V I S
D I N E
B E S T E
R E I S E B I L D E R
M E D
TAG
# PÅG O DV E I
SEND BILDER SOM ER KULE. VINN EN TURSEKK FRA THULE! Informasjon om konkurranse på side 16-17
QUIZ
TEGNESERIER
BARNESIDE
KRYSSORD
GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS |VÅREN 2018
INFO
1988
1998
2008
2018
VI FYLLER 30 ÅR I 30 år har NOR-WAY Bussekspress kjørt Norge på kryss og tvers. Kystbyer og fjellbygder, dalfører og storbyer, de røde-hvite og blå ekspressbussene har blitt kjente innslag i trafikkbildet.
sentral i planlegging og gjennomføring av busstransport for OL94. Transport`94 AS ’transporterte 3,2 millioner reisende med 2000 innleide busser og 2500 sjåfører. 1998-2003 fortsatte rutenettet å vokse.
1. april 1988 startet det norske Greyhound - NOR-WAY Bussekspress. Et landsdekkende ekspressbusstilbud for lange reiser i Norge og med plassgaranti uten forhåndsbestilling. Busser av høy standard som; regulerbare seter, friskluftanlegg, toalett, individuelt leselys, god plass til bena, NRK nyheter over høyttaler anlegget og kaffeautomat. Trysilekspressen hadde vertinne som serverte Trysilsnipp, mens Sørlandsekspressen kunne by på lefse. 1988-1998, det neste tiår viste seg å bli en suksess. Eventyret startet med 22 ruter og 250 sjåfører som kjørte ruter fra Mandal i sør til Kirkenes i nord. Nettverket vokste de neste 10 år til 45 innenlandsruter og 4 utenlandsruter. Sjåførene hadde økt i antall til 560. Ekspressbussen hadde blitt en betydelig aktør i markedet for reiser over lengre distanser. 1991-1994 var NOR-WAY Bussekspress
24
1
2002 er NOR-WAY Bussekspress et sterkt merkevarenavn, som følge av aktiv markedsføring med bl.a. reklamefilmen «Egget» som vant mange priser. 2006 introduseres markedet til salg av billetter på nett, Sørlandsekspressen og Totenekspressen var de første rutene som det ble mulig å kjøpe nettbillett for på norway.no. 2010 Askeskyen - hvor ekspressbussnorge redder nasjonen og fikk de reisende fram. Med plassgaranti klarte bl.a. Haukeliekspressen å holde garantien ved å kjøre 13 busser på en avgang for å få passasjerene til og fra Bergen. På kundesenteret stod ikke
2018 I dag som i 1988, har vi like stort fokus på sikkerhet og busser av høy standard. Gjennomsnittlig byttes bussene i løpet av 5 år, og i dag er det heldigvis standard med bilbelte i hvert sete. Vi er stolte over å ha så mange dyktige sjåfører i vår stab. Faktisk er det en del av dem som har kjørt siden starten. Bjørn Midtbø som kjører Haukeliekspressen er en av dem, og du finner en artikkel i bladet hvor han forteller om sine dager bak rattet. Den digitale utviklingen i løpet av disse 30 årene har vært formidabel, og et interessant og et meget viktig løp å følge også for bussbransjen. Nor-way.no har blitt en meget viktig salgskanal i den digitale hverdagen for NORWAY nettverket. Kjøp av nettbillett øker i ekspressfart, og på store utfartsdager settes teknologien på prøve. Vi lærer og utvikler oss i takt med markedet. God tur!
Ø M E R KE T ILJ
Trykkeri
75
M
1998 ble datterselskapet Flybussekspressen etablert.11 ruter som trafikkerte fra hele Østlandsområdet direkte til Oslo Lufthavn.
telefonen, 5.000 innringere på et døgn.
8
Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress AS Storgt. 17, 0184 Oslo - Tlf: 22 31 31 50 Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Medarbeider: Marian Sjaastad / Annonseansvarlig Eva Narheim / www.frequency.no Trykk: TINDE Design & Trykk, Ulsteinvik
TEGNESERIER NEMI
PELS OG POTER
TIGER
ZITS
4
VI KAN HOKA HOKA CLIFON 4
HOKA ELEVON
Clifton er det mange hevder den beste nøytrale løpeskoen noensinne! Sterke ord, men den har tross alt vært testvinner i de store løpemagasinene flere ganger, og den har også vunnet løp over hele verden. Dette er en sko som har et meget bredt bruksområde; raske løp, lange løp, intervaller, halvmaraton, gateløp osv. Er overraskende stabil for å være en nøytralsko. Den er også helt suveren som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dameog herremodell, flere farger.
Elevon er arvtakeren etter Vanquish, så dette er en glimrende mengdetreningsska med maksimal støtdemping. Skoen har meget god løpsfølelse takket være den innovative 2-delte sålekonstruksjonen der den delen som er nærmest foten gir maksimal beskyttelse, mens den delen som er nærmest underlaget sørger for en veldig god spenst og et effektivt fraspark. Den er også helt suveren som jobbska for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen. Finnes i både dame- og herremodell.
Pris:
1.999,-
HOKA ARAHI 2 WIDE
HOKA BONDI 5
Arahi 2 Wide er en super overpronasjonssko med suveren støtdemping for deg som krever lav vekt, støtte og stabilitet uten at det går utover løpsfølelsen. Takket være den innovative J-Frame teknologien med hardere EVA både i hælen og på innsiden av yttersålen, gir dette en glimrende stabilitet og støtte i landingen for deg som overpronerer. Vi kan vel egentlig kalle denne en stabil utgave av Clifton. Denne modellen har i tillegg også en ekstra bred lest. Finnes i både dame- og herremodell.
Bondi 5 er Hoka`s mest dempede asfaltsko, og nå har den blitt oppgradert med enda bedre passform og komfort. Detter er en super mengdetreningsssko for deg som løper mye på hardt underlag, og den har også vært en kjempesuksess for de som sliter med skader og trenger opptrening. I og med at foten ligger godt plassert ned i sålen, så passer Bondi 5 også godt for deg som har behov for litt ekstra støtte og stabilitet i forbindelse med lett overpronasjon. Den er også utmerket valg som jobbsko for deg som både står og går mye på harde underlag hele dagen.Finnes både i dameog herremodell.
1.699,-
Pris:
Pris:
1.699,Pris:
1.899,HOKA CHALLENGER ATR 4
HOKA SPEEDGOAT 2
Challenger ATR 4 er en av de aller mest allsidige skoene på markedet. Den fungerer på nesten alle typer underlag, så hvis du løper både på asfalt, grus og stier, er dette den perfekte skoen. Den har støtdempingen og lesten til Clifton modellen, men har fått en AII-Terrain yttersåle med 4mm knotter som også gir bra feste i terrenget. Stabiliteten er selvfølgelig også bedre. Lav dropp (5mm) samt Hoka sin Rocker såle gjør Challenger ATR veldig lettløpt og morsom i terrenget. Finnes i både dame- og herremodell.
Speedgoat er en seriøs sko for seriøse trailløpere som hovedsakelig løper i terreng og på grus, og den er utviklet sammen med noen av verdens beste ultraløpere. Speedgoat har 50% mer demping enn tradisjonelle løpesko, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 4mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du rett og slett en sko med god støtdemping, lav vekt, lav drop og mye løpsfølelse. Kanskje nettopp derfor dette er skilandslagets favorittsko på de tunge høsttreningene? Finnes i både dame- og herremodell.
Pris:
1.699,-
Pris:
HOKA THOR SPEED 2 WP
HOKA TOR ULTRA HI WP
Tor Speed 2 WP er en løpeska med høy ankel som egner seg godt både på raske ellturer og på lange løp. Vi kaller den egentlig en høy versjon av Speedgoaten, og den har i tillegg også fått en meget sterkt vannavstøtende membran som heter eVent. Tor Speed 2 har 50% mer demping enn tradisjonelle løpeska, og den gir derfor suveren komfort på de lange turene. Vibram Megagrip yttersålen med 5mm knotter gir godt feste både på grus og sti. Her får du med andre ord en superlett sko med ankel høyde, god støtdemping, lav vekt, lav drap og mye løpsfølelse. Finnes i både dame- og herremodell.
Tor Ultra Hi WP er en helt spesiell sko i en helt egen kategori; dette er nemlig en genial miks av støtdempingen til en løpesko og stabiliteten til en lett ellstøvel. Støvelen gir en utrolig komfort og suveren støtdemping, og passer perfekt både til raske dagsturer og til hytte-til-hytte turer i enkelt terreng. Vibram MegaGrip sålen sørger for godt grep både opp og ned. Overdelen er i en komfortabel kombinasjon av lær og nylon, og eVent membranen holder foten forholdsvis tørr og har gode pusteegenskaper, Finnes i både dame- og herremodell.
Pris:
1.999,-
Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16
1.899,-
Pris:
2.799,-
Tre i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath
Norges hittil øverste registrerte tre:1382 meter over havet. Foto: Peter Horvath
BLI KLIMAFORSKER MED
MOBILTELEFONEN Vil de åpne fjellviddene i Norge bli helt dekket av skog? Dette spørsmålet trenger forskere hjelp til å få svar på – av deg! Skogene vokser stadig høyere opp i de norske fjellene, men man vet fortsatt lite om hvor fort endringene skjer. I sommer er derfor alle turgåere invitert til å delta i en nasjonal forskningsdugnad om skoggrenser. Det er Den Norske Turistforening (DNT) og Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo som står bak prosjektet. Ideen er at alle som går på tur kan lete etter og registrere trær som står spesielt høyt opp i landskapet de vandrer i. Alle som deltar, blir med i trekningen om flotte tur-relaterte premier, som for eksempel overnatting på DNT sine hytter. – De som deltar vil få en helt unik mulighet til å utforske og oppleve naturen, prøve seg som klimaforskere og lære mer om miljøutfordringene Norge står ovenfor i dag, forteller prosjektleder 6
og klimaforsker ved NHM, Anders Bryn. EGEN APP Alle registreringer skal skje gjennom en spesialdesignet mobilapplikasjon, slik at det blir enkelt å delta. Informasjonen som skal samles inn om trærne er blant annet posisjon, høyde over havet, treslag og trehøyde. – De aller fleste har i dag mobiltelefonen med seg over alt. Og når forskningsutstyret allerede finnes i lomma, er håpet vårt at terskelen blir lav for å gjøre noe ekstra spennende ut av sommerens fjellturer. Forhåpentligvis kan konkurranseaspektet også virke som en ekstra motivasjon til å komme seg ut, påpeker Bryn. MOTIVASJON Dataene som samles inn om skogen vil bli viktige for videre forskning på klima og natur. Først og fremst for at vi skal forstå mer om hvordan landskapet i fjellene kan se ut i fremtiden. Bryn håper også at
prosjektet vil bidra til en bevisstgjøring av hvordan klimaendringene påvirker norsk natur. – Folk må være klar over at vegetasjonen endrer seg med klimaet også her i Norge, ikke bare i polare og tropiske strøk. Jeg håper samtidig at prosjektet vil synliggjøre en mindre kjent del av problematikken: at skogen også virker inn på klimaet, blant annet gjennom hvor mye solinnstråling trærne tar opp og hvor mye de ”svetter” gjennom bladverket. – Endringer i vegetasjon og klima henger altså sammen, vi kan si at de er i et ”komplisert forhold”. Med hjelp fra norske turgåere håper vi nå å kunne nøste opp i stadig flere av disse sammenhengene, avslutter Bryn. Les mer om prosjektet på naturiendring.no.
Alle foto: Marius Dalseg Sætre
LIVLIG PÅ VIDDA Den som tror at livet på fjellet kun dreier seg om å vandre fra hytte til hytte, spise boksmat og slite med gnagsår, må tro om igjen. Her er tre forslag til hvor du kan ha det ekstra festlig til fjells. RETRO SOMMERÅPNING (29. JUNI TIL 1. JULI) De betjente DNT-hyttene åpner for sommeren. Her blir det retrofest, så finn frem nikkersen eller den gamle sekken til bestemor! Les mer på jubileum.dnt.no
VINJEROCK (19.-22. JULI) Musikkfestivalen som også tilbyr toppturer og kajakkurs! Den populære festivalen blir utsolgt på et blunk år etter år, men du kan likevel få sjansen til å delta ved å gå deg til Vinjerock. Søk opp “gnagsårpasset” og besøk så mange hytter som mulig på veien til festival.
FJELLFILM (7.-9. SEPTEMBER) Høstens happening i fjellet! Norges største fjellfilmfestival har dokumentarer, spillefilmer, kortfilmer, ekstremsportfilmer, foredrag, dunjakkedisco, turer og kurs på programmet. Utekino i hjertet av Jotunheimen er verd å få med seg.
7
Vi hjelper deg å lykkes!
Søk skoleplass nå! ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse
Har du psykiske eller fysiske utfordringer, eller lærevansker? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre skolegangen din? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet til å lykkes i et trygt miljø.
www.krokeide.vgs.no tlf 55 10 87 00
Høyt & Lavt Klatreparker - en opplevelse for hele familien. Alle foto: Ole Kristian Kongelf Hansejordet (Høyt og Lavt AS)
I sør, vest, øst og i Midt-Norge. Ved fjord, elv, by og på fjell finnes det en Høyt & Lavt Klatrepark. Siden 2009 har har Høyt & Lavt utviklet seg til å i dag ha ti klatreparker og zip-lines rundt om i landet, park 11 står klar i midten av september i Trondheim. Her kan hele familien koble av med aktiviteter både for små og store, høyt og lavt. Hva er en klatrepark? For noen vil kanskje ordet klatrepark høres litt skremmende ut. Mange tror at det bare er klatrevegger og at man må være i god fysisk form for å besøke en klatrepark. Men slik er det jo ikke! En klatrepark består av balansehindre og zipliner i og mellom trærne og du velger selv hvilket nivå du ønsker å prøve. Løypene
er kategorisert akkurat som i en alpinbakke. Alle parkene har en opplæring som må gjennomføres før man går ut i løypene og instruktører som passer på. Bor det en liten Tarzan i deg?
om parkene er bynære er det friske opplevelser og et spennende avbrekk i hverdagen i umiddelbar nærhet av byen. Har du enda ikke fått prøvd Fjellvåken, en av Norges råeste zip-lines i Kristiansand?
Hvor finner jeg en Høyt & Lavt Klatrepark? I juni åpnet den nyeste parken i Trysil. Med 9 zip-lines i fem løyper er dette en spennende park som strekker seg over mange sykkel løypene. Høyt over Oslo, på Tryvann, ligger en av de aller største klatreparkene, Oslo Sommerpark. Med flott utsikt og spennende opplevelser er det kort vei fra byens kjas og mas. Parken byr på et pusterom i hverdagen. Det samme kan sies om parkene i Bergen, Kristiansand og snart Trondheim. Selv
Kjører du bil mellom øst og vest, eller kanskje ferierer du i Hallingdal? I Hallingdal Feriepark ligger det en flott klatrepark der kanskje høydepunktet er de to zipliner over elva. På Sør-Vestlandet finner du en klatrepark i Nedstrand. Rogalands største klatrepark har klatreidyll i umiddelbar nærhet til fjorden. På Sørum rett nord for Oslo finnes en av Skandinavias største klatreparker. Er du kanskje litt ekstra tøff så tør du å ta sats fra Svalestupet. Den aller største Høyt & Lavt Klatreparken finner du i Vestfold. Med 15 løyper i forskjellig vanskelighetsgrad, nøttepark for de minste, zip-linen ormen lange og Himmelfallet for de tøffe. Legger du turen innom Preikestolen? Rett ovenfor Preikestolen fjellstue ligger en av Norges luftigste zip- lines. I Bø i Telemark finner du garantert en Telemarks morsomste opplevelser og klatreparken har en av landets kuleste Tarzan hopp. Tar du tiden innom en Høyt & Lavt Klatrepark i en dag? Har du lyst til å finne ut mer? Sjekk ut alle parkene og zip-lines, hoytlavt.no
Tor Anders elsker å reise, Machu Picchu var et naturlig stopp på reisen i Peru. – Stedet har en helt spesiell magisk atmosfære som gir varige inntrykk for de som besøker det, forteller 42-åringen.
TOR ANDERS HAR SNART
BESØKT 80 LAND MEN TUREN TIL PERU OVERGIKK DE FLESTE ANDRE OPPLEVELSER. HER FIKK TOR ANDERS MØTE FADDERBARNET JOUSE (11). TEKST: ANNA KVARBERG EKRE FOTO: PRIVAT
I fire år har Tor Anders Birkenes (42) fra Trondheim vært fadderen til Jouse. Et par ganger i året har han sendt brev til fadderbarnet, og Jouse har sendt tegninger i retur. – Jouse hadde skrevet at om vi kom på besøk skulle vi få smake marsvin, forteller Tor Anders hjemme i Norge igjen. Helstekt marsvin, eller «cuy» som det heter i Peru, er et populært festmåltid. Foreldrene til Jouse driver marsvinoppdrett, slik som mange andre i den lille landsbyen. – Og marsvin ble det. Ett til hver med poteter de hadde dyrka selv. Det var faktisk ganske godt, og interessant å prøve, hum10
rer Tor Anders. GLOBETROTTER Til nå har Tor Anders besøkt nærmere 80 land. Målet er å reise til alle verdenshjørner. – Jeg vil se og oppleve så mye som mulig, forteller han. De siste årene har han og kjæresten, Klaudia Szewczyk (33), blant annet vært i India, Georgia, Armenia, Azerbajan, Israel, Brasil, Argentina, Uruguay og Hviterussland. Den siste langturen var til fadderbarnet Jouses hjemland, Peru. – Vi startet først med et par dager i hovedstaden Lima som er en av Sør-Amerikas
største med 8,4 millioner innbyggere og en av verdens mest trafikkerte byer. Men den kaotiske og irriterende trafikken til tross, så er Lima en fantastisk fin by med utrolig fin beliggenhet mot Stillehavskysten. På Peru-turen besøkte de blant annet det kjente landemerket Machu Picchu, Inkaenes tapte by, som er et av verdens sju underverker og på UNESCOs verdensarvliste. Men besøket hos Jouse har gjort vel så mye inntrykk. – Det var stort å få møte Jouse, veldig artig og koselig. Det tror jeg han syns også, selv om han ikke sa så mye i starten. Både han og foreldrene virket stolte over å få besøk.
Jouse fikk billedbøker fra Norge og Polen. Han brukte god tid på å bla i dem, pekte og spurte.
DE FØRSTE FADDERNE PÅ BESØK Jouse bor i et steinhus sammen med moren Alejandra, faren Laureano og søsknene Rebeca (14), Karina (17) og Ronal (20). I en storslagen natur vokser han opp. Det er to skoler i landsbyen, en barneskole og en ungdomsskole. Plan har blant annet jobbet med kompetanseheving blant lærerne i området for å styrke barnas rettigheter, og sikre at de går en bedre framtid i møte. På ungdomsskolen har Plan blant annet et prosjekt for å lære ungdommene om seksuell helse, rettigheter og prevensjon. Med hjelp fra Plan har det også kommet et vannrensingssystem på plass i området, og mange i den lille landsbyen har fått innlagt vann. Jouse og familien hans har fått dusj og toalett hjemme. – Det var veldig spennende å se hvordan Plan jobber. Det er en imponerende jobb de gjør, og det var fint å høre at de kunne hjelpe så mange. Det var mye større enn jeg hadde sett for meg, sier Tor Anders, som fikk en innføring i arbeidet som ble gjort i området av lokale Plan-representanter under besøket. Tor Anders og Klaudia var de første fadderne som besøkte landsbyen til Jouse. De fikk en omvisning på de to skolene av rektorene, i tillegg fikk de møte klassekameratene til Jouse, som sang og leste dikt for de langveisfarende gjestene. De hadde ty-
deligvis planlagt mottakelsen av de besøkende nøye. VIL TILBAKE Etter skolebesøket var de to invitert hjem til Jouse. Klaudia er polsk og hadde med seg en bildebok fra Polen i gave til Jouse, Tor Anders hadde tatt med en bildebok fra Norge. I tillegg fikk familien dagligvarer i gave. – Jouse var en veldig trivelig og sympatisk gutt. Han hadde mange spørsmål. Spurte om barna mine og foreldrene mine, jobben min, hvordan det er i Norge og hva vi spiser her, forteller Tor Anders. Tor Anders beskriver besøket hjemme hos Jouse som storartet. Familien hadde dekket opp til et festmåltid, flere av vennene til familien kom innom for å hilse på, og de ble sittende og snakke i flere timer. – Etter besøket hos Jouse fikk jeg en utrolig god følelse. Jeg så at det nytter. Jeg kjenner på en stolthetsfølelse over at jeg er med på noe viktig. Og Tor Anders er ikke i tvil, om du noen gang har tenkt på å besøke fadderbarnet ditt, hopp i det. – Ikke nøl, reis! Jeg sitter igjen med veldig gode minner fra turen til Peru. Jeg håper jeg får se Jouse igjen. De har invitert oss tilbake. Neste gang vi kom skulle vi få grilla gris.
• Plan International er en global bistandsorganisasjon, som har visjon om en verden der alle barn får realisert sine muligheter. • Organisasjonen jobber i mer enn 50 land for å oppfylle barns rettigheter, blant annet til skolegang, helsetjenester og beskyttelse. Barnekonvensjonen er grunnleggende for Plans arbeid. • 1,2 millioner barn har en fadder gjennom Plan International og 136.000 av disse har en norsk fadder. I tillegg samarbeider Plan med bedrifter, skoler og barnehager. • Som fadder bidrar man til prosjekter som kommer alle barna i lokalsamfunnet til gode. I tillegg får man informasjon om prosjektene i området hvor fadderbarnet bor hvert år, sammen med et nytt bilde av fadderbarnet. Man kan også skrive til fadderbarnet og noen velger å besøke fadderbarnet. • De siste årene har rundt 40 norske faddere besøkt fadderbarna sine hvert år. • Plan har jobbet i Peru siden 1994. • Plan samarbeider med 19 031 fadderbarn i landet, og 2584 av disse har en fadder i Norge. • Peru er det tredje største landet i Sør-Amerika og tre ganger så stort som Norge. • Peru byr på fjell, tropisk regnskog, kystlinje og en storslått kulturarv. • Gruvedrift og eksport av råvarer er store næringer i landet, men gagner først og fremst eliten i byene. • Plan arbeider i Peru med barns oppvekstsvilkår, rettighetsopplæring, demokratiopplæring og helse.
11
Sikre deg Casas Heddys populære jule- og nyttårsfeiring nå!
LANZAROTE!
CASAS HEDDY Ferie & helsesenter 1 UKE FRA
10.045,-
HELPENSJON INKLUDERT
Casas Heddy er et praktfullt ferieanlegg, beliggende i utkanten av den populære badebyen Puerto del Carmen på Lanzarote. Her kan du nyte din helsereise med trening, velvære og opplevelser i trygge, sosiale omgivelser. Hotellet er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede og har gode HC-rom. På Casas Heddy er bygninger og utstyr tilpasset slik at du som g jest kan nyte din ferie. De ansatte har lang erfaring og gir god individuell service. Kompetente norske sykepleiere er klare til assistanse dersom akutte helseproblemer skulle oppstå og dyktige fysioterapeuter tilbyr behandling etter høy standard.
Avreiser fra Oslo og Bergen hver uke i perioden september – april. Vi er til stede på flyplassene ved alle avganger for å assistere med innsjekk og bagasje.
www.vitalreiser.no Tlf. 56 57 47 50
PÅ CASAS HEDDY FINNER DU:
• Treningstilbud • Velværetilbud
• Tilg jengelig fysikalsk avdeling med dyktige fysioterapeuter • Tilg jengelige sykepleiere • Tilg jengelig treningsrom / trimrom • Trening / underholdning / aktiviteter • Helpensjon med frokost, lunch og middag • Opphold i rom med aircondition og varme, senger med dyner, eget bad og terrasse eller balkong
TEKST: NOBELS FREDSSENTER (INGVILL BRYN RAMBØL)
ILONA OG DATTEREN MICHELLE (4) HJEMME I LEILIGHETEN I MOSKVA, 2012. FOTO: ©LAUREN GREENFIELD.
LUKSUSLIVETS BRUTALITET RASKE BILER OG OVERDÅDIGE VILLAER. DYRE VESKER OG PRINSESSEKJOLER. NOBELS FREDSSENTER VISER FREM LIVET TIL DE RIKESTE BLANT OSS – OG DE SOM ØNSKER Å LEVE SOM DEM.
-Generation Wealth handler ikke om de rike, det handler om vårt ønske om å være rike, og behovet vi har for å vise fram rikdommen vår, enten vi har den eller ikke, sier Lauren Greenfield. Gjennom 25 år har fotografen og filmskaperen dokumentert menneskenes jakt på rikdom, skjønnhet og kjendisstatus. Det startet med en fascinasjon for livet til de rike Hollywood-ungdommene hun så rundt seg i hjembyen Los Angeles. Selv vokste Lauren Greenfield opp som barn av akademikerforeldre i middelklassen, og selv om hun aldri manglet noe, kjente hun hvordan hun ble påvirket av kulturen rundt seg, der det å ha den riktige bilen og de riktige klærne, og gå på de riktige festene, definerte din status. Et av bildene Lauren Greenfield tok tidlig på nittitallet, er av 12 år gamle Kim Kardashian på fest med vennene sine i Los Angeles. -Jeg kom over dette bildet da jeg gikk gjennom alt materialet mitt for å lage utstillingen Generation Wealth, og dro kjensel på den unge jenta. Da gikk det opp for meg at Kim Kardashian på mange måter er et symbol for hele ideen bak prosjektet. Det handler jo om at vi har gått fra å sammenlikne oss med naboen – «keep up with the Jones’es» - til å prøve å etterlikne et helt uoppnåelig kjendisliv – «keep up with the Kardasian’s».
Måten Kim Kardashian ble berømt på er også symptomatisk for det jeg ønsker å formidle. Det som gjorde henne kjent var en sex-video, og slik er hun et levende bevis på hvor viktig seksuell kapital har blitt for å oppnå suksess i vår tid, sier Lauren Greenfield. Voksne kvinner som legger seg under kniven for å fikse på utseendet, småjenter som kler seg ut i paljetter for å bli berømte skjønnhetsdronninger og toppløsdansere som tjener gode penger i Las Vegas’ spillebuler – alt dette er sider av en kultur der kvinnekroppen kan omsettes i status og finansiell suksess, mener Greenfield. Hun har fulgt menneskenes jakt på penger og skjønnhet både i USA og Dubai, i Reykjavik og Beijing og sett hvordan den har blitt en besettelse for folk i alle aldre, sosiale lag og på tvers av landegrenser. En ting Lauren Greenfield oppdaget da hun fulgte mennesker i deres jakt på det perfekte utseendet eller det flotteste huset, var at de aldri ble fornøyd. Og slik henger historiene om kvinnene som jakter på et perfekt ytre, sammen med historiene om menneskene som jakter på mer penger, dyrere ting og større hus. -Jakten på velstand er uendelig. Den er som en hvilken som helst avhengighet: Uansett hvor
mye du har, vil du alltid ha mer, sier hun. -Noe av det som slo meg da jeg intervjuet folk til dette prosjektet, var at tingene de traktet etter aldri ga dem den tilfredsstillelsen de var ute etter. De ble aldri fornøyd. Generation Wealth består av over 150 fotografier, i tillegg til en rekke intervjuer og kortfilmer. Her er den amerikanske drømmen avbildet i all sin forgylte prakt. Men også med en avslørende brutalitet. -Vårt ønske er at denne utstillingen skal skape reaksjoner og debatt, sier direktør Liv Tørres ved Nobels Fredssenter. -Vi lever i en verden der forskjellene mellom fattige og rike øker. Og mens drømmen om et luksusliv har blitt stadig mindre realistisk, framstilles den stadig mer som en drøm vi alle bør jakte på. Spørsmålet er om vi synes det er rettferdig at noen kan leve slik. Og om vi ønsker at de verdiene som styrer deres liv også skal få påvirke resten av samfunnet vårt. Slike ting håper vi publikum vil reflektere over når de ser utstillingen. Generation Wealth ble først vist på Annenberg Space of Photography og vises på Nobels Fredssenter fram til 20. august 2018. Mer informasjon på nobelsfredssenter.no 13
STYR UNNA KOSMETIKK MED MILJØGIFTER! VET DU AT NEGLELAKK KAN INNEHOLDE STOFFER SOM ER FORBUDT I MALING OG LIM, ELLER AT MATTILSYNET HAR EN LISTE OVER KJEMIKALIER I KOSMETIKK SOM GRAVIDE BØR UNNGÅ? TEKST: ASTRID BJERKE, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER
ge ingredienser i hudpleieprodukter. Debio og Ecocert garanterer at råvarene er økologisk dyrket. Kaninen Leaping Bunny garanterer at hverken råvarer eller ferdig kosmetikk er testet på dyr.
I mars testet vi i Framtiden i våre hender i samarbeid med Forbrukerinspektørene flere kosmetikkprodukter. Vi fant miljøgiftige fluorkarboner (PFAS) i pudder, foundation, kremer og øyensminke fra kjente produsenter. Det er dårlig nytt for livet i havet der miljøgiftene ender opp når du bader eller vasker deg. Huden er ikke tett. Inneholder kosmetikken tungt nedbrytbare stoffer, kan de også lagres lenge i kroppen.
USA er blant landene med svært svak regulering av kjemikalier i kosmetikk. I asiatiske land finnes det for eksempel mye brukte produkter som inneholder tungmetallene kvikksølv og bly som er svert miljø- og helsesakdelig.
Tips til hvordan du unngår verstingene: 1. KJØP KOSMETIKK I EU OG NORGE Våre reguleringer for hvilke stoffer som er tillatt i kosmetikk, er av de strengeste i verden. Vi har også av de laveste grenseverdiene i forhold til problematiske kjemikalier som kan brukes.
3. UNNGÅ PRODUSENTENE SOM TESTER KOSMETIKK PÅ DYR EU har forbud mot dyreforsøk i kosmetikkindustrien, men det er fortsatt fritt frem for dyretesting av kosmetikken i andre land. Dyrevernalliansen har liste over produsenter som ikke kan garantere at produktene eller ingrediensene ikke er testet på dyr.
Unngå nettbutikker utenfor EU og ikke kjøp kosmetikk på reise utenfor EU. Velg produkter laget i EU/EØS.
4. SE ETTER MILJØMERKER Svanemerket og NAAF-merket garanterer minimalt innhold av helse- og miljøskadeli-
14
2. UNNGÅ PFAS Styr unna produkter som har disse orddene på innholdsdeklarasjonen: PTFE, Polytef, … perfluoro… og …polyfluoro…
5. BRUK KOSMETIKK UTEN MIKROPLAST Når du vasker deg så havner mikroplasten fra hudpleieproduktene i avløpet og etter hvert i sjøen. Sjekk produktoversikten til Beat the microbead. 6. VELG DE MEST MILJØVENNLIGE OG ETISKE PRODUKTENE Noen produsenter har kosmetikk der ingrediensene skal være utvalgt med hensyn til det som er best for både miljøet og deg. Ingrediensene kan for eksempel komme fra planter som er økologisk dyrket og fra fairtrade-sertifiserte leverandører. Se etter sertifiseringsmerker for økologisk og etisk handel. Vær kritisk til udokumenterte påstander om hvor naturlig og miljøvennlig produktene er. 7. DU KAN LAGE DINE EGNE HUDPLEIEPRODUKTER AV NATURLIGE STOFFER Da vet du hva de inneholder. Det finnes mange oppskrifter på nettet. Og et enkelt tips til slutt: Begrens bruken av kosmetikk. Det bra for deg og naturen.
MERKER SOM BRUKES PÅ PLEIEPRODUKTER:
FAREMERKER DU SKAL VÆRE OPPMERKSOM PÅ
KRONISK HELSEFARE Svanemerket viser at kosmetikken ikke inneholder miljøskadelige stoffer.
EU-blomsten er det Europeiske merket som tilsvarer Svanemerket.
Kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader som for eksempel kreft, skader på arvestoffet og redusert fruktbarhet. Omfatter også kjemikalier som forårsaker allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige skader.
HELSEFARE
Naaf- merket er Norges Astma- og Allergiforbunds merke. De garanterer at produktene ikke inneholder helseskadelige stoffer
Kosmetikk som har dette merket er økologiske og inneholder ikke tungt nedbrytbare stoffer.
Kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
MILJØFARE Merke garanterer at råvarene er økologisk produsert.
Merket garanterer at ingredienser og ferdig produkt ikke er testet på dyr.
Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og håndteres slik at kjemikalie ikke skader miljøet ved bruk eller som avfall.
15
ANDERS BACKE ANDERS BACKE, ACTIONPAPPA! ACTION-PAPPA!
• • • • • • •
•
Navn: Anders Backe Alder: 31 år Fra: Vikersund Sivilstatus: Gift og en datter på 13 mnd. Bosatt: Simostranda Yrke: Profesjonell freestyle skikjører siden 2006 Oppnådde resultater: Topplasseringer i blant annet Winter X-Games, European Open og Winter Dew Tour, Guinness World Record “Fastest Speed Skiing Downhill Backwards”. Aktuelt nå: Supervention 2, slippes på Netflix, DVD, iTunes mm, terningkast 5.
FOTO: OLA MATSSON. STED: TRYSIL Energien kommer gjennom telefonen: «HEI!! Det er Anders, så hyggelig at dere vil skrive litt om meg.» Anders Backe er full av action, noe som vises tydelig både i sosiale medier, i aviser, på film og i heftige klipp på VGTV hvor han hopper over globusen på Nordkapp-platået. Han har også satt Guinness-rekord da han kjørte baklengs ned hoppbakken i Vikersund med en toppfart på 128,6 km/t. Anders forteller at han er blitt pappa for første gang: «Anna har rukket å bli 13 måneder så det er som de sier: Tida går og unga veks!» – Tar du henne ut på eventyr allerede? «Jeg selv synes jo det er helt supert å være ute generelt, så hun har blitt med på mange turer ute og virker som hun synes det er veldig stas å utforske nye ting», sier Backe og fortsetter: «Det blir jo ikke de lengste turene, men jeg tenker at så lenge hun har det moro med å utforske alt 16
fra kongler og barnåler, høre på fuglene og samle pinner så er det gull! Vi er heldige her vi bor på Simostranda, med skogen kun 50 meter bak oss og gode turmuligheter hvor man bare kan å ta for seg.» «Det gjelder bare å planlegge litt på forhånd. Når hun skal sove er det bare å legge seteryggen litt bakover og så kan far spinne ei treningsøkt med vogna mens vesla sover!» forteller Backe. – Hvor liker du å reise med familien? «Det har ikke blitt de lange turene enda, men både jeg og kona synes det er helt supert å koble av litt på hytta på Haglebu, så der har det blitt mange turer.» «Ellers er områdene hjemme mye brukt til alt fra ski og turer på beina, og det er jo helt konge med alt fra trillevogn til bæremeis!» – Hvor finner du informasjonen og inspirasjon til reiser og aktiviteter med små og store? «Jeg ser en del på friluftslivssider på Instagram og ellers dukker
det opp en del saker fra friluftsbloggere med barn på tur. Det er ikke alt som er like aktuelt enda, men det er alltid kult å se hva andre gjør og da kunne få ærlig feedback på om det fungerte eller ikke. Så får vi bare prøve å tilpasse det til vårt opplegg og ta det fra starten. Vi prøver å finne litt inspirasjon på alt fra turer og leker utendørs til enkle matoppskrifter på bålet. Selv om Anna kun er 13 måneder så kan man starte i det små og gjøre det enkelt slik at man får skapt gode opplevelser for de små tidlig og gå gradene derifra.» «Når man er mye borte gjennom deler av året på grunn av skikjøringen synes jeg det er veldig stas at man benytter seg av muligheten til å gjøre ting sammen med familien når man er hjemme. Og jeg synes det å kunne utforske sammen med vesla og gi henne muligheten til å lære nye ting er veldig kult. Det varmer et pappahjerte!»
«Jeg er så heldig at jeg har blitt Thule-ambassadør, og litt av fokuset sammen med Thule er at man kan være aktiv i sport og samtidig være familiefar. Jeg kan pushe grenser og utvikle sporten innenfor skikjøringen og når man kommer hjem så kan man koble av og nyte tiden med familien og samtidig være aktiv med dem» forteller Anders Backe.
FAKTA OM THULE Merkevaren Thule ble etablert i Sverige i 1942, og tilbyr i dag et bredt spekter av produkter for aktive mennesker i mer enn 125 land. Thule utvikler blant annet takstativer, sykkelstativer, takbokser, pc / kamera / sportsvesker, samt barnerelaterte produkter som barnesykkelseter og multifunksjonelle barnevogner. Thule er den største merkevaren i dagens Thule Group, som har sitt hovedkontor i Malmö, Sverige. For mer informasjon, vennligst besøk www.thule.com
17
18
MÅLØYRAID
SENTERET MÅLØY RAIDET VAR KRIGSHISTORIES FØRSTE «KOMBINERTE ANGREP», ELLER «COMBINED OPERATIONS», HVOR MARINEN , FLYVÅPENET OG KOMMANDOSOLDATER ANGREP SAMTIDIG I SAMME OPERASJON OG UNDER FELLES LEDELSE. 07 desember, og Pearl Harbour ble bombet, og USA kom med i krigen. Den 27 desember, gikk de allierte styrker til angrep i Norge ,og Måløyraidet var et faktum. Adolf Hitler fikk sitt første nederlag. Krigshistorien i senteret handler om det viktige allierte angrepet på tyske nazistyrker i Måløy, 3 juledag 1941. Angrepet i Måløy var også rettet mot tyske festningsverk samt sildeoljefabrikk, trandamperi, sardinfabrikk og 8 konvoiskip i tysk tjeneste som lå på havna eller var på vei inn til Måløy. I angrepet som er kjent under kodenavnet «Archery», deltok styrker fra 5 allierte nasjoner, Storbritannia, Canada, New Zealand, Australia og Norge. Landgangstyrken som gikk i land i Måløy, bestod av en tropp på 576 kommando soldater. I styrken var det 33 norske soldater fra Linge kompaniet og 7 norske loser fra Shetlandsgjengen. Kaptein Martin Linge var med og ledet de norske soldatene. Måløy Raidet var krigshistories første «Kombinerte Angrep», eller «Combined Operations», hvor marinen , flyvåpenet og kommandosoldater angrep samtidig i samme operasjon og under felles ledelse. Måløy Raidet blir viet en stor plass i senteret. Dette fordi operasjonen var en av de 6 viktigste allierte operasjoner under den andre verdenskrig og motstandskampen mot Nazi-Tyskland. I desember 1941 skjedde 2 viktige hendelser, som hadde stor betydning for utfallet av 2. verdenskrig. Japan gikk til angrep i USA den
DE SOM PLANLA OPERASJON «ARCHERY» VAR : Ian Flemming «SOE» Brigadegeneral J.C. Hayden «SOE» Admiral Lord Louis Mountbatten «Combind Operations» Admiral Sir John Tovey «Home Fleet» Kaptein Martin Linge «Lingekompaniet» Måløyraidet førte til harde gatekamper. Totalt ble 40 bygninger jevnet med jorden. Tyske styrker ble nedkjempet – 8 tyske konvoiskip ble senket, tyske festningsverk utbombet, tysk radiostasjon ble ødelagt. 19
Heradsheim, som i dag er Måløyraid Senteret, var postkontor under 2.verdenskrig. I kampene under Måløyraidet ble dette et viktig mål. De allierte ville inn i bygget. En tysk soldat står vakt ved postkassen. Skuddene treffer soldaten og postkassen med sju skudd. Måløypostkassen som den ble kalt, blir utstilt i senteret, så der kan du se den på nært hold.
Totalt ble 98 nazi soldater, 4 lokale nazister tatt til fange og 150 nazisoldater falt. På alliert side falt 52 soldater og piloter, 11 allierte fly ble skutt ned under kampene. Kaptein Martin Linge falt utenfor Ulvesund Hotel, det tyske hovedkvarteret i Måløy. En sivil person falt, 5 sivile ble hardt skadet og 77 sivile ble med konvoien tilbake til England, da de seilte bort fra et utbombet og brennende Måløy. Da Hitler fikk informasjon om hva som hadde hendt i Måløy og på Vestlandskysten i romjulen 1941, skapte dette en nervøsitet som grenset til panikk, i Hitlers hovedkvarter «Ulvehiet». Hitler sin krigs strategi , etter Måløyraidet var å bygge opp «Festung Norwegen». Han holdt store styrker,350 000 soldater og store marinestyrker, samt store mengder militært utstyr, i Norge. Det svekket de tyske nazistenes krigsevne eller i Europa over tid, slik at de allierte sammen med USA kunne gjennomføre Invasjonen i Normandie 06 juni 1944. Det ble innledningen til Hitlers og nazismens fall. Besøkende til Måløyraid Senteret vil på nært hold, få oppleve dramatikken som Måløyværingene opplevde 3.juledag 1941, uten fare for å bli skutt. I et av rommene kan du sette deg ned å høre 3 Måløyværinger, fortelle sine historier, fra denne dramatiske hendingen. Du får også høre 1 Australsk pilot, som fløy over Måløy, beskrive det han så og opplevde under krigshandlingen.
20
Som en del av historien om Måløyraidet, vil besøkende kunne få se en autentisk nazibunker, som ligger tilknyttet senteret. Etter Måløyraidet bygget tyskerne 26 bunkere, 18 bunkere står fortsatt i Måløy. Den engelske legendariske krigeren, oberst Jack Churchill, kalt «Mad Jack», vil også få sin plass i senteret. Han ledet troppen på 150 kommando soldater på land Moldøen, etter at marinen og flyene hadde bombet de tyske festningsverkene. Han stormet i land med pil og bue, dolk og sekkepipe. På en høgde stilte han seg opp og spilte «March of the Cameron Men», mens soldatene stormet i land og tilintetgjorde all motstand. Med pil og bue drap han på 200 meter avstand. Denne obersten vil besøkende få kjennskap til i senteret. I tillegg til avdelingen om Måløyraidet, vil senteret ha 3 andre avdelinger, Kompani Linge, Kaptein Martin Linge, og Shetlandsfarten. Skuespilleren – inspiratoren og motstandsmannen Martin Linge vil få en stor avdeling i senteret. Martin Linge ble utvalgt av SOE(Special Operations Excutive), til ,å bygge opp en britisk spesialavdeling i England, som skulle bestå av norske frivillige soldater. Kompaniet skulle delta i britiskkledde operasjoner i Norge for å organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen. De skulle være bindeleddet mellom den frivillige ute og hjemmefronten, samt drive etterretning, sabotasje og spionasje i Norge.
Her får du oppleve Gt.1 i Måløy under Måløyraidet. Her blir det mange sanser. Lyden av fly og bombing. Lukt av brent materiale , svovel. Material, glass og takstein som har falt ned under kampene.
Besøkende i senteret vil kunne følge Martin Linge fra han ble født 11 desember 1894, på Linge i Nordal Kommune på Sunnmøre, til han falt i front for sine soldater i Kompani Linge under Måløyraidet, 47 år gammel. Martin Linge ble forfremmet til kaptein i audiens hos Kong Haakon 7. november 1940. «Kaptein Martin Linge er en av Norges store sønner – vi står alle i gjeld til kaptein Martin Linge. Kaptein Martin Linge har vist hvilken betydning en enkeltes innstilling og offervilje kan få i en tung tid», sa Kong Olav i sin tale, ved avduking av bautaen, over kaptein Martin Linge i Måløy 22 august 1966. Senteret vil inneholde de største utstillingene i Norge, om Kaptein Martin Linge og Kompani Linge. I avdelingen som handler om, Flukten til Shetland, vil vi vise historien
og navnene på mange båter som gikk fra norskekysten. Etter krigsutbruddet i Norge 1940 og 1941,var det 312 båter og over 4000 personer som flyktet fra det okkuperte Norge til friheten på Shetland og England. Det blir utstilt flere modeller av båter, som ble brukt i flukten til Shetland. Leif Larsen, som ble kalt Shetlands-Larsen ble en pålitelig og dyktig skipper på skøyter som gikk 54 turer til norskekysten. Krig har høg pris og fører til at mange blir drept, både av soldater i kamp og sivile i små og store uforutsette hendelser. Andre blir tatt til fange både som soldater og sivile som er med i motstandsarbeid. Måløyraid Senteret har en egen avdeling som omtaler dette temaet. Oversikt over allierte og sivile som ble drept under Måløyraidet blir tilgjengelig i avdelingen. Tyske nazisoldater som ble tatt til fange i raidet er fremlagt. De som ble drept av nazisoldater under Måløyraidet er ufullstendig, siden lister og kontorer brente opp, men det arbeides fortsatt med å få frem alle navnene. Besøker du Måløyraid Senteret kan vi love deg spennende fortelling gjengitt med autentisk film, autentisk lyd, grafisk design og lukt. I tillegg er gjenstander med på å dokumentere historien som blir fortalt. Du vil lett kunne kjenne på følelsen av grusomheten våre unge soldater opplevde under krigen, samtidig som du vil være takknemmelig for velstanden og freden vi har i Norge i dag. 21
Inne i varmen går både praten og strikkepinnene i full fart.
HELSE I HVER MASKE DET KLIRRER I STRIKKEPINNER, PRATEN GÅR OG LATTEREN SITTER LØST. DET ER MANDAG FORMIDDAG OG FJORTEN DAMER HAR TROSSET SNØ OG ISLAGTE VEIER FOR Å TILBRINGE ET PAR TIMER I HVERANDRES SELSKAP. MED STRIKKEPINNER TEKST: LENE HAUGERUD BILDE: INGUNN KLÆVAHAUGEN
Annenhver mandag, hele året, møtes de. – De tar ikke ferie engang, sier Thorild Holmstad, leder for Nasjonalforeningen Brøttum helselag. – I starten hadde vi sommerferie, men hvis vi ikke kom i gang fort nok, ringte de. Så nå holder de på selv, hele året. Å KOMME SAMMEN Det er det sosiale som er det viktigste med denne aktiviteten, det å komme seg ut og treffe andre. – Se hvordan de koser seg. Flere av disse er 22
enker, og bor alene. Dette er den eneste gangen mange av dem kommer seg ut og treffer andre. De kommer hele året, sitter og skravler, drikker kaffe, slarver litt og får høre siste nytt. Dette er folkehelse! sier Turid Ørbek, som holder i styringen sammen med Thorild. – Vi synes dette helt genialt. Det er bare plusspluss. Ingen som taper på det, sier Thorild. GRATIS ROM Lokallaget får bruke et av møterommene ved Brøttum bo- og aktivitetssenter gratis. I tillegg har senteret en kafeteria i samme bygg.
– Klokken 12 går vi og kjøper kaffe selv. Vi er veldig selvdrevne, forteller Thorild. STRIKK MED MENING Selv om det strikkes til barn, barnebarn og oldebarn, og innimellom til dem selv, har gruppa en spesiell sak de strikker til. Den lokale gjenbruksbutikken, Ting og tøy, tar i mot til et prosjekt som sender til blant annet barnehjem i Øst-Europa. Til gjengjeld er butikken behjelpelig med garn som kommer inn via dødsbo eller ryddesjau hos lokalbefolkningen.
Astrid Danielsen på 90 er eldstemann, og den som holder humøret i gruppa oppe. – Jeg kommer, så sant jeg ikke er snødd inne!
STOR PRODUKSJON I fjor leverte disse damene 96 gensere, 330 par sokker, 37 luer, 21 par votter, åtte bukser, sju halser og fem tepper! Det trengs en god del garn for å dekke behovet. Thorild forteller at Ting og tøy hadde kjøpt inn garn for 800 kroner, til halv pris. – Folk vet om oss nå, vi tar i mot alt, sier Turid, i det en sykepleier kommer innom og spør: – Tar dere imot garn? Jeg har nettopp ryddet hjemme. – En venninne har ryddet, så jeg får to poser med garn, legger Ingunn Flaten til.
KREATIVE DAMER – Noen kan ta med seg de rareste farger og komme tilbake med de fineste ting, sier Thorild. - De begynner her, strikker videre hjemme og kommer neste gang med ferdige gensere! – Vi gjør det meste hjemme, sier Astrid Granum. – Det er mange tv-serier som har fått selskap av strikketøyet. – Tror det hadde vært stusselig å ikke ha håndarbeid, sier Olaug Skar.
HELSELAGET Nasjonalforeningen Brøttum helselag er et lokallag i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Nasjonalforeningen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens gjennom forebygging, forskning, informasjonsarbeid og helsepolitisk arbeid. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Organisasjonen har over 500 lokallag over hele landet. Kilde: Nasjonalforeningen.no
23
NY DIREKTØR I NOR-WAY BUSSEKSPRESS «Det skal være enklest mulig for kunden» Merethe Olsen tar over som ny direktør i NOR-WAY Bussekspress fra og med 1. mai 2018. Siden 2013 har Merethe jobbet som Plan- og markedssjef i Telemark Bilruter, som kjører tre av linjene til NOR-WAY Bussekspress i dag. Dermed kjenner Merethe godt til NOR-WAY Bussekspress fra utsiden. Nå er hun klar til nye arbeidsoppgaver og er spent på utviklingen av selskapet. «Jeg har jobbet i bransjen i snart 20 år, og har mer eller mindre alltid jobbet med kollektivtrafikk. Jeg ser på dette som kanskje den mest spennende ekspressbussjobben i Norge». Den nye og engasjerte direktøren forteller at det spesielle med NOR-WAY Bussekspress er samarbeidet med frittstående ekspressbusser, og tror samarbeid og forskjellighet gir selskapet en mulighet til å utfordre hverandre til å bli enda bedre. Hun synes det er spennende med såpass mange forskjellige ruter og eiere i ett og samme system. «Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. NOR-WAY Bussekspress er et utrolig spennende selskap som har en god posisjon i dag, og mange muligheter framover, så jeg ser fram til å få være med på å forme veien videre»
24
Ambisjoner fremover Merethe mener bransjen står ovenfor en fremtid med teknologisk utvikling og digitalisering. Hun tror dette vil prege fremtiden og noen av hennes satsingsområder som direktør i NORWAY Bussekspress. Selskapet ønsker å være helt i toppen og være med å prege denne utviklingen, og Merethe ønsker å legge til rette for at de kan bli digitalt ledende i bransjen. «Fremover vil NOR-WAY Bussekspress fortsette det arbeidet selskapet har jobbet med i mange år. Vi er opptatt av å levere og gi deg en god kundeopplevelse, fra du har startet med å tenke på å reise med oss, til vi har levert deg der du skal være. Vi vil også strebe etter å møte den digitale framtiden og gjøre en enda bedre jobb med nye hjelpemidler. Vi tror at ved å gjøre reisen enklest mulig for deg som kunde å gjennomføre, vil du sette pris på en miljøvennlig og behagelig fremkomstmåte».
«Det er viktig for oss å fokusere på kundeopplevelsen og gjøre ting enkelt» -Merethe Olsen, ny direktør i NOR-WAY Bussekspress
25
45 ÅR
I FØRERSETET Bjørn Midtbø begynte å jobbe som bussjåfør som 21-åring, og med sine nåværende 66 år har han tilbragt 45 år i førersetet. «Jeg trives godt i denne jobben, ellers hadde jeg ikke orket å holde på så lenge» forteller Midtbø, og legger til at en god arbeidsplass gjør at en trives enda bedre. Midtbø kjører for Haukeliekspressen, noe han har gjort siden den startet i 1986, en arbeidsplass han beskriver som svært trivelig med en interessant utvikling. Han legger til at 30-års jubilanten NOR-WAY bussekspress er et godt konsept og mener det er bra å ha som markedsføringsselskap i bakhånd: «NOR-WAY har jo blitt en kjent merkevare.» Den erfarne bussjåføren trives med lange distanser, da han har kjørt ekspressruter siden 80-tallet. Han forteller at passasjerene er veldig trivelige, og opplever sjeldent problemer. Til spørsmålet om å velge det beste med yrket, er ikke Bjørn i tvil: Han har alltid likt godt å kjøre bil, og da er dette et passende yrke. Eneste minus er helgejobbing: «Jeg jobber annenhver helg, noe jeg har gjort i alle år, men det blir en vane det også».
1988
1998
2008
2018
NOR-WAY BUSSEKSPRESS - 30 ÅR 26
MORSOM REISEHISTORIE «For en del år siden var det en dame som skulle til Odda, men fjellovergangen var stengt. Hun spurte meg hvordan det blir, og jeg svarte at vi kjører til Haukeli og ser, men jeg kan ikke garantere at du kommer videre i dag. Det er stengt men et lite håp på kveldstid. Damen spurte: men du kommer deg til Haukeli? «ja» sa jeg, men det er ikke sikkert du kommer deg lenger i dag. Til det svarte damen; neimen da er det ikke så farlig, da ringer jeg bare mannen min i Odda som kjører meg videre». Den lattermilde sjåføren forteller i ettertid: «Det er bra, da har de trua på mannen sin, som kan kjøre henne videre selv om fjellet er stengt».
TIPS FRA BUSSJÅFØREN TIL DEG SOM REISENDE - Husk å bruke sikkerhetsbelte - Bruk gjerne ørepropper til underholdning, men ta de ut for å høre nødvendig informasjon over høyttalerne.
«Jeg vil ønske deg velkommen om bord i bussen, og at du får en så god reiseopplevelse at vi også blir ditt førstevalg neste gang du skal ut å reise!» -Bussjåfør Bjørn Midtbø.
1988
1998
2008
2018
NOR-WAY BUSSEKSPRESS - 30 ÅR 27
Dyrsku’n
Seljord, Telemark – 14.- 16. september ‘18
Velkommen til Noregs største handels- og landbruksmesse www.dyrskun.no
Sogndalstrand Kulturhotell - et hotell med særpreg! Et utradisjonelt hotell
Overnatting
I et idyllisk miljø i den gamle, fredede trehusbebyggelsen på Sogndalstrand. Åpent for restaurantgjester, overnatting, kurs- og konferanser, feiringer og festlige anledninger.
Fra kr 845,- per person i dobbeltrom per døgn.
Vi tar imot reisende med varme og stor gjestfrihet!
med frokost
Fri bruk av sykler for hotellets gjester.
Sogndalstrand Kulturhotell • Sogndalstrand, 4380 Hauge i Dalane Tlf 51 47 72 55 • www.sogndalstrand-kulturhotell.no • post@sogndalstrand-kulturhotell.no
PAPIRSLOTTE2 – et fengslende drama fra Alvøen og Bergen i 1808 Endelig en ny romanserie fra MAY LIS RUUS, forfatteren av Nattmannens datter
Alle abonnenter får gratis seriestart og to flotte gaver! Du får første bok i abonnementet ditt, boken Hysj, jeg fargelegger og 12 akvarell-fargeblyanter fra Mont Marte i super kvalitet!
STORSLAGENT TILBUD TIL DEG SOM VIL ABONNERE!
May Lis Ruus (f. 1968)er født og oppvokst i Bergen, og har arbeidet som webdesigner og grafisk designer før hun ble forfatter. Hun er utdannet i fagene arkeologi, psykologi og sosialantropologi, og har gått på kunstskole. Hun har tidligere utgitt en av Norges mest populære romanserier, Nattmannens datter, som ble avsluttet i 2017.
LES UTDRAG FRA BOKEN
UTDRAG FRA BOKEN Innerst i viken var det en rekke trehus som var oppført til ulik tid, så noen var eldre, laftede tømmerhus, mens andre hadde planker utenpå. De lå langs fossen, som ble ført i en renne fra Det lille vand oppe i lien og ned til Alvøpollen. På verksplassen så Celia flere arbeidere, men hun plantet blikket i bakken og løftet ikke hodet før de hadde passert Tønnehuset, som var den siste bygningen før oppstigningen. Veien var gruslagt, og bortsett fra noen hull som ikke var utbedret, kunne Elling gå ubesværet. «Nå er vi inne på veien som fører opp til vannet,» opplyste hun. Lovinda hadde visst funnet nye krefter, for hun gikk nesten fortere enn Elling. «Da kommer vi snart til de gamle bygningene som hører til kruttverket?» spurte lillebroren. «Det stemmer. Det er Tørkehuset og Siktehuset. Det går sauer rundt her, så jeg kan leie deg så du ikke tråkker i lort.» Det var ikke så langt opp til vannet. Øverst oppe lå Rullemøllen, huset som var blant de eldste og hørte til kruttverket. Hun sa det til broren. «Er det det som har sprunget i luften mange ganger?» «Kanskje det … jeg er ikke sikker,» svarte Celia som sant var. Kruttverket hadde sprunget i luften mange ganger, og gjort
store skader på bygningene rundt. Liv hadde også gått tapt. Sist gang det hendte, var i 1791, men da omkom ingen. «Kanskje Lovinda vet det? Har du opplevd at kruttmøllen har sprunget i luften?» Celia så på den gamle. Blikket hennes søkte Celias, men noe svar kom ikke. Det var ikke mye trær i skråningen, og der sauene hadde beitet var busker og kratt nedspist. Likevel var det nok av bergknauser, søkk, kampestener og mosegrodde trestubber … mange gjemmesteder for en som ønsket å holde seg skjult. «Tror du vi finner noe?» spurte Elling. Bakken hadde gjort ham andpusten. Det var ikke så rart, for han satt mye i ro og var sjelden ute og gikk. «Jeg tror egentlig ikke det,» svarte Celia ærlig. Celia ble også sliten, og stanset litt. På ny snudde hun for å se ned mot huset. Det var ingenting som tydet på at det var oppstandelse der nede. Lettelsen fikk henne til å trekke pusten. Utsikten var formidabel. Mektig. Alle disse små og store bygningene hadde sine oppgaver, og sammen forvandlet de ull til tekstiler og tekstiler til papir. Sauemøkk ble til krutt, og linfrø ble til olje. «Hva ser du?» spurte broren. «Jeg ser vår slekts lille rike …» Med ett ble
Celia høytidsstemt. Det var slett ikke lite, kunne i hvert fall ikke være en edel mann det var storslått. «Hvite hus med røde tak, når han tillot seg slikt, og han burde sanbygninger som er små og store, gamle og nelig vite bedre. Og det burde også Fiona. Tanken gjorde Celia ergerlig. nye. På trerennen fosser vannet nedover Elling hadde visst alt glemt den unge mesog får møllene til å leve.» teren. «Fortell mer hva du ser. Er det andre «Kongens rike,» ytret Lovinda. Elling nikket ettertenksomt, og smilet hans båter på vannet enn Harmoni?» avslørte at han så for seg bilder inne i hoCelia ristet av seg ergrelsen med et uhørlig sukk. «Ja, det er det. Herfra ser det sitt. Han likte å høre at døde ting ble jeg noen som ligger ved bryggen utenfor levendegjort. Pakkboden, og så ligger vengebåten vår «Jeg ser fire møller herfra.» fortøyd nedenfor hovedhuset. Galeasen «Hvor mange bygninger er det på verket vi kom hit med, ligger nå for anker midt nå?» Celia var klar over at broren nok visste i pollen.» antallet, men det kunne jo være at noen «Kan du se skipsleden?» Celia nikket og myste. «Det kan jeg. En nye hadde blitt oppført siden forgangent år, eller at noen av de eldste hadde blitt robåt er utpå. Det er sikkert fiskere.» revet. Hun talte. «Og huset vårt?» «Nitten, utenom arbei«Det ligger majestetisk til Lovinda hadde ikke derboligen og kullsvalen med trær foran og rundt. sagt et eneste Jeg kan se hagen på forsidved lindealleen. Mange av dem er små, det er de fornuftig ord, og med en og skimte borggården og som hører til kruttverket. ett følte hun seg som paviljongen herfra. Over huDet aller største bygget er set vaier Danebrog i brisen.» en narr som hadde «Er huset vårt stort og rupakkboden innerst i viken latt seg overtale til å vende?» ved vannet, mens her oppe er det papirhuset som er «Tja … det er vel nokså bli med på dette. det største og nyeste.» stort til sammenligning med «Likte du ikke mesteren mange av småhusene i byen, ved papirmøllen?» men ikke ruvende. Vakkert, er det i hvert Celia ble forbauset over at lillebroren plutfall, med alt det grønne rundt.» selig spurte om mannen de hadde støtt på. Elling sukket. «Vi er heldige som har et «Det betyr intet om jeg liker Cornelius vakkert hjem, med stor hage … som nestWinther eller ikke, for jeg skal ikke ha noe en er som en park. Vi har mye større plass med ham å gjøre. Og det skal heller ikke her enn i byen.» Fiona. Glem alt du hørte i dag.» Lovindas ansikt lyste opp. «I et papirslott «Hjerter knekt.» Lovinda lo en liten latter. de bor, med far og med mor.» Igjen overhørte Celia henne. Lovinda had«Et papirslott? Hva mener hun, Celia?» de ikke sagt et eneste fornuftig ord, og med spurte Elling. ett følte hun seg som en narr som hadde «I hage og park de har følge, men ingen ser den store bølge,» fortsatte Lovinda. latt seg overtale til å bli med på dette. Hun smilte lurt. Kanskje hun var forutinntatt fordi mester Winther tillot seg å tilbringe tid alene sam«Ikke bry deg om det,» sa Celia. «Hun bare men med en ærbar pike som var over ham fabler. Ikke sant, Lovinda?» i stand, og som attpåtil var trolovet. Han «Og ungenes far er kongen i riket.»
Elling tødde opp, for han hevet stemmen der vaket etter svermene med mygg. Også da han sa: «Far er ikke konge. Han er en ål fantes nede i det sorte dypet. Det vokste alminnelig mann. Du snakker bare vås, vannliljer innerst i viken, noe som kunne du, Lovinda.» støtte Lovindas beretning, men Celia så ikke noe uvanlig. «Lovinda liker visst å erte oss,» smilte Celia. «Nå må vi gå videre. Vi er snart ved «Nå er vi ved Stemmen, Lovinda. Det er vannet.» ingenting her.» Celia snakket så høyt at den gamle skulle høre. Det siste lille stykket gikk de i taushet. Celia og Fiona hadde vært ved Det lille Lovinda løsrev seg fra Celia og myste. Hun vand én gang, selv om det var helt ulovlig. snudde seg langsomt og så til alle kantLangs vannet var det myr i stedet for strand, er. Celia trodde at hun overdrev da hun og ellers var bergene bratte og sleipe. Ikke begynte å snuse ut i luften. engang i båt fikk barnene lov til å være her. «Der!» sa med ett Lovinda og pekte. «Alt er annerledes her enn slik jeg husker «Viken? Det er bare en tilgrodd strand der, Lovinda. Skogen begynner like ovenfor.» det,» sa Celia ettertenksomt da de sto ved Celia så på Lovinda, og kvapp da hun opdemningen som ble kalt Stemmen. «Hvordan det?» Elling måtte snakke pdaget at de gamle øynene sto breddfulle høyere enn vanlig for av tårer. å overdøve buldrin«Lovinda? Hva er det?» «Vær så snill, vær i live …» Gåsehuden spredde seg gen fra fossen. «Det forekommer nedover ryggen. hvisket Celia mens hun meg at noen må ha ryDen gamle kvinnen bare nærmet seg bylten. ddet opp langs bredfortsatte å peke. Munnen En skjelving rant gjennom den, for bergene er var halvåpen, og hun hele kroppen hennes, unaturlig glattskurte. blunket ikke. Det er ingenting grønt Det var et skremmende og hun glemte nesten å se langs kanten, verksyn å se kvinnen som var hvor hun gikk et tomt skall av det som en myr, mose eller en gang måtte ha vært et sjøgress. Kanskje de er lei av at slikt renner ned fossen, for det sindig menneske. Tårene vitnet om sorg. setter seg sikkert fast i rennen og skovlene. Sorg over hva? Ja, slik må det være. Men skogene innenfor «Celia? Hvorfor sier du ikke noe?» Det var er som før. Mørk, tett furuskog og løvtrær engstelse i brorens stemme. i knopp.» «Det er ingenting å være redd for, Elling. «Alvøskogen,» hvisket Elling. Men jeg kikker meg rundt litt. Stå her på På nedsiden av demningen frådet fossen stien, for her er det trygt. Ikke rør deg,» sa i rennen. Etter å ha vært igjennom paCelia, og broren nikket alvorlig. pirmøllen, rant vannet videre til møllene Hun likte ikke å la lillebroren være alene lenger nede. Rennen var en sinnrik anordmed den gamle kvinnen, men Lovinda lot ning som utnyttet vannets kraft hele veien ikke til å merke at gutten var der, for hun frem til det rant ut i Alvøpollen og ble til fortsatte å stirre på samme sted, som om brakkvann. hun var frosset fast. Med prøvende steg gikk Celia nærmere På motsatt side lå vannet rolig. Under den skinnende blanke overflaten lå dets stille vannkanten for å få bedre sikt. hemmeligheter gjemt. Sølvklare ringer i «Dette er galskap. Ren, skjær galskap,» vannet var det eneste som avslørte at gjedmumlet hun, og visste at hun burde høre
på sin egen sunne fornuft. «Hva ser du, Celia?» ropte Elling. «Jeg ser gule vannliljer ute i vannet, og et par av dem er i blomst.» En sammenflettet klynge veltede trær lå ut i vannet. Inne ved stranden var det siv og gress, og lenger oppe bregner, kratt og trær. Øverst var det tett skog som vokste oppover mot åsene. Med ett begynte Lovinda å synge, så høyt at det gjallet over vannet. «Et alvebarn så lite … moderløst og alene … På et vannliljeblad det lå, men druknet har det nå!» Hjertet banket fort, enda Celia hadde stått i ro en stund. Hva om hun fant et virkelig barn, og det var dødt? Likblekt og stivt … Slik som den yngre søsteren hadde ligget på likstrå. Synet hjemsøkte henne fremdeles. «Nei, du må ikke la henne skremme deg,» mumlet hun for seg selv. Celia vaklet mellom å snu og avfeie det hele som en gammel kvinnes galskap, og å fortsette, for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet. Hun beveget seg sidelengs i retning av de veltede trærne. Med ett fløt et andepar ut fra sivet. Andemoren snadret da Celia nærmet seg. Over hodet hennes hang en stor øyenstikker helt stille i luften, før den fløy videre. Mens hun balanserte på stener, håpet Celia at hun ikke skulle plumpe uti vannet. Et sted i bakhodet så hun for seg at hun falt og at mudderet og sjøgresset hindret sikten når hun prøvde å ta seg opp igjen. Det ville ikke være noen som kunne hjelpe henne om det skjedde, for broren på ti år var blind, og Lovinda var eldgammel og skrøpelig, og neppe ved sine fulle sanser. Hun burde snu. Dette var ren, skjær galskap. Lovinda skrønte, slik hun alltid gjorde. Idet Celia skulle gi opp, var det noe som fanget blikket hennes. Der, godt skjult av
siv, strå og gress, lyste noe gult. «En vannlilje … på land?» mumlet hun. Den var utsprunget og frisk, og strålende gul. Det var underlig. Hvordan hadde den havnet der? Celia tok noen prøvende skritt. Den store blomsten lå litt for seg selv, men ledet til et dekke med store vannliljeblader som var lagt utover bakken. Som en seng. Og oppå dem lyste noe hvitt og blått opp blant alt det grønne og brune. «Det er noe her!» ropte hun, uten å ta blikket fra det hun trodde kunne være et vevet teppe. Hun tråkket oppover mot tørr skogbunn. «Hva ser du?» ropte broren. «Jeg tror det er et teppe, men jeg vet ikke om det er noe under det eller om det er gjenglemt … I himmelens navn! Det er et bitte lite barn pakket inn i det!» «Å!» kom det fra Elling. Lovindas sang ga gjenklang i ørene hennes. Et alvebarn så lite … moderløst og alene … På et vannliljeblad det lå, men druknet har det nå. «Å!» kom det fra Elling. «Vær så snill, vær i live …» hvisket Celia mens hun nærmet seg bylten. En skjelving rant gjennom hele kroppen hennes, og hun glemte nesten å se hvor hun gikk. I sideblikket så hun andemoren nærme seg. Den brunsprettede fuglen fortsatte skrålet sitt, som om hun ba Celia hjelpe det hjelpeløse lille barnet som lå der. «Ikke la det være for sent,» hvisket Celia idet hun satte seg ned på kne.
Me
B ldi på estil ng SM l en S er ! GR AT
ALLE ABONNENTER FÅR 3 GAVER! Du får første bok i abonnementet ditt, boken Hysj, jeg fargelegger, og 12 akvarell-fargeblyanter fra Mont Marte i super kvalitet!
IS
Det er ingen porto, ingen skjulte gebyrer. Du kan stoppe abonnementet eller ta pause når du vil, bøker og blyanter beholder du uansett! Videre i abonnementet koster bøkene kr 97,- per bok
Alt dette får du GRATIS ØNSKER DU KUN GRATISBOK? Hvis du ikke ønsker abonnement, men kun vil motta første bok gratis, kan du bestille den på www.norskeserier.no, telefon 21 89 70 70, eller e-post: serieromaner@cappelendamm.no
Abonnement kan bestilles på nettsiden, www.norskeserier.no, telefon 21 89 70 70, e-post til serieromaner@cappelendamm.no, eller SMS. Send ABN PAPIR BOK navn, fødselsdato, adresse, postnummer, poststed, boknr. til 2205. Eks. ABN PAPIR BOK, Kari Nordmann, 01.01.71, Gata, 0055 Oslo, bok 2
ÅPNINGSTIDER: 01. september - 31. mai: mandag - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 ÅPNINGSTIDER: 01. juni - 31. august: hvermandag dag 10.00 - 19.00 september - 31. mai: - lørdag 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00 01. juni - 31. august: hver dag 10.00 - 19.00
reload.no reload.no
...og ...og det det er er enda enda mer mer spennende spennende på på innsiden e innsiden både både for for små små og og de de litt litt størr større
Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00
norskolje.museum.no
Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00
norskolje.museum.no
UTSIRA REIS TIL UTSIRA, NORGES MINSTE KOMMUNE, MED DAGLIGE AVGANGER FRA GARPASKJÆR/ HAUGESUND. BÅTREISEN TAR 70 MINUTTER OG ER EKSOTISK NOK I SEG SELV. ØYA VEST I HAVET BYR PÅ VERNEVERDIG KYSTKULTURLANDSKAP, GATEKUNST, MERKEDE TURSTIER I UTMARKEN, NORGES HØYSTLIGGENDE FYRSTASJON OG 325 ULIKE FUGLEARTER.
36
UTSIRA FYRSTASJON Arbeidet med å bygge de to fyrtårnene ble satt i gang i 1843. Utsira fyr ble tent den 15. august 1844. i dag er bare ett av fyrene i drift. Fyrene er Norges eneste gjenlevende tvillingfyr. Linseverket ble laget i Paris i 1890 og er fortsatt i bruk ved festlige anledninger og kulturarrangementer. Fyret er automatisert, og ble avbemannet i 2004. TRENGER DU OVERNATTING? Utsira Overnatting har mange ulike overnattingsmuligheter, alle med utsikt til havet. Sildaloftet med plass til 32 personer, 6-manns leilighet på Bølgen, og for den som ønsker noe helt unikt – Utsira fyrstasjon. På fyrområdet er det mulig å overnatte i Fyrvokterboligen, Fyrmesterboligen, Kunstnerleiligheten, hybelen i maskinhuset og i Nyperosa. KUNSTNERBOLIG Kunstnere kan leie Kunstnerboligen til en gunstig pris. I sommermånedene tilbyr Rogaland fylkeskommune kunstnere fra inn- og utland muligheten til gratis opphold. UTSIRART Øya uten gater er blitt et av de mest avsidesliggende, vakre og forblåste baktepper for ny europeisk gatekunst. Åtte internasjonale kjente gatekunstnere besøkte Utsira noen sommerdager i 2014. Resultatet ble 45 store og små kunstverk som du kan se i naturen og på husvegger.
37
KONTAKT
Utsira Overnatting Mob: 912 42 714 utsiraovernatting@utsira.com www.utsira.net
38
NYHET!
Få deg et kick på Norges første hengebro under jord – 32 m lang over en 22 m dyp strosse, 200 m inne i Koboltgruvene. • Tre nye kunstutstillinger • Guidede gruveturer daglig • Barnas Gruvetur • Barnas Bondegård • Tilrettelagte kulturstier • Hjemmelaget mat 12. mai - 23. sept. 2018 Årets sommerutstilling «Hjemmets skatter» www.blaa.no blaafarveverket
FLØRTETIPS FOR
SNAPCHAT SNAPCHAT ER EN FIN MÅTE Å FÅ KONTAKT OG BLI KJENT PÅ, MEN HVORDAN BØR DU GÅ FRAM FOR Å FLØRTE MED NOEN DU LIKER LITT EKSTRA GODT? UNGDOMSREDAKSJONEN I UNG.NO HAR LAGET NI GODE TIPS, OG HER FÅR DU EN SMAKEBIT.
som om de er sendt til mange, er det ikke sikkert at det er så tydelig at du er interessert. Send heller personlige bilder og meldinger, så den du sender til forstår at de bare er til ham eller henne. Hvis dere for eksempel har snakket om noe dere begge synes er morsomt, eller har noen interne spøker, kan det være fine ting å spille på. Dersom snappen oppleves direkte og personlig, er også sannsynligheten større for at du får svar.
VÆR DEG SELV! Ikke bruk masse tid på å sminke deg og velge ut riktig selfie før du sender den avgårde. Det kan ofte virke mer sjarmerende at du ikke tar deg selv så høytidelig, men heller sender avgårde en morsom snap. Det er vanlig å ville se bra ut for den du liker, men hvis du er veldig opptatt av hvordan du ser ut, kan det også oppfattes negativt. Det å smile, skrive morsomme tekster eller sende bilder av andre ting kan ofte fungere vel så bra - om ikke bedre. SEND PERSONLIGE SNAPPER Hvis du bare sender snapper som oppleves 40
Hvis du sjelden, aldri eller bare får korte og upersonlige svar, så er det sannsynlig at personen ikke er så interessert i å flørte tilbake. Ingen kan bli likt av alle, og selv om det kan føles sårt og vanskelig å bli avvist så vil du komme over det. På ung.no/forelskelse finner du også en artikkel om hvordan du kan takle å bli avvist. STILL SPØRSMÅL Dette er et godt tips - både på sosiale medier og ellers når du flørter. Det å stille spørsmål er en enkel måte å vise at du er interessert og ikke ønsker å avslutte samtalen. Prøv derfor å stille spørsmål som passer naturlig inn i samtalen. Hvis den andre personen sender deg et
bilde av et sted, kan du spørre hvor og hva han eller hun er og holder på med. Ikke gjør det for komplisert - enkle spørsmål fungerer ofte bra for å få samtalen til å vare litt lenger. NAKENBILDER ER SPENNENDE, MEN... Å sende nakenbilder og bilder der du er lettkledd er ikke uvanlig, og kan selvfølgelig oppleves som veldig spennende. Men tenk alltid gjennom risikoen og mulige konsekvenser av å sende slike bilder. Ikke bare har slike bilder lett for å bli spredd rundt, men de kan også bli brukt til mobbing og utpressing - og mange opplever at bildene sirkulerer på nettet til evig tid. I tillegg er det slik at noen faktisk kan miste interessen for deg hvis du sender nakenbilder av deg selv fordi de opplever at noe av spenningen forsvinner. Er det derimot slik at personen kun er interessert i deg for å få lettkledd- eller nakenbilder, så er han eller hun kanskje ikke verdt å bruke så mye tid på uansett? På ung.no/forelskelse kan du lese alle ni flørtetipsene fra ungdomsredaksjonen.
FÅ ET SUNT FORHOLD TIL TRENING •• ••
•• •• •• •• ••
Finn en treningsform du liker, da er det lettere å fortsette med treningen. Tren regelmessig, og husk at du gjør deg selv og kroppen din en stor tjeneste når du trener. Det er IKKE nødvendig å trene hver dag! All trening er bedre enn ingen trening. For å få energi til å trene er det viktig med nok næring og nok hvile. Det er GREIT å ikke trene hvis du ikke har lyst. Ikke la treningen komme i veien for å gjøre andre viktige og morsomme ting i hverdagen.
••
••
••
Husk å få nok hvile (restitusjon) og mat mellom treningsøktene dine slik at kroppen din har nok energi til å yte på trening og for å unngå at du blir utslitt. Hvis du er usikker på om du er overtrent eller opplever at treningen tar over livet ditt, er det lurt å snakke med noen, for eksempel foreldre, helsesøster eller lærere. Hvis du opplever symptomer på overtrening bør du ta kontakt med lege.
Les mer på ung.no/trening-og-idrett
...noe du lurer på?
41
BILDE: ØYVIND SANDUM, INGVIL SKEIE LJONES OG AUDUN STOKKE HOLE
STORHELG FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS I NOVEMBER KAN DU OPPLEVE EIT TVERRSNITT AV DEN NORSKE TRADISJONSKULTUREN I OSLO. Det er onsdag ettermiddag, jula nærmar seg og på Valdres Folkemuseum høyrest folkemusikktonar frå mange rom. Frå flest rom høyrer ein den særmerkte lyden av hardingfela, men frå eitt rom kjem toradartonar. Halldor Grøndalen, ein valdris på 14 år, spelar ein reinlendar han har lært etter ei plate av Toradertrioen frå Hallingdal – gammaldansgruppa som var stjerner i Noreg på 1970-talet. Men det Halldor speler mest av, er tradisjonsmusikken frå sitt heimlege Valdres. Det er kurskveld i regi av prosjektet FolkemusikkUNG i Valdres, eit av mange døme på at den norske folkemusikken er in blant norske ungdommar om dagen. Prosjektet er eitt av dei mange som no har fått gleda av ei
raus gåve til Folkemusikk-Noreg. Gåva kjem frå Dextra Musica, eit dotterselskap av Sparebankstiftelsen som nok er best kjent for å kjøpe eksklusive musikkinstrument og låne dei ut til unge musikartalent. Frå 2017 stør dei ei lang rekke prosjekt som bidreg til rekruttering til folkemusikken og folkedansen – og for den jamne tradisjonskulturentusiast i Noreg, er ingenting viktigare enn at barn og ungdom held tradisjonane i live. På samfunnshuset på Sel i Gudbrandsdalen syng ein flokk 7–8-åringar gamle balladar. I Ski i Akershus lærer ein gjeng ungdommar seg tradisjonell norsk bygdetango. I Troms lèt ungdommen seg inspirere av dansegruppa Kartellet, som dansar nordlandspols og
gammaldans til elektronisk musikk. Og på Fagernes i Valdres, etter at Halldor og dei andre har hatt spelekurs og ete middag, dansar dei valdresspringar. Rytmen er spesiell, og skal ein spele god valdresspringar bør ein òg kunne danse han – slik det er med svært mange norske folkedansar. Halldor øver fram mot Landskappleiken denne sommaren, der han gler seg til å vise fram toradardugleik og valdrestradisjon. Kanskje vinn han klassa «durspel junior» på Landskappleiken i Trysil i juni i år? I så fall kan du kanskje få oppleve han i Oslo 11. november, på ein av dei største og flottaste scenene i landet – Den Norske Opera og Ballett. Dansegruppa Ung og lovande frå Hallingdal dansar på scena i Den Norske Opera og Ballett, november 2014. I år blir det arrangert meisterkonsert i Operaen for tredje gong.
42
Julie Alapnes (t.v.) og Halvard Rundberg i folk-rockbandet Julietnorth frå Tromsø speler på festivalen Folkelarm, november 2017 på Riksscenen i Oslo.
DEN FLOTTASTE SCENA Måndag er ein typisk øvingsdag rundt om i landet. Det gjeld også i Sundrehall, det tradisjonsrike forsamlingshuset på Ål i Hallingdal. Danselaget Ung og lovande, ein samanslutning av fleire folkedanslag i dalen, har første øving etter påskeferien. Også dei øver fram mot Landskappleiken, årets store høgdepunkt i Folkemusikk- og FolkedansNoreg. I danselaget er både unge og gamle med – nokre har dansa i førti år, andre har nett byrja. Nokre av dansarane i Ung og lovande deltek på fleire måtar på Landskappleiken. Her finst folk som har vunne tevlingar på hardingfele og durspel, i hallingdans og i pardans. Men det er noko eige med lagdansen: Her er det ikkje den einskilde sin dansedugleik, men heilskapen, samhaldet og fellesskapen som avgjer kven som gjer best inntrykk på dommarane. I 2014 vann Ung og lovande klassa «lagdans senior» på Landskappleiken, og etterpå blei dei valt ut til å danse på den aller
14 år gamle Halldor Grøndalen har spelt toradar sidan han var ni.
første Meisterkonserten som blei arrangert i Den Norske Opera og Ballett.
bandet leverer det publikum forventar: folkrock og full fest!
Dei som får stå på scena i Operaen, er eit utval av klassevinnarane på Landskappleiken, som blir halde i Trysil i slutten av juni, og på Landsfestivalen i gammaldansmusikk, i Skjåk i byrjinga av august. Begge dei to meisterkonsertane, i 2014 og 2016, var heilt utselde, og det blir han nok i år også. Til Meisterkonserten kjem busslastar med folkemusikkentusiastar frå heile landet, kledde i alt frå allversjakke og joggesko til dress og bunad. På scena har dei fleste bunad på, slik det òg er tradisjon for når ein tevlar på Landskappleiken.
Blant publikum er folkemusikkentusiastar, musikkbransjefolk frå heile verda og nyfikne musikkinteresserte av alle slag. Folkelarm og Meisterkonserten i Operaen er del av ein stor folkemusikk- og folkedanshelg i Oslo, som også inkluderer lokalmønstringa Oslokappleiken. På ei snau veke kan ein oppleve heile spekteret av levande folkemusikk- og folkedansuttrykk i dagens Noreg – og på Folkelarm speler artistar frå heile Norden.
I pausen i danseøvinga på Ål blir det dekt til med kaffi og kaker. Stemninga er god, med både skrøner og alvorsprat: Tru om Ung og lovande kan slå alle konkurrentane og vinne lagdanstevlinga i år også? Det hadde vel vore artig å få danse i Operaen enno ein gong! FOLK-ROCK OG BUSKSPEL Hausten er på sitt mørkaste, og den første snøen har så vidt lagt seg. På Riksscenen på Grünerløkka i Oslo står ein kvartett på scena med orgel, trommer, gitar, bass, fele og vokal – norsk folkemusikk i eit heilt anna format enn det du kan oppleve på kappleik og meisterkonsert. Bandet heiter Julietnorth, og i spissen står Julie Alapnes, ein ung felespelar og vokalist frå Tromsø. Dei er siste band ut på fredagen på Folkelarm, folkemusikkfestivalen som har vore arrangert i Oslo sidan 2005. Og
Julietnorth imponerer, og Julie Alapnes sjølv er overvelda av publikumsresponsen. Bandet skal snart sleppe første plata si; Julie har gitt ut plater før, mellom anna med den legendariske visegruppa Boknakaran, men Julietnorth er den store satsinga hennar nett no. Blant publikum finst konsertarrangørar og bookingagentar frå heile Europa – så kanskje kjem kvartetten seg ut på utlandsturné i løpet av det kommande året? På Folkelarm møtest det moderne og tradisjonelle, og eit sjølvsagt innslag er «buskspel» – eller jam, om du vil. Festivalmusikarar og gjestar tek fram instrumenta, og vekslar mellom å spele saman og lytte til dei andre sitt solospel. Sjølvsagt er det også fleire dansegolv, der det blir dansa både valdresspringar, hallingspringar og atter andre norske folkedansar. I den norske folkemusikken lever gamle tradisjonar godt, og nye tradisjonar kjem stadig til.
43
BANGLADESH
LIVET I VERDENS STØRSTE FLYKTNINGLEIR Kutupalong: Hverdagen i leiren handler mye om bæring av mat og bygging av hjem.
TEKST OG FOTO: ARILD BLOMKVIST
Hundretusener har flyktet fra umenneskelige voldshandlinger i Myanmar. De siste fem månedene har over 100 delegater forlatt hverdagslivene sine i Norge for å hjelpe dem.
Utsikten fra en åskam viser presenninger så langt øyet kan se og et mylder av folk som går barføtt eller i sandaler. De fleste bærer på noe. Bambusstokker, matsekker, vannkanner eller tau. Kanskje en lillesøster. Et område på størrelse med en bydel i Oslo. Terrenget er ulendt, kupert og bratt. Grunnen består av leire og sand. Det er noen dammer, bekker og elver, knapt et tre eller en busk i sikte. Til og med røttene fjernes. Solen steker og det lukter intenst av bål, matlaging og søppel. Ørene fylles av folk som snakker, en hammer som bygger et hjem, og tuting fra biler. Om natten blir det mørkt og utrygt. Kvinner uten menn i husholdningen lever farlig. Uten lås på døren. Uten lys. Frykt for tyver og at barna skal bli bortført. Velkommen til verdens største flyktningleir, Kutupalong ved Cox’s Bazar i Bangladesh. Her lever om lag 900 000 mennesker sine daglige liv. Her står de opp, her tilbringer de dagene og her går de til sengs. USIKKER FREMTID Vanvittige 688 000 statsløse kvinner, barn, pappaer, bestemødre og nyfødte har flyktet hit fra Rakhine i Myanmar det siste halvåret. De har flyktet fra vold. De har mistet familie, hus og hjem. De er barn uten foreldre, og foreldre uten barn. Styrken og samholdet er beundringsverdig. Noen har flyktet til fots gjennom jungel og over elver. De krysser grensen, underernærte, med gamle og ferske skader, stygge brudd og infeksjoner. Noen er i fødsel. Noen bærer bestemor og de få tingene de klarte å raske med seg. Noen kommer nesten uten klær. Derimot bærer de aller fleste på vonde
minner, sinne, sorg eller smerte. Kampen for å overleve er voldsom, og fremtiden er høyst usikker for menneskene i mega-leiren i Bangladesh. Hvor skal de leve og bo? Hva er deres hjem? Hvordan skal de møte regntid og syklonsesong, når vi forbereder 17. mai hjemme i Norge? 35 nødhjelpsarbeidere fra 12 forskjellige land er til enhver tid i sving på feltsykehuset til Røde Kors. Profesjonelle jordmødre, kirurger, sykepleiere, gynekologer og teknikere har tatt fri fra jobbene sine hjemme. I fire uker jobber de døgnet rundt. Sammen med lokalt helsepersonell og frivillige fra Bangladesh renser de store sår, behandler difteri, tuberkulose og meslinger. Amputerer ben og leger gamle og nye skuddskader og stygge brudd. ALVORLIGE TRAUMER De tar imot voldtektsofre, forbrente pasienter uten en sjanse til å overleve, barn som har vært utsatt for trafikkulykker, barn med macheteskader og fødende 13 år gamle jenter. På fødestuen har det vært hektisk aktivitet. Kompliserte fødsler, keisersnitt og vanlige fødsler. En av tre nyfødte overlever ikke fødselen fordi mor ikke har hatt helsetilsyn i svangerskapet, på grunn av underernæring, infeksjoner eller skader som følge av flukten. Men det er ikke bare fysiske skader. Hvordan trøster man en far som mister sin kone og nyfødte barn? Hva sier man til gutten som har mistet foreldrene og er helt alene i verden? Hvordan forklarer du en mor, som aldri har vært på sykehus, at legen ikke skal skade datteren men faktisk
flytte frisk hud fra ett sted på kroppen for å lappe sammen et gapende sår på en annen kroppsdel? De opplever mer enn det er mulig å fatte, med en hverdag bestående av ekstreme tilfeller og død, men også liv og håp. Den ene dagen henter jordmor tre døde babyer fra fødestuen, den neste reddes tre liv med keisersnitt på operasjonsstuen. SAMMEN OM Å REDDE LIV Dette er en av de største nødhjelpsoperasjonene til Norges Røde Kors på flere år. Volden som brøt ut i Rakhine i Myanmar har utviklet seg til å bli en av de største og mest komplekse krisene på flere tiår. Siden Norges Røde Kors besluttet å sende sitt største feltsykehus til Bangladesh, har nesten 100 nordmenn og om lag 120 fra andre nasjonaliteter driftet sykehuset sammen med lokalt helsepersonell og frivillige. De har reddet liv. Oppdraget på feltsykehuset i Bangladesh er kanskje noe av det mer ekstreme av nødhjelpsoperasjoner. Kulturelle forskjeller, frykt, sinne og sorg gjør dette svært utfordrende og krevende. Så hvorfor gjør de dette? Fordi de har muligheten. Fordi alle fortjener å få hjelp. Statsløs eller ikke. RØDE KORS I BANGLADESH • Feltsykehuset ble driftet av Norges Røde Kors frem til 15. februar da finsk Røde Kors tok over driften. Sammen med lokalt helsepersonell og Bangladesh Røde Halvmåne har over 20.000 pasienter fått helsehjelp, over 14.000 har fått psykososialstøtte og over 750 operasjoner har blitt gjennomført. • Totalt 76.000 har fått helsehjelp på sykehus eller mobile klinikker fra Røde Kors. • 58 000 har mottatt psykososial støtte • 254 000 har mottatt nødhjelp
4646
Takk til alle som har bidratt i bladet
QUIZ SVAR
Stegg
6.
10 eller 8
5.
6 (3 par bein)
4.
Ja
3.
Irland
2.
324 meter
1.
7. Wonder Woman 8. Olivia 9. Mysil Bergsprekken 10. Joker (Jokeren i Batman)
QUIZ 1. Hvor høyt er Eiffeltårnet i Paris? 2. I hvilket land ligger hovedkontoret til flyselskapet Ryanair? 3. Grenser Enebakk- til Oslo kommune? 4. Hvor mange bein har en sommerfugl? 5. Hvor mange fangarmer har en blekksprut? 6. Hva kalles en hann-rype? 7. Hvilken kvinnelig superhelt spilles av Gal Gadot i filmen fra 2017? 8. Hva heter kjæresten til (tegneseriefiguren) Skipper’n? 9. Hva heter co-piloten til racerbilsjaføren Rudolf Blodstrupmoen? 10. Hvilken norsk dagligvarekjede har nesten samme navn som skurken i et knippe superheltfilmer?
Sikkerhet i bussen / Safety on the bus Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is responsible for the use of the seat belts. Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndbagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving. Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv apparatet, pulveret legges på roten av flammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the flame. Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out first. Help children and elderly. Leave the luggage behind!
48
Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle. Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass first. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle. Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location. Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de finnes på denne bussen. The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.
For sikkerhets skyld
Safety precautions
Vennligst les denne sikkerhets-
Please read this safety and
og informasjonsveilederen.
information guide.
Din sikkerhet er viktig for oss.
Your safety is important to us.
NØDNUMMER
EMERGENCYNUMBERS
110 BRANN
110 FIRE
112 POLITI
112 POLICE
113 AMBULANSE
113 AMBULANCE
FØRSTEHJELP • Skaff deg overblikk • Prioriter de hardest skadde • Sørg for frie luftveier • Stans blødninger • Legg person i sideleie • Ved sjokk - bena opp • Trøste/roe ned • Vedvarende tilsyn/trøst • Helst en hjelper til hver skadde person • Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.
FIRST AID • Get an overview • Give priority to those who are injured the most • Make sure that the respiratory passage is open • Stop bleedings • Place the person on his/her side • If in shock – place the legs up • Comfort/quiet down • Continual supervision/ consolation • Preferably one helper per injured person • Please appear as calm and firm as possible.
49
Søk og kjøp din reise på nor-way.no Jeg skal reise fra Skriv inn sted
- Trysilekspressen - Valdresekspressen - Øst-Vest Xpressen - Haukeliekspressen - Telemarkekspressen - Rjukanekspressen - Konkurrenten - Grenlandsekspressen - Sør-Vest ekspressen - Kystbussen - Fjordekspressen o/Stryn
SWEBUS - Oslo-Gøteborg Malmø-København - Oslo-KarlstadØrebro-Stockholm
50
Søk og kjøp din Flybussbillett på nor-way.no Jeg skal reise fra Skriv inn sted
Ruter i Østlandsområdet FB1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo lufthavn FB3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Sinsenkrysset - Økern - Oslo lufthavn FB11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Mosseporten - Vestby - Korsegården - Oslo lufthavn 51
findriv.no
Dans litt Kva er det som fenger deg? Kor tid let du deg rive med? Synge med? Danse med? Eller hoppe opp av stolen i vill begeistring?
4. – 8. juli 2018
Vi vil treffe noko i deg som utløyser den spontane gleda. Spele på strenger som får det til å rykke i dansefoten, får hofta til å svinge eller armane opp i lufta. Dans og musikk er universelt.
Dansen er i musikken. Dans litt.
fordefestival.no