FØLER FOR SKJELL
Innhold
svevernes hus
nattpotpurri 8
forstørrelsen 9
øyetrøst 10
ved en inkurie 11
kroppens åsted 12
arvestykket 13
på flyplassen 15 sangskole 16
seremonimesteren 19
alminnelige mirakler 20 hypertekst 21
hundedager 22
i et sommersyn 23
de søkendes dal
jordnøkkel 26
variasjonenes arie 27
sølvspole 29 kanelstenger 30
azzurro 31 en hendelse 32
Venus 33
hestia 34 hjortemule 35
valmue for min engel 36
Balder-bylten 37
jotun-jente-bønn 38
høytavle 39
stikkelsbær 41 kronblad 42
griperefleks 43 impala 44
toneteori 45 minnebrann 46
erkjennelsens omfavnelse de toksiske felt 48
diktets suverenitet 49 en dag – hvitveis fra nå 50
ode til det ufullkomne 53
å komme til skjells 54 blåkjeft 55 grimoire 56
reformasjonsjournal 57 i geologisk tålmodighet 58 det uopprettelige 60 la oss legge lengselen ved det vakre 61
melkorka 62
overgivelse 63
svevernes hus
nattpotpurri
tærne krøllet seg
og så lå skjellet der og slik ligger skjellet og skimrer og mens tidens blåsorte intervall ringer inn mellom dag og natt før flo og bak fjære åpner skjellet seg for verden
lik en reseptor nødvendig og skjellskinnende
forstørrelsen
i den nordlige del av byen, i en fjær av vind, stiger en jente inn i en bil
i den sørlige del av byen, i en fjær av vind, stiger en gutt inn i en bil
barna kjøres bort, ferdskriveren forsvinner
syv steg senere suger sinnet seg fast i tiden
syv himler høyere smir tanken et nett av gamle berøringer
syv salt dypere staser blikket seg opp
levende, elastisk og fordoblet
syv enger etter løfter en tusenfryd sitt tunge hode for den klare morgen
øyetrøst
på loftet møtte jeg et fotografi med fortiden min på det åpnet en glipe inn i noe forgangent det glante på meg som et løpende øyeblikk av fastfrosset tid det var uklart, lavoppløst, fargen blass – bortimot sepia
men familien min var lett gjenkjennelig alle så de rett mot fotografen bare jeg så bort
som om jeg hadde fått øye på noe dypt fascinerende der like utenfor rammen
jeg forstår at det mitt yngre selv så
kunne ha vært et ekorn
på vei opp mot en furutopp ukuelig og insisterende med vindblåst pels og øyne glitrende som gullknapper
ved en inkurie
knuser skålen med fuglemotiv
og det til tross for at den var blitt omhyggelig pakket inn i avispapir
det var som om det som skulle beskytte den også var det som ødela
dette er en scene en japansk kintsugimaker ville ha blødd for og hun ville ha gått hardt til verks
med en mystisk blanding av gull og lim ville hun reparert den skadde skålen og hun ville ikke skjult det ødelagte men fremhevet det i en ny konfigurasjon og med kanaler av gull
kroppens åsted
midt i elven våkner nattskygger og barn med lommene fulle av mynter og blåskjell
bølger ruller i blodet
ildfluen kravler inn i øyet natten triller ut på neglene tiden spinner som et skjørt skjellet tramper i magen
slik våkner forhekselsen av verden og det skjellsettende nå
arvestykket
jeg har arvet et kinesisk servise, syv melkehvite porselenskopper porselenets historie er historie om besettelse og lidenskap det sjeldne blir ofte gjenstand for besettelse det samme gjelder våre minste gjenstander smaragder, diamanter, opaler men denne historien lar jeg ligge her mine porselenskopper har ingen signatur motivet deres er hus, fjell og bambus
når siste dråpe er drukket ser jeg i bunnen av porselenskoppen under kaffegruten ansiktet til en kvinne av Qing-dynastiet
ansiktet hennes har noe innfølt og kontrært ved seg i en berusende fiksjon kan til og med en kvinne i en kopp bli til arvet hus og levende kropp flimrende og svevende mot fjellets topp
