Helt psycho!
Forord
Denne boken har vært påtenkt siden jeg var ung, og med tiden har ønsket om å skrive den bare blitt sterkere. Vi lever i et samfunn som fremmer individualisme og selvdyrking, og det kan virke som om mange blir stadig mer selvopptatte og egoistiske. Slike forhold gir god grobunn for psykopatiske og destruktive trekk. Gjennom mitt eget liv har jeg gjentatte ganger erfart hvor skadelige enkelte mennesker med farlige personlighetstrekk kan være – ikke bare for meg, men også for de rundt meg.
Min første erfaring med en skadelig relasjon kom som ung og forelsket i en mann som virket både godhjertet og pålitelig. Men kort tid etter at vi flyttet sammen, viste han seg som kontrollerende og manipulerende, noe som nesten knuste både min selvtillit og min selvfølelse.
Uten støtte føltes det umulig å unnslippe. Senere møtte jeg andre med lignende trekk som skapte utrygghet og stress, og oppdaget at slike personligheter finnes overalt – i parforhold, blant venner, i familien og på arbeidsplassen.
Denne boken er resultatet av et sterkt ønske om å dele disse erfaringene for å hjelpe andre til å gjenkjenne farlige personligheter tidlig og unngå å bli fanget i skadelige relasjoner. Sammen med Stig Ellingsen har jeg samlet fortellinger fra mennesker i ulike livssituasjoner som har vært utsatt for personer med destruktive og ødeleggende trekk, i håp om å belyse dette som et bredt og aktuelt problem.
Boken er ikke skrevet for å stille diagnoser, men for å gi praktisk
innsikt i hvordan man kan identifisere og beskytte seg mot manipulative, kontrollerende og skadelige mennesker. Den kombinerer teoretisk kunnskap med eksempler fra virkeligheten, slik at leseren kan få en klar forståelse av de faresignalene som ofte går igjen. Mitt håp er at denne boken kan utgjøre en forskjell – om den så bare hjelper én person til å unngå en skadelig relasjon, vil arbeidet ha vært verdt det.
Brith Botten, Randaberg, mars 2025
Innledning
Farlige, voldelige og grusomme personligheter har fascinert og skremt mennesker i århundrer, både i virkeligheten og i litteraturen. Tidligere trodde man gjerne at disse menneskene var «onde» eller «besatte av demoner» og de ble ofte innesperret og umenneskelig behandlet.
Heldigvis utviklet vitenskapen seg på mange områder utover 1800-tallet, og det ble gjort store fremskritt, ikke minst innen psykologi. Særlig Sigmund Freuds fokus på barndommens rolle skulle vise seg å få betydning. Selv om psykologien har utviklet seg svært mye siden den gang, har barndommen ofte stått i sentrum for forskningen siden mye av personligheten dannes i de første fire leveårene.
Sterkt forenklet kan en si at dersom et barn opplever nok kjærlighet, empati og omsorg i disse årene er det stor sjanse for at det vokser opp til å bli et velfungerende og «godt» menneske. I motsatt fall kan det også gå bra, i hvert fall om det finnes gode støttepersoner rundt barnet. Dersom dette ikke er tilfelle, er dessverre sjansen for at det går galt, mye større. Da kan barnet bli skadet på flere måter. I denne boka er det ikke rom for å ta opp alt, vi vil befatte oss med det verste som kan skje, at barnet vokser opp og blir aggressivt, voldelig og farlig for sine omgivelser. I dagligtalen bruker vi gjerne ordet «psykopat» om slike mennesker, til tross for at «psykopat» ikke lenger er en offisiell diagnose –det ble avviklet i 1992.
Likevel fortsetter begrepet å ha stor betydning i populærkulturen og i samtaler om farlige personligheter. Det er også fagfolk som mener
psykopatisk personlighetsforstyrrelse bør anerkjennes som en egen diagnose. Begrunnelsen deres er at «psykopatene» er svært skadelige for andre mennesker, mer enn noen annen type personlighetsforstyrrelse. Egenskapene som gjør dem farlige er blant annet en lav terskel for utøvelse av vold og manglende empati.1
Hensikten med denne boka er ikke å stille diagnoser, det er et område for psykologer og psykiatere. Dessuten er en diagnose ikke alltid nyttig. En person som bare har noen få av de totalt 20 egenskapene til psykopatisk personlighetsforstyrrelse, kan nemlig være svært belastende og skadelig dersom den ene egenskapen er oppfarenhet og den andre at vedkommende lett tyr til vold. Dessuten er en diagnose gjerne nokså generell, teoretisk og lite konkret for folk flest. Det er glidende overganger mellom normalitet og ulike personlighetsforstyrrelser, og folk med samme diagnose kan oppføre seg svært ulikt. Likevel vil vi gjennomgå sjekklista til en av de mest velrenommerte forskerne i begynnelsen av boka, slik at leseren skjønner hva det dreier seg om.
Professor Robert Hare er en av de største ekspertene innen psykopatisk personlighet og kriminell atferd. Sjekklisten for psykopati som Hare har utarbeidet, også kjent som PCL-R, er den viktigste ressursen, ikke bare for å oppdage en psykopat, men også for å vurdere dens voldelige tilbøyeligheter.2
PCL-R er et internasjonalt referanseinstrument for å identifisere tilstedeværelsen av psykopati hos et individ. Dette er en pålitelig og gyldig test som blant annet kan gi interessant informasjon om affektive og mellommenneskelige aspekter og atferdsproblemer.
På de neste sidene vil vi gå gjennom de 20 kjennetegnene på psykopati nøye, slik at leseren får grundig og inngående kjennskap til dem. Ikke fordi det skal stilles en diagnose, men for å forstå hvor viktig det
1 Gallese & Goldman, 1998
2 Robert Hare, 1993
er å gjenkjenne hvert eneste trekk og forstå hvor farlige de er, både enkeltvis og ikke minst i sammenheng.
En detaljert beskrivelse av de ulike trekkene gir et godt grunnlag før leseren dykker inn i fortellingene fra virkeligheten. Det å lære noe gjennom en fortelling er godt etablert som pedagogisk metode3, og innebærer en prosess der læring er strukturert rundt en historie som gir innhold og mening. I etterkant kan det gjøre leseren bedre i stand til å håndtere sine omgivelser i virkeligheten. Historier kan rett og slett få ny informasjon til å gå fra korttidsminnet og over i langtidsminnet.
Teknikken ved å fortelle historier er en av de mest effektive undervisningsstrategiene og fører til økt oppmerksomhetsspenn og en dypere forståelse for temaet. Formålet er at leseren skal kunne gjenkjenne «faresignalene» i de ulike fortellingene og lære seg å skille mellom det som er uviktig og det som er viktig for å unngå problemer.
3 https://learningcorner.co/knowledge-base/glossary/narrative-learning
Overfladisk sjarm, glatthet og smilende
Det kan synes rart å begynne med dette kjennetegnet, siden sjarm og smil er noe vi alle setter pris på. I hverdagen er sjarmerende og smilende mennesker rett og slett en gave. Likevel er dette kjennetegnet svært viktig å kjenne til fordi det ikke dreier seg om ekte smil eller sann sjarme.
Tvert imot, når en psykopat smiler eller sjarmerer, er det et meget bevisst og målrettet valg for å oppnå oppmerksomhet, kontakt og fordeler. Mens et vanlig smil gjerne er spontant og uttrykker umiddelbar glede, er «psykopatens» smil en nøye kalkulert handling. For å si det enkelt så smiler vanlige mennesker med hjertet, mens psykopaten smiler med en kald og beregnende hjerne.
Smilet og sjarmen er blant psykopatens viktigste redskaper for å bygge den første kontakten og sikre tillit. Dette fungerer som et lokkemiddel, der offeret lett kan «bite på» og bli trukket nærmere. Psykopaten bruker mye tid på å perfeksjonere både klær, kroppsspråk og utseende slik at «offeret», som er kommet nær, svelger både agn og søkke.
Det er ikke enkelt å avsløre dette spillet, men det kan la seg gjøre. For det første bør en legge merke til øynene og blikket til personen. Selv om det nok ikke er helt riktig at øynene er sjelens speil, så vil likevel øynene kunne avsløre hvor spontant og ekte et smil er. Det er en klisje å si at noen ikke smiler med øynene, men dersom blikket er kaldt er det definitivt noe som er galt.
Klarer en ikke å avgjøre om smil, sjarm og blikk er ekte, er det likevel mye annet en kan se på. Psykopater jobber målrettet. Det betyr at de ikke bruker mye tid på å smile eller sjarmere folk som «ikke betyr noe», altså som de ikke kan dra fordel av og som oppleves som «underordnede». Studer derfor hvordan ekspeditører, drosjesjåfører, bud, kelnere og servitører etc. blir behandlet. Normale mennesker oppfører seg mer eller mindre likt mot alle, mens psykopater gjerne viser sitt sanne jeg foran folk de har full kontroll på. Legg merke til hvordan de ser på tiggere på gata eller andre som åpenbart har det vanskelig. Folk flest synes synd på dem, mens psykopaten kanskje viser forakt og sier at det er deres egen feil at de er fattige.
Dersom en stiller spørsmål om hvorfor ikke alle får det samme smilet eller opplever den samme sjarmen, vil gjerne «glattheten» til psykopaten komme fram. Vedkommende vil ha både plausible og gjennomtenkte grunner for sin oppførsel. Det kan for eksempel være at akkurat den personen har prøvd å lure til seg penger tidligere eller på annen måte har oppført seg upassende og derfor ikke fortjener bedre.
Psykopaten har sannsynligvis opplevd kritikk før og har derfor ofte «glatte» svar på rede hånd. Dette gjør at kritikken preller av og ikke fester seg. Det er en strategi som fungerer bra, folk kan feilaktig oppfatte det som en god unnskyldning eller til og med som en innrømmelse, men det er det ikke, selv om det kan ligne. Det er nemlig verdt å merke seg at psykopater nær sagt aldri innrømmer skyld eller sier unnskyld.
For å oppsummere kan vi si at det er avgjørende å finne ut om smilet og sjarmen er ekte og om den omfatter alle mennesker, og ikke bare noen få utvalgte. Selvfølgelig kan det være smigrende å føle at man er den ene spesielle som blir oppvartet og behandlet som en prinsesse, men da bør en tenke på at det kan være en felle som kan klappe igjen uten noe som helst forvarsel. Det finnes folk som rett og slett planlegger å fange andre mennesker slik en jeger bruker feller mot forsvarsløse dyr. Sjarmen og smilene er både deres våpen og deres felle.
I tillegg besitter de ofte en påtatt overlegenhet og glatthet som imponerer og virker overbevisende. Folk sier gjerne «han tok styring over samtalen i forsamlingen» eller «da han kom inn i rommet, tidde alle». Noen ganger også: «Han har noe kongelig over seg.» Dette kan høres imponerende ut, men er en planlagt og uttenkt strategi eller hersketeknikk som vedkommende har brukt lenge og perfeksjonert. Målet er å få all oppmerksomhet og vinne enhver diskusjon.
Når en psykopat har valgt ut et passende offer vil den «utvalgte» føle seg privilegert ved få all oppmerksomhet fra en person som later til å ha makt og autoritet. Men det hele er et skuespill satt i scene for å imponere og erobre.
Scenen kan være en første date hvor «offeret» blir hentet i en luksuriøs bil og kjørt til en eksklusiv restaurant hvor både kelnere og hovmesteren bukker og smiler. Maten er utsøkt og vinen perfekt. Da er det lett å bli revet med og tenke at en har funnet lykken i livet.
I slike situasjoner bør en altså ikke miste hodet, men tenke på at alt som virker for godt til å være sant, ofte er akkurat det, altså for godt til å være sant. Dersom en opplever noe på grensen til eventyrlig og fantastisk kan det ligge noe under, særlig hvis en ikke har kjent den som får «magien» til å skje særlig lenge eller godt. Selvfølgelig finnes det unntak, men generelt bør en være skeptisk til folk som forteller at akkurat du er det mest fantastiske mennesket de har møtt, bare sier snille ting og uttrykker varme følelser som du har lengtet etter å høre. Da er det verdt å huske på at noe av det viktigste en kan gjøre er å bli bedre kjent før en innleder et forhold eller flytter sammen. Det er tross alt flest hverdager i alle liv, og det er da en finner ut om vedkommende er den rette. Du kan gjerne la deg sjarmere, men ikke forhast deg med å inngå et dypere forhold før du får tenkt deg om.
