Underveis - Sommeren 2017

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

SEND BILDER SOM ER KULE. VINN EN TURSEKK FRA THULE! Informasjon om konkurranse på side 20-21.

KJØP BILLETT PÅ NOR-WAY.NO

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | SOMMEREN 2017 NÆR  ENKEL  RIMELIG

ENDELIG SOMMER FORAN OSS LIGGER LANGE LYSE DAGER MED MANGE FORVENTINGER TIL SOMMEREN.

LEDER JARLE BUGGE Driftsjef NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Det varsles om at Norge får rekordmange turister denne sommeren, og tenk hvor heldige turistene er som får oppleve Norge fra sitt beste. Vakker natur som gir utallige muligheter, et

24

1

DNT har åpnet hyttene på fjellet, og mange av våre passasjerer skal opp i fjellet for å oppleve det enkle med turisthytter, utedo og lange dagsetapper.

Sommerhyttene er åpnet, og båtene satt på vannet, og hyttefolket gleder seg til kveldsbad, god mat og godt drikke og ikke minst besøk av familien.

Nå i sommer er det akkurat disse to grupp-ene som er størst i antall på våre

busser, turister og de som skal besøke familien. Både utenlandske og norske turister skal fraktes gjennom vår vakre natur på vei til nye opplevelser, og familier skal få oppleve noe hyggelig sammen i sommer.

Midt i dette får vi lov til å kjøre dere til og fra disse opplevelsene. Vi er både stolte og glade for at dere valgte nettopp oss til å transporten mellom opplevelsene. Vi håper at vårt bidrag til reisen svarer til forventningene om en lettvint måte å reise på, med gode trygge sjåfører bak rattet som får alle trygt frem.

Vi ønsker alle en innholdsrik og god sommer!

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

75

M

yrende kulturtilbud i byer og tettsteder, noe for enhver smak.

Et vell av konserter og festivaler over hele landet venter på at både turister og oss fastboende skal komme til for å sette preg på arrangementene.

8

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

TEGNESERIER NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

4

4

VI KAN HOKA HOKA CLIFTON 3

HOKA VANQUISH 3

Clifton er det mange hevder den beste nøytrale løpeskoen noensinne! Sterke ord, men den har tross alt vært testvinner i de store løpemagasinene flere ganger, og den har også vunnet løp over hele verden. Dette er en sko som har et meget bredt bruksområde; raske løp, lange løp, intervaller, halvmaraton, gateløp osv. Er overraskende stabil for å være en nøytralsko. Den er også helt suveren som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dame- og herremodell.

Vanquish er en glimrende mengdetreningsska med maksimal støtdemping. Skoen har meget god løpsfølelse takket være den innovative 2-delte sålekonstruksjonen der den delen som er nærmest foten gir maksimal beskyttelse, mens den delen som er nærmest underlaget sørger for en veldig god spenst og et effektivt fraspark. Den er også helt suveren som jobbska for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dameog herremodell.

Pris:

Pris:

HOKA ARAHI WIDE

HOKA CHALLENGER ATR 3

Arahi er en super overpronasjonssko med suveren støtdemping for deg som krever lav vekt, støtte og stabilitet uten at det går utover løpsfølelsen. Takket være den innovative J-Frame teknologien med hardere EVA både i hælen og på innsiden av yttersålen, gir dette en glimrende stabilitet og støtte i landingen for deg som overpronerer.

Vi kan vel egentlig kalle denne en stabil utgave av Clifton.

Denne modellen har i tillegg også en ekstra bred lest.

Finnes i både dame- og herremodell.

Challenger ATR 3 er en av de aller mest allsidige skoene på markedet. Den fungerer på nesten alle typer underlag, så hvis du løper både på asfalt, grus og stier, er dette den perfekte skoen. Den har støtdempingen og lesten til Clifton modellen, men har fått en AII-Terrain yttersåle med 4mm knotter som også gir bra feste i terrenget. Stabiliteten er selvfølgelig også bedre. Lav dropp ( 5mm ) samt Hoka sin Rocker såle gjør Challenger ATR veldig lettløpt og morsom i terrenget. Finnes i både dame- og herremodell.

Pris:

Pris:

1.699,-

1.699,-

HOKA SPEEDGOAT

HOKA THOR SPEED 2 WP

Speedgoat er en seriøs sko for seriøse trailløpere som hovedsakelig løper i terreng og på grus, og den er utviklet sammen med noen av verdens beste ultraløpere. Speedgoat har 50% mer demping enn tradisjonelle løpesko, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 4mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du rett og slett en sko med god støtdemping, lav vekt, lav drop og mye løpsfølelse.

Kanskje nettopp derfor dette er skilandslagets favorittsko på de tunge høsttreningene ?? Finnes i både dame- og herremodell.

or Speed 2 WP er en løpeska med høy ankel som egner seg godt både på raske ellturer og på lange løp. Vi kaller den egentlig en høy versjon av Speedgoaten, og den har i tillegg også fått en meget sterkt vannavstøtende membran som heter eVent. Tor Speed 2 har 50% mer demping enn tradisjonelle løpeska, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 5mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du med andre ord en superlett sko med ankel høyde, god støtdemping, lav vekt, lav drap og mye løpsfølelse.

Finnes i både dame- og herremodell.

Pris:

Pris:

1.699,-

1.899,-

1.999,-

1.999,-

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen.

Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

Prisvinnende gjestehus og vandrerhjem i hjertet av Bergen. Perfekt for deg som ønsker å bruke penger på andre ting enn å sove. En utmerket base for å utforske byen, med Fisketorget, Bryggen og Fløyen kun 5 minutters gange unna.

Kong Oscars gate 45 N-5017 Bergen T: +47 55 31 44 04 E: post@marken-gjestehus.com

www.marken-gjestehus.com

markengjestehus

Mangfald, motivasjon og meistring

Foto: Oddmund Haugen, Fjalerfilm

markenhostel

Foto: Oddmund Haugen, Fjalerfilm

Foto: Eirik Fismen

Foto: Oddmund Haugen, Fjalerfilm

Vestlandets største rehabiliteringssenter ligg vakkert til ved ein fjordarm i Sogn og Fjordane. Her har vi i 25 år hatt tilbod om fysikalsk rehabilitering på spesialistnivå. Mange tusen pasientar har vore hos oss, og tilbakemeldingane er at eit opphald gir ny kunnskap, auka motivasjon og inspirasjon for vegen vidare. Vi tar i mot mange ulike pasientgrupper, og opphaldet blir individuelt tilpassa ut ifrå problemstilling og funksjonsnivå. Sjå om dette er noko for deg på www.rkhr.no, eller kontakt oss på telefon 57 73 71 00.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN/NOM OG NOM/SHADÉ BARKA MARTINS

NORSK OLJEMUSEUM NORSK OLJEMUSEUM FINNER DU MIDT I STAVANGER SENTRUM, LANGS HAVNEKANTEN. I SOMMER KAN DU OPPLEVE MUSEET PÅ SITT BESTE MED SPENNENDE, LÆRERIKT INNHOLD OG AKTIVITETER OM HISTORIEN TIL OLJE OG GASS I NORGE. DET FINNES MYE Å UTFORSKE FOR BARN OG UNGE I UTSTILLINGENE. Har du tenkt på hvorfor vi har olje og gass i Norge, hvordan vi klarer å finne den og få den opp fra den dype havbunnen? På oljemuseet kan du se og oppleve dette gjennom filmer, modeller og aktiviteter. Utstillingene tilbyr noe for alle; de som bare ønsker å lære litt mer og de ekstra vitebegjærlige. Barn kan klatre, rutsje og leke i lekeplattformen Småtroll, de eldre kan teste ut redningsstrømpen eller prøve ut den mørke labyrinten i katastoferommet. Her kan du også oppleve hvordan det var på et ekte boredekk.

Norsk Oljemuseum tilbyr aktiviteter for hele familien, så ønsker dere en litt annerledes dag i sommer hvor man samtidig kan tilegne seg ny kunnskap så er Norsk Oljemuseum absolutt verdt et besøk.

I museets hovedfilm «Oljeunge» gis det innblikk i hvordan det var å vokse opp i en tid i endring. Da oljen kom til Stavanger gikk byen fra å være en rolig småby til en by i store endringer. Hvordan var det å vokse opp i nær kontakt med norsk oljeindustri? Filmen gir en annerledes tilnærming til oljehistorien – om oppvekst, stolthet, tvisyn og generasjonsmotsetninger. Kristoffer Joner har hovedrollen i kortfilmen, regissør er Arild Østin Ommunsen. Filmen er basert på et essay av Aslak Sira Myhre.

«Dype hemmeligheter» er museets nye utstilling. Her tas du med ned i dypet, der oljen og gassen har blitt til – gjennom flere hundre millioner mer. Nysgjerrig på hvordan dette går til? En film viser deg dette på 4 minutter.

7

TEKST: KARI NYGARD TVILDE, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I DNT OG DNT UNG

MILJØVETT ER FETT! Å VÆRE MILJØVENNLIG PÅ TUR ER ET MÅL FOR DNT UNG. MED MILJØVETTREGLENE HÅPER DE AT FLERE BLIR INSPIRERTE TIL Å TA GREP. – Det er superflott at vi bruker naturen, men vi må passe på å ikke bruke den opp. Det er viktig å huske på at noen kommer etter oss, sier leder i DNT ung, Johanne Grue Reiten.

DNT ung tar klima- og miljøutfordringen på alvor, og sammen med POW Norge har de lansert Miljøvettreglene, syv enkle regler som oppfordrer til et sporløst friluftsliv.

– Vi er helt avhengige av naturen når vi skal drive med friluftsliv, men dessverre gjør vi mye som ikke er bra for den når vi skal på tur. Hvis vi blir mer bevisste på utslippene våre og det fotavtrykket vi setter igjen så kan vi gjøre noe med adferden vår og sørge for at vi ikke ødelegger for kommende generasjoner, sier Reiten og legger til: – Vi vil jo at det skal være mulig å drive med samme type friluftsliv om 100 år også.

ENKLE TIPS Transport står for rundt en tredjedel av det samlede energifor-

8

bruket i friluftslivet, viser en undersøkelse fra SSB. I tillegg er nordmenn på topp i verden i pengebruk på sports– og friluftsutstyr. Friluftsliv er den fritidsaktiviteten som bruker mest energi nest etter feriereiser og besøk av slekt og venner.

Opp mot dette har DNT ung-lederen klare tips på hvordan man selv kan ta grep.

– Reis sammen, enten kollektivt eller kjør sammen om du må reise med bil til tur. Bruk turtøy og turutstyr lenge, og reparer det hvis det går i stykker, sier Reiten.

Hun mener mange har mye å gå på når det gjelder valg av reisemål.

– Ved å ta buss, tog eller å kjøre mange sammen får vi ned utslippene per person mye. Mange skal kanskje på tur i sommer og trenger sko, regnjakke eller telt. Kanskje du kan låne av en venn, og så finnes det utrolig mye bra brukt som selges billig, sier Reiten.

– Og kanskje, dropper man utenlangdsturen og legger sommerens fineste uke til fjord og fjell det er mulig å reise kollektivt til.

#1 REIS MINDRE, OPPLEV MER

#4 SPIS GRØNT

Jo kortere du reiser, jo mer tid får du til selve turen. Finn ut hvilke turområder du har i nærheten, og benytt deg av dem. Da blir det enklere å planlegge og gjennomføre turer, og tiden du sparer på reisen kan du bruke på å oppleve, nyte og utforske naturen. Og når du først reiser, reis miljøvennlig.

Det er viktig å få i seg nok næring på tur. Å spise grønt er bra både for miljøet og helsa. Reduser kjøttinntaket, og bidra til å minske klimagassutslipp, frigjøre jordbruksareal, begrense avskoging og bidra til en mer dyrevennlig kjøttproduksjon. Husk naturens eget spiskammers når du er på tur, få ting er bedre enn sjølfiska fisk på bålet.

#2 SATS PÅ OPPLEVELSER, IKKE UTSTYR Turutstyr trenger ikke være nytt for å gjøre nytta si. Kjøp brukt, lån av venner, og ta godt vare på det utstyret du har så det holder år etter år. Fyll sportsboden med gode minner, ikke fancy utstyr. La utstyret være et virkemiddel for gode opplevelser, men husk at utsikten ikke blir bedre med årets modell av skalljakka. Kjøper du mindre, og brukt, sparer du både miljøet og lommeboka.

#3 FIKS ALT, ALLTID Gjør gaffateip, ståltråd og lommekniv til fast inventar i tursekken. Det meste kan fikses, og det finnes reservedeler til både utstyr og klær. Ta kontakt med produsenten, så kan det til og med hende de hjelper deg helt gratis.

Tar du vare på jakka di lenge nok, er den retro før du vet ordet av det.

MILJØVETTREGLENE

#5 SAMKJØRING ER BRA KJØRING Hvis du må reise langt for å komme deg på tur, bruk god tid på planlegging av turen. Finn den mest miljøvennlige reisemetoden, enten det er samkjøring eller kollektivtransport. Hvis du arrangerer en tur, lag en plan for hvordan folk kan reise sammen.

#6 VÆR RUSTET MOT UVENTET SØPPEL Å ha hodet med seg på tur er viktig, også når det kommer til hva du etterlater deg. For eksempel tar det rundt 450 år før en plastflaske som ligger ute brytes ned. Ta med en ekstra pose, eller hold av en lomme i sekken kun til søppel. Ingen liker søppelføre på ski, og et bananskall i sykkelstien kan ødelegge en ellers fin dag. La det eneste du legger igjen være spor i snøen.

#7 VIS VEI, VÆR ET KLIMAFORBILDE Vær en del av klimaløsningen, ikke problemet! Ha respekt for naturen og de mulighetene den gir oss. Gå foran og vis de rundt deg hvor enkelt det er å gjøre hverdagen og turlivet mer miljøvennlig.

Da vil også kommende generasjoner ha muligheten til å nyte den samme naturen, enten det er å sette svinger i dyp puddersnø, eller å gå solfylte søndagsturer.

9

Den fattige familien har fem døtre, Jasmin (18), Liza (4), far Mohammad (45), Kushi (2), Lima (7), mor Kulsum (35) og Shorifa (13).

ØNSKER MEST AV ALT Å

GÅ PÅ SKOLE – STORESØSTEREN MIN, JASMIN, BLE GIFTET BORT DA HUN BARE VAR 15 ÅR GAMMEL. DET FØLTES VONDT DA HUN SKULLE FLYTTE. NÅ FRYKTER JEG FOR MIN EGEN FRAMTID, SIER SHORIFA (13). HUN BOR PÅ LANDSBYGDA I BANGLADESH OG ER NEST ELDST I EN SØSKENFLOKK PÅ FEM JENTER. Moren Kulsum (35) er hjemmeværende og faren Mohammad (45) livnærer familien ved å kjøpe klær på markedet og selge dem videre på landsbygda. Det gir inntekter nok til mat, klær og dekker husholdningen. I tillegg skal inntekten dekke skolegang for Shorifa og lillesøsteren lima (7). De to minste jentene Liza (4) og Kushi (2) har ikke begynt på skolen ennå – men om få år må familien betale for deres skolegang også.

– Jeg elsker skolen, sier Shorifa som har mange gode venner der. Hun går i åttende klasse og favorittfaget hennes er bangla, som tilsvarer norsk for oss. Men fordi familien min ikke har nok penger er jeg redd for å bli giftet bort, og da får jeg ikke fullføre skolegangen min. Jeg vil ikke flytte hjemmefra for å ta vare på en mann og en svigerfamilie. Jeg vil ikke bli gravid, forteller hun.

Det ble nemlig hennes egen storesøster Jasmin. 15 år gammel ble hun gift med en ti år eldre mann. Nå har hun en datter på seks måneder. Ekteskap, graviditet og barn satte en stopper for skole10

gangen hennes og nå bruker hun all sin tid på å ta vare på mann, barn og svigerfamilie. Sånn vil ikke Shorifa ha det.

UTDANNING BRYTER FATTIGDOM Utdanning er nøkkelen til å bryte ute av fattigdommen. Det vet også Shorifas far, Mohammad. Hans høyeste ønske for døtrene er at de skal få utdanning og et godt liv. – Men fordi vi har dårlig råd, blir det vanskelig. Jeg ville at Jasmin skulle fullføre skolen, men det gikk ikke. Nå ønsker jeg at vi skal klare å holde Shorifa i skolen. Jeg vil ikke at hun skal måtte gifte seg før hun er ferdig med skolegangen sin. Men jeg må betale 900 taka for bøker, 700–800 taka for skoleuniform og i tillegg betale for undervisning, sier han oppgitt.

900 taka tilsvarer omtrent 100 norske kroner. Familien er en av de 70 prosent av familiene i området som lever under fattigdomsgrensen på 2 dollar dagen.

– Jeg drømmer om å bli lærer. Jeg håper jeg kan fortsette med skolegangen min, sier Shorifa (13), som elsker skolen

Mohammad følte han ikke hadde råd til å si nei til friertilbudet til Jasmin, da brudgommen ikke krevde medgift: – Jeg følte meg egentlig heldig som fikk det tilbudet. Men hadde de krevd medgift, hadde jeg kanskje nektet, sier han.

Moren til Shorifa, Kulsum, ble selv giftet bort da hun var 14 år og måtte slutte på skolen i femte klasse. Hun ønsker en annen skjebne for døtrene sine, men synes situasjonen til familien er krevende. – Det er vanskelig å ha råd til å ha jentene våre på skolen når vi har så lite penger. Mat og klær tar det meste av budsjettet, og da er det lite igjen til å dekke skoleutgifter, sier hun.

IKKE RÅD TIL Å SI NEI TIL FRIERIET Barneekteskap er dessverre utbredt der Shorifa bor, og hun får stadige påminnelser om alle farene ved å gifte seg som mindreårig.

– Jeg vet ikke hvordan man lager barn, men jeg vet det er problematisk å gifte seg tidlig fordi man kan bli gravid, og da kan mor og barn dø. Flere av vennene mine som er gift, har fått problemer med sykdom og operasjoner når de skal føde barn. når du er en ung mor, kan også barnet bli feilernært og få for lite morsmelk, forteller Shorifa.

Shorifa kjenner også til at vold i barneekteskap er utbredt: -Noen jenter begår selvmord fordi de blir så deprimerte i ekteskapet. Det er vanlig at en ektemann kan slå og mishandle kona si. Noen av de gifte jentene jeg kjenner opplever vold hjemme.

Moren holder jevnlig kontakt med eldstedatteren Jasmin etter hun ble giftet bort, og er oppriktig bekymret for henne: – Jasmin har det ikke så bra. Hun jobber hardt for å skjøtte pliktene i hjemmet og samtidig ta vare på babyen. Mannen hennes tar ikke så godt vare på henne. Det føles ikke bra å ha giftet henne bort, forteller hun.

Faren til Jasmin har imidlertid et annet syn på ekteskapet og livet hennes: – Jasmins situasjon er bra nå, selv om hun ikke fikk fullført studiene sine.

BARN SKAL VÆRE BARN Enn så lenge lever Shorifa et vanlig liv som skolejente og tenåring.

Som barn flest skulle hun ønske hun hadde enda mer tid til å leke med venner og ha det gøy. Hun må hjelpe til hjemme med å vaske klær, lage mat, vaske opp og tørke støv. Men lek med venner er favorittaktiviteten, og det beste hun vet er å løpe og hoppe tau. – Jeg drømmer om å bli lærer når jeg blir stor. Alle respekterer en lærer, sier hun.

Shorifa snakker med foreldrene om fremtiden. Begge er enige i at hun skal fortsette å gå på skolen så lenge som mulig. – Det er lettest å snakke med mor, sier Shorifa. Jeg vet vi har dårlig råd, men jeg får nå et skolestipend fra staten fordi jeg gjør det bra på skolen.

Stipendet dekker ikke alle skolepengene og Shorifa vet godt hva som kan skje den dagen familien ikke lenger har råd til skolegangen hennes.

Dersom hun må gifte seg før hun er 18 år, håper hun at hennes kommende ektemann vil la henne fullføre skolegangen. – Jeg vil egentlig velge mann selv, men jeg kjenner ingen som har fått velge hvem de vil gifte seg med. Jeg håper min kommende mann vil la meg fortsette på skolen. Og at han er kjekk, legger hun raskt til.

FAKTA OM BARNEEKTESKAP: •• Hvert år blir over 15 millioner jenter i verden gift som barn. Én jente hvert andre sekund.

•• Over 700 millioner jenter og kvinner som lever i dag, ble giftet bort som barn. Det tilsvarer 10 prosent av verdens befolkning •• I utviklingsland blir én av tre jenter giftet bort før de er 18 – og én av sju før de er 15 •• 90 prosent av tenåringsgraviditeter i utviklingsland skjer innenfor ekteskap •• Graviditet og fødselskomplikasjoner er blant de vanligste årsakene til dødsfall blant jenter i alderen 15-19 år i lav- og mellominntektsland Fakta: Plan International Norge Foto: Erik Thallaug / Plan International Norge

11

Svev mellom trærne i FløyenKids ziplinepark, padle kano på Skomakerdiket og test ut klatreparken vår i sommer!

Se åpningstider og priser på floyen.no

På Vannkanten finner du mange nd utfordringer for store og små. Badela er sentrum for alle aktivitetene på ted Vestkanten. Et naturlig møtes for hele familien. vannkanten.no

2017 På tide å friske opp kunnskapen?

Hos oss står alltid lærelyst i fokus – for både små og store. På Akvariet kan hele familien lære mer om blekksprut og andre spennende dyr.

Det skjer alltid noe på Akvariet. #lærelyst akvariet.no

– ein opera om havets sølv

Den store utstillingen på VilVite er full av spennende opplevelser og aktiviteter som engasjerer barn og voksne. Blant høydepunktene er vanneksperimenter, byggeplassen . og kreative verksteder i Skaperhagen I sommer kan du også bli miljøninja!

Se program på vilvite.no

Biletkunstnar: Inger K. Giskeødegård

Få byer i Norge byr på så mange gøye og spennende opplevelser for barna. På BarnasBergen.no finner du en oversikt over gøyale og lærerike aktiviteter fra familiefavorittene Akvariet, Fløibanen, Vannkanten og VilVite.

Følg Barnas Bergen

FRAMSYNINGAR 4.-15. OKTOBER i Operahuset Nordfjord, Nordfjordeid operanordfjord.no

Bergen Reiselivslag – visitBergen.com

Idé og design: knowit. Produksjon: Frank Modahl Grafisk

av Jostein A. Fretland og Helge Sunde

FOTO: HØYT & LAVT KLATREPARKER

HØYT & LAVT KLATREPARKER - EN OPPLEVELSE FOR HELE FAMILIEN

I SØR, VEST, ØST OG I MIDT-NORGE. VED FJORD, ELV, BY OG PÅ FJELL FINNES DET EN HØYT & LAVT KLATREPARK. SIDEN 2009 HAR HAR HØYT & LAVT UTVIKLET SEG TIL Å I DAG HA TI KLATREPARKER OG ZIP-LINES RUNDT OM I LANDET, PARK 11 STÅR KLAR I MIDTEN AV SEPTEMBER I TRONDHEIM. HER KAN HELE FAMILIEN KOBLE AV MED AKTIVITETER BÅDE FOR SMÅ OG STORE, HØYT OG LAVT. HVA ER EN KLATREPARK? For noen vil kanskje ordet klatrepark høres litt skremmende ut.

Mange tror at det bare er klatrevegger og at man må være i god fysisk form for å besøke en klatrepark. Men slik er det jo ikke!

En klatrepark består av balansehindre og zip-liner i og mellom trærne og du velger selv hvilket nivå du ønsker å prøve. Løypene er kategorisert akkurat som i en alpinbakke. Alle parkene har en opplæring som må gjennomføres før man går ut i løypene og instruktører som passer på. Bor det en liten Tarzan i deg?

HVOR FINNER JEG EN HØYT & LAVT KLATREPARK? I juni åpnet den nyeste parken i Trysil. Med 9 zip-lines i fem løyper er dette en spennende park som strekker seg over mange sykkel løypene. Høyt over Oslo, på Tryvann, ligger en av de aller største klatreparkene, Oslo Sommerpark. Med flott utsikt og spennende opplevelser er det kort vei fra byens kjas og mas. Parken byr på et pusterom i hverdagen. Det samme kan sies om parkene i Bergen, Kristiansand og snart Trondheim. Selv om parkene er bynære er det friske opplevelser og et spennende avbrekk i hverdagen i umiddelbar nærhet av byen. Har du enda ikke fått prøvd Fjellvåken, en av Norges råeste zip-lines i Kristiansand?

Kjører du bil mellom øst og vest, eller kanskje ferierer du i Hallingdal? I Hallingdal Feriepark ligger det en flott klatrepark der kanskje høydepunktet er de to zip-liner over elva. På Sør-Vestlandet finner du en klatrepark i Nedstrand. Rogalands største klatrepark har klatreidyll i umiddelbar nærhet til fjorden.

På Sørum rett nord for Oslo finnes en av Skandinavias største klatreparker. Er du kanskje litt ekstra tøff så tør du å ta sats fra Svalestupet. Den aller største Høyt & Lavt Klatreparken finner du i Vestfold. Med 15 løyper i forskjellig vanskelighetsgrad, nøttepark for de minste, zip-linen ormen lange og Himmelfallet for de tøffe.

Legger du turen innom Preikestolen? Rett ovenfor Preikestolen fjellstue ligger en av Norges luftigste zip- lines. I Bø i Telemark finner du garantert en Telemarks morsomste opplevelser og klatreparken har en av landets kuleste Tarzan hopp.

TAR DU TIDEN INNOM EN HØYT & LAVT KLATREPARK I EN DAG? Har du lyst til å finne ut mer? Sjekk ut alle parkene og zip-lines, hoytlavt.no

13

?

Kors rs.no øde R ko i e illig .rod li friv rs, www b å u e Ko ker d Rød Øns kale lo t kt dit onta

K

FRIVILLIG I RØDE KORS: Etter eit år i Norge, let Milad Dean seg verve som frivillig ferievert på Ferie for alle.

"DEI AKTIVITETANE RØDE KORS HAR TILBYDD OSS, ER VELDIG POSITIVE FOR INTEGRERINGA."

TEKST OG FOTO: HENNING A. HELLEBUST/RØDE KORS

SPLITTA AV KRIGEN FØRT SAMAN ATT I JØLSTER

DÅ DEN EINE SONEN BLEI DREPEN, FLYKTA TO AV BRØDRENE FRÅ KRIGSHERJA ALEPPO TIL NORGE. TO ÅR SEINARE ER FAMILIEN SAMLA I JØLSTER, OG SKAL PRØVE SEG PÅ GALDHØPIGGEN.

14

FAMILIEGJENFORENING: Etter å ha vore frå kvarandre i nesten to år, møttest familien. Dei kom frå krig Aleppo til bygda Vassenden i Jølster. No gjer dei seg klar til å gå på Galdhøpiggen med arrangementet Til topps.

På bildet er mor Esmat Msouti, far Ibrahim Din og sønene Milad Dean (gul jakke) og Adam Dean.

– Vi gleder oss veldig, smiler mor Esmat Msouti.

– Galdhøpiggen blir noko heilt nytt. Adam og Milad har sagt at det er litt vanskeleg å gå opp, men at det er verdt det, seier faren, Ibrahim Din. Vi møter familien frå Aleppo ved gapahuken på Holtane i Jølster, ein naturmøteplass Blåklokka 4H har bygd. Her er det god utsikt over bygda dei har fått busetting i. Bensinstasjonen dei bur ved, det gamle Jølster hotell, Jølstravatnet, golfbana, skianlegget.

Og rundt omkring, kvite toppar med namn som Tindefjellet, Midd-agsfjellet, Høgeheia, Steinegga.

SAMAN TIL TOPPS Nett no førebur dei seg til å delta i integreringstilbodet Til topps, som er ein organisert tur til Galdhøpiggen. Det er ingen sjølvsagt ting. Spesielt det at dei skal gjere det saman.

Dei er ikkje fulltallige. Broren Ahmad har andre planar og Majd bur i Sverige. Den femte broren lever ikkje lenger. Han vart arrestert då han deltok i politiske demonstrasjonar våren i 2011. I 2014 døydde han i fengsel. I frykt for at regimet tok resten av familien for å vere motstandarar, bestemte dei seg for å flykte. Dei fire brødrene og mor kom seg etter kvart til Tyrkia. Sønene reiste vidare mot Europa. Faren vart att i Aleppo.

Brødrene brukte alt dei hadde av oppsparte pengar, tusenvis av dollar, på å betale menneskesmuglarar for plass i båt og andre transportmiddel. Ahmad til Italia, Adam og Dean til Hellas. Bilda dei tok på reisa skildrar flukt slik vi ofte fekk det framstilt i 2015. I dårlege båtar, stua saman i tronge lastebilar, til fots gjennom Europa. Kulde. Svolt. Etter eit kort opphald på flyktningmottak i Årdal, fekk dei seg ein stad dei kunne kalle heim, i ei lita bygd på Vestlandet i Norge.

VENTA TO ÅR Her prøvde å dei å leve liva sine, medan dei håpte at foreldra kunne komme etter.

– Det hadde nesten gått to år sidan eg hadde sett sønene mine då eg fekk meldinga om at eg kunne få komme til dei i Norge, seier Ibrahim.

Han prøver å forklare lykka han kjente då, men det er vanskeleg å finne ord. På grunn av stengde vegar og krigshandlingar i Aleppo, tok det si tid før kan kunne dra. Men til slutt, hausten 2016 kom både han og Esmat til Jølster dei også. Endeleg var dei trygge. Endeleg var dei saman med tre av sønene att.

– Ei mor skal vere med borna sine, så eg vart naturlegvis svært glad då vi møttest igjen, seier Esmat.

NYNORSK FOR ARABISKTALANDE Sønene har introdusert dei til mange aktivitetar, men bidreg også med aktivitet for andre. Adam som er engelsklærar, er opptatt av å lære vekk språk. Han har difor engasjert seg med å gje arabisktalande eit språktilbod i engelsk, og saman med brørne og naboar i Jølster har han jobba med nynorskopplæring for arabisktalande.

I fjor stilte Milad opp i Røde Kors sine humanitære ferietilbod “Ferie for alle”. Han er også aktiv i Røde Kors distriktsråd for ungdom, som mellom anna jobbar mot ung einsemd, aktivitetane “Stopp volden” og seksualopplysingsprogrammet “Aktivt val”.

– Eg har lest om integrering at viss du vil bli ein del av eit samfunn, vere med dei, at andre skal like deg, må du respektere kva andre likar. Difor går vi også på tur. I byrjinga var det litt vanskeleg. No er det veldig bra. No likar vi det, seier Adam.

15

Randi (tv) og Sissel på vei ut på by’n for å praktisere spansk.

SPANSKKURS MED NOGO ATTÅT

ET AV ÅRETS HØYDEPUNKT. I oktober reiser Randi Stangeland (78) fra Skien og Sissel Staff (80) fra Oslo til Spania for å gå på spanskkurs. For 11. år på rad setter de seg på skolebenken i den lille kystbyen Guardamar del Segura på Costa Blanca for å perfeksjonere sine språkkunnskaper, lære mer om landet på den iberiske halvøy, og – ikke minst hygge seg sammen med andre kursdeltagere under en varm, spansk høstsol.

-Dette er blitt et av årets absolutte høydepunkt, forteller Randi.

Kurset er en herlig blanding av skole, opplevelser og sosialt sam-

16

vær. I tillegg til tre timers daglig undervisning samt hjemmelekser, har vi utflukter ut i byen for å praktisere vår haltende spansk.

Det kan være en tur til skomakeren for å få fikset på en sko eller et apotek for å kjøpe plaster. Eller kanskje en tur på det lokale marked hvor vi lærer litt om det fantastiske tilbudet spanjolene har når det gjelder frukt og grønnsaker.

STOR HELSEGEVINST Forskere hevder at de som lærer seg flere språk, samtidig utvikler evnen til bedre å takle alderssykdommer. Dette gjelder særlig de

Her hedres de ivrige elevene med jubileumskake.

I oktober arrangerer det norske firmaet Utenlandstjenesten www. utenlandstjenesten.no det 3 uker lange kurset for 13. år på rad.

Daglig leder, Sverre Særen, forteller at de benytter spanske lærere, og leier lokaler av et lokalt institutt.

TAPASKURS PÅ SPANSK - Vi legger stor vekt på at deltagerne skal ta med seg gode minner tilbake til Norge også utenom det rent språklige, forteller Særen.

-Vi ”krydrer” kurset med utflukter og hyggelige måltider. Et av høydepunktene er tapaskurset som holdes av kokken på hotellet vi bor på. Det holdes selvfølgelig på spansk…

Randi og Sissel har for lengst kommet opp på nivået for videregående, og i de senere år har begge vært i Spania også utenom kurset. Gleden ved å praktisere nyervervede kunnskaper er stor!

-Vi får en helt annen kontakt med spanjolene når vi snakker språket deres, selv om vi langt fra er utlært, forteller Randi. –De er generelt dårlige i engelsk, og legger virkelig godviljen til når vi stotrer i vei. Og det kan bli mye moro ut av slike samtaler …

Sissel og Randi har allerede begynt nedtellingen til det de ser på som et av årets store høydepunkt. Men kanskje drar de en tur til Vestlandet før den tid. Eller til et annet sted. De to damene har nemlig fått ekstra stor uttelling på spanskkurset. De fant begge en ny, god venninne, nemlig hverandre. Så det har blitt mye hygge og mange turer også utenom Spania de siste årene.

-Vi føler vi alltid har noe å glede oss til, sier de begge, nokså unisont.

FAKTA •• Guardemar del Segura ligger ved en 14 km lang sandstrand, drøye 2 mil syd for Alicante flyplass. Byen har i dag ca. 16.000 innbyggere.

•• www.utenlandstjeneste.no •• www.guardamarturismo.com

sykdommene som går ut over hukommelsen, som for eksempel Alzheimer. Man tror dette har å gjøre med at vi i læringsprosessen utvikler en bedre kognitiv kontroll; evnen til å bearbeide informasjon, velge ut hva som er relevant, og filtrere ut det som ikke er viktig. Å lære seg et nytt språk i voksen alder krever stor innsats, men gir en tilsvarende stor helsegevinst.

-Vi kaller det en meningsfylt ferie, forteller Sissel. Mange av deltakerne kommer tilbake år etter år. Vi bor på et koselig familiedrevet hotell som ligger 50 meter fra stranden, og alle rom har balkong og utsikt mot Middelhavet. Hotellet har en egen mandarin- og olivenlund og produserer sin egen olivenolje. I slutten av oktober begynner mandarinene å modnes, og vi får være med å plukke og smake. En eksotisk opplevelse for en nordboer!

Randi med kursbevis, flankert av daglig leder av Utenlandstjenesten, Sverre Særen (tv) og borgemesteren i Guardamar, José Luís Sáez Pastor.

17

GÅ, GÅ, GÅ FOR HJERTET! REGNET PØSER NED I STAVANGER SENTRUM EN ONSDAG TIDLIG I MAI. MIDT PÅ TORGET STÅR 160 BARNEHAGEBARN OG VENTER. DET ER BARNEHAGEMARSJ, OM VÆRET ER ALDRI SÅ DÅRLIG. - Dette er paradevær i Stavanger, sier en av musikerne som danner fortroppen. Snart dundrer ‘When the Saints go marching in’ gjennom gågata, og det fargerike toget begynner å bevege seg.

Regndresser i alle farger bekrefter ordtaket: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

SAMMEN MED MAIJAZZ Det er Nasjonalforeningen i Stavanger som arrangerer marsjen, i samarbeid med MaiJazz. De skaffet musikkstudenter fra Stavanger universitet, som villig stilte opp.

– Vi hadde bestemt oss for å gjøre noe for barnehagene i Nasjonalforeningens Hjerteuke, sier Siri Malmstrøm, leder i Stavanger. – Vi vil vise at vi er til for folk i alle aldre.

MED SMIL OG APPLAUS I det toget slanger seg igjennom de smale gatene, trekker musikk18

en og barna folk ut i dørene, noen med flagg og vimpler. Brede smil og applaus møter barna, som vifter med hjemmelagde hjerter i alle farger og fasonger.

Barnehagene har lært seg flere regler til denne dagen. En liten gutt tar oppgaven seriøst, og med papirhjertet fast i hånda marsjerer han framover mens han roper: - Gå, gå, gå for hjertet.

Gå, gå, gå for hjertet, selv om musikken overdøver det meste.

Marsjen ender opp der den begynte, ved Domkirkeplassen. I trappa ned mot havna setter ungene seg ned mens musikkstudentene spiller kjente barnesanger som alle synger med på. Før alt er over, får alle sammen diplom som bevis på at de har vært med på årets barnehagemarsj.

TIL NESTE ÅR OGSÅ?

Malmstrøm har arrangert barnehagemarsjer i Stavanger tidligere, i forbindelse med at byen var Kulturby. – Hvis vi inviterer til pa-

rade, så blir de med. Dette sprer seg fort. Andre barnehager hører om at disse har vært i byen og hatt det kjekt, og da blir flere med.

DETTE ER KJEKT! Skal vi tro tilbakemeldingene fra barnehagene, så burde ikke dette bli et problem. Bråde barnehage, representert med avdeling Vettene, er veldig glad for at det ble noe av. – Vi får mange invitasjoner, og velger ut det kjekkeste. Dette passet bra som 17. maitrening også! Fint med ting som er tilrettelagt for ungene, sier en av barnehagelærerene.

– Også er det kjekt at det skjer noe i byen, noe som skaper stemning, legger en representant fra barnehagen Dronningåsen til.

I det regnet endelig gir seg, samler barna seg i grupper og forsetter sin dag i byen, med lunsj på Sølvberget eller mating av fuglene nede ved Breiavatnet. Papirhjertene har for lengst smeltet i regnværet. Neste år blir det ganske pent vær?

NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN Nasjonalforeningen er en frivillig, humanitær organisasjon jobber for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens gjennom forebygging, forskning, informasjonsarbeid og helsepolitisk arbeid. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Organisasjonen har over 500 lokallag over hele landet.

Kilde: Nasjonalforeningen.no 19

NY BAGASJESERIE SPESIALDESIGNET TIL DEN AKTIVE REISENDE

THULE SUBTERRA COLLECTION REDAKSJONEN TESTER THULE SUBTERRA ER EN HELT NY SERIE REISEVESKER, SEKKER OG BAGER UTVIKLET FOR DEN AKTIVE REISENDE. REDAKSJONEN I UNDERVEISMAGASINET HAR FÅTT MULIGHETEN TIL Å TESTE UT TRE PRODUKTER FRA SUBTERRA KOLLEKSJONEN, SOM ER DESIGNET MED FOKUS PÅ PRAKTISKE LØSNINGER OG BRUKERVENNLIGHET FOR DE SOM REISER MYE, NOE SOM PASSER GODT FOR VÅRE REISENDE LESERE PÅ BUSSEN.

DEN FLEKSIBLE REISEKAMERATEN THULE SUBTERRA LUGGAGE 55CM/22” Denne reisekofferten fra Thule er en praktisk 3-i-1-løsning som virkelig har imponert oss i redaksjonen. På ekspressbussen er denne suveren på grunn av kapasiteten, og på flyet er den suveren på grunn av fleksibiliteten.

Kofferten er 55 cm og er opprinnelig ment for innsjekket bagasje. Men den kan enkelt deles opp i to uavhengige deler som oppfyller kravene til kabinbagasje.

Vi har flydd både til Brüssel og København og fått hele kofferten samlet med i kabinen. Hos SAS/Norwegian går den fint inn i bagasjehyllene med alle delene tilknyttet, mens man hos Widerøe kan levere kofferten før man går om bord.

20

GOD KVALITETSFØLELSE Kofferten har teleskophåndtak og en hard rygg som gjør koffer-

ten stabil, selv om fronten er av tøy. Den er utrustet med to solide hjul som gjør at man har god komfort og kontroll på kofferten i avgangshallen. Et veldig godt kompromiss mellom fleksibel tøykvalitet og hard rygg gjør at man bestemmer mye av volumet på kofferten selv, og det er praktisk med tanke på bruksområdet.

Etter noen dager med Ønsker du å vinne en super denne kofferten som reitursekk fra Thule sin helt nye sefølge er den et suverent Subterra-kolleksjon. Det eneste du trenger å gjøre er å poste valg for lange og korte turet kult bilde av deg selv på er denne sommeren! tur og merke innlegget med #underveismagasinet

DEN FLEKSIBLE REISEKAMERATENS KOMPANJONG

Vi trekker en vinner i hver utgave av underveis!

THULE SUBTERRA CARRY-ON 40L Thule Subterra Carry-on er kompanjongen til kofferten og er en håndbagasje som man kan velge å bruke som ryggsekk eller skulderveske. Carry-on har en lomme på ryggen som gjør det enkelt å feste den over håndtaket til kofferten slik at man kan få med seg hele bagasjen sin over alt.

SMARTE OG STABILE LØSNINGER Håndbagasjen som kommer i et stilig og praktisk design er stabil og kan stå oppreist av seg selv, selv om den ikke er tung og fullpakket. Samtidig er den myk og behagelig å bære som skulderveske, men gir også god støtte om man ønsker å bære den som ryggsekk.

Med et stort rom for bagasje kommer denne håndbagasjen også med en stor lomme for elektroniske enheter som gjør at denne håndbagasjen gir maksimal kapasitet for både fritid- og arbeidsturer.

PRAKTISK DESIGN I likhet med kofferten i Subterra-kolleksjonen, er Carry-On handbagasjen utstyrt med smarte lommer øverst som gir enkel tilgang til de mest nødvendige tingene man har med seg på tur. Her har man plass til lommebok, pass, nøkler og øreplugger. Som nevnt tidligere er lokket på handbagasjen en lomme som inneholder et cover til PC og lader. Her kan man også stasjonere nødvendige dokumenter og unngå at de krøller seg. Denne håndbagasjen er et supert supplement til kofferten, men fungerer også supert alene.

DEN PRAKTISKE JOBBPARTNEREN THULE SUBTERRA BACKPACK 23L Det siste produktet vi i redaksjonen fikk teste var Subterra Backpack. Den kom i en flott mørk rødfarge som passet perfekt til meg, som kvinnelig anmelder. Ryggsekken kommer i 23, 30 og 34 liter, og jeg har testet den minste av dem. Etter å ha brukt ryggsekken et par uker på jobb er det lett å si at dette er et praktisk og behagelig alternativ til håndvesken jeg tidligere har brukt.

Ryggsekken er lett og gir god støtte til ryggen, selv om den er helt full av arbeidssaker. Om man har mye bøker og dokumenter med seg i tillegg til PC, kan den minste utgaven av sekken bli litt for smal. Da er det nok lurt å gå opp til 30 eller 34 l.

GOD OVERSIKT De fleste vet hvor fort en håndveske eller sekk kan fylles opp om man skal ha med seg alt av arbeidsutstyr til en hver tid. Ryggsekken til Subterra-kolleksjonen er utstyrt med mange små og store rom som gjør den oversiktlig og enkelt å få tak i akkurat det man måtte trenge. Dette gjør at ryggsekken er en praktisk og behagelig jobbpartner som gir god beskyttelse til dine eiendeler.

21

KONKURRANSE

FLEKSIBLE LØSNINGER Kofferten inneholder flere gjennomtenkte lommer og kammer til å oppbevare personlige gjenstander og elektronikk. Man vil for eksempel skille skitne sko fra nyvaskede skjorter, og det gjør Thule Subterra Luggage enkelt. Selv på lengre turer har man plass til flere klesbytter, stellevesker og skiskifte. I tillegg er rommet for «småtingene» lett tilgjengelig på toppen av kofferten.

Få med deg den spennende fortsettelsen! ØNSKER DU GRATISBOK?

Få GRATIS bok!

Hvis du ikke ønsker abonnement, men kun vil motta første bok gratis, kan du bestille den på www.norskeserier.no, telefon 815 59202 eller e-post: serieromaner@cappelendamm.no

ØNSKER DU ABONNEMENT? I tillegg til første bok gratis får du en lekker designsaks i velkomstgave.

Ingen forpliktelser, du kan når som helst stoppe abonnementet. Boken og saksen beholder du uansett.

Benytt bestillingskupongen under.

!

Få bok ks + designsa GRATIS!

En lekker saks med designmotiv som garantert ikke alle har!

KLIPP UT OG POSTLEGG – porto er betalt.

BESTILLINGSKUPONG FOR ABONNEMENT OM ABONNEMENTET: Som abonnent betaler du Kr. 94,90 per bok.

Det tas forbehold om prisendringer.

BESTILL PÅ SMS – MELDINGEN ER GRATIS! Send: ABN MORILDBOK navn, fødselsdato, adresse, postnummer, poststed, bok 1, til 2205 Eks: ABN MORILDBOK Kari Nordmann, 01.01.71, Gata, 0055, Oslo, bok 1 E-post: Merket Morild INT 20183 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.– fre. 09.00–15.00)

merket ligger i orginal stør

ag, d i g g Pos tle r por toen ! ale t e b i v

■ Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på

bokserien Morild fra bok nr.

■ JA TAKK, jeg vil gjerne motta nyhetsbrev INT 20183

Navn: Adresse: Postnr./-sted: E-post: Signatur:

Telefon:

NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

IE

R E S N A M NY RO

Fra Torill Karina Børnes – forfatteren av Spinnesteinens løfte!

Et møte mellom strilejenta Frida og rikmannssønnen Engel forandrer livet til dem begge – på godt og vondt.

På Mydla, en liten øy som ligger mellom Sotra og fastlandet, er himmelen høy og havet mektig. Atten år gamle Frida er sikker på at det er verdens vakreste sted.

Som eldste jente i en søskenflokk på seks, med en tyranniserende storebror og alkoholisert far, lever hun i trange kår.

Hun dagdrømmer om Sindre og bruker ledige stunder til å dikte historier i skriveboken sin. I Bergen har tjuefem år gamle Engel en annen drøm. Han lever et privilegert liv, har aldri manglet materielle goder, men mistet moren som liten gutt og føler at han aldri blir god nok i stefarens øyne.

Engels store drøm er å få mer ansvar i stefarens kaffeimportfirma, og få seile til fjerne himmelstrøk.

Men stefaren har andre planer for rrelse ham.

I salg fra 24. juli

TORILL KARINA BØRNES (f. 1967) er forfatter, tekstforfatter fra Westerdals og har tidligere gitt ut serien Spinnesteinens løfte. Mange lesere har lenge ventet på en ny romanserie fra Børnes, og nå kommer den endelig i salg.

UTDRAG FRA BOKEN Ryktet om dansen hadde visst fløyet over lot Tormod føre henne ned på fanget mens øya, for naustet var fullt, og det var så vidt øynene søkte etter Sindre. Hadde han ikke Frida unngikk å bli danset ned da hun blitt med likevel? fulgte etter Ceselie. Lykter hang fra tykke Ceselie, som hadde fulgt etter jentene mitspiste bjelker oppunder taket. Når solen ut, hevet øyebrynene da hun så hva Frida gikk ned i havet, tente folk lyktene. Det gjorde og var ikke sen om å deise ned på grove, ujevne tregulvet fikk de dansende til fanget til en fortumlet Nils, som brått så ut å snuble og leende støtte hverandre. Hjem- som han ikke visste hvor han skulle gjøre mebrenten som gikk på omgang, gjorde av hendene. «Gir du meg ikke plass til å løse gulvbjelker om til snublefeller, og en sitte, må jeg ta det!» utbasunerte hun og mann falt over ende. Han grep tak i en jente satte de fiolblå, glitrende øynene i ham. idet han falt, og hun utstøtte et forskrekket Nils så ut som om månen hadde dalt hvin, som gikk over i latter. ned i fanget hans. «Selvsagt, bare sitt, du,» Marte og Berit oppdaget dem glede- stammet han og akte seg litt bedre til rette strålende, og Marte grep henne i armen. på kassen.

«Kom, Frida! Tormod er Marte og Frida vekslet Hun utstøtte et dumt blikk. Kanskje Ceselie ville utenfor.» gi gutten en sjanse denne Hvorfor Marte mente gisp, før hun ble det var viktig for henne, sugd inn i blikket til kvelden? skjønte hun ikke, men hun «Så, du klarte ikke å holkaren som brått sto de deg unna meg, Frida?» lot seg føre ut. foran dem.

Den lave solen blenTormod blunket ertende til det henne da hun kom ut. henne. «Det er kjekt at det Sjøen vasket opp over støa mens den blin- kommer så vene jenter for å danse med ket mot henne av gjenskinnet fra solstråler. oss, ikke sant, Nils?»

Hun skygget for øynene med hånden, men Nils nikket ivrig og smilte til Ceselie, det hjalp ikke. Frida så likevel at Tormod som kikket på ham med latter i blikket.

«Sindre!» ropte Tormod plutselig. «Se satt på en tønne rett utenfor naustdøren, og ved siden av ham satt vennen hans, Nils, hvilken fangst vi har fått.» Han hipset på på en kasse. beina så Frida hoppet i fanget hans. Hun Tormod og Nils bodde et steinkast fra utstøtte et dumt gisp, før hun ble sugd hverandre og hang sammen som erteris. inn i blikket til karen som brått sto foran De seilte på fiske sammen og oppsøkte dem. Sindre, sang det gjennom henne, han hverandre når de var hjemme. var her! De mørkebrune øynene møtte «Kom her, Frida. Sett deg på fanget hennes med en slik kraft at hun nesten mitt så jeg får snakke litt med deg.» Den falt av fanget til Tormod. Det var få som kraftige blonde karen med de ertelystne var uberørt av blikket til den unge mannen blå øynene og det skjeve smilet strakte ut fra Solvik, ingen kvinner, i alle fall. Færre hånden mot henne. «Kom nå, ikke vær var det som ikke mente at han var en flott redd.» kar Ceselie fnyste av at noen kunne mene «Jeg er da ikke redd,» mumlet hun og han var tiltrekkende, men hun hadde sine

egne grunner. «Fangsten er ven nok, om har med Marte, det vet ikke jeg.»

Sindre kikket på Frida. «Jeg har ingen ikke stor,» smilte Sindre og bukket lett til jentene, før han grep en veltet tønne og avtale med Marte.» satte seg ved siden av Tormod. Han støttet Marte stilte seg foran Sindre og flirte, albuene til knærne idet Marte nærmet seg med hendene på de velformede hoftene. ham, en handling som øyensynlig fikk «Jeg kan gjerne lage en avtale med deg nå, ganejenta til å nøle. Frida fulgte spent med Sindre, siden jeg ikke nådde å invitere deg på om Marte ville våge å kreve plassen på til dansen.»

Det stakk i Frida over Martes ord, for Sindres fang.

Ceselies øyne lynte mot Sindre da nå visste Sindre hvem det var hun skulle hun nappet i ermet til Frida og deretter ha veddet imot. nikket mot naustet. Munnen formet or«Jeg har allerede en avtale denne dene vi går, og hun skulle til å reise seg da kvelden og tror at det rekker for meg,» svarte Sindre. «Jeg har lovet Frida en dans, Nils grep hånden hennes. «Sitt litt til. Vil du ha?» Han trakk frem en lommelerke om hun kan løsrive seg fra Tormods selog bød henne. skap?» Sindre reiste seg, overså Martes «Er det hjemmebrenten til Ingolf? Da forvirring og rakte hånden mot Frida. Torvil jeg ikke ha.» mod lot som han ikke ville slippe henne, «Det er noe annet. Smak!» Han dyttet og hun rev seg leende løs fra hendene som den i hånden hennes, og nølende tok hun holdt i stakken hennes. imot den og skrudde av korken. Hun rynMartes øyne stakk i ryggen da hun ket på nesen før hun tok en holdt hånden til Sindre, og Martes øyne stakk han førte henne inn i naustet. liten slurk. «Å! Det er sterkt!

Men ikke så verst,» utbrøt «Jeg er ikke særlig god til i ryggen da hun hun og skar en grimase. å danse,» røpet han og la holdt hånden til «Hva er det?» hånden på ryggen hennes.

«Det er plommelikør,» Sindre, og han førte «Så du får unnskylde om jeg lo Nils. «Jeg kjøpte det av en henne inn i naustet. tråkker deg på tærne.» gammel bonde i en fjord vi «Du er sikkert ikke så verst,» smilte hun og blunket. Du er ikke fisket i.»

Frida lo av dem, men latteren hennes verst i det hele tatt, om du så tråkker tærne føltes ikke ekte. Føttene hennes dultet uformine gule og blå! varende borti beina til Sindre. Det var Sindre svingte henne rundt så hun som om hun brant seg ved berøringen. ble rent ør av lykke og svimmelhet. De Det gjorde henne nervøs. Det var så vidt sterke armene hans holdt så godt om hun klarte å følge med på det lette snakket henne, nærheten hans var øredøvende, rundt henne. Hun holdt et øye med Marte pusten hans mot øret var intim som et samtidig som hun lengtet etter at Sindre kjærtegn. Hun ville bare krype inntil ham.

Men det var ikke så lett når man skulle skulle by henne opp til dans. danse og stokke føttene samtidig! Hun fikk «Jeg ser du fikk Sindre med deg, Tormod, eller var det Marte som klarte å få ham et glimt av Nils og Ceselie. Tormod hadde med ut?» spurte Ceselie. fått Marte med seg i dansen, og Berit sto surmulende med armene i kors i naustSindre blunket forvirret og skulle til døren. å svare henne, da Tormod kom ham i for«Blir du med ut?» Sindre nikket mot kjøpet. naustdøren da spellemannen tok seg en «Det var nok jeg som insisterte på at han skulle bli med, men hvilken avtale han pause, og Frida svarte at det ville hun.

«Kanskje du vil sitte på mitt fang heller enn Tormods?» Sindre satte seg på tønna og klappet lett på lårene sine mens smilet lekte i

Søskenbarnet måtte virkelig ha fått i seg for mye drikke, tenkte Frida bestyrtet.

«Hysj, Ceselie! Det er mange som hører deg.» Frida kikket seg rundt. De fleste befant seg innendørs, men det satt noen jenter og gutter på bergene. De skottet ned på munnviken. dem, som om de hadde fått med seg hva Frida var så tørr i munnen at hun de snakket om. Kinnene til Frida brant av lengtet etter noe å fukte strupen med, noe skam. Hva om Sindre hadde hørt det? «Jeg som kunne hjelpe henne med å få bort går tilbake til Sindre nå. Du har drukket for denne rare, numne følelsen som gjorde at mye og burde gå det av deg, kanskje gå tidhun ikke klarte å si et ord. Hun nikket bare lig hjem, som du pleier. Egentlig burde du og skulle til å sette seg på fanget hans, da skamme deg over oppførselen din.» Frida Ceselie ropte på henne. knyttet nevene i frustrasjon og bråvendte.

«Frida! Kom her, Gikk med hastige skritt jeg må snakke med tilbake til Sindre, som Kinnene til Frida brant av fortsatt satt på tønna. deg.» skam. Hva om Sindre Frida ville ikke.

Han så ikke på henne.

Hun ville bare sette Viljen til å ha henne på hadde hørt det? «Jeg går seg på fanget til Sinfanget var visst forsvuntilbake til Sindre nå. Du dre, ikke avbryte net. har drukket for mye og stunden med ham.

Hun måtte betro ham burde gå det av deg, Hun prøvde å fortelle det hun hadde tenkt så det til søskenbarnet lenge å si. «Jeg vil at du kanskje gå tidlig hjem, skal vite, Sindre, at jeg med blikket, men som du pleier.

Ceselie var ikke motikke er som søskenbarnet tagelig. Hun vinket på mitt og tenker vondt om henne. «Det er viktig!» din familie. Jeg stiller ikke dere til ansvar i Frida sukket og sa til Sindre at hun det hele tatt. Det gjør egentlig ikke Ceselie kom tilbake. Han slo ut med armene og sa heller, men hun sørger fortsatt over faren sin og klarer ikke å tenke klart eller plassere det var greit. «Jeg går ingen steder.»

Ceselie dro henne med seg rundt skylden der den hører hjemme. Jeg vil bare hjørnet på naustet. «Hvordan kan du være at du skal vite at … jeg er din venn.»

Sindre satt taus. Han grep et strå, sammen med Sindre?»

«Hva?» Frida lurte på om plommevi- kløyvde det i to og kastet delene fra seg, én for én. Han plukket opp et nytt strå uten nen hadde gått søskenbarnet til hodet.

«Hvorfor skal jeg ikke være sammen å se på henne, uten å bry seg om at hun ventet på reaksjonen hans. Hvorfor sa han med Sindre?» ingenting? Hun skulle til å fortsette med å «Broren hans drepte onkelen din.»

Frida gapte. «Mener du virkelig at jeg snakke, da han svarte, med underlig, stiv ikke skal være sammen med Sindre fordi stemme: «Plassere skylden der den hører hjemme, hva? Jeg vet at det var far din som broren hans gjorde en feil?»

«Det var ikke bare en feil!» Ceselie styrte skuta. Alle vet det. Så hvem er det du ropte det ut så stemmen sang mellom ber- tror du lurer?» Endelig så han på henne, og gene i Apalvågen. «Karsten tok livet av far da var blikket hans svart. Ansiktet hardt. min, og jeg tåler ikke at du holder deg med «Ceselie sørger, sier du. Hva tror du jeg en fra den familien!» gjør? Har du likevel opplevd at jeg bærer

meg ad som om jeg klandrer deg for at far din drepte broren min?»

Frida rygget unna ham, for sjokkert til å svare. For opprørt til å klare å holde blikket hans. «Jeg …»

«Så hvem skal egentlig snakke til hvem om forståelse og ikke klandre noen for det som skjedde? Kanskje du skal tenke over hva Ceselie hadde sagt om deg om hun hadde innsett det jeg og alle andre vet?» Sindre lo en lav, hånlig latter. «Villik har ikke mye godvilje igjen hos folket her.

Han er en drukkenbolt som skylder penger overalt. Far din lurer ingen, Frida, og det vet du. Ikke prøv deg. Jeg trodde bedre om deg.»

Frida gispet. «Jeg fortjener ikke dette!

Om det er far min eller bror din som styrte skuta, så angår det ingen av oss to! Det er ikke min feil, eller din feil, jeg trodde bedre om deg også, Sindre Solneset!»

Frida visste at hun ikke hadde noen rett til å skjelle ham ut, men hun klarte ikke styre seg. Han hadde anklaget henne for å skjule det han påsto var sannheten med vitende og vilje, og det kunne hun ikke finne seg i. Hun bråvendte og stormet inn i naustet, der hun ble dultet hit og dit av dansende mennesker, som ikke enset hvem de tilfeldigvis dyttet borti. Hun anstrengte seg for ikke å gråte, men kunne ikke unngå at en tåre trillet nedover kinnet.

Hun stanset og støttet seg til en vegg. Følte seg plutselig så skamfull. Hadde Sindre rett? Var det virkelig farens skyld at tre menn døde?

«Frida …» Den grove stemmen fikk henne til å skvette høyt. «Står du her alene? Det går ikke an. Kom, dans med meg!»

En sterk neve la seg om livet hennes og førte henne med seg ut i dansen på tross av at hun strittet imot og ristet iherdig på hodet. Drengen Lars hadde et sløret, rødsprengt blikk som avslørte at han hadde

drukket mye og tett.

«Stans, Lars! Jeg vil ikke danse,» protesterte hun, men drengen bare flirte og førte neven ned til bakenden hennes.

«Vene Frida, ikke vær så kostbar …»

Han knep om baken hennes, hun prøvde å komme seg bort fra ham, men han var sterk. Veldig sterk, kjente hun da han førte henne tettere inntil seg, holdt henne fast og mumlet noe uforståelig mens han hvilte haken på skulderen hennes. Brått stakk han tungen ut og smakte på halsen hennes. Følelsen av den våte tungen mot huden ga henne kraftige gysninger. Hun samlet alle krefter og klarte å skyve ham fra seg, nok til at hun kunne smette unna de lange armene som kavet etter henne.

Hun skjøv unna folk som sto i veien og løp ut i den kalde kveldsluften, der mørket hadde senket seg, foruten en smal stripe av lys i vest.

Hun ville bare gå hjem.

STEMMERETT FOR FØRSTE GANG? FOR MANGE ER DET EN SKREMMENDE TANKE Å VÆRE MED PÅ Å PÅVIRKE NOE STORT. MEN DET ER OGSÅ EN MULIGHET DU IKKE KAN LA GÅ FRA DEG.

Det er mye som kan virke skremmende ved å stemme for første gang. Det er et visst alvor rundt valget som gjør at selv de som har stemt i flere år føler på spenningen. For førstegangsvelgere er det kanskje ekstra spennende. Det er første gang man for alvor får muligheten til å påvirke styresettet i Norge.

For det er jo ingenting som bare heter ”jeg står for en bedre eldreomsorg” i politikken.

Hva vil partiene gjøre med eldreomsorgen?

Hvor mye skal de bruke på den og hvor skal de hente pengene fra? For ikke glemme det største spørsmålet – troverdighet. Vil de gjennomføre det? Det er mye å sette seg inn i.

PLUTSELIG KAN DU VÆRE MED Å BESTEMME Din stemme teller, og de unges stemme skal bli hørt. Mange føler at de for raskt blir kastet inn i voksenverden: Vi har lenge levd uten å bekymre oss for hvem vi mener skal sitte i regjeringen, og hva regjeringen i det hele tatt gjør. Det har ikke vært vårt problem, ettersom vi aldri har kunnet gjøre noe med det. Nå kan vi plutselig det.

TA UTFORDRINGEN! For mange er arbeidet med å sette seg inn i hva partiene står for en grunn til å la være å stemme. Men her er en oppfordring til dere: ta utfordringen! En gang må man ta del i samfunnet, og det er like greit å starte så snart du har muligheten.

Se etter de partiene som jobber for saker du selv er opptatt av. Ønsker du varm, gratis mat i skolekantina? Ja, det er parti som ønsker det samme! Ønsker du at bestemor skal få plass på eldrehjemmet? Det er partier som prioriterer det. Finn ut hva som er viktig for deg. Du kan ikke være enig i alt partiet står for, men finn et parti som er opptatt av de tingene du mener er viktig, og som bygger på noen verdier som du står for.

FØLER DU AT DU IKKE KAN NOK? Når vi nå har mulighet til å påvirke politikken, er det mange som føler de mangler både kunnskap og erfaring. Etter å ha levd lenge uten å trenge å bry seg om politikk og partier, er det mange som velger å la være. Det er lett å tenke at man har for liten kunnskap om hva de ulike partiene står for, og hva de har gjort tidligere.

28

FINN UT HVA DU MENER Det er også lett å bli påvirket av andre. Kan-

skje har foreldrene dine alltid stemt på det samme partiet, og samtalen ved middagsbordet dreier seg om hvor bra dette partiet er i forhold til alle andre. Vennene dine forteller deg kanskje hva de skal stemme og hvorfor det er lurt. Det er mange meninger, og de fleste er ulike.

Hvis noen mener et parti er bra på noe, kan du bruke tid på å finne ut hva de ikke er så bra på. For det finnes alltid noen ulemper.

Poenget er å danne seg en egen mening om hva som er viktig for deg i en regjering, hva du synes det er viktig at politikerne fokuserer på, og hva du synes får for liten oppmerksomhet i dagens samfunn.

GRIP MULIGHETEN! Nå har vi ungdommer muligheten til å være med, til å skape vår egen framtid. Kanskje virker det litt ekstremt å formulere det på den måten, men det er jo faktisk slik. Stortingsvalget er en mulighet for folket til å ytre seg, og regjeringen blir et resultat av dette. Det er det norske folkets beslutning. Dette er et privilegium for oss, en mulighet – grip den!

Les mer på ung.no/valg

SKADELIGE STOFFER I HUDPLEIEPRODUKTENE DINE? VISSTE DU AT MANGE KOSMETIKKOG KROPPSPLEIEPRODUKTER INNEHOLDER STOFFER SOM KAN VÆRE SKADELIG BÅDE FOR DEG OG MILJØET? HVA KAN SKJE, OG HVA ER ALTERNATIVENE?

Kosmetiske produkter og kroppspleieprodukter er sminke, hudkremer, solkremer, såper, sjampoer, parfyme, deodoranter og annet vi bruker daglig for å stelle hud og hår og for å holde oss rene.

HORMONFORSTYRRENDE STOFFER (HORMONHERMERE) I mange produkter finnes det hormonforstyrrende stoffer. Disse stoffene kan påvirke hormonsystemet vårt, og føre til tidlig pubertet hos unge jenter, misdannede kjønnsorgan på guttebabyer, dårlig sædkvalitet hos menn og økt risiko for testikkelkreft. Selv om et produkt inneholder svært små mengder av et stoff, kan det i kombinasjon med andre til-svarende mengder likevel ha en skadelig effekt.

Den enkleste måten å unngå disse skadelige stoffene, er å velge i kosmetikk- og kroppspleieprodukter som er merket med svane- eller blomstermerke. I tillegg til å ta hensyn til miljø og helse generelt, har disse

vært testet for både parfyme, allergifremkallende stoffer og hormonforstyrrende kjemikalier.

KOSMETIKK OG ALLERGI Mange av stoffene som blir brukt i kosmetiske produkter kan utløse allergiske reaksjoner. Dette gjelder spesielt parfymestoffer, konserveringsmidler og enkelte hårfargestoffer. Kontakt med allergener i kosmetiske produkter kan føre til at både vanlige forbrukere og enkelte yrkesgrupper (for eksempel frisører) blir overfølsomme for visse stoffer. Dette kan igjen føre til allergiske reaksjoner.

GRAVIDITET OG SKADELIGE STOFFER I KOSMETIKK Danske studier viser at gravide får i seg flere hormonforstyrrende kjemikalier som kan skade barnet. Både propylparaben og butylparaben, som ofte finnes i kroppsleieprodukter og kosmetikk, gir hormonforstyrrende (såkalt østrogene) effekter. Studiene viser at det å utsette seg for disse stoffene blant ann-

et kan gi nedsatt sædkvalitet, lavere vekt på bitestiklene hos menn og økt vekt på livmor hos kvinner.

I perioden som foster og lite barn, er mennesket mest sårbart for disse stoffene fordi kroppens organer gjennomgår viktige faser i utviklingen. Når organene utvikles er det avgjørende at det er balanse i de hormonelle systemene i kroppen. Derfor oppfordrer bl.a.

Forbrukerrådet at gravide bør unngå kosmetikk og kroppspleie med hormonforstyrrende stoffer under svangerskapet.

VÆR BEVISST! Alle bør være bevisste på hva de utsetter seg for av skadelige stoffer, og prøve å unngå dem så langt som mulig. Husk at huden er et organ som suger opp stoffer og bringer det inn i resten av kroppen, akkurat som kroppen tar opp stoffer fra maten du spiser og luften du puster inn. Se etter svane- og blomstermerkede artikler - eller spør om råd der du handler - så er du trygg!

Få flere miljøtips på ung.no/miljo

...noe du lurer på?

29

Foto: Will Browne.

Høsting i gulerotåkeren på Vidaråsen.

TEKST: SISSEL JENSETH

SEKS ØKOLANDSBYER

UTENOM DET VANLIGE Rundt i Norges land finnes seks små samfunn som er nesten selvforsynte fra sitt jordbruk og hvor håndverkstradisjoner holdes høyt i hevd. Stedene er ikke inspirert av tv-program som Farmen og Anno, men oppstod i sin spede begynnelse da Vidaråsen ble etablert i 1966. I dag er landsbyene – som går under navnet Camphill – hjem og arbeidsplass for cirka 450 mennesker, hvorav cirka en tredjedel er personer med utviklingshemning.

GIVENDE ARBEIDSOPPGAVER Besøker du en av landsbyene, møter du et fargerikt miljø. Her er mennesker i alle aldre, av ulike nasjonaliteter, funksjonsfriske og funksjonshemmede, som arbeider side om side. Mellom husene er det spaserveier og møteplasser. Du passerer duftende urtehager, dyr på beite, og hører aktiviteter fra en rekke verksteder og ser mennesker som utfører sine daglige oppgaver. Da Camphillstiftelsen i Norge feiret sitt 50-års jubileum i 2016, stod det i en avis et intervju med en av beboerne på Vidaråsen. 23-åringen uttalte: – Før jeg kom hit, gjorde jeg ingenting. Nå baker jeg brød til 140 mann. Og han forteller om den takknemlighet han møter når han leverer brødene. Ikke bare jobber han i bakeriet, om ettermiddagen er han i snekkeriet, og hver mandag står han i butikken. Framskolen på Vallersund Gård har et eget Folkehøyskolelignende tilbud for yngre mennesker.

30

VERKSTEDPRODUKSJON Slik er det i landsbyene. Alle har en jobb å gå til, og de veksler gjerne i løpet av dagen. Foruten bakeri finnes det snekkerverksted, veveri, toveverksted, keramikk, malerverksted, gartneri, urteverksted, gårds- og skogsarbeid, vedproduksjon, ysteri, safteri, og andre faste arbeidsoppgaver. Noen utfører enkle og tilrettelagte oppgaver, andre må ivareta det som er mer komplisert og sammensatt. Til sammen blir det en helhet, der alt inngår og er nødvendig. Å yte etter evne og motta etter behov, innebærer også at arbeid og lønn er to adskilte ting. En slik delingsøkonomi har vært en realitet siden starten.

BIODYNAMISK JORDBRUK Camphillgårdene drives etter biodynamiske og økologiske prinsipper. Biodynamisk betyr livskraft, og metoden bygger på den østerrikske filosofen og pedagogen Rudolf Steiners tanker om hvordan mennesket, naturen og kosmos henger sammen. En

Foto: Ruben Khachatryan.

I potetåkeren på Vidaråsen.

såkalender forteller når planting og innhøsting skal skje, etter sola og månens stilling på himmelen, og de homeopatiske preparatene lages av ryllik, kamille, eikebark, løvetann og valeriana, samt kugjødsel og kisel. I våre dager blir biodynamiske produkter ekstra verdsatt, ikke minst hos Michelin-restaurantene, og mange vinprodusenter har de siste 10-20 årene lagt om til biodynamisk drift, for å bedre kvaliteten på vinen.

SAFTERI, OST OG SILKEBØKER På Camphill Rotvoll, i utkanten av Trondheim, har de eget økologisk safteri som lager den kjente Rotvoll-saften. Den får du kjøpt i vanlige butikker og i landhandelen på stedet. Hogganvik landsby i Vikedal øst for Haugesund er kjent for sin osteproduksjon og har vunnet flere nasjonale priser. Her kan du få kjøpt debio-godkjent økologisk ost. På Jøssåsen i Malvik kommune i Trøndelag har de bokverksted som forsyner alle steinerskolene i Norge med arbeidsbøker – de såkalte silkebøkene.

VINDMØLLE OG ØKOLOGISK RENSEANLEGG Drar du til Vallersund Gård ytterst på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag, ser du vindmølla som rager over fjellknausene. Den ble satt opp i 1985 og gir fornybar energi til landsbyen. I tillegg henter en varmepumpe varme opp fra sjøen som fordeles i husene. Den ble bygget i 1990 med god faglig hjelp fra forskere i SINTEF. På Solborg ved Jevnaker, Hogganvik i Rogaland og Vidaråsen vest for Tønsberg, kan du la deg fascinere av de økologiske renseanleggene for kloakkutslipp og avløpsvann. ”Grønne” dammer bindes sammen av flowforms i trapper hvor vannet sirkulerer og vitaliseres. Slike renseanlegg er fortsatt ganske unike i dagens samfunn.

Da det første ble etablert på Solborg i 1979, ble det nøye studert av en professor ved Norges Landsbrukshøgskole (NMBU), og hans rapport dannet grunnlag for en lovendring som gjorde

det lettere å installere slike anlegg i Norge.

KULTURLIV OG ÅPNE DAGER I helger og høytider foregår det kulturelle aktiviteter i landsbyene. Alle kan delta i sangkor, teateroppsetninger, studiegrupper, reiser og andre begivenheter som foregår. Særlig er feiringen av jul, påske, sankthans og mikkelsmess sosiale høydepunkter. Da er hele landsbyen delaktig i et skuespill eller andre oppsetninger som foregår.

Flere ganger i året arrangeres åpne dager som julemarked, våreller høstmarked, åpen gård eller lignende, med et utbud av en rekke aktiviteter, kafé, utstillinger og salg av egne produkter.

Les mer om Camphill-landsbyene på www.camphill.no FAKTA •• Den første Camphill-landsbyen ble grunnlagt i Camphill, Skottland i 1939 av Dr. Karl König sammen med en liten gruppe kunstnere og flyktninger fra Østerrike.

•• Idégrunnlaget er hentet fra antroposofien, grunnlagt av Rudolf Steiner.

•• Landsbyene er små samfunn og bofellesskap som er tuftet på idealene fra den franske revolusjonen: Frihet i kulturlivet, likhet i rettslivet og brorskap i økonomien.

•• I Norge er det seks Camphill-landsbyer, se www.camphill.no.

De er en del av en verdensomspennende bevegelse. Det finnes i dag over 100 Camphillsteder rundt omkring i verden.

•• Camphill-landsbyene i Norge inngår i et nettverk av sosialterapeutiske steder og helsepedagogiske steinerskoler, se Sosialterapeutisk Forbund www.sosialterapi.no •• Steinerhøyskolen tilbyr en bachelorgrad i sosialpedagogikk, www.steinerhoyskolen.no 31

ØNSKER DU Å BLI DEL AV EN LANDSBY? CAMPHILL TAR IMOT NYE MEDARBEIDERE, BÅDE MED OG UTEN OMSORGSBEHOV. BLI LANDSBYBOER Mennesker med særlige omsorgsbehov kan bli en del av landsbyfellesskapet. Det skjer i samarbeid med den aktuelle kommunen vedkommende bor i. Du inviteres først til et besøk i landsbyen og en personlig samtale. Deretter kan du få et prøveopphold en helg, noen uker eller måneder, for å finne ut om dette passer for deg.

BLI MEDARBEIDER Landsbyene trenger nye medarbeidere, både for kortere eller lengre perioder. Unge mennesker som ønsker et praksisopphold, gjerne i forbindelse med studiene, og voksne langtidsmedarbeidere. Et besøk i en av landsbyene og et prøveopphold kan avklare om dette er noe for deg.

Kontakt Landsbystiftelsens sekretariat for mer informasjon: Tlf: 73 97 84 60 (man-tor kl 9-15) E-post: sekretariat@camphill.no Adresse: Camphill Landsbystiftelse i Norge, Malvikvegen 1333, 7550 Hommelvik 32

FESTIVALSOMMEREN – VÆR TRYGG OG HA DET GØY - Sommeren er her og mange skal på festival. Vi ønsker at alle får den ultimate festivalopplevelsen, med god musikk, bra stemning og mange gode minner. Men på festival kan unge også få et utrygt møte med rusmidler – og mange foreldre er bekymret for dette. Vi har utarbeidet festivalvettreglene som en guide til en trygg festivalopplevelse, sier seksjonsleder Sturla Johansen i RUStelefonen.

FESTIVALVETTREGLENE Forberedelser før avreise

På festivalen

• Skaff deg en oversikt over festivalområdet med fokus på nødutganger og førstehjelpstelt.

• Rigg telt og utstyr FØR festen begynner.

• Sett deg inn i reglene for festivalen.

• Husk å spise og drikke (alkoholfritt) nok. Det gjør at du reduserer risikoen for å bli syk, samt at det kan øke toleransen for rus.

• Ikke ta med deg dyre solbriller, smykker eller klokke, dette kan fort forsvinne.

• Hold sammen!

• Ting det er lurt å pakke: Solkrem, antibac, øreplugger, toalettpapir og kondomer.

• Sørg for å få nok søvn!

• Vær forberedt på dårlig vær, husk støvler, regntøy og vanntett telt!

• Gode sko og varmt skiftetøy.

• Vit at noen rusmidler trenger tid før virkningen kommer. Vær tålmodig, og ikke ta mer før det har gått noen timer, slik kan du unngå overdose.

• Fulladet telefon og ladeledning. En batteribank/ nødlader kan dessuten være lurt.

• Husk at du fort kan bli dårlig hvis du blander rusmidler, eller overdriver bruken.

• Niste/småsnacks (selv om enkelte festivaler kan ha restriksjoner - mat/drikke kan også kjøpes på festivalområdet).

• Innta aldri noe du ikke vet hva inneholder. Hvis du allikevel bestemmer deg for å ta noe du ikke er sikker på hva er, gi noen i følget beskjed om dette.

Hvis du er på en festival i utlandet er det mulig at det finnes boder der du kan få testet rusmidlene – benytt gjerne denne muligheten.

• Sett deg gjerne inn i tegn på overdoser og generell førstehjelp.

Bekymret forelder? På rustelefonen.no får du råd om hvordan du kan ta den gode festivalpraten med din ungdom. Der finner du også andre nyttige ressurser til deg som forelder.

• Ha gjerne en festivalflørt, men sørg for sikker sex.

• Noen rusmidler og noen blandinger kan gi overdose! Vit hvilke stoffer det er snakk om og hold deg unna.

• Ha det gøy, og ta vare på de gode minnene!

Les Festilvalguiden i sin helhet og få mer informasjon på rustelefonen.no/festival-guide/

HTTP://100PROSENTFOR DET ER STORTINGSVALG I ÅR. BRUK STEMMERETTEN DIN OG STEM PÅ POLITIKERE SOM VIL VEDTA EN POLITIKK SOM KUTTER KLIMAGASSUTSLIPPENE REELT! TEKST: ASTRID BJERKE, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER

100% FORNYBART INNEN 2040 Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å begrense klimaendringen, er å gå over fra å bruke fossil energi til fornybar energi. Hvis vi skal holde temperaturøkningen under to grader, må vi fase ut fossil energi innen 2040.

Politikerne er gode til å sette ambisiøse mål og legge langsiktige planer for at vi skal få ned klimagassutslippene. Men når det kommer til det konkrete, å vedta en politikk som faktisk reduserer utslippene, er de ikke like flinke. Vedtak som gjøres nå, bidrar sterkt til hvor fort vi blir fossilfrie.

Zero og Framtiden i våre hender har bedt førstekandidatene i alle partiene i alle fylkene om å svare på om de vil stemme for fornybare løsninger innenfor ti forskjellige områder. Spørsmålene er viktige for å få en full utfasing av fossil energi og produksjon i Norge. Et av kravene tar opp investeringene til et av verdens

34

største pensjonsfond, det norske oljefond. Alle spørsmålene dreier seg om vedtak i kommende stortingsperiode.

På nettsiden http://100prosentfornybar.no/ kan du lese hvor stor fornybarprosent de forskjellige stortingskandidatene har fått, og hva de har svart på de forskjellige spørsmålene. Her kan du også kommentere svarene og gi ros og ris.

TI SPØRSMÅL POLITIKERNE HAR SVART JA ELLER NEI PÅ.

100% fornybar kollektivtrafikk Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som øker kollektivandelen og sikrer at all kollektivtransport er fossilfri innen 2025.

RNYBAR.NO/ 100% fornybare skip: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som gjør at alle ferger og hurtigbåter elektrifiseres, og at det utvikles utslippsfrie skip i alle kategorier innen 2030.

100% fornybar tungtransport: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for støtteordninger, avgifter og krav som gjør batteri, hydrogen, biogass og bærekraftig biodrivstoff attraktivt nok til at all tungtransport er fornybar i 2030.

100% fornybare fly: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for virkemidler som bidrar til innfasing av fornybare løsninger i luftfarten og redusert flytrafikk.

100% fornybare anleggsplasser: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for krav om at alle anleggsplasser skal være fossilfri innen 2025, og være utslippsfrie der det er mulig.

100% fornybare biler: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for avgiftsendringer som hvert år gjør utslippsfrie biler mer konkurransedyktige, og lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie fra 2025.

100% fornybar industri: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som sørger for at det gjennomføres prosjekter med lav- og nullutslippsløsninger innen alle industrigrener, i løpet av stortingsperioden.

100% fornybar plast: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for avgift på fossil plast som gjør at plast laget av bærekraftig bioråstoff og resirkulert plast blir lønnsomt, og tiltak for å doble gjenvinningsgraden av plast innen 2025.

100% fornybart oljefond: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for at alle oljefondets energiinvesteringer skal være i selskaper med betydelig overvekt av fornybar energi innen 2025.

100% fornybar energieksport: Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme mot utdeling av nye letelisenser for olje og gass på norsk sokkel.

Gå inn på nettsiden og les hva dine politikere mener!

35

Tormod Nyquist er en av mange Hvaler-beboere som har fanget sola i form av eget solcelleanlegg på taket.

SOLCELLER PÅ HVALER - DETTE ER VÅRT BIDRAG TIL Å OPPRETTHOLDE ET BÆREKRAFTIG SAMFUNN OGSÅ FOR DE KOMMENDE GENERASJONENE, SIER TORMOD NYQUIST. EN AV MANGE SOLCELLER PÅ HVALER. Det lille øysamfunnet i Østfold har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet med sitt store fokus på grønn energi. Det som startet med nye, smarte strømmålere (AMS-målere) til beboerne i 2011, har utviklet seg til å bli et unikt kompetansemiljø innen sol- og vindkraft, som har utløst millioner av forskningskroner og skapt mange titalls nye kompetansearbeidsplasser i re36

gionen.

En stor del av beboerne produserer i dag sin egen strøm med solcelleanlegg - både til seg selv og gode naboer. Og overskuddsstrøm selges gjennom strømnettet.

Bak prosjektet kalt ”Smart Energi Hvaler”, står Hvaler kommune, Fredrikstad Energi, næringsklyngen NCE Smart Energy

Markets og ulike forskningsmiljøer. Sammen har de formet det som skal bli morgendagens strømnett og energikilder!

Fredrikstad Energi har som et ledd i dette etablert selskapet Smart Energi AS som gjennom de siste to årene har tatt posisjon som ledende på det grønne skiftet i Norge.

NYE STRØMMÅLERE TIL ALLE INNEN 2019 Som en del av prosjektet, innførte Norgesnett Fredrikstad ny nettleie med effekt- og energipris for kunder med AMS-målere i 2015, samtidig som de senket fastleddet på nettleien.

Norgesnett ønsker å premiere kunder som har et jevnt strømforbruk gjennom døgnet, for vanene våre er i endring og vi har stadig flere apparater som trenger strøm. Mange av apparatene trenger mye strøm, som for eksempel elbiler som lader.

En annen utfordring for strømnettet er at ”alle” har store energitopper om morgenen og på ettermiddagene.

Da kobles varmvannsbereder og varmekabler inn, komfyr og induksjonsovn slås på, det samme med kaffetrakter, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin etc. Summen av alle elektriske apparater som er på heter effekt.

Den ny nettleien belønner de som fordeler strømforbruket bedre gjennom døgnet, og var et nødvendig grep for å slippe å bygge ut strømnettet for å klare effekttoppene – når det egentlig gjennom døgnet er god kapasitet i nettet.

Alle i Norge skal få nye, automatiske strømmålere innen 2019.

å opprettholde et bærekraftig samfunn også for de som kommer etter oss. Om alle bidrar med litt, vil det utgjøre en stor forskjell, minner han om.

SMARTE NABOLAG Gjennom flere år har Smart Energi, et datterselskap av Fredrikstad Energi, høstet kompetanse og erfaring fra solcelleparken på Hvaler, og har utviklet produkter og styringssystemer i tett samspill med deltagerne og forbrukerne.

Ett av resultatene, er ”Smarte nabolag”, der naboer kan dele informasjon om sitt og naboenes strømforbruk, nyte godt av naboens kortreiste strøm og sette fokus på egne strømvaner.

- Det neste steget i den sammenheng, er at flere energikilder kan kobles sammen for å produsere mer, lokal fornybare energi gjennom et mikronett. Dette legger grunnlaget for et interessant marked hvor grønn strøm kan kjøpes og selges lokalt samtidig som den produseres, sier Smart Energis markedssjef Morten Hagen.

- Dersom flere grønne kilder organiseres ved siden av hverandre, og hvor nettene kommuniserer med hverandre, åpner det for helt nye muligheter med hensyn til drift og utnyttelse av lokal, fornybar energi. Sol- og vindenergi med en batteriløsning gjør at man kan koble seg av det sentrale strømnettet en periode.

Smart Energi tilbyr grønn strøm, samt solcelle- og vindanlegg til private og bedrifter i hele landet. Mer informasjon, finner du på www.smartenergi.com

BLE BEVISST - De nye strømmålerne ga oss informasjon i sanntid, som gjorde at vi fikk et bevisst forhold til strømforbruket. Det ble lett å spare penger ved å endre noen vaner, uten at det på noen måter gikk - Den erfaringen vi har høstet fra sol- og vindenergiproduksjon de siste årene, ut over komforten, sier Torgjør oss ledende på området. Vi går opp løypa for framtidens strømforsyning, mod Nyquist. sier Smart Energis markedssjef Morten Hagen. Morten monterer her solceller på eget tak som vil produsere 10.000 kWh pr år.

Ikke lenge etterpå hadde han også montert solcelleanlegg på taket, og er i dag en av mange lokale strømprodusenter i regionen. Det har redusert husstandens behov for å hente energi fra nettet betraktelig.

- Det er gode støtteordninger via ENOVA, men det tar likevel noen år innen investeringen i et solcelleanlegg er tilbakebetalt gjennom reduserte strømkostnader. Men selv om det lønner seg økonomisk på sikt, er ikke det vår motivasjon. Dette handler først og fremst om å gi et lite bidrag til

37

Troy Prebensen, fikk ENOVA-prisen for 2017 for sin innsats for å ha tatt det grønne skiftet inn i de tusen hjem. Enovapris-vinner Terese Troy Prebensen i Fredrikstad Energi, markedsdirektør , flankert av administrerende direktør Nils Kristian Nakstad (t.v.) og markedsdirektør Audhild Kvam i Enova (t.h.).

- ET VIKTIG BIDRAG TIL DET GRØNNE SKIFTE Smart Energi har tatt en ledende posisjon i Norge innen solog vindenergi. Og ikke minst skapt en holdningsendring hos mange. – Dette er et viktig steg mot et grønt skifte, sier Terese Troy Prebensen administrerende direktør i Fredrikstad Energi Marked og Smart Energi.

I 2015 etablerte Smart Energi nærmere 100 privateide solcelleanlegg på Hvaler, og ble med det den største aktøren i landet innen solenergi. Siden har de styrket sin posisjon ytterligere gjennom å skape brukermiljøer og høste erfaring rundt AMS-målerne og solenergiprodusentene.

Det har blant annet resultert i ulike styringssystemer som kopler varmtvannsbereder, varmekabler, panelovner etc inn og ut etter eget ønske og behov, samt at egenprodusert strøm brukes til å få ned strømtoppene. Som igjen bidrar til å gi et jevnt strømforbruk gjennom døgnet, og med det en rimeligere strøm- og nettleie.

ANNEN BEVISSTHET - Det aller viktigste vi har skapt, er imidlertid den holdningsendringen vi ser brer om seg, sier Terese Troy Prebensen. Hun gleder seg over at stadig flere både er opptatt av å spare energi og er nysgjerrig på mulighetene for å produsere sin egen, kortreiste strøm.

- Vi ser at de som har solcelleanlegg i dag, gjerne vil utvide dette for å produsere enda mer. Eller de ønsker å supplere for eks38

empel med vindkraftanlegg, som også Smart Energi tilbyr som hjemmeløsninger. Dessuten er de svært gode ambassadører for grønn energi!

Også batteriløsninger, hvor de lokale produsentene kan lagre strøm til eget forbruk, jobbes det kontinuerlig med for tiden.

Den store økningen i markedet for elbiler er en sterk driver for kraftigere og billigere batterier.

STORE RINGVIRKNINGER Etableringen av prosjektet ”Smart Energi Hvaler” har gitt store ringvirkninger, og kommuner og samfunn både i inn og utland ser nå til øykommunen.

- Men vi hviler ikke på laurbærene, vi har ambisjoner om å fortsatt være ledende gjennom utvikling av nye markeder og nye produkter, sier Troy Prebensen, som ble tildelt ENOVA-prisen for 2017 for sin og Smart Energis innsats for å ha tatt det grønne skiftet inn i de tusen hjem – og dermed inn i folks bevissthet.

Smart Energi satser for fullt på å levere strøm, visualisering og solceller landet over, og vant anbudskonkurransen hos Fredrik-stad kommune for å øke antall private solcelleanlegg i kommunen, og senere en anbudskonkurranse i den samme kommunen for å hjelpe innbyggerne med å redusere strømforbruket.

Kraftvirksomheten i konsernet har om lag 30.000 kunder og satser på en grønn vekst fremover.

KYSTPARTIET Kystpartiet ble stiftet i 1999. Kystpartiet er et landsdekkende parti, med fokus på innbyggerne i Norge.

Det er engasjerte og samfunnsbevisste mennesker som sitter i forskjellige styrer, på lokal, fylkes og landsplan for å sørge for en levende organisasjon som tar folket på alvor. Kystpartiet jobber for at Norge også i fremtiden skal være en fri og selvstendig nasjon, derfor mener vi at Norges innbyggere er best tjent med at EØS-avtalen og Schengen-avtalen sies opp. Når det gjelder EØS-avtalen mener vi den har for stor inngripen på lover og regler innad i Norge. Det er faktisk å sammenligne med det styresettet som ble gjennomført i de fleste kolonier rundt om i verden tidligere.

Videre er Kystpartiet opptatt av at naturressurser skal være en felles eiendom (Norsk), og disse ressursene skal ikke legges ut for salg på forskjellige børser rundt om i verden.

Norge råder i dag over store fornybare ressurser som kan generere både verdier og arbeidsplasser ved rett forvaltning.

Kystpartiet er også opptatt av at alle skal ha de samme rettigheter, og tjenester uansett hvor i landet man bor, dette både innen helse, utdanning og jobb. I tillegg har Kystpartiet for flere år siden programfestet at tannhelsepleie skal være gratis.

Kystpartiet er også opptatt av at infrastruktur skal få større fokus i samfunnet, med utbygging av et samferdselsnett, og samferdselstilbud ALLE innbyggere skal være fornøyd med, helt ute på den ytterste øy.

Samtidig er Kystpartiet i stor grad for vern av naturen gjennom bruk av den.

For å få mer informasjon om hva Kystpartiet står for kan du/dere gå inn på www.kystpartiet.no , der finnes både vedtekter og program, samt annet av opplysninger om aktuelle saker.

TRYGGHET I HVERDAGEN

KYSTPARTIET SIER: Nei til EØS og Schengen Ja til gratis tannlege og tannpleie Nei til bompenger Ja til satsing på primærnæringer Ja til et robust og godt forsvar

Invester mere av Pensjonsfondet innenlands Ja til fullverdige lokalsykehus En fullverdig alderdom En praktisk yrkesutdannelse Oppretthold FM-nettet

STEM KYSTPARTIET

DEN TRUFASTE PASSASJER TERJE HUSBY ER EIN DEL AV DET FASTE INVENTARET PÅ HAUKELIEKSPRESSEN. SIA FAMILIEN BESTEMTE SEG FOR Å FLYTTE FRÅ OSLO TIL RØLDAL I 2000, SOM ER HEIMBYGDA TIL KONA INGRID, HAR HAN VEKEPENDLA MELLOM HEIMSTADEN OG JOBBEN I IT-SELSKAPET EVRY PÅ FORNEBU. PÅ HAUKELIEKSPRESSEN MØTER ROMSDALINGEN TERJE DAGLEG INTERESSANTE MENNESKE OG LYTTAR TIL DEIRA SPANANDE HISTORIER. EFFEKTIVT TRANSPORTMIDDEL Sidan Terje byrja å pendle har han tatt Haukeliekspressen så og sei kvar einaste veke i 17 år.

- Å reise kollektivt gjer heile turen min meir spanande, eg har nok vorte ein form for ekspertpendlar, smilar Terje.

På turane møter Terje personar frå alle moglege delar av landet, og han er glad for å ha moglegheita til å prate med folk på turane sine.

- Å køyre bil for å pendle er ikkje bare dyrt og lite miljøvennleg, 40

det kan bli veldig keisamt i lengda. På bussen møter eg mange på faglege reiser som er einig i at ekspressbussen er eit lettvint alternativ til bil. Der er det mogleg å slappe av, gjere arbeid på pc, lese ei bok eller to, og førebu seg før ein kjem på arbeid, fortel Terje.

Terje meiner at Haukeliekspressen er ein viktig grunn til at han kunne fortsette i jobben sin på Fornebu.

- Planen då vi flytta til Røldal var at eg skulle pendle ei tid, men det har eg altså gjort i 17 år, og kjem nok til å fortsette med det så lenge bussen er eit alternativ. Haukeliekspressen gjer det mog-

Sigfred Rinden-historieforteljaren frå Åmot

leg for meg å bu i distriktet og arbeide sentralt, forklarar Terje.

DEN GODE SAMTALA Terje er ein sosial person som likar å kome i prat med folk. Etter mange år med pendling er han ein kjent skikkelse på bussen og fleire av dei faste passasjerane kjenner han godt.

- Traverane, som i likskap med meg, har pendla i lang tid og er blitt gode kjenningar av meg. Vi snakkar saman og deler historier med kvarandre. Eg storkoser meg på bussen og det er ei fryd å lytte til folk sine historier, kjentfolk som vanleg mann. Ein dag er det ein professor i språkvitskap som brenn for nynorsk, ein anna dag kona til ein tidligare ordførar i Seljord, ein kveld kan det vere faren til eit par kjende musikarar frå Vinje og mange fleire, fortel Terje.

Men han møter òg personer med historier og grunnar for bussturen som kan gje sterke inntrykk.

- Ein gong møtte eg ein gutunge på rundt 15 år som sat åleine og var fortvila. Eg byrja å prate med han, og det viste seg at han nettopp hadde mista faren sin og ikkje hadde det heilt greitt.

Men vi fekk ein kjempetur saman der vi prata om det aller meste.

Slike samtaler sett seg fast i minnet mitt og gjev meg særs mykje, innrømmer Terje.

SERVICEORIENTERTE HISTORIEFORTELJARAR Det er ikkje bare passasjerane som gjev Terje ei positiv oppleving på bussen. Han kjenner fleire av bussjåførane som trafikkerer strekninga særs godt, og dei er trivelege samtalepartnarar på

turen.

- Det er ofte dei same som køyrer bussen, og dei er alle særs dyktige i faget sitt. Alle på Haukeliekspressen er eksemplariske sjåførar, og det overraskar meg stadig kor mykje menneskekunnskap dei har, fortel Terje. Det er i tillegg noko heilt spesielt med dei som er frå Telemark, med den tjukke og breie dialekta som kanskje ikkje alltid er så lett å forstå, meiner Terje. Han fortel at om du først startar praten med ein av dei, så held dei det gåande heile turen, og dei tek seg tid til å forklare kva som blir sagt.

- Ein av bussjåførane frå Åmot er ein kunnskapsrik historieforteljar av rang. Han fortel historier på dialekt over høgtalaranlegget og lager gjettekonkurransar om kva ulike dialektord betyr.

I tillegg er han reiseguide med fakta og historier frå ulike stader vi passerar. På den andre sida har vi vestlendingane, med sin lune humor og litt anna stil. Dei fleste av vestlendingane treng litt oppvarmingstid, men så kjem gullkorna frå dei og. Og alle har ei historie, om garden sin, om det å prøve seg som brøytebilsjåfør, om barnebarna eller at dotter mi Åshild Kristin var på bussen i går til Stavanger, fortel Terje.

Terje sine ungar har ei nært tilhøve til vestlandssjåførane gjennom jamlege turar til høgskule i Stavanger, Haugesund og Bergen gjennom fleire år. Og kona Ingrid tek og turen til byen innimellom – ein ordentleg bussfamilie!

- Men det som i alle fall er sikkert, er at alle sjåførane ønskjer å gjere turen litt betre for passasjerane sine, og det har dei gjort for meg i mange år, avsluttar Terje.

41

TA GRØNNE VALG I SOMMER MED

MILJØFYRTÅRN ER DU KLAR OVER AT DENNE BUSSEN OPPFYLLER STRENGE KRAV TIL UTSLIPP AV KLIMAGASSER, OG ER ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV TIL BIL OG FLY? MÅTEN DU FERIERER PÅ HAR STOR BETYDNING FOR KLIMAET. HER ER TIPS TIL FLERE GRØNNE VALG DU KAN TA I SOMMER! Norge byr på mange miljøsertifiserte hoteller, restauranter og arr-angementer som kan gi deg fantastiske opplevelser i ferien.

Du kan for eksempel ta med deg hele familien på spennende aktiviteter i Dyreparken, invitere kjæresten med på en romantisk helg på De Historiske Hotell & Spisesteder, eller hygge deg med vennegjengen på Øyafestivalen.

Mulighetene er mange – (miljø)valget er ditt.

MUSIKK OG MILJØ I HARMONI PÅ ØYAFESTIVALEN Glad i musikk, god stemning og bærekraftig mat? Da bør du legge turen til Øyafestivalen, som går av stabelen i Tøyenparken i Oslo, 8.-12. august. Den Miljøfyrtårn-sertifiserte festivalen reg42

nes å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler, og den legger til rette for at du som festivalgjenger kan ta grønne valg.

Festivalen har kuttet ut ineffektive og forurensende dieselaggregater til fordel for ren elektrisitet. Det serveres sunn og smakfull økologisk mat fra lokale bønder. Artister og varer fraktes i elbiler og lavutslippsbiler, og du skal enkelt kunne gå, sykle og ta kollektivtransport til festivalen. Tydelig merking av dunker gjør det lett å kaste avfallet ditt, som sorteres med hjelp av 200 frivillige fra Natur og Ungdom. Her kan du nyte musikk og miljø i harmoni!

PRISBELØNNET FROKOST PÅ THON HOTELS Hvis festivalbegivenhetene gjør deg sliten, kan du hvile på et av Thon Hotels sine 15 Miljøfyrtårn-sertifiserte hoteller i Oslo, hvorav Thon Hotel Rosenkrantz Oslo troner øverst på TripAd-

Øyafestivalen (Foto: Amanda Iversen Orlich)

Øyafestivalen (Foto: Amanda Iversen Orlich)

De Historiske – Solstrand Hotel & Bad

De Historiske – Refsnes Gods

visor sin liste over Norges beste hoteller! Det moderne designhotellet er også kåret til å ha Oslos beste frokost, på grunn av et rikt utvalg av hjemmelaget mat og økologiske produkter. Thon Hotels tar sitt miljøansvar på alvor, og det jobbes aktivt for et miljøvennlig forbruk, reduserte avfallsmengder og energisparing.

I tillegg er hotellkjeden med i prosjektet «Kutt Mat Svinn 2020, som har som mål å kutte matsvinn i serveringsbransjen med 20 % innen 2020.

IDYLLISK OPPHOLD PÅ DE HISTORISKE HOTEL & SPISESTEDER Vil du ut av storbyen kan du ta turen til Jeløya i Moss og nyte idylliske omgivelser på det tradisjonsrike Refsnes Gods, et steinkast fra Oslofjorden. Hotellet er en del av De Historiske Hotel & Spisesteder, med en samling av egenartede hoteller med historisk eleganse. Kjeden har mål om å Miljøfyrtårn-sertifisere alle hotellene i samlingen. For Refsnes Gods har det ført til at de har pusset opp i stedet for å kjøpe nytt, og trukket om fine, gamle stoler. Kaffegruten brukes som jordforbedring i hagen, og brødrestene blir til deilige brødkrutonger i supper og salater – som an-

rettes fra det anerkjente kjøkkenet. Dette er plassen å bli inspirert av mat, vin og hotellets unike kunstsamling.

Etter et opphold på Østlandet kan du sette kursen vestover, for å koble totalt av på Historiske Solstrand Hotel & Bad i Os i Hordaland. Her kan du nyte ren velvære i det unike spaet, med praktfull utsikt over fjorden – som hotellet bruker som energikilde! Solstrand ble bygget i 1896, og har gjennom mange år jobbet for å minske energiforbruket, og investert tungt i nyeste miljøteknologi. Det har resultert i energimerke B – en oppsiktsvekkende energikarakter for et historisk hotell. Solstrand kan selvsagt også friste med miljøvennlig og kortreist mat fra Vestlandets hav og fjorder.

EVENTYRLIGE OPPLEVELSER I DYREPARKEN Etter noen avslappende stunder i vakker vestlandsnatur, er det kanskje tid for litt lek og moro for de små? Da bør du ta bussen sørover for å besøke Dyreparken i Kristiansand – landets største familieattraksjon med et komplett opplevelsestilbud for hele familien. Her kan du bli fasinert av 135 ulike dyrearter og ca.

700 individer fordelt på et stort område på 663 mål, i naturlige 43

Thon Hotels

To Rom og Kjøkken

Ekorn-Jensens Kafé i Hakkebakkeskogen i Dyreparken serverer utelukkende økologisk mat.

Dyreparken i Kristiansand

omgivelser. Du får du servert økologisk mat fra kaféen i Hakkebakkeskogen, som er blant svært få spisesteder i Norge med gullstatus fra Debio. I parkens energieffektive badeland kan du utfolde deg blant elleville vannaktiviteter og badebassenger.

Dyreparken har vært Miljøfyrtårn siden 2008, og har et meget bredt miljø- og samfunnsengasjement. I tillegg til vise miljøansvar på egen drift, samarbeider virksomheten med Strømmestiftelsen og Basecamp Foundation om bevaring av et stort landareal i verdens mest dyretette område ved Masai Mara i Kenya – Naboisho. Ut over dette jobbes det med flere bevaringsprosjekter og flere organisasjoner, ofte med bevaring av dyr og biologisk mangfold som fokus.

KVALITETSMAT I TOPPKLASSE PÅ TO ROM OG KJØKKEN Om du er sulten etter aktive dager i Dyreparken, er det verdt å reise nordover for å besøke Trondheims-restauranten To Rom og Kjøkken, som har mottatt flere bemerkelser og kvalitetsbevis. Her satses det tungt på å drive bærekraftig, ved å velge lokale, økologiske eller biodynamiske råvarer fra Midt-Norge – alt fra kjøtt, grønnsaker, fisk, skalldyr, ost, urter, sopp, spekemat, bær, frukt, øl og mineralvann. Med egen urte- og grønnsakshage på takterrassen, er dette en restaurant for fremtiden. Her kan du nyte deilig mat og drikke med god samvittighet!

44

FERIE MED GOD SAMVITTIGHET Det finnes mange måter å feriere på som tar hensyn til miljøet – uten at ferien blir noe dårligere av den grunn. Ved å reise kort og langs bakken, og velge miljøsertifiserte aktører, skaper du gode vaner som du kan ta med deg hjem. Vaner som bidrar til en grønnere fremtid!

MILJØSERTIFISERING Miljøfyrtårn er Norges mest brukte miljøsertifisering. Over 5100 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det innebærer å jobbe systematisk og målrettet med miljøtiltak i hverdagen, og oppfylle krav til arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Andre miljøsertifiseringer i Norge er ISO 14001 og EMAS. Svanemerket er en miljømerkeordning for produkter.

NB! Se etter Miljøfyrtårn-sertifikatet når du velger et sted å overnatte eller spise. Dersom virksomheten ikke er miljøsertifisert, kan du etterspørre at den blir det.

For mer informasjon og spørsmål, ta kontakt på post@miljofyrtarn.no eller besøk våre nettsider på www.miljofyrtorn.no.

Takk til alle som har bidratt i bladet

Sogndalstrand Kulturhotell - et hotell med særpreg!

Et utradisjonelt hotell I et idyllisk miljø i den gamle, fredede trehusbebyggelsen på Sogndalstrand. Åpent for restaurantgjester, overnatting, kurs- og konferanser, feiringer og festlige anledninger.

Vandring- og sykkelpakke Fra kr 1385,- per pers i dobbeltrom inkl.: • Frokost • 3 retters middag • Nistepakke

Vi tar imot reisende med varme og stor gjestfrihet!

Sogndalstrand Kulturhotell • Sogndalstrand, 4380 Hauge i Dalane Tlf 51 47 72 55 • www.sogndalstrand-kulturhotell.no • post@sogndalstrand-kulturhotell.no

RØVEREN JESPER ER SIRKUSDIREKTØR JESPER I MAGISK FORESTILLING I KRISTIANSAND DYREPARK DET BLIR SIRKUSMAGI, MORSOMME KLOVNER OG SPEKTAKULÆR AKROBATIKK NÅR SIRKUSDIREKTØR JESPER INNTAR MANESJEN I FORESTILLINGEN SIRKUS JESPER. I THORBJØRN EGNERS FOLK OG RØVERE I KARDEMOMME BY, GIKK JESPER FRA ET LIV SOM RØVER TIL Å BLI SIRKUSDIREKTØR. I SOMMER VISER KRISTIANSAND DYREPARK FORESTILLINGEN OM JESPER SIN FØRSTE SIRKUSFORESTILLING – EN NYSKREVEN FORESTILLING HELT I THORBJØRN EGNERS ÅND. Regissør og manusforfatter Jostein Kirkeby-Garstad, har skrevet og utviklet forestillingen i samarbeid med Egners familie. Det er første gang at Egner-familien har gitt tillatelse til å skrive videre på en av Thorbjørn Egners historier.

- Det har vært utrolig gøy å få lov til å dikte videre på Thor46

bjørn Egners kjente og kjære univers, og det er veldig hyggelig at Sirkus Jesper har blitt så godt tatt imot av publikum, sier regissør Jostein Kirkeby-Garstad.

Sirkus Jesper hadde premiere i fjor sommer og den morsomme forestillingen ble raskt populær hos de yngste besøkende.

Nå setter Kristiansand Dyrepark opp sirkusteltet igjen på festplassen ved Kardemomme by.

- I Sirkus Jesper gjenskaper vi den magiske sirkusstemningen med morsomme klovner, en linedanser og fantastiske akrobater. I tillegg dukker både løven og den dansende hesten Hippokrates opp i manesjen. Jesper har litt premierenerver før debuten som sirkusdirektør, men fru Bastian gjør sitt beste for å støtte ham, forteller Kirkeby-Garstad.

OM FORESTILLINGEN Sirkus Jesper er en varm, sjarmerende og morsom forestilling om røveren Jesper sin første sirkusforestilling. På Sirkus Jesper får du blant annet møte den dansende «hesten» Hippokrates, linedanseren Columbine og den musikalske klovnen BonBon. Er Jesper klar for å bli det han alltid har drømt om? Kommer nummeret til «løven» å bli så bra som han håper?

FAKTA OM FORESTILLINGEN Vises fra 24. juni til 6. august Sted: På Festplassen ved Kardemomme by Regissør: Jostein Kirkeby-Garstad Skuespillere: Jesper Sirkusdirektør: Kristian Winther Fru Bastian: Hannah Børseth Rønningen Klovnen Bonbon: Lasse Nørager Komiske akrobater: Oktay og Telman Novruzov Komisk Wheel: Konstantin Mouraviev Columbine/Løven/artist: Julia Myllykangas Komisk rekvisitør/artist/Hippokrates: Joakim Myllykangas Rekvisitør/Hippokrates: Tiina Myllykangas Foto: Sirkus Jesper/Kristiansand Dyrepark Les mer her: www.dyreparken.no/forestillinger/sirkus-jesper/ 47

NOVELLE

GJENGANGEREN TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD

– Du vet det spøker her, ikke sant?

Victor satt på den andre siden av bordet og stirret dypt inn i Wenches øyne over kanten av konjakkglasset han holdt i den kraftige neven.

– Spøker? Nei, det er vel du som spøker, sa hun og lente seg bakover i stolen.

Pusten hans stanket alkohol.

– Ja, det håper du nok.

Hun kastet et blikk til side, ut det svarte vinduet. Regnet pisket mot ruta. Vinden røsket i stormskoddene.

– Spør gamla der borte, fortsatte han og pekte med glasset mot den ene servitøren så konjakken skvulpet over kanten.

Den fyldige kvinnen i 60-årene, som drev selskapslokalet på det nedlagte fyret, gikk langs bordene og serverte kaffe. Hun stoppet foran Wenche og løftet kaffekanna i et taust spørsmål. Wenche ristet på hodet. Hun var trøtt. Hun ønsket hverken kaffe eller spøkelseshistorier. Hun ville sove.

Victor holdt koppen sin opp mot kvinnen.

– Det spøker her på fyret, ikke sant? spurte han mens han så på Wenche.

Kvinnen kikket på ham. En dyp rynke skar seg inn mellom de mørke øynene.

– Det er ingenting å fortelle.

Victor stønnet.

– Jeg vet det spøker her, men husker ikke detaljene i historien.

Fortell den til oss. For Wenches skyld, insisterte han.

Kvinnen så på henne, lenge, før hun satte kaffekanna på bordet og begynte å fortelle.

– Som dere hørte på omvisningen tidligere i dag, ble fyret bygget 4848

på midten av 1800-tallet. Det var lenge bemannet, men ingen holdt ut å bo her lengre tid av gangen etter fyrvokteren som het Carl Nilsen. Han flyttet hit sammen med kona og to små sønner. De levde et hardt, men lykkelig liv.

Siden fyret ligger på ei øy, måtte barna ro over sundet til skolen.

En dag ville mora holde dem hjemme. Selv om været var fint, hadde hun fått det for seg at været ville snu. Men Carl var streng. Han aksepterte ikke at barna skulket skolen. Som mora fryktet, blåste det opp. På ettermiddagen måtte barna kjempe seg hjemover. Men da robåten deres nådde midten av sundet, traff en brottsjø båten.

Den kantret. Barna falt i vannet og druknet. Strømmen førte dem til havs. De ble aldri funnet. Kun en sko ble kastet på land. Båten ble knust.

Kvinnen tiet. Hun så blindt ut vinduet. Vinden klaget langtrukket. Wenche merket at kollegene fulgte spent med. Alle unntatt Victor. Han kastet hodet bakover og tømte i seg resten av konjakken.

– Mora, som het Charlotte, ventet nede på kaia, sa kvinnen og kastet et kjapt blikk på Victor.

– Hun så barna slukes av bølgene.

Det gjorde henne gal. Hun gråt i flere uker mens hun knuget den ene barneskoen til brystet. Hun ble vanvittig, anklaget mannen, skrek at han drev barna hennes i døden, at han drepte dem. Hun ble aldri seg selv igjen. En kveld fant Carl henne i spisestua. Død. Hengende i et tau fra en krok i taket. Den kroken, sa kvinnen og pekte.

Wenche grøsset. Kroken var over hennes bord. En gammel parafinlampe, med matte blafrende flam-

mer, hang der nå.

– Hvordan gikk det med mannen, spurte hun.

– Han begynte å drikke. Han ble funnet i bunnen av ei trapp. Død.

Det sies at Charlotte drepte ham.

At gjenferdet hennes drev ham i døden slik han hadde drevet barna i drukningsdøden. Når det blåser ute, som i kveld, leter Charlotte fortsatt etter de døde barna sine.

– Det var litt av en røverhistorie, sa Victor mens han kikket ned i det tomme konjakkglasset.

– Det er sant. Jeg har sett henne selv, sa kvinnen og forsvant ut på kjøkkenet med kaffekanna.

– Tror du på dette?

Truls, kollegaen som satt ved siden av, smilte til henne.

– Nei, selvfølgelig ikke. Spøkelser finnes jo ikke, svarte hun.

Hun grep hardere om det tomme rødvinsglasset. Hørte hun skrik utenfor? Paniske barn i den frådende sjøen? Rop om hjelp som druknet i vinden? Hun bet seg i leppa og forsøkte å riste av seg frykten.

Hun angret på forslaget om å legge årets teambuilding til det nedlagte fyret på denne lille øya.

Hun hadde hørt om det på radioen, at det gikk an å leie seg inn og overnatte her. Hjemme på kontoret hadde det virket som en god idé. At det var umulig å forlate øya, hadde hun ikke sett på som noe problem.

Hele poenget med teambuilding var å sveise kollegene sammen.

Maten var god, vinen nydelig og den innleide foredragsholderen engasjerende. Dessverre glemte hun hvor slitsom Victor var når han drakk.

Nå lente han seg bakover i stolen med et blikk som kledde av henne

plagg for plagg.

Victor var klassisk pen med tykt blondt hår, isblå øyne og en kropp skapt av trening. Men ufordragelig etter mer enn to glass.

Truls, som startet i firmaet fire måneder tidligere derimot, var nesten beskjeden, og kunne snakke med ei kvinne uten å klå.

Hun snudde seg mot Truls.

– Tror du på historien hennes? spurte hun.

– Det gjør han nok, brøt Victor inn før Truls fikk sjansen til å svare.

– Vil du ha noe mer å drikke, fortsatte han.

Han reiste seg opp og støttet seg tungt til bordet.

– Jeg henter til deg jeg. Noe sprudlende? Cava kanskje? Eller prosecco?

Hun ristet på hodet.

– Nei takk. Jeg har fått nok.

Victor dro på skuldrene, dyttet til oljelampa over dem så den vugget faretruende i kroken, og gikk bort til baren.

– Han har i hvert fall fått nok, bemerket Truls og knep øynene hardt igjen da han så kollegaen ta i mot enda en konjakk. – Men det var en interessant historie. Jeg visste ikke at det fantes et spøkelse her. Det passer perfekt at været ble så dårlig i kveld, fortsatte han og kikket mot vinduet.

Lysglimtene fra det automatiserte fyret fór over den frådende sjøen.

Glinsende regndråper rant nedover rutene.

– Kanskje får noen av oss møte Charlotte i natt.

– Huff. Ikke si sånn, utbrøt Wenche.

Truls lo stille.

Litt etter litt tømtes stua for folk.

NOVELLE

Wenche så på klokka. Dagen hadde vært lang, med mye frisk sjøluft.

Hun gjespet og sa hun ville til sengs.

– Skal du legge deg allerede? Skal jeg følge deg. I tilfellet du skulle treffe på et spøkelse, sa Victor og grep håndleddet hennes.

– Nei. Jeg greier meg fint. Alene, svarte hun og brakk løs fingrene hans.

Truls ønsket henne god natt, mens Victor trakk på skuldrene og hevet konjakkglasset til en skål.

Idet hun gikk mot gjestefløyen i fyrvokterboligen, gikk det opp for henne at for første gang denne kvelden, var hun alene. Mørke skygger danset langsetter veggene i den svakt opplyste gangen. Langs trappa opp til rommet hennes i andre etasje, hang det portretter i svart-hvitt. De triste øynene til ei ung kvinne med bleke kinn og lyse korketrekker nedover skuldrene, trakk henne til seg. Hun myste mot bokstavene under bildet. «Charlotte Nilsen», leste hun. Wenche rygget tilbake. Hun skyndte seg opp trappa. Kun et par lampetter kjempet mot mørket. Hun var glad hennes rom lå ytterst. Den innerste lampa i gangen var død og svøpet dørene der i svart.

Hun låste seg inn på rommet, lukket døra, vred nøkkelen om og slo på alle lampene. Spøkelser likte ikke lys.

Men hun kunne ikke sove med lyset på. Da hun krøp under dyna, og slukket nattbordlampa, la natta seg over henne. Det var ikke som i byen, der gatelys sivet inn på soverommet og jaget natta bort.

Hun lukket øynene. Vinden ulte.

Tunge dråper slo mot vinduet. Bølger knustes mot svabergene nedenfor. Lydene kunne vært beroligende. Søvndyssende. Hadde hun bare ikke ligget stiv som en stokk.

Hun slo opp øynene. En lyd. I gangen. Hun reiste seg opp i senga.

En skygge gled forbi det dunkle lyset under døra. En nøkkel ble vridd om. Nabodøra ble låst opp. Det var bare en kollega. Wenche la hodet

tilbake på puta. Hun pustet dypt inn. Øynene gled igjen.

Like før hun skulle sovne, ble hun vâr skritt i trappa. Lette. Nesten uhørlige. Lettere enn sist.

Var det Charlotte?

Hun vrei hodet. En ny skygge kom til syne under døra. Men denne gled ikke forbi. Den stoppet.

Noen, eller noe, stod utfor døra hennes.

Wenche våget ikke puste. Fingrene knuget om dyna. Hun ville skrike, men fikk ikke fram en lyd.

Så så hun det. En bevegelse inne i rommet. Nesten umerkelig. Hypnotisert stirret hun på dørklinka.

Den gled ned. Noen ville inn. Like etter gled dørklinka like sakte opp igjen. Hun var glad hun låste døra.

Et plutselig brøl smadret stillheten. Flere kraftige dunk fulgte, før alt ble stille. Wenche gjemte seg under dyna. Stemmer dukket opp fra alle kanter. Nakne føtter løp over gulvet. Skrittene stoppet utenfor hennes rom. Hun tittet fram fra dyna. Mange skygger mørkla glipen under døra. Hun sto opp, trev på seg morgenkåpa og låste opp.

En vegg av rygger møtte henne.

Alle stirret ned trappa. Truls kom ut døra fra rommet rett over hennes.

Wenche sto på tå for å se over skuldrene. Hun gispet. Victor lå nedenfor trappa. Livløs.

– Er han død? hørte hun noen hviske.

– Vi må tilkalle hjelp, kom det stille fra en annen.

En bevegelse stilnet stemmene.

Victor leet på foten. Så hånden.

Han løftet hodet, satte seg møysommelig opp mens han stirret ned i gulvet.

– Hvem dyttet meg? spurte han.

Blikket hans klatret opp trinn for trinn.

– Dyttet? Det var ingen her da vi kom, var det en som svarte.

– Du har ikke bare snublet, sa en en annen.

– Du fikk jo litt å drikke i løpet av kvelden…, kom det fra en tredje bakerst i klynga.

Skjeve smil bredte seg fra ansikt

til ansikt da de forstod han ikke var alvorlig skadet.

– Nei! Victor reiste seg opp, børstet lo av blazeren og stirret olmt framfor seg.

– Jeg kjente det tydelig. Hendene.

Noen dyttet meg ned trappa, ropte han.

– Hva foregår? Jeg hørte bråk.

Kvinnen som hadde servert kaffe, kom løpende.

– En galning dyttet meg ned denne trappa, glefset Victor og pekte opp mot tilskuerne på øverste trinn med dirrende finger.

– Ble du dyttet ned denne trappa?

Kvinnen slo seg for munnen.

– Det er ikke mulig! utbrøt hun.

– Hva mener du, ikke mulig? Tror du jeg står her og lyger. Jeg kunne bli drept! brølte han.

– Da var du heldig. Det var her fyrvokteren ble funnet. Charlottes mann. Han brakk nakken da han falt ned her.

Victors munn smalt igjen som ei revesaks. Han stirret opp trappa. Så snudde han seg mot kvinnen igjen.

– For noe forbannet tull, utbrøt han og raste opp trappetrinnene, pløyde seg vei gjennom kollegaene og forsvant bort til sitt eget rom innerst i gangen.

Kollegene så på hverandre og trakk på skuldrene. Noen mumlet at han måtte skjerpe drikkingen sin. Et par yngre kvinner fniste konspiratorisk da døra hans smalt igjen. Men ikke Wenche. Hun visste Victor ikke kunne ha snublet i trappa. Ikke når han hadde stått utenfor døra hennes.

– Du er bleik. Går det bra?

Truls la en sterk og varm hånd på skulderen hennes.

– Ja da. Alt går bra, løy hun.

– Det er ingenting å være redd for.

Er det noe, kan du banke på hos meg, sa han og gikk bort til rommet sitt.

Wenche lukket døra bak seg og sjekket flere ganger at den var låst.

Hadde Charlotte vært utenfor rommet hennes? Ville hun dytte Victor i døden siden han var full, slik hun hadde gjort med sin egen

fulle mann? Eller fantes det en annen, mer jordnær forklaring?

Hun la seg i senga og krøp under dyna. Nattbordlampa lot hun stå på. Hun stirret opp i taket. Tankene fløy med vinden. Til slutt gled hun inn i et par timer med urolig søvn, før vekkerklokka ringte til frokost.

Ute hadde vinden løyet.

Det ble smått med teambuilding den siste dagen av oppholdet. Konsentrasjonen var blåst bort. Victor satt i et hjørne og skulte på de andre. Et frodig blåmerke på høyre side av ansiktet, minnet om nattas møte med trappa.

Da de skulle reise hjem, gikk Wenche sist ombord i båten. Idet hun entret leideren, så hun mot fyrvokterboligen. Hun rynket pannen. Så hun riktig? Holdt en slank hånd rundt gardinet på rommet hennes? Skimtet hun lange lyse lokker bak vinduet? Hun snudde seg mot kaia. Alle de ansatte hadde møtt opp for å vinke farvel. Hun så opp mot rommet sitt igjen. Hånden var borte. Gardinet blafret svakt.

– Kom deg inn, og sett deg her.

Truls klappet på nabosetet sitt.

Idet hun satte seg ned, og båten la fra kai, kastet hun et siste blitt gjennom de skitne rutene. Gardinet i fyrvokterboligen hang stille. Hun måtte ha innbilt seg hånden, håret og bevegelsen i gardinet.

Ei måke svevde over sundet idet båten skjøt fart.

– Har du hatt en fin tur? spurte Truls.

– Vel… Hun kikket bort på Victor. Han satt for seg selv fremst i båten.

De sure skuldrene holdt andre på avstand.

– Det ble en tur jeg aldri vil glemme, sa hun.

– Og jeg håper det blir en uforglemmelig tur. For oss begge, sa han og la armen over seteryggen hennes.

Wenche så på hånden hans. Den var sterk, men hun var usikker på om den gjorde henne trygg eller utrygg.

4949

5050

QUIZ 1.

Hva het filmen Nattsvermeren på originalspråket?

2.

Hvem har skrevet teksten til “Ja, vi elsker”?

3.

Hva er tokofobi?

4.

Hva er jitterbug?

5.

Hvem hadde et sverd som het Excalibur?

6.

Fra hvilket dyr kommer kasmirull?

7.

Hvor ble Henrik Ibsen født?

8.

Hvordan døde kjerringa mot strømmen?

9.

Hvem regisserte filmen Gudfaren?

10. I hvilket land utspilte Rosekrigene seg?

11. Hva er en kalott?

QUIZ SVAR

12. Hvor på kjøkkenet finner vi en magnetron?

13. Fra hvilken fisk får vi ekte kaviar?

14. Hva er sluring?

15. Hva skyldes sykdommen skjørbuk?

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

1.

The Silence Of The Lambs Bjørnstjerne Bjørnson Redsel for å føde En dans Kong Arthur Geit (kasjmirgeit) I Skien Mannen hennes druknet henne

15.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

LITTERATUR PÅ TUR VED RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

ANNE HOLT I STØV OG ASKE KRIM I 2001 blir en jente drept i en bilulykke og en stund senere omkommer moren på mystisk vis. Familiefaren dømmes til fengsel for drap. 15 år senere blir saken tatt opp på nytt og politiet er nå overbevist om at det er skjedd et justismord. På samme tid får de inn en melding om en høyreekstrem blogger, som tilsynelatende har begått selvmord og disse to sakene ser ut til å henge sammen.

KARI NYGAARD REISEN TIL BELLA COOLA ROMAN Ingrid og ektemannen Esten har bodd i en liten bygd i Østerdalen, men i 1892, bestemmer de seg for å emigrere til Amerika etter at datteren deres døde to år tidligere. Selv om de er enige om å dra dit, har de ulike forventninger om hva fremtiden vil bring dem av lykke og sorger. Esten har lyst til å bygge opp en bondegård i Amerika og Ingri kunne tenke seg å bli lærer. På båten møter Ingrid en prestesønn som heter Andreas. Han rømmer også fra en stor sorg og de utvikler et nært forhold. De skiller lag da reisen er over, men møtes igjen mange år etterpå.

51

Francis Ford Coppola England Liten og rund lue I mikrobølgeovnen Stør Grøt av fleskefett, bygg og vann C-vitaminmangel

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

-

Trysilekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Konkurrenten Grenlandsekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Stryn Trønderekspressen

SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm

Skyss linje 930 Seljestad-Bergen

AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor Gøteborg p

København

52

Malmø

SØK OG FINN DIN FLYBUSS PÅ NOR-WAY.NO Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo Lufthavn FB6 Mortensrud - Skullerud - Bøler - Tveita - Furuset - Oslo Lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo Lufthavn tta le n ds sje ru ta lle lan He P n ie ve te or

M

Ny da

le

Ga

us

ta

n

st

as

jo

Br ob

ek

st

n

as

k

n

Furuset sk.

Trosterud Ri s er -a lø se n T llè kk -krysset nv en Dr. Dediceie hens vei n Haugerud T Haugerudvn.

Tveita bedrområde Tveita Stordamveien Trasoppveien Hellerudfaret Trasop skole Solbergliveien Vestby bru Kampheimveien Eftasåsen Sonsveien stasjon Østmarkveien Mosseporten senter Olav Nygards veg

Sin

Grini, Vollsvn.

Lijordet-Rideveien

Carl Berners pl.

Majorstuen (Sørkedalsveien) FB1

FB3

N Gro Ve ylan rud itv d st et sta as ve sj jo ien on n

jo

aT

Rø

d

n

Gr ef se

Øk

Bøler T Martin Linges vei Bogerud T Welding Olsens vei Skullerudveien Skullerud T Mortensrudkrysset Dalsåsen

Jonsten Solgård

Mortensrud T FB6 Fredrikstad F11 bussterminal FB11

53

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken.

Seatbelts must be fastned whenever seated.

Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart.

The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt.

Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen.

Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs.

Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!

The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

54

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes.

Bruksanvisning ved hver nødåpner.

Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter.

Knus først langs kanten. Slå hardt.

If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.

Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen.

Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide.

Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

55

Åpningstider: Mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / Søndag kl. 10.00-18.00

NORSK OLJEMUSEUM

...og det er enda mer spennende på - en levende industri i et levende innsiden både formuseum små og de litt større Norsk Oljemuseum er et museum for alle.

Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk.

Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene.

ÅPNINGSTIDER: Utenfor museet ligger Geoparken med sine 01. september - 31. mai: mandag - lørdag 10.00 - 16.00, aktiviteter. søndag 10.00 - 18.00 01. juni - 31. august: hver dag 10.00 - 19.00 Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00

norskolje.museum.no

reload.no

I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer.