Eastwestarena

East/WesT Et Fremover-billag om East West Arena

Nordlys-turisme: Grensesprengende samarbeid Kommentar: Hvorfor slåss mot vindmøller i sør?

Naturgass Nord: Vil levere gass til LKAB via Narvik Investeringsdirektør: - Northland for sent til festen

2|

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

FREMOVER

ØST-VEST – AKSEN SOM HAR ALT Fiskeri, oppdrett, turisme, mineraler, logistikk, teknologi, petroleum, toppidrett.

Velkommen til aksen som har alt.

KOMMENTAR Vi kan begynne i Lofoten. I fjorden gyter fisken. Og turistene gjorde faktisk Svolvær til Skandinavias dyreste hotellby i sommer. Fordi turistene aldri kan få nok.

Beveger vi oss videre østover finner vi Harstad. Med beliggenhet som første fortrinn, har selveste Statoil plukket ut byen som sin driftsbase for nord.

Ute på prærien ser vi lysene fra flyplassen. Evenes er i vill vekst. Og med QRAbase for jagerfly vil oppmerksomheten bli større.

På veien kan vi svinge innom Gratangen. en av mange kommuner hvor oppdrettsfisken sørger for arbeidsplasser, lokal kapital og framtidsutsikter særdeles lyse. Faktisk jobber ti prosent av kommunens befolkning i næringen.

Før vi passerer grensa til Sverige når vi Narvik. Et logistikk-knutepunkt i verdensklasse, med jernbane, Europavei og isfri havn. Pluss på en teknologisk høyskole med egen doktorgradsutdanning. Et skisted i europaklasse og med en krigshistorie kjent over hele verden.

Så legger vi om til svensk. På Riksgränsen ligger Europas heftigste «snøskutergrend», og det er bare i den ene utkanten av Kiruna kommune – kjent som verdens største. I areal vel å merke. Men trolig også i investeringer per innbygger. For nå begynner aksen å bli virkelig spennende. I årene framover skal det investeres for 200 milliarder i Kiruna og nabobyen Gällivare.

Selv med en liten dupp akkurat nå; mineralene er en pengemaskin for Sverige.

Og som Fremover skriver i dette billaget.

Norrbotten støvsuges for øyeblikket i jakten på de kloke hodene.

De spreke kroppene finnes allerede – for kanskje er vi så heldige at vi ser Marcus Hellner på trening i skogene utenfor hjembyen Gällivare.

Savner vi noe? En smak av litt mer urbanitet? Jo da, på enden av togturen finner vi Luleå. 70.000 innbyggere. Et ishockeylag i Europatoppen. Og industri, teknologi og

vekst i skjønn forening. Bare noe så banalt som datalagringshaller har gitt byen 100vis av arbeidsplasser.

Så er spørsmålet. Hvorfor skal vi slåss mot vindmøllene i Tromsø, Bodø, Oslo og Stockholm?

Når de virkelige synergiene skapes i møtet mellom alt dette. Gass fra Lofoten. møter jernmalm utvinnet i Sverige. Kanskje i Narvik-regionen - hvor teknologimiljøet og logistikken hyler etter nye utfordringer.

Da kan vi skape arbeidsplasser. Flere flyavganger. Bedre kulturtilbud. Enda flere lag på nasjonalt og internasjonalt toppnivå i idrett.

Med færre ord. Det som skal til for å skape vekst.

I lyset av dette er EastWest Arena en særdeles god plass å starte det som må være bunnen i slike samarbeid – på tvers av landegrensene. Dialog og kjente fjes.

Utveksling av telefonnummer og kunnskap om hverandre.

Vi håper politikere, byråkrater og næringslivsfolk fyller godt på kunnskapsbanken på dagtid. Og skåler godt på Narviks kroer på kveldstid.

Anders Horne, nyhetssjef i Fremover

SAMARBEID OVER GRENSENE: Tony Järls

Consto AS – et nordnorsk alternativ!

Etabler deg i Tjeldsund!

Kommunen er lokalisert mellom Harstad og Narvik med direkte nærhet til flyplass.

Vi er en attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus.

Tjeldsund er vertskommune for viktige kompetansemiljøer som blant annet Norges brannskole og Forsvaret i Ramsund.

Fra idé

til ferdig bygg!

Consto tilbyr entreprenørtjenester fra ide til ferdig bygg.

Vårt hovedfokusområde er totalentrepriser, både innenfor næringsog offentlige bygg, samt større boenheter.

Vi tar gjerne en prat med deg om ditt prosjekt!

Tjeldsund kommune ønsker nye etableringer, videreutvikling av eksisterende bedrifter og flere innbyggere. Vil du vite mer om mulighetene for etablering i vår kommune, kontakt oss på telefon 76 91 91 00 eller post@tjeldsund.kommune.no Velkommen til oss!

Tjeldsund kommune www.tjeldsund.kommune.no

HOVEDKONTORET Sentralbord: 77 75 27 00 E-post felles: firmapost@barlindhaug.no - firmapost@consto.no

FREMOVER

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

|3

FAKTA East West Arena er en konferanse som starter tirsdag 28. oktober og varer i to dager.

Konferansen et samarbeid mellom Progressum, Futurum og Expandum, utviklingsselskapene i Kiruna, Narvik og Gällivare. Konferansen arrangeres annethvert år i Norge og Sverige. Dette er tredje gang.

Konferansen samler deltakere fra begge land. I år er det også hele 17 finner med på konferansen.

Kommunikasjonssjef Frank Hojem i LKAB og skipsreder Felix Tschudi er blant foredragsholderne.

Ansvarlig utgiver: Fremover AS Ansvarlig redaktør: Tone Angell Jensen Opplag: Ca 12.500 Distribusjonsområde: Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu Annonsesalg: Fremover AS. Tekst/foto: Terje Næsje, Fremover AS. Produksjon: Fremover AS. Trykk: HT Gruppen AS

SK

N TA

SE

FORTE NARVIK � VI STYRKER NÆRINGSLIVET I

OL OG

KN

IV

TE

EL

Na

IS

www.f www .fortenarvik.no .f ortenarvik.no

RE

en on gi e, re is ik ru rv r. C or Na lse t f ge e he s di ev ig liv ol pl ul se gf op m ei an e ir r m ik l g ig n un el aft De på g fj ekr st. r o r k by t o g b æ ve

r st vik yr s t No ker ek r v no po dom erd log t r is is ve ens åde ka ke ks ial ne pin m t . fo – g e i l j ø r e og n et nd h i a ar m er

RINGVIRKNINGER FOR REGIONEN

rekylreklame.no

ER

PE

EI

M KO

ka Fo p r bi ita teN dr le a ei a t n i rvik er il be s sk me ve k ap r g al . l o k e l s ve d al e o å to g s g in ett r e ve e gi st on e al re t

st ek og lv – ti a iljø dr m bi se tiv al an ak sk t r k pe att vi m r ar ko me eN re a rt ke nd Fo t e r n e s e n. og r tid gio e re ov v i k r

Na

AP

ström, Progressum, Edel Storelvmo, Futurum og Kjell-Åke Johansson, Expandum, initiativtakere til East West Arena.

4|

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

Chad Blakley hjelper tusenvis til å la seg fascinere

Lykkelig: «A happy man» er tittelen på dette bildet som Chad Blakley har tatt under en nordlyssafari i Abisko. Blakley tror at også Narvikregionen har det som skal til for å gjøre mange mennesker

The sky is the Nordamerikaneren Chad Blakley hadde en trygg og stabil jobb i datagiganten Cisco.

Med ett så han lyset.

Terje Næsje

terjena@fremover.no

Chad Blakley (36) fra Springfield i Missouri driver i dag det som ifølge ham selv er det selskapet som i dag vokser raskest i volum innen nordlysturisme i hele verden. Og det skjer i den lille svenske bygda Abisko, rett utenfor stuedøra til Narvik.

Genialt nordlystog Blakley har stor tro på at det i Narvikregionen også kan bli en

kraftfullt voksende nordlysturisme.

– Også Narvik har alt som skal til. Skulle jeg finne på å etablere meg også utenfor Abisko, er det et av de stedene jeg ville vurdert. Narvik er inne på topplisten min, for å si det slik.

– Jeg sender allerede i dag en del av mine gjester over grensen og til Narvik. Og det konseptet Narvik nå har laget med nordlystog er genialt. Det gir en helt ny dimensjon til denne turismen.

– Nordlystoget vil bli markedsført her i Abisko, og vi kommer garantert ha gjester her som vil benytte dette, sier Chad Blakley.

At nordamerikaneren skulle ende opp som eier og driver av et av verdens hotteste nordlys-

selskap, Lights Over Lappland, beror på mange tilfeldigheter.

Og Chad Blakley var avhengig av å se lyset. Ikke bare en, men to ganger.

– Vil du være vennen min?

Det var første gangen Chad så lyset. Han sa selvfølgelig ja, og ett år seinere var han og Linnea gift.

– Absurd historie

Startet som vaskere

I tillegg betød det at han måtte si opp jobben sin. Også det to ganger.

– Historien er vel egentlig ganske så absurd, men jeg er veldig lykkelig for den, sier han – og forteller: – Jeg var på en fest hjemme i USA. – Plutselig kommer det gående mot meg en blendende vakker jente. Det er meg hun vil prate med. Hun forteller at hun er helt ny på stedet, og egentlig ikke kjenner noen. Spørsmålet hun har er enkelt;

– Deretter sa jeg opp jobben min i tilknytning til Cisco, og vi dro til Sverige. Uten å ane hva vi skulle gjøre, eller hvor vi skulle bo. Abisko hadde jeg aldri hørt om.

Det var ønsket om å være nær naturen og fjell som likevel førte de to akkurat hit.

– Vi fikk jobb ved turistanlegget i Abisko. Som vaskere.

– Etter bare ett år fikk jeg bytte til oppvasken. Det var en betydelig oppgradering, forteller Chad Blakley med entusiasme.

En dag fikk Chad spørsmål

om han kunne hjelpe til med noen turister. Man manglet en engelskspråklig tolk og guide.

– Jeg sa selvfølgelig ja. Og jeg må ha gjort jobben godt, for det ble mer av dette etter den første gangen.

Guidingen gjorde også at Chad Blakley på nytt så lyset, og selv begynte å fotografere fenomenet – aurora borealis – på den arktiske himmelen. Det satte i gang en prosess hos ham.

– Jeg så at det var en mulighet her. Og derfor sa jeg på nytt opp en forholdsvis trygg jobb, og startet mitt eget firma.

Første sesong: 13 Lights Over Lappland drev Chad Blakley den første tiden som et rent privat selskap, før han gjorde det om til et aksje-

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

e av det magiske nordlyset:

|5

Gründer: Chad Blakley tok sjansen, og etablerte sitt eget firma basert på nordlysturisme. Det er så langt en dundrende suksess.

lykkelig med nordlysturisme.

Vokser og vokser: 13 besøkende første sesong. Nå flere tusen.

Nordlysturismen i Abisko vokser rett til himmels.

Foto: Chad Blakley

limit – nesten selskap. Smått og magert er en dekkende beskrivelse av oppstarten. Men det skulle raskt vokse på seg.

– Jeg husker godt den første sesongen. Da hadde vi 13 gjester. Totalt.

– Andre sesong vokste det til 500. Så ble det 1.500. Hva det lander på med den sesongen vi nå er inne i, er jeg litt usikker på. Men det blir et sted mellom 4.000 og 6.000. Omsetningen vil lande på mellom 6 og 10 millioner svenske kroner.

«The sky's the limit», at det ikke finnes grenser for mulig suksess, er et uttrykk som dukket opp i et boblende optimistisk USA rundt forrige århundreskifte.

Chad Blakley ser ordspillet,

Foto: Chad Blakley, Lights Over Lappland

men svarer både ja og nei på om han og den amerikanske drømmen har grenseløse muligheter i Abisko.

– Nordlyset er jo der, og spesielt i Abisko i en nærmest ekstrem tilstedeværelse. Så det er nok å ta av.

– Men både kapasitet og ikke minst behovet for kvalitet, setter sine klare begrensninger.

– Folk skal fraktes inn og ut, og mange skal innkvarteres.

Kommunikasjonene til Abisko er ikke de beste. Vi må i stor grad selv sørge for at folk kommer seg til og fra.

– Turistene flyr inn til Kiruna, der vi henter dem. Vi har imidlertid et stort potensial i å få turister som kommer inn via Norge og Narvik.

– Kapasitet er det ene. Det an-

dre, er noe langt viktigere, og det handler om kvalitet.

– Folk betaler forholdsvis dyrt for dette, og da må vi ta oss av dem på en god måte.

– Vi har guider i toppklasse.

Men ingen guide skal på noe tidspunkt håndtere mer enn ti gjester. Dette må aldri bli en turisme der folk føler at de må stå og gå i kø.

Ingen garantier – Nordlysturismen handler om opplevelser. Det lille mennesket, stillheten, naturen og den voldsomme opplevelsen av naturfenomenet. Dette skal vi ha respekt for, og dette må vi derfor aldri rokke ved.

Chad Blakley og Lights Over Lappland gir ingen nordlysgaranti.

– Aldri, aldri garanter noe du ikke har herredømme over.

Nordlyset er et naturfenomen som bestemmer selv.

– Men det vi kan gjøre, er å si at de aller fleste som har kommet hit, har fått drømmen oppfylt.

– På de korte oppholdene vil jeg anslå at åtte av ti får se nordlyset. Når det gjelder de som blir over flere dager, kanskje opp mot en uke, vet jeg ikke om det har skjedd at nordlyset ikke har dukket opp.

– Det kan vi si, fordi det er sant.

Om noen år driver kanskje Chad Blakley nordlysturisme andre steder enn i Abisko.

– Jeg ser på muligheter i flere land. Hvor det blir, får vi se.

Kanskje i Norge og i Narvik. Regionen står i hvert fall høyt opp

på listen min over mulige alternativer. Å drive nordlysturisme ut fra en by som også kan by på urbane fasiliteter, er et produkt som kan tiltrekke seg nye, og andre kundegrupper.

– Akkurat det så vi blant annet da vi utvidet nordlyssesongen i Abisko. Vi startet med å ha sesong fra desember til mars.

Nå starter vi opp allerede i september og driver til mars. Vær klar over at vi har nordlys et halvt år. Det er en fantastisk lang sesong vi har å ta av.

– Uansett. At vi utvidet sesongen til også å være i de mer klimatisk snille høstmånedene, gjorde at vi traff nye kundegrupper. Klarer vi å fortsette å tenke slik, kan vi fortsette å øke, uten å fire på kravene til kvalitet.

– HAR ALT Å VINNE 6|

| East West Arena |

– Én skarve turist betyr full krig. 10.000 turister betyr at vi vil tjene på å samarbeide.

Slik oppsummerer Harald Kuraas og Tone Strålind statusen for reiselivet i Narvik og Kirunaregionen.

mye å samarbeide om innenfor reiselivet.

Strålind og Kuraas skal innlede og utfordre om nettopp nye muligheter innen reiseliv under East West Arena tirsdag.

Samarbeide over landegrensen er stikkordet, og de to er overbevist om at tiden nå er overmoden for å få skikkelig fart på et samarbeid.

At tidligere forsøk på å få til nettopp det samme, har hatt varierende hell, skremmer ikke.

Mye å samarbeide om

– Ellevilt

De to er henholdsvis direktører i Visit Narvik, og Kiruna Lappland Ekonomiska Forening.

Tone Strålind kan Narvik godt. Det er ganske så naturlig med norsk mor fra Ankenes.

– Jeg var nok mer i Narvik tidligere, men jeg føler at jeg kan byen og regionen godt. Og for meg er det ikke tvil om at vi har

– Gjennom noen tiår har det vært gjort forsøk. Det er flere ting som må stemme om man skal lykkes. Det handler blant annet om det er riktig tid, at de rette personene er der, og at det er grunnlag for å skape engasjement, sier Stålind.

Det er Harald Kuraas helt enig i, samme dag som det ble

TERJE NÆSJE

terjena@fremover.no

kjent at Lonely Planet har kåret Nord-Norge til verdens femte beste region å legge reisen til.

– Og tidligere har Lonely Planet konkret pekt på Abisko som er unikt reisemål. Dette er sånn sett bare helt ellevilt.

Vekst – Samtidig bekrefter det jo bare det en stadig økende turistinteresse viser. Områdene våre er unike, og folk vil hit.

– Og da er vi heldigvis kommet dit at vi ikke lengre slåss om den ene og samme turisten.

Nå er de så mange at vi kan samarbeide om å få til en betydelig vekst, sier Harald Kuraas.

I Kiruna-regionen rigges det for vekst. Området er blant noen utvalgte svenske satsingsområder der det uttalte målet er en dobling av turisttilstrømningen frem til 2020.

– Det er et veldig ambisiøst mål, men vi mener fast bestemt

Tenk stort – jobb grenseløst Vi har visket ut landegrensene og samlet mulighetene i regionen på ett brett. East West Arena gir deg norske, svenske og finske aktører som er klar for et grenseløst samarbeid.

East West Arena har allerede bidratt til å knytte nye kontakter over landegrensene. Nå er det din tur!

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

FREMOVER

at det er innen rekkevidde. Ikke minst i samarbeid med Narvik og Norge.

Kontraster – I hvilken annen region kan du for eksempel i løpet av ett og samme døgn besøke verdens dypeste underjordiske gruve, og alt etter årstiden få med deg midnattssol, nordlys, stå på ski, og dra ut på havet?

– Vi er unike, og i fellesskap kan vi både videreutvikle og markedsføre dette på en enda bedre måte, sier Tone Strålind.

Reiselivs-workshopen under EW Arena vil ha arbeidstittel «region of contrast» og de muligheter som ligger i denne regionen.

– Kiruna- og Narvikregionen er en av de regioner i verden med størst klima, natur og opplevelseskontraster. Dette må vi utnytte til vår fordel, sier Harald Kuraas.

SAMARBEID: Tone Strålind i Kiruna Lapplan

Vi står klar til å bistå med: n Etablererveiledning n Nettverksbygging n Lokalisering n Oversikt over investeringer i regionen n Generell informasjon om etablererstedet Vi har ressursene , vi har vekst, vi har boom av investeringsprosjekter!

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

nd Ekonomiske Fรถrening og Harald Kuraas i Visit Narvik er i skikkelig samarbeid-modus foran East West Arena.

|7

Foto: Terje Nร sje

Narvik Havn er en av tre prioriterte havner i Barents Transportplan

RAIL ROAD SEA

Narvik Havn KF www.portofnarvik.com

8|

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

Naturgass Nord i Narvik har på snart 10 år lært mye

Har blikket re Naturgass Nord i Narvik håper at valget faller på dem. Om knappe to år.

Terje Næsje

terjena@fremover.no

I 2016 skal LKAB bestemme seg for hvem som skal levere de store mengdene naturgass som skal erstatte olje og kull i pelletsverkene.

Det kan bli fra en LNG-terminal i Narvik.

LNG er naturgass som er kjølt ned til flytende form slik at den kan transporteres med båt, bil eller jernbane i stedet for gjennom en rørledning.

Fokus: LKAB Beslutningen om å utvinne Snøhvitfeltet og å bygge et produksjonsanlegg for LNG på Melkøya utenfor Hammerfest er en av de mest symboltunge for det nordnorske olje- og gass­eventyret.

Byggingen av anlegget tok til i 2003. To år etter ble Naturgass Nord etablert i Narvik. Selskapets formål er klart; å arbeide for at det blir bygget et mottaksanlegg for LNG i Narvik. Fra lagertankene her skal så kunder på Nordkalotten forsynes med naturgass.

Over alt annet har det hele tiden vært én mulig kunde som det hele tiden har vært fokus på.

LKAB, og de enorme energibehovene de seks pelletsverkene i Kiruna, Svappavaara og Malmberget representerer.

Ting tar tid – Da Naturgass Nord ble etablert, lå det allerede i kortene at LKAB på et tidspunkt kunne komme til å bytte ut de forurensende energikildene til noe som gir lavere utslipp, sier daglig leder i Naturgass Nord, Hans Ola Pedersen.

– Vi hadde trodd at denne prosessen skulle gå noe raskere. Men vi har lært at også her tar ting tid.

– Det er egentlig ikke uventet.

Det innebærer en rekke tekniske utfordringer for LKAB å bytte energikilde i pelletsverkene.

– Når det skal gjøres endringer i produksjonen av det som er LKABs flaggskip, pelletsen, skjer ikke det over natten, forteller Pedersen.

Starter test Men nå er det klart. Om kort tid starter LKAB fullskala test og produksjon av pellets ved hjelp av naturgass i ett av sine pelletsverk.

– Her er det en annen leverandør som skal forsyne LKAB med naturgass i denne første fase 1. For oss er det udramatisk.

– Vi er fortsatt tett på fase 1, men det er fase 2, når samtlige seks pelletsverk skal forsynes som vi nå har mest fokus på, sier Hans Ola Pedersen.

Som forteller at det etter hvert ble tydelig at Naturgass Nord ikke var en naturlig samarbeidspartner i fase 1.

– Det er for alle del betydelige mengder naturgass som skal brukes, men like fullt småskala.

Leveransene av LNG skjer direkte til pelletsverket med bil.

Med i diskusjonen – Det er først når fullskalatesten er over og pelletsverkene faser inn naturgass i full drift, at det er relevant å ta LNG inn med skip til Narvik, for så å frakte gassen videre med jernbane til LKAB. – Og som leverandør da, er vi fortsatt med i diskusjonen. Vi er jevnlig i kontakt med LKAB, og dialogen er veldig god. LKAB er en særdeles ryddig og skikkelig forhandlingspartner.

– Vi regner med å være med i diskusjonen når LKAB tar den endelige beslutningen i 2016.

– Forventer Naturgass Nord å få noe «gratis» av LKAB fordi man er et Narvik-selskap?

– Nei, overhodet ikke. Skal vi bli foretrukket, vil det ene og alene være fordi vi er konkurransedyktige og kan presentere en robust løsning. Samtidig tror jeg nok at LKAB er innforstått med at det vil være en forventning i Narviksamfunnet om at LKAB er seg bevisst at de bør bidra til vekstimpulser i Narvik.

Davids kamp – Men som sagt, den første og største forutsetningen må være at vi er konkurransedyktige.

– Den jobben vi har her er formidabel, sier Hans Ola Pedersen.

For det er Davids kamp mot Goliat. Og det er ikke bare en, men flere Goliat'er å kjempe med.

– Det er mange som har vist interesse for å få levere til LKAB. Seks pelletsverk representerer et enormt energibehov. Det er snakk om mangegangen det som er årsforbruket i en kommune som Narvik.

Sør i Sverige er det allerede etablert en rekke mottaksanlegg for LNG som kan levere gass direkte til LKAB via jernbane.

– Og ved Torneå innerst i Bottenviken, med EU-støtte, vil Finnene sannsynligvis bygge et LNG mottaksanlegg for nærmere 1 milliard.

Skifergass I tillegg kan det komme skifergass direkte med skip fra USA eller Canada. LKAB vil ha mer enn nok av alternativer å velge mellom. Vi har fortsatt litt av en jobb foran oss.

Viktige kuler: Pellets er LKABs høykvalitetsprodukt som produserer i til sammen seks pelletsverk. Disse vil trenge form Uten at Hans Ola Pedersen tør å gi seg ut på å tallfeste hva et mottaksanlegg for LNG i Narvik kan bety av verdier og arbeidsplasser, er han ikke i tvil om at det er betydelig.

Et slikt anlegg vil i tillegg ha

et stort vekstpotensial.

– En ting er lokal og regional industri. Og så har vi en skipsfart som sakte, men sikkert vil bli tvunget over på mer miljøvennlige løsninger. Etter hvert vil malmskipene som går på

Narvik kunne være drevet med gass. De kan bunkres samtidig som de laster jernmalm, så her ligger også et stort markedspotensial.

Det siste året har det blitt klart at LKAB ser på muligheten

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

e. Blant annet at ting tar tid:

|9

ettet mot 2016

midable mengder gass når olje og kull skal fases ut. Hans Ola Pedersen håper at Naturgass Nord vil hevde seg i konkurransen om nettopp den kontrakten. for å etablere et jernverk i Narvik. Et slikt vil gi et eventuelt LNG-mottak en helt annen dimensjon.

Arbeidsplassene viktigst – Da er det snakk om volumer

som vil sette pelletsverkene totalt i skyggen. Det er selvfølgelig noe vi tenker på, men det har ikke første prioritet hos oss nå.

– Det er langt opp og fram for et eventuelt jernverk. Vi har full

fokus på å etablere en robust løsning for LNG leveranser til pelletsverkene, og det blir tøft nok, sier Hans Ola Pedersen.

Han er fullt innforstått med at enden på visa kan bli to tomme hender.

– Blir vi utkonkurrert av en annen kommersiell aktør som gjør det via sitt eget mottak i Narvik, kan vi leve med det. Da er uansett hovedintensjonen med den jobben vi gjør, oppfylt. Arbeidsplassene kommer

Foto: Terje Næsje

hit.

Alle andre alternativer vil nok dessverre medføre at vi må slokke lyset for gassdrømmen i Narvik. I hvert fall inntil videre.

Det svaret får vi i 2016, sier Hans Ola Pedersen.

10 |

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

Plutselig skulle alle produsere jernmalm. Northlan

– Kom for sen Synkende priser på jernmalm er det foreløpig siste støtet som har satt en bråstopp for Northland Resources. Er det liv laga for nye gruveprosjekter?

Terje Næsje

terjena@fremover.no

Opp og ned: Grafen viser spotprisen på jernmalm i det kinesiske markedet.Selv etter et kraftig fall, ligger den vesentlig over prisene som var fram mot 2005.

– Akkurat nå sitter nok ikke kapitalen løst hos investorer eller banker. Min spådom er at vi vil se lave priser på jernmalm ut dette tiåret. Det vil påvirke investeringslysten.

Det sier investeringsdirektør Stig Myrseth i Dovre Forvaltning til Fremover.

Spådde trøbbel Han har fulgt blant annet Northland tett. I slutten av september spådde han at de lave prisene kunne være spikeren i kista for gruveselskapet.

Kort tid etter kom meldingen om at Northland inntil videre stenger ned produksjonen.

– Nå må det sies at Northland har vært veldig uheldig. Først fikk de investeringene som ble tyngre enn forventet, og når så det på en måte var ryddet av banen, kom prisfallet på jernmalm. Det ble plutselig veldig tungt for selskapet, sier Myrseth.

Fra begynnelsen av 2000-tallet var den en formidabel vekst i jernmalmprisene.

Siste til fest – Vi snakker vel om en åttedobling. Og det utløste en rekke nyinvesteringer i gruver rundt om i verden. Dette var Northland en del av. Men selskapet var nok en av de siste som kom til festen.

Selskapet hadde i realiteten ikke rukket å tjene penger før prisfallet kom.

– Den finansielle situasjonen er nå vanskelig for selskapet.

Men samtidig var produksjonen kommet i gang, så det er litt spesielt at man må stanse, sier Myrseth.

Forklaringen er jernmalmen i råvaremarkedet er priset ned til 76 dollar tonnet. Det er under det Northland har uttalt at selskapet må ha for å kunne drive lønnsomt.

– 85 dollar er tallet Northland Resources peker på. Det er en overraskende høy råvarepris de sier at de er avhengige av. Faktisk veldig overraskende. Vi må huske på at jernmalmprisen i mange år lå stabilt på rundt 25 dollar tonnet, før prisene begynte å stige voldsomt rundt 2005.

Pris man jublet for – 85 dollar tonnet var en pris man faktisk jublet for så sent som i 2008.

– Man kan jo stille seg spørsmål om hva det er som gjør at Northland er avhengig av så høye priser. Har ikke jernmalmen så høy kvalitet som man trodde? Ikke vet jeg, men sårbarheten på pris er bemerkelsesverdig.

– Uansett er gjelden til Northland hovedproblemet, sier Myrseth.

Det var i stor grad etterspørselen fra Kina som trigget veksten i jernmalmprisene. Fra 2005 steg prisene jevnt og trutt opp til 175 dollar en periode i 2011, før det roet seg noe. Frem mot 2014 var prisen likevel pent oppunder 150 dollar.

Mer enn 40 prosent Men så kom stupet. I løpet av året er mer enn 40 prosent av verdien på malmen vekk.

Den kinesiske veksten har bremset, men det er ikke hovedårsaken til prisfallet.

– Ifølge et gammelt visdomsord er høye råvarepriser den beste kuren mot høye råvarepriser. Råvaremarkedet har gått fra en investerings- til en produksjonsdrevet fase.

– Det er mange nye gruveprosjekter som produserer og leverer inn i markedet. Det er det som har ført til lavere priser.

– Selvfølgelig i kombinasjon med frykt for hva som vil skje i det kinesiske markedet. Der har boligprisene falt de siste månedene, samtidig som de såkalte makrotallene som blant annet måler produksjon, konsum, investeringer og sysselsetting, skuffer. Uro rundt dette preger markedet, sier Myrseth.

– Hva skal til for at Northland kan reise seg igjen?

– En ny eier som kan ta fatt med blanke ark, vil kunne ha en brukbar sjanse til å lykkes. Det er det mest nærliggende å peke på.

– Kan LKAB, som allerede driver i området, og allerede er inne på eiersiden, være en slik?

– Jeg tror nok at Northland gjerne ville ønske seg en slik løsning. Spørsmålet er om dette er en løsning som LKAB ser

seg tjent med.

– Og akkurat det vet vi ikke.

I slutten av september advarte som sagt Stig Myrseth om at dagens lave jernmalmpriser ville bli spikeren i kista for Northland.

Selskap uten verdi Men selskapet har ennå ikke kastet inn håndkleet. Under en fortsatt konkursbeskyttelse jobbes det intenst for å løse de finansielle problemene.

Og på Oslo Børs handles det fortsatt med aksjen. Periodevis med en viss børsoppgang. Dette er bevegelser som Myrseth maner til forsiktighet til å tolke for mye ut av.

– At selskapet på børsen er verdsatt til i overkant av 40 millioner kroner, sier fint lite om virkeligheten. Northland er med sin gjeldsbyrde i realiteten uten verdi. Her er det vel så mye aksjonærer som posisjonerer seg i forhold til de store kreditorene.

– Ved en konkurs har kreditorene ingen ting å hente. Kun tapte penger. Derfor vil en slik løsning sitte langt inne. Et vanlig alternativ er at gjelden til kreditorene gjøres om til aksjer.

Og i denne sammenhengen vil eksisterende aksjonærer ha et ord med i laget.

Forsiktige investorer – Handelen som i dag skjer med Northland-aksjen har nok et snev av kalkulert gambling over seg. Blir det konkurs, er aksjene tapt. Blir kreditorene med videre, handler det om hvilke videre verdier disse aksjene skal representere.

Synkende priser, Kina-frykt, og erfaringene med Northland gjør at Stig Myrseth spår at investorer og banker vil være forsiktig med å gå inn i nye prosjekter.

Skal det komme mer nord­ svensk malm inn i markedet, i tillegg til det LKAB kan levere, tror Myrseth at det først og fremst vil komme fra en restart av Northlands gruver, med eller uten dagens selskap.

– Det ligger jo klart, både malm og infrastruktur. Det er dette som vil kreve minst risiko å gå i gang med.

Ovverrasket: Investeringsdirektør i Dovre Forvaltning, Stig Myrseth, er overras

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

nd fikk smake fallende priser:

| 11

nt til festen

sket over at Northland er avhengig av en såpass høy råvarepris som 85 dollar per tonn.

Foto: Dovre Forvaltning

12 |

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

Ingen krisestemning i Narvik Havn:

– Dette har vi god trening i Synkende jernmalmpriser rykker ikke ved fremtidstroen i Narvik Havn.

Terje Næsje

Fra kontoret har havnedirektør Rune Arnøy har utsikt til både LKAB og Northlands utskipningskaier. Samtidig som det er stopp hos Northland, forbereder LKAB oppstart av sin nye Kai 7 til neste år.

terjena@fremover.no

Har tro på Northland

Arbeidet med å utrede nye havneområder for å kunne ta unna den veksten man håper på, fortsetter ufortrødent.

På Fagernes er man i ferd med å koste opp de siste malmkornene ved Northlands anlegg. Alt man rakk å produsere før det sa stopp, har blitt skipet av gårde og solgt for å lindre litt av smertene i den bunnskrapede kassa.

Siste båt har gått, og det har stilnet på den siden av havnebassenget.

Da vil den svenske gruvegiganten i realiteten ha doblet sin kapasitet til å ta inn malmbåter. Det er nemlig noe slikt som skal skje de nærmeste årene.

– LKAB kutter kostnader, men holder fortsatt fast ved målet om å øke produksjonen til 37 millioner tonn.

– Malmskipningen over Narvik kommer til å øke.

Det er bare snakk om hvor raskt, og selvfølgelig om hvor mange aktører det etter hvert kommer til å være i sving.

– Det kommer til å bli fart over Northlands utskipningskai igjen. Med eller uten Northland. Jeg for min del tror det blir med Northland, sier Rune Arnøy.

Han registrerer det paradokset at Northland har måttet ta timeout i en tid der malmprisene, et bratt stup til tross, fortsatt er relativt høye i forhold til bare for noen få år siden.

Hvilken krise?

På motsatt side kommer og går malmbåtene ved LKABs anlegg. Men også der merkes det godt at jernmalmprisene har stupt i løpet av året.

LKAB skal kutte kostnader med om lag en milliard. Utskipningshavna i Narvik går ikke fri fra dette. Også her skal det kuttes de foreskrevne sju prosentene.

Krise? Så langt derifra, mener Narvik havn.

– Northland kommer nok tilbake på banen igjen. Det er det det jobbes for, og jeg tror de vil lykkes.

– Og når det gjelder LKAB. Ja, de gjennomfører kraftige kutt. Men dette har LKAB trening i. Og da har også Narvik trening i dette, så tett som vi er vevd sammen med akkurat det selskapet.

kapitalkostnadene – Dette indikerer vel bare hvor sterkt kapitalkostnadene presser selskapet.

Malmkvaliteten er det ikke noe å si på. Den er god, og skal være godt mulig å tjene penger på.

– Og uten å på noen måte å si at det har vært avgjørende for Northlands situasjon, så var det oppsiktsvekkende at selskapet ble pålagt å

betale anleggsbidrag til den norske staten for de jernbanearbeidene som måtte gjøres i forbindelse med terminalen på Fagernes.

– Meg bekjent har dette aldri skjedd før noen steder på det norske jernbanenettet tidligere.

– Den samme problematikken har LKAB og fått i fleisen i forbindelse med forlenging av kryssingsspor på Ofotbanen.

– For meg blir det fullstendig feil at de første aktørene på en jernbanestrekning må betale utbygging av egen lomme.

En utbygging som vil komme senere aktører til gode. Dette er konkurransevridende, og er rett og slett ikke bra, sier Arnøy.

Nye havneområder At det vil komme til nye aktører, er ikke havnedirektøren i tvil om.

– Det er jo derfor vi blant annet har satt i gang arbeidet med nye Narvik havn – jobben med å kartlegge og definere nye havneområder. Det er jo nettopp fordi vi har sterk tro på at Ofotbanen med dobbeltspor vil åpne opp for en rekke nye selskaper som vil skipe ut over Narvik.

Blant dem som kan være aktuelle nordsvenske Kiruna Iron og Jokkmokk Iron Mines. Begge er eid av internasjonale aktører, henholdsvis Scandinavian Resources og Beowulf Mining.

– Begge har vært og sett på forholdene i Narvik. I tillegg har vi en rekke finske aktører som også ser hit.

– Men her må vi og være innforstått med at vi snakker om lange perspektiver.

– Det er ikke snakk om i

morgen eller i overmorgen. Til neste år, eller året deretter.

– Det er formidable kapitalkrefter som skal mobiliseres når vi snakker om å starte ny gruvedrift, med det som hører til. Det er jo bare å se på de utfordringene som har vært knyttet

til Northland Resources sin etablering.

– Men malmen og mineralene er der. Og det som er forretningsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det stor sannsynlighet for at vil bli utnyttet. Og for mange vil Narvik være det beste al-

ternativet. Og for noen det eneste.

– Det vi kan gjøre er å være klar til å si ja når henvendelsene kommer.

– Det er derfor vi har satt i gang det enorme arbeidet med å definere nye Narvik havn, sier Rune Arnøy.

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

| 13

Rolig:

Havnedirektør Rune Arnøy lar seg ikke stresse av de problemene Northland Resources har. Stoppen i utskipningen regnar han med er midlertidig.

Og ved LKAB går aktiviteten som normalt.

– Dette har vi trening i, sier Arnøy.

Han er mest opptatt av å få klargjort nye havneområder slik at man kan ta unna en videre vekst i aktiviteten.

Foto: Terje

Næsje

FREMTIDEN

KIRUNA

CARGO

BYGGES I BETONG

I T K N U P T U KN R A B L L Å H N E ALOTTEN K D R O N V A T HJÄRTA Effektive logistiklösningar och lager Målet är att minska godstransporter på E 10 Kiruna Cargo erbjuder även lagerplatser och lagerhotell för gods åt kunder Kiruna Cargo erbjuder kompletta logistiklösningar direkt till kunder

www.norcem.no – Tlf 75 78 50 00

Nya transportkedjor med fisk från Nord-Norge med bil till Kiruna och containertåg till Oslo och Europa.

Insatsvaror från Oslo till Kiruna med containertåg och bil till Nordnorska städer. Effektivare och snabbare transporter.

E10 avlastas med lastbilar i både riktningarna.

14 |

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

Råvareprisene har stupt, men LKAB åpner likevel n

– Det skal mer til

Mye mer: Fallet i jernmalmprisene var LKAB forberedt på. Samtdidig som man nå skal spare en milliard svenske kroner, starter man opp to nye gruver. Til disse trenger man 200 ansatte. Mer produse

Fremover

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

| East West Arena |

nye gruver. Og trenger flere ansatte:

| 15

for å få oss i kne

ert malm, betyr flere tonn å fordele kostnadene på.

– Vi har nok vært nødt til å justere litt på planene. Men status er uansett at vi trenger flere ansatte for å bemanne opp de to nye gruvene.

Terje Næsje

terjena@fremover.no

Det sier personaldirektør i LKAB, Grete Solvang Stoltz.

44-åringen fra Narvik er eneste ikke-svenske i LKABs konsernledelse.

For øyeblikket har hun to store oppdrag i fanget.

Det ene er å lande den personellmessige biten av en kraftig sparepakke som gruvegiganten har satt i gang. Syv prosent av kostnadene, om lag en milliard svenske kroner skal bort. Dette skal skje uten at noen mister jobben.

Det andre er å sørge for at LKAB får bemannet opp to nye gruver som man er i ferd med å åpne.

Rekrutteringsrunde I alt tre nye dagbrudd i Svappavaara, drøyt fire mil sørøst for Kiruna. De tre gruvene skal bidra til at LKAB øker produksjonen opp til 37 millioner tonn.

Den første av de tre, Gruvberget, er allerede satt i drift.

Nå står gruvene Leveäniemi og Mertainen for tur. Rundt 200 personer trengs for å drifte disse. Flest mulig ønsker man å rekruttere internt. Men det er ikke nok.

For å få tak på et tilstrekkelig antall arbeidere, fagfolk og ingeniører må LKAB se utenfor det som omtales som Malmfälten, Kiruna, Svappavaara, Gällivare og Malmberget.

– Vi har nylig vært på en rekrutteringsrunde fra Östersund og nordover. Vi holder oss til Norrland, for det har vist seg enklest å hente folk som allerede er i regionen, sier Grete Solvang Stoltz.

Men først starter men med å fylle opp gjennom interne omrokkeringer.

– Vi har som nevnt i gang en ganske omfattende spareplan. I denne har vi et overordnet mål om at ingen skal miste jobben.

Men vi trenger at noen av våre 4.500 ansatte bytter arbeidsoppgaver, og tar jobb i tilknytning til de to nye gruvene, sier Stoltz.

Ingen oppsigelser

Foto: LKAB

LKAB håper å kunne løse mest mulig, kanskje halvparten av bemanningsbehovet på denne måten.

– Da det ble klart at vi måtte iverksette spareplanen, justerte vi derfor også på omfanget av den rekrutteringsrunden vi har

Personaldirektør: Grete Solvang Stoltz. gjennomført. En god del av jobbene i de nye gruvene vil bli fylt opp av de dyktige fagfolkene vi allerede har.

Grete Solvang Stoltz forteller at målet om ingen oppsigelser i LKAB, også gjelder for de ansatte ved Narvik malmhavn.

– Det er ingen forskjell på hvordan vi håndterer situasjonen i Narvik. Her skal vi også uansett øke aktiviteten. Vi skal blant ta i bruk ei ny malmkai neste år, slik at vi kan skipe ut mer herfra. Økt aktivitet i Narvik vil likevel ikke innebære noen oppbemanning av betydning.

– Ikke lik det ser ut nå. Vi tar i bruk ny teknologi, blant annet ved fortøyning av skipene, så vi vil i stor grad klare oss med den størrelsen på arbeidsstokken som vi allerede har her.

Naturlig avgang Det er imidlertid ikke bare økt produksjon som sender LKAB ut på jakt etter nye medarbeidere.

– Vi er en stor arbeidsplass, og det er et betydelig antall som hvert år slutter, blant annet for å bli pensjonister.

– Tallet varierer noe fra år til år, men det kan på det meste være snakk om oppunder 150 personer som årlig må erstattes. Vi trenger hele tiden nye medarbeidere, sier Grete Solvang Stoltz.

LKAB har så langt ikke vært i Norge eller Narvik for å rekruttere nye ansatte til Malmfälten.

Og det er heller ingen planer om det.

– Om vi ser hvordan flyttestrømmene går mellom Norge og Sverige, er det i all hovedsak til Norge. Og det er jo ganske så naturlig når vi ser på både arbeidsmarkedene og lønnsnivåene.

– Når det er sagt, er alle norske som måtte søke jobb hos oss velkomne. Personlig vil jeg spent følge med på om det skjer. Stillingene er uansett mange og varierte, og de ligger

Foto: LKAB

hele tiden tilgjengelige på vår webside, sier Grete Solvang Stoltz.

De pågående kostnadskuttene på syv prosent, en milliard svenske kroner, er formidable.

Men det er på ingen måte noen sjokkbølger som går gjennom LKAB på grunn av de fallende råvareprisene.

Visste det ville komme – Dette visste vi jo ville komme.

Prisene var kunstig høye, samtidig som det var klart for alle at det ville komme inn store og nye volumer i markedene. Prisene skulle ned. Vi visste bare ikke når, og hvor raskt.

– Vi hadde derfor i ganske lang tid forberedt oss på at vi måtte spare penger, og planene lå klare.

– Men så kom det vel noe raskere og kraftigere enn vi hadde håpet. Spareplanen har derfor fått et noe større moment enn først tiltenkt. Dette skjer likevel veldig kontrollert.

– Vår VD (administrerende direktør) Lars Eric Aaro har vært og er rundt overalt hvor man blir berørt av spareplanen, og stemningen er god. Folk er innforstått med at dette må gjøres, og det er i bunn og grunn optimisme og forståelse som rår hos oss.

– Det skal rett og slett mer til enn dette for å få oss i kne, for å si det enkelt.

– Vi får riktignok lavere pris på noen produkter, men vi leverer alt vi klarer å produsere.

Og når det gjelder hovedproduktet vårt, pellets, så har prisen holdt seg veldig godt.

– Dere skulle kanskje hatt flere enn de seks pelletsverkene som produserer i dag?

– Da trenger vi mer malm. Og sånn sett prospekterer vi hele tiden for å finne mer.

– Men akkurat nå er vi opptatt av å få i gang de to nye gruvene i Svappavaara. De vil gi oss flere produserte tonn å fordele kostnadene på. Det er viktig, sier Grete Solvang Stoltz.

16 |

TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Fremover

| East West Arena |

BALLANGEN KOMMUNE

MED GOD PLASS TIL DIN NYE ETABLERING

Vi tilbyr: 1000 dekar med ferdige regulerte tomter.

Rimelige næringstomter, langsiktige kontrakter, nær tilgang til E6, jernbane, fly. Dypvannskai, mv.

Kontakt oss på tlf 76 92 91 78 for nærmere informasjon.