Knokkelbeist

Lyrikkforlaget © 2026

Lyrikkforlaget

Postboks 112

4395 Hommersåk

www.lyrikkforlaget.no

ISBN: 9788283985603

Omslag: Hana Costelloe

Sats: Hana Costelloe

Forsideillustrasjon: Cecilie Cottis Østreng

Tidligere utgivelser: Farger under vann (2021), Mamma springer om natten (2023), Du har ikke vært i Porsgrunn (2024) og Meldingsboka (2025)

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

Knokkelbeist

OLE ANDRÉ LIE

Mor var verdens sterkeste kvinne

Gjennom et helt liv løftet hun far

Gjennom et helt liv holdt hun løftet

Tyngst var han sent på kvelden

Da slepte hun ham opp trappa

og inn i senga på gjesterommet

Lettest var han i begravelsen

Da bar hun ham sammen med fem mann

før de senket henne

I. Bak veggenes mørke mimikk

Morgenritual

Hver morgen gikk mor ut i hagen og samlet de første strimene av sollys med ansiktet

Slik maktet hun å være i lysoverskudd når mørket sto opp

halvveis utpå formiddagen med subbende grynt i etasjen over

Fars øyne

Jeg fryktet fars øyne

før jeg kunne gå

De kunne bore hull

Kommandere barnslige jojo-munnviker om til rette streker

Forfølge og romstere

Etter at jeg døde så han meg aldri i øynene

Huset krympet hver gang far sloss mot stua

Huset krympet hver gang far sloss mot stua

Rekkverkene rømte opp i andre etasje

Furugulvet på kjøkkenet krøp

inn under filleryene, og oldemor

på veggen i trappeoppgangen

holdt pusten

når han gjøv løs mot spøkelsene

som kom ut av peisen

de dagene mors blikk møtte fars

forlover på det ene bryllupsbildet

Blomsterpotter, tomflasker og stålamper

boltret seg fritt, akkompagnert

av knyttnever, skrik og fråde

Dørene smalt, og karmene jamret

og de avlange hullene i veggen krabbet

inn i seg selv

Fjærene i loftstigen

lærte oss hvordan man dirrer

Fra den kalde parketten under senga forsøkte de små duehjertene

i brystene våre å hoppe

gjennom gulvet, inn i mors uendelig store

som gråt hele husets sorger i et blodig tørkle i den trange kroken bak bordet nede på kjøkkenet

Hun gråt for tustene med hår som hang igjen i nevene hans

Gråt for de revne

sidene i fotoalbumene

Gråt for møblenes splintrede kinnbein for sprekkene i glassbordet og for de knuste lyspærene i hodene våre

Gråt for skjærene som flyktet fra tujaen utenfor

og vasene som vaklet

på benløse hjørnebord innerst i tankene hennes

Hun gråt for katten og den ødelagte kjøleskapsdøra. Gråt for fotspora etter små, nakne føtter i nysnøen mot skogen. Gråt for de bakbundne barndommene som dinglet fra grenene i blomstrende kirsebærtrær

Gråt for bøddelens ustanselige vrede

Frykt er å gå ut til friminutt

uten å kunne svare på om forrige time var matte eller norsk

/ 12

Temme frykten

Studere menneskelyder

med det lukkede øyets forstørrelsesglass

Stille åpne spørsmål til fuglene

Sitte stille på en klippe og se hvor dypt skipa ligger i vannet