Vigdis Therese Heggedal (f. 1977) bor i Magnor og skriver poesi, noveller og romaner med røtter i naturen, stillheten og det som ikke alltid lar seg si med en gang. Hun har tidligere publisert en novelle og en prosatekst i antologier og arbeider også med en roman. Heimat att er hennes første diktsamling.
ISBN: 9788283985849
Heimat att
Heimat att
Om å komme heim att. Ikke til et sted. Men til seg selv.
l
Ei poetisk reise gjennom stillhet, tap og fordreining, og tilbake til et liv der noe igjen får puste. Dette er en bok om det som skjer når kroppen sier stopp før språket finner ordene. Om sorg og styrke, om å gi slipp på det som bryter ned, og om muligheten som oppstår når et menneske finner veien tilbake til seg selv.
Vigdis Therese Heggedal
Heimat att
Vigdis Therese Heggedal
Lyrikkforlaget © 2026 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283985849 Omslag: CF media Sats: CF media Forsidefoto: Stock photo fra Magnific.com
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
heimatatt_sats_v4.indd 2
28.08.2026 10:20:16
Vigdis Therese Heggedal
Heimat att Når styrke itte lenger handler om å holde ut
LYRIKKFORLAGET
heimatatt_sats_v4.indd 3
28.08.2026 10:20:16
4
heimatatt_sats_v4.indd 4
28.08.2026 10:20:16
Forord Dette er ei samling tekster skrevet over tid. Tekster som rommer både det som var, det som gjorde vondt, og det som sakte førte mæ telbake tel mæ sjøl. Med ord fra hjertet, på dialekta mi – sånn je prater, sånn je tenker, sånn je lever. På mi reise trudde je noen ganger at ryggsekken blei for tung å bære. Men den bar også det som gjorde mæ sterkere. Je trudde lenge at heim var ett sted. At det fantes ei dør je bære måtte finne telbake tel. Men før en kan gå heim, må en forstå hva en rømte fra. Dette er mi reise heim att. Ei reise som sakte førte mæ telbake tel mæ sjøl. Ei reise je itte kunne tatt aleine, men med støtte fra familie og venner.
5
heimatatt_sats_v4.indd 5
28.08.2026 10:20:16
Innholdsliste Del I. Stillheta som tok plass.......................... 9 Elva bar mæ............................................................10 Før friheta.................................................................... 11 Livet................................................................................ 12 Der hjertet får puste........................................... 13 Del II Karusellen..................................................... 17 Karusellen.......................................................... 18–19 Ventetid.....................................................................20 Sår................................................................................... 21 Del III Sannheta brenn......................................23 Sannheta brenn...................................................24 Etter ilden..................................................................25 Når lyset kommer att........................................26 Del IV Alt du tok fra mæ..................................29 Der sorgen endra form............................30–31 Alt du tok fra mæ................................................32 Tomrom.....................................................................33 Je ba dæ aldri om å gå.................................34 Del V Å stå i ruiner...............................................37 Pusterom...................................................................38 Levd liv........................................................................39 Vær itte redd, min venn..........................40–41
6
heimatatt_sats_v4.indd 6
28.08.2026 10:20:16
Del VI Vann og ild................................................43 Bære varm.............................................................. 44 Til rett tid................................................................... 45 Når dagene blir kortere og nettene blir lengre...................................... 46 Vannets språk.......................................................47 Del VII Å komme heim att............................. 49 Vindpust................................................................... 50 Når verden forsvinner.......................................51 Overgangstekst....................................................52 Juleminne.................................................................53
7
heimatatt_sats_v4.indd 7
28.08.2026 10:20:16
8
heimatatt_sats_v4.indd 8
28.08.2026 10:20:16
DEL I STILLHETA SOM TOK PLASS
9
heimatatt_sats_v4.indd 9
28.08.2026 10:20:16
Elva bar mæ da stemmen hans kvælte mæ. Røttene holdt mæ da alt ville rakne. Je gikk langs bredden uten å vite hva som ennå var mitt. Så kom ilden. Itte førr å brenne, men førr å minne. Og noe i mæ gløda.
10
heimatatt_sats_v4.indd 10
28.08.2026 10:20:16
Før friheta Blikkstille vann. To åretak. Mens ho feller ei tåre. Arr etter år med svik, løgner og utroskap speiles i glinsende sjøvann. Idet ei solstråle treffer kinnet hennes hvisker vinden stille: Snart er du fri.
11
heimatatt_sats_v4.indd 11
28.08.2026 10:20:16
Livet Først når du har elska og tapt. Når du har kjent sorg og smerte, kjempa, falt og reist dæ igjen. Når stormene har rast som verst, og sola likavel titter frem bak skyene. Når du har kjent glede og lykke, lengsel og savn, bitterhet og svik, tro, håp og kjærlighet. Når du har blitt elska. Når du har kjent tilgivelse. Når du har kjent takknemlighet. Og når du vet at havet gir og tar − slik livet gjør. Først da kan du si at du har levd.
12
heimatatt_sats_v4.indd 12
28.08.2026 10:20:16
Der hjertet får puste Stille suser bekken langs elvebredda, der bekkeblom og liljekonvall bader i maisolas varme stråler. Hånd i hånd, dansende nedover stien. Et smil, et blikk som sier mer enn tusen ord. Igjen kan je kjenne at je lever, at hjertet banker for alt det vakre som finnes omkring. Stormen har snart passert, og etter regn vil sola igjen alltid skinne.
13
heimatatt_sats_v4.indd 13
28.08.2026 10:20:16
Og det je itte visste den gangen, var dette: Stillheta kan også bli brukt mot dæ. Den kan væra høgere enn skrik. Det en itte får svar på, kan eta sæ djupere inn enn det som blir sagt rett ut. Og sakte, nesten umerkelig, begynner je å gi fra mæ det som er mitt.
14
heimatatt_sats_v4.indd 14
28.08.2026 10:20:16
Før det stramma sæ. Vannet var ennå klart. Stillheta vennlig. Je visste itte hva som skulle komma. Bære at noe i mæ allerede lytta.
15
heimatatt_sats_v4.indd 15
28.08.2026 10:20:16