Irene utforsker flyet
HILDE SUNDE
Charlotte Helgeland (ill.)
Deter ferie, og mamma og storebror snakker med glade stemmer.
Irene sitter i flysetet og kjenner at det kribler i magen.
Hun kikker ut av det lille vinduet i flyet og ser at vingene strekker seg ut som armer klare til å løfte henne opp over skyene.
«Før trodde jeg at bare fugler og insekter kunne fly», tenker Irene. «De er jo så små og lette, og kan bare løfte vingene og sveve.»
Men hun har også sett helikoptre og fly på himmelen.
De er store og tunge. Likevel flyr de høyere enn noen fugl.
Irene finner frem ønskesteinen, hennes trofaste hjelper når det gjelder å utforske
kule ting. Hun lukker øynene og smiler mens hun sier:
«Tenk om jeg kunne jobbe i et fly og forstå hvordan det virker.»
Plutselig kjenner hun at kroppen hennes krymper. Hun blir mindre og mindre. Nå er Irene så liten at hun passer inn i et lite rom med mange knapper, skjermer og ledninger. Det er fullt av lys som blinker.
«Irene!» roper en vennlig stemme. «Velkommen til cockpiten. Nå er vi fremme i 'nesen' på flyet. Jeg heter Susanna og er sjefen i flyets datamaskin.»
«Er du sjefen over flyet?» spør Irene forundret.
«Nei, det er kapteinen og styrmannen som er sjefene her. Jeg hjelper til med å styre flyet og holde det trygt», sier Susanna. «Hvorfor er du her?»
«Jeg lurer på hvordan et fly kan komme opp i luften? Kan du vise meg?» spør Irene.
«Klart det. Vi skal snart starte. Spenn deg godt fast her i cockpiten med meg.» Susanna klapper på et sete ved side av seg. «Det er herfra vi styrer alt», fortsetter hun. «Du må være klar til å jobbe når kapteinen gir beskjed.»
Susanna tar på seg setebeltet.
«Jeg ser ikke noe ratt her, sånn som i biler?» sier Irene.
«Nei, vi bruker en styrespake», forklarer Susanna. «Flyet er så stort og tungt at vi trenger noe annet enn et ratt for å holde det stødig.»
Irene hører på høyttaleren at en mann inne i flykabinen ønsker alle velkommen. Det er mange som skal ut på reise. Hun ser en rød knapp foran seg som begynner å lyse.
«Å, det er signalet fra kaptein Jan», sier Susanna. «Han ber om at vi starter motorene.»
Susanna snakker inn i mikrofonen på hodetelefonene sine: «Svart arbeidslag, start motorene!»
• 9 •
Et øyeblikk senere hører Irene et voldsomt brøl.
«Det høres ut som en løve», utbryter hun.
«Ja», ler Susanna. «Motorene er veldig kraftige. Nå blåser de luft bakover som blander seg med flybensin og skyver flyet fremover. Når flyet går fort nok, hjelper vingene til med å løfte det opp i luften.»
«Vingene må være veldig sterke som klarer det!» svarer Irene begeistret.
«Hvordan får de det til?» • 11 •
«Se her», sier Susanna og viser et bilde av en flyvinge. «Vingene er ikke flate som en bordplate. Toppen av dem er formet som en bue, mens undersiden er flat. Når flyet flyr, er det som om vingene skjærer luften og deler den i to. En del av luften går over toppen på vingene, og en annen går under. Siden toppen av vingene er buet, må luften som går over toppen, reise en litt lengre vei og gå fortere for å ta igjen luften som går under vingene.
Luften under vingene prøver alt den kan å komme seg over vingene. Begge disse tingene løfter flyet opp.»
«Det er derfor vingene på fugler også er bøyd», skjønner Irene plutselig.
«Men jeg forstår ikke at luften kan gjøre alt dette.»
«I luften er det mange krefter. Det kan vi merke når det blåser. Vind er luft som beveger seg.»
«Hvorfor er vingene bøyd helt ytterst og står rett opp?» Irene peker.
«Når vingene er bøyde, slipper flyet å lage så mange luftvirvler som kan skape motstand og gjøre det tyngre for flyet å komme seg fremover. De bøyde vingene hjelper flyet å fly fortere og stødigere. Flyet kan også fly lengre fordi det bruker mindre drivstoff.»
