Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283985061
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Om ikke verden var gjerdet inn med piggtråd
ville hver mann talt med sin bror om det himmelske hver mann ville bøyd øret mot brystet og hatt medlidenhet med sitt eget hjerte som midt i blodets opprør ber om kjærlighet og fred
Jesus Kristus er oppfyllelsen av lengselen kjærlighetens sønn
som en dag skal gjøre alle ting nye hør på min drøm:
ut av naglemerkene hans vokser blomster orkideer som dufter av vanilje ut av vaniljeduften vokser månen ut av månen vokser sommernatten og ingen i hans følge har tenkt seg noe som helst sted noensinne for korset hans det vil si begynnelsen og slutten morgenlyset og solformørkelsen er blitt lagt bort i en skuff og alle har kjent kjærligheten blåse liv i alt
Jeg er en liten sky bak en sky
det regner donuts ned til de fattige men ikke mange gleder seg det siste de har i tankene er kjærlighet og de utsøkte ting som hører himmelen til byen er en ulvemunn som sluker vismenn og dårer kirkegården vokser og mange lurer på om graven er like behagelig som sengen hjemme
det er lett å lage opprør mot den egentlige fienden bare man åpner munnen i rett tid og lar tårene snakke
hjerter som har omsorg for alle forstår ganske mye gribbene langs strømledningene forstår ingenting
du fikk vite i god tid – det øyeblikket du ble født –at du måtte slåss for å bevare lyset elskverdig og undrende
stilte du spørsmål ingen kunne svare på utenom bloddråpene som sang i kor under huden din himmelen fortviles over ekkoet av barnelatter som forsvinner hver dag ingenting kan erstatte det hadde vi bare hørt Jesus gråte ville vi husket bedre
Menneskeheten bor i mørke for solen er blitt gjemt i en skuff vi tumler rundt og roper på førerhundene våre
men vi har sluttet å mate dem og de ligger utmattet i gresset
barbent tråkker vi på tegnestifter og legoklosser og begynner å anklage hverandre for å ville volde skade skjønt var det ikke barna våre
som bare hadde mistet dem på bakken – hvem vil egentlig det onde?
men blodet har nådd en ubehagelig temperatur i alle og i feberfantasier er brødre blitt fiender tankespinn blitt sannhet rikdom blitt lykke og den uforskammede munnen ler av visdommen
som i sin godhet søker å nå inn til alle
de fattige kommer
for å vaske hendene i Siloa og ber ydmykt om brød slangene i gresset lar dem være i fred for de vet at om de biter dem biter de løven
den fromme mannen
sitter ensom i haven sorgtynget som han er uskyld lærte ham å lytte og himmelen snakker gjennom ham
han har hatt visjoner om hvor vi er på vei og håper av hele sitt hjerte å aldri igjen høre ordene: «Arbeit macht frei»