Underveis

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på www.nor-way.no

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | HØSTEN 2016 NÆR  ENKEL  RIMELIG

Forutsigbarhet i samferdselssektoren Når Stortinget nå har gitt sin tilslutning til ny kommunereform, og i forlengelsen av denne den lenge omtalte regionreformen, så må vi få svar på hvordan dette vil påvirke samferdselssektoren. Det skal bli færre kommuner, og kommunalministeren har som mål å gjøre dagens 19 fylker om til ti regioner. Noe nytt regionkart er ikke tegnet enda, og hvilke oppgaver som skal overføres til de nye regionene, er heller ikke avklart.

LEDER Bjørn Østbye Administrerende direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Av disse to reformene er det regionreformen som er den viktigste sett fra vårt ståsted. Den vil måtte føre til endrede ansvarsforhold mellom stat og fylke, noe som eksempelvis vil få konsekvenser for den fremtidige organiseringen av Staten vegvesen, som i dag må forholde seg til to forvaltningsnivåer.

Når det gjelder vår egen virksomhet – ekspressbuss – så vil regionreformen, i verste fall, kunne få store konsekvenser. Ekspressbuss i Norge er per definisjon fylkeskryssende, og løyvemyndigheten for ekspressbussene ligger i det fylket hvor det kjørende selskapet har forretningsadresse.

Det vi har sett de siste årene, er en form for «fylkesintern protek-

24

1

Flybussekspressen starter ny rute til Oslo Lufthavn Gardermoen 1. oktober startet Flybussekspressen en ny rute fra Mortensrud/Skullerud til Gardermoen. Ruten går gjennom et tett befolket område i Oslo som inntil nå ikke har hatt noe direkte busstilbud til Gardermoen. Med avganger hver halve time (på hverdager) vil befolkningen i denne delen av Oslo nå få et godt tilbud for reiser direkte til Gardermoen, uten å måtte reise via Oslo sentrum eller bruke bilen. Tider og priser for den nye ruten (og alle andre NOR-WAY-ruter) finner du på www.nor-way.no.

Vi setter stor pris på at du valgte å reise med oss – tusen takk!

Ha en riktig god tur videre.

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

75

M

sjonisme», hvor løyvet vi får, ofte har begrensninger eller forbud i forbindelse med fylkesintern trafikk.

Dersom denne praksisen videreføres i en ny regionorganisering, så er man på ville veier. Den nye Vestlandsregionen ville for eksempel da kunne nekte oss lokaltrafikk i hele det området som i dag utgjøres av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Konsekvensene av noe slikt er rimelig åpenbare. Det økonomiske grunnlaget for å drive kommersiell ekspressbussvirksomhet vil forsvinne, og det samme vil tilbudet.

Denne problemstillingen er neppe den som står høyest på agendaen til fylkespolitikerne som driver og forhandler frem diverse intensjonsavtaler, men vi mener det er viktig å adressere denne problemstillingen allerede nå. Bare slik kan vi unngå at det fattes vedtak uten at man er klar over konsekvensene av slike beslutninger.

Vi trenger forutsigbarhet – intet mer og intet mindre!

8

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 815 44 444 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

Tegneserier NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

4

Julebyen EGERSUND 2016

Nå starter

Åpner torsdag 1. desember

Julemarked 1.-11. des.

Tors.

Fred.

Lørd.

Søn.

1.

2.

3.

4.

kl 16-20 kl 16-20 kl 10-18 kl 12-18

Tors.

Fred.

Lørd.

Søn.

8.

9.

10.

11.

kl 16-20 kl 16-20 kl 10-18 kl 12-18

Gratis adgang til julemarkedet Gratis skyttelbuss

STORT NISSETOG lørdag 3.12 kl 1600

Program:

julebyen.no

Gå mellom 70-80 små trehus, hvor hyggelige mennesker står klar for å selge deg spesialiteter du aldri finner i kjedebutikker.

Briksdalsbreen

TEKST: MIRIAM EDLER, FREQUENCY.NO FOTO: Bjarte Haugen

Norge som feriestAd Vinteren nærmar seg med STORMSKRITT og vi går mot kaldare tider her i Norge.

Etter ein litt laber sommar med varierande ver i stort sett heile landet, er det nok fleire som kjenner at å dra til et varmare strøk og få litt ekstra varme på kroppen ikkje hadde vore ein dårleg idé.

Men sjølv om vi no merkar at temperaturen fell, er likevel Norge ein fantastisk stad å opphalde seg både på hausten og vinteren. Du treng nemleg ikkje reise langt for å kople av, dra på ferie eller nyte unike opplevingar med familie og vener.

Det blir stadig meir populært blant nordmenn å feriere innanlands, og det fins mange flotte krikar og krokar av Norge som er verdt ein tur.

I denne delen av magasinet har vi valt å trekke fram Nordfjord som eitt av stadene ein kan reise til både i haust6

ferien og i vinterhalvåret. Nordfjord med sitt unike landskap av djupe fjordar og høge fjell har noko å tilby for dei fleste, og Nordfjord er faktisk staden i Norge som har kortast veg frå surfing til skikjøring på vinterstid.

I tillegg til å gi dykk tips til kva ein kan oppleve i Nordfjord har vi fått Den Norske Turistforeningen til å gi deg nyttig informasjon til kva du bør huske når du skal på fjelltur. Desse tipsa kan du ta i bruk uansett kor i Norge du skal på fjelltur denne hausten.

OPPLEV FJELLET PÅ RIKTIG UTSTYR

FISCHER / ALFA BARNESKIPAKKE MED GORE-TEX SKO Definitivt den aller beste barnepakken på markedet. Country Crown er en bred og innsvingt ski med smørefri såle, og Alfa TX-10 skoen med Gore-Tex® membran og ullfor holder barna varm og tørr på beina.

Leveres med Rottefella Dino binding. Skilengder: 120-150 cm. Skostørrelser: 30-38.

Foto: Åsnes/Sveinung Klyve

Valg av riktige ski og sko er avgjørende for en god skiopplevelse. Vi har kompetansen og utvalget slik at vi sammen finner utstyret til ditt behov.

Velkommen inn for en hyggelig skiprat!

FISCHER POWERLITE SKIPAKKE

FISCHER E-99 X-LITE SKIN TECH SKIPAKKE

Smal, innsvingt og superlett stålkant-ski for preparerte løyper i marka og på ¥ellet.

Skien sikrer deg trygt og godt svinggrep på alle underlag.

Vi har kombinert denne skien med Alpina Combi (herre) og Combi Eve (dame) som er lette og varme støvler med solid ankelstøtte.

Nå med kortfell-system. Den anerkjente ¥ellklassikeren som kan brukes både i og utenfor løypen. Stålkantski med langspenn, smørelomme og 13 mm innsving. Vi har kombinert denne skien med støvlene Alpina Traverse BC eller Crispi BC Stetind.

Pakkepris:

Pakkepris:

1.399,-

3.799,-

5.199,- / 6.099,-

FISCHER E-109 X-LITE SKIN TECH FJELLSKIPAKKE

ÅSNES NANSEN / CECILIE FJELLSKIPAKKE

ÅSNES INGSTAD FJELLSKIPAKKE

Nå med kortfell system.

Dette er pakken for krevende høy¥ells-turer. Fischer E 109 er en kraftig, bred og lettsvingt ski med stålkant og hele 18mm innsving. Sammen med den nye Crispi Bre støvelen i Gore-Tex® og Super Telemark bindingen, er dette virkelig en pakke vi går god for. Skien kan også godt kombineres med Crispi Bc Stetind i Gore-Tex® og Rottefella Magnum binding hvis en prioriterer gåingen.

Kanskje den optimale ¥ellskien.

Bred stålkantski med god bæreevne og moderat gåspenn for høy¥ellsturer i kupert norsk terreng. Integrert fellelås slik at en kan bruke kortfeller.

Sammen med den nye Crispi Brestøvelen i Gore-Tex® og Super Telemarkbindingen, er dette virkelig en topp høy¥ellspakke. Skien kan også godt kombineres med Crispi BC Stetind i Gore-Tex® og Rottefella Magnum binding hvis gåingen prioriteres.

Pakkepris:

Pakkepris:

Pakkepris:

5.999,- / 5.899,-

6.799,- / 7.199,-

Pakkepris:

6.699,- / 6.599,-

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen.

Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

En bred og moderne ¥ellski med meget god bæreevne og supre kjøreegenskaper. Perfekt til turer i krevende og bratt terreng.

Moderat gåspenn samt integrert fellelås. Bør brukes sammen med en 75mm støvel, så her har vi satt sammen en pakke med Voile kabelbinding, samt den nye Crispi Bre støvelen. Alternativ er Crispi Svartisen støvelen som har en mykere såle, men stivere ankelmansjett.

Utsikt frå Hoven

FOTO: Espen Haagensen / Thomas Bichardt/BickFoto

Alt i ein fjorD

Stryn, Hornindal, Gloppen, Eid, Vågsøy og Selje Glitrande fjord og ope hav. Majestetiske fjell. Blå brear mellom grøne dalar - alt innanfor ei rekkevidde på 2-3 timar. Nordfjorden er ein av dei berømte fjordane på Vestlandet, og i dette riket kan vi garantere store opplevingar heile året.

Isbreen, fjorden, kysten og fjella i Nordfjord representerer noko av det flottaste norsk natur kan by på. Her finn du både idylliske kystsamfunn og fredelege innlandsbygder, moderne bygdebyar og eit dramatisk landskap. Alt ligg til rette for deg som ynskjer ein stille tur aleine, eller vil delta på organiserte spenningsaktivitetar.

I tillegg til landskap som har vorte forma over millionar av år, fins det flotte attraksjonar som gir eit innblikk i menneskeleg historie i Nordfjord. Sagastad kjem på Nordfjordeid i 2018, med Noregs største vikingskip, Myklebustskipet som hovudattraksjon. Dette kjem til å bli eit kombinert viten-og opplevingssenter. I tillegg kjem Måløyraidsenteret i 2017 til å gje deg djup innsikt i kva som skjedde i 1941. Nordfjorden er den nordlegaste fjorden i Sogn og Fjordane, og den sjette lengste fjorden i Norge med sine 106 km. Fjorden brøytar seg innover landet frå Vågsøy i ytre og heilt inn til Stryn og den store Jostedalsbreen. Nordfjord er også namnet på regionen.

I Indre Nordfjord Nordfjorden har opplevingar både høgt og lavt, frå ytre til indre.

8

Inst i Nordfjorden ligg Jostedalsbreen som er den største isbreen på fastlandet i Europa. Nasjonalparken varierer frå frodige dalar til alpine fjell og arktisk klima. Ved Oppstrynsvatnet ligg Jostedalsbreen Nasjonalparksenter, kor du kan finne informasjon om nasjonalparken, isbreen og landskapet rundt.

Den populære Briksdalsbreen er ein del av Jostedalsbreen Nasjonalpark, som med sine 1200 moh. Stuper ned mellom brusande fossefall og høge fjelltoppar i vakre Oldedalen. Breen er mogleg å nå til fots eller trollbil, og den idylliske vegen opp er verd ein tur i seg sjølv. I den tronge og spektakulære Lodalen ligg Kjenndalsbreen som er Jostedalsbreen sin lågaste brearm. Lodalen har ei dramatisk historie og ein kan kjenne historia på kroppen i det majestetiske landskapet. Lenger ned ligg den sjarmerande setra Breng som er kåra til Best of Fjord Norway.

Om du ønskjer å oppleve landskapet frå ein litt uvanleg stilling bør du ta turen til Via Ferrata i Loen. Dette er ei luftig oppleving du seint vil gløyme. Her kan du klatre høgt over fjorden, omgitt av spektakulære fjell og Jostedalsbreen Nasjonalpark. På turen opp til 1011 moh. kan du prøve den lengste Via Ferrata-brua i Euro-

Selja Kloster

pa, ”Gjølmunnebrua” på 120 m. I Loen kjem også det som vil bli Vestlandets nye turistmagnet som vil kunne ta deg frå fjord til fjell på seks minutt. Arbeidet med å bygge Hoven Loen, eitt av verdas brattaste pendelbaner, er nemleg i gong i Loen, og vil strekkje seg 1011 meter frå Loen og opp til toppen av fjellet Hoven. Når bana er ferdigstilt er dette absolutt ei oppleving du bør få med deg når du er i Nordfjord!

I Stryn finn du den Nasjonale Turistvegen Gamle Strynefjellsvegen, som er ein av dei eldste nasjonale turistvegane i Norge. Den over 100 år gamle smalevegen, slyngjer seg mellom Stryn og Skjåk i varierande landskap. Om ein ynskjer litt meir fart og spenning i Stryn kan ein ta turen til Stryn Sommerski enten du føretrekk slalåm, telemark, snowboard eller toppturar.

Er du meir glad i å gå turar på fjellet er Skåla eit særs populært turmål i Nordfjord. Skåla er rekna som Norges lengste motbakke som har foten i sjøen, og på toppen finn ein kanskje verdas mest spesielle turisthytte, Skålatårnet. Kvart år, i august, vert motbakkeløpet Skåla Opp arrangert, kor det er om å gjere å vere raskast opp den lengste motbakken i Nord-Europa.

Restitusjon og matopplevingar Mellom dei talrike opplevingane inst i fjorden treng ein kanskje å hente seg inn i mellom slaga. I idylliske omgivnader kan du nyte spanande og stolte mattradisjonar, med lokalmat frå gardane rundt om i Nordfjord. I Nordfjord beitar dyra langs fjorden og dei frodige fjellsidene omkransa av høge fjell, blåkvite isbrear og ville fossefall. Mildt klima, godt jordsmonn og lange lyse sommarkveldar gir gode grunnlag for frukt og bær av høg kvalitet. Landbruk og fiske høyrer til dei naturgjevne føresetnadane i Nordfjord, og desse næringane står framleis sterkt i regionen. Det syner att i dei mest velsmakande kjøt- og fiskerettar, akkompagnert av sesongens bær frå skog og fjell, samt norsk frukt. Gloppen Hotell på Sandane er kjent for si vellukka satsing på lokalmat. Hotellet har gjort lokal mat av høg kvalitet til sitt varemerke. Dei har eige

produksjonskjøken der dei får inn sesongens råvarer frå faste lokale leverandørar, så her får du garantert ei matoppleving du seint vil gløyme.

Når vi dreg vidare utover Nordfjord mot kysten passerar ein Hornindalsvatnet som er Europas djupaste innsjø på 514 meter.

Sidan ingen av breelvane munnar ut i vatnet, er det spesielt klart og blått. Langs vatnet kan ein stoppe opp langs vegkanten og nyte eit stille landskap i flotte fargar, og er du heldig kan du kanskje få auge på sjøormen som bur i vatnet. I midtre kan du oppleve vestlandsnaturen frå hesteryggen. Den majestetiske Fjordingen har sitt opphav i Nordfjord, og her finn ein også eit eige senter for bruk og avl av fjordhesten, slik at ein sikrar fjordhesten for framtida.

Ver og vind i ytre Nordfjord I kystkommunane er fisk ein avgjerande ressurs. Ein moderne fiskeflåte og ei godt utbygd oppdrettsnæring spelar på lag med foredlings-og eksportverksemder heilt i verdstoppen. I den ytre delen av Nordfjord har ein over lang tid satt stor pris på mektig og verfylt landskap som byr på inntrykksfulle opplevingar. I Oppedal ligg Kannesteinen som gjennom tusenvis av år har vorte slipt slik at den i dag har fått sin heilt spesielle utsjånad. Den soppliknande steinen finn du rundt 10 minutt frå Måløy sentrum. Over 1000 år har menneske reist til Selja Kloster for å oppleve Norges fyrste pilegrimstad, med unike kulturminner frå vikingtid og mellomalder. Selja Kloster er truleg Norges eldste kloster som husar legenda om St. Sunniva som leid martyrdøden. Øya Selja ligg bare 15 minuttar unna Selje med ein oppsett rutebåt.

I tillegg til lang natur-og menneskehistorie kan ein på Stadlandet oppleve kreftene frå havet på sitt beste. Her finn du nemleg ideelle forhold for surfing med bølgjer frå storhavet og kvite sandstrender med dei bratte fjellsidene som ei perfekt ramme. Blant dei kvite sandstrendene i Hoddevik og Ervika ligg ein av dei beste og vakraste surfeplassane i Norge.

9

Litteratur på tur ved RANDI TVEIT SOLHEIM, BIBLIOTEKSJEF I BREMANGER

Gunnar Staalesen Storesøster KRIM Dette er en ny Varg Veum-roman. Fortellingen begynner med at Veum får besøk av en kvinne som gir seg ut for å være hans søster. Hun vil at Veum skal finne hennes 19 år gamle guddatter, som er forsvunnet fra sin hybel i Bergen, hvor hun studerer. Han tar oppdraget og etterforskningen bringer ham i kontakt med skumle MC-banditter og han får avdekket hemmeligheter fra egen families fortid. Det hele utvikler seg til en spennende affære før Veum greier å oppklare saken.

Tron Jensen Til Capri ROMAN Hovedpersonen Erik er en nyskilt mann som drar til den italienske øya Capri sammen med sin venninne Clementine og som han håper å få et nærmere forhold til. Han prøver også innlede et forhold til den gifte kvinnen Irina. Men hovedgrunnen til å besøke Capri er å se den helt spesielle, modernistiske Villa Malaparte, som ble brukt i Godards film “Forakten” (Le mépris) og der Brigitte Bardot spilte hovedrollen. Han besøker også den flotte Villa San Michele og på en båttur rundt øya, får han se mange andre kjente attraksjoner. En fin skildring av den romantiske øya Capri.

Opera Nordfjord med Charlie Brown og Knøttene i operahuset Avdem Fretland frå Lærdal. Vi møter dei små livsfilosofane Charlie Brown, Sally Brown, Lucy van Pelt, Linus van Pelt, Snoopy og Schroeder i «ein vanleg dag i Charlie Brown sitt liv». Rollene vert tolka av 6 talentfulle born frå 4 nordfjordkommunar: Truls Bakke Flåm (Charlie Brown) frå Hornindal, Isak Klokset (Schroeder) frå Gloppen, Vegard Søren Holen Eimhjellen (Linus) frå Gloppen, Karen Ueland (Lucy) frå Gloppen, Kaisa Brekke Flaten (Sally) frå Eid og Jeamray Honningsvåg (Stad) som sjølvaste Snoopy.

Etter stor suksess med fire utselde hus av familieproduksjonen The Sound of Music i fjor, planlegg Opera Nordfjord no ei ny familieframsyning i november. Då får publikum oppleve den musikalske komedien You’re a Good Man, Charlie Brown av Clark Gesner, basert på teikneserien Knøttene, kjend og kjær for mange. Opera Nordfjord sin nyomsette, nynorske versjon har fått tittelen «Du er god, du, Charlie Brown», og er omsett av Jostein

Charlie Brown og venene hans er no på veg frå det amerikanske nabolaget sitt til ei fjordbygd på vestlandet, og snart er dei kjende, amerikanske replikkane blitt til ord og uttrykk på klingande nordfjordsk. Den siste helga i november er alle endeleg framme i sitt nye nabolag i Operahuset Nordfjord, og vi gler oss til premiere saman med Charlie Brown og venene hans fredag 25. november, med påfølgjande framsyningar 26. og 27. november.

Musikalen vart skriven i 1967 og hadde stor suksess på Broadway. I 1998 kom ein ny versjon, som er den Opera Nordfjord skal vise fram. Undertittelen «Ein dag i Charlie Brown sitt liv» tyder akkurat det den seier: skildringar av små hendingar, frå Valentine’s day til baseball-kamp, frå vill optimisme til yttarste fortviling, kjærleikssorg og veslevaksne tankar i unge barnesinn. Her er mykje å gle seg til og å kjenne seg igjen i, både for liten og for stor, gjennom dialog, song og dans, akkompagnert av profesjonelt orkester.

Michael Pavelich er regissør og musikalsk leiar.

Familieframsyninga passar for ALLE aldrar og generasjonar, så ta med heile familien og opplev livsvisdom på høgt plan, forelsking, kjærleikssorg, ein svært urettvis dårleg karakter på kleshengjarskulpturen, draumen om å bli den største dronninga verda har sett…og mykje meir.

Fantasioperaen Hoffmanns Eventyr til Opera Nordfjord

I oktober innbyr Opera Nordfjord til operapremiere på fantasioperaen Hoffmanns Eventyr av Offenbach den 5. oktober i Operahuset Nordfjord! Dette er publikumsfrieri på høgt nivå, der ein byr på sprudlande musikk med den kjende Barcarole, fantasifulle karakterar, flotte korparti, elegante dansarar og fargerike

kostyme. Øvrige speledatoar er 7., 9., 11., 13. og 15. oktober.

der Hoffmann sit og drikk og drøymer om kvinner.

Solistane som skal tolke dei mange rollene er Thomas Ruud, Trond Halstein Moe, Ditte Höjgaard Andersen, Ann-Helen Moen, Adrian Voje, Ketil Hugaas, Siv Oda Hagerupsen, Jan Erik Fillan og Magnus Kjeldal, alle kjende frå tidlegare solistoppdrag for Opera Nordfjord. Regissør vert Ronald Rørvik, dirigent er Michael Pavelich, scenograf er Sunniva Bodvin, kostymene er leigd frå Den Norske Opera & Ballett og teikna av Anne Gotaas, og Hans-Åke Sjöquist skal ha ansvaret for magisk og stemningsfull lyssetting.

Hovudpersonen Hoffmann skildrar sitt ulukkelege forhold til sin store kjærleik, Stella, gjennom handlinga til tre kvinner: Olympia, Antonia og Giulietta. Han har eit anstrengt forhold til rivalen, borgarmeister Lindorf, som òg er svært interessert i Stella.

Handlinga i operaen er basert på tre noveller at E.T.A. Hoffmann, der Hoffmann er hovudpersonen. Godt hjelpt av sin muse, Niklaus, kjempar han kampen mellom kjærleiken og kunsten. Historia startar og endar i vinkjellaren til Lutter,

For kjøp av billettar, gå til www.operanordfjord.no

Lindorf blir i Hoffmann sine historier til Djevelen. Olympia er den blendande vakre, men livlause dokka, som kun lever når Hoffmann ser henne gjennom tryllebriller. Antonia er den store songarinna, som vert dødssjuk av å utøve sin kunst.

Den vakre Giulietta er innsmigrande og forførarisk, men kontrollert av Djevelen klarer ho å stele sjela til Hoffmann.

Til slutt vert alle draumane om kjærleik knuste, og kunstnaren i Hoffmann sigrar.

Tekst: Christine Thune, kommunikasjonsrådgiver i DNT Foto: DNT

Høsten på fjellet Den vakreste overgangen fra sommer til vinter Høsten kan være en praktfull tid ute. Skogen, kysten og fjellet har fortsatt mye å by på. Fargene skifter, luften er klar - og er vi heldige får vi påfyll av sol, lys og varme

12

nyttige høstturtips:

• Fottøy: Ekstra viktig med godt feste og stabilitet.

Gjerne gamasjer til vading, våt lyng, snø.

• Staver: Nyttige å ha i sekken, for balanse ved

vading, i ur, til bruk på snø og som effektiv avlastning for hofter og knær – spesielt under nedstigning.

• Snøfelt: Kjølige netter kan gi hard, glatt snø med dårlig feste uten stegjern/brodder. Vær derfor ekstra forsiktig, sett hælen kraftig i for hvert skritt ved nedstigning - og vit hvor du går.

• Pakk høstsekken; Gode, varme klær og skift (ullundertøy, lue, votter, sokker) vind- og vanntett yttertøy. Hodelykt! Gode, inngåtte og impregnerte fjellstøvler. Nok mat, turproviant og varm drikke, evt. vindsekk. Kart og kompass. Tørkepapir. www.dnt.no/pakkeliste GOD HØSTTUR!

Fine høstdager i naturen gir uvurderlig påfyll og gylne opplevelser å ta med seg inn vinterhalvåret. Men dagene er også kortere og kjøligere, og været mer skiftende og ustabilt. I fjellet faller ofte den første snøen over 1000 - 1200 moh i månedsskiftet september- oktober, av og til enda tidligere.

Høsttur i høyden setter derfor litt ekstra krav til forberedelse, utstyr og valg av turer og terreng.

•• Vil du gå fra hytte til hytte om høsten passer det ofte best å søke de litt mindre utfordrende fjellområdene med kort vei mellom overnattingsstedene og enklere utganger til transport. Å bo fast på en hytte og gå turer derfra er fint og fleksibelt, enten man drar alene, med venner eller familie. Å Søke peiskos i markahyttene er også gode alternativer på denne årstiden.

•• Ta høyde for tidlig skumring og beregne litt ekstra gangtid.

Regn eller frost gjør det også glattere og mer tidkrevende å gå. Sjekk væremeldingen og forhør deg gjerne om forholdene i fjellet der du skal. DNT sørger for oppdatert føremelding dnt.no/foremeldinger/

•• Velg turer som passer formen din akkurat nå, og som fungerer for hele turfølget. Da får dere også god tid til peiskos, god mat, samtaler og en bok, som også er en del av høstturpakka.

•• Et annet godt råd uansett årstid er å dra på fellestur. DNT har en rekke aktiviteter både for barn, ungdom og voksne.

Deltar du her får du trygge, gode og sosiale turopplevelser.

Se dnt.no.

•• Åpningstider DNT-hytter: De fleste betjente DNT-hyttene stenger i løpet av september, andre har åpent litt lenger, mens Haukeliseter, Preikestolen, Kobberhaughytta og Eiksetra er helårsåpne. Vil du ha servering på Gaustadtoppen i høst, må du være der innen 16. oktober. Kalhovd og Rondvassbu går fra betjent til ubetjent 10.oktober.

•• DNT Oslo og Omegns selv- og ubetjente hytter er åpne til 15. oktober, og da tas også sommerbroene i fjellet inn. Andre steder, som f. eks i Stavanger Turistforening, er hyttene åpne hele året. Sjekk derfor alltid åpningstidene for hyttene før start på www.ut.no

13

r e d y r f g n i r #forand Vi hjelper deg med å fornye bedriften din slik at flere kunder får lyst til å handle med deg!

grafisk designWEBSIDER3D-visualiseringtrykksaker PROFILERINGFILM OG FOTOforretningsutviklingkommunikasjonsløSNINGER M: +47 957 51 992 E: geir@frequency.no W: www.frequency.no F: facebook.no/frequencynorge

#Lodalen #Nordfjord

Design: Creuna — Foto: © Sergey Bogomyako

vi l l de t

d j up l eng s tør

as te Alt i ein fjord

ste

Mellom den største fastlandsbreen i Europa og det villaste havet i Norge ved Stad ligg Nordfjord, med spektakulære fjell og dalar, bølgande jordbruksbygder og dramatisk kystlandskap.

Her er det tett mellom store og lett tilgjengelege opplevingar.

Nordfjord er Norge på sitt flottaste, høgste, lengste, mjukaste og tøffaste. Alt i ein fjord.

Katarina sammen med Hilda: Hilda ble selv gift som 14-åring, nå forhindrer hun at andre jenter opplever samme skjebne.

Med på oppdrag for å stanse et barnebryllup I Malawi tvinges jenter ned i 10-årsalderentil å gifte seg. En ungdomsgruppe har påtatt seg et ansvar som egentlig ikke er deres: Å stoppe barnebryllupene i landsbyen. Katarina Flatland fikk være med dem på oppdrag og hva som skjedde kan du høre i podcasten Barnebruden.

– Jeg er en nyforlovet jente fra Norge. Jeg er så privilegert at jeg kan velge hvem jeg skal gifte meg med. Dette er ikke tilfellet for mange av jentene jeg møtte i Malawi, der halvparten blir giftet bort mens de ennå er barn, forteller TV 2-programleder Katarina Flatland (27).

Kontrasten fra norske gårder i «Jakten på kjærligheten» til landsbygda i Malawi kunne ikke vært større. Hun ble møtt av en bunnløs fattigdom der barn tas ut av skolen fordi de ikke har råd til skolebøker, og der de fleste familier kun spiser ett måltid om dagen. Mange av barneekteskapene skyldes fattigdom, men er også tradisjonelt betinget.

16

EKTESKAPET VAR ET SJOKK – Jeg var 14 år da bestemoren min giftet meg bort, forteller Hilda som i dag er 16 år, og møter Katarinas blikk. Hun forteller at hun og bestemoren ofte manglet mat og det mest nødvendige. Hilda ble tatt ut av skolen.

– Mannen min var 19. Han kom til landsbyen vår fordi han lette etter en kone, forteller hun med lav, men bestemt stemme.

Hilda hadde ingen anelse om hva det ville si å være gift.

– Mannen min slo meg og noen ganger ga han meg ikke mat. Alt som hadde med sex å gjøre var et sjokk for meg. Jeg var livredd, men lærte meg at jeg måtte bare akseptere det som skjedde. Jeg visste ikke hva som var forventet av meg og trodde

jeg ikke hadde noe valg, forteller hun til Katarina.

Hilda ble gravid. Naboene så at hun slet, og etter en stund fikk hun kontakt med Plans ungdomsgruppe.

– De forklarte meg rettighetene mine. De sa jeg ikke trengte å bli i ekteskapet. De hjalp meg med å sette i gang prosessen for å komme meg ut, minnes hun.

BIDRAR TIL Å HJELPE ANDRE I løpet av de siste to månedene har Hilda vært med og hjulpet tre jenter ut av barneekteskap sammen med ungdomsgruppa.

– Å være en del av gruppa og kunne bidra til å hjelpe andre jenter, betyr alt for meg, sier Hilda og smiler.

Blant det viktigste de gjør er å ta affære når de får nyss om et forestående barneekteskap. De snakker med jenta, med foreldrene hennes og kanskje også med besteforeldre. De kontakter høvdingen i området og, hvis ingenting av dette hjelper, varsler de politiet.

FRARØVET BARNDOMMEN På Katarinas andre dag i Malawi går alarmen.

– Vi har fått vite at foreldrene til en jente på 15 ønsker å gifte henne bort så snart som mulig, forteller leder av ungdomsgruppa, Feston (29). Hilda skal snakke med jenta og gruppeleder Feston med foreldrene.

Katarina får være med ut på oppdraget, men må vente utenfor og holde seg skjult. Hun får høre hva som skjer via lydopptak og tolk. «Jenta har et kutt over øyet... moren har slått henne... og dunket hodet hennes i veggen... datteren nekter å gifte seg... vil gå på skole... moren sier hun vil ha henne ut av huset, oversetter tolken.

– Det var helt forferdelig å høre om jentas situasjon. Det grusomme i å bli giftet bort som tenåring begynte å synke inn mens jeg satt der. Jeg forstod at ikke bare ønsket foreldrene å gifte henne bort. Jeg innså også at barneekteskapet ville hindre henne i å gå på skolen, og hindre hennes fremtid, håp og drømmer, sier Katarina, tydelig opprørt.

– Det å bli frarøvet barndommen sin, bli tatt ut av skolen og vekk fra vennene sine, tvunget til å flytte fra mamma og pappa og hjem til en fremmed familie når man kanskje er i den mest sårbare perioden av livet, er vondt. Deretter risikerer jenta å bli skadet for livet, eller i verste fall dø under fødsel fordi kroppen ikke er ferdig utvokst og helsetilbudet er for dårlig. Dette er helt uakseptabelt! sier TV 2-profilen.

Om ungdomsgruppa klarte å redde jenta fra barneekteskap kan du finne ut i podcasten Barnebruden.

Ungdomsgruppa jobber med å stanse barneekteskap.

FØLGER OPP JENTENE Katarina priser det arbeidet som gjøres av Plans ungdomsgrupper i landsbyene rundt om i de landene der barneekteskap er utbredt. I det området av Malawi Katarina besøkte innfører Plan nå et program som har som mål at alle jenter i regionen skal gå på skole frem til de er 18 år fremfor å bli giftet bort.

– Barneekteskap er ett av de mest alvorlige bruddene på jenters rettigheter og er undertrykking på det aller groveste. Dette er en praksis vi må få slutt på! sier Katarina Hun oppforer alle til å høre Barnebruden på iTunes eller på Barnebruden.no.

– Hvis flere foreldre og andre voksne lytter til Plans ungdomsgrupper vil færre jenter giftes bort og flere vil beholde frihet og skolegang, avslutter Katarina.

Målet er å utrydde barneekteskap innen 2030. Plans podcast Barnebruden viser ett av virkemidlene i kampen mot barneekteskap.

Slik bekjemper Plan barneekteskap • Gir jentene kunnskap om rettighetene sine og støtter ungdomsgrupper som fanger opp jenter i faresonen.

• Endrer holdninger gjennom dialog med foreldre og religiøse og tradisjonelle ledere • Tilrettelegger for jenters utdanning, helse og sikkerhet • Styrke lovverk som beskytter alle barn mot å bli giftet bort

Ungdomsgruppa har fått vite at foreldrene til en jente på 15 ønsker å gifte henne bort, Katarina Flatland følger deres arbeid med å stanse dette. Lytt til podcasten hvordan dette gikk.

17

– EN DRAMATISK ROMANSERIE FRA EVA J. STENSRUD, forfatteren av suksessen Storgårdsfolk!

Denne gangen er handlingen lagt til krigsårene, og vi møter en sterk og uredd kvinne, som kjemper for Norges frihet – og for kjærligheten.

– Intens lidenskap og glødende hat – En ung kvinnes kamp for frihet – Et drama om frykt og mot

Kjære leser.

Okkupasjonshistorien er et minefelt av oppfatninger, teorier og forskjellige fortolkninger. I de senere årene har det også kommet fram fakta som lenge er blitt holdt skjult, fakta fra både pålitelige og mindre pålitelige kilder. Vi får hele tiden beretninger fra nye synsvinkler, for mye er blitt hemmeligholdt helt opp til i dag.

Okkupasjonshistorien blir stadig sannere etter hvert som flere grånyanser trer fram.

Hvem kjempet og ble helter eller martyrer; hvem ble overløpere, angivere, forrædere? Hvorfor kjempet noen til døden for friheten? Hva fikk mennesker til å utholde sult, kulde og tortur for det de trodde på? Hvordan var det å hate, elske, leve i ufrihet?

Hvem ville jeg selv ha vært den gangen? Modig? Redd? Dumdristig? Lydig?

Opprørsk?

En gang holdt en fiende landet vårt i et jerngrep. Frihet er ingen selvfølge, selv ikke i dag, det forteller historien oss. Bare gjennom forståelse og kunnskap kan tyranniet holdes på avstand. Lykke til med lesingen.

Hilsen Eva

EVA STENSRUD er lektor med hovedfag i engelsk og underviste i videregående skole i femten år før hun ble forfatter på heltid.

Hennes første romanserie, Storgårdsfolk, ble en stor suksess.

UTDRAG FRA BOKEN Da Inger Marie nådde Stangebrua, hoppet hun av sykkelen og ble stående og speide utover. Klokken var nesten fem, grålysningen hadde lagt seg over isen og den mørke råken som var Svartelva. Veien buet seg som en orm mot holmen midt på brua, det fantes ingen tegn til tyskere noe sted. Alt var stille på Hamar-siden, men flere biler som kom sørfra passerte henne der hun sto. Hun ventet til trafikken stilnet av, så begynte hun å tråkke igjen, og gradvis overdøvet motorduren de harde hjerteslagene hennes.

Hun var kommet nesten til holmen, da hun fikk øye på lysene fra flere store kjøretøyer for enden av brua. Hun slakket av og stirret over mot den andre siden. Var det frykten som fikk henne til å se for seg det verste? Hun saktnet farten enda mer. Det var kanskje best å stoppe. Hun speidet fremover, svingte inn til siden og hoppet av sykkelen. En busskolonne med en mindre bil og en lastebil i spissen hadde beveget seg ut på brua, så hun. Var det ikke så at tysk-

erne hadde beslaglagt flere busser? Hun myste. Pulsen begynte å dunke i ørene.

Hun trillet sykkelen inn bak noen bjørketrær og huket seg ned ved siden av den, mens hun ba en stille bønn om at det nakne buskaset ville gjøre henne usynlig.

Da kolonnen kom nærmere, gikk det opp for henne at frykten hadde vært begrunnet, det var virkelig tyskere som satt i kjøretøyene. En privatbil dannet fortroppen, og ut gjennom vinduene strittet geværpipene som piggene på et pinnsvin. Kolonnen kjørte ikke fort, soldatene holdt utkikk til begge sider, ansiktene deres var svarte, som av sot.

Inger Marie klemte hendene rundt bagasjebrettet og stirret på den uhyggelige kortesjen.

Så rakte offiseren i den første bilen plutselig hånden i været, og den bråstoppet. Lastebilen bak bremset så det skrek i dekkene. Bussene stanset også, med lydelige snøft. I noen lange sekunder var det ingen som rørte seg. – Achtung! Links!

Hun ristet på hodet, tungen klistret seg til ganen, hun fikk ikke frem en lyd. Det finnes verre måter å behandle kvinner på i en krig enn å skyte dem. Ordene gjallet gjennom hodet hennes.

Det kom ikke noe skudd. Hun våget Han stirret på henne noen lange ikke å røre seg. sekunder, så løsnet han grepet om arGjennom redselen registrerte men hennes og gjorde tegn til de andre hun at hun hadde landet på en iskald soldatene om å senke våpnene. – Nur snøflekk, og at kulden og fuktigheten ein Mädchen, fastslo han kort. – Wir var i ferd med å trekke inn i klærne. fahren los.

Hun ble liggende stiv, kvalm av skrekk.

Dermed snudde han seg samNå lød flere kommandorop, og litt etter men med mennene og forlot henne. lyden av støvler som vasset gjennom Inger Marie ble stående igjen og støtte snøen. En stålneve la seg rundt overseg på sykkelsetet. Kjøretøyene satte seg armen hennes, hun ble røsket opp fra bakken og så rett inn i et grimete solda- i bevegelse. Det hele hadde tatt mindre tansikt. – Was machen Sie hier? Sind Sie enn et halvt minutt. Hun hadde knapt våget å trekke pusten mens det sto på. allein?

Hun hevet blikket og glante på Hun glodde på ham, på geværet han holdt i neven, på de andre soldatene mennene bak bussrutene; ansiktene under de glatte hjelmene var uttrykksløse. som hadde kommet ut av bilen og nå Idet kolonnen passerte og hun møtte sto og siktet på henne med våpnene blikket til en av soldatene, gikk det klare til skudd. opp for henne at han var like redd som – Verstehen Sie Deutsch? henne.

Tyskeren bøyde seg frem og siktet.

Geværløpet pekte rett mot henne. Hun kastet seg ned på bakken og holdt seg for ørene.

Vil du lese hele første bok?

Få den HELT GRATIS OG UFORPLIKTENDE tilsendt.

Ingen gebyrer, vi spanderer også porto.

Bestill på norskeserier.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 E-post: serieromaner@cappelendamm.no

For deg som ønsker å bli abonnent:

Få to bøker + duftpose HELT GRATIS! Samlet verdi kr 263,Bok nummer to sendes 13. januar

Søt duftpose fra Provence, fylt med tørket lavendel.

Posen gir en deilig duft til skuffer og skap, perfekt for oppbevaring sammen med sengetøy! Duften kan holde i flere år, og kan gjenaktiveres ved å gni posen mellom hendene.

DINE FORDELER SOM ABONNENT: Ingen bindingstid, stopp eller ta pause når du ønsker.

Ved lansering av nye serier får du gratis bok tilsendt.

Ingen gebyrer, vi spanderer også porto.

tar opp tråden der Kongens nei slutter.

– Intens lidenskap og glødende hat – En ung kvinnes kamp for frihet – Et drama om frykt og mot BESTILLINGSKUPONG FOR ABONNEMENT OM ABONNEMENTET: Som videre abonnent betaler du kr 94,90 per bok.

Det tas forbehold om prisendringer.

BESTILL PÅ SMS – MELDINGEN ER GRATIS! Send: ABN SKYGGESPILL1 navn, fødselsdato, adresse, postnummer, poststed, bok 1 til 2205 Eks: ABN SKYGGESPILL1 Kari Nordmann, 01.01.71, Gata, 0055, Oslo, bok 1 E-post: Merket Skyggespill BUSS 178 til serieromaner@cappelendamm.no Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.– fre. 09.00–15.00)

Andre bok i serien sendes ut 13. januar.

Du får 2 bøker ose + lavendelp GRATIS!

■ Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på bokserien Skyggespill ■ Ja takk, jeg vil ha nyhetsbrev fra NorskeSerier med tilbud og nyheter.

BUSS 178

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

Mobil:

E-post: Signatur:

Fødselsdato (dd.mm.åå):

merket ligger i orginal stør

dag, i g g Pos tle r por toen ! ale vi bet

NorskeSerier Svarsending 0519 0090 Oslo

Tekst: Kari Andresen

Mer kunnskap

hadde hjulpet 24

— Mange av kranglene kunne vært unngått ved at noen fortalte meg mer hva mammas demenssykdom innebar.

Begge foreldrene til Hanne Nerland (36) har fått demens. Hun har tatt vare på demenssyke foreldre siden hun var 8 år.

I Hannes tidlige barndom var hjemmet fylt av mennesker. Foreldrene var beredskapsforeldre og det ble vist mye raushet og omsorg. Da Hanne var rundt 8 år ble moren syk. Fire år senere fikk hun diagnosen Alzheimers sykdom. I 2007 døde hun, bare 67 år gammel.

Hannes far Gjert (81) engasjerte seg i mange år i Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid for pårørende med demens. I 2012 falt han på en tursti og fikk en alvorlig hodeskade som førte til demens.

Tung beskjed — Jeg så med en gang at han ikke mestret gjøremålene sine like godt som før, forteller Hanne. Kanskje var det også fordi han visste så mye om demens og hva diagnosen innebærer, at han tok det så tungt da han fikk diagnosen. Etter å ha sett hva mamma gikk igjennom, visste han jo hva han hadde i vente.

Hanne bor i dag i barndomshjemmet i Rælingen utenfor Lillestrøm sammen med samboer, barn, stebarn og to fosterbarn. Sykehjemmet hvor Gjert bor, ligger bare en liten rusletur unna.

Visste så lite Hanne er foreldrenes attpåklatt og har to brødre som er 15 og 18 år eldre enn henne. Guttene hadde allerede flyttet ut da moren ble syk. Hun ble tidlig vant til

å ta en voksenrolle og bære mye ansvar. Faren hadde en krevende jobb ved Universitetssykehuset i Akershus.

Kanskje ble det for mye ansvar for ei ung jente. Da Hanne kom i tenårene, oppsto det ofte konflikter mellom henne og moren.

— Mange av kranglene kunne vært unngått ved at noen fortalte meg mer hva mammas demenssykdom innebar. At situasjonen ikke ble pyntet på, men at jeg ble gitt ordentlige svar. Hanne mener derfor det er svært viktig at man forsker for å få mer kunnskap om demens.

Forskning på demens I dag har 77 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2040.

Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningsprogram forsker på: •• Kartlegge genetikk •• Gjenkjenne forstadier til demens og hvordan de kan forhindres •• Forstå forskjellen på normal aldring og demens •• Finne de beste tiltakene for å unngå utvikling av demens etter hjerneslag

25

20 tegn på at han/hun liker deg Du har sikkert opplevd å være hodestups forelsket, og at det ikke er noe mer du ønsker at den du er forelsket i skal føle det samme for deg. Men hvordan vet du om en person liker deg eller ikke?

Merker du at han/hun ofte oppholder seg i nærheten av der du er? Er man forelsket har man ofte oversikt over hvor denne personen befinner seg til enhver tid. I tillegg ønsker man kontakt, og dette får man mye lettere ved å være i nærheten.

1. Blikkontakt Tar du ofte personen i se på deg, og møtes blikket deres ofte?

Dette kan være et tegn på at han/hun liker deg. At blikket deres møtes kan bety at begge tenker på hverandre, og i tillegg er det en fin måte å vise interesse overfor den man er forelsket i på!

3. Gir deg ekstra mye oppmerksomhet Er man forelsket gir man ofte denne personen ekstra mye oppmerksomhet. Er dere for eksempel flere som står i en gjeng vil en som er forelsket i deg ofte bry seg mest om akkurat det DU sier og gjør

2. Oppsøker deg og oppholder seg rundt deg

Sjekk de siste 17 tipsene på ung.no/forelskelse

Mye alkohol og rus hjemme i ferien?

For mange med foreldre som drikker eller ruser seg, er situasjonen hjemme en stor hemmelighet. En hemmelighet man for alt i verden prøver å holde skjult for andre. Det er tungt å ikke kunne snakke om hvordan det er hjemme, og det gjør at mange føler seg ensomme. Noen unngår å ta med venner hjem fordi de er redde for å avsløre hemmeligheten om foreldre som drikker eller ruser seg.

Den voksnes skyld Noen ganger tenker barn og unge at det er deres skyld at foreldrene drikker eller ruser seg, og at det er de som har ansvaret for å hjelpe foreldrene til å slutte. Noen ganger er det også sånn at foreldrene når de er beruset sier at det er barnas skyld.

Det er ALDRI sant. Grunnen til at foreldre ruser seg handler om ting som foregår inne i dem, og ikke om barna. Barn kan ikke få foreldrene til å slutte og ruse seg. Foreldrene må selv ønske å endre seg for å klare det..

Prat med noen Du skal ikke gå rundt og holde på dette alene. Å snakke med noen kjennes både godt og kan gjøre at foreldrene dine få hjelp. Helsesøster, en lærer, trener, mora til en venn eller en onkel kan kanskje være en du kan prate med, som kan være der for deg og hjelpe familien din.

Vær en god venn Kanskje er det ikke du, men en venn som har foreldre som drikker eller ruser seg. Da er det riktig å gjøre noe. Si at du forstår at det ikke alltid er så lett hjemme hos ham/henne, og at dere gjerne kan snakke sammen om det er ok for vennen din. Å si høyt det man ser, vil være fint for de aller fleste.

HUSK: •• Det er ALDRI DIN SKYLD at foreldrene dine drikker.

•• Det er IKKE DITT ANSVAR at foreldre dine ikke får hjelp.

Voksne må hjelp voksne.

•• Det hjelper å snakke med noen. Det er mange som vil hjelpe deg.

•• Ved å si ifra, kan du hjelpe foreldrene dine med å få hjelpen de trenger.

FÅ HJELP: •• På ung.no/hjelp finner du en oversikt over gode hjelpetilbud. Du kan også skrive anonymt inn til ung.no/oss og få hjelp og råd.

•• Ring Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 (gratis og anonymt).

•• Ta kontakt med en voksen du stoler på, f.eks en lærer, helsesøster, et annet familiemedlem eller foreldre til venner for å snakke ut om situasjonen hjemme.

Les mer på ung.no/alkohol

26

“Jeg har BEHOV for å reise!”

Hei. Jeg har et lite problem som nesten ingen forstår, nettopp fordi de ikke har det sånn selv. Men tingen er at jeg har veldig lyst til å reise. Eller, lyst er ikke rett ord; jeg har BEHOV for å reise! Jeg føler at jeg trenger å oppleve ting, og dette trenger jeg å gjøre uten foreldre. Jeg har kommet med flere forslag; reise på vanlig sydentur med ei venninne, helgetur på spahotell, ungdomsreiser, men jeg får ikke lov til noen ting. Det er så frustrerende, for jeg føler at jeg må vekk snart. Jeg må oppleve noe nytt, jeg må få utfordringer! Hilsen jente, 16 år Hei, og takk for spørsmål!

Vet du hva jeg synes du skal gjøre? Jeg synes du skal vise foreldrene dine dette spørsmålet du har sendt inn til oss og svaret du har får. Du er god til å sette ord på tankene dine. Det er nok ikke så lett for foreldrene dine å sette seg inn i hvilke tanker du har, men ved å lese dette du har skrevet vil dere helt sikkert få i gang praten.

Bekymret for deg?

Det er ikke så vanlig å få reise utenlands alene når man er 16 år. Det kan hende foreldrene dine de er bekymret for hvordan du skal klare deg selv, eller kanskje de synes det er for dyrt.

Det kan hende de er redde for at du skal oppleve noe ubehagelig som du ikke selv har kontroll over, eller kanskje de ikke tror du har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å reise alene.

Disse tingene er det derfor viktig at dere snakker om. På denne måten vil du forstå mer av hva de tenker, og de vil forstå mer

av hva du tenker. Få til en fin og saklig samtale der ingen av dere er stresset, og skriv gjerne ned dine tanker på forhånd.

Det er lov å være uenig, og husk at det er større sjanse for å bli tatt på alvor om du unngår å bli sint eller irritert.

Start planleggingen nå Dersom du ikke får lov til å reise ut ennå, kan det være fint å lage seg et mål om å reise ut når du blir 18. Denne planleggingen kan du begynne allerede nå. Skaff deg en deltidsjobb for å spare penger. Lån reisebøker om steder du vil reise til på biblioteket og les deg opp på nettet. Sjekk opplegg for frivillig arbeid i utlandet eller om språkreise kan være noe for deg.

Kan et år på folkehøgskole med reiselinje være noe for deg?

Eller kanskje du vil studere utenlands etter videregående? Les om forskjellige utenlandsstudier hos ANSA.no. osv. Det å planlegge, kan gjøre at du føler tiden går raskere.

Det å ha noe å glede seg til og planlegge kan hjelpe mye på motivasjonen og humøret. Lag deg gjerne en “reiseinspirasjonsplakat” som du henger på rommet ditt, få oversikt over penger du klarer å spare, ha en nedtelling av måneder osv.

Prøv å se det positive: Tenk hvor moro det blir å reise ut når du endelig får muligheten!

Lykke til med planleggingen! Hilsen ung.no Still spørsmål selv på ung.no/oss

200 alternative gavetips Har du dårlig råd? Er du bekymret for miljøet? Lei av å både gi og få ting som knapt blir brukt eller som bursdagsbarnet har tre av fra før? Prøv å finne en ny vri. Gi bort det fineste og mest verdifulle du har, nemlig tid og felles opplevelser. Dette er gaver som sørger for at den som gir, også får.

Noen tips til hva du kan gi: •• Vask bilen for moren din.

•• Pass barna til broren din en kveld eller tre.

•• Ta med lillesøster på kino.

•• Bak favorittkaken til far.

•• Vask vinduer for bestemor.

•• Gi kjæresten din klippekort på massasje.

•• Noen tips til hva du kan ønske deg: •• Lån av bilen på hyttetur.

•• Låne hytta til tanta di en helg.

•• Et fotoalbum med bilder av deg og vennene dine.

•• Yndlingsmiddagen din.

•• Telttur med god grillmat.

Finn alle 200 tipsene på ung.no/vennskap

27

Foto: Fantefilm

Snekker Andersen og Julenissen som helaftens kinofilm!

Det blir julestemning over hele landet, når Alf Prøysens juleklassiker begynner å gå på norske kinoer fra 11. november. I hovedrollene finner vi Trond Espen Seim som juleentusiasten Snekker Andersen, og Anders Baasmo Christiansen som selveste Julenissen.

28

Snekker Andersen elsker julen mer enn noen annen høytid, og han gjør alt for at familien hvert år skal oppleve ordentlig jul.

- Og det viktigste med julen er jo som kjent besøket av selveste Julenissen! Men denne julen går ikke helt som planlagt: Snekker Andersen, iført fullt nissekostyme, sklir på holka og etter en heidundrende kjelketur krasjer han med den ekte Julenissen. De to bestemmer seg for å gjøre et bytte - Jeg går til dine barn og du går til mine. Nissefamilien har aldri før hatt besøk av en ekte snekker, og familien Andersen har aldri før hatt besøk av den ekte Julenissen...

- Det var en sann glede å få spille Snekker Andersen! Det er jo en klassiker, og man blir litt høytidsstemt av å gå på jobb. Å spille juleentusiasten Snekker Andersen var en stor presang, sier skuespiller Trond Espen Seim. - Det er en historie som jeg har vokst opp med, og det er den mest populære lydboka vi har i bilen. Tror vi har hørt Svein Erik Brodal lese den over hundre ganger og det er like fint hver gang!

Alf Prøysens sjarmerende og stemningsfulle julefortelling har gledet barn og voksne siden 1959, og er for mange selve symbolet på den norske julestemningen. Når denne julefavoritten

endelig kommer på kino, blir det i den første filmatiseringen av Alf Prøysen i nyere tid.

- Å få lov til å filmatisere denne juleklassikeren over alle juleklassikere, har vært en stor glede. Mitt håp er at filmen vil bidra til at nye generasjoner også vil ta til seg denne fantastiske historien, fra en av Norges viktigste fortellerstemmer, sier regissør Terje Rangnes. - Jeg gleder meg til å spre varm og ekte julestemning for hele familien i en ellers hektisk førjulstid. Trond Espen Seim er som skapt for rollen som Snekker Andersen og Anders Baasmo Christiansen er den perfekte Julenissen.

- Historien om Snekker Andersens møte med Julenissen er en av de mest rotnorske julefortellingene vi har. Vi har forsøkt å ivareta den varmen og sjarmen som ligger i originalfortellingen, og filmen har blitt et positivt motstykke til alt det hektiske og støyende vi for tiden serverer barna våre. Dette er jo en historie som «alle» har et forhold til, og vi er stolte over å ha fått æren av å overføre denne folkekjære fortellingen til film, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm.

Så, da gjenstår det bare å ta en liten pause fra julestria og ta med seg familien på kino!

29

TEKST: MIRIAM EDLER, FREQUENCY.NO

Kreative julegaver - til de som har alt Flere har nok begynt å tenke på hva de skal gi i julegaver i år, og noen er kanskje ferdig med årets julegaver. Vi kan alle kjenne oss igjen i hvordan det er å undre over hva man skal gi bort i julegaver til sine kjente og kjære.

Nå for tiden har de fleste alt, og dette gjør det spesielt vanskelig å finne noe til hver enkelt. Det å kunne gi en gave til noen som er spesiell og vil bli husket er viktig for mange, og derfor vil gi noen tips til julegaver som settes pris på. Opplevelser er den perfekte gaven til de som har alt! Det å kunne oppleve noe sammen eller gi bort en opplevelse som passer spesielt til mottakeren vil nok settes stor pris på. Man kan

Badesalt Epsom salt kan brukes til mye og er flott til å lage både badesalt og saltskrubb. Det er et naturlig skrubbemiddel og virker avstressende for huden som blir etterlatt myk og smidig.

Ingredienser: •• 2 kopper Epsom salt (kan kjøpes på Helsekostbutikker) •• 1/4 kopp natron •• Konditorfarge •• En eterisk olje (f.eks peppermynteolje, lavendelolje eller sitronolje) Fremgangsmåte Bland sammen Epsom salt og natron sammen. Tilsett noen dråper av eterisk olje og noen dråper av konditorfarge. Rør godt rundt og tilsett mer konditorfarge til ønsket styrke på farge. Fyll badesaltet i syltetøyglass eller små glassbeholdere og dekorer slik du ønsker.

30

gi bort billetter til alt fra kinobesøk, fornøyelsespark, museumsbesøk, reiser, festivalpass og mye annet som kan være til glede for mottakeren. Da gir man bort noe som man kan se tilbake og sette pris på. Om man heller ønsker å gi bort noe man har brukt litt tid på å lage selv, har vi her noen forslag til fine og hjemmelagde gaver man kan gi bort til familie og venner.

Ristede Pekan nøtter Ristede nøtter er perfekt som snacks og fungerer veldig fint som gave til de som har alt.

Ingredienser: •• 0,4 kg pekan nøtter •• ½ kopp smeltet smør •• ½ kopp melis •• 1 ½ teskje kanel •• ½ teskje av krydderet allehånde Fremgangsmåte Legg pekannøttene i en slow cooker og dryss smeltet smør over nøttene og rør rundt. Tilsett melis og krydder, rør godt rundt til alt er jevnt fordelt. La dette koke uten lokk på høy temperatur i 3 timer og rør rundt jevnlig.

Fordel nøttene ut på et bakepapir og la de kjøle i 30 minutter til de er tørre. Oppbevar i lufttett beholder eller pakke slik du ønsker å gi de bort.

Om du ikke har en slow cooker kan du steke nøttene i ovn på 140 grader til de er gylne.

Hjemmelagde stearinlys Stearinlys setter en helt spesiell stemning i huset og varmer fint i tillegg. Ved å smelte om gamle rester av stearinlys kan du enkelt sette ditt personlige preg på en fin og unik julegave. Smelt stearinen i vannbad, fjern rester av veiken. Gjerne bland ulike typer lys for å få en spesiell farge.

Fest en ny veik på en fyrstikk slik at denne kan legges over glasset og få veiken til å stå i midten samtidig som du heller stearinen i ønsket glass.

Hjemmelaget karamell Dette er den perfekte gaven for de som er glad i søtt. Deilige fløtekarameller er noe som garantert vil falle i smak hos de fleste.

Fremgangsmåte Bland fløte, sukker og sirup i en vid, tykkbundet kjele.

Kok opp under omrøring. La det koke til karamellblandingen består dråpetesten. For å se om karamellen er ferdig heller du en dråpe karamellmasse i et glass kaldt vann.

Karamellen er ferdig om dråpen stivner med det samme og kan formes til en kule. Når massen har bestått denne testen tilsetter du smøret og blander dette godt i før du fordeler karamellmassen i en langpanne penslet med olje.

Skjær dem opp i passelig store ruter når knekken stivner.

Pakk dem til slutt i cellofan og da er de klare for å nytes eller gis bort. Før du gir de bort kan de pakkes inn i kremmerhus eller på pene glass som du pynter med sløyfe og en fin hilsen.

Oppskrift hentet fra www.tine.no

Ingredienser: •• 2 dl kremfløte •• 2 dl lys sirup •• 2 dl sukker •• 2 ss meierismør

31

Dette er verdens mest solgte og utbredte bok.* Har du lest den?

Bibelen er boken nesten alle har en mening om, men ganske få har lest fra perm til perm.

Norsk Bibel har bibler for alle formål og anledninger.

Stor, liten, bokmål, nynorsk, skinn, mykbind, stivbind, lommetestamente, studiebibel, databibel med mere.

Gratis nedlasting av bibelteksten til mobil/nettbrett på www.bible.com/no

Kjøp i vår nettbutikk eller i bokhandelen.

Bruk koden NWB2016 og få 15% i rabatt i vår nettbutikk fram til 31.12!

* Ifølge Guinness World Records, 2015

Norsk Bibel norsk-bibel.no • post@norsk-bibel.no • 22 00 73 06 – 47 48 44 30

UNNGÅ SINTE DIREKTØRER! #forandringfryder Nettsiden din er i mange tilfeller ansiktet ditt utad. Hvordan vil du at kundene dine skal oppfatte deg?

Veldig mange bedrifter er mye bedre enn hvordan de fremstår på nett. Vi hjelper deg med å lage gode nettsider som inspirerer kundene dine!

grafisk designWEBSIDER3D-visualiseringtrykksaker PROFILERINGFILM OG FOTOforretningsutviklingkommunikasjonsløSNINGER M: +47 957 51 992 E: geir@frequency.no W: www.frequency.no F: facebook.no/frequencynorge

Flybussekspressen gĂĽr inn i flybussen.no Det bussbaserte tilbudet til og fra norske flyplasser har nĂĽ blitt enda bedre etter at Flybussekspressen nĂĽ har kommet inn som en del av dette tilbudet.

34

Ved å samle de største operatørene av bussbasert tilbringertjeneste til og fra de større flyplassene i Norge under en felles paraply, vil publikum oppleve at det blir enda enklere å reise kollektivt i forbindelse med flyreiser.

Bak flybussen.no står de fleste av Norges sterkeste busselskap, Tide, Boreal / Cominor, Norgesbuss, Nettbuss og NOR-WAY Bussekspress.

I løpet av kort tid vil publikum oppleve en ny og forbedret nettside som vil gjøre det enklere for de reisende å kjøpe billetter på tvers av selskapene i flybussen.no. Dette innebærer at man vil kunne kjøpe en bussbillett fra f.eks Majorstuen til Gardermoen og fra Flesland til Bergen i en operasjon på nettet.

Flybussekspressen åpnet 1.oktober en ny rute fra Mortensrud/ Skullerud til Gardermoen, og denne nye ruten inngår fra oppstarten av som en del av flybussen.no. Det er imidlertid fortsatt fullt mulig å kjøpe billett til denne ruten på www.nor-way.no I takt med at stadig færre betaler med kontanter, og at fler og fler ønsker smarte «butikk»-og betalingsløsninger er vi i ferd med å rulle ut kjøp og betaling via m-cash på flybussen.no.

Flybussekspressens busser blir gradvis omprofilert til flybussen.no – profil, men vil i en overgangsperiode beholde noe av den gjenkjennelige NOR-WAY-profilen. Dette for at alle våre «gamle» kunder av Flybussekspressen skal vite at det fortsatt er det samme, gode produktet som kommer – bare i en noe annen drakt.

35

Novelle

Snarveien TEKST: Kjetil S. Grønnestad

– Er du sikker på at jeg ikke skal ringe etter en drosje?

Trude hadde ikke lyst til å slippe venninna ut i nattemørket.

– Ja. Det går helt fint. Jeg har bare godt av litt frisk luft, sa Cecilie.

– Er du ikke redd for å gå i mørket? Helt alene, spurte Trude i et siste forsøk på å overtale henne, selv om hun visste det var nytteløst. Når Cecilie først hadde bestemt seg, var hun ikke til å rikke.

– Gjør som du vil, men ikke kom og si at jeg ikke advarte deg, sukket hun da Cecilie hang veska over skulderen og trykket ned dørklinka.

– Neida, neida, mamma, svarte Cecilie og smilte av henne. – Jeg skal være så forsiktig så.

– Hils Per når du kommer hjem da, avsluttet Trude og ga henne en avskjedsklem.

Hun stod i utgangsdøra og fulgte Cecilie med blikket som gikk nedover gata kun ikledd tynn bluse, skjørt, strømpebukse og ei lita skinnjakke til vern mot høstlufta. Klikkinga fra de høyhælte skoene døde ut da Cecilie rundet kvartalet.

Vannpyttene på fortauet glitret i det bleke lyset fra gatelampene.

Skydekket var i ferd med å sprekke opp og et par stjerner kom til syne på nattehimmelen. Men de lange skyggene fikk Trude til å gyse. Hun fattet ikke at Cecilie ville spasere hjem. Det var ikke så dyrt med drosje. Selv ville hun aldri våget å gå hjem alene en lørdagskveld.

– Hvor blir du av? Vil du ha mer vin, må du komme nå. Ellers tar vi resten, hørte hun innefra stua, fulgt av fnising.

3636

– Skjenk litt til meg! ropte hun tilbake.

Trude lukket døra og gikk inn i stua til de andre venninnene. De møttes sjelden nå, venninnegjengen fra videregående. Jobb, mann og barn tok mesteparten av tida.

Cecilie var den første som brøt opp, men festen var ikke over ennå.

Trudes bekymring druknet i glasset.

Cecilie trakk jakka tettere rundt seg. Det var kjøligere enn hun hadde trodd. Hun angret så smått på at hun ikke hørte på Trude. Det ville vært mer behagelig å sitte i en drosje. Med det hadde virket som en god idé å spasere hjem. Det var ikke så langt, og hun hadde behov for frisk luft. Det ble litt vel mye rødvin. Hun var ikke vant til det lenger. Nå gledet hun seg til å komme hjem til den varme leiligheten.

Hun håpet Per fortsatt var våken, men han hadde antakelig lagt seg.

Hun møtte ingen på veien. Et par drosjer suste forbi med passasjerer på vei hjem fra byen. En katt krøp sammen under en parkert bil. Den stirret skeptisk på henne. Da hun kom fram til parken, stoppet hun og lente seg inntil gjerdet. De høyhælte skoene var fine, men vonde å gå i. Hun så seg over skulderen.

Leiligheten lå på den andre siden av parken. Hvis hun gikk gjennom den, sparte hun minst et kvarter, om ikke mer i disse skoene. Hun tok av seg den ene skoen og masserte foten. Hun tok ikke med skobytte siden Per kjørte henne til festen. Egentlig skulle han ha hentet henne, men da hun så hvor sent det ble, sendte hun en sms med beskjed

om at han ikke trengte hente henne likevel.

Hun presset foten inn i skoen igjen. Det var mørkt mellom de høye trærne bak henne. Våget hun å ta snarveien? Hun kikket på klokka.

Den var nesten halv to. Hun bet seg i leppa. Siden hun ikke hadde møtt noen så langt, var det sikkert ingen i parken heller.

Hun gikk inn porten. Da hun nådde fram til de første rhododendronbuskene, stanset hun og så seg rundt. I det fjerne hørte hun en bil akselerere. Ellers var alt stille.

Hun fortsatte. Lampene over gangstien kastet et trolsk lys. Ørsmå duggdråper funklet alveaktig på blader og gresstrå. Hun konsentrerte seg om å se rett fram og gå med faste steg. Skoene gnisset mot grusen. Lyden skar gjennom stillheten.

For å holde motet oppe, nynnet hun på en sang Trude hadde spilt. Bruce Springsteen, Born in the U.S.A. Det hjalp litt mot den nagende frykten som krøp oppover henne og som la seg som en klam hånd rundt halsen. Hun pleide ikke være mørkredd, men skyggene rundt henne fikk fantasien til å løpe løpsk. Nynningen fadet ut.

Ved andedammen stivnet hun til.

Hva var det? Skritt? Hun stoppet.

Månen tittet fram mellom to skyer.

Svarte konturer lå spredd utover den sølvglinsende vannflaten. Et par av endene bruste med fjærene og svømte lenger ut på vannet.

Bort fra det som hadde vekket dem.

Cecilie hørte ikke flere skritt. Det hadde sikkert vært innbilling.

Hun angret på snarveien. Per måtte komme og hente henne. Han fikk bare bli sur, men nå våget hun ikke gå et skritt lenger. Hun søkte ly i mørket under musikkpaviljongen ved andedammen. Gjemt her følte hun seg litt tryggere.

Hun åpnet veska og rotet rundt.

Hvor var den? Hun søkte gjennom veska en gang til, mer systematisk denne gangen. Lommebok, nøkler og sminkesaker lå der de skulle.

Men mobilen var borte. Hun måtte ha forlagt den hos Trude da hun sendte sms-en til Per. Hun knep øynene igjen. Hun måtte videre.

Vaktsomt som en hind i jakttida, listet hun seg ut av den beskyttende skyggen og ut mot gangstien.

Da hørte hun lyden på ny. Nå var hun sikker. Det var skritt. Og ikke hennes egne. Da hun stoppet, døde de ut. Hun frøys. Noen fulgte etter henne. Noen som ikke ville bli oppdaget. Hun så seg over skulderen, uten å se annet enn de mørke silhuettene av trær og busker. Med ett ble hun vâr en bevegelse bak det ene treet. Et menneske. Som gjemte seg.

Hun gikk videre. Ikke få panikk.

Ikke få panikk, sa hun til seg selv.

Men beina skalv, og hun hev etter pusten.

Hun hørte skrittene på ny.

Hvem var det? Hva ville han, midt på natta? Med et husket hun skriveriene i avisa tidlig i vår. Om voldtekten i parken. Den ble aldri oppklart, og avisa mistet snart interessen. Var det ham?

Skrittene nærmet seg.

Hun klarte ikke mer. Hun løp

Novelle

så fort hun greide på de høyhælte skoene. Bak seg hørte hun forfølgeren ta innpå.

Da hun styrtet rundt en sving, skimtet hun lys bak noen trær.

Hun løp mot lyset. Det kom fra et lite hvitt trehus gjemt bak trærne.

Cecilie hamret på ytterdøra av all kraft. Hun så seg skrekkslagen tilbake. Ingenting. Kun buskene og trærne som dannet en mørk vegg mot resten av parken. Forfølgeren stod der, usynlig, og holdt øye med henne.

Hun skvatt. Døra ble låst opp.

En middelaldrende mann med gråsprengt skjegg kikket ned på henne gjennom dørsprekken.

– Du må hjelpe meg, stammet Cecilie andpusten. – Jeg blir forfulgt!

– Blir du forfulgt?

– Ja. Kan jeg komme inn. Jeg må ringe politiet.

– Politiet, gjentok han uten å gjøre mine til å lukke døra ytterliggere opp.

– Ja. Vær så snill, ba hun. – Du må hjelpe meg. Han står der ute og venter på meg, skrek hun og pekte mot parken.

Mannen kastet et blikk over hodet hennes, så på henne, før han omsider åpnet døra. Han førte henne inn i stua.

– Sett deg i sofaen, mumlet han.

Hun så seg rundt. Tre tomme ølflasker stod på stuebordet. En chipspose gapte mot henne med knuste flak dekket av paprikapulver spydd utover bordflaten. Askebegeret var fullt av sneiper og rommet stinket innestengt røyk. Et slitent fjernsyn med lyden av, viste en ukjent actionfilm. Sofaen var gustengrå med et hullet ullpledd krøllet sammen i enden.

– Jeg trenger bare å låne telefonen din litt.

– Ja. Telefonen ja. Vil du ha noe?

Brus? spurte mannen som om han ikke hadde forstått hva hun sa.

Han var svær. Brei som ei låvedør og et hode høyere enn henne.

Dongeribuksa var slitt og t-skjorta hadde revnet i den ene sømmen.

Han luktet svette.

Hun klarte ikke å møte blikket hans. Hun følte seg naken i de tynne festklærne. Hun slo armene rundt seg.

– Nei takk. Jeg trenger ikke noe, sa hun og stirret ned i gulvet.

– Jeg henter litt brus. Sett deg der så lenge, sa han og pekte på sofaen før han forsvant ut på kjøkkenet.

Cecilie satte seg motvillig ned, ytterst på kanten og med knærne presset hardt sammen, klar til å springe opp ved minste tegn på fare.

– Her, sa han og satte et glass med cola foran henne. Hun nikket et taust takk og løftet glasset. Fingeravtrykkene hans lå som en ring rundt kanten.

– Telefonen. Politiet, begynte hun og satte fra seg glasset urørt.

– Ja, ja. Politiet. Du vil ikke ha noe mer først? sa han og forsvant ut på kjøkkenet igjen før hun fikk protestert.

Hva er dette for slags mann? undret hun.

Hun hadde ikke sett annet enn omrisset av forfølgeren. Var dette mannen som hadde fulgt etter henne? Og som hadde jaget henne mot huset sitt? Redselen vellet opp med voldsom kraft. Hadde hun løpt inn i ei felle?

Mannen snakket lavt med seg selv, mens han romsterte ute på kjøkkenet. Hun greide ikke tyde hva han sa. Hva lette han etter? En kniv?

Forsiktig reiste hun seg opp av sofaen og listet seg på tå bort til ytterdøra. Hun trykket dørklinka sakte ned. Døra gled opp og hun styrtet ut i mørket. Det var tryggere enn den skumle, svette mannen.

– Hei! Hvor skal du? Vent? ropte han etter henne.

Hun løp. Etter et par minutter sakket hun farten. Halsen brant, men nå var hun straks ute av parken. Gatelyktene dukket opp i enden av gangveien.

Plutselig la en arm seg rundt henne og holdt henne fast. Hun forsøkte å skrike, men hånden over munnen, kvalte ropet om hjelp.

En kniv la seg mot halsen. Cecilie stivnet. Det hadde ikke hjulpet å flykte.

– Vær stille, hveste mannen inn i øret hennes. Pusten stinket av sur røyk og øl. Hun svelget for ikke å brekke seg.

Han trakk henne mot noen busker, bort fra lyset. Hun var for redd til å gjøre motstand. Knivseggen mot halsen, paralyserte henne.

– Sånn ja. Snill pike, hvisket mannen.

Han snuste på halsen hennes.

Dette hender ikke meg, var det eneste hun greide å tenke. Dette hender ikke meg.

Mannen la springkniven i jakkelomma. Hendene hans fór over kroppen hennes, inn under blusen, ned under skjørtet. Hun ville skrike, men skriket satt fast i halsen.

Hun greide ikke åpne munnen.

Greide ikke å puste.

Plutselig stoppet han. Han løftet hodet og lyttet, som om han været noe. Så slapp han henne og skjøv henne brutalt fra seg. Hun mistet balansen og falt ned på det fuktige nedfallslauvet. Bak seg hørte hun lyder. Som av kamp. I motlyset skimtet hun en mørk skikkelse slå til en annen. Han falt i bakken og ble liggende stille. Skikkelsen gikk mot henne. Han satte seg på huk og rakte fram en hånd.

– Hvorfor sprang du? hørte hun da hun ble dratt opp.

Hun kjente stemmen igjen. Det var mannen fra det lille trehuset.

– Skulle ikke du ringe politiet?

Hun nikket stumt og tok et steg bort fra overfallsmannen på bakken, som om han var et farlig dyr, en slange, redd for at en hånd skulle gripe etter henne.

– Du løp av gårde før jeg kom inn i stua med brødskivene til deg. Og telefonen. Jeg ringte politiet. De kommer nok snart.

Han hadde ikke før sagt det, før hun hørte en bil bremse ned utenfor parken, svinge inn og kjøre sakte opp langs gangstien. Blålyset som slo mot de svarte trestammene, fikk henne til å puste fritt.

Mannen gikk ut på gangstien og stoppet politibilen.

– Var det du som ringte om ei hysterisk kvinne, som påstod hun ble forfulgt? spurte den ene politimannen gjennom det åpne bilvinduet.

– Ja. Hun står der borte, sa han og pekte mot Cecilie.

Politimennene steg ut og kom bort til henne. Hun forklarte at hun var uskadd, men at hun ville hjem.

– Etter å ha ringt dere, gikk jeg for å se hvor hun ble av. Da så jeg han der dra henne inn i disse buskene, fortsatte mannen og pekte på han som lå på bakken.

En av politimennene gikk bort til overfallsmannen som var i ferd med å våkne til liv, og førte ham med til politibilen.

Cecilie var lettet over å se ham bli ført av gårde, og lettet over å være fysisk uskadd takket være eremitten i parken. Hun gikk bort til ham.

– Tusen takk for hjelpen. Jeg vet ikke hvordan det skulle gått uten deg. Og jeg vet ikke en gang hva du heter.

Ordene satte seg fast i halsen.

– Jeg heter Erik, mumlet mannen og så ned i bakken.

Han var neppe vant med å bli takket for noe som helst. Antakelig var han ikke vant med mennesker heller. Etter det rotete huset å dømme, fikk han sjelden besøk. Cecilie bestemte seg for at førstkommende mandag skulle hun og Per besøke ham. Da skulle hun ha med en stor blomsterbukett for å pynte opp i stua. Det var det minst hun kunne gjøre til gjengjeld.

Da hun senere på natta ble kjørt ned til politistasjonen for å avlegge forklaring, bestemte hun seg for enda en ting. Neste gang skulle hun høre på Trude og ta drosje.

3737

3838

QUIZ 1.

Hvilken by kalles Danzig på tysk?

2.

Hvor stammer terningspillet yatzy fra?

3.

Hvem malte Mona Lisa?

4.

Hvilke tre øvelser inngår i triatlon?

5.

Hva er klippfisk?

6.

Hvor ble olabuksene oppfunnet?

7.

Hva heter nordlys på latin?

8.

Hva er mambo?

9.

Hva er egentlig DNA en forkortelse for?

10. Kan en katt løpe fortere enn et menneske?

11. Hvem skrev “Piken med svovelstikkene”?

12. Hva kalles den japanske formen for sjakk?

13. Hvem har regissert Dødelig Våpen-filmene?

14. Hvilken komiker hadde monologen “Mot

normalt”?

15. Hva heter Norges minste fugl?

QUIZ SVAR 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

Gdansk Japan Leonardo da Vinci Svømming, sykling og løping Saltet, tørket fisk (vanligvis torsk) California, USA Aurora Borealis En dans Deoksyribonukleinsyre Ja Hans Christian (H.C.) Andersen Shogi Richard Donner Leif Juster Fuglekonge

3939

SØK OG FINN DIN REISE PÅ NOR-WAY.NO

Leirvassbu Gjendesheim Beitostølen

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

- Trysilekspressen - Lavprisekspressen - Valdresekspressen - Øst-VestXpressen - Haukeliekspressen - Telemarkekspressen - Rjukanekspressen - Lavprisekspressen - Konkurrenten - Grenlandsekspressen - Setesdalekspressen - Sør-Vest ekspressen - Kystbussen - Fjordekspressen o/Nordfjordeid - Fjordekspressen o/Stryn - Trønderekspressen SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor p

København

40

Gøteborg

Malmø

SØK OG FINN DIN FLYBUSS PÅ NOR-WAY.NO Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo Lufthavn FB6 Mortensrud - Skullerud - Bøler - Tveita - Furuset - Oslo Lufthavn FB11 Fredrikstad - Råde - Moss - Vestby - Korsegården - Oslo Lufthavn

41

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken.

Seatbelts must be fastned whenever seated.

Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart.

The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt.

Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen.

Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs.

Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!

The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

42

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes.

Bruksanvisning ved hver nødåpner.

Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter.

Knus først langs kanten. Slå hardt.

If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.

Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen.

Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide.

Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

43

523 824 T I M E R M U S I K K H I S T O R I E U N D E R E T T TA K !

rockheim rockheim rockheimmuseum @rockheim www.rockheim.no