Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283984835
Omslag: CF media
Sats: CF media
Forsideillustrasjon: Freepik.com
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Raïs Neza Boneza
Lutefisk og andre dikt
Lutefisk
Lutefisk, øy! Lutefisk, mitt norske behag, En rett så ærefull, men fyller meg med ubehag.
Det er ikke sushi, ei heller en taco, men når du har prøvd det, er det ingen vei tilbake.
De spør med et smil: «Har du smakt denne fisk?»
Som om det er en delikatesse, en magisk pisk.
Jeg nikker med et glis, men inni meg jeg skriker, er dette mat eller mareritt, drømmer jeg meg bort nå?
Okei, Grandis har tatt Norges kulinariske trone, men lutefisk? Øy! Det er ikke helt samme skatt.
En gelatinøs fest, for de modige eller gale, en juletradisjon som får smaksløkene til å dale.
«Konfirmasjon,» sier de, «det er et overgangsritual.»
Som å spise lutefisk, et vågalt signal.
For melaninrike folk er det litt av en fest, overlev denne fisk, og du har virkelig bestått din test.
Så hver jul jeg samler mot med skjelvende frykt, møter lutefisk-utfordringen, jeg blir ikke skremt. En bit, to biter, jeg svelger den hel, og undrer om jeg nettopp mistet litt av min sjel.
Men akk, jeg lever, nok et år har gått, min integrasjon er bekreftet, statusen er nådd.
En dåp i fisk, gjentar seg hvert år, hvem trenger en prest når lutefisken rår?
Så skål for lutefisk, det skjelvende beist, en rett jeg overlever, selv om smaken er beisk. Med et mørkt smil, jeg møter den igjen, hvem trenger smak når du har norsk slekt, min venn?
April
Vinterens snø og frost har endelig forsvunnet, solen har jaget dem langt bort og vunnet.
Krokusen løfter sine milde hoder så nette, hyasintens rike duft er sterk og tett.
Trærne blomstrer, står høye og slanke.
Forsythiabusker skinner i gyllen prakt.
Mitt hjerte er ømt som den fuktige jorden.
Nå er jeg klar til å overgi meg ...
Illusjonenes år
Dette året har vært en svøpe
Vold har slukt de fleste drømmer
Se hvordan verden lider!
Ja, dette året har vært en svøpe
Uansett denne virkeligheten foruroligende på mange vis Du må tråkke på pedalene for å holde balansen
Mens jeg, derimot har navigert fra dikt til dikt for å finne en grunn til å leve i bunnen av disse versene
Dette året har vært en svøpe ja, et ekte slag med klubben mot alle som drømmer om himmelen blå
Lille bror
Du er en mann i dag
Indoktrinert i deres dødskult
Nasjonen har solgt deg til slakteren, lille bror
Ingen spør om din forvirring
Likevel undrer du:
Hvorfor er jeg ikke på skolen som andre barn?
Hvorfor denne redselen land imellom?
Hvorfor bærer jeg sverd?
Er baobabtreets grener o uten betydning?
Bare ett svar står skrevet på din panne
Høyre venstre − høyre venstre
Alene
Alene i søvnen
Tanke gnager mot tanke
Fjerne mål vaker i min bevissthet
Alene i drømmene
Alene i mitt eksil
kan jeg oppnå konsentrasjon
Langt fra beskyttelse
Alt er tankens kraft
Alene igjen
En utmattende kamp
Mine våpen er tro og tålmodighet
Håpets vise disipler
Men alltid alene
Tiden renner ut
Min skjebne flyter
som tidevann
La meg puste fritt
La meg puste fritt
Et støvkorns tid
Ingen storm, ingen svale vinder
Ikke liv, ikke død
La meg puste fritt
I et øyeblikks ro
Borte fra verden og himmelen
Hvilende i en avgrunn av tomhet
Uten hat, uten kjærlighet
La meg puste fritt,
Tåle å sitte alene
Svømme i glemselens ingenting
Uten motstand, uten mørke ...
Fornekt meg, bli kvitt meg
Ingen medfølelse, intet sinne
Ikke helvete, ikke paradis
Skilt fra håp, skilt fra fred
Utilfreds mett
Gi meg pusterom
Uten deg, uten meg
Kle meg i sekk og aske
La drømmene synke i himmelens blå
I skyggen av nåde
Gi meg pusterom!
Årstider
Stiene elsker, ømt og lidenskapelig
Stjernene elsker også, i Guds eneste seng
Gudene er nærværende
Trærne kysser hverandre, i sin naturlige galskap
I vill opphisselse svever vindene i gjensidig flukt
Månens sjel er innsjøens sjel
Solens sjel er barnets sjel
Jeg fornekter klodens dreining
For denne kvinnen, oppgir jeg fedrenes merkesteiner
Fuglenes kamp
Ildens fugl, kjærlighetens fugl
Fri til å fly ved din side i asurblått uten mål
Jeg så ikke livets rival
I kampen, forsvant du Og med sitt grusomme nebb, stakk han min sjel
Ildens fugl, kjærlighetens fugl
I fortvilelsens avgrunn uten bunn
Jeg bukker under for din død
Verken himmelen eller tidene vet hvordan de skal lindre smerten min
Hvis bare jeg kunne vite ...
Med styrke kaller jeg:
Ildens fugl, lysets fugl
Kjærligheten brenner i sjelen min
Hengivenhet er skrevet i mitt hjerte
Din aske blander seg med mine tårer for at du skal gjenfødes som en fugl føniks.
Samaria
I Guds navn og på denne jord, de sier med nåde, ja, for et gjestebud, for et mørkt og skremmende sted.
I dag, når vi taler imot dødens skikkelse, males vi som fanatikere og mister vår kollektive ånd.
De som påstår å undervise i vår drøm om rettigheter, hevder å bære faklen for internasjonal rett.
Nå velger de å bevæpne dem som har vist en evne til å ta liv vilkårlig, uten anger.
La oss slokke denne ilden som fortærer en nasjons sjel.
Når vi dreper så effektivt, er det djevelens eget mål.
Åh! Samaria, liv går tapt, akkurat som våre uskyldige sjeler fanges i voldens endeløse grep.
Hvordan bekjempe gru uten å bli det vi kjemper mot?
La oss åpne en vei mot et menneskelig favntak.
Kanskje en humanitær korridor, et glimt av lys.
Hvorfor ikke forhandle med dem som kjemper?
Judah brenner uten konsekvenser, mens guder og verden i stillhet tier.
Når vi mestrer kunsten å drepe i Guds hellige navn er helvete bare et karneval, et forvridd, tragisk spill.
Å ta liv i en guds navn, med urokkelig forakt, gir ingenting til djevelen, han er forlatt og slitt.
Kanskje han har tatt ferie, siden verden er fylt av synd.
Men hvert liv har verdi, uavhengig av troen innenfor.
Igjen, ja! Hvert barn har sin egen verdi, la oss avslutte denne tragedien, slokke gruens ild.
La oss dempe infernalske flammer av lidelse, for alle liv teller, i denne verden hvor vi bor.
