Original tittel: Schwachstelle Genick – Ursachen, Auswirkungen und erfolgreiche Therapie.
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Vest AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Viktige opplysninger
Forfatter Dr. Kuklinski presenterer i denne boken sine pasientbetraktninger og behandlingserfaringer. De beskrevne behandlingsmetodene må ikke sees som absolutte. Det dreier seg kun om eksempler, som vil kunne være inspirasjon til nye behandlingsmuligheter. Behandlingen av nakkeinstabilitet er forbeholdt biokjemisk godt utdannede leger og naturopater, sammen med erfarne manuellterapeuter som kan vise til tilstrekkelig tilleggsutdannelse og anvendelse av denne. Bare slik kan individuelle behandlingsforløp gjennom gjentatte kontroller og tilpasninger optimere pasientenes fremgang.
Til tross for samvittighetsfulle undersøkelser og observasjoner, kan ikke forfattere og forlag tillegges rettslig ansvar for mulige følger (personskade, skade på eiendom eller økonomiske tap), ved anvendelse eller videreutvikling av de beskrevne behandlingsmetodene i denne boken. Hver behandler og pasient må være seg bevisst, og være ansvarlig i forhold til den kunnskapen beskrevet her.
NAKKEN – det svake punkt
Årsaker / Diagnose / Behandling
Dr. Bodo Kuklinski & Dr. Anja Schemionek
Innholdsfortegnelse
2.1
2.2
Forord
Det er meg en stor glede å få oversette denne boken, ikke minst etter å ha jobbet etter dr. Bodo Kuklinski sine teorier i ti år. Jeg har som allmennlege, med tilleggsutdannelse i å behandle muskel- og skjelettplager, vært involvert i utredning og behandling av nakkeskadde i cirka 20 år.
Kuklinskis teorier, med bakgrunn i biokjemiske kunnskaper, har lagt grunnlaget for å forstå helseproblemene til mennesker med nakkeskade. Kuklinski observerer alle symptomene systematisk, og ser helheten med en kobling til biokjemiske sammenhenger og cellenes funksjoner.
Han påpeker også at det må forskes videre. Ikke minst må vi lære mer om de små organellene i cellene våre, som for eksempel mitokondriene, energifabrikkene våre, som vi er helt avhengige av for å leve. Blir mitokondriene syke, blir vi også syke.
Hva gjør mitokondriene syke, noe som igjen kan føre til multiorgansykdommer? Og hvorfor behandler helsevesenet ofte symptomene og følgetilstandene isolert, uten å se helheten, eller uten basis i hva som skjer på mikroplan hos nakkeskadde?
Ifølge Kuklinski vil en skadet nakke, spesielt ved instabilitet (ustabilitet) i de øvre leddene, kunne utvikle seg til å bli en «sykdomsgenerator». Han mener dette starter med vedvarende for høy utskillelse av nitrogenoksid (NO), som reagerer raskt med mange andre stoffer. Nitrogenoksid har normalt flere naturlige funksjoner i kroppen, men dersom det blir for mye av det, blir det en fiende for helsen. Immunceller bruker også nitrogenoksid til hurtigforsvar.
Jeg nevner noen eksempler for å illustrere nitrogenoksidets effekt:
Kan det være en sammenheng mellom høyt nivå av nitrogenoksid og lavere forekomst av influensa hos nakkeskadde?
Sure oppstøt? Nitrogenoksid virker på lukkemuskelen mellom spiserør/magesekk.
Migrene? Nitrogenoksid øker betennelsesreaksjonene i trigeminuskjernen (også via økt CGRP).
Røde øyne om morgenen? Kanskje man bør følge Kuklinskis råd om vitamin B12-behandling, da B12 har den egenskapen at det «fanger» nitrogenoksid.
Tretthet (ME)? Sviktende energi? En sannsynlig sammenheng er svekket energiproduksjon (ATP) i mitokondriene, forårsaket av at høyt nivå av nitrogenoksid struper energiproduksjonen, på grunn av bindingsaffiniteten til jernholdige enzymer.
Kan det være så enkelt? Ja, det kan det!
I boken trekker Kuklinski fram de tre søyler i behandlingen av følgeplagene etter nakkeskade. Det er interessant å fordype seg i dette.
Hvorfor opplever nakkeskadde pasienter mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer?
Kuklinski ser en klar sammenheng med at de oksidative radikalene – som er en konsekvens av høyt nitrogenoksid over tid – overbelaster de naturlige anti-oksidative systemene vi har i kroppen. Dermed blir vitaminer, mineraler og sporstoffer oppbrukt.
De tre søylene innebærer å tilføre kroppen stoffene den mangler, samt «overdosere» med vitamin B12 – fordi det har en konsekvent hensikt. Det bør dog presiseres at høyt nitrogenoksid over lang tid ikke bare henger sammen med nakkeskade, men også kjemi: langvarige infeksjoner og alvorlig, langvarig stress (PTS).
Det kan også, i parentes, bemerkes at biologiprofessor Martin Pall «krysspeiler» Kuklinski sine teorier om mitokondriesykdom basert på oksidativt stress.
Knut Birger Kvist, lege utdannet i Tyskland 1973–1980
Nakke- og kjeveskaddes landsforening har i mange år arbeidet for å bedre helsetilbudet og rettighetene for berørte av denne problematikken i Norge. I samarbeid med lege Knut Birger Kvist, som har lang erfaring med nakkeskader, har vi jobbet for å oversette denne boken til norsk.
Nakke- og kjeveskaddes landsforening
Noen ord til å begynne med ...
Når du nå skal i gang med å lese denne boken, har du kanskje fått den anbefalt av behandleren din. Eller kanskje har du funnet den ved å søke på nett eller i andre kilder for å finne en løsning på problemene du opplever. Kanskje har du fått låne den av noen andre? Til syvende og sist er det likegyldig hvordan du har fått tak i boken, fordi det viktigste er hva du nå kommer til å gjøre med den. Les boken og ta stilling til om innholdet berører deg. Har du problemer med nakken? Er nakken din sårbar? Sliter du med helseutfordringer der medikamenter og behandling bare gir kortvarig effekt, inntil neste anfall rammer deg?
Sammenhengene vi peker på i denne boken, om at mange sykdommer kan være forårsaket av en instabil nakke, har ikke rot i skolemedisinen. Mange leger avviser diagnosene og konklusjonene vi trekker. Likevel er det et faktum at jeg med mitt behandlingskonsept utvilsomt har hjulpet de fleste pasientene mine, oftest med så stort hell at de er blitt tilnærmet friske. Vær likevel kritisk til kunnskapen du får fra denne boken, på samme måte som at du må være kritisk til deg selv og din behandler. Se etter løsninger som virkelig kan hjelpe deg. Ta alle signaler fra kroppen på alvor, også når andre opplever det som overdrivelser eller hypokondri. Bare du vet hvordan du har det og hvordan livskvaliteten din blir redusert på grunn av plagene. Bare du er forberedt på å gjøre noe med problemet. Dessuten vet bare du når behandlingen virker. Dermed er det bare du som kan identifisere hvilke behandlinger som hjelper i det lange løp og hvilke metoder som bare kortsiktig forbedrer symptomene, eller som kanskje i verste
fall forverrer lidelsene dine. Det er et gammelt ordtak som er gyldig den dag i dag: «Den som helbreder, har rett.» Hvordan dette oppnås, spiller ingen rolle.
Jeg vil gjerne rette en takk til pasientene mine. De har gjennom spørsmål, antydninger, observasjoner og entusiastisk samarbeid bidratt til å utvikle behandlingen som beskrives i denne boken, og de har fått føle de gode resultatene på kroppen.
Jeg håper du finner mye interessant lesestoff i denne boken, og ønsker deg en god helse.
Dr. Bodo Kuklinski
Et eksempel
Petra B. følte seg ganske ok i starten: Om ettermiddagen hadde hun gjort en feilberegning under ryggsvømming i svømmebassenget. Resultatet var at hodet smalt kraftig mot bassengkanten. Hodet gjorde vondt, og det summet, men hva så? Hun kunne ikke forklare hvorfor skulderen gjorde vondt. Hadde denne også støtt mot kanten? Hun kunne ikke lenger huske det nøyaktige hendelsesforløpet. Petra undret seg også over at hun allerede var kommet til enden av bassenget. I det siste hadde hun ofte opplevd at hukommelsen sviktet og at hun gjorde ting som hun senere ikke kunne gjenskape i detalj. Dette gjorde henne bekymret. Kunne det være snakk om «begynnende demens», noe vennene i bekjentskapskretsen hennes snakket om hvis de hadde glemt et eller annet? Men ellers fungerte hodet hennes helt perfekt. Hun kunne de fleste telefonnumre utenat, og hun slo alltid mannen sin i kryssordgåter. Allikevel ble hun jo ikke yngre, noe som ble tydeligere etter at hun passerte 40 ... Petra gikk ikke til lege. Det hadde jo ikke hendt noe! Og man skulle ikke være til bry. Det hadde hun lært allerede som barn, da hun gikk på rideskole. Falt hun av ponnien, reiste hun seg alltid opp igjen på egen hånd. Hun hadde aldri brukket noe, men det hadde ofte gjort veldig vondt og tatt lang tid før hun kunne sitte og gå riktig. Da hun i
ungdommen spilte håndball, hadde hun sjelden oppsøkt lege, selv om hun i kampens hete noen ganger hadde gått hardt på og måtte hinke hjem med et hovent, blått øye.
I ukene etter bassenguhellet ble mye annerledes. Forandringen var såpass stor at Petra konkluderte med at noe hadde skjedd: Hun fikk hodepine oftere enn før, noe som så ut til å utvikle seg til migrene. Dette kjente hun igjen fra moren, som over mange år i perioder ble sengeliggende med sterke smerter, og da ofte i flere dager. Datteren hadde egentlig, før nå, ikke hatt problemer med dette. Petra sov heller ikke så godt som før, og ofte våknet hun av pusteproblemer forårsaket av tett nese. Dagen etter følte hun seg redusert. Som om ikke dette skulle være ille nok: Hun så ting som ikke var der, små fluer og mygg som danset for øynene, men som var borte når hun prøvde å fange dem. Ofte «sov» armene hennes, noe som var svært plagsomt. Og hun hadde stadig oftere problemer med mage og tarm. Etter måltider fikk hun oppblåst mage og kramper, og dessuten ofte diaré. Hun prøvde å fjerne forskjellige matsorter fra kostholdet, men dette var en dårlig løsning; det gikk bedre en tid, men så oppsto nye problemer.
Tidligere pleide hun bare å få diaré, sammen med de vanlige krampene i magen, når hun hadde mensen. Gynekologen, som hun hadde hatt i tjue år, hadde alltid trøstet henne med at smertene ville opphøre «senere». Petra spurte ham ikke lenger hva de månedlige smertene og diareen kunne skyldes. Kanskje var det en sammenheng med at hun aldri fikk barn? Etter tre aborter hadde hun og mannen bestemt seg for å ikke få barn, da hun ikke orket å oppleve flere avbrutte svangerskap. Mannen hennes valgte da å sterilisere seg.
Petra ble stadig mer trett og utmattet. Hun fortalte seg selv at det ikke var rart, siden hun sov så dårlig. Ernæringsproblemet gjorde ikke saken bedre. Hun var avmagret på grunn av diareen. Så bestemte hun seg for å ta problemene opp med fastlegen. Magesmertene var den største plagen, og hun håpte legen kunne gjøre noe med dem.
Legen undersøkte Petra nøye. Hun la spesielt merke til pasientens bleke ansiktsfarge og de dype ringene under øynene, og spurte om
