Publica © 2026
Forlagshuset Vest AS
Lundegeilen 10
4323 Sandnes
Publica er et imprint av Forlagshuset Vest AS.
www.publicabok.no
ISBN: 9788284162829
Omslag: Hana Costelloe
Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
6/ Dum telefon
6/ Effektiv trussel
7/ Halloween
8/ Frisørprat
9/ Øyet som ser
9/ Stilbrudd
10/ Maling
10/ Gammelt bekjentskap
11/ Ka sa du?
11/ Selvangivelse
12/ Batteri-lyset
13/ Reklamelureri
14/ Kort som forsvinner og kommer tilbake
15/ Slankekur
16/ Uten is i magen skinner ikke dagen
18/ Dyrisk kveldstur
19/ Små porsjoner
20/ Krakken krakelerer
21/ Lårhalsbrudd og håndleddknekk
22/ For døve ører
23/ Aldersgrense
23/ Lenge til pensjon
24/ Høreapparatets styrke
25/ Kirurgi
26/ Opp i åra
26/ Gammelmannsvondter
27/ Rynker
28/ To udannede sjåfører
29/ Gangfart
30/ Legesjekk
32/ Båttur i Kambodsja
34/ Lisboas kelnere
34/ I Krakow
35/ Et fall til frokost
36/ Hurtigruta Bergen–Kirkenes
38/ Kiosk-køen
39/ Vinsmaking
40/ På feil buss
41/ Sjåførhumør
41/ Ukjent mann
42/ Dialog
42/ Voksne damer med mobil
43/ Bråkete morgentur
44/ Mindfulness
45/ Tog-beskjed
46/ Stillevogn
46/ Å telles
47/ Kjip mandag
48/ Festbrems
49/ Å være anonym
49/ Lærdom
50/ Da jeg vekket oppmerksomhet i kantinen
51/ Vasketvang
51/ Bestilling
52/ Lunsj i måkeland
53/ Parkering
54/ Tvilsom jakke
55/ Butikk-appen
56/ Selvbetjeningskasser som ikke virker
57/ Trang truse
58/ Papirpenger virker
60/ Kjole-selgersken
62/ Noen kler kjole bedre enn andre
63/ Upraktisk gammelt sykehus
64/ Hvor ble vogna av?
65/ Tannlegen
66/ Appelsinintoleranse?
67/ Sterk smak svir
68/ Telefonselger
69/ Forloren måneformørkelse
70/ Vær positiv. Nå!
71/ Hjelperen
72/ Om å gå seg vill
74/ Ved hagen
74/ Strøm er viktig
75/ Synspunkt fra et annet land
76/ Ulike muligheter
76/ Klok kollega
77/ Nyt livet mens du kan!
78/ Søndagsfred
78/ Å være positiv
79/ Å danse med Richard Dawkins
80/ Bilvask med bismak
81/ Renovasjon
82/ Valgdag
84/ Tallenes tale
85/ Gjødsel stinker
86/ Grei kjendis
87/ God nabo
88/ Minkende service
89/ Innestengt på toalettet
92/ Tråbilen jeg ikke fikk
93/ Rævkjøreren
94/ Kjøretimen
96/ – Goddag, mann! – Økseskaft!
97/ På bilverkstedet
98/ Bulket av en bølle
100/ Kan biler gråte?
101/ Forrige «Lillebil»
102/ Kjerringa med kjeppen
104/ Treningsstart
106/ Gruppetrening i sal
108/ Man tror rare ting når man er liten
110/ Ferie i bilens baksete
112/ Juletre med levende lys
Dum telefon
En kollega hadde skaffet seg en kjempekul og steindyr smarttelefon som forstod alt, iallfall på engelsk. Han snakket inn en beskjed til mobilen:
– Please remind me to call Kåre at 3 o’clock.
Klokka 15 pinget det, og på skjermen stod det «Call Kåre», med ‘å’ til og med. Tøft.
Kollegaen sa så:
– Show me e-mails from Kåre.
Og sannelig, det kom opp «7 hits for Kåre» og så en liste med de sju e-postene fra ham.
– Be den finne e-poster fra meg, foreslo jeg.
– Find e-mails from Ragnheidur Drabløs, leste kollegaen.
– Sorry, can you repeat that?
Han repeterte.
Resultatet kom øyeblikkelig: «0 hits for Rotten Hell You Doing.»
Effektiv trussel
I køen på postkontoret: Stresset mor prøver å pakke inn en uformelig gave. To barn maser, løper, trommer på pakkeesken og river formålsløst ut metervis med tape.
Moren:
– Nå sitter dere rolig på benken der borte til jeg er ferdig, ellers blir det IKKE NOE påskesnop å få, ingenting, HELE påsken!
Det eldste barnet:
– Oiii, da så!
Begge barna piler bort til benken og sitter stille som saltstøtter, helt til den strenge moren er ferdig med pakken. Effektivt!
Barn flest får trolig nok av søtsaker, men å skaffe seg større doser snop på Halloween synes jeg er helt i orden. Et år kom det spesielt mange små tiggere innom denne oktoberkvelden.
– Jeg tenkte nok dere kom, sa jeg og rakte frem godteribollen da kveldens tredje gruppe ringte på – et spøkelse og en prinsesse.
– Du tenkte det, ja. Eg har tenkt på det i heila dag, eg, sa den fremmelige prinsessen.
– Bare ikkje då me var på skolen, allså, presiserte spøkelset.
– Dere tenkte sikkert på det midt i mattetimen, mente jeg.
– Hihi, ja, tilstod prinsessen.
– Me hadde jo ikkje matte i dag, protesterte spøkelset.
– Du går jo ikkje i min klasse! påpekte prinsessen.
Men snop ville de ha, og det skulle være nøyaktig likt fordelt. Ingen klasseskiller takk!
Frisørprat
Hos frisøren var det mange snakkesalige kunder. I nabostolene satt damer i ymse aldre og lot seg frisere mens skravla gikk om løst og fast. De hadde mye på hjertet. Frisørene klippet i vei og kvitret vennlige oppfølgingsspørsmål, og kundene la ut – med utestemme som overdøvet hårføneren – om detaljer som jeg selv aldri ville delt i det offentlige rom.
Helt greit å lette hjertet hvis både kunde og serviceperson er enige om det. Selv var jeg veldig fornøyd med å ha fått den innesluttede og tause frisøren som smilte og sa «Ja» og «Ok» til mine hår-ønsker, og ellers arbeidet i stillhet, så jeg kunne hvile blikket i lesestoff. Kakofonien av samtaler i rommet gjorde at det var tungt å konsentrere seg om de krevende artiklene i Se og Hør.
I avisen har det stått at man kan bestille taus frisørtime hvis man vil. Det er en overdrivelse. De fleste frisører sanser fort om kunden vil snakke eller klippes i stillhet.
Øyet som ser
Husbonden hadde pådratt seg en infeksjon i venstre øye. Det ville bli bedre i løpet av en uke, men var nå rødt og ømt og gav ham sløret syn. Han stod borte ved oppvaskkummen og stirret på meg mens jeg åt.
– Å, så pen du er når jeg ser på deg med det venstre øyet, kjære!
– Sier du det? Takk, tror jeg. Enn når du ser på meg med det høyre?
– Oi, nå ble du vanlig igjen...
Stilbrudd
En sjeldent nydelig søndag på Solastranden. Solen stråler, masse folk er ute og lufter både vettet og hunden.
Idyllen slår sprekker av en høylytt og uventet ed fra husbonden:
– #¤%&! Bann! Steik!
– Hva er det nå?
– Kom på någe, bare.
– Hva da?
– Det e’ mandag i mårå!
Det er vondt å male flate gulv og krøke seg ned eller krype på knærne, men jeg kom på noe lurt:
– Hvis jeg surrer fast malerkosten til dette lange skaftet med sterk teip, kan jeg stå når jeg beiser verandaen. Det er enklere, sa jeg til min bedre halvdel.
– Ja, og så kan du stikke en annen kost i baken og male husveggen mens du holder på, foreslo han.
Gammelt bekjentskap
Jeg var en tur i byen en lørdag og stirret ned i gaten mens jeg gikk for å unngå å snuble i brostein og fortauskanter. En dame sa plutselig navnet mitt. Jeg gjenkjente henne først da hun sa hva hun het – det var ei fra skoletiden som jeg ikke hadde sett på flere tiår! Hun var på helgebesøk hos en venninne og ante ikke at jeg bodde her i byen.
– Hvordan kunne du kjenne igjen meg sånn uten videre? undret jeg.
– Det var kjempelett. Det er jo bare du som ser sånn ut. Og du er akkurat som før, med holdningen og håret og alt! sa hun blidt.
Hm. Jeg som trodde jeg hadde blitt litt voksnere med årene.
Ka sa du?
Det var småkjølig på hundeturen i morges, hvitt rim i gresset. Den trønderske naboen min hentet avisen sin da jeg gikk forbi, og snakket lavt for å ikke vekke andre naboer.
– Mumle, mumle...os, sjø’!
– Unnskyld, hva sa du? Post?
– Neida. Mumle, mumle...os...!
– Hæ, frosk?
Tydelig irritert nå:
– Æ sa FROST!
Selvangivelse
Jeg skulle sende en påmelding til noe. Lurte på om det var nødvendig å skrive noe om meg selv. Husbonden hadde formuleringen klar: «Liker å treffe nye mennesker. Har en glupende appetitt.»
Jeg lot meg begeistre av et batteridrevet pyntelys på Clas Ohlson, som kunne stå ute og lyse pent uten å slukne av et vindblaff. Det var bare å åpne batteriluken, stappe inn batterier og sette knappen på «On». Lett, trengte ikke å lese bruksanvisning for sånt.
Men det virket jo ikke? Ingen antydning til flamme. «Kolla noggrant batteriernas polaritet» stod det på vedlegget. Hadde «kollat»; de stod rett vei, men dette lyset var «made in China», så det kunne jo hende de skulle stå motsatt vei. Snudde batteriene. «Funkat inte». Fortærende.
Gikk en tur til naboen og spionerte på hennes lys. Det var en litt annen type, med glasslokk over veken. Det så ut som en stilig flamme. Mitt lys hadde bare en svart kvist opp i lufta. Feilvare?
Jeg åpnet en ny pakke batterier og satte inn dem istedenfor de første. Samme prosedyre. Null effekt. Kjedelig. Jeg brettet ut bruksanvisningen igjen og leste alt.
Siste setning: «Ljuset fungerar först när mörkret faller på.»
Ja. Det gjorde det.