Issuu

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på www.nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | VINTEREN 2016 NÆR  ENKEL  RIMELIG

e r e nt

16 0 2

NOR-WAY BUSSEKSPRESS OG SWEBUS I NY ALLIANSE

NOR-WAY Bussekspress og Swebus har innledet et samarbeid til glede for både norske og svenske kunder.

LEDER Bjørn Østbye Administrerende direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Sverige er et populært reisemål for mange nordmenn, og Göteborg og Stockholm er byer som tiltrekker seg norske turister året rundt. At Swebus’ rutenett også strekker seg videre til Malmö og København, innebærer at tilbudet til NOR-WAYs kunder blir enda bedre og enda mer spennende. Omkring 80 000 svensker jobber og bor i det sentrale østlandsområdet, og mange av disse pendler mellom hjemlandet og Norge mer eller mindre jevnlig. Det er også mange svensker som ønsker å besøke norske vintersportssteder, og særlig Trysil og Valdres er populære vinterdestinasjoner blant «broderfolket». Gjennom det nyetablerte samarbeidet har vi gjort det enkelt for både nordmenn og svensker (og selvsagt også alle andre) å kjøpe billetter på respektive selskaps hjemmesider.

Fra svensk side er tilbudet i Norge foreløpig begrenset til Trysil og Valdres, men det vil bli utvidet etter hvert. Nå som vinteren er her, burde man – uansett reisemål – kanskje vurdere å la bilen stå og velge bussen isteden. Mange fjelloverganger har ofte kolonnekjøring når været ikke er på sitt beste, og da er det jo kjekt å vite at ekspressbussene har prioritet i disse kolonnene. Og når vi først er inne på norske vinterveier og føreforhold, er det på sin plass å gi ros til alle de mannskapene som sørger for å holde veier og fjelloverganger åpne i nær sagt all slags vær. De fortjener en stor blomst for innsatsen de gjør for at vi alle kan komme oss trygt frem, og ikke minst for det gode samarbeidet med oss som ekspressbusselskap. Til deg som leser dette, og som har valgt å reise med oss: Takk for at du valgte nettopp oss! Fortell gjerne venner og bekjente hvor smart du er. Ha en riktig god tur videre!

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Reisende fra Norge går enkelt inn på nor-way.no og kjøper billetter fra NOR-WAYs rutenett og videre med Swebus på deres rutenett (med bussbytte i Oslo). Én bestilling, én billett – enkelt og greit!

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Karl Johans gate 2, 0154 Oslo - Tlf: 815 44 444 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim Tekstforfatter og prosjektleder: Cathrine Høyland Barmen / Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

Birkebeinerne kommer! Året er 1204. Norge herjes av borgerkrig, og Kongens uekte sønn voktes i dyp hemmelighet. Han er gutten halve kongeriket vil drepe, men som to menn vil beskytte til døden. Den 12. februar er det historiske actiondramaet Birkebeinerne endelig klar for norske kinoer. Filmen er inspirert av legenden om birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla, som kjempet seg over fjellet med den halvannet år gamle Håkon Håkonsson under armen. Målet for flukten var Nidaros, birkebeinernes hovedstad og stedet der Norges kommende konge ville være trygg. Flukten som forandret Norgeshistorien Birkebeinerne er historien alle har hørt om, men som ingen egentlig kan. Det er fortellingen om flukten med kongesønnen Håkon, sønn av kong Håkon Sverresson og sønnesønnen til kong Sverre Sigurdsson. Kong Sverre hadde i sin tid omgjort Birkebeinerne fra en flokk opprørere til en effektiv elitestyrke, og nå reddet de kongesønnen i en strabasiøs flukt overfjellet. 4

Kong Håkon Håkonsson ble Norges lengst sittende konge, og i hans tid ble det også slutt på borgerkrigene som herjet i Norge på den tiden. Et stjernelag av skuespillere Kristofer Hivju og Jakob Oftebro blir å se i rollene som birkebeinerheltene Torstein Skevla og Skjervald Skrukka. I øvrige roller finner vi blant annet Thorbjørn Harr, Pål Sverre Hagen, Nikolaj Lie Kaas, Søren Pilmark, Bjørn Sundquist, Benjamin Helstad, Ane Ulimoen Øverli, Thea Sofie Loch Ness, Fridtjov Såheim og Stig Henrik Hoff. Regien er ved Nils Gaup, som med den verdenskjente Veiviseren er Gaup en av få norske regissører som har blitt nominert til Oscar. I 2012 regisserte han Reisen til Julestjernen, en av de mest sette filmene i Norge dette året. Birkebeinerne vil være Gaups åttende spillefilm.

OPPLEV FJELLET PÅ RIKTIG UTSTYR Foto: ÅSNES v/Sveinung Klyve

Valg av riktige ski og sko er avgjørende for en god skiopplevelse. Vi har kompetansen og utvalget slik at vi sammen finner utstyret til ditt behov. Velkommen inn for en hyggelig skiprat!

FISCHER / ALFA BARNESKIPAKKE MED GORETEX SKO

FISCHER POWERLITE SKIPAKKE

FISCHER E99 XLITE SKIN TECH SKIPAKKE

Definitivt den aller beste barne pakken på markedet. Country Crown er en bred og innsvingt ski med smørefri såle, og Alfa TX10 skoen med GoreTex® membran og ullfor holder barna varm og tørr på beina. Leveres med Rottefella Dino binding. Skilengder: 120150 cm. Skostørrelser: 3038.

Smal, innsvingt og superlett stålkantski for preparerte løyper i marka og på fjellet. Skien sikrer deg trygt og godt svinggrep på alle underlag. Vi har kombinert denne skien med Alpina Combi ( herre ) og Combi Eve ( dame ) som er lette og varme støvler med solid ankelstøtte.

Nå med kortfellsystem. Den aner kjente fjellklassikeren som kan brukes både i og utenfor løypen. Stålkantski med langspenn, smøre lomme og 13 mm innsving. Vi har kombinert denne skien med støvlene Alpina Traverse BC eller Crispi BC Stetind.

Pakkepris:

1.399,

3.499,

4.799, / 5.599,

FISCHER E109 XLITE SKIN TECH FJELLSKIPAKKE

ÅSNES NANSEN / CECILIE FJELLSKIPAKKE

ÅSNES INGSTAD FJELLSKIPAKKE

Nå med kortfell system. Dette er pakken for krevende høyfjells turer. Fischer E 109 er en kraftig, bred og lettsvingt ski med stålkant og hele 18mm innsving. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i GoreTex® og Super Telemark bindingen, er dette virkelig en pakke vi går god for. Skien kan også godt kombineres med Crispi Bc Stetind i GoreTex® og Rottefella Magnum binding hvis en prioriterer gåingen.

Kanskje den optimale fjellskien. Bred stålkantski med god bæreevne og moderat gåspenn for høyfjellsturer i kupert norsk terreng. Integrert fellelås slik at en kan bruke kortfeller. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i GoreTex® og Super Telemarkbindingen, er dette virkelig en topp høyfjellspakke. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind i GoreTex® og Rottefella Magnum binding hvis gåingen prioriteres.

En bred og moderne fjellski med meget god bæreevne og supre kjøreegenskaper. Perfekt til turer i krevende og bratt terreng. Moderat gåspenn samt integrert fellelås. Bør brukes sammen med en 75mm støvel, så her har vi satt sammen en pakke med Voile kabelbinding, samt den nye Crispi Bre støvelen. Alternativ er Crispi Svartisen støvelen som har en mykere såle, men stivere ankelmansjett.

Pakkepris:

5.999, / 6.599,

5.599, / 5.999,

5.499, / 6.499,

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 1018 TORSDAG 1019 LØRDAG 1016

Pakkepris:

«I mangfoldet får du den beste læring, uavhengig av dine forutsetninger!» (Fritt etter professor Tom Tiller)

MANGFOLD I SENTRUM I Sør-Trøndelag, nærmere bestemt Selbu, ligger Peder Morset Folkehøgskole. Det moderne internatet som ble bygget I 2011 er plassert i idylliske omgivelser med god utsikt til både sjø og fjell. Med slike omgivelser sier det seg selv at her er det mulighet for flerfoldige aktiviteter både inne og ute. Med kun en times kjøring til Trondheim og landlig beliggenhet, skaper dette mulighet for en aktiv og spennende arena for læring. Peder Morset Folkehøgskole er den eneste skolen i verden med omvendt integrering. Skolen har plass til 40 elever med utviklingshemming og 28 elever uten utviklingshemming. Elevene kommer tett på hverandre, skaper nye vennskap og jobber sammen i fagene. Skolehverdagen er spennende og du kan fordype deg faglig og dyrke dine interesser på et nivå som passer for deg. Mangfoldet i elevgruppa fremmer synet på at alle er tydelige og hele individer, med rettigheter og plikter i fellesskapet. Den viktigste læringen oppstår igjennom menneskemøter, og på Peder Morset Folkehøgskole legges det vekt på faglig og personlig utvikling som er vanskelig å skaffe andre steder. Denne kompetansen vil være nyttig for deg i ditt liv og arbeid uansett hva du velger å bli eller gjøre. Spennende Linjer På Peder Morset Folkehøgskole finnes flere ulike linjer som kombinerer både inne-og uteaktiviteter. Linjene har også utallige spennende valgfag som gir deg tilpassede utfordringer uansett bakgrunn eller tidlige erfaringer. Linjene er lagt opp slik 6

at du kan lære og utvikle deg mest mulig. Teamet på Folkehøgskolen har stor kunnskap og kompetanse både faglig og mellommenneskelig. Blant annet kan du velge mellom linjer som arbeidstrening, Flexi, Idrett og friluftsliv, hest og friluftsliv, media og kunst og design. Så her er det garantert noe for enhver smak. MOT-Folkehøgskole Peder Morset folkehøgskole er den eneste Folkehøgskolen som har et samarbeid med organisasjonen MOT. På skolen finnes det utdannede MOT-informatører som jobber med å formidle de verdiene MOT og skolen står for. Både vi og MOT ønsker å gi unge mennesker styrke og tro på seg selv og sine ferdigheter slik at de får MOT til å ta egne valg. Slik blir du bedre rustet til å stå på egne ben, noe som alltid har vært et sentralt mål på Peder Morset Folkehøgskole. Vi ønsker deg velkommen til et spennende år med mye aktivitet og læring!

For mer informasjon kan du besøke Folkehøgskolen på www.pedermorset.no

Lyst, lekkert og lettvint med

GLASS OG ALUMINIUM

- for kvalitetsbevisste livsnytere

Vinterhager

Skreddersydd trivsel produsert i Bergen

Rekkverk

SkyvedĂ¸rer

finn din forhandler pĂĽ www.veranda.no eller ring verandatelefonen; 800 83 726

På flukt fra bombene

drømmer om å gå på skole 8

Flyktninger fra Syria i Egypt

En dag, like før hun fylte tre år, havnet lille Mais i skuddlinjen. En kule skiftet retning og traff henne i ryggen.

FN har registrert 130,000 syriske flyktninger i Egypt, men sannsynligvis er det totale antallet nærmere 300,000. De fleste bor side om side med egyptiske familier i lokalsamfunn som på ingen måte er rustet til å ta imot så mange flyktninger. Plan drev langsiktig arbeid i området allerede før krisen, blant annet i Alexandria, som nå er et av startstedene for flyktninger som ønsker å krysse Middelhavet. Plan oppskalerer derfor arbeidet i Alexandria og andre områder med store antall syriske flyktninger, blant annet i Kairo. Plan sørger for trygge omgivelser for flyktningbarn som har opplevd mye traumatisk, og som er svært utsatt for vold og overgrep i den uoversiktlige fluktsituasjonen. Utdanning er et viktig virkemiddel for å gi barn trygghet, stabilitet og håp. Plan bidrar med å ruste opp skoler til å kunne ta imot flere syriske barn. Plan er spesielt opptatt av arbeidet for funksjonshemmede flyktningbarn. Plan gir også direkte økonomisk støtte til mange av de syriske familiene, slik at de skal ha råd til å sende de unge på skole. Mangel på utdannings- og inntektsmuligheter i Egypt, mangel på fremtidshåp, er en av de viktigste grunnene til at syriske flyktninger tar fatt på den farlige reisen over Middelhavet.

Her jobber Plan International for flyktninger:

Som smårolling kunne lille Mais løpe rundt og leke bekymringsløst i en av Damaskus vakre forsteder. Det var før bombene og kulene begynte å hagle. En av kulene traff henne i ryggen.

• Etiopia og Sudan, for flyktninger og internt fordrevne fra Sør-Sudan • Tanzania og Rwanda, for flyktninger fra Burundi • Niger og Kamerun, for flyktninger fra Nigeria • Kamerun, for flyktninger og internt fordrevne fra Den sentralafrikanske republikk • Egypt, for flyktninger fra Syria

Vil du bidra til å gi barn som Mais en bedre fremtid, send SMS FADDER til 03123

—Vi går aldri alene fordi vi er redde for menn og gutter som gjør slemme ting med små jenter, sier Amy på 11 år.

På flukt fra bombene

drømmer om å gå på skole 10

Mais ble født med en psykisk funksjonshemning. Krigen påførte henne i tillegg en fysisk skade for livet – og mange traumatiske opplevelser. Mais hadde nettopp lært å gå da konflikten i Syria brøt ut. Etter hvert spredte uroen seg til alle hjørner av landet, også til det tidligere så fredelige nabolaget der Mais (6) og familien bodde. Lyden av bomber kom nærmere og nærmere, og etter hvert ble det også kamper i gatene mellom opprørerne og regjeringssoldatene. En dag, like før hun fylte tre år, havnet lille Mais i skuddlinjen. En kule skiftet retning og traff henne i ryggen. Helsevesenet i Syria var allerede hardt rammet av borgerkrigen, så det var ingen muligheter for å gi Mais den legehjelpen hun trengte. Foreldrene var fortvilet vitner til at gulljenta deres ble påført en fysisk bevegelseshemning, som gjorde at hun ikke lenger kunne løpe, hoppe og danse som før. Livredd på landeveien Det var ingen tegn på at borgerkrigen ville ta slutt med det første. Familien bestemte seg for at det eneste riktige var å flykte. Første mål var Libanon. Reisen tok mer enn 12 timer, og lille Mais var livredd. - Jeg syntes det var veldig skummelt å reise dit, for bilen vår ble stoppet mange ganger av politiet og soldater med geværer. De ville arrestere pappaen min fordi de trodde han laget bomber til terrorister. Men pappa gjør ikke sånt. Han er bare en snill vanlig smed, forteller Mais. Familien klarte heldigvis å komme seg forbi alle kontrollpostene. Og de klarte seg uten å havne i skuddlinjen igjen. Etter en tid i Libanon bestemte de seg for å reise videre til Egypt, og der har de nå vært i tre år. - Jeg synes det var veldig fint å komme hit, for her hører vi ingen bomber lenger. Men jeg og broren min syntes det er trist at vi ikke kan bo hjemme, og jeg er lei meg for at jeg ikke kan gå sånn som før, sier Mais. Flyktninger i «double trouble» 60 millioner mennesker i verden er på flukt fra krig og katastrofer. FN anslår at 9 millioner av disse har en funksjonsnedsettelse. Med andre ord, en av sju mennesker på flukt har en ekstra tung bør å bære – de er i «double trouble». - Så langt er det meldt om mer enn 220 000 drepte i Syria-krisen. Vi teller de døde. Men det blir sjeldent snakket om alle de som blir funksjonshemmet på grunn av krig og konflikt, sier Kjell Erik

Øie, generalsekretær i Plan International Norge. I følge FN blir minst tre personer funksjonshemmet for hver person som blir drept i krig. Utfra dette kan en regne seg til at minst 660 000 mennesker i Syria er blitt funksjonshemmet som en direkte konsekvens av konflikten. I tillegg kommer de som er født med funksjonsnedsettelser eller har blitt funksjonshemmet på grunn av ulykker og andre årsaker. - Denne høsten har verden endelig fått øynene opp for alvor, når det gjelder utfordringene og lidelsene til mennesker på flukt. Men fortsatt blir de flyktningene som har det aller tøffest oversett og glemt, sier Øie videre. Funksjonshemmede flyktninger blir ikke systematisk registrert når de kommer til flyktningleirer eller mottak de landene de flykter til. Det er få tiltak å spore som tar spesielt hensyn til disse flyktningene. - De som trenger det aller mest, kommer ofte bakerst i køen når nødhjelp skal deles ut eller når barn og unge får tilbud om midlertidig skolegang og beskyttelse. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Øie. Får hjelp av Plan International i Egypt Mais ble født med en psykisk funksjonshemning. Krigen påførte henne i tillegg en fysisk skade for livet – og mange traumatiske opplevelser. Likevel, på tross av alt det vonde hun har opplevd, har hun fortsatt smilet på lur. - Nå har vi det bedre. Mamma og pappa har fått støtte til å skaffe mat til familien og til å betale leiligheten vår i Kairo. Mamma får også gå på en slags foreldreskole. Der lærer hun masse om hva jeg trenger for å ha det bra, og så får hun møte mange andre damer fra Syria og Egypt og prate. Det liker mamma. Mais og familien hennes får støtte via Plan International i Egypt. Og Plan International Norge bidrar nå til å utvide dette prosjektet, slik at vi kan hjelpe enda flere familier i samme situasjon som familien til Mais. Plan International Norge ønsker spesielt å hjelpe funksjonshemmede flyktningbarn og deres familier. Penger fra innsamlingsaksjoner det siste halvåret vil gå til dette formålet – og forhåpentligvis får Mais snart oppfylt sin store drøm. - Jeg drømmer om å gå på skole, akkurat som andre barn, sier Mais med stjerner i de livlige brune øynene.

Ta bussen bort fra by-maset og

rett til bakken Tekst: Cathrine HĂ¸yland Barmen Foto: Hans Martin NysĂŚter / Destinasjon TrysilOG Hans Ludvig Sand

På bare tre timer kan du på en enkel og behagelig måte rømme bort fra hovedstadens gule eksos, til Trysils vakre, hvite vidder. Trysilekspressen kjører deg direkte til begge høyfjellshotellene, så både du og bagasjen din kommer trygt frem – rett ved bakken.

Mange avganger Trysilekspressen har fire avganger hver ukedag i vintersesongen. Fredag, lørdag og søndag har den utvidet rutetilbud med fem og seks avganger hver vei. I vinterferien er det vanligvis satt opp fem til sju avganger daglig. Fra Oslo Bussterminal tar reisen totalt tre timer og ti minutter til første stopp i Trysil, oppe ved skianlegget på Trysilfjellet, og for reisende fra Gardermoen blir reisetiden kortet ned med 45 minutter. Tar du bussen en ettermiddag, rekker du altså frem tidsnok til kveldskjøring i bakken eller en forfriskende langrennstur i lysløypa. De aller fleste hoteller og hytter har ski in/ski out, hvilket gjør området veldig praktisk for de som reiser med buss. Området er ellers perfekt tilrettelagt for

barnefamilier, med barnebakken midt i hjertet av anlegget. I praksis kan man gå direkte fra bussen og ut i bakken. Aktiv ferie I Trysil kan man oppleve alt fra afterski med scootertaxi til sledehundturer, skattejakt, snowboardkurs, hesteskyss og nordlysjakt. Besøk www.trysil.no for å se hva som finnes av overnattingsmuligheter og fasiliteter, og få en oversikt over alle aktiviteter og arrangementer som kommer, på www.trysil.no/no/Kalender. Rutetabell og forhåndsbestilling av billetter gjøres enkelt på www.nor-way.no. Hjertelig velkommen om bord på Trysilekspressen i vinter!

Under Ungdoms-OL vil rundt 50 TV-studenter produsere åtte daglige TV-sendinger

Ungdoms-OL 2016 mer enn et

Foto: NTG Lillehammer

barneskirenn Lillehammer er perfekt for fysisk utfoldelse med nærhet til rå og vill natur side om side med idrettsanlegg av internasjonal betydning som bl.a. Kvitfjell, Hafjell og Sjusjøen skisenter. Dette har gitt grobunn og identitet til Høgskolen i Lillehammer (HiL) med spennende studier og forskningsaktiviteter som vinteren 2016 smelter sammen med Ungdoms-OL.

Som skapt for Ungdoms-OL Bachelor i Sports Management er et av disse studiene hvor studentene fordyper seg i arrangement, kommunikasjon og opplevelse innen sportssegmentet. Før og under Ungdoms-OL vil Sport Management-studentene ha praksis på ulike områder. Det være seg oppgaver som planlegging og gjennomføring av aktiviteter knyttet til kulturprogrammet, koordinering av frivillige, logistikk og planlegging, samt arbeid med program for unge ledere. Etter at lekene er over og videre fremover, er det de andre sportsarrangementene i regionen som vil ta imot Sport Management-studenter i praksis. Det være seg de årlige World cup-arrangementene, Birkebeinerarrangementene m.fl. For et ungt publikum - med unge foran og bak kamera Et idrettsarrangement handler ikke lenger kun om idrett. HiLs studenter har gjennom mange år bidratt innovativt på forskjellige områder rundt de store idrettsarrangementene. TV-studentene ved HiL har f.eks. gjennom en årrekke stått bak storskjermproduksjoner ved Worldcup hopp og alpint, samt TV-produksjoner ved f.eks. Birkebeinerarrangementene på ski og sykkel Under Ungdoms-OL vil rundt 50 TV-studenter produsere åtte daglige TV-sendinger med base i studio sentralt plassert i byen. Her vil de ta for seg ulike aktiviteter under OL, kultur, lek, møtepunkt mellom deltakere og utøvere, ulike aktiviteter, folkeliv, eventer o.l. Sendingene skal streames på Ungdoms-OLs hjemmeside, og deler av produksjonen legges også ut på IOCs internasjonale YouTube-kanal og tilrettelegges for distribusjon i andre medier. Forskere samler inn data Vinteren 2016 vil det også være flere HiL-forskere som vil benytte muligheten for å undersøke fenomenet Ung-

doms-OL – fra ulike perspektiv. Hvordan kan Ungdoms-OL engasjere ungdom til frivillig arbeid? Hvordan skal de olympiske verdiene påvirke ungdom gjennom lekene? Funn fra disse studiene vil seinere bli analysert og presentert for å gi ny kunnskap om engasjement og holdningsskaping blant unge. Eksperter vil dele kunnskap Under et internasjonalt arrangement som Ungdoms-OL, er det naturligvis mange kompetente folk innenfor ungdom og toppidrett samlet på ett sted. På HiL har de derfor invitert noen av dem til å dele sin kunnskap gjennom hele fem seminarer med sportsrelaterte temaer for ledere, trenere, foreldre og andre interesserte. Aktuelle temaer som unge sportsutøvere og helse, olympiske verdier, prestasjoner og media vil alle bli berørt og diskutert gjennom uka lekene varer. Vil utvikle idrettsbegrepet Men hva skjer etter at lekene er over? På Lillehammer ligger fysisk aktivitet og idrett i blodet. Sånn sett er Ungdoms-OL som en vitamininnsprøytning å regne. I idrettshovedstaden vil de selvfølgelig fortsette arbeidet med å se på idrett som et utvidet begrep – gjennom studier, gjennom forskning og gjennom nært samarbeid med ulike aktører. «Eventure Lillehammer» er et av flere samarbeidsprosjekter som framover skal videreutvikle kompetansen innen sports - og kulturarrangement og lage møteplasser mellom ulike arrangører og høgskole i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Her skal det bl.a. utvikles en digital kompetanseportal, nye studier, seminarer og workshops med relevante tema som f.eks. ledelse av frivillige, jus og arrangement, opplevelsesutvikling, digital formidling og audiovisuell kommunikasjon.

Det er mange som trives godt i sporet pĂĽ Hedmarksvidda vinterstid

Herlige Hedmarksvidda Tekst: Solveig Thiis-Evensen Foto: DNT, Ivar Helleberg, Anna Karin HellstrĂ¸m/ DNT Hamar og Hedemarken OG Hans Ludvig Sand

Eventyrlig nærskog, snille fjell og spennende kulturlandskap. Ikke rart turgleden er stor i Hedmark. Daglig leder i DNT Hamar og Hedemarken Margrete Ruud Skjeseth er lommekjent i området. Hun sier det er kort avstand til «alt» om du er glad i friluftsliv. - De viktigste inngangsportene til Hedmarksvidda er Budor, Gåsbu og Vollkoia. Herfra går det et stort sammenhengende løypenettverk. Løypene leder inn i Åsdalen/ Ringsakerfjellet og Sjusjøen. Terrenget er snilt og grønt, så vidt snaufjell. De fleste som bor i området kan starte turen der de bor. Ellers er veien er kort til Rondane og Jotunheimen om du skulle være lysten på høyfjell. Selv er Ruud Skjeseth mest glad i en skikkelig tur fra Gåsbu eller Budor, helst med hyggelig stopp på en av serveringshyttene. - Serveringshytta Målia er mest besøkt. Her er det også en overnattingshytte du kan åpne med DNT-nøkkel, den er nå blitt renovert selvbetjent. Stouslandhytta på samme tun er også pusset opp, den er tilgjengelig for større grupper. Lageråkvisla er serveringshytte lett tilgjengelig fra Gåsbu eller Monaplassen, spesielt tilrettelagt for barn av Barnas turlag. Her er det skileikbakke, du kan låne Twintip, langrennski, miniski, rompeakebrett… In-

nendørs er barna også spesielt velkomne, med egen aktivitetskrok. - Sjekk skisporet.no for å se oppdatering om løypene. Stenfjellhytta er også et populært mål for turen. Herfra er utsikten fantastisk, i godt vær kan du se topper i Jotunheimen. Med fast vertskap står det varme lunsjretter, hjemmebakst og deilige supper på menyen. Det er mange som trives godt i sporet på Hedmarksvidda vinterstid. Men Ruud Skjeseth har større ambisjoner. - Det er mye å oppdage hos oss om sommeren også. Vi har oppgradert flere mil med nærmiljøstier, de er fine hele året. Vi har flotte sykkelstier, og mange nye klopper er lagt ut i myrterrenget. Sjekk ilsengstiene.no for flere detaljer. For DNT-sjefen er det en fantastisk langtur fra Sjusjøen til Gåsbu som er sesongens «højdare», bedre enn Birken, mener hun. - I begynnelsen av mars har vi med oss flere hundre på fellestur. Vi holder på hele dagen – uten stoppeklokke.

Ny romanserie av forfatteren bak den storslåtte serien Jordmoren

HJERTETS RØST NY!

En uforglemmelig kjærlighetshistorie

SÆTERDALEN, 1899 Den ferske jordmoren Gjertrud kommer til bygden, fast bestemt på å gjøre en god jobb. Gjertrud er en sterk kvinne. Hun har humor, hun er uredd og hun har appetitt på livet. Men hun lar seg styre av sitt urolige hjerte, og tenker ikke alltid over følgene. Mange blikk følger henne, ugift som hun er, og en dag skjer det: Hun gjør skandale.

I salg 8 februar

To sterke menn – En kvinne som følger sitt hjerte – En uforglemmelig kjærlighetshistorie

Besøk oss på norskeserier.no og få første bok GRATIS OG HELT UFORPLIKTENDE! Ingen porto eller gebyr!

Søknadsfrist videregående og høyere utdanning 1. mars er endelig frist for å søke videregående skole. Skal du søke offentlige høgskoler og universitet, er det 15. april som gjelder.

Søke på skole eller utdanning? Skaff kodene til MinID! Skal du søke videregående skole? Eller høyere utdanning ved høgskoler og universitet? Du trenger brukerprofil hos MinID for å kunne søke. Mangler du kodene for å logge inn? På ung.no får du all informasjon du trenger.

Flytting til nytt fylke - rett til skoleplass? Planer om å flytte i løpet av videregående? Gå på skole i et annet fylke enn der du bor nå? Her finner du informasjon om reglene for flytting og skoleplass.

UTDANNING

UNG.NO – det offentliges informasjonskanal for ungdom Ung.no har svar på det meste du som ungdom lurer på. I denne spalten får du nyttig informasjon om utdanningsvalg og hvordan du skal klare å velge riktig. Har du flere spørsmål eller noe annet du lurer på kan du gå inn på www.ung.no og finne svar. Hvordan velge riktig utdanning Hva er viktig for deg i en jobb? Skal du velge det du ønsker, eller det du tror er lurt? Spør deg selv Når du skal velge utdanning, er det lurt å tenke på hva du liker å holde på med og hva du er flink til. Hvilke fag liker du best (og minst) på skolen? Liker du å jobbe alene eller i gruppe? Morsomst å jobbe med praktiske eller teoretiske oppgaver? Og ikke glem alt du liker å gjøre på fritiden din – det skal også telle. Samtidig er det lurt også å tenke på hvilke yrker samfunnet har behov for i årene som kommer. 20

Hvilke jobber er vanskelige å få? Og hvor lenge ønsker du egentlig å studere? Svarene på disse spørsmålene kan gi deg en idé om hvilken retning som passer deg. Skriv ned argumenter for og mot de ulike yrkene du tror kan være noe for deg. Ofte er det enklere å begynne med å sile ut det du IKKE vil bli, og heller sette deg nærmere inn i mulighetene du sitter igjen med. Følge lysten eller arbeidsmarkedet? Det er ikke nødvendigvis best å følge andres råd. Likevel kan det være smart å sette seg litt inn i hvilke yrkesgrupper samfunn-

et har økende behov for i tiden som kommer. Kanskje kommer du over yrker du ikke hadde tenkt på som et alternativ, og som kanskje kan være aktuelle for deg? Men ikke glem at arbeidsmarkedet svinger og etterspørselen etter de forskjellige yrkene går i bølger. Innen du er ferdig utdannet, kan situasjonen være en helt annen. Derfor kan det være lurt å velge noe du er flink til, og som du synes er interessant og meningsfylt - for å holde motivasjonen oppe gjennom flere år på skole og i jobb. Bruk derfor både fornuft og følelser når du sjekker ulike utdanninger. Bruk tid og skaff deg informasjon om mulighetene Sett deg inn i hvordan de ulike utdanningsløpene er bygget opp og sjekk hva slags jobbmuligheter de ulike gir. På tjenesten utdanning.no finner du praktisk informasjon om alle mulige yrker, hva slags utdanning som kreves og hvilke skoler som tilbyr dette. Snakk med studiekonsulent, rådgiver og tidligere elever på en skole du vurderer å søke på. Ikke vent til dagen før søknadsfristen går ut! Hvem kan du snakke med? Alle skoler har en rådgiver som kan gi deg informasjon om muligheter, skoler og yrkesveier og hjelpe deg med å velge. De fleste utdanningsstedene arrangerer også “åpen dag” i løpet av året. Da kan bli kjent med stedet, prate med elever og lærere og få informasjon om hva de kan tilby. Rådgiveren din kan også tipse om skoler der du kan hospitere en dag eller to. Å være tilstede i en klasse som går linjen du vurderer, kan gi en god pekepinn om det er noe for deg. Få også med deg en utdanningsmesse; enten alene eller sammen med klassen din. Bruk også foreldre, onkler, tanter, venners foreldre og andre du kjenner, og spør hva de jobber med. Er det noen av dem som jobber med noe du synes høres spesielt spennende ut? De fleste liker å snakke om seg selv og jobben sin. Be dem fortelle hva som er det beste og verste med jobben. Kanskje drømmeyrket ditt er annerledes enn du tror. Det finnes også flere interessetester på nett, f.eks. på nav.no og vilbli.no, der du svarer på spørsmål om dine interesser og får presentert en oversikt over yrker som kan passe deg. DU bestemmer til slutt Til syvende og sist er det DU som velger retningen DU har mest lyst til å gå, og som DU er mest motivert for. På den måten er det større sjanse for å lykkes og mindre sjanse for at du angrer på valget ditt senere. Velger du en retning bare for å gjøre andre fornøyd eller utelukkende på tips fra andre, er det lettere å angre i ettertid. Valg av utdanning må være DITT eget valg! Kilder Ung.no, Samordnaopptak.no, Studiekataloger og lærestedenes nettsider, Utdanning.no, Vilbli.no, Inntakskontoret i fylket, Fagopplæringskontoret i fylket ditt

Sjekk spørsmål andre har stilt på ung.no/oss På ung.no finner du svar på det meste du lurer på. Det er helt sikkert noen som stilt spørsmål om noe du lurer på. Se eksempler: 1. Hvordan bli bedre i engelsk? 2. Hva må jeg gjøre før jeg flytter til USA? 3. Forskjellen mellom psykologspesialist og psykolog? 4. Lurer på om det går an å ta opp noen fag i garden 5. Teller karakterene fra høst- eller vårsemesteret med ved opptak til høyere utdanning? 6. Har fått inkasso på 21000, hva skal jeg gjøre? 7. Har kjøpt håndkrem som inneholder cannabis olje, er dette lovlig i Norge? 8. Jeg har tenkt å droppe ut av 2.klasse på videregåendeskole. Hva kan jeg gjøre i løpet... 9. Har foreldrene mine lov til å stenge internett i perioder? 10. Kan jeg jobbe i barnehage etter Service og samferdsel? Spørsmål om verneplikt Hei Eg vil bare veta ein ting. Det er sånn at eg har utrolig lyst å være med i førstegangstjenesten når min tur kjem, men eg er redd for å ikkje få noke post om sesjon, sjølv om eg har norsk statsborgar... Eg trenge bare å veta om dei som har norsk statsborger får post fra forsvaret om sesjon greiene når dei er rundt 17 år? Klem 15 år gammal jenta Svar: Ja, ingen grunn til bekymring. Hvis du er norsk statsborger og har registrert bostedsadresse i Norge i folkeregisteret, noe de fleste har, så får du automatisk brev om sesjon. Hilsen Forsvaret i samarbeid med ung.no Spørsmål om førerkort Hei. Kan jeg kjøre tung motor sykkel med billappen eller må jeg kjøre opp med det også og viss jeg må kjøre opp med tung motor sykkel med fire hjul hvor gammel må jeg være (det er en atv firehjul 500 cc) jeg har lyst på et nei eller ja svar og hvor gammel jeg må være viss ikke det går på vanlig billappen:) Hilsen gutt på 17 Svar: Ja, det kan du. Du må ha klasse B for å kunne kjøre de største ATV ene, det holder ikke med motorsykkel førerkortet. Hilsen Statens vegvesen i samarbeid med ung.no 21

Opplev Kristiania! Kristiania, 1885. Da fattigjenta Oda blir sendt til Christiania Theater for å levere en kjole, åpner det seg en ny verden for henne. En verden full av drømmer, håp, vakre kjoler, hemmeligheter og ikke minst intriger.

NYHsEk hTis!torie

En fantasti ! og leseopplevelse

Katrine Wessel-Aas (f. 1970) bor i Bærum, men har vokst opp i Trondheim. Hun har jobbet både som journalist og redaktør. Hun bor sammen med mann, to døtre og hundene Vilma og Sophie. Kristiania er hennes romanseriedebut på Bladkompaniet. Les mer på: https://www.facebook.com/KatrineWesselAas

Christiania Theater, februar 1885 – Jeg søker Ingeborg Johansen, garderobeinspektrisen. Jeg skal levere arbeid for mor. Oda løftet på pakken som hun hadde holdt tett inntil brystet. Fingrene var røde og numne etter gåturen hjemmefra. Det var typisk henne å glemme strikkevottene på en kald, blåsende dag som denne! Billettrisen snurpet munnen. Hun var så blek at man skulle tro at hun hadde sittet i det lille avlukket bestandig. – Du får ta bakveien, du som alle de andre. Hun så trett og oppgitt på Oda. – Gå ut igjen og ta til høyre. Følg bygningen helt til enden. Der er det en dør. Husk å lukke den godt igjen etter deg så det ikke trekker kaldt. Vi vil ikke risikere at noen av skuespillerne blir syke, vil vi vel? Så skakket hun på hodet og stirret rett forbi Oda. – Neste? – Takk. Oda neide, snudde seg raskt og var nær ved å gå rett inn i en kvinne som ventet bak henne. Hårene fra den tykke reveboaen streifet så vidt kinnet til Oda da hun skyndte seg forbi, uten å våge å kaste så mye som et blikk på den fine fruen. – To billetter til kveldens forestilling, første parkett, takk, hørte hun damen si bak seg. – Det blir seks kroner, svarte billettrisen, og like etter klirret det i mynter. Seks kroner! Hvem hadde råd til å bruke så mye penger på å gå i teatret? Ja, på noe som helst? Oda gikk raskt mot utgangsdøren mens kinnene brant. Hvorfor hadde ikke moren sagt at hun skulle gå bakveien? Så hadde hun sluppet å dumme seg ut på denne måten! Det var forresten lite moren hadde fortalt henne om teatret. «Det er ikke et sted for barn,» pleide hun å si når Oda spurte. I dag hadde ikke moren hatt noe annet valg enn å sende Oda, og det ødela noe av gleden ved å få gå. Hun skyndte seg ned den brede steintrappen og kastet et raskt blikk over skulderen. Den store, flotte teaterbygningen tegnet seg skarpt mot den klarblå vinterhimmelen. Fem hvelvede vinduer vendte ut mot Bankplassen og parken der noen barn hadde rullet snøen til store baller mellom de nakne løvtrærne. Den kalde luften kjentes god mot ansiktet nå, og vinden rusket i de lange, lyse lokkene som stakk frem fra skautet. En plakat reklamerte for kveldens forestilling. Oda leste noen av navnene inni seg: Lully Krohn, Johannes Brun, Othilie von Laursen. Hun hadde hørt om de to første, men aldri sett dem på en scene – ja, hun hadde aldri vært på teater før, selv om moren hadde sydd for Christiania Theater så lenge hun kunne huske. Oda svingte til høyre slik billettrisen hadde sagt. Døren var ikke vanskelig å finne. Oda banket på, men ingen svarte. Hun skjøv den forsiktig opp og stakk hodet innenfor. – Hallo? Gangen var tom. Forsiktig listet hun seg inn og passet på å lukke døren godt igjen etter seg. I det samme traff en helt spesiell lukt henne. Det var en duft så annerledes alle andre hun kjente. Hun snuste ut i luften. Det var duften av parfyme og pudder og støv. Lå det en svak eim av svette der også? Hjemme i Strandgaten var det kaldt og rått. Det trakk fra vinduene, og det var vanskelig å holde varmen oppe når kulda hadde satt seg i veggene. Her, derimot, var det både tørt og varmt. Hun trakk av seg skautet og

glattet raskt på fletten med den ledige hånden. En trapp ledet opp til venstre, og på døren rett frem var det et skilt der det sto «Damenes garderobe». Oda åpnet døren og trådte innenfor. Hun gikk langsomt bortover korridoren med dører på hver side. Hvor kunne syværelset være? Det var nok bedre å spørre noen enn å luske rundt på denne måten. I neste øyeblikk ble en dør åpnet, og to unge kvinner kom fnisende ut. De var kun iført korsett og mamelukker og hadde papiljotter i håret. Oda tok mot til seg. – Unnskyld? De unge kvinnene stanset og hevet øyenbrynene omtrent samtidig. – Ja? svarte de i kor. – Jeg søker Ingeborg Johansen, garderobeinspektrisen. Den ene pekte mot en dør litt lenger borte i gangen. – Tredje til høyre. Så snudde de seg og hastet fnisende videre. Døren sto på gløtt. Oda var klam i hendene da hun skjøv den opp. En dame sto med ryggen til henne. Det mørkebrune håret var satt opp i en myk topp, og hun var smal om livet. Hun var travelt opptatt med en duegrå kjole som hang på en skredderbyste, men det var tydelig at hun hadde merket at noen kom inn, for hun snudde seg halvt mot Oda. – Nå har jeg aldri sett på maken … Damen åpnet munnen så knappenålene falt klirrende på gulvet. Hun lot seg ikke merke med det, men kom nærmere Oda uten å ta blikket fra henne. Oda visste ikke helt hvor hun skulle se. Var det noe rart med henne, kanskje? Hadde hun noe i ansiktet? En flekk? Det var ikke usannsynlig etter at hun hadde tråkket gatelangs fra Pipervika og til Bankplassen. Damen ble stående og se storøyd på henne, før hun fikk samlet seg og ristet lett på hodet. – Du får ha meg unnskyldt, men det er nesten som å se en yngre utgave av Lucie, sa damen etter en stund. – Jeg er Ingeborg Johansen, og du er Lucie Madsens datter, er du ikke? Det var ikke et spørsmål. Oda nikket svakt. Var det virkelig så lett å se? Hun neide fort. – Ja, det stemmer, frøken Johansen. Jeg er Oda Madsen, Lucies datter. Ingeborg smilte. – Beklager hvis jeg virket så overrasket, men jeg ventet bare ikke å se deg her. Med ett fikk hun en bekymret nyve i pannen og kikket mot døren. – Kommer du alene? Hvor er Lucie? Oda bet seg i leppen. – Mor følte seg ikke bra i dag. Jeg kommer for å levere denne. Hun nikket mot pakken som hun fremdeles knuget i armene. – Slik å forstå. Det er vel ikke noe alvorlig fatt? Ingeborg tok imot pakken som Oda rakte henne. – Ja, for hun har virket litt … Hun tok seg i det og smilte unnskyldende. – Nei, det var ingenting. Heng gjerne fra deg sjalet, Oda. Det er varmt her inne. Oda stusset på det Ingeborg hadde sagt. Hva var det hun hadde siktet til? Hadde hun merket at ikke alt var som det skulle med moren? Hun skulle gjerne ha frittet henne ut, men turte ikke av frykt for å vekke mer mistanke. Raskt hengte hun fra seg sjalet på stumtjeneren ved døren mens Ingeborg la pakken på det lange arbeidsbordet og løsnet hyssingen. Forsiktig brettet hun gråpapiret til side. En blå kjole åpenbarte seg, og

UTD

RAG

FRA

BOK

hun løftet den varsomt opp. Så bar hun den bort til vinduet og vred og vendte på den i dagslyset. Den myke fløyelen glødet vakkert da Ingeborg holdt den opp. Det skinte i silkebånd, og kniplingene i halsen og rundt mansjettene var krittende hvite og delikate. Oda holdt pusten av spenning. Tenk om de hadde oversett noe? Oda hadde måttet hjelpe moren med å få den ferdig, og … – Et utmerket arbeid som alltid, sa Ingeborg begeistret mens hun førte en erfaren hånd over kjolen. – Du må hilse Lucie og si at jeg er svært fornøyd. Oda neide lett. – Takk, det skal jeg gjø… Hun ble avbrutt da døren ble slått opp på vidt gap. En ung kvinne kom brasende inn i rommet. Kinnene hennes var hektisk røde i det bleke, smale ansiktet. Jenta stormet rett forbi Oda og sank ned på en stol. – Det kvinnemennesket driver meg til vanvidd! Det har ikke vært annet enn katastrofer siden hun kom hit! ropte hun, og Ingeborg skyndte seg å lukke døren så ingen der ute skulle få med seg utbruddet. Den unge, spede kvinnen slo oppgitt ut med armene og fortsatte i samme hektiske tone: – Først påsto hun at jeg lugget henne med vilje, og deretter anklaget hun meg for å være en svekling som ikke klarte å stramme korsettet hennes ordentlig. Ja, og så sa hun at det er et under at jeg fremdeles lever, så mager og skranten som jeg er! Mer fikk hun ikke sagt før en voldsom hostekule tok henne. Hun hostet og hostet, og Ingeborg var raskt borte hos henne med et glass vann. – Her, Elvira, se om dette hjelper. Hun så medfølende på henne og strøk henne lett over ryggen. – Frøken von Laursen skal du ikke bry deg for mye om, har jeg jo sagt. Vi vet alle at hun kan være litt … Hun dro på det. – … Vel, oppfarende, ikke sant? Nå kikket Elvira opp på Ingeborg. Den vevre kroppen var innsunken, som om den voldsomme hosten hadde sugd all kraft ut av henne. Armene var altfor tynne, og kinnbeina stakk ut i det magre ansiktet. Øynene, derimot, lynte. – Oppfarende? Hun hostet på ny. – Hun er en ondskapsfull heks, det er det hun er! Ansiktet til garderobeinspektrisen ble stramt, og hun kastet et engstelig blikk mot døren. – Hysj på deg, Elvira! Slik må du ikke snakke! Tenk om noen der ute hører deg og sladrer til styret? Eller til von Laursen selv? Så lenge du arbeider her, har du å vise respekt. Hun nikket mot Oda som sto som frosset fast til gulvet og prøvde å gjøre seg så usynlig som mulig. – Dessuten har vi besøk. Først nå oppdaget Elvira at det befant seg en tredje person i rommet. Hun rettet raskt ryggen. – Å, beklager, jeg bare … Mer fikk hun ikke sagt før en ny hosteri tok henne. Hun holdt den ene hånden i været som et tegn på at de andre måtte vente til det verste hadde gitt seg. Ingeborg så unnskyldende på Oda. – Som du skjønner, så er det visse … skal vi si, personligheter ved teatret, og frøken von Laursen er intet unntak. Det gjelder å finne den rette måten å møte dem på, ikke sant? Frøken von Laursen. Oda sa navnet inni seg. Hun husket det fra plakaten utenfor teatret. Det hadde stått skrevet med litt større bokstaver enn de andre navnene. Nå prikket nysgjerrigheten i henne, og hun tok mot til seg og spurte forsiktig: – Unnskyld at jeg spør, men har frøken von Laursen vært ved teatret

lenge? Det siste hun ønsket, var å fremstå som nyfiken eller nesevis. Eller uvitende … For hva visste vel hun om teatret og alt som foregikk der? Det rykket svakt i munnvikene til Ingeborg, og Oda angret med det samme. Herre min, dette har jeg slett ikke noe med, og nå blir hun sint, tenkte hun skrekkslagen. Hun var der kun for å levere kjolen, og det hadde hun gjort. Heldigvis så Ingeborg på henne med rolig mine da hun svarte: – Har ikke moren din fortalt noe om teatret? Frøken von Laursen kom hit for drøye to uker siden – ja, samtidig med den nye teatersjefen. Hun er en berømt skuespillerinne, Oda. Danskfødt. Lucie har altså aldri nevnt von Laursen eller Rosenvinges navn? Ingeborg kikket ut gjennom vinduet et øyeblikk før hun snudde seg mot Oda igjen. – Men som jeg snakker meg bort. Hun klappet i hendene. – Vi har mye å gjøre, og du skal ha pengene dine! Fra et stort skap med glassdører løftet hun ned et skrin fra en av hyllene og telte opp noen mynter. – Vær så god. Det skulle stemme. – Takk, frøken Johansen. Oda neide og la myntene i lommen. – Jeg har forresten mer arbeid til moren din. Det er en ny kjole som skal sys. Det ligger et bilde fra et damemagasin, samt mål, i pakken du skal få. Lucie ser nok med en gang hva som må gjøres. Hun har et spesielt øye for slikt. Det er derfor jeg gir henne visse friheter til å endre på ting – hvis hun føler at det er riktig. Oda nikket. De rosende ordene gjorde henne stolt og varm innvendig. Hun måtte huske å fortelle dem videre til moren når hun kom hjem. – Takk igjen, frøken Johansen, nå blir nok mor glad. Hun strakte frem hendene for å ta imot pakken som Ingeborg hadde tatt ut av et skap, men den eldre kvinnen holdt den tilbake da Oda grep etter den. – Du kan kalle meg Ingeborg. Hun så fast på henne. – Og Oda? – Ja? – Jeg håper inderlig at Lucie blir frisk igjen snart. Hun er den beste syersken vi har. Plutselig ringte det i en bjelle i det fjerne, og stemningen endret seg brått. Ingeborg slapp pakken, strøk hendene raskt over forkleet og kikket på Elvira som fremdeles satt tafatt og utslitt i stolen. – Opp med deg, Elvira! Det er ikke tid for selvmedlidenhet nå. Hun snudde seg mot Oda. – Jeg beklager, men det er prøve snart, forklarte hun. Oda nikket og forsto at det var på tide å gå. Det siste hun ønsket, var å være i veien. Ute i korridoren var det en plutselig strøm av mennesker. Dører åpnet og lukket seg, og kvinner gikk på kryss og tvers. En ung kvinne løp forbi Oda med en stor parykk i hendene. En sterk duft av pudder hang igjen etter henne. Noen sang, andre lo, og en eller annen ropte nærmest hysterisk: – Hvor er skoene mine? Jeg kan ikke finne dem noen steder! Oda prøvde å smyge seg usett langs veggen i retning av utgangsdøren. Men da døren til ett av værelsene ble slått opp og et flaksende kvinnemenneske i silkemorgenkåpe og hårnett kom ut, ble hun stående som fastfrosset. Ansiktet til skuespillerinnen var hvitt som snø, og øynene svartmalte. I den ene hånden holdt hun et munnstykke av elfenben med en glødende sigarett i enden. Nå viftet hun faretruende med den

mens hun skrek av full hals: – Hvor er den ubrukelige frisøsen blitt av?! Alle de andre smatt skremt unna, mens Oda selv ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Hun presset seg så tett inntil veggen som overhodet mulig. – Jeg har ventet i et kvarter på den parykken allerede! Hvis jeg må gå hårløs på scenen, vet hun hvem som får svi! ropte kvinnen bortover gangen. Oda turte knapt å puste. Makan til spetakkel! Fra øyekroken så hun et forskremt ansikt hun ikke hadde sett tidligere, delvis skjult bak en voldsom, rødbrun parykk, som kom løpende mot skuespillerinnen. – Her kommer jeg med parykken, frøken von Laursen! sa hun heseblesende. Med store, redde øyne smatt hun inn i garderoben. Før Oda rakk å hindre det, glapp pakken ut av favnen hennes og falt rett i gulvet. Brått kjente hun to stikkende øyne på seg. – Hva er det du står der og gjemmer deg for, fattiglus? Er du så klønete at du ikke klarer å holde på tingene dine? Skuespillerinnen dyttet hardt til pakken med foten. – Nei, jeg … Oda skalv på hendene da hun raskt bøyde seg ned for å plukke den opp. Innen hun rakk å rette seg opp, smalt døren igjen, og skjenneprekenen fortsatte der inne. Likte du utdraget fra Kristiania? Du finner boken i bladhyllene i dagligvarehandelen fra 22. februar.

«Morsomt og interessant tidsbilde»

Knut Are Tvedt, redaktør av Oslo byleksikon

BOK 1 KR 29,– (i butikk)

Bok 2 kommer 18. mars. Bok 1 salg fra 22. februar.

Vil du lese hele boken? Bestill her, første bok gratis! Din første bok i abonnementet er gratis. Som abonnent betaler du kr 91,– pr. bok. E-post: kundeservice@bladkompaniet.no • Kundeservice: 815 66 540 Bestill boken på nett: www.favorittbok.no

Tidlige tegn p책 demens

FOTO Nasjonalforeningen for folkehelsen

Etter hvert som man blir eldre er det vanlig 책 glemme mer. At du ikke husker hvor du har lagt lommeboka eller mobilen, er ikke uvanlig. Men n책r er glemsomheten et tegn p책 demenssykdom? 28

Over 77 000 nordmenn har demens i dag, og trolig vil antallet fordobles fram mot 2040. Noen tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at rundt 4 000 er under 65 år. Demenssykdom har flere symptomer enn å være glemsk. Mange får vanskeligheter med å orientere seg, og å utføre dagligdagse gjøremål. Det er vanlig å glemme hvor du har lagt lommeboka, men ikke at du går deg bort i kjente omgivelser. Det er heller ikke uvanlig å glemme et navn, men om du gjentatte ganger glemmer navn på ting og gjenstander, kan det være et tegn på demens. Demens skyldes sykdom, og er ikke en del av naturlig aldring. Under følger Nasjonalforeningen for folkehelsens ti tegn og symptomer på demens: •• Hukommelsesproblemer som påvirker arbeidsdagen •• Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver •• Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting eller personer •• Problemer med å huske tid og sted •• Vanskeligheter med abstrakt tenkning, for eksempel å betale for matvarer •• Feilplassering av gjenstander •• Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer •• Atferdsendringer, og brå forandringer i humør •• Svekket dømmekraft, for eksempel vanskeligheter med økonomi •• Tap av initiativ og engasjement Er du bekymret for om du selv, eller en du kjenner, kan ha Alzheimer eller en annen demenssykdom? Nasjonalforeningen for folkehelsens hjelpetelefon Demenslinjen hjelper deg gjerne med spørsmål du måtte ha om demens. Våre fagfolk har taushetsplikt, og kan lytte, gi informasjon, råd og hjelp. Ring Demenslinjen på 23 12 00 40.

Ruslevenn gir trivsel — Det er utrolig gøy å være sammen med andre, sier Synne Bonøy. Hun og elve andre ungdomsskoleelever er «ruslevenner» for beboere med demens på Søgne omsorgssenter. Kunnskap og glede — Du trives med gamle folk du, sier Myrna henvendt til Synne. — Du er da ikke så gammel, svarer Synne raskt med et smil. Ute i sola kaster unge og eldre kaster ball eller ringer på pinner. Stemningen er lett og blid. Hver elev henter «sin» bruker på sykehjemmets oppholdsrom. Demensforeningens ønske er at det skal skapes bånd mellom den frivillige ungdommen og brukeren. — Det er noen herlige ungdommer, og vi har opplevd at noen bånd blir veldig sterke, sier Janne Lossius i demensforeningen. Sammen med Inger Marie Lohne har hun hovedansvaret for gruppen. Hun er opptatt av at prosjektet bidrar til å gi ungdom økt bevissthet om demens og bidra til å synliggjøre sykdommen. —Det er veldig givende og lærerikt, sier Synne Bonøy som deltar i prosjektet på andre året. Hun vil gjerne vil jobbe med mennesker i fremtiden. Prosjektet «Ruslevenn» drives av Nasjonalforeningen Søgne og Songdalen demensforening i samarbeid med Søgne Frivilligsentral, og ble startet opp for knapt to år siden. Tiltaket er et samarbeid med den lokale ungdomsskolens valgfag «Innsats for andre». 12 elever samles annenhver onsdag for å gjøre dagen hyggelig for eldre med demens på sykehjemmet. Aktivitetene er varierte: Neglestell, håndmassasje, brettspill og lett trim, for eksempel rusling. 29

Hvor vil du?

I løpet av livet kommer vi til forskjellige veivalg. Du som er rundt atten år står muligens ved et av disse akkurat nå.

VåRe lInJeR:

lEs MeR pÅ : wWw.bAkKeTuN.fHs.nO

Ny utstilling:

- Teater og skuespillerarbeid - Adrenalin - Musikk; artist - Bistand Peru :- Capture; Peru - Challenge explore - Sport extreme Australia - Sjakk Matt - Lydteknikk og musikkproduksjon

20X0 – En reise til fremtiden På VilVite fra 4. februar!

Åpningstider: Tir-fre 9-15 • Lør-søn 10-17 • (mandag stengt)

vilvite.no

Fra kreativ hobby til kreativt arbeidsliv Blod, bankran og bilder. Susanne Hætta gikk ut fra Jæren folkehøgskule for 20 år siden. Nå er hennes jobbhverdag alt annet enn A4. - Året på folkehøgskolen var det viktigste i min utdannelse. Kreativt, spennende og utfordrende! Jeg holder fortsatt kontakt med mange av vennene mine fra den tida. Susanne Hætta fra Finnmark snakker varmt om året på Jæren. Et stort sprang for jenta fra Alta, som reiste tusenvis av kilometer for et annerledes skoleår. I ungdommen hadde hun vært interessert i både å fotografere og skrive, men hadde gått den tradisjonelle veien til universitetet. Etter ett år med forelesninger, følte Susanne at hun ville utforske den kreative og skapende delen av seg selv. - Medielinja var et klart valg. Bare det å ha tilgang på datamaskiner, instrumenter, mørkerom, film- og lydopptaksutstyr, var helt fantastisk! Ingen press om eksamener eller karakterer gjorde at vi elever sto fritt til å la kreativiteten blomstre. Det var kort vei fra idé til et ferdig produkt, forteller Susanne. Resultatet ble

blant annet film, radioprogrammer og fotokunst. For ikke lenge siden kom Susanne Hætta ut med sin første bok, ”Utsi – veien ut av det kriminelle livet”, som er en biografi om ex-bankraner Sven-Eirik Utsi, Norges farligste menn. Nå er også fotokunst-prosjektet hennes, ”Blood conversations”, vist på utstilling tre ganger i Norge og skal til Sverige neste høst. I det daglige jobber Susanne mest som fotograf. Det er blitt nærmere hundre konserter, utallige portretter, forestillinger og naturbilder. Svarthvitt er hennes primære fotografiske uttrykk, noe hun utfoldet seg med på folkehøgskolen. – Jeg husker jeg ofte jobbet kreativt om natta. Jeg fikk nøkkel til mørkerommet, så jeg kunne jobbe med fotografiene i fred, smiler Susanne. – Lærdommen fra medielinja tok jeg med meg videre, aller først til studentradioen og studentavisen i Bergen, dit jeg dro etter folkehøgskolen, forteller Susanne. Etter utdanningen på universitetet i Bergen, jobbet hun flere år som journalist i NRK og informasjonsmedarbeider i næringslivet. Det neste store spranget gjorde hun i 2014, da hun sa opp en trygg lederstilling og begynte for seg selv. Nå er hverdagen hennes fotografering, design, skriving og PR-arbeid. Boka jobbet hun med i over ett år, og omslagsportrettet av Utsi, tok Susanne selvfølgelig selv! – Alle reiser begynner med ett skritt. Mitt første skritt var året på Jæren folkehøgskule. Å kjenne på den kreative friheten jeg fikk der, var avgjørende for retningen livet mitt tok. Når mine barn kommer i den alderen, håper jeg de gjør det samme gode valget, avslutter Susanne Hætta. Fotograf, forfatter, kommunikatør, designer og hvem vet hva det neste er hun begynner med?

Foto: Per Heimly

Foto: Shutterstock

Besøk Folkehøgskulen på www.jarenfhs.no Mer informasjon om Susanne Hætta på www.susannefoto.com og Instagram: @susannefoto

Et mangfoldig og spennende

folkehøgskolemiljø

Bakketun folkehøgskole i Verdal i Nord-Trøndelag feiret høsten 2015 hundre år. Siden innvielsesfesten den 6. november i 1915 har ungdommer fra hele Norge - og en del fra utlandet - reist til Verdal for å gå sitt år på folkehøgskole. Og også i dag møtes ungdommer med ulik bakgrunn og ulike interesser på skolen, hvor de lærer, lever og bor sammen. 32

Folkehøgskolens pedagogikk favner bredt; fra mer eller mindre ordinær fagundervisning til gruppesamlinger i mindre bofellesskap i skolens internat, fra fokus på lokal tilhørighet til et blikk på verdens utfordringer, fra fokus på personlig utvikling til medansvar for et godt og inkluderende fellesskap. Siden de første elevene fant sin plass på Bakketun kristelige ungdomsskole i 1915, har det vært en stor utvikling i skolens fagtilbud. De første 50 årene hadde praktiske linjer for jenter og gutter, eller en kunne gå den teoretiske linjen. Etter hvert ble det mer fokus på å kunne forberede seg til opptak på videre utdanninger som lærerskole eller sykepleieutdanning. I dag samler skolen elever med ulik bakgrunn og ulike interesser i et mangfoldig og spennende folkehøgskolemiljø gjennom en bred linjeprofil: Sport Extreme Australia og Adrenalin (sportslinjer), Challenge Explore (aktivitet og reiseliv), Capture Peru (film og reise), Bistand Peru, Sjakk Matt, Musikk Artist, Teater- og Skuespillerarbeid og Lydteknikk og Musikkproduksjon. Mye av dette er kanskje utradisjonelle skolefag. Men

gjennom sin frie pedagogiske rolle som folkehøgskole har Bakketun, som en av flere folkehøgskoler i Norge, mulighet til å arbeide pedagogisk nært med det ungdom er opptatt av. Slik kan vi bidra til læring og fag på nye arenaer og med nytt innhold, og som man i flere sammenhenger tidligere har sett at den offentlige skolen etter hvert har etablert fagretninger innenfor. Samtidig gir den frie rollen folkehøgskolene har også rom for å være en skoleaktør som både kan være vurderende og framstå som motkultur i utviklingstrekk i samtiden. Trender skifter fortere enn før. Vi må hele tiden være i utvikling, og tilby de faglige tilbud som ungdom etterspør. Men til sist handler det om at det fortsatt er slik at de ulike fagområdene på en folkehøgskole i grunnen er et verktøy for det virkelige målet for skolen: Å utfordre elevene til å bli den beste versjonen av seg selv, både for sin egen del og for de fellesskapene de vil komme til å være en del av i årene som ligger foran! For mer informasjon, se www.bakketun.fhs.no

Vi hjelper deg å lykkes! Seterstua Restaurant 11.00–16.00 Lokale råvarer og hjemmebakte kaker

Stallen Pub

11.00–17.00 (19.00) Trubadur fredag og lørdag

Vaffelstua

Foto: Anders Bergersen

– en idyllisk perle midt i Trysilfjellet –

Søknadsfrist 30. mars

09.30–16.00

Fondueaften

En kveld med stillhet og unik atmosfære. Vi serverer ulike kjøttyper med godt tilbehør for kalde vinterkvelder.

Catering, bryllup eller selskap Ta kontakt! +47 62 45 15 50 | knettsetra.no facebook.com/knettsetra

Har du lærevansker eller andre utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. www.krokeide.vgs.no

Velkommen til Mountain King’s Sledehundkennel!

Mountain King’s Sledehundkennel ligger i Trysil, på sørsiden av Trysilfjellet, ca. 5 km opp fra Trysil sentrum, og et steinkast fra de store hytteområdene i Trysil. Vi kan tilby alt fra korttur, totimerstur, halvdagstur, heldagstur, todagerstur og sommerturer.

• Rimelig overnatting kun 10 km sør for Trysil sentrum • 15 vinterisolerte hytter • Usjenert beliggenhet midt i skogen • Koselig peisestue • Langrennsløype direkte til Trysilfjellet • Norges største skidestinasjon • Mange aktiviteter

Alexandra & Vinnjar ønsker velkommen til fjells! www.saeterasenhytter-trysil.no booking@saeterasenhytter-trysil.no Tlf 400 54 741

Høgskolen i Lillehammer

• FILM, TV OG KULTUR

• PEDAGOGIKK

• HELSE OG SOSIAL

• PSYKOLOGI

• IDRETT

• REISELIV

• INTERNASJONALE STUDIER

• ØKONOMI, ADMINISTRASJON OG LEDELSE

• JUSS E-post: studenttorget@hil.no Telefon: 61 28 80 00

hil.no

BRYGGEN

mÅlØy  ulsteinvik  nordfjordeid  Ørsta  oslo  haugesund

OVERNATTING

FLØIBANEN

BERGEN T IN FO

FIS

IEN

RIS

HM AR

KE T

VÅGEN

TO U

www.marken-gjestehus.com ND

GA TE

NN IN GE N

BERGEN CATHEDRAL

We help you

inspire

your customers

www.frequency.no grafisk design trykksaker Websider profilering film og foto forretningsutvikling kommunikasjon strategisk posisjonering

ES GT

YR R

TIE SG T

RIS CH

OL AV K

TO RG AL LM E

210

EN GOD NATTS SØVN

Vi tilbyr alle typer rom og sengeplasser, gratis bruk av kjøkken. Sengetøy/håndkle for leie.

MARKEN GJESTEHUS

Fra Kr.

RS CA OS

sentralt i Bergen

NG KO

RIMELIG OVERNATTING

SMÅLUNGEREN

Kong Oscars gt 45 - 5017 Bergen BOOKING (+47) 55 31 44 04 E-mail: post@marken-gjestehus.com www.marken-gjestehus.com

AT E

JERNBANESTASJON

Novelle

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Vigdis Kroken og Ragnhild Kolden Død manns kiste KRIM Lensmann Sylfest Seljestad og lensmannsbetjent Jørgen Vold i Lom, får en vanskelig sak å oppklare da en dyrlege forsvinner sporløst og et kvinnelik senere dukker opp. Ytterligere

komplikasjoner blir det da sognepresten, Einar Gelius, oppdager noe skremmende under en begravelse. Dette er Kroken og Koldens tredje krimbok fra Lom.

Roy Jacobsen Hvitt hav ROMAN I Roy Jacobsens nye roman “Hvitt hav” er vi enda en gang på øyene på Helgelandskysten. I den foregående boken “De usynlige” var handlingen lagt til tidlig på 1900-tallet. I “Hvitt hav” er vi kommet til slutten av andre verdenskrig. I boken møter vi Ingrid, som slutter i det kjedelige bøkkerloftet på fiskebruket,

der det blir jobbet 10 timer om dagen. Hun flytter tilbake til Barrøy og håper at flere slektninger snart vil dukke opp på øya, men begynner å tvile på om det var riktig av henne å reise tilbake. Det brygger opp til drama, da Ingrid finner et lik og en levende forbrent mann i sjøkanten.

Kurt Aust Vredens dag KRIM Professor Thomas av Boueberge og hans assistent Petter Hortten, er den 28. desember 1699, på vei til Ribe i Danmark for å feire nyttår. De blir overrasket av en voldsom snøstorm og berger livet da de kommer frem til en kro i skogen. Samtidig med at de kommer seg i ly for uværet, blir en greve eller en

kaptein myrdet utenfor kroen. Professoren og hans assistent begynner å etterforske mordet og det viser seg at mange på kroen kan være involvert. Alle blir forhørt og etter hvert danner Boueberge og Hortten seg et bilde av hva som kan ha skjedd med den drepte.

NYE KULTUROPPLEVELSER I SRI LANKA «Året på Sunnfjord Folkehøgskule fann eg ut kva eg eigentlig har lyst til å gjere vidare» Dette fortel Maiken Molden Jensen, 21 år frå Sandvika. Etter vidaregåande har eg hatt eit fantastisk år på Folkehøgskule med linja Global Sri Lanka (no Utforsk Sri Lanka). I dag studerer eg økonomi og lever som student i studentbyen Bergen. Då eg bestemte meg for å ta eit friår etter vidaregåande, var det fordi eg hadde lyst til å reise og oppleve ein anna kultur. Eg er glad for at eg fekk sjansen å oppleve det sjølv på nært hald på studieturen til Sri Lanka. I timane hadde vi også mange gode samtalar, og vi var med på bistandsarbeid. Dette var med på å utvikle måten eg tenkjer på, det tek eg med meg vidare. Studieturen til Sri Lanka var utruleg spennande! Eg fekk opplevd ein masse på kort tid, og vi blei kjent med mange for38

skjellige menneske i alle aldrar. Vi fekk oppleve ei gjestfri befolkning som tok godt imot oss over alt. Samtidig som vi var nær kulturen og lokalbefolkninga, fekk vi også sjå kor vakkert og mangfaldig Sri Lanka er. Kjende landemerke og suverene strender var også med på å gjere opphaldet heilt fantastisk. Året på Sunnfjord Folkehøgskule og Sri Lanka-linja var det året eg fann ut kva eg eigentleg har lyst til å gjere vidare. Utforsk Sri Lanka er absolutt eit fantastisk val! Eg fekk veldig mykje igjen for å velje denne linja. Lærerikt, gjevande, veldig sosialt og moro!

Åpningstider: mandag – lørdag kl. 10.00-16.00 / søndag kl. 10.00-18.00

Norsk oljemuseum - en levende industri i et levende museum

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert og hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, modeller, filmer og interaktive utstillinger formidler alt fra hverdagsliv til teknikk og dramatikk. I vår nyeste utstilling “Energi – problemet eller løsningen?” diskuterer vi et av vårt tids mest omstridte temaer. Med spennende visuelle effekter og interessante spørsmål ønsker museet å engasjere folk i et av samfunnets største utfordringer. Norsk Oljemuseum har aktiviteter for barn og unge – alt fra lekeplattformen Småtroll for de minste til Katastroferommet og redningsstrømpen for de som ønsker å utfordre seg selv. Aktivitetsark med premier til alle som løser oppgavene. Utenfor museet ligger Geoparken med sine aktiviteter.

Arnold Schwarzenegger is back! Over 30 år har gått siden den første Terminator-filmen så dagens lys og han lovet å komme tilbake. I Terminator Genisys er året 2029 og krigen mellom mennesker og Terminator-maskinene herjer. En soldat må sendes tilbake i tiden for å forhindre Skynet-angrepet på John Connors mor, Sarah. Hva var det som motiverte deg til å ville spille inn en ny Terminator-film? Jeg ble veldig gira da jeg leste manusets førsteutkast. Noe av det første jeg bet meg merke i var at det ble gitt mye oppmerksomhet til historiens storyline og karakterene. For meg var dette den viktigste faktoren da jeg skulle ta et valg og bestemme meg for om jeg ville være en del av Terminator Genisys. Og selvfølgelig hvilke andre skuespillere de ønsket å bruke. De gikk virkelig etter store skuespillernavn, sier Arnold Schwarzenegger som spiller rollen som Terminator. Var det merkelig å skulle spille denne rollen igjen? - Nei, det er som å sykle. Du vet, du havner fort i de gamle sporene igjen. Da jeg begynte å lese manus og øve på replikkene begynte jeg å snakke som en maskin igjen. Det er som om man sklir rett tilbake i karakter, og det eneste man må tenke på er om man spiller terminator, eller beskytter, eller om man spiller beskytter og derfor også er terminator fordi man beskytter... I dette tilfellet beskytter jeg Sarah Connor, men alt som kommer i nærheten av henne og truer henne, gjør jeg slutt på. Så som du forstår må man være veldig forsiktig med hvordan man spiller hvert eneste øyeblikk. Det er derfor det er så viktig at man har en god kommunikasjon med regissøren, forteller skuespilleren. Så du på de gamle Terminator-filmene før du begynte å jobbe med denne? - Ja, det gjorde jeg. De andre skuespillerne hadde nok litt mer frihet til å tolke sine roller. De var ikke låst til

opptredener av tidligere skuespillere, fordi tidslinjen og situasjonene til deres karakterer her var annerledes. Jeg kjente nok mer på presset siden jeg var låst i det å være Terminator, fordi det på sett og vis er den samme karakteren. Så joda, jeg så på både nummer en, to og tre for å se på karakteropptredenen. Det var nok det som hjalp meg til å komme så rask tilbake og evnet å spille karakteren slik den tidligere hadde blitt spilt, sier Schwarzenegger. Hvorfor tror du karakteren du spiller er så populær blant så mange mennesker? - Det mange forteller meg er at de liker filmen og Terminator-karakteren fordi han er en maskin. Han ser ut som et menneske men han er en maskin, og derfor er han udødelig, han er foreviget. Kanskje er det slik at det er det folk vil være?! Og så tror jeg det er fordi hans egenskaper og makt er ubegrenset. - Det at han kan ødelegge og eliminere alt som kommer i hans vei. Og… på samme tid trenger han ikke ta ansvar for noe, fordi han er en maskin. I den første Terminator-filmen ødela jeg for eksempel en hel politistasjon, og det er kanskje noe folk normalt sett ikke ville ha sett på som noe godt eksempel. Da vi hadde en spesialvisning for politiet var det slik at de heiet da jeg utslettet stasjonen. Hvorfor? Nettopp fordi det ikke var et menneske som gjorde det, men en maskin. James Cameron viser en karakter som går fra å være en skurk til å bli heroisk. Jeg tror det er det folk liker, at han kan være ond, men på samme tid en god person, eller en god maskin, avslutter skuespilleren.

Fra House of Cards til Fantastic Four Kate Mara`s navn er på alles lepper etter at hun briljerte i rollen som Zoe Barnes i Netflix-produserte House of Cards. Nå er hun klar for sin største rolle hittil, superheltinnen Invisible Woman i storfilmen Fantastic Four. 29 år gamle Kate Mara debuterte allerede i 1999 i Sydney Pollack’s film Random Hearts. Siden den gang har hun hatt mindre roller i blant annet TV-serien Nip/ Tuck, 24 og American Horror Story. I 2007 fikk hun for første gang alles øyne på seg etter å ha spilt datteren til Heath Ledger i den Oscar-Vinnende filmen Brokeback Mountain. Etter dette har Mara gått fra å være liten til stor stjerne og sammen med sin søster Rooney Mara, har de begge bidratt til å sette familienavnet Mara på Hollywood-kartet. Det var likevel rollen som den småfrekke og nysgjerrige journalisten Zoe Barnes i Netflixproduserte House of Cards at Kate Mara for alvor ble kjent for allmenheten. Så stor er hun nå blitt at hun sommeren 2015 spilte i Hollywoods største film Fantastic Four. Vi tok en prat med henne i forkant av filmens kinopremiere. Karakteren din Sue Storm, er basert på en tegneserieheltinne fra 60-tallet. Hvordan var det å spille henne? Alle vet jo hvem Invisible Woman er i USA, fra de gamle Marvel-tegneseriene. Men i filmen så har vi forsøkt å utvikle karakteren gjennom å se mer på hva det er som gjorde at hun fikk superkrefter og hvordan hun takler å ha dem. Hvem var hun og hvordan blir hun av å få disse kreftene? Måtte du trene mye? Det krevde ingen spesialtrening som for eksempel

karate eller tai chi, men det er klart at når man skal gå rundt i en latex-drakt i tre måneder, så vil man jo gjerne trene for å kunne se bra ut i den… Hvordan tror du det blir å se deg selv med superkrefter? For meg blir det nok veldig spesielt siden mange av effektene i filmen er lagt på i ettertid og det å lage film foran en green screen er ganske krevende. Alle scenene som jeg lager er egentlig bare falske slosskamper og hoppescener og stunts som jeg gjør i løse lufta, så for meg blir det mer sånn: Hvordan ser egentlig dette ut på film? Hvorfor kommer det så mange superheltfilmer nå, tror du? Vel, jeg kan jo bare svare for meg selv. Men jeg tror at folk liker tanken på at vanlige mennesker kan bety noe mer enn bare å være et menneske. At vi som underdogs kan gjøre større ting enn hva vi trodde vi var ment til. Jeg tror alle mennesker har et behov for å føle seg litt spesielle på den ene eller den andre måten. Hva vil du si er filmens budskap? Jeg tror at det viktigste filmen vil si er: Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte de du elsker? I filmen blir det satt mange menneskelige relasjoner på prøve og jeg tror at det er noe som folk kan kjenne seg igjen i. Hvem ville ikke ha snudd jorden på hodet hvis noen du var glad i virkelig trengte det?

Novelle

En runde til TEKST: Kjetil S. Grønnestad

Rigmor stod på toppen av bakken og ventet tålmodig på de tre som kom bak henne. – Det var deilig, utbrøt Ågot, bestevenninna hennes, da hun gled opp på siden av Rigmor. Hun kikket ned mot hyttetakene nedenfor, delvis skjult av høyreiste, snødekte grantrær. – Men nå skal det bli godt med kakao. Rykende varm. Og kveldsmat, sa Ågot tydelig lettet over at dagens skitur var over. Lars, Ågots mann, stilte seg på siden av dem før han satte utfor den lille bakken mot hyttefeltet. Han vinglet ustøtt idet han skulle svinge til høyre, mot hytta han og Ågot kjøpte i fjor, men klarte så vidt å holde seg på beina. – Blir du med på en runde til? spurte Rigmor og så bort på Inge, sin egen mann. Han ristet på hodet. – Nei. Men ta deg en runde til du. Vi skal ha fyr i peisen til du kommer tilbake. Hun fulgte Inge med blikket idet han også satte utfor bakken. Han begynte å vingle på samme sted som Lars, men i motsetning til kameraten mistet han kontrollen. En ski skar ut til siden og han veltet inn 4444

i en snøskavl. Han ble liggende på rygg. Etter noen sekunder løftet han hånden og vinket. Det var kun stoltheten som ble såret. Rigmor forsøkte å ikke le, men greide ikke la være. Inge var og ble en klossmajor på ski. Hun vinket til ham før hun snudde seg mot Ågot. – Det var ikke skiturene de gledet seg til. Det var after-skien. – Ja. Det er likt dem. – Du da? Vil du gå litt til? – Nei. Nå er jeg utslitt. Jeg også. – OK. Jeg tar meg en runde i den oppkjørte løypa. – Uff. Må du det? Ågot så på henne med dype rynker i pannen. – Hvorfor ikke? – Det er det vi leste om i lokalavisa. At det har vært to voldtekter her i bygda. Rigmor smilte overbærende. – Ta det med ro. Man blir ikke overfalt i svarteste skauen. Sånne udyr holder seg nede i bebyggelsen. I skogen er det ikke noe farligere enn elg og rådyr. Og en og annen bjørn og ulv, sa hun og blunket kjekt. – Jeg liker det ikke. At du skal gå alene. – Det går bra. Pass heller på ka-

kaoen du. At den er varm når jeg er tilbake. Rigmor skjøt fart nedover bakken. Men i stedet for å svinge av mot hytta, fortsatte hun mot løypa lenger borte i lia. Hun følte Ågots bekymrede blikk følge seg helt til hun forsvant av syne. Rigmor hadde ikke forventet at noen ville bli med. Strengt tatt var hun bare glad til. Ingen av de andre kunne måle seg med hennes skiferdigheter. Men så hadde hun vært med i skiklubb siden hun var lita jente. Skituren innover fjellet hadde vært fin. Men den ble litt vel daff, med pauser for både sjokolade, appelsin og se på utsikten. Nå ville hun kjøre seg skikkelig. Få ut innestengt energi. Da passet denne oppkjørte løypa, en runde på nesten en mil, helt ypperlig. Snart befant hun seg dypt inne i skogen. Hyttefeltet virket langt borte. Det fantes ingenting annet enn skisporet foran henne, og de tunge snødekte granene i stramt geledd ved siden av henne. Bare gnissingen av ski mot snø, og hennes egen jevne pust, brøt stillheten. Sola var på vei ned bak fjellet. Trærne kastet stadig lengre skygger over den skumringsgrå snøen.

Det fantes ingen andre mennesker enn henne akkurat nå. Bare sporene etter staver og ski i løypa, viste at det en gang hadde vært folk her. Nå satt de i hyttene foran knitrende flammer i peisen, eller rundt spisebordet med varm middag på tallerkene. Til og med skogens fugler var gått til ro for kvelden. Hun fløy over silkeføret. Kulden raspet kinnet. Dampen fra pusten glitret. Hun tok en kort pause på toppen av første bratte motbakke. Det var glissent med trær. Utsikten var nydelig. Hun lente seg mot skistavene. Lysene fra tettstedet nederst i dalbunnen, glødet som gull. Hyttefeltene oppover liene, lignet brune fregner på hvite kinn. Foran henne, mellom noen pjuskete bjørketrær, krysset et harespor bakken. Plutselig ble hun vâr en bevegelse. Noe mørkt dukket opp i skogen bak henne. Der hun nettopp hadde gått. Hun fulgte bevegelsen. Et menneske staket seg framover skiløypa. Skikkelsen ble raskt større. Det var en mann. En svær en. Hun følte seg skuffet. Roen, den gode ensomheten, rant bort som i et dørslag. Hun rettet seg opp. Knep øynene

Novelle

sammen. Mannen gikk fort. Den siste biten av sola gled ned bak fjellryggen. Snøen på toppene fikk en stadig mørkere rosa lød. En plutselig uro grep henne. Hun rant ned bakken. Mannen virket så besluttsom. Målbevisst. Hvorfor gikk han her nå? I mørket? Ågots advarsel dukket opp. Den om voldtektsforbryteren. Hun hadde selv sett dagens avisoppslag. Krigstypene. Om de to jentene som ble overfalt. Ei nede i bygda, og ei bak ei hytte lenger nede i dalen. De hadde ikke kunnet gi noe signalement. Ikke annet enn at han var svær. Som mannen som halset bak henne. Hun staket seg av gårde fortere enn før. Det kunne da ikke være mulig? Var det voldtektsmannen som var bak henne? Nei. Det kunne ikke være sant. Hun kastet et kjapt blikk over skulderen. Mannen var for langt bak til at hun kunne se ham. Men nå visste hun at hun ikke var alene. Det var verre å ikke kunne se ham. Men vite at han var der. Et eller annet sted bak henne. Hånden gled over jakkelomma. Den var tom. Som hun utmerket godt visste. Mobiltelefonen lå på nattbordet i hytta. Hun mente mobiltelefoner ikke hørte hjemme på fjelltur. Da skulle hun være fri for stress. Hun skulle gjerne hatt mobilen nå. Den kunne ikke gjort så mye fra eller til, men hun ville følt seg tryggere. Hun nådde toppen av en mindre bakke etter å ha staket seg fram over en lengre slette. Hun stoppet. Så seg tilbake. Stivnet. Hun holdt pusten. Der var han allerede. Mannen. Han rundet to digre grantrær, knappe to hundre meter unna. Han så på henne. Lyset var for svakt til at hun greide å lese blikket hans.

Hun kastet seg over skistavene med all sin tyngde og skjøt fart ned bakken. Hun måtte holde ham bak seg. Hun måtte nå fram til hytta. Han måtte ikke ta henne igjen. Men hvordan? Hun var god på ski, hadde vunnet flere kretsmesterskap, men mannen var raskere. Teknikken hans var ikke like finslipt som hennes, men han hadde styrke i frasparkene. Hun gikk ut av skisporet. Skøytet seg over skaren for å øke farten. Den skyfrie himmelhvelvingen ble mørkere blå. Stjernene tentes ei etter ei. Fullmånen klatret over fjellkammen og lyste opp sporet. Det dunket i ørene. Pusten gikk løpsk. Det smakte blod i den såre halsen. Men hun visste han tok innpå. På toppen av enda en bakke, så hun seg kjapt over skulderen. Hun stivnet. Mistet pusten. Mannen var under hundre meter bak henne. Han stirret på henne. Det var ikke lenger tvil. Blikket hans var festet på henne. Og han gliste. Hun skalv. Følte seg som et bytte. En forsvarsløs hjortekalv, snart innhentet av den blodtørstige ulven. Nei! Han skulle ikke få ta henne. Men det var fortsatt flere kilometer igjen av skiløypa. Altfor langt til at hun kunne klare å holde ham på avstand, uansett hvor flink hun var til å skøyte. Da hun så ned den bratte bakken nedenfor seg, slo idéen ned i henne. Mannen nærmet seg. Skitak for skitak. Ubønnhørlig. Hun beregnet avstanden. Overrasket over hvor kaldblodig hun var blitt. Så kastet hun seg utfor. Han var like bak. Han fulgte etter som en blodhund med los. Plutselig bråbremset hun. Skrenset og stilte seg på tvers midt

i bakken. Hun stirret på mannen som suste mot henne. Hun så forfjamselsen hans. Hvordan han forsøkte å svinge unna for å unngå kollisjonen. Hørte ham brøle idet han raste ut av løypa, inn en lysning mellom trærne. Brølet hans ble brått kuttet av. Stillheten la seg igjen over skogen. Hun ble stående å lytte. Hun hørte ingenting. Hun ville videre. Hjem til hytta nå som hun var sikker på å ha føyset ham langt nok inn i skogen til å holde ham bak seg. Men den øredøvende stillheten tente nysgjerrigheten. Hvordan gikk det med ham? Hun gled bort dit mannen raste utfor. Det var et brattheng nedenfor løypa. Hun sveipet snøen med blikket. Hun oppdaget ham ikke først, der han lå på rygg. Ubevegelig. Bjørka han lå under, forklarte hva som hadde skjedd. Skisporene førte rett mot den solide trestammen. Hun stirret på ham i noe som føltes som mange minutter, uten å se antydning til liv. Til slutt beveget den ene hånden seg. Mannen strøk seg sakte over pannen. Hun skvatt bakover. Gled tilbake inn i skisporet. Hun kjente seg nummen. Hun hadde skadet en mann. Men det ble gjort i selvforsvar. Hun hadde forsvart seg mot en som var mye sterkere enn henne. En som ville voldtatt henne. Hodet sydet av motstridende tanker idet hun rant ned resten av bakken og skyndte seg hjem. Framme ved hytta, tok hun av seg skiene og satte dem inntil hytteveggen. Gjennom isrosene på vinduet så hun den trygge varmen innendørs. Flammene slikket oppover bjørkeveden i peisen. Røde stearinlys var tent på spisebordet. De andre satt og leste i hver si bok. Det var et underlig syn etter det hun nettopp

hadde opplevd. Abnormt hjemmekoselig. Hun roet pusten før hun åpnet døra. Ågot reiste seg fra sofaen straks hun så henne komme inn. – Var det en fin tur? spurte hun blidt og strente mot komfyren uten å vente på svar. Hun øste rykende varm kakao fra gryta over i kruset hun rakte henne. Rigmor dukket ned i kakaoen. Drakk. Kjente den søte varme sjokolademelken lette tåka i hodet. Kunne hun si noe? Om hva hun hadde vært gjennom? – Du ble så sen, sa Ågot og kuttet over tankene hennes. Ågot lente seg til kjøkkenbenken. – Heldigvis hørte jeg på radioen at voldtektsforbryteren var tatt. Ellers ville jeg blitt bekymret for deg. Rigmor rykket til. – Er han tatt? – Ja. Han prøvde seg på ei jente nede i bygda. Nå i ettermiddag. Heldigvis klarte jenta å skrike om hjelp. Drittsekken ble tatt på fersken, kan du si. – Å. – Du så ikke noe til Rikard da? spurte Ågot idet hun passerte henne på vei inn i stua. – Rikard? – Ja. En høy og røslig kar. Rikard og Vibeke er hyttenaboene like oppi her. De stakk innom da vi kom fra skituren. Koselige folk. De inviterte oss alle fire opp til seg senere i kveld. På gløgg. Rikard skulle bare gå en runde i skiløypa først. Jeg sa du gikk samme løype, men at han ikke ville greie å ta deg igjen. Han sa at det skulle dere bli to om, og la i vei i en voldsom fart. Rakk han å ta deg igjen? spurte Ågot. Rigmor stirret ned i kakaoen. Et tynt lag snerk la seg på overflaten. Hva skulle hun si? 4545

4646

QUIZ 1.

Hva er klining?

Hva slags levende vesen er en papirbåt?

Var det mer enn to millioner innbyggere i Norge i 1905?

Hva heter verdens minste fugleart?

Hvilken Beatles-film hadde premiere i 1965?

Hvilken skuespiller er Lovlig blond (Legally Blonde)?

Hvor ble vinter-OL arrangert i 1936?

Hva er myntenheten i Australia?

Hva betyr det at melk er pasteurisert?

10. Finnes det hai i ferskvann? 11. Hva heter Europas dypeste innsjø? 12. I hvilket land ligger byen Batman? 13. Hva heter avisen i Andeby? 14. I hvilket tiår sto Ishavskatedralen ferdig? 15. Hva betyr da capo?

QUIZ SVAR 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

4747

Flatbrød eller lefse med smør En blekksprut Ja Bi(e)kolibri Help! Reese Witherspoon Garmisch-Partenkirchen Dollar At melken er varmet opp (72 grader i 15 sek.) Ja, i Nicaraguasjøen Hornindalsvatnet (514m) Tyrkia Andebyposten 60-tallet (1965) Om igjen, eller én gang til

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

- Trysilekspressen - Lavprisekspressen - Valdresekspressen - Øst-VestXpressen - Haukeliekspressen - Telemarkekspressen - Rjukanekspressen - Lavprisekspressen - Konkurrenten - Grenlandsekspressen - Setesdalekspressen - Sør-Vest ekspressen - Kystbussen - Fjordekspressen o/Nordfjordeid - Fjordekspressen o/Stryn - Sognebussen - Trønderekspressen SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm

SØK OG FINN DIN REISE MED Flybussekspressen i Østlandsområdet nor-way.no F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo Lufthavn F4 Ski - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn F11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss - Vestby - Oslo Lufthavn

Ny da

n Øk

Rø

N Gro Ve ylan rud itv d st et sta as ve sj jo ien on n er

Grini, Vollsvn. Lijordet-Rideveien

Kantarellen Legesenter Hauketo stasjon

Carl Berners pl.

Majorstuen (Sørkedalsveien) F1

Sofiemyr senter Vestby bru

Myrvold stasjon

Sonsveien stasjon F3

Oppegård stasjon Ski terminal

Jonsten n sjo

sø

ta ys

Fredrikstad bussterminal F11

Nygård F4

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

FINN DIN PLASS PÅ FOLKEHØGSKOLE

Vi tror du lærer best når du gjør noe som interesserer deg, uten karakterpress. Hva har du lyst til å lære? Med 600 linjer har du nok av muligheter til å finne noe du virkelig liker. Bestill GRATIS KATALOG på www.folkehogskole.no eller SMS - fhs til 1963.

· 80 SKOLER · 600 LINJER · TO TILLEGGSPOENG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN