Takk til barna for inspirasjon Takk til familien Takk til min Irene
Publica © 2026 Forlagshuset Vest AS Lundegeilen 10 4323 SANDNES Publica er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.publicabok.no ISBN: 9788284162867 Omslag: Hana Costelloe Illustrasjoner: Charlotte Helgeland Sats: Hana Costelloe Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Irene utforsker
tid
HILDE SUNDE Charlotte Helgeland (ill.)
2026
I
rene leker med bestevennen sin, Lene. De planlegger å bygge en hytte. Jentene har funnet et perfekt sted og
skal spørre mamma om å få treplanker og spiker. Men så stikker mamma hodet ut og forteller at Lene må gå hjem. «Dere har lekt i tre timer. Nå er det kveldsmat, og snart er det sovetid.» «Allerede?» roper Lene og Irene i kor. «Tiden går fort når man har det gøy», svarer mamma. Når de har klemt hverandre og Lene har gått, setter Irene seg i tenkekroken. I hånden holder hun den lille ønskesteinen, som hun fant på en tur i skogen. Mens hun spiser kveldsmat, mumler hun: «Hva er tid, egentlig?»
•5•
Plutselig merker Irene at kroppen hennes begynner å krympe og det kribler i magen av spenning. Hun blir mindre og mindre samtidig som hun svever mot klokken i stuen. Irene ser en liten dør som åpner seg. Innenfor døren er et stort rom.
•7•
Irene kikker seg rundt på vegger og tak. Det finnes rare ting overalt: timeglass i ulike fasonger, mange forskjellige klokker og et stort kart over verden. Hun har havnet i et laboratorium. Så ser hun en kule som hopper, og en liten pendel som tikker og takker. Hun ser en klokke med bein som løper mens den sier: «Nå løper tiden fra deg.» Irene må le. «Hvem er du?» spør en undrende stemme. Irene ser en mann med stort, krøllete, brunt hår og en hvit frakk med tegninger av klokker på. Hun forteller ham navnet sitt og spør tilbake: «Hvem er du?» «Jeg heter Mathias og er professor i tid», svarer mannen stolt og peker på alt han har rundt seg i laboratoriet. «Vil det si at du kan masse om tid?» spør Irene. «Jeg lurer på hva det er!»
•8•
•9•
«Tid er litt som vinden. Vi kan ikke se den eller holde den i hånden, men når den beveger seg, kan vi se at noe skjer. Når vinden blåser, beveger bladene seg. Når tiden går, skjer det også ting:
Det blir dag og natt. Du vokser, og bursdagen din kommer nærmere. Tid er ikke en ting, som en leke eller en stein. Det er mer som en usynlig vei som alt går på. Du går på den, jeg går på den og hele verden går på den sammen.» «Mamma peker av og til på klokken og sier at det er to timer og ti minutter til bursdagen begynner. Hvordan vet hun det?» Mathias smiler lurt. «Jeg tror jeg skal ta deg med på en liten reise i tidsmaskinen min, så kan jeg forklare deg alle disse ordene. Først kan vi reise tilbake til fortiden.»
• 11 •
«Fortiden?» sier Irene. «Hva er det, da?» «Det er tingene som har skjedd før i dag, for eksempel da du var baby eller da du begynte i barnehagen. Du kan kanskje se på fotografier av ting som skjedde da du var mindre. Det er din fortid.»
• 12 •
Irene nikker: «Jeg husker noe som skjedde da jeg var i barnehagen.»
• 13 •
«Nå skal vi reise til der hvor de begynte å måle tiden», sier Mathias. Irene setter seg inn i en liten tidsmaskin. Den ser ut som et romskip med store vinduer, slik at du kan se til alle kanter. Overalt er det fargerike knapper som blinker. Når Mathias starter tidsmaskinen, høres den ut akkurat som en rakett. Irene kjenner at det prikker i nesen, og hjertet banker litt raskere. Når tidsmaskinen letter fra bakken, suser ørene, nesten som når man reiser med fly. De farer av gårde. Irene klamrer seg fast til setet sitt mens farger og bilder fyker rundt dem.
• 14 •