Issuu

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

SEND BILDER SOM ER KULE. VINN EN TURSEKK FRA THULE! Informasjon om konkurranse på side 16-17

KJØP BILLETT PÅ NOR-WAY.NO

QUIZ

TEGNESERIER

BOKTIPS

KRYSSORD

NOVELLE

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | HØSTEN 2017 NÆR  ENKEL  RIMELIG

EN SOMMER ER OVER … SOMMEREN 2017 HAR GÅTT OVER I HISTORIEN, OG I ENKELTE DELER AV LANDET ER DET NOK NOEN SOM LURER PÅ OM SOMMEREN I DET HELE TATT STAKK INNOM I ÅR.

LEDER BJØRN ØSTBYE Adm.direktør NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

For flere av våre ruter har imidlertid sommeren vært en fin periode. Sørlandet er alltid et populært reisemål om sommeren, og i tillegg har stadig flere reisende fra inn- og utland funnet

Uansett hvilket formål du måtte ha med en forestående tur, hvorfor ikke la oss bringe deg dit du skal – og hjem igjen! Vær- og kjøreforhold kan være lunefull på denne tiden av året, så parker bilen og overlat gjerne kjøringen til oss. Glem irritasjonen over høye bompenger, dyr og vanskelig tilgjengelig parkering og køer inn og ut av storby-

ene. Sett deg heller godt til rette og la våre flotte sjåfører ta hånd om transporten. La oss gi deg en «stressfri» reise, slik at du kan nyte noen velfortjente fridager i fullt monn. Og når du har funnet ut at dette faktisk er en smart tanke – et lite tips på veien: Kjøp billetten på forhånd på nor-way.no – da er du både sikret plass, i tillegg til at du som oftest også får en rimeligere pris. Og som om det ikke skulle være nok: ved å velge å reise med oss så bidrar du også til at miljøet får glede av det valget du gjorde. Takk for at du valgte smart og valgte NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen, og god tur videre. Vi håper å se deg ofte!

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

ut at den norske fjellheimen er attraktiv på sommerstid. Høsten og vinteren står nå for døren, og vi går inn i en periode med litt andre reisevaner. Weekend-turer til fjellet er populære for noen, mens for andre lokker en bytur med kulturopplevelser kombinert med shopping og andre urbane aktiviteter.

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: Krona Trykk AS, Moss

TEGNESERIER NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

VI KAN HOKA HOKA CLIFTON 3

HOKA VANQUISH 3

Clifton er det mange hevder den beste nøytrale løpeskoen noensinne! Sterke ord, men den har tross alt vært testvinner i de store løpemagasinene flere ganger, og den har også vunnet løp over hele verden. Dette er en sko som har et meget bredt bruksområde; raske løp, lange løp, intervaller, halvmaraton, gateløp osv. Er overraskende stabil for å være en nøytralsko. Den er også helt suveren som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dameog herremodell.

Vanquish er en glimrende mengdetreningsska med maksimal støtdemping. Skoen har meget god løpsfølelse takket være den innovative 2-delte sålekonstruksjonen der den delen som er nærmest foten gir maksimal beskyttelse, mens den delen som er nærmest underlaget sørger for en veldig god spenst og et effektivt fraspark. Den er også helt suveren som jobbska for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dameog herremodell.

Pris:

HOKA ARAHI WIDE

HOKA CHALLENGER ATR 3

Arahi er en super overpronasjonssko med suveren støtdemping for deg som krever lav vekt, støtte og stabilitet uten at det går utover løpsfølelsen. Takket være den innovative J-Frame teknologien med hardere EVA både i hælen og på innsiden av yttersålen, gir dette en glimrende stabilitet og støtte i landingen for deg som overpronerer. Vi kan vel egentlig kalle denne en stabil utgave av Clifton. Denne modellen har i tillegg også en ekstra bred lest. Finnes i både dameog herremodell.

Challenger ATR 3 er en av de aller mest allsidige skoene på markedet. Den fungerer på nesten alle typer underlag, så hvis du løper både på asfalt, grus og stier, er dette den perfekte skoen. Den har støtdempingen og lesten til Clifton modellen, men har fått en AII-Terrain yttersåle med 4mm knotter som også gir bra feste i terrenget. Stabiliteten er selvfølgelig også bedre. Lav dropp ( 5mm ) samt Hoka sin Rocker såle gjør Challenger ATR veldig lettløpt og morsom i terrenget. Finnes i både dameog herremodell.

Pris:

1.699,-

HOKA SPEEDGOAT

HOKA THOR SPEED 2 WP

Speedgoat er en seriøs sko for seriøse trailløpere som hovedsakelig løper i terreng og på grus, og den er utviklet sammen med noen av verdens beste ultraløpere. Speedgoat har 50% mer demping enn tradisjonelle løpesko, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 4mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du rett og slett en sko med god støtdemping, lav vekt, lav drop og mye løpsfølelse. Kanskje nettopp derfor dette er skilandslagets favorittsko på de tunge høsttreningene ?? Finnes i både dameog herremodell.

or Speed 2 WP er en løpeska med høy ankel som egner seg godt både på raske ellturer og på lange løp. Vi kaller den egentlig en høy versjon av Speedgoaten, og den har i tillegg også fått en meget sterkt vannavstøtende membran som heter eVent. Tor Speed 2 har 50% mer demping enn tradisjonelle løpeska, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 5mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du med andre ord en superlett sko med ankel høyde, god støtdemping, lav vekt, lav drap og mye løpsfølelse. Finnes i både dameog herremodell.

Pris:

1.699,-

1.899,-

1.999,-

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

DE BESTE FAMILIEHYTTENE MULIGHETENE FOR HVA MAN SKAL GJØRE OM VINTEREN ER MANGE. HER HAR DU NOEN TIPS FRA DNT OM HYTTER DU KAN BESØKE I VINTER. TEKST: SINDRE NIKOLAI AKER

Noen drar på fjellet og omfavner kulde, snø og frisk luft, mens andre bruker vinterferien til å besøke det store, velkjente, men likevel udefinerbare området Syden. Hvorfor ikke gjøre noe nytt i vinter og dra på skitur til en av DNTs 500 hytter rundt om i landet? Spenn på deg skia og besøk en av disse DNT-hyttene:

SJU FLOTTE HYTTER De som har vært der beskriver Gjevilvasshytta som en staselig kongsgård. Hytta er en del av den klassiske turen «Trekanten», som går innom tre av DNTs hytter i Trollheimen. Det er fine muligheter for dagsturer i området hvis du blir over flere dager. Gjevilvasshytta har åpent hele vinterferien (uke 8). Haukeliseter fjellstue er åpen året rundt og ligger ved helårsveien over Haukeli. Selv om du kan komme deg helt fram med bil eller buss, har du likevel den herlige villmarksfølelsen og fjellheimen like utenfor vinduet. Haukeliseter inviterer til vinteraktiviteter og moro både ute og inne i uke 8 og 9. Svukuriset er en vakker, ombygget fjellgård som ligger midt i Femundsmarka. Hytta er et fantastisk utgangspunkt for turer i Femundsmarka nasjonalpark både for deg som skal gå fra hytte til hytte, og for deg som vil bo fast på hytta noen dager. Det er også kort vei til Femunden, Store Svuku og Sverige. Svukuriset har vinterferieåpent og dere kan prøve dere på hundesledetur og nyte bålkos og isfiske. Åpent i vinterferien uke 8. Fondsbu byr på vintermoro for hele familien, og i vinterferien i uke 8 kan barna kan finne på massevis av morsomme aktiviteter med hyttas egne aktivitetsledere. Fondsbu er en av de fem mest besøkte DNT-hyttene i Norge, og har åpent helt til mai.

Gjendesheim er utgangspunktet for den velkjente turen over Besseggen og har åpent fra 16. februar og helt til mai. Her kan du også oppleve levende reinsdyr eller leie randoneeutstyr, fjellski og truger. Det er gode muligheter for skiturer for både store og små. I tillegg er det badestamp og pump-track-løype for fatbike for voksne. Norefjell ruver i terrenget mellom Krøderen og Eggedal, og innbyr til klassiske skiturer fra hytte til hytte. Fra Norefjellstua kan du velge skiløype mot Høgevarde turisthytte etter form og lyst. Dersom været er OK, anbefaler vi imidlertid «høyfjellsruta» som går oppover Norefjellsryggen mot Høgevarde. Denne løypa er 13 kilometer. Framme ved den selvbetjente hytta kan du lempe av tursekken før turen går opp på selve toppen. Alle hyttene har åpent i vinterferieuka i uke 8, og de fleste betjente hyttene har aktiviteter, lek og turer for barna. KLE DEG RIKTIG Det viktigste av alt når det gjelder tur på vinteren er hvordan du kler deg. Været i fjellet kan skifte svært raskt og være krevende å takle, så det handler om å være forberedt på ekstreme situasjoner. En vindsekk bør være en del av oppakningen når du ferdes på høyfjellet om vinteren. Hvis det blåser opp til storm kan det hende du ikke rekker å slå opp teltet, og da hjelper en vind- og vanntett vindsekk godt. For konkrete pakketips til skituren, søk på «Pakkeliste for skiturer i vinterfjellet» på dnt.no.

TRE ULIKE HYTTETYPER BETJENT HYTTE Disse drives av et vertskap. Servering av måltider (ofte trerettersmiddag samt vin-/ølrettigheter) og overnatting på totil firemannsrom eller sovesal. De fleste hyttene har enkel, god standard med strøm, dusj og tørkerom for turtøy. Flere av de betjente hyttene har et ubetjent eller selvbetjent tilbud utenfor sesong.

SELVBETJENT HYTTE Som ubetjent hytte, men med matvarelager med middag, pålegg, knekkebrød og lignende, som kan kjøpes på hytta. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel, og kan ha hyttevakt i sesongene.

UBETJENT HYTTE Små hytter (5–25 sengeplasser). Hyttene er utstyrt med senger og dyner (på enkelte kun tepper), kokemuligheter med kjeler, dekketøy og ved. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel.

TRE TIPS TIL HYTTETUREN 1. Sett av blåtimen til å roe helt ned. Skru av alle lys, og la skumringens magi fylle hytta. 2. Tenn bål og lag hygge ute, med gløgg og ulltepper (obs: Om du skal lage bål, ikke bruk veden på hytta. Mange dugnadstimer går med for å frakte ved inn, og denne skal kun brukes til å varme opp hytta). 3. Vær enige om at dere må gå tur i minst et par timer hver dag. Da får dere virkelig føle den gleden det er å komme tilbake til hytta.

JULEN

ER EN TID FULL AV FORVENTNING, GLEDE OG TRADISJONER TA EN PAUSE FRA FORBEREDELSENE OG BENYTT ANLEDNINGEN TIL Å GJØRE JULEGAVEINNKJØPENE I SJARMERENDE OMGIVELSER HOS ET JULEPYNTET HADELAND GLASSVERK. I ÅR KAN VI OGSÅ SKILTE MED ET STORT INNENDØRS JULEMARKED!

JULEAKTIVITETER Julen er først og fremst barnas tid. På Glassverket tilbyr vi en rekke aktiviteter som barna kan ta del i – både ute og inne. Ikke gå glipp av Hadeland Teaterlags oppsetning av Charles Dickens´”En Julefortelling”. Ingen ringere enn Paul Ottar Haga har hovedrollen. Uansett utetemperatur er det alltid godt og varmt i Glasshytta. Her kan du se hvordan glassblåserne tryller frem de vakreste gjenstander, akkurat slik de gjorde det for over 255 år siden.

HØVDINGHALLEN Høvdinghallen har et røft og unikt miljø. Vi har en stor matavdeling hvor du finner mat fra småskala-produsenter og øl fra mikrobryggerier over hele Norge. Kjøkken-avdelingen har også vokst, og vi tilbyr mange kjente varemerker. Her finner du også Norges største fabrikkutsalg på porselen fra Porsgrunds Porselænsfabrik.

18-åringene Kristine og Doreen lever svært forskjellige liv, men fant tonen tross forskjellene. Kristine tok del i Doreens daglige gjøremål, som å vaske opp ved Victoriainnsjøen i Kenya.

TEKST: PLAN INTERNATIONAL. FOTO: GEORGINA GOODWIN/PLAN INTERNATIONAL

STERKT Å MØTE DOREEN DOREEN OG KRISTINE ER BEGGE JENTER OG 18 ÅR – MEN DER STOPPER LIKHETEN. MENS KRISTINE ER EN TYPISK TENÅRING FRA NORDEN, ER DOREEN FRA KENYA MOR TIL EN TOÅRING OG GIFT PÅ TREDJE ÅRET. 18-årige Kristine Sloth reiste nylig til Kenya, for å besøke unge mennesker som vokser opp under vanskelige kår i Kisumu. Der møtte hun Doreen, som også er 18 år. Sammen går de den lange veien i stekende sol ned til Victoriasjøen for å vaske opp, noe Doreen gjør hver dag. Doreen er 12

velkledd, har nyflettet hår og bærer sin lille sønn, Alpha, på armen. Hun forteller Kristine om barneekteskap, vold, utroskap og om hennes store ønske om en utdannelse . Til tross for en vanskelig oppvekst, fremstår hun som sterk, og jentene finner fort tonen.

Jenter er stolte av å få bind: Disse bindene kan forhindre jentene i å bli syke og hjemme fra skolen. Jentene kan i stedet fortsette utdannelsen og bli mer uavhengige av mennene.

– Jeg møtte mange på turen til Kenya, men det var møtet med Doreen som gjorde sterkest inntrykk. Hun er kun en måned yngre enn meg og har en sønn på to år. Hun ble gift allerede som 15-åring, men hun er den tøffeste og det meste karismatiske mennesket jeg noensinne har møtt, forteller Kristine. 15 ÅR OG GIFTET BORT Doreen mistet foreldrene sine da hun var liten, og har vokst opp hos tanten. Da onkelen døde, hadde ikke tanten råd til å ha Doreen boende, så hun ble derfor giftet bort til en mann. En mann som ikke er snill mot henne. – Doreens mann er utro, han slår henne og forlanger at hun legger seg på kne og unnskylder seg etterpå. Doreen har ikke ressurser til å gå fra ham fordi hun er alene om å passe barnet. Hun kan ikke gå på skole for å gjøre ferdig sin utdanning heller. Det er så fjernt fra min verden, men hun forklarte at det bare er slik, sier Kristine. Doreens historie ligner mange andre kenyanske jenters skjebne. Kristine jobber sammen med Plan i Danmark for å få fram historiene. Gjennom sine 200 000 følgere på YouTube, og andre sosiale medie kanaler, når hun ut til mange mennesker. I april reiste hun til Kenya for å sette søkelyset på jenters liv og rettigheter. – Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Jeg kan sosiale medier, og bruker dette til å formidle jentenes situasjon. Mine videoer handler om jenters rettigheter og vilkår og om deres kunnskap om emner som sex, menstruasjon, pubertet og graviditet.

BIND GIR SKOLEGANG Verden over opplever millioner av jenter og kvinner diskriminering fordi de har mensen. Manglende bind gjør at mange jenter mister store deler av skolegangen fordi de må være hjemme i flere dager hver måned. Hver tiende jente i Afrika mister skolegang mens de har mensen. Uhygieniske bind kan også gi infeksjoner. Dette er et problem som Plan har jobbet med i lang tid. – Mange jenter som jeg møtte har ikke råd til bind og må bli hjemme fra skolen når de har menstruasjon. Noen bruker gamle tøystykker og blader som bind, og vannet som de vasker bindene i, er ofte skittent. Det gjør at jentene får infeksjoner som gjør dem syke, forklarer Kristine. Hun var med og delte ut bind for Plan i Kisumu. De nye bindene som Plan deler ut til jentene, kan gjenbrukes og er laget av fibre som sikrer at bindene er sterile – uansett hvilket vann de blir vasket i. Det gjør at at bindene ikke gir underlivsinfeksjoner. Bindene sikrer også at jentene blir i skolen, og holder seg friske. – Det er utrolig at noe som vi tar helt for gitt her hjemme har så stor betydning her i Kenya. Jeg håper at mange av de jentene som nå får bind kan bli værende i skolen. Mange steder gir penger makt. Hvis jentene kan tjene sine egne penger, vil de ikke være like avhengig av en mann. I stedet blir de velutdannede, sterke og uavhengige kvinner, sier Kristine Sloth. 13

DET MÅ BLI VANLIG Å

LÅNE OG REPARERE MÅLT I VEKT BLIR CA 85% AV VERDENS VAREPRODUKSJON AVFALL ETTER EN ELLER INGEN GANGS BRUK. VI KAN SPARE KLODEN FOR STORE UTSLIPP HVIS VI BRUKER TING LENGER, KJØPER BRUKT, LÅNER, LEIER OG REPARERER DET VI HAR. TEKST: ASTRID BJERKE, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER

Tingene vi kjøper står for rundt 60% av klimagassutslippene våre. Å kutte i det private forbruket er et effektivt klimatiltak! - Vi vil at det skal bli vanlig å låne, dele, reparere og kjøpe brukt istedenfor å eie og kjøpe nytt, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. I dag er det billigst og enklest å kjøpe nytt. Mange produkter er ikke laget for å kunne repareres, det er få steder det tilbys reparasjon og dette er ofte mye dyrere enn å kjøpe nye produkter. Foreløpig er det heller ikke mange steder som tilbyr lån eller leie av forbruksartikler. Derfor vanskelig å være en bærekraftig forbruker.

KAN IKKE BUTIKKENE TILBY REPARASJON? Et tiltak som vil gjøre det enklere å få ting reparert er at butikkene tilbyr reparasjon og reservedeler på produktene de selger. Framtiden i våre hender har undersøkt de største elektronikkog sportskjedene. Tilbudet er der hos noen, men det er svært begrenset. Om flere henvender seg til butikkene for å få ting reparert, vil dette legge press på dem. Erfaringen er at dette vil bidra til å øke tilbudet. Kjedene vil også påvirkes til å reklamere for det som allerede finnes.

KAN IKKE BIBLIOTEKENE LÅNE UT MER ENN BØKER? Mange ting som brukes sjelden, kan det med fordel være låneordninger for. Hvis du for eksempel skal på telttur er det fint å slippe å kjøpe et telt. Trenger du en elektrisk drill for å henge opp en hylle, er det jo supert å kunne låne med en hjem. Listen over ting vi bare bruker av og til er lang. Framtiden i våre hender mener at kommunene skal legge til rette sånn at det blir enkelt å låne. Vi kan bruke samme modell som bibliotekene.

BEGYNN I DAG Hvorfor ikke begynne med å spørre oss selv: Trenger jeg dette, eller har jeg noe jeg allerede kan bruke? Er det noe jeg kan låne eller leie? Kanskje naboen har akkurat det du trenger? Hva finnes på Finn? Og vil du fornye, hva med å bytte? Kanskje du kan arrangere byttefest? Mulighetene er tilstede allerede. Norefjell ruver i terrenget mellom Krøderen og Eggedal, og innbyr til klassiske skiturer fra hytte til hytte. Fra Norefjellstua kan du velge skiløype mot Høgevarde turisthytte etter form og lyst. Dersom været er OK, anbefaler vi imidlertid «høyfjellsruta» som går oppover Norefjellsryggen mot Høgevarde. Denne løypa er 13 kilometer. Framme ved den selvbetjente hytta kan du lempe av tursekken før turen går opp på selve toppen. Alle hyttene har åpent i vinterferieuka i uke 8, og de fleste betjente hyttene har aktiviteter, lek og turer for barna.

LÅNETILBUDENE KOMMER BUA er en nasjonal forening som skal styrke og synliggjøre utlånsordninger, utstyrssentraler og utstyrsbanker som låner ut sports- og fritidsutstyr til barn og unge. I flere kommuner er BUA etablert. Et eksempel er BUA Oppegård kommune. Her kan du låne fritidsutstyr på samme måte som du låner bøker. Utstyret er skikkelig og blir vedlikeholdt. BUA er lokalisert på biblioteket og er et samarbeid mellom biblioteket og Framtiden i våre hender Oppegård. Tilbudet er veldig populært og mye brukt. Om det ikke finnes lånetilbud i kommunen din, kan du jo etterspørre det.

VINN E TURSE N KK

Ønsker Thule s du å vinne en in helt n s ye Sub uper tursekk fr eneste terr a du bilde av trenger å gjø a-kolleksjon. D re er å deg selv et p o s p te å tur o et kult med #u nderve g merke innle gget ismaga sinet Vi trekk er en v inner utgave av unde i hver rveis!

THULE PRODUKTANMELDELSE REDAKSJONEN TESTER I DENNE UTGAVEN AV UNDERVEIS HAR VI I REDAKSJONEN FÅTT TESTE TRE ULIKE PRODUKT FRA THULE SOM KAN EGNE SEG FOR BÅDE EN PRAKTISK HVERDAG OG FOR SPREKE TURGÅERE. VI HAR DENNE GANGEN FÅTT TESTE ET SLITESTERKT MOBILDEKSEL, EN JOGGEVOGN FOR SPORTY FAMILIER OG EN STOR TURSEKK FOR DE TØFFE DAGSTURENE.

THULE URBAN GLIDE JOGGEVOGN Glide Joggevogn i Thule’s barnevognserie er en vogn for aktive foreldre, som egner seg på utflukter og turer i alle typer terreng. Vi testet vognen i en løype på både grus og asfalt. I tillegg til å være stabil på underlaget, er vognen utstyrt med flere smarte løsninger som øker komfort for både foreldre og barnet i vognen. PRAKTISKE LØSNINGER FOR GOD KOMFORT Sportsvognen har svært god demping og med de store og stabile lufthjulene merker man knapt når man kjører over små humper og steiner i løypa. Framhjulet har en liten kappe for å unngå vannsprut ved fuktig underlag. Håndtaket er justerbart med et godt grep og har et bremsehåndtak hvor man kan redusere farten eller stoppe raskt ved høy fart. I oppoverbakke var vognen overraskende lett og gir lite motstand. Vognen kan oppleves litt tung å navigere om man skal ta brå svinger, da hjulene er låste. Derfor egner vognen seg nok best på strekninger med få knappe svinger. 16

BEHAGELIGE FOR PASSASJEREN Sportsvognen kommer med et godt polstret sete som kan justeres med en stropp slik at barnet kan sitte i ønsket stilling eller ligge horisontalt for å hvile. Eir, som fikk teste ut vogna foretrakk å sitte for å kunne få med seg mest mulig av det som skjedde rundt. Kantene hvor barnet hviler hodet er også polstret for ekstra komfort. Solskjermen på vogna er justerbar med et lite vindu oppå for å se barnet til enhver tid. Under vognen er det god lagringsplass for klær og annet utstyr man måtte trenge på tur. Dette er en super vogn for de som ønsker å kombinere en hektisk hverdag med mosjon sammen med barnet.

THULE ATMOS X4 MOBILDEKSEL Mobildekselet Atmos X4 ble testet på en Iphone 6s hos oss, og de fleste kan vel si seg enig i at Apple’s Iphoner trenger ekstra beskyttelse for å unngå at de knuser ved første møte med hardt underlag. Dekselet har blitt testet i rundt to måneder og man kan enkelt konkludere med at dette er et deksel som beskytter veldig godt! Uansett om man har en aktiv hverdag, jobber et sted hvor mobilen kan få hard medfart, er klønete og mister mobilen i bakken ofte eller bruker mobilen helt normalt, er dette et deksel som passer de fleste. Designet er enkelt og rent, med rue kanter som gir ekstra godt grep. Dekselet kommer også med en skjermbeskyttelse som skal gi fem ganger så sterk støtbeskyttelse som skjermen alene. Den er enkel å montere, og holder skjermen fri for fingeravtrykk, riper og reflekser. Dekselet har av Thule blitt testet til å tåle fall fra to meter, noe vi i redaksjonen ikke har testet, men de fallene som har skjedd naturlig hos oss over to måneder har ikke gitt noen form for riper, merker eller hakk på dekselet. Det er derfor lett for oss å konkludere med at dette er et deksel som beskytter godt og man slipper å ha hjertet i halsen om man skulle miste den i bakken.

THULE CAPSTONE TURSEKK 40L Thule Capstone tursekk er en solid sekk som egner seg godt for de litt lengre og tyngre fjellturene. Den er stor og robust, med mange justeringsmuligheter for å passe brukeren best mulig. Sekken har mange smarte lommer og oppbevaringsmuligheter som gjør at man enkelt og raskt finner frem til de mest nødvendige tingene på tur, som vannflaske, mobiltelefon og nøkler. Sekken har god ventilasjon, noe som stod i fokus da denne sekken ble relansert våren 2017. Etter relanseringen har sekken nå kommet med betydelige oppgraderinger som man merker godt til ved bruk. Det er nå lagt til et nettmembran som øker ventilasjonen mot ryggen under vandring slik at man ikke bli svett og varm. Sekken kommer nå også med et såkalt VersaClick hoftebelte, som gir deg mulighet til å skreddersy sekken, enten med drikkeflaskeholder, glidelåslomme for småsaker og andre nyttige funksjoner. Man kan også velge å utstyre beltet med en Rolltop Safezone, en støtsikker og vanntett lomme for verdisaker som telefon eller briller. I tillegg har sekken en lomme på bunnen som inneholder et regntrekk slik at man kan bruke sekken i allslags vær.

Når man først forstod seg på hvordan sekken skulle justeres, var det enkelt å få den til å sitte godt. Med en sekk med så mange funksjoner kunne det gjerne fulgt med en instruksjonsbok slik at man får benyttet seg av alle funksjonen optimalt. I tillegg har man enkel tilgang til innholdet i sekken både igjennom topplokket, sideåpning og en åpning nederst på sekken. Du kan velge mellom dame-og herremodell i størrelsene 50, 40, 32 og 22 liter.

SYKKELKARUSELL I SØR-VARANGER

- DET ER VIKTIG Å FÅ UNGENE UT OG BEVEGE SEG, SIER ASLAUG SELJESÆTHER, LEDER FOR NASJONALFORENINGEN BJØRNEVATN HELSELAG I SØR-VARANGER. ETT AV TILBUDENE ER EN SYKKELKARUSELL, ET SYKKELLØP SOM GÅR OVER FIRE DAGER I AUGUST. TEKST: LENE HAUGERUD FOTO: KIRSTEN GREINER OVESEN

- Alle som har lyst kan delta. Vi har barn helt nede i tre-årsalderen som kommer sammen med foreldrene, sier Aslaug Seljesæther, leder for helselaget. Løpene foregår tirsdag og torsdag, fra klokken 17 til klokken 19. I år møtte det opp over 70 barn, selv om været var litt dårlig et par av dagene. VALGFRIE LØYPER Helselaget legger opp til valgfrie løyper, fra en til fem kilometer. Hver kilometer er tydelig merket, og deltakerne velger selv hvor langt de vil sykle. Sykkelstien går igjennom et koselig og fint terreng på brede veier, helt uten biler. Noen få steder må de krysse en bilvei, men der står helselagsdamene og passer på at kryssingen skjer uten farer. - Vi har jo vakter ute hele tida, sier Seljesæther, og forteller at det i tillegg også er vakter på snuplassen ved fem kilometer. Her blir det servert litt drikke, og en mulighet til å fortelle hva syklistene har opplevd på turen. Mange er pratsomme, og vakten får nok høre mye.

HØYTIDELIG START Det er en god stemning blant de frammøtte. Før den enkelte kan starte sitt eget løp, blir de spurt om navn og alder. Det er neste litt høytidelig, og det er tydelig at ungene er forventningsfulle. Til slutt blir de sendt avgårde med beskjeden: Dere kan snu når dere vil, men husk at dere skal sykle tilbake også! EGET LØP FOR TREHJULSSYKLER For de aller minst er det arrangert et eget trehjulssykkel-løp på skoleplassen. Det blir satt opp kjegler og laget flere løyper. Med god hjelp fra de voksne kommer de fleste igjennom. – Det virker som de har følelsen av at de er litt store, at de kan greie det. Vi ser det lyser ut av øynene deres, sier Seljesæther. MEDALJER TIL ALLE Etter endt løp samles alle inne på skolen og får servert vafler, grønnsaker og frukt. På den siste løpsdagen er det en kosestund med loddtrekning, hvor de kan vinne sykkellykter og annet som har med sykkel å gjøre. Og så er det jo medaljer til alle, selvsagt! - En av guttene spurte om vi ikke kunne ha noe sånt på vinteren også, med ski. Nå har jo idrettslaget skiskole, men det satte oss på en ide, sier Seljesæther.

Storgårdsserie fra Lier Endelig en ny romanserie fra Torill Thorup – forfatteren av Inga Svartdal, Arvesølv og Der vinden hvisker

Kjære leser, Jeg gleder meg til å dele Livet på Solhaug med deg! Denne gangen har jeg hentet inspirasjon fra fruktdalen Lier i 1920-årene. Og hva er vel da mer naturlig enn å skrive om bier og epledyrkning?

NYHET!

Jeg har vært så heldig å få bruke en virkelig gård som kilde, men handlingen og personene er fri diktning. Det var spesielt én scene som stadig vendte tilbake: Jeg så helt tydelig for meg en blind, eldre mann som sammen med barnebarnet skal krysse en stri elv. Guttungen faller i elva, og han forsvinner i vårflommen. Hva gjør det med en familie når de mister det kjæreste de har? Når odelsgutten forsvinner på brutalt vis og familien ikke harnoen grav å sørge ved? Serien er full av gåter og hemmeligheter som nøstes opp etter hvert, slik at du som leser forhåpentlig får noen overraskelser underveis. Vi møtes på eplegården Solhaug!

Beste hilsen Torill

TORILL THORUP (født 1976) er fra Sande i Vestfold, men bor i dag i Hvittingfoss med mann, to barn og to hunder. Hun debuterte som 27-åring med romanserien Inga Svartdal. Senere har hun skrevet seriene Arvesølv og Der vinden hvisker.

UTDRAG FRA BOKEN Sørine sto på tunet og speidet mot fjorden. Siden Solhaug lå på en haug, slik gårdsnavnet tilsa, hadde hun god utsikt nedover den lange og slake bygdeveien. Den snodde seg som et gråbrunt bånd helt fra Lierbyen i bunnen av dalen, forbi avkjørselen til Solhaug og lenger innover i skogen. Nå var fru Kobbervik og Levion ventet til gårds, og hun kjente et forventningsfullt sug i magen. Var alt i perfekt orden? Ville fru Kobbervik bli fornøyd med det hun så? Det måtte hun bli, tenkte Sørine og kjente stoltheten over gården hamre i brystet. Det skulle være et stort øyeblikk nå som de skulle ønske den nye husfruen og sønnen hennes velkommen, men det var to skår i gleden. Morfaren, Adler, hadde nektet å «stase seg opp som en tulling» for å ta imot dem. Sørine hadde kjærbedt ham, for farens skyld, men da hun skjønte at morfaren ikke kom til å ombestemme seg, gjorde hun minst mulig ut av det. Det var ikke verdt at faren merket den tydelige misnøyen svigerfaren hadde mot fru Kobbervik. Morfaren roet seg nok etter hvert, trodde hun, bare fru Kobbervik og han lærte hverandre å kjenne. Det andre skåret var at Einar på Oppstad hadde dukket opp uanmeldt. Han var til vanlig en respektert og ønsket gjest, men Sørine skjønte at faren helst skulle vært nysgjerrige granner foruten nå som forloveden hans endelig skulle komme. Han ivret etter å ta henne uforstyrret imot, men verken Sørine eller han var dummere enn at de forsto at nettopp det var årsak-

en til at Einar hadde kommet. Han ville ta det sagnomsuste kvinnfolket i øyesyn. Einar lot som han snart skulle reise, men det drøyde og rakk før han i det hele tatt skottet mot stallen, der hesten hans sto. – Nå nærmer de seg, meddelte Sørine til faren. Samtalen mellom Einar og ham gikk tregt, og faren hadde vendt oppmerksomheten fra grannen til innkjørselen. Sørine hørte Einar mumle, men såpass høyt at det var meningen at det han sa skulle bli hørt, at siden fru Kobbervik likevel snart var her, kunne han like gjerne bli og hilse på henne. Slik det sømmet seg, la han til. To vogner rundet svingen og trillet inn på tunet. Sørine trodde knapt det hun så. Hun hadde forventet én vogn, ikke to. Dessuten hadde hun trodd Levion ville være kusk, men på kuskesetene satt det ukjente menn. Antagelig hadde slektningene de bodde hos tilbudt seg å låne bort både vogner og kusker. Omsider steg den ene kusken ned, åpnet vogndøren og hjalp fru Kobbervik ut. Fra øyekroken så Sørine faren lyse opp. Han glemte Einar, og gikk galant bort og rakte fru Kobbervik hånden. Hun kvitret kokett, og Sørine følte seg ille til mote over å være vitne til farens og stemorens kurtise. Olai hadde tatt av seg lua og holdt den mot brystet, Olette sto ved siden av ham med munnen stram som en strek, og datteren

deres, Ranveig, smilte prøvende og forsiktig da fru Kobbervik gikk bort til dem og presenterte seg.

fruen og Levion. – Velkommen, fru Kobbervik, hilste Sørine og holdt på å neie, men besinnet seg. Hun var da ingen undersått.

Sørine ventet til det ble hennes tur. Hun så tjenestefolket bukke og neie ydmykt – Jeg foretrekker at du kaller meg Iselin. for den fremtidige husfruen. Selv vendte Vi skal da tross alt bo her som stemor og hun blikket mot vognen, og nå steg Levistedatter, skal vi ikke? Tjenestefolket må on ut, henslengt og uinteressert. For en naturligvis titulere meg som frue. Snart slyngel, tenkte hun og syntes han i det som fru Solhaug. Fruen smilte anstrengt minste kunne ha kikket seg rundt, men og la trykk på den første stavelsen i etterhan var i grunnen en vakker slyngel. Hun navnet. Det var tydelig at hun var stolt bestemte seg for å virke like likegyldig av å skulle gifte seg til en så prektig gård overfor ham som han gjorde overfor som denne. henne. Derfor fulgte hun spent med da døren på den andre vognen åpnet seg. Der – Det er hyggelig at du mener vi skal være var det ingen hjelp å få, nei, tenkte Sørine dus, nikket Sørine. Hun hadde lært seg å bli og betraktet ungjenta som god på småprat, og snakket vaklet ut med reisekofferter videre for å vise at hun opSvaret traff Sørine og vesker i hendene. Det priktig brydde seg om det som et knyttnevevar en puslete skapning; forestående bryllupet. – Det kledd i en enkel, museghar ikke vært et ledig sekund slag i magen. Hun rå vadmeldrakt. Klærne hadde ikke forventet siden vi fikk tilsendt listen var praktiske nå på våren, din over gjøremål. Hun lo en lovprisning av men hele jenta virket grå avvæpnende da hun hørte ekstraarbeidet, men og selvutslettende. Hun var at det kunne høres anklatynn, nærmest mager, med måtte Iselin svare så gende ut. – Jeg håper du blir det svarte håret delt i midtfornøyd. nedlatende? skill og flettet i to stramme – Det gjenstår å se. fletter, noe som fremhevet de utstående ørene. Huden var blek og Svaret traff Sørine som et knyttneveslag gusten, som om hun aldri oppholdt seg i magen. Hun hadde ikke forventet en ute i solen. Hun ble stående tafatt og se lovprisning av ekstraarbeidet, men måtte seg rundt. Iselin svare så nedlatende? Stemmen hadde hatt en flat, kjølig klang. Hun håpet Sørine kjente et stikk av medlidenhet. Var sannelig ikke hun hadde en tilsvarende det ingen som la merke til jenta? Antagelig ufyselig personlighet, men selvsagt hadde var hun en tjenestejente som var med for å hun ikke det. Hun var nok bare usikker og bære inn fru Kobbervik og Levions saker, sjenert. Sørine smilte anstrengt, og mens men hun trengte vel ikke stå så i bakgrunde holdt hverandre i hånden, rakk hun å nen for det? betrakte stemoren. Til å være i midten av førtiårene hadde Iselin en beundringsverSørine bestemte seg for å be Olai hjelpe dig flott figur. Hun var liljeslank, nesten henne med bæringen etterpå, men først like smal om midjen som selveste dronfikk hun ta godt imot den kommende husning Maud, og hun var langt vakrere.

Huden var plettfri og delikat, knapt noen rynker var synlige rundt de isblå øynene når hun smilte, og munnen var farget lakserosa av leppestift. Håret hadde farge som en lys smørblomst, og hun hadde ikke gredd det til siden, slik det var vanlig nå. I stedet var det samlet oppe på hodet, men ikke så stramt at det hindret enkelte krøllete hårlokker å falle ned ved tinningene. Hun var kledd i en lys, ettersittende ettermiddagskjole med knepping fra livet og helt opp til halsen. Dette fremhevet bysten og timeglassfiguren. Det var absolutt ikke siste mote, la Sørine merke til, for etter krigen hadde skjørtene blitt vide og krøp opp over anklene og linjene var rettere. Kanskje Iselin ikke brydde seg om mote, men om hva som kledde henne best? Det sitret i Sørine da Iselin sluttet seg til faren og Einar, og Levion trådte frem foran henne. De håndhilste ikke, men verdiget hverandre et høflig nikk. Hun så raskt en annen vei, men ikke så fort at utseendet hans ikke hadde rukket å brennmerke henne. Han var, om det stemte som Johannes påsto, en flørt. Riktignok en kjekk flørt, det måtte hun innrømme, men hun tvang seg til å tenke på ham som en bror. De skulle leve og bo under samme tak, og faren hennes skulle forhåpentlig være som en far for ham også. Da kunne hun ikke gå rundt som en fjollete jentunge og glede seg til å se det vakre ansiktet hans … Faren nikket til Olette, som sammen med Sørine hadde fått ansvar for å vise Iselin rundt i huset. Sørine ble stående avventende på trappen mens faren bød Einar

farvel. Det var ikke ment for hennes ører, men Einars hese, ertende kommentarer nådde helt bort til henne: – Vær glad korsettet ikke brukes mer nå, Einar klasket faren i ryggen, – for vi mannfolk liker ikke å fomle mer enn høyst nødvendig i ektesengen. Jeg skal si du har fått deg litt av en lekkerbisken der! Einar understreket det med å bite tennene sammen fort og høylytt flere ganger, en ekkel klaprelyd. – Sannelig har du! Nesten så jeg blir misunnelig. Ja, ja. Ja, avsluttet han langsomt da han så at faren ikke satte så stor pris på flåsepratet. Sørine likte Einar, men akkurat nå fremsto han som en tulling. Av farens hastige avskjed så det ut til at han var av samme oppfatning. De vekslet blikk da de gikk inn, og hun så at faren var forlegen av Einars tullprat. Faren bød Levion på et glass sherry i finstuen, mens Sørine og Olette viste Iselin rundt i andre etasje. Olai hjalp den fremmede jenta opp trappen med all den tunge bagasjen, og først da den var blitt plassert i værelset som heretter skulle tilhøre ekteparet og Olai hadde gått ned igjen, presenterte Iselin tjenestejenta: – Dette er Petra, sa hun og nikket til den unnselige ungjenta, som tydelig instruert tok ett skritt frem og svingte seg rundt som om hun skulle være en mannekeng. – Hun har vært min påklederske. Påklederske? Forundret smakte Sørine på ordet. Var det virkelig noen som holdt påkledersker nå i 1924? Hun visste at de kongelige hadde hoffdamer som hjalp dem med påkledningen, men det var fordi de stadig skulle på høytidelige sammenkomster. – Heretter må jeg kle av og på meg selv, for Trygve har sagt at han dessverre ikke kan ha et menneske i tjeneste kun for stell av mine klær og behov. Petra må derfor

hjelpe til med forefallende arbeid fra nå av. Sørine skjønte først ikke hva hun mente, men da betydningen omsider gikk opp for

henne, utbrøt hun sjokkert: – Mener du at Petra også skal bo her?

beklaget Iselin seg. – Jeg mente selvsagt ingenting annet. Jeg ville bare fortelle deg hvordan jeg foretrekker å ha det.

Sørine roet seg. – Det er greit, og jeg ville bare fortelle deg hvordan vi har det her på Solhaug. De diskuterte ikke mer, men – Ja. Nå virket Iselin like sjokkert som det kjentes som om luften var stinn av noe henne. – Visste du ikke det? usagt. Tilkjempet ubesværet fortsatte hun å peke og forklare hvordan rutinene var, Sørine la hånden mot pannen. – Nei. Far blant annet at det var Ranveig som tente har ikke nevnt det med et ord! opp i ovnene om morgenen når det var kaldt ute. – Og her er skapet du kan henge – Behøver han din godkjenning for alt han klærne dine i. Hun orket ikke å opplyse foretar seg, da? henne om at morens klær hang der fortsatt. Det var det faren som hadde bestemt Sørine ante ikke om det var spydig eller at de skulle gjøre, og da var det han som godmodig ment. – Nei. fikk ta den kampen hun Hun kunne like gjerne ha trodde ville komme. Nei, selvsagt ikke, jeg var bare ikke forberedt stukket en pekefinger på det … Olette, kan oppunder nesen min, tenkte Iselin hadde hele tiden du være så snill å gjøre en lang lerretspose Sørine. For det var ingen hatt i stand et værelse til hengende over den ene tvil om at det var henne Petra? Ta det blå gjestarmen. I enden var det eværelset, er du snill. advarselen var rettet mot. en stålkrok, og nå hekSørine ønsket å sende tet hun den på topplisden gamle tjenestekona ten på skapet. – Brudekjolen min, opplyste ut av værelset. Hun behøvde ikke å høre hun. – Jeg skal sove hos slektningene på det som muligens kunne utarte til et mine til i morgen, og når jeg kommer hit munnhuggeri. – Jeg må også finne en plass i grålysningen, skal Petra pynte meg som til tjenestejenta di ved middagsbordet i brud. Da må ikke brudgommen se meg før morgen. Det skal gå bra, la hun til og smilte vi er i kirken. Jeg skal reise herfra som hustappert til Petra. Petra så lei seg ut, som om frue på Solhaug, vet dere. Og, hun sendte hun ikke ville være til bryderi. Petra et advarende blikk, – brudekjolen må passes godt på. Ingen, absolutt ingen, – Det trenger du ikke å tenke på. Tjenestmå ta en sniktitt. Er det forstått? efolket spiser vel på kjøkkenet i morgen. Eller i spisestuen, om det gjør deg mer Petra nikket. fornøyd. Petra er dessuten ikke vant til å spise sammen med husfolket. Hun kunne like gjerne ha stukket en pekefinger oppunder nesen min, tenkte – Vårt tjenestefolk er bedt til bords, opSørine. For det var ingen tvil om at det var plyste Sørine. – Og nå som Petra også blir henne advarselen var rettet mot. det, skal hun sitte ved bryllupsbordet som oss andre! Å, søte deg, dette kom visst helt galt ut,

Få GRATIS bok!

Bestill på SMS! meldingen er GRATIS

Send: ABN SOLHAUG til 2205

ØNSKER DU EN GRATISBOK?

Hvis du ikke ønsker abonnement, men kun vil motta første bok gratis, kan du bestille den på www.norskeserier.no, telefon 815 59 202 (man.–fre. 09.00 – 15.00, e-post: serieromaner@cappelendamm.no eller SMS

ØNSKER DU ABONNEMENT? I tillegg til første bok gratis får du et vakkert eggesett laget av det fineste benporselen «New Bone China» HELT GRATIS! Vi spanderer også frakt, og tilbudet er helt uforpliktende. Du kan når som helst stoppe eller ta en pause – gratisboken og eggesettet beholder du uansett!

Få bok + eggesett GRATIS!

Eggesett i fineste benporselen “New Bone China”.

Abonnement kan bestilles på telefon eller på e-post: Telefon: Kundeservice 815 59 202 (man.– fre. 09.00–15.00) E-post: serieromaner@cappelendamm.no Merk e-posten med Livet på Solhaug

• EN SVÆRT SNØSIKKER DESTINASJON MED • • • • •

TOPPSTASJON 1215 MOH ENORME OG UNIKE FRIKJØRINGSMULIGHETER GODT TILRETTELAGT FOR BARNEFAMILIER VÆRMESSIG PÅ SOLSIDEN AV FJELLET 6 HEISER OG ET BARNEBÅND 70 KM PREPARERTE LANGRENNSLØYPER

HAUKELIEKSPRESSEN TAR DEG DIREKTE TIL HAUKELIFJELL SKISENTER - FRA ØST OG VEST

OPPLEV FANTASTISKE VÅGSLID OG HAUKELIFJELL SKISENTER FOTO: VEGARD BREIE

BO I FLOTTE LEILIGHETER MIDT I BAKKEN

BOOK OVERNATTING ONLINE PÃ… WWW.HAUKELIFJELL.COM

Velkommen til jul på

HADELAND GLASSVERK GRATIS INNGANG I GLASSHYTTA

NORGES

STØRSTE & HYGGELIGSTE FABRIKKUTSALG

Glassblåsing og juleverksted Stort innendørs julemarked Kafe og håndverksbakeri Fabrikkutsalg for glass og porselen

Her får hele familien den gode, gammeldagse julestemningen!

Lys & Tinnstøperi Interiørhus Krambod

ÅPENT 7 DAGER I UKEN Gratis parkering

S e v å r e n e t t s i d e r f o r å p n i n g s t i d e r : w w w. h a d e l a n d - g l a s s v e r k . n o

FOLKEEVENTYR PÅ FILM:

ASKELADDEN – I DOVREGUBBENS HALL

NÅ KAN DU SE FAMILIEFILMEN ASKELADDEN – I DOVREGUBBENS HALL PÅ KINO - DEN FØRSTE SPEKTAKULÆRE, HELAFTENS KINOFILMEN BASERT PÅ NORSKE FOLKEEVENTYR. I FILMEN BLIR VI TATT MED TIL ET RIKT UNIVERS, OG DET BLIR GJENSYN MED KJENTE OG KJÆRE EVENTYRSKIKKELSER FRA ASBJØRNSEN OG MOES EVENTYR.

NÅ PÅ KINO! Vi er i Norge, en gang for lenge, lenge siden. Den fattige bondesønnen Espen Askeladd og brødrene hans begir seg ut på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse, så de kan bruke belønningen til å gjenoppbygge familiegården. Prinsessen er kidnappet av selveste Dovregubben; et grusomt troll som sies å være umulig å bekjempe. - Askeladden – I Doveregubbens hall er et helt nyskrevet eventyr for dagens kinopublikum, der vi har hentet en rekke elementer og inspirasjon fra Asbjørnsen og Moes samling; en av våre største nasjonalskatter, sier produsent Åshild Ramborg. STORSLAGNE EVENTYR BLIR LEVENDE FOR FØRSTE GANG   - Dette blir første gang vi får se Askeladden og hans univers i live-action på det store lerretet, med et stjernelag av unge og mer etablerte norske skuespillere, sier Ramborg. - Folkeeventyrene våre har alt en kan ønske seg av en kinofilm! Det blir spektakulære scener, spenning og humor for både barn og voksne, når karakterer som Per, Pål og Espen Askeladd,

Nøkken, Stubbekjerringa, Huldra og selveste Dovregubben nå blir revitalisert for den oppvoksende generasjon. Askeladden – i Dovregubbens hall er blant annet spilt inn ved Vøringsfossen og på Gaustatoppen. - Underveis i opptak har det vært fantastisk å oppleve at dette eventyruniverset, som jeg alltid har hatt et så sterkt forhold til, blir levende foran kamera. Det er på mange måter en eventyrlig opplevelse. Jeg har hatt med meg et knippe svært gode skuespillere, og sammen har vi skapt det jeg opplever er en fin balanse mellom eventyr, humor og spenning, sier regissør Mikkel Brænne Sandemose. I filmens roller finner vi blant annet Thorbjørn Harr (Vikings), Allan Hyde (True Blood), Synnøve Macody Lund (Hodejegerne), Mads Sjøgård Pettersen (Nobel), Gisken Armand (Gilberts grusomme hevn), Gard B. Eidsvold (Doktor Proktors tidsbadekar) og Vebjørn Enger (Kompani Orheim) som selveste Askeladden.

HVORDAN FORTSETTE Å VÆRE

VENN MED EKSEN? Å VÆRE VENNER MED EKSKJÆRESTEN KAN VÆRE BÅDE FINT OG KREVENDE. SELV OM FORHOLDET ER OVER BETYR JO IKKE DET AT DERE IKKE KAN VÆRE VENNER.

HOLDE KONTAKTEN? Mange som gjør det slutt ønsker å holde kontakten med eksen og fortsette ”forholdet” som venner. Det kan være flere utfordringer knyttet til dette. Det er jo snakk om en helt ny situasjon og det kan være vanskelig for dere begge å tilpasse seg. Når et forhold avsluttes betyr ikke det nødvendigvis at du ikke ønsker å ha kontakt med eksen lenger. Det er helt naturlig å fortsette å ha kontakt med en som har stått deg så nære. Dere har mest sannsynlig delt utrolig mye av livene deres med hverandre og det kan være trygt å ha en venn som kjenner til denne siden av deg. Men hvordan skal du få et slikt vennskap til å fungere? GI HVERANDRE TID Først og fremst er det utrolig viktig å gi hverandre tid. Selv om dere begge ønsker å bevare vennskapet kan det være lurt å ikke forhaste seg. Bruk litt tid på å finne ut hvem du er som singel og hva du ønsker ut av et vennskap med ekskjæresten. Det kan

også være fint å la hverandre bearbeide situasjonen. Det er jo uvant for dere begge å ikke skulle være kjærester og da kan det være greit å få litt avstand fra alt, før man begynner å bygge opp et vennskap. Et brudd er som oftest veldig vondt og det kan være fint å få litt tid til å hente seg inn igjen. HVA ØNSKER DU AV ET VENNSKAP MED EKSEN? Det kan også være lurt å være klare på hva vennskapet innebærer for dere begge. Noen ganger kan det være litt uklart hva den andre egentlig ønsker og da er det viktig at dere er ærlige med hverandre. Vær klar på hva du forventer ut av vennskapet og hva du ønsker å ”oppnå”. Det vil være ulike forventninger til et forhold enn til et vennskap. Det er derfor viktig at dere begge er enige om hva dette vennskapet betyr for dere og hva som er greit å forvente av hverandre.

Videre er det viktig at dere klarer å gi hverandre rom til å være single. Det er lett å bli sjalu dersom eksen begynner å snakke med andre. Da er det greit å være bevisst på at dere begge er single og har lov til å gjøre det dere vil. Som sagt, vil du ikke kunne ha de samme forventingene til vedkommende som da dere var kjærester. Ha dette i bakhodet. Dere må begge være klare på at det kun er snakk om vennskap og at dere må gi den andre frihet. GODE VENNSKAP TAR TID Å BYGGE OPP Et vennskap med eksen kan by på utfordringer, men i mange tilfeller vil det kunne gå helt fint. Det er jo snakk om en person du kjenner godt allerede og dette er en fordel når dere skal få vennskapet til å fungere. Og husk; gi det tid. Gode vennskap tar tid å bygge opp. Les mer på ung.no/forelskelse

GI HVERANDRE ROM TIL Å VÆRE SINGLE

SITATET «Jeg er lesbisk, og jeg har mistet mange av vennene mine på grunn av det, men jeg tenker at det bare er å stå opp for seg selv. Vis verden at du ikke forandrer deg. Og skaff

deg en venn som forstår deg, og som ikke forlater deg bare på grunn at du liker et annet kjønn enn det mesteparten av verden gjør. Vis at du er spesiell, vis at du liker den du er og

liker å være deg selv». Les mer på ung.no/Homofil--skeiv/

TI TIPS FOR Å MESTRE MATTE ENT3R (ent3r.no) jobber med å få elever til å velge realfag. Her er deres ti tips til hvordan du kan mestre matematikk på best mulig måte. 1. 2.

Du må begynne med oppgaver du vet du mestrer. Tenke på matte som en muskel: ikke ta de letteste oppgavene eller de vanskeligste – finn riktig nivå og jobb ut ifra det. Prøv gradvis vanskeligere oppgaver. 3. Matematikk er mengdetrening, sett av tid til å jobbe med matematikk. 4. Du må tørre å stille spørsmål, tørre å gjøre feil. 5. Samarbeid – man lærer av andre og man lærer av å lære bort. 6. Tørr å gå tilbake og tett hullene. Man vet som regel hva man sliter med. Lag en liste over spesifikke emner/vanskelighetsgrad og huk av underveis. Da synliggjør du hva du ikke kan. 7. Utfordre deg selv til ikke å se på fasiten. 8. Velg en rimelig arbeidsmengde – belønn deg selv! 9. Ta pauser – det er greit å ta pause om fokuset mangler. 10. Hvordan lærer du best? Liker du å jobbe med noe praktisk, visualisere, ta notater eller andre arbeidsmåter. Finn ut hva de lærer best av.

...noe du lurer på?

Les mer på ung.no/leksehjelp og ent3r.no 35

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS ligger på Lillehammer og er et av Norges største rehabiliteringssentre. Skogli er en del av spesialisthelsetjenesten og er med det en del av den totale behandlingskjeden innen rehabilitering. Søknad gjennom fastlegen, eller andre i spesialisthelsetjenesten. Skogli går inn under ordningen med ”Fritt behandlingsvalg” som erstatter og utvider fritt sykehusvalg, og gir deg rett til å velge hvor du skal få behandling.

Blant våre avtaler med Helse Sør-Øst kan spesielt nevnes: Tilbud til personer med reumatologiske lidelser, hjerneslag og hjertesykdommer. Vi har også avtaler for: Pasienter med brudd og slitasjeskader, ME/utmattelse, kroniske muskel- og bløtdelssmerter, komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering. Vi har også tilbud om CI terapi (for slagpasienter) og Livsstyrketrening. Skogli har ca. 80 årsverk fordelt på: Leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, sosionomer/attføringskonsulenter, syke-/hjelpepleiere, klinisk ernæringsfysiolog, logoped og synspedagog, massør og drift- og servicepersonale Rehabiliteringen skjer ved: • Undervisning og samtalegrupper • Mestringsfremmende tiltak • Ulike grader og varianter av trening og øvelsesterapi (bl.a. medisinsk treningsterapi) • Bassengtrening og egenaktivitet For mer info se www.skogli.no eller ring inntakskontoret på telefon: 61 24 92 00. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS har vært CARF-akkreditert siden 2010

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Fredrik Colletts veg 13, 2614 Lillehammer Telefon inntak: 61 24 92 00 - skogli@skogli.no - www.skogli.no

Takk til alle som har bidratt i bladet

Prisvinnende gjestehus og vandrerhjem i hjertet av Bergen. Perfekt for deg som ønsker å bruke penger på andre ting enn å sove. En utmerket base for å utforske byen, med Fisketorget, Bryggen og Fløyen kun 5 minutters gange unna. Kong Oscars gate 45 N-5017 Bergen T: +47 55 31 44 04 E: post@marken-gjestehus.com

www.marken-gjestehus.com

markengjestehus

markenhostel

KAN MAN KURERE

ENSOMHET? SPØRSMÅLET KOM FRA EN GUTT PÅ 15 ÅR PÅ FORUMET TIL KORS PÅ HALSEN. DAGLIG SNAKKER FRIVILLIGE I KORS PÅ HALSEN MED BARN OM ENSOMHET, OMTRENT 40 PROSENT AV HENVENDELSENE HANDLER OM RELASJONER. DET KAN VÆRE RELASJONER TIL FORELDRE, VENNER ELLER LÆRERE. BARN FØLER SEG OFTE IKKE FORSTÅTT, OG DET ER MED PÅ Å STYRKE FØLELSEN AV ENSOMHET. TEKST: ANDERS KJUS SKISLAND FOTO: MARGRETHE MYHRER

“JEG HAR INGEN VENNER EGENTLIG LENGER Å HAR VEL ALDRI HATT DET, FOR JEG ER IKKE GOD NOK.” Å være en del av et sosialt nettverk, være sammen med venner og delta i aktiviteter kan virke beskyttende. Det kan bidra til at negative hendelser i barns hverdag oppleves mindre alvorlig. Deltagelse i slike felleskap kan være med på å skape mestringsopplevelser og være en positiv faktor som bidrar til å styrke barns psykiske helse.

Røde Kors har flere aktiviteter hvor barna blir sett og hørt. Gjennom lek, læring og samtaler skaper Røde Kors et pusterom i hverdagen, også for de som føler seg ensomme. Det kan hende vi ikke kan kurere ensomhet, men alle kan være den ene som ser barnet. Tips gjerne barna om Kors på halsen. Kors på halsen holder åpent mandag til fredag fra kl. 16.00 – 22.00.

Ensomhet er en stor årsak til at barn og unge faller fra i skolen og senere i arbeidslivet. I aldersgruppen 16-30 år rapporterer nær tre av ti barn og unge at de føler seg litt, ganske, eller veldig plaget av ensomhet. Følelsen av ensomhet påvirker ikke bare vår psykiske helse negativt, men kan også være direkte skadelig for vår fysiske helse. ”JEG PRESTERER FORTSATT. JEG FÅR GODE KARAKTERER PÅ SKOLEN, TRENER OG ER MED VENNER. LIKEVEL ER DET UNDERLIGGENDE AT HVIS JEG FORSVANT VILLE INGEN EGENTLIG BRY SEG. JEG ER ALENE.” Kors på halsen kan ikke kurere ensomhet, men kan bidra til å gjøre den litt enklere å holde ut. De frivillige lytter og støtter barna i samtalene, og minner barna på at det finnes en utvei. Sammen finner de ut hva neste steg er. Kors på halsen gir først og fremst barn og unge en nøytral arena hvor de kan fortelle sin historie. Erfaringen er at barna ønsker å snakke om ensomhet. De er flinke til å sette ord på sine opplevelser. Ensomheten blir mindre når den deles med noen. 39

NOVELLE

RETT I FELLA TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD

– Uff. Så glemsk jeg er blitt! Anna sukket oppgitt over seg selv mens hun rotet rundt i den store svarte skinnveska, nesten like gammel og skrukkete som henne selv. – Jeg var sikker på at jeg hadde pengene liggende løst her et sted. I ei av sidelommene. Hun slapp veska ned på gulvet ved siden av stolen. Den sank sammen som en punktert ballong. – De ligger nok inne på rommet ditt, skal du se. Siv, ei av hjelpepleierne på Solfryd sykehjem, strøk henne over de magre og senete skuldrene. – Men jeg hadde jo lagt dem der. Det skulle vært presang til barnebarnet mitt. Jeg skulle be Åse kjøpe noe til ham fra meg når hun kommer på besøk i kveld. Siv smilte til den vevre gamle dama før hun gikk bort til kjøkkenkroken i hjørnet av oppholdsrommet i sykehjemmets andre etasje. – Nå er det enda ei som klager på at noe er borte, bemerket hun til Ida, den tykkfalne kollegaen som var i ferd med å løsne plastfolien fra fatene med påsmurte rundstykker med hvitost og skinke, sparsommelig pyntet med løvtynne paprikabiter. – Er det noe som går? sa Ida og rettet på en paprika som lå på skjeve. Hun gløttet bort på Siv som strakk seg for å åpne skapet over kjøkkenbenken for å ta ut asjetter og kaffekopper til kveldsmaten. – Det er nok bare noe de innbiller seg, sa hun og pakket plasten til en liten ball og kastet den i bossdunken under utslagsvasken da hun ikke fikk noe svar. – De er i en alder der det er lett å rote litt. Og så ser de dårlig. Antakelig har de forlagt det de 4040

savner, og husker ikke hvor de la det. Hvis det er noe som er borte da. – Du har sikkert rett, sa Siv og nikket. – Og de har altfor god tid til å finne på historier. De gjør ikke annet enn å sladre om hverandre. Du skulle hørt dem i går, hvordan de godtet seg over hun som skled på gulvet forleden dag og vrikket foten. Det var ikke mye omsorg å spore der, nei. Riktignok er hun litt av ei heks selv, men dog… – Tenk så ekkelt hvis det skulle vise seg å være riktig. – Mm. Jo. Ida trakk på skuldrene: – Hvem skulle det være, mon tro? Deg? lo hun og dultet Siv i skulderen. – Huff. Ikke si slikt. Men jeg har tenkt på det. På hvem som har anledning til noe slikt. Vaskehjelpene kanskje? De er nesten alltid alene på rommene. – Theresa eller Magdalena, mener du? Jo, du har et poeng der. De tidde stille da de oppdaget rullatoren som kom inn døra til oppholdsrommet. – Nei, men hei. Er du oppe. Og klar for en kaffekopp, utbrøt Ida med et strålende smil da hun fikk øye på Konstanse. – Ja. Det skal bli godt, bet Konstanse henne av og gikk bort til Anna. Hun var irritert. Hun hadde stoppet ute på gangen da hun oppfattet at de to hjelpepleierne snakket sammen, og skrudd opp lyden på høreapparatet for å høre hva de sa. Alltid får utlendingene skylden. Men de to filippinske vaskehjelpene var de søteste og snilleste her. Det er utenkelig at de skulle gjort noe slikt, tenkte hun idet hun sank ned

i stolen ved siden av venninna. – Hvor har du gjort av smykket jeg ga deg til jul? Trine, Konstanses eldste datter, lette gjennom smykkeskrinet mora hadde liggende i kommoden på rommet sitt. – Det av gull, med et hjerte i, sa hun og skjøv de billige halskjedene nok en gang til side for å se om hjertet hadde gjemt seg under plastjuggelet fra Spania. – Finner du det ikke? – Hadde jeg spurt da? Konstanse reiste seg møysommelig opp av stolen. Hun grep håndtakene på rullatoren og gikk bort til dattera. Trine ristet på hodet. – Det skal ligge der. Jeg har ikke brukt det siden jeg var i 20-årsdagen til Tord. Jeg vet jeg la det der etterpå. – Vel, det ligger ikke der nå. – Men, det må det gjøre. Konstanse kikket nedi smykkeskrinet som Trine holdt foran henne. Hun rotet rundt med de krokete, leddgiktherja fingrene, uten å se snurten til gullhjertet. Tvert i mot oppdaget hun at det manglet noe mer: En ring. Gullringen med den lille røde rubinen som Trygve, den avdøde ektemannen hennes, ga henne til sølvbryllupsdagen. Trygves forventningsfulle smil idet hun åpnet det lille etuiet fra gullsmeden, dukket opp i et plutselig glimt. Konstanse trakk pusten, men sa ikke noe. Trine ville tro at hun hadde rotet bort ringen også. Men smykkene var ikke rotet bort. Ikke av henne. Kvelden før hadde hun nok en gang måttet høre på Annas beklagelser om at noen stjal penger fra veska hennes. Kanskje var det ikke senilprat likevel, for påstod ikke Rigmor noe lignende

i forrige uke? Noe om en brosje som var forsvunnet fra nattbordskuffen? Konstanse lukket øynene og bet seg i leppa, før hun greide å møte blikket til dattera. – Da bruker jeg dette i sølv i stedet, sa hun så lett hun greide, og tok et halskjede ut av smykkeskrinet. – Det er fint det også. Idet hun gikk tilbake til stolen for å synke ned i det myke setet, hørte hun dattera lukke smykkeskrinet og sette det tilbake på plass i kommoden. Trine sa ikke et ord, men Konstanse forstod at hun var sint. Smellet idet skuffen ble skjøvet inn, fortalte alt. – Hvordan går det med Tord? skyndte Konstanse seg å spørre etter at hun hadde satt seg til rette i stolen. – Hva var det han studerte nå igjen? fortsatte hun. – Data. På universitetet. Han trives godt. – Ja. Han har jo alltid vært så interessert i data, den gutten. Kommer han i selskapet deres i kveld? – Ja. – Fint. Det er så lenge siden jeg har sett ham. Det skal bli kjekt å snakke med ham igjen. Jeg har noe å spørre ham om. – Hva da? – Nei. Ingenting viktig, sa hun og rettet litt på kaffekoppen. – Hjelper du meg med sølvsmykket før vi kjører hjem til dere? Det er så vanskelig å få opp låsen når jeg ikke ser så godt. Og så er jeg så klumsete med fingrene, spurte hun og smilte til dattera. Noen dager senere banket det på døra inn til Konstanses rom. Hun skrudde ned lyden på såpeserien på fjernsynet med fjernkontrollen, og sa: – Ja? Kom inn.

NOVELLE

– Hei, hei, mormor. Tord tittet inn dørsprekken. Han lukket døra bak seg, gikk bort til bestemora og bøyde seg ned for å gi henne en klem. – Så kjekt å se deg igjen, utbrøt hun og kikket opp på barnebarnet som ruvet over henne. For henne var han fortsatt en liten guttunge som hadde sittet i fanget hennes, men nå var han minst et hode høyere enn henne og det nye skjegget fikk ham til å virke eldre enn han var. – Fikk du til det jeg ba deg om, hos foreldrene dine? – Jøss, ja. Det var så enkelt så. De ble ikke perfekte, men gode nok til ditt bruk, svarte han og stakk neven ned i jakkelomma. – Flott. Tusen takk skal du ha, strålte hun da hun så hva han la på bordet. – Nå fortjener du en skikkelig belønning, sa hun og reiste seg opp fra stolen. Hun gikk bort til kommoden, trakk ut den øverste skuffen og tok ut ei åpna konfekteske. – Vil du ha? spurte hun og satte konfekteska på rullatoren uten å vente på svar. Dagen etter gikk Konstanse inn på pauserommet til pleierne. De to hjelpepleierne, Ida og Siv, satt rundt et lavt bord sammen med Brit, avdelingssykepleieren. De pratet mens de spiste kjeks og drakk kaffe. – Jeg går ut i hagen, sa hun. – Man må nyte sola mens den er her. Etterpå går jeg kanskje ned til kiosken, bare så dere er klar over det. – Vær forsiktig, formante Brit. – Du må ikke bli forkjølet. Det er en kald trekk i dag. – Bare ta det med ro. Jakka er varm. – Har du husket lommeboka? – Jeg tar den ikke med. Jeg er så redd for veskenappere. Vi leser så mye fælt i avisa, så jeg har bare litt penger med meg i lomma, sa hun og klappet seg på jakka. – Det er bra, smilte Brit og bøyde seg fram etter enda en kjeksbit. Ida og Siv nikket taust. Konstanse gikk ut i gangen. Hun

tok heisen ned til første etasje og gikk ut i hagen som omkranset sykehjemmet. Anna satt på en av benkene inntil den hvite murveggen med et tykt pledd over fanget. Hun strakk seg mot sola. Konstanse satte seg ved siden av henne. Etter en liten stund, spurte hun: – Fant du igjen de pengene? – Hvilke penger? Anna glippet med øynene og så på henne. – De du mistet, presangen til barnebarnet ditt som du snakket om her en dag. – Åh, de. Blikket datt ned i de foldede hendene som hvilte på pleddet. – Nei. Jeg har ikke det. Åh! Det var så flaut. Jeg måtte be Åse legge ut for meg, til jeg fikk kommet meg i banken og tatt ut mer. Konstanse nikket. De satt tause et par minutter, før Anna gjespet og sa hun ville opp på rommet for å hvile. – Jeg blir så døsig av sola, unnskyldte hun seg med før hun stavret seg inn, tungt støttet til rullatoren. Konstanse ble sittende. Hun så seg rundt. Det var ingen andre i nærheten. Rastløs reiste hun seg opp. Hun trillet rullatoren ut av hagen, opp på fortauet og ned mot kiosken i enden av veien. Inne på kiosken kjøpte hun et par plater med melkesjokolade og firkløver som hun la ned i rullatorveska før hun begynte på returen til sykehjemmet. Bakken opp var alltid tung. – Har du vært i kiosken allerede? hørte hun foran seg. Det var Ida som kom mot henne på fortauet. – Ja. Skal du samme vei? – Ja. Må ha meg noen flere sigaretter. – Trodde nesten ikke dere hadde lov til å røyke. – Å, bare du ikke sier noe til Brit så, går det nok bra, flirte Ida. – Jeg skal ikke si noe. – Fint, sa Ida og fortsatte ned mot kiosken. Konstanse så etter henne. Den

runde lille kroppen, med den brede baken, vagget nedover fortauet i en forbausende fart. – Ja, ja. Slutter hun å røyke, blir hun altfor stor til å jobbe, mumlet Konstanse for seg selv, før hun fortsatte hjemover i sitt eget langt tregere tempo. Vel inne på rommet sitt, tok hun sjokoladene ut av rullatorveska og la dem på bordet. Vekslepengene la hun ved siden av sjokoladehaugen. Hun sank ned i stolen. Hun tørket seg i pannen, svett etter turen. Så kikket hun ned på gulvet, på veska ved siden av stolen. Den stod ikke slik hun hadde forlatt den. Hun tok veska opp i fanget, åpnet den og tittet nedi. – Tenkte jeg det ikke, mumlet hun og lukket veska. – Musa klarte ikke å motstå duften av ost. Et par dager senere kom Trine inn på moras rom. Hun bøyde seg ned og ga henne en klem før hun skulle sette seg i stolen vis-à-vis, slik hun gjorde hver gang. Men idet hun rundet bordet, stoppet hun opp, rynket pannen og så nøyere på henne. – Så du fant smykket igjen? spurte hun og pekte på gullhjertet som hang om halsen hennes. – Ikke jeg. Politiet. – Politiet?! Trine stirret på henne og sank ned i stolen. – Nå må du ikke tulle med meg, sa hun og strøk ut en brett i duken på bordet mellom dem. – Jeg spøker ikke. Noen stjal fra beboerne her. Ikke bare fra meg. Fra de andre også. Denne ble også stjålet, sa Konstanse og løftet hånden. Rubinen glitret på ringfingeren hennes. – Hvordan ble det oppdaget? – Tyven forsøkte å kjøpe sigaretter med falske penger i kiosken rett her nede. Betjeningen tilkalte politiet, og politiet tok henne med seg da de oppdaget flere falske sedler i lomma hennes. Da vi fikk høre at Ida, ei av hjelpepleierne, var arrestert, fortalte jeg Brit, sjefen på avdelinga her, at

vi mistenkte noen for å stjele fra rommene våre. At Ida kunne være skyldig i det også. Det stemte, for politiet fant både mine smykker og annet tyvegods fra sykehjemmet da de ransaket leiligheten hennes. Pengene hun stjal, var brukt opp på sigaretter og sjokolade, men hun har lovet å betale tilbake alt hun tok. – Jøss. Trine ristet på hodet. – Men, hvordan fikk hun tak i falske penger, hvis hun stjal fra beboerne her? spurte hun etter noen sekunders taushet. – Nei, si det, svarte Konstanse og trakk på skuldrene. – Den som hadde visst det. Konstanse undertrykte smilet som ville fram. Hun hadde fortalt Tord at hun mistenkte noen for å stjele fra rommene, så hun spurte om han greide å lage falske 200-lapper på datamaskinen. Det kunne han. Sedlene han tok med til henne, brukte hun som åte i veska. Sedlene var godt nok laget til at tyven ikke ville mistenke at de var falske, for ingen mistenker falske penger i lommeboka til ei gammel kjerring, men ikke så gode at kioskbetjeningen ikke kunne oppdage det. Da Konstanse kjøpte sjokolade i kiosken, fortalte hun mannen i kassa at hun hadde hørt at det skulle være falske 200-lapper i omløp i byen. Det var ei skrøne, men han hadde kjekt tatt i mot seddelen hun rakte ham og demonstrert hvordan han sjekket at seddelen var ekte ved å se etter vannmerket. Hun regnet med at han ble ekstra påpasselig etter det, i håp om at hvis tyven gikk i fella, ville hun bruke noe av pengene der. Ingenting av dette kunne hun fortelle Trine. – Vil du ha litt sjokolade? sa hun i stedet og holdt fram skålen med firkløver hun hadde brukket opp i passelige biter.

4141

4242

QUIZ 1.

Hvilken farger har primærfargene?

Hvem oppdaget en av de første antibiotika: Penicillin?

Hvilken planet er nærmest solen?

Hvilket organ er det en hepatittinfeksjon påvirker?

Hvilket redskap blir brukt til å se på stjernene?

Hvilken farge er kobolt?

Hvilken mygg er det som stikker personer? Hannmygg, hunnmygg, eller begge?

QUIZ SVAR

Reiser lys raskest gjennom vann eller luft?

Hvilken planet, som er lik størrelse som Jorden, er gul?

10. Hvilken stat i USA er den eneste som starter med bokstaven «p» ? 11. Hva er verdens største øy?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Blå, gul og rød Alexander Fleming Merkur Lever Teleskop Blå Kun hunnmygg

8. Luft 9. Venus 10. Pennsylvania 11. Grønnland

Søk og finn din reise på nor-way.no

Skyss linje 930 Seljestad-Bergen

Trysilekspressen Valdresekspressen Øst-VestXpressen Haukeliekspressen Telemarkekspressen Rjukanekspressen Konkurrenten Grenlandsekspressen Sør-Vest ekspressen Kystbussen Fjordekspressen o/Stryn Trønderekspressen

SWEBUS - Oslo-Gøteborg-Malmø-København - Oslo-Karlstad-Ørebro-Stockholm AKT linje 170 Haukeli-Kr.sand

Oslo Lufthavn Gardermoen Karlstad

Stockholm

Sykehuset Østfold Kalnes

San

Lufdefjo tha rd vn Tor Gøteborg p

København

Malmø

Søk og finn din Flybuss på nor-way.no Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo lufthavn

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

For sikkerhets skyld Vennligst les denne sikkerhetsog informasjonsveilederen. Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON -nummer 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE

Safety precautions Please read this safety and information guide. Your safety is important to us.

EMERGENCY TELEPHONE numbers 110 FIRE 112 POLICE 113 AMBULANCE

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste / roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

FIRST AID

• Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/ her side • If in shock – place the legs up • Comfort / quiet down • Continual supervision / consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.

Julebyen EGERSUND 2017

Nå starter

Åpner torsdag 7. desember

Julemarked 7.-17. des. Tors. Fred. Lørd. Søn.

7. 8. 9. 10.

kl 16-20 kl 16-20 kl 10-18 kl 12-18

Tors. Fred. Lørd. Søn.

14. 15. 16. 17.

kl 16-20 kl 16-20 kl 10-18 kl 12-18

Gratis adgang til julemarkedet Gratis skyttelbuss

STORT NISSETOG lørdag 9.12 kl 1600

Program:

julebyen.no

I hjertet av julebyen troner Norges flotteste juletre, og rundt finner du cirka 90 små trehus som bugner av spesialiteter.

Velkommen!