HVORDAN TENKER EN KATT?
Innhold
Forord
Innledning
Det ville i det tamme
Kattens sanser
Kattens atferd
Kattens lynne
Katten og mennesket
Katten i hjemmet
Forord
Ideen til denne boken kk jeg en lørdag i begynnelsen av 2015 da jeg lyttet til «Lundströms bokradio» på Sveriges Radio P1. Programmet så inn i fremtiden: Hvilke bøker kommer til å ta over når den svenske krimbølgen antas å avta? Flere nevnte at det var en økende interesse for bøker om kjæledyrene våre og hvordan de oppfører seg. Samme dag skrev Dagens Nyheter om en nederlandsk undersøkelse som studerte hvorfor katter er så glade i tomme pappesker. Det var den mest delte artikkelen på sosiale medier i løpet av helgen. En tanke ble født: Hvorfor ikke skrive en bok som samler all forskning på katteatferd? Jeg har hatt det privilegium å leve med katter det meste av livet, og jeg har en bakgrunn i økologi og er vant til å trekke ut essensen av det ugjennomtrengelige språket forskere bruker. Det er viktig for meg at forskningsresultatene også kan komme allmennheten til gode. Det har vært utrolig morsomt å skrive om den mangefasetterte katten, og jeg håper at den gleden gjennomsyrer boken.
Mer enn halvparten av alle husholdninger i den vestlige verden har et kjæledyr. I både Europa og USA har katten gått forbi hunden som det vanligste kjæledyret. I 2012 fantes det 90 millioner katter i Europa og 74 millioner i USA. Vår fascinasjon og beundring for katter kjenner ingen grenser, noe som gjenspeiles i at internett domineres av kattebilder og -videoer. Det er ikke alltid like lett å beskrive kattens atferd i ord og bilder. Derfor har jeg startet en Facebook-side som heter «Hur tänker din katt?». Ta gjerne en titt på den og lik siden for å bli oppdatert på nyheter fra forskningsfronten og for å se nye videoer.
Bo Söderström
Innledning
Katter er som de er og oppfører seg som de vil, skrev poeten og forfatteren Aase Berg i en kronikk om kattens rolle i litteraturen. Vi mennesker forsøker å forstå katten og hvordan den oppfatter virkeligheten.
Hvordan tenker katten egentlig? Er den tam eller vill? Fascinasjonen for katter deler vi med forfattere som Werner Aspenström, T.S. Eliot og Doris Lessing. Særlig Lessing var en skarp observatør av kattens atferd, og hennes observasjoner av hvordan den gamle ghteren Rufus nner sin plass blant de andre kattene i hjemmet hennes, er en fryd å lese.
I likhet med mange andre katteelskere har jeg en god del bøker om katteatferd i bokhyllen min. Så hvorfor enda en bok om katter? De este bøker om katteatferd, enten de er skrevet av svenske forfattere eller oversatt, er basert på forfatterens egne opplevelser av hvordan kjæledyrene hans eller hennes oppfører seg. I mange tilfeller kan disse tolkningene være korrekte, men katter er individer, og atferden kan variere stort fra katt til katt. Derfor er det mer pålitelig å presentere resultatene fra kontrollerte studier av atferden til mange forskjellige katteindivider. Katter oppfører seg absolutt ikke tilfeldig. De viser klare atferdsmønstre som er avdekket gjennom grundige forskningsstudier. Det er derfor denne boken trengs.
Vi sitter på en gullgruve av forskning på katteatferd. Et enkelt søk i verdens største database over vitenskapelig litteratur (Web of Science) avslører et vell av artikler om hvorfor katter gjør som de gjør. Dessverre når disse resultatene sjelden ut av forskernes elfenbenstårn. Forskere skriver for det meste for andre forskere og på et kronglete og ugjennomtrengelig språk. At publikum tørster etter denne kunnskapen, viser den enorme
HVORDAN TENKER KATTEN?
gjennomslagskraften artikler om aktuell katteforskning i dagspressen vanligvis har.
I denne boken vil jeg forklare de mest spennende forskningsresultatene på en lettfattelig måte. Du får praktiske tips til hvordan du og katten din kan få det enda bedre sammen. Jeg beskriver for eksempel hvordan du kan klappe katten din for at den skal ha det ekstra godt, og hvordan du kan forhindre at favorittkatten din klorer i møblene dine. Jeg håper også at du vil bli enda mer fascinert av kattens historie og dens tilpasningsevne til livet sammen med mennesker. Har mennesket temmet katten, eller har katten temmet seg selv? Hvor stor trussel utgjør rovkatten for ville fugler, mus og andre smågnagere ? Hvilken innvirkning har katten på vår fysiske og psykiske helse? Ved å stille spørsmål om katten kan vi kanskje til og med lære noe om oss selv. Under arbeidet med boken har jeg lært mye, til tross for at jeg har levd med en eller ere katter det meste av livet. Og forskningen jeg tar for meg, er rykende fersk; noen forskningsfelt har nærmest eksplodert i nyere tid, og et stort antall artikler er skrevet siden 2010-tallet. Veldig gøy!
HVORDAN TENKER KATTEN?
Vitenskapen bak boken
Som et eksperiment søkte jeg etter vitenskapelige artikler om katteatferd i Web of Science, verdens største database for vitenskapelig litteratur. Søkeordene domestic cat og behaviour resulterte i totalt 800 artikler som omtalte huskatter i kombinasjon med atferd. Fra databasen lastet jeg ned og leste sammendragene til alle artiklene. Disse ga et tydelig inntrykk av innholdet, og jeg brukte informasjonen til å sile ut de mest interessante artiklene. Jeg fokuserte på artikler som vekket min nysgjerrighet. Jeg leste rundt hundre artikler fra første til siste linje, og etter hvert som jeg leste gjennom dem, fant jeg ere artikler som virket spennende. Jeg stoppet på ca. 140 artikler, som naturlig kunne sorteres i seks temaer: Det ville i det tamme, Kattens sanser, Kattens atferd, Kattens lynne, Katten og mennesket, Katten i hjemmet. Innenfor hvert tema har jeg gjort ytterligere inndelinger i tre til seks kapitler. Totalt består boken av 30 kapitler basert på funn og konklusjoner fra et varierende antall forskningsartikler; rundt 20 hver for kapitlene om Rovkatten og Kattens helse og velferd, mens bare ett hver for kapitlene om Halen i været og Hårballer. Overraskende nok fant jeg ingen interessante artikler om kattens syn. Artiklene om kattens syn fokuserte på ulike øyesykdommer eller katteøyets fysiologi, og det ville jeg spare dere for. Jeg påstår ikke at denne boken vil dekke all katteatferd, men det var tilgangen på interessante vitenskapelige artikler som var avgjørende. Alle artiklene som har dannet grunnlaget for de ulike kapitlene, er presentert på sidene 210–218. Antallet artikler om atferden til våre husdyr kom som en stor overraskelse. For de este andre husdyr er den vitenskapelige dokumentasjonen enda større enn for katter. For eksempel er det skrevet over 1000 artikler om hundeatferd og 5000 artikler om hesteatferd. Mye av denne forskningen, både her hjemme og i utlandet, er nansiert av skattebetalerne, det vil si at du og
jeg har betalt for den. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at resultatene blir oss til del. Antallet artikler som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, har økt dramatisk de siste årene. Ikke engang forskerne selv har tid til å skanne mer enn en brøkdel av alt som publiseres.
I ommen av artikler nnes det både gullkorn og bunnskrap. Og det er viktig å kunne gå kritisk gjennom artiklene for å danne seg en egen mening. Men til tross for systemets svakheter er den vitenskapelige tilnærmingen uovertruffen. Her deler forskerne åpent hvilket teoretisk grunnlag de står på, hvordan forskningen deres kan bidra til økt kunnskap, og hvordan de har gått frem for å besvare spørsmålene. Mediene er noen ganger for drastiske når de rapporterer om aktuell forskning. Nylig så jeg overskriften «Kattens onde plan – vil trolig drepe deg» i Sveriges mest leste avis. I denne boken får du bakgrunnen og kan gjøre deg opp din egen mening om sannheten bak overskriftene.
De este av studiene jeg tar for meg i boken, har brukt kontrollerte eksperimenter. Det vil si at har inndelt katter tilfeldig i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Forskerne har gjort alle forhold mellom de to gruppene så like som mulig, bortsett fra den faktoren de ønsker å teste. Forskerne har deretter systematisk beskrevet atferd eller målt noe i de to gruppene. Forskerne sammenligner deretter resultatene fra de to gruppene ved hjelp av statistikk. Dette er grunnen til at det er nødvendig med et større antall katter i hver gruppe, ellers kan enkeltkatter med merkelig atferd gi et feilaktig bilde av gruppen som helhet.
Ulike typer katter
De vitenskapelige artiklene som denne boken er basert på, har studert ulike typer huskatter, og forskerne har ofte vært dårlige til å de nere hvilke typer katter de har studert. For å gjøre det enklere for deg som leser, bruker jeg bare tre grupper katter i boken: I tillegg til huskatter og gårdskatter bruker jeg begrepet forvillede katter.
Tamkatten lever i en husholdning der eierne tar ansvar for å gi den mat og husly. De kan leve alene eller i grupper og sover i huset. Innekatten er en huskatt som ikke slippes ut i det hele tatt, mens utekatten får være ute mer eller mindre når den vil.
En blandingskatt er en huskatt uten stamtavle, mens en rasekatt har stamtavle.
Gårdskatten er løst tilknyttet en gård og lever alltid i grupper. Den sover sjelden eller aldri på gården og blir matet uregelmessig av mennesker. Det er selvfølgelig glidende overganger mellom gårdskatter og huskatter. Det er lett å blande sammen hva som er en forvillet katt og hva som er en huskatt eller en gårdskatt. Det er selvfølgelig ikke utseendet som er avgjørende, men atferden. Engelske veterinærer beskrev en villkatt som utilnærmelig i naturen og i stand til å overleve uten menneskelig inngripen. En villkatt som er fanget er enten aggressiv eller krøller seg sammen og prøver å gjemme seg. Det er heller ikke mulig å håndtere en villkatt når den er fanget i et rom. I villkattene nnes det et ytterligere skille mellom katter som er født i naturen og aldri har møtt mennesker, og katter som en gang var huskatter, men som har blitt forlatt av mennesker. Disse såkalte sommerkattene har for eksempel vært selskap for barn om sommeren og blir igjen i sommerhuset når skolen starter. I dag er det nok også vanlig at katter blir sluppet ut på måfå i ferien fordi eierne ikke nner en kattepasser eller ikke har råd til
kattepensjonat. Huskatter og gårdskatter parer seg oftere med villkatter enn mange tror. Også den europeiske villkatten parer seg med huskatter og får fruktbare avkom i områder der deres utbredelsesområder overlapper hverandre. I Europa nnes det for eksempel europeiske villkatter i Skottland, Øst-Frankrike, Spania, Italia og over store deler av Balkan.
VILLKATT
Felis silvestris
VILLKATT
AFRIKANSK
VILLKATT
Felis s. lybica
EUROPEISK
VILLKATT
Felis s. silvestris
VILLKATTEN er delt opp i flere arter, og en av dem finnes i Europa Felis silvestris silvestris og en i Midtøsten og Afrika Felis silvestris lybica. Alle tamkatter i verden har sitt opphav i den afrikanske villkatten som hører til underarten lybica.
HUSKATT
Felis s. catus
GÅRDSKATT
HUSKATT TAMKATTEN Felis silvestris catus er svært tilpasningsdyktig. I denne boken har jeg delt huskatten inn i flere grupper avhengig av livsstil og atferd. Huskatter, gårdskatter og forvillede katter lever i ulike miljøer og har til dels ulik atferd. Det er imidlertid ingen store forskjeller i utseende, og siden de parer seg fritt med hverandre, skiller de seg heller ikke genetisk.
FORVILLET KATT
GÅRDSKATT
TAMKATT
DET VILLE I DET TAMME
Ny forskning tyder på at mennesket egentlig ikke har temmet villkatten ennå. Vi har ikke avlet frem
ønsket atferd og utseende i samme grad som vi har
gjort med hunder og andre kjæledyr. Vi har aksep -
tert kattens særegenheter, og katten har på sin side
akseptert vår måte å være på. De følgende seks
kapitlene beskriver de opprinnelige atferdsmønstrene som fortsatt finnes hos huskatten.
Mer vill enn tam?
Katten din sover fredelig på en pute på slagbenken og ignorerer fullstendig den muntert bjeffende hunden, mens matmor og matfar styrer med middagen. Lenger tilbake i tid ville scenen ha vært utenkelig for et vilt rovdyr som katten. Mennesker og hunder utgjorde reelle farer for en villkatt, og den ville ha holdt seg så langt unna mennesker som mulig. Så hvordan tilpasset villkatten seg til å leve sammen med mennesker? Arter som opprinnelig var ville, har blitt avlet frem av mennesker for å få egenskaper og atferd som vi ønsker og setter pris på. Kyr, griser, geiter, sauer, høns, hester og hunder er eksempler på dyr som mennesker har domestisert. Men i hvilken grad er katten domestisert? Er katten som ligger på puten på slagbenken egentlig mer tam enn vill?
Allerede på slutten av 1800-tallet konstaterte Charles Darwin at domestiserte dyr har fellestrekk. De har mindre hjerne og mer juvenile trekk – det vil si at de ser mer ut som unger enn voksne – sammenlignet med sine ville forfedre. Det nnes for eksempel hunderaser der den voksne hunden ligner en ulvunge med kort nese, store øyne og hengeører. Interessant nok mener forskere nå at dette er et biprodukt av at mennesker har ønsket å avle frem dyr med god oppførsel. Vi har endt opp med dyr med barnslig utseende og mindre hjerne. Dette er i hvert fall en teori som nylig har blitt lagt frem av forskere innen komparativ genomikk. Dette forskningsfeltet kartlegger først hele genomet til en organisme og sammenligner deretter genene og deres uttrykk på tvers av arter.
I 2014 ble den første studien av hele genomet til en katt publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Den første som kk genomet sitt beskrevet på denne detaljerte måten, var en abyssinerhunn. Et amerikansk forskerteam ledet av Michael Montague fant 281 gener som viste tegn på rask endring. Noen av disse genene var knyttet til kattens syn og hørsel, altså sansene som katten er mest avhengig av. Andre gener var involvert i forbrenningen av fett i kroppen, noe som sannsynligvis er en tilpasning til kattens eksklusive kjøttdiett. Men de mest interessante resultatene kom da forskerne sammenlignet genomene til 22 forskjellige huskatter (av ulik rase og fra ulike geogra ske områder) med genomene til kattens ville forfedre (to villkatter fra Europa av underarten Felis silvestris silvestris og to fra Midtøsten av underarten Felis silvestris lybica). Minst 13 gener var forskjellige mellom huskattene og villkattene. Fra tidligere studier på mus vet man at disse genene koder for atferd som å være mindre redd for fremmede situasjoner og evnen til å lære nye ting når de belønnes med mat. Sammenlignet med hunden har imidlertid katten gjennomgått en mindre intens endring i genomet, og det har skjedd mer nylig. Forskerne avsluttet med å konstatere at mennesket ikke aktivt har temmet katter på samme måte som hunder og andre kjæledyr. Katten har bare vært en følgesvenn, og menneskene har tolerert den.
Men, vil du kanskje innvende, det nnes jo mange forskjellige katteraser som vi mennesker har avlet frem! Det er sant, men av de rundt 40 til 50 katterasene som beskrives i dag, er de este under 75 år gamle. På den aller første katteutstillingen – i Crystal Palace i London i 1871 – ble det bare vist fem forskjellige katteraser: birmakatt, britisk korthår, manx, perser og siameser. Hos de este av dagens katteraser er det bare svært små forskjeller i arvestoffet, som regel er det bare ett enkelt gen som skiller dem. Den svært korte perioden kattene har blitt avlet frem for
NÅR OPPSTO ULIKE KATTERASER?
600 – 1200 1300 – 18001800 – 1900 1950 – i dag
japansk bobtail burma
korat
siameser
angora
abessinier
birma
britisk korthår maine coon manx
norsk skogkatt
perser
russian blue
siberian
turkisk van (angora)
amerikansk bobtail amerikansk korthår amerikansk wirehair australisk mist cornish rex devon rex egyptisk mau
La Perm munchkin
ocicat
ojos azules ragdoll scottish fold selkirk rex sphynx tonkineser
sitt utseende, kan sammenlignes med de minst 9500 årene mennesker og katter har levd sammen. Så selv om utseendet kan variere mellom katteraser, har de alle ganske lik atferd. Sagt på en annen måte: «Vi kan ta katten ut av jungelen, men ikke jungelen ut av katten!».
Hvor i verden lærte villkatten først å leve som menneskers følgesvenn? For å nne svar på dette spørsmålet sammenlignet et engelsk forskerteam ledet av Carlos Driscoll hvordan ulike underarter av villkatten og huskatten var beslektet. Resultatene ble igjen publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Fem ulike underarter av Felis silvestris inngikk i studien: silvestris fra Europa, cafra fra det sørlige
Alle tamkatter i verden stammer fra villkattunderarten lybica fra Midtøsten. De eldste funnene av katteskjeletter i bosetninger er fra Kypros og Palestina, for henholdsvis 9500 og 8700 år siden (røde prikker). Mus, rotter og spurver levde ved kornlagrene, og villkatten utnyttet dette. Nesten alle dagens husdyr ble domestisert i nærheten av Den fruktbare halvmåne (oransje) for mellom 8000 og 12 000 år siden: storfe (grønn), gris (gul), sau (rosa) og geit (lyseblå).
Afrika, ornata fra Sentral-Asia, lybica fra Midtøsten og Afrika, og bieti fra det tibetanske platået. Det viste seg at alle tamkatter i verden stammer fra underarten lybica fra Midtøsten. I dette geogra ske området har man funnet avbildninger av katter i 3600 år gamle egyptiske graver. Arkeologiske funn av kattebein i boplasser fra Kypros og Jeriko i Palestina er enda eldre – henholdsvis 9500 og 8700 år gamle.
Nesten alle dagens husdyr – kuer, griser, sauer, geiter, hunder og katter – ble domestisert i det samme området for rundt 8000 til 12 000 år siden. Området ligger i Midtøsten og omfatter deler av det som i dag er Israel, Palestina, Jordan, Libanon, Syria, Tyrkia, Iran og Irak. De viktigste elvene i denne såkalte
fruktbare halvmånen er Eufrat, Tigris og Jordan. I dag er området langt fra fruktbart, men på den tiden var landskapet en parklignende savanne med spredte eike- og pistasjetrær. Det var her mennesket først slo seg ned, og i stedet for å jakte og sanke begynte med jordbruk. Hvete, bygg, linser, erter, kikerter og andre spiselige planter ble domestisert her. Men hvorfor i all verden skulle man temme et dyr som villkatten? Som Carlos Driscoll skriver i artikkelen: «Villkatten er en usannsynlig kandidat for domestisering!» Den spiser ikke annet enn kjøtt, den lever alene og forsvarer revirer, så den er mer knyttet til steder enn til mennesker, den kan ikke trenes opp til å utføre oppgaver, og den er ikke så god til å jakte mus som mange tror, i hvert fall ikke sammenlignet med terriere og ildere. Det er faktisk mer sannsynlig at bøndene ikke engang forsøkte å temme katten, men heller tolererte den fordi den i det minste gjorde litt nytte for seg. Etter hvert aksepterte mennesket og katten hverandre mer og mer. Hvorfor katten oppsøkte menneskene, er lettere å forklare: Den utnyttet en ny økologisk nisje med rikelig tilgang på mat, ettersom mus, rotter og spurver ble tiltrukket av kornmagasinene. Det var liten konkurranse om maten, ettersom det var få andre rovdyr og heller ingen større rovdyr som så på katten som et bytte.
Nesten alle huskatter og gårdskatter i verden i dag er frie til å parre seg. Det samme gjelder selvsagt for de utallige villkattene som også regelmessig parer seg med huskattene våre. Bare en svært liten andel, rundt tre prosent, av verdens huskatter er rasekatter der vi mennesker aktivt velger partneren og dermed de ønskelige egenskapene til avkommet. Så kan vi egentlig si at vi har temmet villkatten i det hele tatt? Ja, den toleransen som huskatter viser overfor mennesker, er et produkt av domestiseringen.
At huskatter kan leve i grupper, mens villkatter bare lever alene, er også et tegn på kattens tilpasningsevne til et liv
sammen med mennesker. Og den store mengden nye katteraser vi har sett de siste 75 årene, er de nitivt et resultat av aktiv seleksjon for ønskelig utseende og atferd.
FORSKERNE FORKLARER :
DEN VILLE KATTEN
Tamkatten har opphav i afrikansk villkatt Felis silvestris av underarten lybica fra Midtøsten.
De eldste arkeologiske funnene av katteskjeletter i bosetninger er 9500 år gamle (fra Kypros).
I den såkalte fruktbare halvmåne i Midtøsten domestiserte menneskene også storfe, gris, sau, geit og hund for første gang.
Bare 13 gener skiller huskatten fra villkatten. Disse genene koder for atferd som å være mindre redd for fremmede situasjoner og å lære seg nye ting.
De første jordbrukerne forsøkte ikke aktivt å temme katten, men tolererte heller kattens tilstedeværelse. Katten domestiserte seg selv!
Aktiv avl for å skape nye katteraser er et moderne fenomen. De fleste av de 40–50 katterasene som er beskrevet i dag, er mindre enn 75 år gamle.
Tamkatter kan parre seg med villkatter og få fruktbart avkom.
Hver for seg eller alle sammen?
«Jeg er mye borte på dagtid og har dårlig samvittighet for at katten min er alene hjemme. Bør jeg skaffe meg en annen katt som selskap?» er nok det vanligste spørsmålet jeg har fått mens jeg har skrevet denne boken. Villkatten lever alene og holder andre villkatter borte fra reviret sitt. Huskatten, i motsetning til villkatten, kan leve sammen med andre huskatter. Men er huskatten så tam at den faktisk foretrekker å leve i grupper? Eller er det bare slik at de tolererer nærværet av andre katter i husholdningen?
I den vestlige verden har det blitt stadig vanligere med ere katter i husholdningen. I 2012 var det for eksempel 2,1 katter per husstand i USA og 1,6 katter per husstand i Sverige. Hvordan går det med disse kattene? En rekke forskere har tatt tak i dette spørsmålet, noen har sett på stresshormoner i avføring – mens andre har gjort hjemmebesøk og studert kattenes atferd – både i husholdninger med én katt og i husholdninger med ere katter. En stresset katt skiller ut hormonet kortisol, eller mer spesi kt glukokortikoidmetabolitter (gcm), og ere forskere har i den senere tid undersøkt graden av stress hos katter ved å måle mengden gcm i urin eller avføring. En av de mest interessante studiene er fra Brasil og ble publisert i 2013 i tidsskriftet Physiology & Behaviour. Daniela Ramos og kolleger undersøkte nivåene av stresshormoner i avføringen til katter som bodde i husholdninger med henholdsvis én katt, to katter og tre til re
katter. Resultatene viste store forskjeller i stress mellom kattene, selv innenfor samme husholdning. Katter reagerer selvsagt svært ulikt på samme type miljø. Men det var også klare mønstre. Hos katter i alderen seks måneder til to år var stressnivået høyest hvis de bodde alene, og lavest i husholdninger med tre til re katter. Hos katter eldre enn to år var det ingen klare forskjeller mellom gruppene. Så hvordan skal disse resultatene tolkes? Forskerne antyder at i husholdninger med ere katter kan yngre katter kanskje få lekelysten tilfredsstilt av andre katter, mens i husholdninger med én katt må matmor og matfar være villige til å stimulere kattene gjennom ulike leker og utfordringer. Eldre katter har kanskje lært seg å tolerere – eller unngå – hverandre, slik at de ikke blir stresset hvis de må dele husholdning med ere katter.
Vi mennesker spiller en svært viktig rolle i å gjøre kattungene til sosiale vesener. Fra kattungene er to uker gamle til de er ni uker gamle, bør vi håndtere og være sammen med dem så mye som mulig. De bør også få mulighet til å sosialisere seg med de andre kattungene og eventuelt andre voksne katter i husholdningen. I løpet av denne korte perioden utvikler kattungene en sosial atferd som varer livet ut. Flere artikler viser at sosialiserte kattunger lettere kan takle stressende situasjoner som å bli introdusert til en husholdning med fremmede mennesker, og kanskje til og med fremmede katter og hunder. En ny kattunge blir i de este tilfeller lettere akseptert av de eldre kattene i en husholdning enn en ny voksen katt, selv om det er en risiko for at de eldre kattene ikke alltid setter pris på kattungens ville lekenhet. Forskerne er imidlertid ikke enige om hvorvidt det er tilrådelig å ha bare hunnkatter,
bare hannkatter eller både hannkatter og hunnkatter i en husholdning.
Så hvordan oppfører katter seg når de bor sammen i en husholdning? For å nne svar på dette spørsmålet har de to atferdsøkologene Penny Bernstein og Mickie Strack stengt seg selv og 14 katter inne i et 124 kvadratmeter stort enetasjes hus. Studien minner om TV-serien «Big Brother», men ingen av kattene kk forlate huset i løpet av de tre månedene eksperimentet varte. Kattene kjente ikke hverandre og var ikke nært beslektet, syv var hannkatter og syv hunnkatter, alderen varierte fra seks måneder til 13 år, og alle kattene var kastrerte. Kattebakker og tørrfôr var tilgjengelig i alle syv rommene i huset, mens våtfôr ble gitt på kjøkkenet en gang om dagen. Penny Bernstein og Mickie Strack observerte ikke noe klart hierarki mellom kattene, og åpenlys aggresjon forekom sjelden. Hannkattene hadde større hjemmeområde og beveget seg rundt i ere rom enn hunnkattene. Kattungene beveget seg fritt i alle rom til å begynne med, men mot slutten av studien hadde de begrenset hjemmeområdet sitt til ett eller to rom. Alle kattene hadde funnet sitt favorittrom etter tre måneder, med unntak av en eldre hannkatt som fortsatt vandret rundt som en uhellig ånd fra rom til rom. Innenfor hvert rom var det også spesielle favorittsteder som de este kattene vendte tilbake til. Ofte var det et høytliggende sted i rommet som var spesielt varmt, kanskje hattehyllen over en radiator eller på peishyllen ved kakkelovnen. Mange av disse favorittplassene ble delt av ere katter, noe som kunne ha ført til problemer. Men kattene løste det på samme måte som mennesker gjør med timeshare på fjellet – i stedet for forskjellige uker hadde kattene forskjellige tider på døgnet da de foretrakk å bruke stedet. Forskerne konkluderte med at mange katter kan sosialisere seg på et ganske trangt sted gjennom en kombinasjon av toleranse og unngåelse. To forutsetninger for at dette skulle fungere, var at kattene opp -
Deler hvileplass Kontaktatferd
Ofte
Slikker hverandre.
Stryker mot hverandre.
Sjelden eller aldri
Sjelden eller aldri
ATFERD I GRUPPE
Konfliktsituasjoner
Ingen
Diagnose Behandling
Ingen behandling kreves.
Aldri
Unngår hverandre og/ eller jager hverandre bort fra hvileplasser, men uten tegn på angst eller stress. Kan frese og spytte, men sjelden fysiske kamper.
Aldri Kan ikke tåle å se andre katter uten å vise sinne, frykt, bekymring eller aggresjon.
Ofte fysiske kamper som kan føre til skader.
Behandling kreves.
Katter trenger ikke å bli separert.
Behandling kreves.
Katter bør separeres.
Mulighet for katter å komme unna til et høyt sted i rommet eller en kasse på gulvet.
Mye fysisk lek og utfordringer.
Avbryte lette konflikter med plutselige høye lyder.
Sett et halsbånd med bjelle på angriperen.
Etter at kattene har blitt separert til hvert sitt rom, kan du planlegge en gradvis reintroduksjon: Gni et mykt tøystykke på haken og tinningen til den ene katten og la den andre lukte på det først, og gni deretter tøystykket på haken og tinningen til den første.
La kattene gradvis se hverandre, først gjennom en glassdør og så på avstand i samme rom.
Gi belønning og avbryt ved tegn på stress.
Unngå å gi noen form for straff.
Hvis ingen av de ovennevnte tiltakene fungerer, finnes det også medisiner og hormoner.
levde at det var nok mat og trygge til uktssteder som de kunne trekke seg tilbake til ved behov.
Men hva var svaret på spørsmålet om katter foretrekker å leve i grupper? Du vil legge merke til at jeg har «gått rundt grøten» og unngått å gi et de nitivt svar. Det kommer ganske enkelt an på. I de este tilfeller får en katt som får være ute, nok stimulering og trenger ikke nødvendigvis ekstra selskap. En innekatt som har blitt sosialisert i ung alder og som er komfortabel med nye, ukjente situasjoner, kan lettere akseptere og dra nytte av en ny katt i husholdningen. Det har stor betydning hvor mye stimulering du som eier tilbyr den enslige katten når dere er sammen.
Men hva om du har forsøkt å introdusere en ny katt i hjemmet ditt, og det viser seg at det ikke fungerer? Kattene unngår hverandre, eller enda verre, de slåss hver gang de får sjansen. Veterinær Christopher Pachel fra Oregon, USA, har satt sammen en liste med praktiske råd basert på den samlede erfaringen fra veterinærer over hele verden. Jo før du gjør noe med situasjonen, desto bedre. Et tidlig faresignal er at kattene ikke samhandler i det hele tatt. Tabellen på forrige side hjelper deg med å diagnostisere situasjonen selv og gir deg råd om hvordan du kan hjelpe kattene dine til å komme bedre overens.
FORSKERNE FORKLARER : KATTEN ALENE ELLER
I GRUPPE
Husholdninger med flere katter blir stadig vanligere.
Ifølge en studie var stressnivået hos katter under to år lavere i husholdninger med tre eller fire katter. Eldre katter hadde samme stressnivå uansett om det var én, to eller tre til fire katter i husholdningen.
Vi bør håndtere og sosialisere kattungene mye fra de er to til ni uker gamle. I løpet av dette tidsrommet dannes sosial atferd for resten av livet.
Store individuelle forskjeller i stressnivå mellom voksne katter kan ha sammenheng med tidlig oppdragelse.
For at flere katter i en husholdning skal komme overens, må det være nok mat tilgjengelig for alle, og de må ha tilfluktssteder der de kan unnslippe oppmerksomhet.
Flere katter kan dele et favorittsted i hjemmet, men oppholde seg der til ulike tider av døgnet.
En alenekatt som får tilstrekkelig stimulering, enten gjennom utendørs mosjon eller daglig lek med matmor og matfar, kan utmerket godt trives selv uten andre katter i husholdningen.
