Prolog
Vinden rev og slet i mørke skyer som virvlet frem over en gråhvit himmel. Høyt over åkrene sirklet to rovfugler. Majestetiske, som luftens herskere. Han tok oppstilling mens han fulgte fuglene med blikket. «Jeg kan havne i fengsel for dette. Det vet du vel?» hvisket han. Hun presset seg mot ham, som et tegn. Fuglene sank langsomt ned mot skogholtet ved siden av åkrene. «Nå», sa hun lavt. Han løftet geværet og la det mot skulderen. Siktet, ventet, siktet. Sekundene gikk. De brunsvarte fuglene nærmet seg tretoppene. «Nå, skyt», hvisket hun. To skudd runget i rask rekkefølge. Den største fuglen styrtet mot bakken. Den andre flakset desperat, hardt skadet. «Takk. Jeg visste at jeg kunne stole på deg», sa hun. «Ikke et ord til noen», sa han. «Kjære deg, hva tror du egentlig om meg?»
7
HJULSTROM_innmat.indd 7
26/08/2026 07:36
Kapittel 1
Egil sa ikke engang hei, som vanlig. Han bare begynte.
«Vi må snakke sammen.» «Ja visst. Gjerne», sa jeg. «Når passer det?» «Kanskje i morgen kveld?» «Det passer. På Bakfickan?», sa han. Og jeg, min idiot, ble glad og forventningsfull, tok frem den dyre blå kjolen, ordnet håret, pyntet meg ekstra fint og tenkte … endelig. Dette hemmelighetskremmeriet hadde tross alt pågått i nesten 35 år. Kanskje var det endelig på tide. Men da vi først satt der, var det som om det var noe som ikke stemte. Alt føltes rart, stivt. Jeg ville lene meg frem over bordet og stryke ham over kinnet, det lett rynkete, aldrende, vakre. Men det var noe ved holdningen hans som fikk meg til å la være. Han lente seg ikke frem over bordet for å møte meg, men satt bare der, rett opp og ned. Som om han ville være et annet sted. Hvorfor? Hvorfor møter han ikke engang blikket mitt? tenkte jeg mens en bit vättern-røye vokste i munnen.
Togvognen ristet, og Siri Ehrensvärd åpnet øynene og rettet på de store solbrillene. Ikke fordi hun ble blendet – solen hadde ikke engang kommet frem – men fordi hun virkelig ikke ville bli sett. Hun visste at hun 8
HJULSTROM_innmat.indd 8
26/08/2026 07:36
hadde røde øyne. Det var det ingen teatersminke i verden som kunne trylle bort, og ingen skulle få se henne på denne måten. På scenen hadde hun aldri hatt noen problemer med å gråte, brøle, uttrykke fortvilelse og desperasjon og til og med la seg ydmyke, men å blotte sine svakheter privat hadde aldri ligget for henne. Hun lot blikket hvile på landskapet og så ansiktet i refleksjonen i den skitne ruten. Prøvde å smile til ære for speilbildet. Trekkene var riktignok fortsatt like klassiske, men rynkene rundt munnen og på halsen var tydelige hvis man visste hvor man skulle se. Og det visste hun. Silkesjalet hun hadde knyttet rundt håret, fikk henne til å se eldre ut, men det var en av de mest effektive måtene å unngå omgivelsenes nysgjerrige blikk på. Normalt sett nøt hun de beundrende blikkene og de vennlige smilene hun møtte når hun spaserte på Djurgården eller i butikkene rundt Östermalmstorg, siden de viste at hun var elsket og beundret, men akkurat nå ville hun helst ha gjemt seg under en stein. Siri justerte hårknuten og møtte sitt eget blikk. Snart seksti. Hvordan hadde det gått til? Siri Ehrensvärd, som alltid hadde vært så ung og lovende, så vakker og enestående. Men det var den gangen. Nå er det over, tenkte hun. Alt på en gang. Helt borte bak de grågule åkrene og de vinterbrune beitemarkene skimtet hun av og til vannet i Mälaren. Så langt fra Nybrogatan og kvartalene bak Dramaten hadde hun ikke vært på lenge. Hun burde ha satset mer på film. Ikke vært så trofast mot teateret. Fortsatt denne besettelsen av karrieren. Som om det finnes en fremtid, tenkte hun med en stum latter, før tankene vendte tilbake til kvelden på Bakfickan. Hun hadde kommet til å velte et vinglass da hun reiste seg raskt fra bordet, men ellers husket hun ingenting. Ikke engang hvordan hun kom seg derfra. Dagene etter var som en tåke. Sviket hadde overrumplet h enne totalt. Det verste av alt var at han til og med hadde tatt fra henne teateret. Og uten det var hun ingen, ingenting. Siri Ehrensvärd uten karriere eksisterte ikke. Så hun hadde grått og skreket, tømt vinlageret, veltet seg i sin ulykke. Hatet, lengtet, hatet. Ikke snakket med noen. Nektet å vise frem skammen. 9
HJULSTROM_innmat.indd 9
26/08/2026 07:36
Men så, på den tredje dagen, hadde en ny følelse dukket opp i henne – et raseri. Det raseriet lokket frem en gammel, gnagende dårlig samvittighet som manet til handling. Sakte gikk det opp for henne at dette riktignok var slutten på en epoke, men kanskje også begynnelsen på en ny. Det var noe hun burde ha gjort for lenge siden, selv om hun hatt latt være fordi hun hadde så uendelig mange viktigere ting å gjøre – neste oppsetning, neste store rolle. Teateret kom alltid først. Og Egil. Hun grøsset, ville ikke tenke på ham. Egil Borg, direktør ved Det Kongelige Dramatiske Teateret, hadde tatt sitt valg. Bare brenn i helvete. En myk kvinnestemme hørtes fra høyttalersystemet i vognen. «Neste stopp, Bro», og toget rullet inn på en øde stasjon. Siri holdt tilbake tårene, trakk pusten dypt, kløp seg så vidt i kinnene og hvisket til seg selv: «The show must go on». Det var på tide å gjøre noe med dårlig samvittighet overfor den eneste familien hun hadde i livet. «Tante Siri! Her er jeg! På parkeringsplassen.» Den unge mannen vinket med hele armen, og Siri Ehrensvärd tok tak i den tungt lastede trillekofferten og begynte å gå langs perrongen. Det eneste som kunne høres, bortsett fra kofferthjulenes smattring mot bakken, var en intens kvitring fra en lerke høyt oppe i skyene over engene. På den gjørmete pendlerparkeringen sto nevøen og stampet rastløst ved siden av en rekke biler. Litt for sent innså han at han burde kommet og tatt kofferten hennes. De møttes på halvveien. «Flaks for deg at det ikke var noen andre her, Anton. Du må slutte å kalle meg ’tante’. Det høres ut som om jeg er hundre år gammel.» «Hva skal jeg si da?» «Det holder med Siri, som vanlig.» «Skal prøve, men det er jo en stor greie at du kommer og besøker meg på denne måten», sa han og ga henne en stor klem, noe som overrasket henne litt. «Jeg vet det, Anton. Men ting er annerledes nå. Så stor du har blitt. Du er jo en … mann nå», sa hun og holdt ham foran seg med strake armer for å kunne se ham ordentlig. Det brune, krøllete håret rammet inn et ovalt ansikt med blå øyne, 10
HJULSTROM_innmat.indd 10
26/08/2026 07:36
en rett nese, en vakkert formet munn og et dunete forsøk på skjegg. Sist Siri så ham, hadde han vært litt rund av for mye brus og potetgull, men det så ut til å ha rent av ham. Nå var han kanskje ikke veltrent, men i alle fall slank. Anton hadde på seg en rødrutet flanelljakke, slitte jeans, et par grove vinterstøvler og en baseballcap bak-frem på hodet. «Jeg føler meg som en hest på auksjon når jeg blir gransket på den måten. Jeg er faktisk 25. Har du glemt det? Jeg fikk jo en ekstra slant i bursdagsgave.» Siri Ehrensvärd stoppet opp et par sekunder, som for å minne seg på hendelsen. «Sånn var det, ja. Jeg spilte selvfølgelig den kvelden. Hamlet, på den store scenen. Spilte Gertrud, dronning av Danmark. Hamlets mor, hvis du ikke visste det. En virkelig flott oppsetning.» Han lo litt og ga henne armen. «Å være eller ikke være», sa han dramatisk. «Det er ikke Gertruds replikk. Det er Hamlet som sier det», korrigerte Siri. «Jeg vet det. Jeg bare tuller.» «Stående ovasjoner, hver eneste forestilling», la hun til. «Som alltid. Har du noen gang opplevd noe annet?», sa Anton retorisk. «Så, her er bilen min.» Siri stoppet foran en rusten Range Rover. Den kamuflasjegrønne fargen var knapt synlig på grunn av all leiren, og presenningen som skulle dekke lasteplanet, hadde en stor rift. Siri løftet raskt på solbrillene. «Jaha, ja. Ja, en bil er det jo.» Anton løsnet krokene som holdt fast presenningen og løftet kofferten opp på lasteplanet, mens Siri så seg rundt. På den andre siden av jernbanesporet kunne man se noe som virket som et søvnig lite sted med eldre eneboliger, lave boligblokker, en pizzeria, en busstasjon, en bensinstasjon, et bilverksted og en matbutikk. På denne siden var det bare den store grusparkeringen, omgitt av kratt og busker. Resten, så langt øyet rakk, var enger. Sannsynligvis gammel havbunn, tenkte Siri og pustet inn den friske luften. «Livet er merkelig. Tenk at du og jeg møtes her på en parkeringsplass 11
HJULSTROM_innmat.indd 11
26/08/2026 07:36
midt ute i ingenting. Det var snilt av deg å hente meg, forresten. Er det sant at du har gått og kjøpt en planteskole?» Anton sto litt urolig mens han tenkte over svaret. «Kjøpt og kjøpt … Hvorfor skulle det forresten være så rart?» «Men, Anton? Du har vel aldri hatt en potteplante i hele ditt liv? Og enda mindre klart å få noe til å vokse. Verken planter eller penger.» «Ikke vær så negativ nå. Jeg trenger litt støtte. Noen som tror på meg.» «Det forstår jeg godt. Men jeg kan ikke forstå hvordan du kom frem til at dette skulle være en god løsning.» «Jeg vet at jeg ikke har vært så utholdende tidligere, og at jeg har byttet jobb litt for ofte …» «At du har blitt sparket litt for ofte, og at du aldri har fullført utdanning etter ungdomsskolen, mener du?» Anton sukket og stoppet opp. «Det høres veldig hardt ut når du uttrykker det på den måten», sa han og så bort. «Jeg elsker deg likevel, av hele mitt hjerte. Det vet du. Men hvis du nå insisterer på å ta dumme beslutninger, kan du i det minste spørre om råd, så kanskje vi kan minimere skaden sammen?» «Ja. Jeg vet det.» Anton prøvde å presse frem et smil. «Jeg burde ha fortalt deg det i stedet for bare å stikke av. Men denne gangen hadde jeg ikke noe annet valg. Og jeg tror faktisk at livet på landet kan være bra for meg.» «Jeg håper virkelig at du har rett. Hvor skal vi forresten?» «Det heter Säbyholm og er faktisk veldig fint. Altså, ikke selve stedet, men alt rundt det.» «Säbyholm? Det høres på en måte kjent ut. Jeg lurer på om ikke moren min, din farmor Henrietta, bodde her i traktene i noen år før hun flyttet til Wenngarn», sa Siri. Anton åpnet døren på førersiden. «Vennene mine pleier å erte meg med det der om Wenngarn. Å vokse opp på en klinikk for alkoholikere, klart det gikk som det gikk», sa han med en tørr latter. 12
HJULSTROM_innmat.indd 12
26/08/2026 07:36
«Men farmoren din var jo husholderske, ikke innlagt. Dessuten jobbet hun ekstra på slottet, som ligger rett ved siden av. Det kan du fortelle de såkalte vennene dine», svarte Siri samtidig som hun åpnet døren på passasjersiden. Hun stoppet opp da hun så tomflaskene og fastfood-emballasjen som fylte passasjersetet. «Jo, jo, men det er ikke like morsomt.» «Livet er kanskje ikke så gøy hele tiden», sa Siri før hun glattet over kommentaren med et syrlig latter. «Disse tingene som ligger her på setet? Hva skal vi gjøre med dem?» «Hva da? Å, søppelet. Sorry. Jeg ordner det.» Anton hoppet inn i førersetet, begynte å samle sammen emballasjen og slengte det over stolryggen, slik at den havnet litt overalt i baksetet. «Sånn! Vær så god!» sa han og gjorde en gentlemanaktig bevegelse med armen. «Du er deg selv lik», sukket hun og tok godt tak i kamelhårkåpen sin, trakk den inn under seg slik at hun kunne sette seg ned uten å bli skitten, og lukket bildøren. Anton vred om nøkkelen, ble møtt av iherdige protester fra startmotoren, men fikk til slutt i gang bilen og satte den i første gir. «Säbyholm neste stopp», sa han høytidelig.
13
HJULSTROM_innmat.indd 13
26/08/2026 07:36
Kapittel 2
De melankolske dagene på senvinteren kastet sitt lys over den smale asfaltveien som slynget seg gjennom landskapet. Anton kjørte jeepen forbi en liten hvit kirke med et tømret klokketårn plassert på motsatt side av veien. Ved en avkjørsel like etter kirken tronet en storslått port i hvitt og gull. «Bro Hof slott?» leste Siri fra det kunstferdig utformede skiltet. «Det ser flott ut. Hva kan man gjøre der?» «Det skal visstnok være Sveriges mest luksuriøse golfbane. Det koster flere tusen spenn å spille. Og det er jo massevis av hull, så det blir nok dyrt», svarte Anton. Siri lo litt. Hun hadde alltid hatt problemer med å avgjøre om Anton mente det som en spøk, eller om han ganske enkelt avslørte avgrunnsdype kunnskapshull. Noen av golfbanens vintertrøtte greener var synlige fra bilvinduet før en mørk granskog tok over. Anton svingte til venstre ved et kryss, og snart åpnet landskapet seg igjen, og en ensom, rødmalt hestegård med innhegninger rundt ble synlig. Veiskilt advarte om både villsvin og elg. På et kabelskap ved siden av veibanen hadde noen festet et gammelt laken med håndskrevet svart tekst: Stopp jakten! Dyr er også mennesker. «Det skiltet der, eller hva man nå skal kalle det, dukket opp forrige uke. Kan man virkelig si at dyr er mennesker?» sa Anton. «Det er et vanskelig filosofisk spørsmål, men hvis du spør meg … svært tvilsomt», sa Siri. 14
HJULSTROM_innmat.indd 14
26/08/2026 07:36
Etter hestegården gikk veien bratt nedover gjennom enda et skogsområde. Ved bunnen av bakken tok skogen slutt, og en helt annen verden åpnet seg – milevide åkrer på begge sider av veien ga fri sikt i alle retninger. Enkelte åser med løvskog lå som øyer i landskapet. «Så utrolig vakkert!» utbrøt Siri. «Det var jo det jeg sa!» sa Anton fornøyd og pekte mot venstre. «Der skimter du Mälaren. I den andre retningen, borte over åkrene, ser du Thoresta slott. Jeg har ikke vært der selv, men folk sier at det er utrolig fint.» Siri satt målløs i flere sekunder. «Jeg må innrømme … jeg er helt betatt.» «Jeg håpet at du ville være det», sa Anton. «Bare ikke forvent for mye av huset mitt.» Anton senket farten da veien delte seg. I den ene retningen pekte skiltene mot travbanen, konferansesenteret og badeplassen. I den andre retningen sto det Smidö og Säbyholm. Anton kastet et blikk over skulderen og oppdaget at en bil hadde tatt ham igjen og nå lå rett bak. Det var ikke hvilken som helst bil, men en politibil. Siri smilte da Anton ble så skremt at han forvekslet gass- og bremsepedalen, slik at bilen tok et lite hopp akkurat da veien svingte kraftig til høyre og deretter like skarpt til venstre. Han rakk akkurat å få orden på pedalene før det var på tide å slå på blinklysene. «Her er det!» sa han og pekte mot et forfallent lite rødt hus omgitt av tre drivhus. Busker og kratt vokste høyt opp mot drivhusene, og flere vinduer manglet. «Her?» sa Siri tvilende. «Jepp!» sa Anton muntert. Han svingte inn på grusveien som gikk mellom våningshuset og drivhusene og parkerte foran steintrappen. De gikk ut av jeepen samtidig som politibilen kjørte inn og parkerte på gårdsplassen et stykke unna. En mørkblond mann i femtiårene, med et værbitt, sjarmerende utseende, kom ut av bilen. Han minner om Robert Redford i «Mitt Afrika», tenkte Siri. En suveren skuespiller. Meryl Streep, som spilte den kvinnelige hovedrollen i filmen, var i seg selv også utmerket, men den rollen kunne jeg ha spilt minst like bra. 15
HJULSTROM_innmat.indd 15
26/08/2026 07:36
Anton ble merkbart stiv da politimannen nærmet seg. «God ettermiddag. Olle Magnusson fra politiet. Håper jeg ikke forstyrrer. Er dette din bil?» sa mannen til Anton og pekte på den gjørmete jeepen. «Er det noe i veien?» sa Anton. «Du mangler bremselys. Bilen bak ser ikke når du bremser. Det er ikke bare ulovlig. Det er dessuten livsfarlig.» «Å, nei. Ikke bra.» Anton nikket ivrig, som om han virkelig forsto problemet. «Vi skal ordne det», sa Siri med en myk og betrodd stemme. «Det skal jeg sørge for.» «Bra. Helst i dag. Senest i morgen. Jeg trenger vel ikke å påpeke at det er forbudt å kjøre bilen i den tilstanden?» sa politimannen og så strengt på Anton. «Nei, nei. Selvfølgelig. Absolutt», sa Anton raskt. Olle Magnusson så seg rundt, la merke til de hengende vindskiene på huset, de forsømte blomsterbedene og de knuste vinduene. «Denne gamle planteskolen ligger jo veldig vakkert til. Hvis dere bare rydder opp litt, kan den kanskje bli hyggelig. Har dere planer om å starte opp driften igjen?» Han snudde seg mot Anton og Siri. «Absolutt!» sa Anton samtidig som Siri kom med et mer tvetydig svar. «Vi skal snakke om det.» «Da skal jeg krysse fingrene. Det kommer dere nok til å trenge», lo politimannen mens han betraktet Siri. «Jeg synes jeg kjenner deg igjen …?» Siri nikket med et svalt smil. Hun var vant til akkurat denne typen spørsmål fra folk som ikke klarte å plassere henne. «Gikk du på skolen i Håtuna?» fortsatte han. «Håtuna? Nei, dessverre», svarte Siri. «Er du kanskje aktiv i brukshundklubben?» «Ikke det heller», sa Siri og smilte. «Driver du med avl, da? Er det du som har kennelen i Bro? Schäfer hund og schnauzer?» Siri brøt ut i latter. 16
HJULSTROM_innmat.indd 16
26/08/2026 07:36
«Nei. Ikke akkurat.» «Du ser virkelig kjent ut, men da tar jeg vel feil.» Siri nølte litt. Hun pleide å unngå å la seg trekke inn i denne typen gjetteleker, men tenkte at mannen faktisk hadde oppført seg både høflig og vennlig. «Kanskje du har sett meg på Dramaten eller på kino eller på TV. Jeg er skuespiller.» «Ja, selvfølgelig. For en tulling jeg er.» «Det går bra», sa Siri. «Ja, det er jo pinlig. Siri Ehrensvärd! Herregud! Du er jo en ikon. Filmen om Greta Garbo så jeg tre ganger. Og TV-serien der du spilte Den hellige Birgitta, var fantastisk. Og Hamlet på den store scenen ganske nylig. Gertrud var magisk! Min kone hater å gå på teater, men jeg elsker det. For et fantastisk yrke det må være.» Siri nikket rolig. «Jo. Teateret har vært min lidenskap.» «Siri Ehrensvärd i Säbyholm? Det hadde jeg aldri kunnet forestille meg. Det var virkelig hyggelig å møte deg. Neste gang tar jeg med auto grafblokken. Og du, gutten min, få orden på bilen, og lykke til med dyrkingen.» «Takk. Kult», sa Anton og nikket ivrig. «Dere kommer sikkert til å få flere som passerer, for Thoresta slott har blitt tvunget til å stenge sin vanlige innfartsvei», fortsatte Olle Magnusson. Det tok noen sekunder før Siri skjønte sammenhengen. «Thoresta slott har stengt av … veien? Hvorfor det?» spurte hun. «Arkeologiske utgravninger av hele oppkjørselen. Det vil trolig ta flere år før de er ferdige. Folk skal ligge på knærne med små pensler og se på gamle steiner gjennom forstørrelsesglass. Slike ting tar tid. Men det burde være bra for virksomheten.» «Den enes død, den andres brød», sa Anton. Politimannen så overrasket på ham. «Tja … på sett og vis. Jeg håper at folkene på slottet er smarte nok til å sette opp et skilt som viser at den midlertidige innkjørselen er akkurat her. Hvis de har noen gjester for tiden.» 17
HJULSTROM_innmat.indd 17
26/08/2026 07:36
Det oppsto en kort taushet. «Så går det dårlig for slottet? Hva prøver de å lokke gjester med?» spurte Siri. «Jakt. Man kan kanskje til og med kalle det luksusjakt. Her vrimler det av elg, hjort, rådyr og villsvin. Og and og fasan, selvfølgelig. Men hele konseptet er ganske følsomt.» «Ja vel. Det er klart», sa Siri litt svevende siden hun var litt for overveldet av alt det nye til å forstå hva som var følsomt. «Vi har til og med ørn her. Både havørn og kongeørn. De er selvfølgelig fredet og tilhører dessuten kronen, men siden ørnene tar vilt, er de ikke særlig populære blant slottseierne. Det er nok av konflikter her i trakten. Da vi hadde ulv i Rättarboda i vinter, ble folk helt gale …», sa Olle Magnusson med en latter, som om han hadde oppdaget at han hadde snakket mer enn det som var passende. «Hvem passer på at alt går som det skal da? Er det du?», sa Siri. «Det er en tilsynsmann som foretar kontroller av og til. Men det kan selvfølgelig ikke bli fullstendig. Det er fordelen – eller ulempen – med landsbygda, avhengig av hvordan man ser det. Det kan skje mye uten at noen ser det.» «Men hvorfor vil folk skyte annet enn det som er tillatt?» sa Siri. Anton ga fra seg et fnys. «Det er vel ganske åpenbart? Der det er store penger å tjene, er folk villige til å tøye reglene. Rikfolk kan sikkert betale hundretusenvis av kroner for å få skyte spesialvilt.» Olle nikket mot Anton. «Jeg synes jeg kjenner igjen deg også?» «Meg?» sa Anton og vred seg litt. «Det tror jeg ikke.» «Nehei. Kanskje jeg forveksler deg med noen andre. Som politimann blir man jo kjent med tenåringene i området …» «Jeg er faktisk 25», sa Anton raskt, som om det skulle avslutte samtalen. «Da så. Håper du har meg unnskyldt, men du ser yngre ut.» «Jeg vet det. Det er den dunete haken. Det blir ikke noe skjegg, uansett hvor hardt jeg prøver.» 18
HJULSTROM_innmat.indd 18
26/08/2026 07:36
Olle lo litt og strøk med håndflaten over sine egne skjeggstubber. «Du virket jo som om du visste en del om jakt. Jakter du selv?» «Jeg? Absolutt ikke. Jeg har gjort mye, men aldri det. Men jeg har hørt at det blir skutt her omkring. Til og med om natten», svarte Anton. Politimannen rynket pannen. «Javel? Mener du det? Om natten er det forbudt å skyte uten spesiell tillatelse. Jaha ja … Nei, nå skal jeg ikke forstyrre lenger.» «Ingen fare», sa Siri. «Hyggelig å hilse på deg. Ta kortet mitt, forresten, i tilfelle noen skulle plage dere her ute», sa han og rakte frem et visittkort. «Det går nok bra», sa Siri med en avvisende håndbevegelse. «Ta det likevel. Det kan være lurt å ha et nummer til politiet når man bor så avsides. Hvem vet, kanskje dere er omringet av en flokk aggressive villsvin når dere våkner i morgen tidlig. Slike ting har faktisk skjedd.» «Jøss. Takk. Da tar jeg det gjerne», sa Siri, tok imot kortet og tenkte nok en gang at Olle Magnusson var utrolig lik Robert Redford.
19
HJULSTROM_innmat.indd 19
26/08/2026 07:36
Mer fra Pangolin forlag: Følg serien om Anki og Tryggve. Marianne Cedervalls mysterier på Gotland. Det er totalt 7 bøker i serien.
Bok 1: Mord på øya Anki Karlsson flytter til Gotland etter nylig å ha blitt enke. Hun oppfyller en gammel drøm ved å kjøpe to islandske hester for å nyte den vakre naturen og starte et nytt kapittel i livet. Men idyllen sprekker før hun har pakket ut. Noen vandaliserer den lokale kirken, en hest blir forgiftet i Ankis stall, og da en kvinne blir funnet død i hagen hennes, rettes mistanken mot Anki selv. Fast bestemt på å finne ut hvem som truer freden i den ellers rolige småbyen, slår hun seg sammen med den pensjonerte etterforskeren Tryggve. De er et umake par, men Anki viser seg å ha et skarpt blikk for etterforskning. Ingen av dem aner imidlertid hvor farlig saken skal bli. For hvem i den lille, sjarmerende landsbyen har egentlig et motiv for å drepe?
HJULSTROM_innmat.indd 380
26/08/2026 07:36
Bok 2: Med døden til bords «Jeg slukte boken på under et døgn […] klarte nesten ikke å legge den ifra meg. […] Anbefaler boken på det sterkeste.» – Hege Broch Austvoll «Cederwall er veldig god på å porsjonere ut historien litt og litt. Hun skriver rett og slett skikkelige gode mordgåter, med mye rom for grubling og gjetting på hva som egentlig foregår. » – @min_lille_bokverden Det er midt i november, og i Mullvalds på Gotland er planleggingen av årets trøffelfestival i full gang. Med hjelp fra guider og hunder skal deltakerne lete etter trøfler ute i naturen og deretter nyte denne delikatessen i seks forskjellige retter i løpet av en en kveld på menighetsrestauranten. Anki Karlsson har invitert sine tre venner fra fastlandet – Lena, Gunilla og Ingegerd – og de har planlagt fantastiske dager med ridning og god mat. Trøffelsafarien er en suksess, men kort tid etter middagen skjer det noe forferdelig. En av gjestene kollapser og dør. Tryggve er overbevist om at det ikke er en naturlig død, men mener det er snakk om forgiftning.
HJULSTROM_innmat.indd 381
26/08/2026 07:36
Bok 3: Det forlatte huset
«Akkurat passe skummel.» – @Auntiehege
«Vi har drap, men det er ikke groteskt og makabert, og det er et mysterium vi kan få være med å gruble på. Anbefales hvis du liker Agatha Christie-lignende krim. Denne er kanskje hakket kvassere.» – Lillasjel, Marianne Tokle Det er vår på Gotland, og Anki Karlsson nyter livet som pensjonist og hesteeier. Hun skal ut på en lang ridetur, og av sin gode venn Tryggve får hun tips om en prestegård der hun kan overnatte. Her møter Anki en journalist som skriver om et hjem for kvinner som ble drevet av kirken. Anki skjønner snart at stedet vekker sterke følelser, og da journalisten Ninni Weström uventet forsvinner, får Anki en ny sak å sette tennene i. Men dette er bare begynnelsen på en rekke urovekkende hendelser – og et uventet vennskap. Det viser seg at flere av gjestene hadde motiver, og at sterke følelser som hevn og grådighet ulmer under overflaten.
HJULSTROM_innmat.indd 382
26/08/2026 07:36
Bok 4: Til døden skiller oss ad «Jeg slukte boken på under et døgn […] klarte nesten ikke å legge den ifra meg. […] Anbefaler boken på det sterkeste.» – Hege Broch Austvoll «Cederwall er veldig god på å porsjonere ut historien litt og litt. Hun skriver rett og slett skikkelige gode mordgåter, med mye rom for grubling og gjetting på hva som egentlig foregår. » – @min_lille_bokverden På Gotland er det klart for bryllup, og det skal følge alle gamle tradisjoner! Amanda skal gifte seg med Fredrik, og sammen skal de overta familiens slektsgård. I de to familiene er det både begeistring og dyp skepsis. Anki og Tryggve er invitert til bryllupet, og det blir en storslått feiring. Men under middagen kan ikke Anki unngå å legge merke til en viss bitter undertone blant noen av gjestene. Og plutselig er Fredrik borte. Det eneste sporet etter ham er et halstørkle med blodflekker, som blir funnet i jordkjelleren, og snart ser det ut til at Anki og Tryggve står overfor enda en mystisk sak. .
HJULSTROM_innmat.indd 383
26/08/2026 07:36
Bok 5: En dødelig arv Sagt om serien: «Lettlest, underholdende og koselig, men også spennende til siste slutt. Jeg dukker gjerne inn i Ankis verden på Gotland flere ganger!» – Min lille bokverden «Lystig og ledig tone, til tross for drap og elendighet. Med herlige karakterer som byr på seg selv, og et umake par som skal løse saken, er det lett å skjønne at denne serien er blitt så populær.» – Bokbloggeren.com En savnet person, et uventet funn og en bunke gamle brev fra Afrika. Anki og Tryggve er nok en gang på sporet av et mysterium. Julen nærmer seg i Mullvald, men Anki og Tryggves drøm om en rolig jul går opp i røyk når vennene deres, Tomas og Nils, dukker opp. De skal tilbringe juleferien på Gotland, men gjestene har en skjult agenda. Stemningen blir stadig mer anspent, og når en voldsom snøstorm rammer Gotland og lammer hele øya, må de alle stå sammen for å ri stormen av – og avdekke sannheten.
HJULSTROM_innmat.indd 384
26/08/2026 07:36