Issuu

Dyr i krig Steffen R.M. Sørum Illustrert av Andreas K. Iversen

Omslag: Andreas K. Iversen Illustrasjoner: Andreas K. Iversen Sats: Punktum Forlagstjenester AS ISBN: 97-882-930-8049-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR.

Pangolin forlag Bernhard Getz’ gate 3, 0165 Oslo pangolinforlag.no

Innhold Ordliste

Tidslinje

Forord

Hunder

Katter

Hester

Elg

Sebra

Flodhest

Muldyr

Kamel

Elefant

Duer

Flaggermus

Delfin og andre dyr i havet

Bier og insekter

Små dyr, stor fare

Kos og maskot

Brukes dyr i krig fremdeles?

Hva kan vi gjøre for dyrene?

Kilder

Ordliste: Kavaleri: Krigere som rir på dyr. Hest er mest vanlig. Beduiner: Hel- og halvnomader i Midtøsten og Nord-Afrika. Ordet kommer fra arabisk og betyr: de som bor i ørkenen. Nomader: Folk som skifter bosted fordi de gjeter dyr eller driver jakt og sanking. Miner: Bombe som ligger skjult under jord og sand eller i havet. Kongens garde: Kongens personlige livvakter som blant a nnet vokter slottet. Marinebase: Base for skip og ubåter. Silkeveien: En handelsvei mellom Europa og Kina. Karantene: Å isoleres for en bestemt tid for å unngå smitte.

Tidslinje: 10 000 år før vår tid, altså før år null: Ulven temmes

4000 år f.v.t: Hesten temmes

1274 f.v.t: Slaget ved Kadesh

Ca. 750 f.v.t: Antikken

Ca. 218 f.v.t: Hannibal i krig med romerne

Ca. 500: Starten på middelalderen

1095–1099: Det første korstoget

1206–1368: Mongolriket

1798: Napoleon angriper Egypt

1814: Den norsk-svenske krigen

1914–18: Første verdenskrig

1939–45: Andre verdenskrig

1972: Avtale om å ikke bruke biologiske våpen

2001–21: Krigen i Afghanistan

2022–: Krigen i Ukraina

2023–: Israels angrep på Gaza-stripen

Forord Menneskene temmet de første dyrene for flere tusen år siden. Vi brukte dem til mat, transport, vakthold og arbeid. Dyrene ble også brukt i krig. De eldste bevisene for at dyr ble brukt i krig, er nesten 3000 år gamle. Egypterne har avbildet krigere med hest og kjerre i et tempel. Siden har elefanter, duer og delfiner fulgt mennesker i krig. Ja, til og med bier og flaggermus har blitt forsøkt brukt som våpen! I denne boka kan du lese mer om dyr i krig.

Hunder For 10 000 år siden dukket en ulveflokk opp i skyggene fra et leirbål. Rundt bålet satt en gruppe mennesker og spiste. Ulvene angrep ikke. De kjente lukten av mat og fikk kastet bein til seg. Kanskje fordi noen av dem var søte, eller fordi menneskene bare ville være snille. Ulven ble en middagsgjest som ble værende. De fikk mat og kunne varme seg ved bålet. I dag finnes det nesten tusen forskjellige hunderaser, og alle er i slekt med disse ulvene.

I dag brukes hunder til mange ulike oppgaver. Hunden var mest sannsynlig det første dyret brukt i krig. For 3000 år siden tok romerne med seg store hunder kledd i rustning i kamp. Hundene ble sluppet løs og angrep fienden på slagmarken. En slik flokk med hunder kunne skape kaos.

Luktesansen til en hund er 100 000 ganger bedre enn vår. Hunden lukter miner, bomber eller fiendtlige tropper før vi mennesker merker at noe er galt. Da London ble bombet under andre verdenskrig, brukte britene hunder for å søke etter overlevende i ruinene. I fredstid brukes slike hunder til å finne folk etter snøras eller jordskjelv. Store hunder kan trekke vogner med våpen eller skadde mennesker. Ikke alle hunder ble trent opp til å finne skjulte bomber eller landminer. Noen lærte å hoppe i fallskjerm slik at de kunne lande bak fiendens linjer med soldatene.

Under andre verdenskrig skal den russiske hunden Zucha ha funnet 2000 miner i løpet av 18 dager. Da en flyplass måtte ryddes for miner, ble Zucha fløyet inn til oppdraget. Etter noen timer var flyplassen ryddet for miner og trygg til å brukes.

Katter Katten lar seg ikke temme som hunden. Likevel har kattedyrene historier å fortelle om krig. Løven var symbol på makt, og den var farlig, ikke bare for fiender. Store kattedyr ser på mennesker som bytte.

Den egyptiske farao Ramses den andre hadde en løve som husdyr. Den var neppe kosete. På slagmarken brukte faraoen løven for å skremme fienden.

Andre store kattedyr, som geparder, ble brukt som jaktdyr i antikken. Romerne lot gladiatorer sloss mot løver – og det endte nok sjeldent bra for løven. Egypterne mente katten var et hellig dyr. De ville ikke skade dem. Derfor festet perserne, som var fienden til egypterne, levende katter til skjoldene sine.

Hester For 4000 år siden temmet vi hestene. Ur-hestene var mindre enn de rasene som finnes i dag. Først ble hestene brukt til å trekke vogner. Egypterne hadde vogner med to hjul og to hester. Hestene ga krigerne en fart på nesten 50 kilometer i timen. En gang ble det funnet vogner i graven til en farao, så de er flere tusen år gamle. Nå står de utstilt på det store egyptiske museet. Krigere som rir på ryggen til hesten, kalles kavalerister. Med hest kunne en kriger bevege seg raskere enn til fots. Det kommer godt med på slagmarken.

Mongolene var et fryktet krigerfolk og gode ryttere. De kunne bevege seg raskt over store områder og overraske fienden. Kineserne bygget til og med en veldig lang mur for å holde rytterfolk unna riket sitt. Den muren finnes ennå og kalles Den kinesiske mur. Det ble lettere å ri da sadelen ble oppfunnet. Med stigbøylen frigjorde rytteren begge hender. Da kunne krigerne skyte med bue eller bruke lanse og skjold. Krigerne kledde seg i rustning for beskyttelse. Da bueskytterne siktet på hesten i stedet, måtte h estene også få rustning. Rustning av jern og metall er tungt. Derfor avlet man i middelalderen frem større og sterkere hester for å bære vekten. Hester ble trent til å ri i formasjon og tåle støy. Etter at kanoner og skytevåpen kom i bruk, ble slik trening viktigere. Under slaget ved Waterloo i 1815 var det nesten 60 000 hester med. De ble brukt både til transport og som kavaleri. Så mange som 10 000 franske kavalerister stormet engelskmennene under det slaget. Over 7000 hester døde den dagen.

Aleksander den store var en kjent erobrer og kriger i antikken. Han må ha vært veldig glad i hesten sin, for han oppkalte nemlig byen Bukefala etter hesten Bukafalos. Vanligvis oppkalte Aleksander nye byer etter seg selv. Bukefala, som ligger i dagens Pakistan, var et av unntakene.

Da første verdenskrig startet, hadde britene 750 000 soldater, men bare 23 000 hester. De allierte måtte derfor kjøpe hester fra USA og Canada. Maskingevær gjorde at angrep med hest ble mindre vanlig. Hesten ble nå mest brukt til patruljer og transport.

Soldat og hest hadde ofte et nært vennskap. Hertugen av Wellington, som slo Napoleon ved slaget ved Waterloo, begravde hesten sin, Copenhagen, i hagen der han bodde.

Selv om disse hestene ikke var direkte involvert i kamp, døde likevel 8 millioner av kulde, sult og overanstrengelser. Få av soldatene hadde erfaring med dyrehold, og dyrene fikk ofte for lite mat og drikke. Stell og pleie er vanskelig under forhold som krig. For å slippe lus og andre små skadedyr ble hestens pels klippet kort. Uten pels er hestene sårbare for kulde og vind og kan fryse ihjel.

Elg Kan du se for deg skogens konge i krig? Elg er kanskje ikke det første du tenker på. For cirka 200 år siden mente likevel svenskene at det var en god idé. Elgen er flink til å svømme og kan trekke tung last. På sine lange bein beveger elgen seg lett i dyp snø og myr. Den er virkelig skogens konge! Derfor tenkte svenskene at et kavaleri med elg ville være perfekt i krigen mot Norge. I grensetraktene mellom Norge og Sverige er det dype skoger, elver og vann. Et elg-kavaleri kunne lett forsere røft terreng og overraske fienden. Elgen er smart og kan temmes, men den tåler ikke så godt å stå i stall. Elgen må kunne bevege seg fritt og spise variert kost i skog og mark. Hvis ikke, dør den. Dessuten tåler ikke elgen høye lyder og ville bli skremt av gevær og kanoner. Derfor ble elg-kavaleri aldri noe av.

I Norge finnes det flere tamme elger, men det norske forsvaret har ingen planer om å bruke dem i krig.

Sebra Under første verdenskrig manglet soldatene hester. Krigen ble også utkjempet i Afrika. Her var det store avstander og stort behov for ridedyr. Hesten fantes ikke naturlig i Afrika, men det gjorde sebraen. Sebra ligner på en hest, men den er ikke like vennligsinnet og kan gi farlige bitt. Kan dette være grunnen til at de første menneskene ikke red ut i verden fra Afrika? Snill eller ikke; det ble gjort forsøk på å temme sebra i Tysk Øst-Afrika, men det ble ingen stor suksess.

Flodhest Det latinske navnet hippopotamus kommer fra gammelgresk og betyr vannhest. Men å ri den fire tonn tunge flodhesten anbefales ikke. Runde former, små ører og store tenner gjør flodhesten veldig sjarmerende.

Når de dupper rundt i vannet, virker de som verdens fredeligste dyr. Utseendet lyver. Flodhesten regnes som et av verdens farligste dyr. Flodhester dreper flere mennesker enn det krokodillen gjør.

De dreper faktisk flere mennesker enn løver, leoparder, bøffel, elefanter og neshorn til sammen! Verdens farligste dyr må jo være perfekte tanks å ha med på slagmarken? Men flodhesten liker seg best i vann, og huden tørker fort ut på land. Derfor egner den seg ikke til landkrig. Selv om de kan bevege seg i en hastighet opp mot 50 kilometer i timen, får du neppe en flodhest til å marsjere. Flodhester ville ikke klart å skille mellom venn og fiende, heller. Alle mennesker er like irriterende for den.

Muldyr

Mennesker avlet frem hunder og hester tilpasset ulike behov. Store hester som kunne bære rustning, eller små hunder som kunne jakte rotter. Når hest og esel får unger, kalles det for muldyr og de kan ikke få barn selv. Muldyr avles frem fordi de lever lenger enn hester og tåler mer hardt arbeid.

Muldyr kan også bevege seg i vanskelig terreng som fjell, jungel og ørken. I dag kan du dra på fjelltur i Himalaya med muldyr. Muldyr er sterke og kan bære tungt og langt. Muldyr ble ofte brukt i krig utkjempet i røft terreng. Selv i dagens konflikter brukes muldyr, blant annet har de blitt brukt i krigen i Afghanistan. Fjelltopper med god utsikt er viktige i krig. Det er vanskelig å angripe krigere som forskanser seg på en topp. For å frakte varer og soldater opp dit, ble ofte muldyrene foretrukket. Muldyr var sterke nok til å bære både kanoner og ammunisjon. Muldyr fraktet også skadde soldater og proviant. I Hyde Park i London finnes et minnesmerke til ære for alle dyrene brukt i krig gjennom historien. Også muldyret har fått plass i monumentet. «They had no choice», står det skrevet på monumentet. På norsk betyr det: De hadde ikke noe valg.

Flokkdyr som muldyr og esel er ofte lettskremte. Da en fransk soldat nærmet seg eslene iført gassmaske, fikk flokken panikk og stakk. Det tok to menn (uten gassmaske) flere dager å samle dem sammen igjen.

Kamel

Er det ikke utrolig at en kamel kan klare seg uten vann i en uke? Den tåler varme og brenner seg ikke på sanden. Lange øyenvipper beskytter øynene mot sandstorm. Kamelen er ekspert på å overleve i ørkenen. Selv om kamelen tåler mye, har de noen svakheter. Kamelen er sta og blir fort forkjølet. De blir ofte kalt «ørkenskip» og kan bære opptil 200 kilo. Det er fire ganger så mye som muldyr kan bære.

Kamel ble brukt som kavaleri i antikken og frem til første verdenskrig. Hester liker ikke lukten av kameler og blir redde og engstelige. Det ga kamel-kavaleri en fordel i kamp mot heste-kavaleri. Den franske keiseren Napoleon angrep Egypt mot slutten av 1700-tallet. Han skjønte raskt fordelene og opprettet et eget kavaleri med kameler. Hundre år senere brukte engelskmenn kameler mot tyrkerne på samme sted. Beduiner er eksperter på å overleve i ørkenen, de lærte britene å kjempe i hete og sand. Selv om det fantes biler på begynnelsen av 1900-tallet, var kamelen ofte bedre til transport i ørkenen med løs sand. Dessuten går ikke kamelen tom for bensin.

Elefant Elefantene stormet frem på slagmarken for 4000 år siden og er det største landdyret brukt i krig. Først i India, deretter i Syria og senere langs Middelhavet. Grekerne kopierte bruken fra inderne, og romerne kopierte grekerne. Ikke så rart, fordi elefanten kan være skremmende. Se for deg en fire meter høy levende stridsvogn! Elefanten kan bære over 500 kilo. I antikken festet man ofte et lite tårn på ryggen til elefantene. Der kunne krigere kaste spyd eller skyte med bue. I tårnet var krigere beskyttet og hadde god oversikt over slagmarken. Elefantene er så sterke at de kan velte trær med hodet og knuse bygninger. Snabelen og støttenner er elefantens farligste våpen. Noen ganger ble det festet knivblad eller pigger på støttennene. Men de store dyrene er faktisk ganske lettskremte. I verste fall løper de ned sine egne krigere i panisk flukt. For å få elefantene krigerske ble de gitt alkohol å drikke.