Terje Steen Edvardsen
Mellom pust og evighet
Lyrikkforlaget © 2026
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283985559
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Terje Steen Edvardsen
Mellom pust og evighet
Når ordene stanser, bærer stillheten.
Takk til Ruth og Torild for hyggelige måltider og gode innspill til diktene.
Forord
Det har alltid vært noe med ord. Ord som treffer. Ord som setter seg fast. Gjennom livet har jeg ofte blitt berørt av dikt – skrevet av andre – og delt dem videre i taler og foredrag. Jeg har kjent gleden ved å finne akkurat den setningen som fanger et øyeblikk, en følelse og en tanke. Men det å skrive egne dikt – det kom sent. Det begynte forsiktig, nesten tilfeldig, under pandemien. Stillheten og usikkerheten ga rom for noe nytt – for å skrive. For å lytte innover, og utover.
Kanskje ligger det noe nedarvet i dette? Min mor skrev dikt som hun fremførte med varme og glimt i øyet. Hun satte ord på det nære og det store – og jeg tror hun ville ha smilt over denne boken.
Denne samlingen er et resultat av små øyeblikk. Jeg skriver for å dele. Kanskje kan noen av disse diktene bli med deg et lite stykke på veien. Kanskje treffer ett av dem noe i deg.
Takk for at du leser.
Terje Steen Edvardsen
I
Ord som kan åpne
Dikterens drøm
Gi meg en setning som ennå ikke er skrevet.
Gi meg en tanke som ingen før har våget å tenke.
Gi meg en sang som aldri er blitt sunget.
Gi meg et minne som aldri ble glemt.
Gi meg et håp som aldri slipper taket.
Gi meg en frihet som aldri ble fanget.
Gi meg et valg jeg aldri vil angre.
Gi meg!
Kunnskapens janusansikt
I Edens hage glitret frukten på kunnskapens tre.
«Dere blir som Gud», sang slangen. Eva tok, Adam tok –og vi tok etter.
Janus vender sitt dobbeltansikt:
Kunnskap –gave og fristelse, lys og mørke.
Kunnskap kan åpne øyne eller blinde oss, tjene livet, eller herske over det.
Hovmodet lytter aldri:
Ydmykheten banker på. Mellom dem står vi –med frukten i hånden. Slangen tenker vi ikke på.
Fordi du er ekte
Innrøm feil
Elsk mer
Tilgi mer
Våg mer
Le mer
Da bygger du kanskje et svar, et spørsmål, en vei
ingen har gått før.
Kanskje bygger du broer over bulder og brak, ikke av stål, men av deg.
Og noen tør gå over, fordi du er ekte.
Undring Eg minnest
då eg første gong med bankande hjarte heldt ikring nytt liv i slekta. Som far, som bestefar, stod eg i stille undring.
I gåtefulle spebarnsauge såg eg noko stort.
Noko større, meir gåtefullt, enn alt eg har lese om evolusjon, lærebøkers forklaring på utviklinga av livet.
Det vesle andletet, ein bit av meg, men likevel heilt annleis.
Fingeravtrykk, iris, DNA. Ingen make på heile jorda.
Uforståeleg er djupna –djupna i auga som stirar på meg. Uforståeleg men – må eg forstå?
Kanskje det er sjølve undringa som er gåva på livsvegen vår?