer, ernæring og helse. Basiskunnskaper om hygiene og sunn mat er noe av det Røde Kors prøver å lære bort. Målet er at flere nyfødte skal vokse opp og bli sunne barn og ungdommer. Vendela håper flere vil bli Røde Korsfaddere og slik bidra til Røde Kors’ arbeid blant annet her i Guatemala. FAKTA: •• Om lag halvparten av alle barn i Guatemala er feil- eller underernærte •• Fattigdom, mangel på rent vann og sanitærforhold gjør at mange rammes av diarésykdommer •• Røde Kors starter nå et helseprosjekt for mødre og barn •• Målet er å redusere dødeligheten blant gravide, nyfødte og barn under fem år •• Røde Kors-frivillige i lokalsamfunnet jobber med å spre kunnskap om helse, bl.a. gjennom opplæring i hygiene og amming, i samarbeid med lokale helsesentre

NOVELLE

SJARMØREN TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD

– For en flott feiring! Annette snurret rundt i entréen. Hun smilte mot Richard som la hendene på skuldrene hennes og fanget kåpa hun lot falle ned i armene hans. Han hengte den på stumtjeneren i hallen. – Tenk, mor er blitt 60 år. Hun ser ikke ut som et år over 50. Richard hengte opp sin egen frakk idet Annette bøyde seg ned for å løsne remmen på de høyhælte skoene. Halsbåndet gled ned og dinglet foran ansiktet hennes. Richard så diamantene glitre. Da hun sparket av seg skoene og strakk den verkende ryggen, trakk han øynene til seg. Hun tok ut et lite videokamera fra skulderveska idet hun gikk forbi ham. Hun kikket på filmen i den frimerkestore skjermen. – Vent, så får jeg filmet deg også. Jeg fikk ikke deg med i kveld, sa hun og satte kameraet mot øyet mens pekefingeren trykket ned opptaksknappen på toppen av videokameraet. – Så, så. Jeg er ikke noen linselus vet du, smilte han og holdt armen opp foran seg. – Dessuten var det ikke meg du skulle filme. Dette var din mors store dag, sa han og unngikk linsa. Han la armene rundt henne og løftet henne opp. Hun kastet hodet bakover og smilte mot taket. – Hvorfor filmer du ikke heller med mobilen, spurte han da han satte henne ned inne i stua. – Det var min fars kamera. Han filmet alltid. Slik er han liksom med oss, selv om han døde i fjor, sa hun og slo av opptaket. Richard ristet på hodet da han så 4040

seg rundt. Lysestaken på stuebordet var veltet. Duken lå i en haug på gulvet. – Men Buster da, utbrøt Annette og satte videokameraet på stuebordet. Den svarte og hvite kattungen hennes jaktet de sørgelige restene etter helgas avis over parketten. Hun la duken på plass, satte lysestaken opp og fanget kattungen idet den løp forbi henne. – Hjelper du meg med halskjedet, spurte hun med ansiktet begravd i den myke kattepelsen. – Klart det. Fingrene hans løsnet låsen og løftet smykket av henne. – Det er flott, sa han og stirret på diamantene. – Det tilhørte farmor. Jeg arvet det for noen år siden siden, sa Annette uten å kikke opp. Hun krysset gulvet barbeint og la pusen i kattesenga ved siden av peisen. Buster spratt straks ut på gulvet igjen. Annette tok smykket ut av hendene hans og gikk bort til maleriet av en stram, eldre mann i mørk dress som ruvet på den ene langveggen. Hun skjøv bildet til side. En safe bygget inn i veggen kom til syne. Richard så henne vri på kodehjulet. Han så ikke koden siden safen var skjult av kroppen hennes, men han merket seg antallet siffer. Åtte tall. Og hun vred først til høyre. Safen gled opp. Annette løftet ut et skrin som hun satte på det lille kaffebordet under bildet. Da hun la diamanthalsbåndet nedi, så Richard flere halskjeder, ringer, øredobber og armbånd. Edelsteinene glitret i rødt, grønt og hvitt. Perlene glødet. Da hun så opp,

smilte han kjapt, men blikket smalnet da hun snudde seg for å legge smykkeskrinet tilbake inn i safen. – Jeg er trøtt, utbrøt hun og gjespet idet hun skjøv bildet tilbake på plass. Hun strekte seg og kikket på ham med hodet på skakke. – Det er på tide å ta kvelden. Richard nikket. Dagen etter våknet han av Annettes ømme kyss. Han glippet med øyene og så henne gli ut av senga. – Står du opp allerede? spurte han. – Ja. Jeg lovet mor at jeg skulle hjelpe henne med å underholde tante Amalie i dag, sa hun idet hun åpnet døra til garderoben. – Du vet hvordan det er. Mors eldre søster er litt krevende. Og mor er ikke vant med å ha henne på besøk alene. Pappa visste alltid hvordan han skulle takle henne. Blir du med? spurte hun. – Nei. Det ble sent i går. Jeg venter på deg her, smilte han og strøk over hodeputa hennes. – Tenkte meg nesten det. Jeg blir ikke sen, sa hun, røsket med seg en kjole og forsvant ut på badet. Richard reiste seg opp i senga da han hørte vannet strømme i dusjen. Han bet seg i leppa. En halvtime senere, da han så Annette trippe nedover hellegangen mot garasjen, kjente han fortsatt smaken av lebestiften hennes. Lite visste hun at avskjedskysset skulle bli det siste. Han vinket da hun kjørte bort. Straks Teslaen forsvant bak hekken, lukket han døra og løp inn i stua. Det var ingen tid å miste. Dette var første gang han var

alene i huset. Han hadde raskt vunnet hennes tillit. Det var bare en måned siden han så henne sitte alene på vestkantbaren, godt oppi 30-årene og uten ring på fingeren. De ble kjærester, han ble presentert for familien og under 60-årsdagen kvelden før, kjente han seg akseptert. Han stoppet foran bildet, fant fram mobiltelefonen og slo et nummer. – Hei. Det er meg. Richard. Nå skjer det. Han nikket mens han hørte svaret. – Ja. Det var som jeg trodde. Hun er verdt en formue. Nå er jeg alene her. Jeg vet antallet siffer i koden til safen. Tar jeg ikke altfor mye feil, har hun skrevet den opp et eller annet sted, antakelig på hjemmekontoret, gliste han og skjøv bildet til side. Han kikket på safen mens han nikket til det personen sa. – Fint. Da får du bilen og bagasjen klar. Så kommer jeg med smykkene. Vi drar med ferja til Danmark før vi fortsetter til Antwerpen. Der kjøper de alt vi får tak i. Han flirte. – Glad i deg også Nina, avsluttet han og slo av mobiltelefonen. Annettes avtalebok lå på skrivebordet på hjemmekontoret hennes. Han bladde gjennom den. Den var full av datoer og telefonnumre, men inneholdt ingenting som lignet en kodeliste. Han la boka ned på bordet og så seg rundt. Han åpnet skuffene og lette i bokhyllene. Ingenting. Han bannet høyt og sank ned i kontorstolen. Han tappet med

NOVELLE

fingrene mot bordflaten mens han stirret ut vinduet. Blikket falt ned. Fingrene slo mot noe mykt. En bordbeskytter. Han bøyde seg ned, løftet opp fliken av bordbeskytteren og tittet inn under. En papirlapp klebet seg til undersiden. Han tok den ut. Åtte tall, med bindestreker mellom, lyste mot ham. Ingen forklaring var angitt. Dette måtte være koden. Han tok lappen med ut i stua og stilte seg foran maleriet som hang på skeive. Den eldre mannen stirret strengt på ham. Richard enset ham ikke og bøyde seg mot safen. Da skvatt han. En lyd. Noe beveget seg. Han snudde seg. Buster sprang over gulvet med tøymusen i munnen. Richard ristet på hodet og smilte av den lekne katten før han vendte seg mot safen igjen. Han holdt fram papirlappen mens han vred på kodehjulet. Men da tall nummer åtte falt på plass, safen sa klikk og døra gled opp, kunne han ikke dy seg: – Yes! skrek han. Han tok ut smykkeskrinet, satte det på kaffebordet og tok opp diamanthalsbåndet Annette brukte kvelden før. Fingrene gled over de perfekt slipte steinene. De var verdt en liten formue. Og med de andre smykkene i tillegg kunne han og Nina ta seg noen års velfortjent ferie. Plutselig hoppet Buster opp på kaffebordet. Han langet ut en pote etter halsbåndet, men bommet. – Så, så. Dette er ikke noe leketøy, flirte Richard og lot diamantene gli ned i smykkeskrinet. Han satte katten ned på gulvet, lukket safen, skjøv bildet tilbake på plass og tok smykkeskrinet med seg ut i gangen. Han stappet det ned i frakkelomma, kledde på seg og gikk ut. Han skyndte seg ned hellegangen, bort til bussholdeplassen. Han måtte bort før Annette kom tilbake. Var han heldig var han og Nina langt nede i Europa før

Annette oppdaget tyveriet. Idet han sank ned i bussetet, fløy tankene av gårde. Til Marokko. Der kunne de kjøpe seg et hus. De ville greie seg lenge på pengene fra diamantene. Lenge nok til at tyveriet var gått i politiets glemmebok. Et kvarter senere låste Annette seg inn i huset. – Hallo. Det er bare meg. Jeg skal hente videokameraet. Mor ville se filmen fra 60-årsdagen, ropte hun mot stua. Hun rynket pannen da hun ikke fikk svar. Da hun så at frakken hans var borte, sukket hun. Hun hadde gledet seg til å se ham igjen. Det var anstrengende å underholde tante Amalie, så det var ikke bare mora som ville se filmen. Det var Annette selv som foreslo det. Det ga henne en pustepause når hun dro hjem for å hente kameraet. Forhåpentligvis minsket tante Amalies klagestrøm når hun så seg selv på tv-skjermen. Hun sparket av seg skoene og gikk for å lete etter kameraet. Samtidig, på en parkeringsplass på den andre siden av byen, kastet Nina seg i Richards armer. – Du angrer ikke på at du forkastet den rike megga? spurte hun og så skrått opp på ham. – Vær du sikker. Hun kan ikke måle seg med deg. Ingen kan det, forsikret han. – Men hun var verdt en måned på vestkanten. Resultatet har vi her, flirte han og slo seg på frakkelomma. – Å, gentlemannen min, smilte Nina og trykket ham enda hardere inn til seg. Den ene hånden hennes gled ned i frakkelomma. Richard kjente hvordan hun slappet av da fingrene hennes fant smykkeskrinet. – Dette er siste gang du gjør dette, ikke sant? Jeg holder ikke ut å dele deg med noen andre lenger, sa hun.

– Ja. Etter dette kuppet er det ikke nødvendig lenger, svarte han. – Fint. Da kjører vi. Jeg har pakket. Billettene er kjøpt. Alt er klart, fra pass til badebukse, lo Nina og ga bilnøklene til Richard. De satte seg i bilen og kjørte mot havna. Da de kom til ferjeterminalen, stilte de seg i bilkøen. Det var flere timer til avgang, men ikke lenge til de første bilene fikk kjøre inn. Richard hvilte hodet på nakkestøtten. Han lukket øynene. Dette var tredje gang han hadde sjarmert seg inn på ei rik, enslig og ikke minst kjærlighetssyk kvinne fra vestkanten. De to første ble ikke spesielt lukrative. Han fikk kun skvist dem for mindre beløp før han stakk. De anmeldte ham ikke, flaue over å ha blitt lurt, og redde for å miste ansikt over å ha falt for den første mannen som så deres vei. Da han så diamanthalsbåndet Annette tok på seg til moras 60-årsdag, visste han at det store kuppet var innen rekkevidde. Smilet bredte seg over munnen hans. Han så for seg den glødende sola som steg opp over hustakene i Tanger. Det skulle bli deilig å komme ned til varmen. Og være rike. Albuen i siden rev ham ut av drømmene. Han glippet med øynene. Han hadde nesten sovnet. – Se. Der. Politiet, hvisket Nina og pekte på noen uniformskledde menn som gikk nedover rekken med biler. Richard stirret på dem. De var sikkert ute etter narkotika. Det var ikke ham de lette etter. Men da uniformen stoppet utenfor bilruta hans, og en mann med uttrykksløst ansikt bøyde seg ned, greide han knapt å puste. Da politimannen knakket på bilruta, føltes det som han ble kvalt. Det var umulig å rømme. Bilen var innesperret med biler på alle kanter. Han pustet dypt inn og rullet ned ruta.

– Er det Richard Nilsen? spurte politimannen. Han nikket. – Da må jeg be deg stige ut og bli med meg. Richard lukket øynene. Hvordan hadde de funnet ham? To dager senere sank Annette ned i sofaen. Hun la Buster i fanget og grep etter fjernkontrollen. Hun klødde den søvnige pusen bak øret mens hun spilte av slutten av filmen fra moras 60-årsdag. Plutselig endret opptaket sted, fra moras hus til gangen hjemme. Hun fikk et glimt av Richards albue som skjulte ansiktet hans, før opptaket brått endret sted enda en gang. Nå så hun stua si. Bildet ristet. En pote fløy over skjermen. Like etter stirret et diffust kattefjes mot henne. Før videokameraets autofokus rakk å stille skarpt, bykset katten bakover, som om den lekte med ei mus, før den like plutselig gikk lei og hoppet ned på gulvet. Kameraet fokuserte på veggen midt i mot. Hun skimtet rammen med bildet av bestefar oppe til høyre. Det hang på skeive. Noen sekunder senere kom Richard til syne. Han stilte seg foran safen. Det var da de kom til dette punktet i filmen at selv tante Amalie tidde stille. Da de så Richard, den nye kjæresten de nettopp hadde hilst på og syntes var så sjarmerende, åpne safen og ta ut smykkeskrinet, ringte mora straks til politiet. Selv hadde Annette sittet målløs i sofaen mens hun stirret på tv-skjermen. Hun klødde katten bak øret. – Tenk, hadde ikke du vært så ulydig at du hoppet opp på bordet og kom borti opptaksknappen på videokameraet da du lekte med det, ville vi ikke ha oppdaget at Richard var en kjeltring før det var alt for sent, sa hun og blåste varm luft ned i pelsen til pusen i armkroken hennes. Buster mol fornøyd. 4141

4242

QUIZ 1. Hvor mange ringer har det olympiske flagget? 2. Hvilken farge er Spock fra Star Trek sitt blod? 3. Hvem forrådte Jesus? 4. Hvilket tv-dyr var Skippy? 5. Hvem spilte Rocky Balboa? 6. Hvem oppfant TV-apparatet? 7. Hvem var Erich Weiss bedre kjent som? 8. Hvem sin nese vokser når han forteller en QUIZ SVAR

løgn? 9. Hvem har vunnet mest Oscarer?

John Logie Baird

Sylvester Stalone

Kenguru

10. Hvem sang kjennesangen til filmen “9 to 5”?

Judas

11. Hva står IMF for?

Grønt

Fem

LITTERATUR PÅ TUR VED RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

KARI HILDE HODNE FRENCH DØDSDØMT I KONGO DOKUMENTAR Ingen har vel unngått å legge merke til denne morens store og utholdende innsats for å få sønnen Joshua French hjem til Norge. Her forteller hun historien fra den dagen sønnen ble fengslet i Kongo i 2009 fram til løslatelsen i 2017 og hvordan hun selv opplevde denne svært vanskelige tiden.

HANS-OLAV THYVOLD SNILLE HUNDER KOMMER IKKE TIL SYDPOLEN ROMAN Boken handler om hunden Tassen, som opprinnelig eies av major Thorkildsen, men etter at han dør tar hans kone over passet av hunden. Fru Thorkildsen, som er pensjonert bibliotekar, underholder Tassen med å lese fra Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. Det kommer fram at det ikke var så greit å være hund på denne ekspedisjonen. Boken er fortalt fra et hundeperspektiv og er humoristisk og alvorlig på samme tid.

Monetary Fund 11. International 10. Dolly Parton 9. 8. 7.

Walt Disney Pinocchio Harry Houdini

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

Åpningstider: mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / søndag kl. 10.00-18.00

Norsk oljemuseum - en levende industri i et levende museum

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk. I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer. Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene. Utenfor museet ligger Geoparken med sine aktiviteter.

Søk og finn din Flybuss på nor-way.no Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo lufthavn

Søk og finn din reise på nor-way.no

Skyss linje 930 Seljestad-Bergen

Trysilekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Konkurrenten Grenlandsekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Stryn Trønderekspressen

SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor Gøteborg p

København

Malmø