Spar deg fri

Jenny Lund

SPAR DEG FRI

Sparing, investering, pensjon og hverdagstips som funker

Smarte råd for kvinner som

vil ta kontroll over pengene

Folketrygden = grunnordning for alle

Tjenestepensjon

Egen pensjonssparing

Hva taper du ved deltid?

Sjekk din egen pensjon nå

DEL 7: FÅ VANENE TIL Å SITTE

Vaner kan være positive 214

Tidspunkt som trigger 215

Vaner former livet ditt – slik kan du ta styringen 216

Tenk på ditt fremtidige jeg 221

Ikke sammenlign deg med andre 222

Er det virkelig nødvendig, eller har du bare lyst på? 223

Motstå fristelser 225

Syv vanlige feil og hvordan du unngår dem 227

Det går ikke alltid som planlagt

Hva koster det i tid?

Gir det deg glede?

Utfordringer

Sparing er frihet!

Sparing, er ikke det kjedelige greier som handler om å gi avkall på alt som er gøy, sette opp budsjetter og bare ta snusfornuftige valg i hverdagen, tenker du kanskje. Til det vil jeg si: slett ikke! Sparing handler om å kunne si ja. Ja til fridager, muligheter som dukker opp uventet – kanskje en reise. Sparing handler om sikkerhet, til å håndtere uforutsette regninger, sette av penger til pensjon – eller ha råd til å skille deg, dersom du ønsker det. Det er friheten, ikke pengene i seg selv, som er belønningen for sparing.

Denne boka er for alle kvinner som vil spare. Den er skrevet til deg som alltid bruker opp pengene før neste lønning, til deg som tidligere har prøvd å spare, men ikke fått det til. Den er skrevet til deg som ikke har helt grep om dette med pensjon – eller fond eller hvordan man kan spare på skatten. Den

en skrevet til deg som har begynt å spare, men som gjerne vil lære mer. Du kan være singel, i et forhold, alenemamma, jobbe fulltid eller deltid, være i permisjon, være student eller ufør ...

Det er aldri for sent å begynne – og du trenger ingen forkunnskap. Alt du trenger å vite, blir servert deg gjennom denne boka. Du kan velge å lese den fra perm til perm, eller de avsnittene du trenger her og nå. Tjener du lite og tror at du ikke har noe ekstra å spare, vil jeg absolutt anbefale deg å lese videre – du vil bli overrasket.

Kvinner ønsker gjerne å lære av kvinner, det ser jeg daglig som leder i facebookgruppen MoneyPenny Norge, det største norske økonomiforumet for kvinner. Forumet har 54 000 medlemmer, og der er det ivrig aktivitet med spørsmål om alt fra fondssparing, bankbytte og hva som er gode renter, forsikring og fordeling av utgifter, om skattemeldingen – og svarene kommer! Kjapt og i en hyggelig tone. I mange forum dukker det fort opp noen besserwissere som kan fortelle de andre hva som er riktig og galt, og noen ganger blir det skikkelig dårlig stemning. Det er vi skånet for i MoneyPenny. Forumet er preget av kvinner som setter pris på å dele sine erfaringer og kunnskaper med andre – og å få svar på det de lurer på.

Da jeg var 12 år, skilte foreldrene mine seg. Frem til da hadde penger aldri vært et problem. Jeg vokste opp som et bortskjemt enebarn som fikk mye av det jeg ønsket meg, men med samlivsbruddet forandret alt seg. Moren min hadde lav inntekt og en urimelig sjef som favoriserte enkelte medarbeidere, samtidig som han holdt igjen lønnsøkningen hennes i år etter år. Dermed måtte vi klare oss med svært lite penger. Men vi dro på ferie hver sommer, og mamma la alle småpenger hun hadde til overs i en stor krukke. Fra tid til annen telte

vi opp alt sammen og drømte oss bort til Syden. Her ble min livslange drøm om å reise født.

Helt siden jeg begynte å få lommepenger mens jeg gikk på barneskolen, har jeg vært opptatt av sparing. Pengene mine ble oppbevart i et metallskrin. Sedlene lå nederst, og i de ulike rommene var det plass til mynter og femkroninger. Øverst hadde jeg et ark hvor jeg nøye noterte hvor mye det var i den lille boksen. Jeg husker ikke hva jeg brukte lommepengene mine på, men skrinet husker jeg godt. Det ga meg en trygghet å ha penger, og med årene ga det meg også muligheter jeg som liten aldri hadde trodd var innen rekkevidde.

Også gjennom tenårene sparte jeg en betydelig del av det jeg fikk i lommepenger og tjente på ekstrajobber og sommerjobber. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke la hvor lenge det var til neste lønning, begrense meg. En kinotur eller et kafébesøk med venner ønsket jeg å kunne si ja til, hvis jeg hadde lyst. Penger – eller rettere sagt, mangelen på dem – skulle ikke stoppe meg.

Samtidig skapte den økonomiske usikkerheten jeg vokste opp med, en frykt i meg for at pengene ikke skulle strekke til.

Jeg var kanskje gammel nok til å forstå at vi hadde dårlig råd, men ikke moden nok til å innse at mammas lønn var tilstrekkelig for å dekke det vi trengte, så lenge vi var sparsommelige. Denne frykten har jeg tatt med meg inn i voksenlivet, og fra tid til annen kan den fortsatt lamme meg. I flere år var jeg også aleneforsørger for to små barn. Jeg var i en periode uten jobb, fikk støtte fra NAV og følte på mange utfordringer i livet – også økonomisk. Men jeg klarte meg – ved hjelp av nøysomhet og gode valg. Mange bøker om privatøkonomi er skrevet av folk som kanskje ikke selv har kjent hva det vil si å slite med å få endene til å møtes. Dette er ikke en sånn bok. Her får du

økonomiråd av en helt vanlig kvinne i en helt vanlig jobb. Og selv om min nåværende mann og jeg har nok penger nå, er fortidens sparsommelighet en del av meg.

Det er ikke høy inntekt som har gjort det mulig for meg å spare. Jeg har jobbet innen handel, reiseliv og kontor, hvor lønningene er relativt lave. Dessuten har jeg stort sett jobbet frivillig deltid, men det har ikke stoppet meg fra å sette til side penger.

Sparekapitalen har gitt meg selvtillit: Den har gitt meg følelsen av å fikse livet, jeg har forsørget meg selv og barna. Og den har gitt meg så mange fine opplevelser. Jeg har alltid hatt penger på konto når muligheten har bydd seg. Jeg dro til Roskildefestivalen på videregående, har bodd i Canada og klarte å få til sydentur hvert år som alenemor.

Men sparing handler altså ikke bare om drømmer og muligheter – det handler også om å beskytte seg selv. Vi kommer ikke utenom en del frustrerende fakta, som at kvinner ofte ender som minstepensjonister, og taper økonomisk også på andre måter, fordi de kanskje tar ulønnet permisjon og jobber deltid. Jeg har selv gjort alle feilene og blir sannsynligvis minstepensjonist. Jeg lever godt med det – jeg valgte annerledes, og i denne boka viser jeg hvordan du kan leve livet litt mer på dine egne premisser. Ikke overlat rollen som økonomisjef i familien til den eventuelle partneren din. Selv om det kan være vanskelig å se det for seg i dag, kan det komme en tid da du står alene. Da vil du trenge kunnskap – og kapital! – for å leve et godt liv. Og står du midt i samlivsbruddet, men ikke har spart noe særlig, er det aldri for sent å begynne.

Mitt mantra er at det ikke er kjedelig å spare. Du trenger ikke engang å sette opp et budsjett – for det synes jeg er skikkelig kjedelig. Boka er lagt opp til at du skal komme raskt i

gang på de områdene hvor du har lyst å legge inn en innsats. Du trenger altså heller ikke å lese hele boka fra A til Å, men plukke ut de temaene som interesserer deg mest – og passer for din livssituasjon. Vi er ulike, har ulike behov og prioriteringer, derfor vil du ikke finne en fasit som passer alle, men kunnskap til å finne din egen vei.

Finn sparemålet ditt

Visste du at kvinner tar 80 prosent av husholdningens kjøpsbeslutninger – det er ikke småtteri! Hver gang du handler, planlegger og prioriterer hva som skal handles inn, er det en økonomisk vurdering – på linje med å være innkjøpssjef i en større bedrift. Du kan økonomi, selv om du ikke «snakker Excel».

Penger kan være et sårt tema. Det kan være forbundet med mye uro og stress. Å gå i minus måned etter måned er slitsomt, og det kan påvirke alt fra parforholdet til psykisk helse og kvaliteten på søvnen. Har du opplevd pengemangel i lang tid, kanskje helt siden barndommen, er det naturlig at økonomi ikke er forbundet med moro og mestring. Men økonomi kan også være gøy! Å lykkes med å spare til det en har ønsket seg lenge, å sette seg mål og gjennomføre dem, gir mestringsfølelse. Forandring kommer gjerne med interesse. Det vi interesserer oss for, gir ofte positive følelser. Når du begynner å interessere deg for penger og hva de kan gjøre for deg, vil mye bli annerledes. Antagelig vil du oppdage at det finnes uante muligheter.

Seks gode grunner til å interessere deg for penger

1. Du tar kontrollen

I stedet for at pengene styrer livet ditt og gir deg bekymringer for fremtiden, kan du ta kontrollen og planlegge for en tryggere og mer stabil fremtid. Når økonomien er på stell – med en sparekonto som vokser og med regninger som betales i tide – kan du sove rolig. Ingen ubehagelige overraskelser som purringer eller inkassokrav. Når du lærer hvordan du kan redusere utgiftene og spare smartere, kan du gjøre ting som tidligere virket uoppnåelige – enten det er å pusse opp, kjøpe bil, eller gjøre noe du drømt om lenge. For noen vil bedre flyt i et nøysomt hverdagsliv være et stort mål i seg selv.

2. Færre ting gir ryddig økonomi og et ryddig hjem

Vi har alle vært der: Noe blir trendy, og alle føler at de MÅ ha det, helt til neste mote feier over oss. Husker du tamagochien? Altså minidatamaskinen som simulerte et kjæledyr? I 1997 var det noe av det kuleste du kunne eie, i dag husker vi den knapt.

Og hva med spikermatte, VR­briller eller SUP? Listen kan gjøres lang. Dersom du har mange slike gjenstander liggende ubrukt i boden, så tenk deg om: Hvis du ikke lar deg friste av midlertidige trender, vil du spare penger til det som betyr noe på sikt. I tillegg får du en bonuseffekt: Færre ting gir mindre rot, både i hjemmet og i privatøkonomien.

3. Du får kunnskap

Hvis du tidligere ikke har hatt interesse for sparing, investering, renter, boliglån, forsikringer og alt annet som påvirker hverdagsøkonomien, vil du få en positiv overraskelse

med mer kunnskap. Å skape en sunn privatøkonomi er mye enklere enn du tror, og når du først begynner å sette deg inn i økonomi og forbruk, får du garantert lyst til å lære mer.

4. Du blir mer fokusert

Det høres kanskje rart ut, men forskning viser at økonomisk trygghet har en direkte effekt på konsentrasjonen. I en finsk undersøkelse ble 2000 arbeidsledige personer gitt en garantilønn på 5600 kroner per måned i to år, uten at de måtte gjøre noe for pengene.1 Deltakerne fikk beholde ytelsen også om de skaffet seg en jobb. Forskere undersøkte effektene av den ekstra månedlige utbetalingen og fant at økonomiske bekymringer hadde negativ effekt på konsentrasjonen.2

Hvis du må bekymre deg for din økonomiske situasjon, krever det mye hjernevirksomhet. Hvis du ikke trenger å bekymre deg, styrker det evnen til å tenke på andre ting.

5. Frihetskapital er innen rekkevidde!

Noen kaller det «Fuck you­money», andre refererer til det som frihetskapital. Uansett handler det om å ha nok penger til å vite at du klarer deg, uavhengig av hva som skjer. Enten du mister jobben eller ønsker å si opp for å forfølge en drøm, gir frihetskapitalen kontroll over egen tid og livssituasjon. Det åpner opp for å gå din egen vei, ta fri i noen måneder, utdanne deg eller redusere arbeidstid.

6. Barna lærer!

Hvis du har barn, og er opptatt av en sunn privatøkonomi, kan det smitte over på barna dine, og de lærer å håndtere penger på en god måte. Men husk at du må gå foran som et godt eksempel! Og at et sunt forhold til økonomi ikke handler

om å investere i bitcoin som 14­åring. Det som er viktig, er å ha basiskunnskapen, og ikke bli revet med av tvilsomme investeringstips.

Hva vil du egentlig oppnå?

Hvis du ikke har et klart svar på hvorfor du ønsker å skape en endring, blir det vanskelig å oppnå varige resultater. Du må finne dine indre drivkrefter – det som virkelig motiverer deg til å endre situasjonen.

Forandringen handler ikke om å imponere familie, holde tritt med kollegaer eller konkurrere med naboer. Den ekte grunnen kommer innenfra. Det kan være å slippe økonomisk uro eller ha råd til å gjøre ting sammen med andre.

Bruk noen minutter til å reflektere over hvorfor du ønsker å ta grep om din økonomiske situasjon. Skriv ned hva du ønsker å oppnå, og hvordan du vil føle deg når du har nådd målene dine. Disse notatene kan du gå tilbake til når du mister fokus eller er usikker på hvorfor du jobber mot endringene. Spør deg selv: Hvorfor kjøper jeg ting? Er det for min egen del, eller for å imponere andre?

Finn ditt JA!

Hver dag går tusenvis av tanker gjennom hodet vårt. Forskning viser at så mye som 80 prosent av tankene våre kan være gjentagende, og mange av dem er negative.3 Sparing bør forbindes med noe gøy. Hvis sparing føles tungt, prøv å endre tankegangen og se på det som noe du har lyst til å gjøre, som et positivt grep du tar for deg selv. Visste du at det er lettere å endre en vane hvis du gjør det til noe positivt?

Sparemålet ditt

Si disse setningene for deg selv og merk hvordan du føler deg: «Jeg har lyst til å slutte å bruke så mye penger.» «Jeg må slutte å være så uansvarlig.» «Jeg har ikke råd til å dra på ferie med min dårlige økonomi.»

Hvordan føles det å tenke slik? Kjenner du motivasjon og lyst til å gjøre en forandring, eller mer en følelse av å være fastlåst, kanskje kjenner du på skam eller skyld?

Disse utsagnene er fulle av negativitet. Du legger vekt på alt du ikke skal gjøre: Du skal ikke bruke penger, du skal ikke være uansvarlig, og du har ikke råd til spesifikke ting. Men hva om du prøver å snu det? Hva om du legger vekt på det du faktisk ønsker, på det du sier ja til?

Hva om du sier til deg selv: «Jeg ønsker å ha mer penger på kontoen.» «Jeg vil ha kontroll over hva jeg bruker.» «Jeg gleder meg til å unne meg en ferie.» Hvordan føles det? Merker du at det gir mer energi og håp?

Når du bytter ut «nei» med «ja» og har oppmerksomheten på det du virkelig vil ha, kan det gjøre det lettere å nå målene dine. Når du legger vekt på muligheter, vil du bruke mindre tid på negative tanker. Det er ikke så enkelt at du automatisk får bedre råd, slutter å bruke penger eller kan dra på ferie bare ved å endre på setningene du forteller deg selv. Men ved å sende hjernen et positivt signal om det du ønsker, samarbeider du med hjernen i stedet for å jobbe mot den. Dette kan gi deg driv til en varig forandring.

Hva drømmer du om?

Hvis penger ikke var et problem, hvis du hadde all tid i verden, hva ville du bruke fritiden på? Sykle Norge på langs? Kaninoppdrett? Bli en profesjonell samler av frimerker fra

Sør­Afrika? Ingen drøm er for sprø, her er det rom for alt det hjertet banker for! Gjennom å la deg selv drømme uten restriksjoner, kan du finne det du virkelig har lyst til å gjøre. Det er ikke dermed sagt at alt er gjennomførbart. Det kan være at tiden ikke strekker til, at familien krever sitt, at helsa setter en stopper – og selvfølgelig også at drømmen er for dyr. Men det koster ikke noe å drømme fritt! Skriv ned alt du kommer på – og ut fra denne lista kan du velge én eller to ting du virkelig vil gjennomføre.

Min drøm: å reise på safari

Helt siden jeg var tenåring, har jeg drømt om å dra på safari. Kan hende fant jeg inspirasjonen i en av de utallige brosjyrene fra reisebyråer jeg elsket å bla i. Jeg klippet ut bilder av kritthvite strender, eksotiske øyer jeg knapt ante hvor lå, og severdigheter man bare må oppleve. De fikk plass på veggen i rommet mitt, sammen med plakater av boyband og rockeartister. Drømmen om safari var så stor at jeg sjekket priser og undersøkte alternativer.

Jeg har reist ganske mye i mitt liv. Jeg var i India som 14­åring, jeg bodde et år i Toronto i Canada, jobbet på hotell i England og som au pair i Tyskland. Jeg har hatt to jule­ og nyttårsfeiringer i Florida. Det som mangler, er drømmen fra ungdomstiden. Årene har rast forbi, og da jeg ble 40, fikk jeg en – ja, kanskje ikke midtlivskrise – men et behov for å oppsummere hva jeg har rukket å gjøre i løpet av mine år her på jorden, og hva jeg ønsker å oppleve fremover. Der og da bestemte jeg meg for at neste store bursdag, skal feires på savannen! Nå var drømmen omvandlet til et konkret mål. Det var et indre bilde av løver og antiloper på savannen som lokket.

Sett deg et mål

Drømmer kan dra oss langt av gårde, og alt vi fantaserte om som barn, er nok ikke gjennomførbart. Men det betyr ikke at du ikke kan få til noe av det som gjør deg varm i hjertet. For å lykkes med målene dine, bør de være spesifikke, målbare, realistiske og tidsbestemte. Hvis du for eksempel sier at målet ditt er å spare penger, blir det ganske vagt. Har du virkelig oppnådd målet ditt hvis du har spart en beskjeden sum i løpet av året? Hvis du derimot setter deg et mål om å spare 10 prosent av inntekten din innen et år, blir det både spesifikt, målbart og tidsbestemt – og forhåpentligvis realistisk.

Det er du som bestemmer hvor ambisiøs det er mulig å være og hvor lang tid du ser for deg at det vil ta. Hvis du synes det er vanskelig å finne et mål du kan jobbe mot, kommer noen forslag her:

• Spare 500 kroner på mat hver måned.

• Kjøpe én brus eller kaffe mindre i uka.

• Bruke bilen mindre og spare 100 kroner på bensin i løpet av en måned.

• Ta med lunsj til jobben hver dag.

• Ha shoppestopp på klær i én måned – eller seks.

• Bruke 1000 kroner mindre på ferien.

• Overføre 500 kroner til sparekontoen hver måned.

• Selge ti ting du ikke bruker på Finn.

Pengene kan gå til:

• En spahelg som belønning

• Bufferkonto

• Sparing til egen bolig

• Ekstra pensjonssparing

• Nedbetaling av forbrukslån

• Konsertbilletter i løpet av året

Skriv ned målet du vil oppnå i kalenderen i telefonen, og sett på påminnelse hver dag. Det vil gjøre deg fokusert på hva du jobber mot.

Ta

bevisste valg – og unn deg noe underveis

Selv om du kanskje har brukt mye penger på ulike ting tidligere, betyr ikke det at du skal kutte ut alt som gir deg glede. Hvis du elsker å strikke og bruker 500 kroner på garn hver måned, synes jeg ikke du skal slutte med det. Kanskje kan du heller droppe hurtigmat på veien hjem når magen rumler – ta med en banan i sekken i stedet og bruk pengene du sparer på enda mer garn? Ta bevisste valg! Sånn kan du kanskje også kose deg enda mer med strikkingen? Du vil i alle fall få mye mer glede av garnet enn det raske måltidet på farten.

Det er lett å bli superflink og virkelig gi alt når man starter sparingen. Men det er ikke gøy å bare være flink. Husk å unne deg selv noe hyggelig innimellom for å holde motivasjonen oppe. Det kan være å dra på kino, ta en tur på kafé, eller finne på noe som ikke koster mye. Hvorfor ikke ta en sykkeltur, gå en tur i skogen eller bake noe godt og invitere venner på besøk? Gjør noe koselig fra tid til annen. Livet er til for å leves, selv når du jobber mot et sparemål!

Spar til de store øyeblikkene

Vi skal ikke alltid spare penger. Noen ganger bør vi virkelig bruke dem, og da med god samvittighet. Livet byr på opplevelser som bare kommer én gang, og disse skal vi ikke la fare. Det kan være bursdager, permisjoner med barn, konfirmasjoner, bryllup, reiser med eldre foreldre og mange andre viktige øyeblikk. Hvis du tror at du vil få mer ut av opplevelsen ved å investere litt penger i den, så gjør det! Det siste du ønsker, er å se tilbake og angre på at du ikke feiret litt ekstra eller dro på den drømmeferien.

Velg noen opplevelser som du vil skal være ekstra spesielle. Ofte kan disse planlegges i god tid, og du kan få en bedre pris hvis du bestiller tidlig.

Vi vet for eksempel når de store dagene i familien kommer. Merkedager er verdt å planlegge for, slik at de blir akkurat som vi ønsker.

Midt under pandemien arrangerte mannen min og jeg et overraskelsesbryllup i forbindelse med svigerfars 60­årsdag og guttungens 14­årsdag. Vi benyttet en liten luke med åpne grenser, og på den måten kunne også den svenske delen av familien være med. Bare noen få av de inviterte hadde fått vite noe på forhånd, og gjestene kom rett fra jobb i arbeidstøy (vi er østfoldinger og ikke så veldig høytidelige). Gjestene ble mildt sagt overrasket, og mange fortalte oss i ettertid at dette var det morsomste bryllupet de noensinne hadde vært med på. Svoger tok bilder, kjolen var lånt fra svigermor, og vi ble viet hjemme i stua til svigers. Enkelt, men nydelig på samme tid.

Hva vi ønsker å bruke penger på, trenger ikke nødvendigvis å være de samme tingene. Det som kanskje er sløsing for deg, kan være gull i hverdagen for meg. Der jeg ønsker å

spare, ønsker du å slå på stortromma. Sparing handler om å ta bevisste og gode valg – og å ikke være råflott, alltid. Det handler om å sortere: Hva er det som gir oss verdi og mening i livet?

Hva du tjener, og hva du sitter igjen med

Mange av oss har flere inntektskilder. Det kan være arbeidsinntekt, ytelser fra NAV som dagpenger eller uføretrygd, barnebidrag eller barnetrygd. Det kan være frilansoppdrag, utleieinntekter eller småjobber du gjør en gang iblant. Jo flere pengestrømmer, jo mer uoversiktlig kan det bli. For å vite hvor mye du kan spare, må du også vite hvor mye du tjener. Sjekk kontoen eller lønnsslippen hvis du er usikker. Det er utgangspunktet ditt.

Slik finner du ut hva du får inn:

1. Sjekk inntekten din i nettbanken, enten de siste månedene, eller kanskje hele året, hvis inntektene dine varierer.

2. Finn et gjennomsnitt per måned. Hvis du vet at pengestrømmen vil endre seg i fremtiden, enten opp eller ned, er det best å ta utgangspunkt i din nye inntekt.

Hvem har egentlig best råd?

Inntekt har mye å si for hvordan vi har det, men er det alltid den som tjener mest, som har best råd? La oss sammenligne to ulike familier for å se hvordan det kan se ut. Begge familiene består av to voksne og to barn, de bor i eid bolig, og foreldrene har fast jobb. Det som skiller dem, er hvor mye de tjener – og, viktigst av alt, hvor mye de bruker. Her vil du se at forskjellene blir store over tid!

Familien Sløse:

Begge foreldre har gode inntekter og klarer uten problemer å bruke opp pengene. Hver gang de får høyere lønn, forsvinner liksom bare pengene, de kjøper flere ting de har lyst på. Dette er et klassisk eksempel på livsstilsinflasjon – når inntektene øker, øker også forbruket. Snart har de vent seg til sitt nye økonomiske nivå, og det gjør det ekstra vanskelig å kutte ned på utgiftene hvis de en dag må justere livsstilen.

Inntekt etter skatt: 1 200 000

Utgifter etter skatt: 1 200 000

Sparing: 0

Familien Spare:

Begge foreldre har lavere inntekter enn familien Sløse, kanskje fordi de jobber deltid eller har lavtlønte yrker. Men det hindrer ikke familien Spare fra å leve et godt liv. De har råd til det de trenger og opplever ikke at de forsaker noe.

hva du tjener, og hva du Sitter igjen med

Inntekt etter skatt: 700 000

Utgifter etter skatt: 620 000

Sparing: 10 prosent = 80 000 kroner året

Familien Spare setter av 10 prosent av inntektene sine hver måned, som tilsvarer 80 000 kroner i året. De har hatt denne sparevanen i en god stund og har vært smarte nok til å investere pengene sine trygt i et globalt indeksfond, som har gitt en gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent årlig.

Nå skal vi se hvordan situasjonen utvikler seg – hvem er egentlig rikest? Vi vet at familien Sløse tjener mer, men de bruker også opp alt de tjener. Familien Spare har en lavere inntekt, men sparer 10 prosent hvert eneste år. Hvordan ser dette ut etter fem år, ti år, eller til og med tjue år?

Familien Spare

Sparebeløp hver måned 6667

Sparebeløp per år 80 000

Avkastning per år 6%

Antall

spareår 5 10 15 20 25 30

Total sum 465 517 1 088 483 1 922 153 3 037 790 4 530 765 6 528 703

Familien Spares økonomiske utvikling.

Som du kan se, vokser pengene til familien Spare enormt med tiden. Selv med en lavere inntekt, vil familien Spare etter hvert ha betydelig mer penger – og deres formue vil vokse jevnt og trutt. Familien Sløse tjener riktignok mer,

men sitter igjen med null i sparing så lenge de ikke justerer forbruket sitt.

Det er som faren min alltid har sagt: «Det er ikke inntektene det står på, det er utgiftene.» Med det mente han at det ikke nødvendigvis er hvor mye du tjener som avgjør hvordan du har det, men hvordan du håndterer pengene dine. Du kan tjene mye, men bruker du opp alt du har, sitter du igjen med ingenting. Nå skal det legges til at fattigdommen i Norge øker. Også her til lands har vi fått et begrep vi ikke brukte tidligere, nemlig «arbeidende fattige»: Det vil si at noen av oss ikke nødvendigvis klarer å forsørge seg selv eller familien sin, på lønnen de tjener. Og ytelsene fra NAV, om du er syk eller ufør, er lave. Om du i tillegg er aleneforsørger, er det ekstra vanskelig. Da er det kanskje nettopp inntektene det står på. Men ikke desto mindre, gjelder det å ta kunnskapsbaserte og gode økonomiske valg – også i en presset økonomisk situasjon.

Forstå skatten din

I løpet av arbeidslivet betaler du skatt hvert år, antageligvis er det den største enkeltutgiften du har. Da er det verdt å bruke litt tid på å forstå hva du betaler og hvorfor. Hvis du ikke vet hvor mye du sitter igjen med etter skatt, er det vanskelig å planlegge økonomien. Mange fradrag må du dessuten kreve selv, de kommer ikke automatisk. Dermed kan du gå glipp av en god del kroner hvis du ikke følger med. Her skal vi ta det steg for steg. Og det viktigste er at du faktisk sjekker både skattekort og skattemelding. Jeg må innrømme at jeg selv utsetter dette til siste liten, hvert eneste år. Det er ikke nødvendigvis så gøy, men det lønner seg å gjøre jobben. Her

hva du tjener, og hva du Sitter igjen med

følger en enkel guide til hvordan skatten fungerer gjennom året samt en detaljert forklaring på alt fra skattekort og skattetrekk, tabelltrekk og prosenttrekk og hvilke fradrag du kan ha krav på. Ta frem boka når du går gjennom skattemeldingen, så går det mye raskere.

Slik fungerer skatten din – steg for steg gjennom året

Desember

1. Du får beskjed om nytt skattekort.

2. Sjekk at tallene stemmer – forventet lønn, renter og fradrag.

3. Endre det som ikke stemmer.

Januar–desember

4. Arbeidsgiver trekker skatt hver måned basert på skattekortet.

5. Husk å oppdatere skattekortet hvis noe endrer seg i løpet av året.

Mars–april

6. Du får e­post eller SMS om at skattemeldingen er klar.

7. Logg inn på skatteetaten.no og åpne skattemeldingen.

8. Sjekk at tallene stemmer – lønn, renter, fradrag og andre opplysninger.

9. Legg til fradrag du mener du har krav på, men som mangler.

10. Lever – fristen er 30. april.

11. Sjekk at du har registrert riktig kontonummer hos Skatteetaten.

Sommer

12. Du får skatteoppgjøret.

13. Penger til gode? Pengene kommer inn på konto om kort tid.

14. Restskatt? Du får faktura – betaler du innen 31. mai, slipper du renter.

Hva er skattekort og skattetrekk?

Skattekortet er et elektronisk dokument fra Skatteetaten som viser hvor mye skatt du skal betale i prosent. Det gjelder både inntekter fra arbeidsgiver og skattepliktige ytelser fra NAV.

Skatten du betaler, kalles skattetrekk eller forskuddstrekk. Det er samme ting, kjært barn har mange navn. Om du ikke er blant dem som betaler din skatt med glede, så hjelper det kanskje å tenke på alt det du får igjen for skattepengene, slik som helsehjelp, veinett og kollektivtransport, skole og annen utdanning.

Arbeidsgiver og andre som lønner deg, plikter både å trekke pengene og å innbetale summen til Skatteetaten. Litt greit egentlig, så slipper vi som privatpersoner å forholde oss til det.

Skattekortet hentes elektronisk, du skal altså ikke levere noe til din arbeidsgiver.