Mellom asfalt og stjerneskudd
Simon Beckmann Kristiansen
Forord
Kjære leser,
Å navigere livet fra gutt til ung mann kan være både spennende og utfordrende. I en verden preget av usikkerhet kan det være ekstra vanskelig å finne ut hvem man egentlig er. Gjennom denne perioden av mitt liv har jeg ofte funnet trøst i det å sette ord på tanker og følelser som ellers kan virke overveldende.
Denne diktsamlingen er en reise gjennom ungdomsårene mine – et tidsbilde av tankene som holdt meg våken om nettene og følelsene som formet meg. Diktene er skrevet over seks år, fra jeg var en usikker tenåring til jeg ble en ung voksen, og samlingen fungerer som en slags dagbok. Den gjenspeiler en søken etter mening, svar og en følelse av tilhørighet i en verden som stadig endrer seg.
Ungdomstiden kan føles som et kaos, men for meg har det å skrive vært et holdepunkt. Hvert dikt er et lite anker, en påminnelse om hvem jeg var da jeg skrev det og hvordan jeg vokste videre.
Ved å dele mine ord håper jeg at denne samlingen kan inspirere deg til å reflektere over egne tanker og opplevelser.
Enten du åpner boken på en tilfeldig side eller leser den fra perm til perm, håper jeg du finner noe her som rører ved deg: Et stille øyeblikk, en ny tanke eller bare en bekreftelse på at du ikke er alene.
For vi lever alle et sted mellom asfalt og stjerneskudd.
Hilsen Simon
En stolt gutt
Som inspirerer andre Fra frykt til kjærlighet
Se på ham
Hans betydning svever med vinden
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte morgendagen?
Når tusenvis av barn
Alene krysser verdenshavene
Med ett håp.
Håpet om en lik fremtid som oss.
Håpet om det trygge og gode.
Det vi tar for gitt.
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte morgendagen?
Når familier drar på flukt
På grunn av våre klimagassutslipp.
Vi produserer varer som gir oss trygghet
Mens vi tar bort andres.
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte fremtiden?
Hvorfor frykte morgendagen?
Når vi selv har et valg
Om hvordan vi vil leve.
Kanskje fordi det finnes andre mennesker
Som ikke har et valg.
Kanskje fordi vi ikke hjelper nok.
Derfor bør vi føle uro.
Derfor bør vi frykte fremtiden, Ikke for oss, men for dem.
Simon Beckmann Kristiansen, 16 år
Sekken fra Midtøsten
De putter ting i sekken
Lukker den godt igjen
Den er så tung å bære
Men tyngre å ta av
De legger krig i sekken
Fire timers flytur unna
Men et annet univers
De kommer hjem til oss
De er reddet
Men vi er fortapt
Vi bevæpner politiet
Møter dem med våpen
Hijaben henger utenpå sekken
Er den undertrykkende
Eller er det bare brudesløret?
Dømmer vi utsiden av sekken
Uten å vite hva som er inni?
Simon Beckmann Kristiansen, 16 år
Diamantvognen
Jeg kjører min egen berg-og-dal-bane
Jeg har pyntet min vogn med diamanter
Slik at de andre ser på den og ikke på meg
Slik at de skryter av vognen min
Men er det ikke personen inni som er viktigst?
Berg-og-dal-banen kan være så bratt
At jeg krasjer i bunnen
Jeg gjemmer meg i vognen
Slik at fokuset blir på den
Men er det ikke personen inni som er viktigst?
Det er så lett å henge på andre vogner
Så trygt å kjøre i tog
Men det er best å kjøre sin egen vei
Er jeg redd for å bli dømt av andre
Redd for å dømme speil?
Når turen omsider er over
Og jeg trer ut av min vogn
Da kan jeg tenke tilbake på
Om andres tanker og dom
Har stanset meg i å hjelpe andre
Å klare å stå i sin vogn
Simon Beckmann Kristiansen, 16 år
