I alle dager...!_bla i boka

Publica © 2026 Forlagshuset Vest AS Lundegeilen 10 4323 Sandnes Publica er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.publicabok.no ISBN: 9788284162829 Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

I alle dager …!

Ragnheidur Drabløs

2026

Innhold

6/ 6/ 7/ 8/ 9/ 9/ 10/ 10/ 11/ 11/ 12/ 13/ 14/ 15/ 16/ 18/ 19/ 20/ 21/ 22/ 23/ 23/ 24/ 25/ 26/ 26/ 27/

—4

Dum telefon Effektiv trussel Halloween Frisørprat Øyet som ser Stilbrudd Maling Gammelt bekjentskap Ka sa du?

Selvangivelse Batteri-lyset Reklamelureri Kort som forsvinner og kommer tilbake Slankekur Uten is i magen skinner ikke dagen Dyrisk kveldstur Små porsjoner Krakken krakelerer Lårhalsbrudd og håndleddknekk For døve ører Aldersgrense Lenge til pensjon Høreapparatets styrke Kirurgi Opp i åra Gammelmannsvondter Rynker

28/ 29/ 30/ 32/ 34/ 34/ 35/ 36/ 38/ 39/ 40/ 41/ 41/ 42/ 42/ 43/ 44/ 45/ 46/ 46/ 47/ 48/ 49/ 49/ 50/ 51/ 51/ 52/ 53/

To udannede sjåfører Gangfart Legesjekk Båttur i Kambodsja Lisboas kelnere I Krakow Et fall til frokost Hurtigruta Bergen–Kirkenes Kiosk-køen Vinsmaking På feil buss Sjåførhumør Ukjent mann Dialog Voksne damer med mobil Bråkete morgentur Mindfulness Tog-beskjed Stillevogn Å telles Kjip mandag Festbrems Å være anonym Lærdom Da jeg vekket oppmerksomhet i kantinen Vasketvang Bestilling Lunsj i måkeland Parkering

es

n

54/ 55/ 56/ 57/ 58/ 60/ 62/ 63/ 64/ 65/ 66/ 67/ 68/ 69/ 70/ 71/ 72/ 74/ 74/ 75/ 76/ 76/ 77/ 78/ 78/

Tvilsom jakke Butikk-appen Selvbetjeningskasser som ikke virker Trang truse Papirpenger virker Kjole-selgersken Noen kler kjole bedre enn andre Upraktisk gammelt sykehus Hvor ble vogna av?

Tannlegen Appelsinintoleranse?

Sterk smak svir Telefonselger Forloren måneformørkelse Vær positiv. Nå!

Hjelperen Om å gå seg vill Ved hagen Strøm er viktig Synspunkt fra et annet land Ulike muligheter Klok kollega Nyt livet mens du kan!

Søndagsfred Å være positiv

79/ 80/ 81/ 82/ 84/ 85/ 86/ 87/ 88/ 89/ 92/ 93/ 94/ 96/ 97/ 98/ 100/ 101/ 102/ 104/ 106/ 108/ 110/ 112/

Å danse med Richard Dawkins Bilvask med bismak Renovasjon Valgdag Tallenes tale Gjødsel stinker Grei kjendis God nabo Minkende service Innestengt på toalettet Tråbilen jeg ikke fikk Rævkjøreren Kjøretimen – Goddag, mann!

– Økseskaft!

På bilverkstedet Bulket av en bølle Kan biler gråte?

Forrige «Lillebil» Kjerringa med kjeppen Treningsstart Gruppetrening i sal Man tror rare ting når man er liten Ferie i bilens baksete Juletre med levende lys

5—

Dum telefon En kollega hadde skaffet seg en kjempekul og steindyr smarttelefon som forstod alt, iallfall på engelsk. Han snakket inn en beskjed til mobilen: – Please remind me to call Kåre at 3 o’clock.

Klokka 15 pinget det, og på skjermen stod det «Call Kåre», med ‘å’ til og med. Tøft.

Kollegaen sa så: – Show me e-mails from Kåre.

Og sannelig, det kom opp «7 hits for Kåre» og så en liste med de sju e-postene fra ham.

– Be den finne e-poster fra meg, foreslo jeg.

– Find e-mails from Ragnheidur Drabløs, leste kollegaen.

– Sorry, can you repeat that?

Han repeterte.

Resultatet kom øyeblikkelig: «0 hits for Rotten Hell You Doing.»

Effektiv trussel I køen på postkontoret: Stresset mor prøver å pakke inn en uformelig gave. To barn maser, løper, trommer på pakkeesken og river formålsløst ut metervis med tape.

Moren: – Nå sitter dere rolig på benken der borte til jeg er ferdig, ellers blir det IKKE NOE påskesnop å få, ingenting, HELE påsken!

Det eldste barnet: – Oiii, da så!

Begge barna piler bort til benken og sitter stille som saltstøtter, helt til den strenge moren er ferdig med pakken. Effektivt!

—6

Halloween Barn flest får trolig nok av søtsaker, men å skaffe seg større doser snop på Halloween synes jeg er helt i orden. Et år kom det spesielt mange små tiggere innom denne oktoberkvelden.

– Jeg tenkte nok dere kom, sa jeg og rakte frem godteribollen da kveldens tredje gruppe ringte på – et spøkelse og en prinsesse.

– Du tenkte det, ja. Eg har tenkt på det i heila dag, eg, sa den fremmelige prinsessen.

– Bare ikkje då me var på skolen, allså, presiserte spøkelset.

– Dere tenkte sikkert på det midt i mattetimen, mente jeg.

– Hihi, ja, tilstod prinsessen.

– Me hadde jo ikkje matte i dag, protesterte spøkelset.

– Du går jo ikkje i min klasse! påpekte prinsessen.

Men snop ville de ha, og det skulle være nøyaktig likt fordelt.

Ingen klasseskiller takk!

7—

Frisørprat Hos frisøren var det mange snakkesalige kunder. I nabostolene satt damer i ymse aldre og lot seg frisere mens skravla gikk om løst og fast. De hadde mye på hjertet. Frisørene klippet i vei og kvitret vennlige oppfølgingsspørsmål, og kundene la ut – med utestemme som overdøvet hårføneren – om detaljer som jeg selv aldri ville delt i det offentlige rom.

Helt greit å lette hjertet hvis både kunde og serviceperson er enige om det. Selv var jeg veldig fornøyd med å ha fått den innesluttede og tause frisøren som smilte og sa «Ja» og «Ok» til mine hår-ønsker, og ellers arbeidet i stillhet, så jeg kunne hvile blikket i lesestoff. Kakofonien av samtaler i rommet gjorde at det var tungt å konsentrere seg om de krevende artiklene i Se og Hør.

I avisen har det stått at man kan bestille taus frisørtime hvis man vil. Det er en overdrivelse. De fleste frisører sanser fort om kunden vil snakke eller klippes i stillhet.

—8

Øyet som ser Husbonden hadde pådratt seg en infeksjon i venstre øye. Det ville bli bedre i løpet av en uke, men var nå rødt og ømt og gav ham sløret syn. Han stod borte ved oppvaskkummen og stirret på meg mens jeg åt.

– Å, så pen du er når jeg ser på deg med det venstre øyet, kjære!

– Sier du det? Takk, tror jeg. Enn når du ser på meg med det høyre?

– Oi, nå ble du vanlig igjen...

Stilbrudd En sjeldent nydelig søndag på Solastranden. Solen stråler, masse folk er ute og lufter både vettet og hunden.

Idyllen slår sprekker av en høylytt og uventet ed fra husbonden: – #¤%&! Bann! Steik!

– Hva er det nå?

– Kom på någe, bare.

– Hva da?

– Det e’ mandag i mårå!

9—

Maling Det er vondt å male flate gulv og krøke seg ned eller krype på knærne, men jeg kom på noe lurt: – Hvis jeg surrer fast malerkosten til dette lange skaftet med sterk teip, kan jeg stå når jeg beiser verandaen. Det er enklere, sa jeg til min bedre halvdel.

– Ja, og så kan du stikke en annen kost i baken og male husveggen mens du holder på, foreslo han.

Gammelt bekjentskap Jeg var en tur i byen en lørdag og stirret ned i gaten mens jeg gikk for å unngå å snuble i brostein og fortauskanter. En dame sa plutselig navnet mitt. Jeg gjenkjente henne først da hun sa hva hun het – det var ei fra skoletiden som jeg ikke hadde sett på flere tiår! Hun var på helgebesøk hos en venninne og ante ikke at jeg bodde her i byen.

– Hvordan kunne du kjenne igjen meg sånn uten videre? undret jeg.

– Det var kjempelett. Det er jo bare du som ser sånn ut. Og du er akkurat som før, med holdningen og håret og alt! sa hun blidt.

Hm. Jeg som trodde jeg hadde blitt litt voksnere med årene.

— 10

Ka sa du?

Det var småkjølig på hundeturen i morges, hvitt rim i gresset. Den trønderske naboen min hentet avisen sin da jeg gikk forbi, og snakket lavt for å ikke vekke andre naboer.

– Mumle, mumle...os, sjø’!

– Unnskyld, hva sa du? Post?

– Neida. Mumle, mumle...os...!

– Hæ, frosk?

Tydelig irritert nå: – Æ sa FROST!

Selvangivelse Jeg skulle sende en påmelding til noe. Lurte på om det var nødvendig å skrive noe om meg selv. Husbonden hadde formuleringen klar: «Liker å treffe nye mennesker. Har en glupende appetitt.»

11 —

Batteri-lyset Jeg lot meg begeistre av et batteridrevet pyntelys på Clas Ohlson, som kunne stå ute og lyse pent uten å slukne av et vindblaff. Det var bare å åpne batteriluken, stappe inn batterier og sette knappen på «On». Lett, trengte ikke å lese bruksanvisning for sånt.

Men det virket jo ikke? Ingen antydning til flamme. «Kolla noggrant batteriernas polaritet» stod det på vedlegget. Hadde «kollat»; de stod rett vei, men dette lyset var «made in China», så det kunne jo hende de skulle stå motsatt vei. Snudde batteriene. «Funkat inte». Fortærende.

Gikk en tur til naboen og spionerte på hennes lys. Det var en litt annen type, med glasslokk over veken. Det så ut som en stilig flamme. Mitt lys hadde bare en svart kvist opp i lufta. Feilvare?

Jeg åpnet en ny pakke batterier og satte inn dem istedenfor de første. Samme prosedyre. Null effekt. Kjedelig. Jeg brettet ut bruksanvisningen igjen og leste alt.

Siste setning: «Ljuset fungerar först när mörkret faller på.»

Ja. Det gjorde det.

— 12