Lyrikkforlaget © 2026
Lyrikkforlaget
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
ISBN: 9788283985498
Tittelgrafikk: Jørn Bråten
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Flere av diktene kan synges eller leses til toner av kjente slagere.
Se referansetabell bak i boka.
PROLOG
et ord er et ord
men setter det spor?
Vi gikk i femteklasse, da hun kom flyttende. Vi ante ikke hvorfra.
Hun var på avstand.
Hun løp aldri, gikk langsomt, men bestemt. Med retning. Målrettet.
Det lange håret luftet når hun gikk.
Hun var uoppnåelig. Som en dronning. Vi forsto at hun ikke var en av oss.
En sjelden gang kom vi nær nok til å ane forskjellen. Til å ane spennet. Og spenningen.
Hun snakket på en annen melodi. Med en annen lyrikk.
På skolen sa læreren vår at nynorsk kan ikke overleve som målform før den blir fjernet som sidemål i norskfaget. Vi syntes det var en rar ting å si. Av en norsklærer.
Men så kom vi igjen i tanke om henne. Og vi ønsket jo at hennes poesi skulle leve.
Bokmål.
Riksmål.
Flate dialekter.
Melodiløst og sterilt.
Vi når aldri opp til de velformulerte, syngende og sjelfulle formuleringene – på nynorsk.
«Det er inkje so vondt ein ei kan venjast ved det, plar folk segja, og sume legg endå til, at ein venst so lenge ved det vonde at ein tykkjer det er godt.»
I dag ville jeg vært venn med Ivar Aasen.
På Facebook.
LEK med ord underlig forunderlig vidunderlig herlig kjærlig begjærlig under vidunder muskedunder plunder
SÅNN GÅR
no dagan
Jeg har på mine skuldre to pussige små fyrer. De hvisker meg i øret, det er som om de styrer
mitt liv og mine tanker og får meg til å gjøre slikt jeg ellers bare hadde likt at andre kunne gjøre.
blåveis
Jeg rusler rundt om på Romerike, på ville veier fra unge år.
Hun som jeg møter er ingen pike, hun er som meg, ikke født i går.
Vi minnes begge, den gang vi lekte i barnehagen med sand og spann.
Og så på skolen, vi var korrekte; vi gikk og leide pent, hand i hand.
Så ble vi eldre og begge kjente på erotikken – på livets spill.
Da det ble vår var det vondt å vente, og ble det kyss, klem og mere til.
Så mange år og så mye siden, men minner dukker opp fra et sted.
Mon tro hun visste? Jeg nevnte ikke … det var av deg jeg fikk gonoré.
UTENFOR boksen
Jeg kjente en herre som drev med sånt derre som mange omkring ham mente var rart.
Folk flest gjør jo mest slik som folk flest forventer, mens han gjorde sånn som han selv syns var smart.
Han drev med finurlige eksperimenter og prøvde seg gjerne litt utenfor boksen. Folk kalte ham derfor et paradoks, men
det hjelper så lite, dessverre, at folk logger av og blir tverre. Da blir vi jo færre og færre
som forstår slike herrers uvanlige krav om å slippe å følge den vante bokstav. Mens han går for seg selv og får være – den sære.
OM å gå
Runde på runde og enda én til?
Slutt med å løpe og ta deg en hvil!
Det holder snart nå, det er på tide å gå ‘ta banen.
Du tør ikke si det du ønsker å si, og tankene får ikke tunga på gli.
Ta deg sammen litt nå, og slutt med å gå om grøten.
Du kjemper din egen tidsklemmestrid, mange baller i lufta og ikke nok tid.
Men pass deg litt nå, du må ikke gå på veggen.
HØRE -røret
Det hender noen spør meg hvorfor ikke jeg har høreapparat.
Da svarer jeg: Det er fordi jeg hører akkurat så mye som jeg faktisk trenger høre av alt som stadig kommer meg for øret.
Dessuten er det ofte slik iblant at for å skille galt fra sant så må jeg lytte likevel, og mest, til stemmen i meg selv.