ADHD - fra flink pike til utbrent kvinne

«Alle som ønsker å vite mer om ADHD hos jenter og kvinner, trenger denne boken.» CHANTEL FOUCHE, ADHD EUROPE

AD HD Lotta Borg Skoglund

Fra flink pike

95 000 SOLGTE I SVERIGE

til utbrent kvinne

Innhold Forord

9

Motvind og grunnstøting 1. Bakgrunnen 2. Hjernen og ADHD

12 19 43

3. Hormonene 4. De glemte jentene 5. Følelsene 6. Følgesykdommer 7. Å leve med ADHD 8. Familieliv og relasjoner 9. Arbeidslivet 10. Prestasjon versus funksjon 11. Årene går, ADHD består 12. Behandling og reaksjoner

61 75 88 96 117 133 148 155 163 168

Avsluttende ord Takk Fotnoter Lesetips Referanser

178 181 183 188 189

ADHD_innmat.indd 5

19/08/2026 14:38

Jeg har levd hele livet med vissheten om at jeg ikke er som alle ­andre. Likevel har jeg alltid trodd på forklaringene til folk rundt meg. At jeg bare innbiller meg at mine erfaringer, mine vansker og mitt følelsesregister er annerledes. Jeg har prøvd, gitt opp, begynt på nytt, prøvd igjen så mange ganger. Alltid med en følelse av at hvis jeg bare prøver hardt nok, så må det gå. Å bli normal. Alle andre klarer det jo. Jeg har aldri forstått hvorfor jeg er så dum og lat. Hvorfor jeg ikke bare gjør det rette med en gang eller lærer av mine feil. Og likevel er jeg ikke lat, jeg kjenner ingen som har kjempet hardere enn meg. Det var først da jeg fikk diagnosen og den rette behandlingen at jeg innså at man kan være sliten uten å være trist. At man kan være trist uten å være sulten, og at man kan kjede seg uten at det er livsfarlig. Nå vet jeg at jeg ikke er dum, ikke lat og ikke håpløs. Diagnosen har gitt meg en dyp og oppriktig kjærlighet til meg selv og en stor ydmykhet overfor livet. Nå kan jeg ta vare på meg selv og være en mye bedre mor, venn, partner og kollega. Det er egentlig ganske merkelig. At jo bedre du blir til å ta vare på deg selv, desto mer energi blir det igjen til andre. Det er ikke slik at alle skyene har blåst bort, og at jeg er en annen person nå, etter diagnosen. Jeg er fortsatt den samme personen med 7

ADHD_innmat.indd 7

19/08/2026 14:38

perioder med følelsesmessig kaos, lav selvtillit, sårbarhet for stress og angst. Forskjellen er at jeg ikke er redd for meg selv lenger. Jeg vet at det er stormer som passerer, og jeg trener hele tiden på å tørre å sitte stille i båten når det blåser, og ta årene og ro når det er rolig sjø. Men det er mye lettere å ta ansvar for og jobbe med seg selv når man forstår hvordan man fungerer, at det handler om biologi og ikke om et valg man har. Diagnosen har ført til en vinn-vinn-vinn-situasjon. For meg, for familien min, for kollegaene mine og for samfunnet generelt. Nå kan jeg ta ansvar for min egen del i dette, ta vare på meg selv og leve et fullverdig, sunt og verdig liv.

8

ADHD_innmat.indd 8

19/08/2026 14:38

Forord

Av Ann-Kristin Sandberg, leder av organisasjonen Attention Når det gjelder ADHD, tenker de fleste fortsatt på en bråkete eller rampete gutt – den typisk utagerende atferden det er vanskelig å overse. Jenter og kvinner har vanskeligheter og behov som lett blir oversett fordi de ofte viser seg på andre måter. Vi vet ikke helt hvorfor – det kan skyldes kvinnelige kjønnshormoner eller at omgivelsene stiller høyere krav til jenters sosiale ferdigheter. ADHD hos jenter og kvinner oppdages ofte senere enn hos gutter, noe som påfører dem unødvendig lidelse og i noen tilfeller får alvorlige konsekvenser. Denne dystre situasjonen tas opp i denne boken, som jeg leste med stor nysgjerrighet. Tidlig i lesningen ble det klart at Lotta Borg Skoglund fyller et kunnskapshull om hvordan det er for jenter og kvinner å leve med ADHD. Hun går ikke bare igjennom diagnosekriterier og symptombeskrivelser, selv om disse også nevnes. En styrke i boken er de mange livshistoriene som bygger opp en genuin forståelse for de utfordringene kvinnene har slitt med i løpet av livet. Det er nettopp denne forståelsen og gjenkjennelsen som er verdifull, ikke minst for dem som forsøker å få hjelp og støtte. 9

ADHD_innmat.indd 9

19/08/2026 14:38

Min erfaring er at mange har vanskelig for å tro at noen som virker så velfungerende på overflaten, kan slite med et ­indre kaos som gjør det vanskelig å mestre det andre klarer så lett. Det blir altfor ofte tolket som at man bare ikke vil. Den som søker hjelp, risikerer å ikke bli tatt på alvor, noe som forsterker følelsen av å være mislykket. Lotta tar også opp den forenklede samfunnsdebatten om ADHD. I denne debatten fremheves ofte styrkene som angivelig er forbundet med diagnosen, på en unyansert måte. Man nevner gjerne ting som kreativitet, mot, innovasjon, nysgjerrighet og evnen til å se det andre ikke ser. Noen kaller det til og med en superkraft. Det er ofte langt fra sannheten. I boken møter vi kvinner som har kjempet hardt for å mestre hverdagen – uten å vite hvorfor alt er så vanskelig for dem. For jenter og kvinner er forventningene til hvordan man skal være og oppføre seg fortsatt ekstra høye i mange sammenhenger, og hvis man har ADHD, blir det vanskelig å bli akseptert. Det å ikke klare det andre ser ut til å ha så lett for, fører til konstant stress og svekket selvfølelse. Når vi kommer inn i voksenlivet, der det forventes at vi skal klare både jobb og familie, er det mange som møter veggen. Sykefravær på grunn av depresjon og/eller utmattelse rammer altfor mange unge kvinner, og veien tilbake er dessverre ofte lang. Å informere om de vanskene ADHD medfører, er et viktig skritt for å bedre støtten til denne store gruppen. De trenger støtte for å motvirke de negative konsekvensene ADHD ofte har for helsen, forholdet til andre og muligheten til å tjene til livets opphold. Jeg har hørt folk, selv leger, beskrive ADHD som «lett psykiatri». Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller, men det er viktig å være klar over at mange mennesker med ADHD 10

ADHD_innmat.indd 10

19/08/2026 14:38

lever mer krevende liv enn andre. Data fra ulike studier viser tydelig en markant økt risiko – på gruppenivå – for store omsorgsbehov, sykefravær, arbeidsledighet, skilsmisse, kortere forventet levealder og selvmord. Selvsagt finnes det et enormt personlig potensial – men for å utløse dette kreves det bedre forutsetninger enn det samfunnet tilbyr i dag: støtte i skolen, helsetilbud uten lange køer og et imøtekommende og tilpasset arbeidsmiljø. Denne boken gir en grundig beskrivelse av det vi i dag vet om hjernen, betydningen av kjønnsforskjeller, hvordan det er å leve et liv med ADHD og hvilken hjelp som anbefales. Den gir et innblikk i den tøffe virkeligheten for mange, men inneholder også håp, kunnskap og vitnesbyrd om effektiv behandling. Prognosen for å få det bedre og mestre livet er god – hvis man søker og får støtte. Til slutt blir det en diskusjon om hvordan fremtiden vil se ut for denne gruppen. Lotta deler håpet til organisasjonen ­Attention om at vi etter hvert vil forstå og behandle jenter og kvinner med ADHD bedre med utgangspunkt i de unike utfordringene som både naturen og samfunnsstrukturene stiller. Boken kan dermed bli et viktig verktøy for å skape et mer fordomsfritt og aksepterende samfunn, der den enkelte får lov til å være seg selv uten å måtte passe inn i trange normer og maler. Jeg håper den når ut til en bred leserkrets: kvinnene selv, deres familier, de som møter denne gruppen profesjonelt, og alle vi andre som ønsker å vite mer om ADHD.

11

ADHD_innmat.indd 11

19/08/2026 14:38

Motvind og grunnstøting

Jeg er allmennlege og psykiater, og min spesialitet er ADHD og ulike andre lidelser som ofte følger med, noe som er vanlig ved nevropsykiatriske tilstander. Gjennom årene har jeg møtt mange jenter og kvinner som har kjempet så hjerteskjærende hardt for å få livet til å henge sammen. Til tross for intelligens, talent og klokskap, til tross for hvite knoker og stadige omstarter, forteller de meg at de bare ikke får livet til å ­fungere. Dessverre har verken forskning eller helsevesen interessert seg så mye for de unike utfordringene jenter og kvinner med ADHD møter, og kunnskapen om denne store gruppen er fortsatt skremmende lav. Denne boken er til dere. Opprinnelig hadde jeg tenkt å skrive en bok som oppsummerte forskningen om det som er unikt for ADHD hos jenter og kvinner. Det viste seg at det ikke ville ha blitt en veldig tykk bok. Mer som en brosjyre. Etter et dypdykk i litteraturen konstaterte jeg at den kvinnelige siden av kunnskapsbassenget om ADHD er farlig grunt. Man bør absolutt ikke stupe der. Så hvis ikke ADHD-forskerne har prioritert å studere mulige forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn med ADHD, hvorfor argumenterer jeg som lege og forsker likevel for at dette aspektet må belyses? Hvorfor er det egentlig viktig 12

ADHD_innmat.indd 12

19/08/2026 14:38

å diskutere forskjeller mellom kjønnene? Bør ikke alle behandles likt? Nja, i en utopisk verden ville vi utelukkende bli behandlet på grunnlag av våre individuelle egenskaper og behov. Dessverre er vi ikke der. Ennå. Og det finnes faktisk viktige biologiske forskjeller mellom menn og kvinner på gruppenivå, enten vi liker det eller ikke. Spørsmålet er snarere om det er rettferdig at vi behandler alle med ADHD etter en mannlig standard, slik vi gjør i dag? Jeg synes ikke det. Og jeg tror at mangel på grunnleggende kunnskap om forskjellene på kropper og hjerner får konsekvenser for de som må tilpasse seg normen. Vi overser jentene med ADHD fordi vi ser etter symptomer som er vanlige hos gutter. Jenter og unge kvinner får ikke effektiv behandling ­fordi de fleste legemidler testes på gutter og menn. ADHD er den samme tilstanden hos begge kjønn, men det historiene i denne boken viser, er at den kan komme til uttrykk på svært ulike måter. Både biologiske forskjeller og et samfunn som fortsatt har ulike sosiale og kulturelle forventninger til jenter og gutter, kvinner og menn, bidrar til dette. Historiene i denne boken er blitt fortalt til meg gjennom mange år. Alle jentene og kvinnene som beskrives i boken, er virkelige, selv om viktige personlige detaljer er endret slik at ingen kan identifiseres. Alle har gitt sitt samtykke til at jeg forteller om det de har opplevd. Ja, mange av dem har faktisk oppfordret meg til å dele. De håper at andre jenter og kvinner skal føle fellesskap og trøst når de får høre om at de har strevd med. Disse jentene og kvinnene har mye å lære oss. De har funnet veier gjennom eller rundt ADHD, med alle sine vanskeligheter. Smarte og kloke løsninger som har hjulpet dem, og som de deler med oss. 13

ADHD_innmat.indd 13

19/08/2026 14:38

Dette er ikke en bok med ferdige løsninger basert på evidensbaserte behandlingsmanualer. Men ut fra min kunnskap om hva som anbefales av støtte og behandling, synes jeg disse tipsene og triksene er et godt supplement. Sannsynligvis passer ikke alt for alle, men forhåpentligvis kan de tjene som inspirasjon og veiledning for mange. De siste årene har jeg følt at det har blåst en litt for krass «ta deg sammen»-vind gjennom debattklimaet i samfunnet, særlig når det gjelder psykisk sykdom og barneoppdragelse. Jeg ser stadig flere mer eller mindre gjennomtenkte meninger og teorier om «late og selvopptatte foreldre», «skjermavhengige barn», «det moderne menneskets manglende evne til å tilpasse seg ­sosiale medier» og selvsikre historier om «å bli kvitt uvanen» med et uendelig antall armhevinger og havregrøt kl. 04.30. Ja, er det ikke sant at «ethvert tilbakeslag må forklares med en diagnose i disse dager»? Og at «det er altfor lett å få piller for alt»? Og «er ikke psykisk sykdom blitt en slags overdrevet unnskyldning for ikke å ville ta kontroll over eget liv»? Ofte rettes klagene mot «ADHD og andre bokstavkombinasjoner». Når vi snakker om ADHD, snakker vi ikke om barn, unge og voksne som plutselig «går på en smell», «møter veggen» ­eller «mister grepet». I stedet handler det oftere om hele liv i konstant motvind og med stadige grunnstøtinger. Ofte uten noen diagnose i det hele tatt. Eller med altfor mange diagnoser. Men ingen som faktisk setter fingeren på problemet. Gjetninger, forsøk på medisinering – og timer, uker og år med misforstått rådgivning. I disse kostbare timene kommer ofte ubrukelige forslag som «stol på magefølelsen», «si hva du mener» eller «si fra hvis du blir sint». Ikke særlig fruktbart for de som har vokst opp uten å vite hva magefølelse betyr. For det er ofte det som skjer med en person som ikke får 14

ADHD_innmat.indd 14

19/08/2026 14:38

den rette forklaringsmodellen. Når du alltid får råd fra majoriteten av menneskeheten som ikke har hjerner med ADHD. Disse jentene og kvinnene forteller at de så lenge de kan huske, har levd med konstant tvil og evige gnagsår i hodet. De har ofte fra tidlig alder visst at «det er noe som ikke stemmer». De har famlet seg frem gjennom livet, takknemlige ofre for diverse selvhjelpskurer og velmenende, men uforstående medmennesker. Kanskje har de lurt på hvorfor den indre motoren aldri stopper, og hvordan de skal få orden på alle de parallelle tankesporene? Eller hvorfor startmotoren nekter å fungere, selv om det er viktige ting som må gjøres? Hvorfor de ikke bare kan tenke først, eller hvorfor de begynner på én ting, dropper en annen, snubler over en tredje og lar en fjerde ligge uferdig? Hvorfor det er så vanskelig å virkelig lytte, selv om de vet at det er både høflig og viktig, og hvorfor tankene alltid går andre steder? ADHD viser seg på forskjellige måter fra person til person. Noen av historiene i denne boken handler om å ikke kunne prioritere, organisere eller strukturere, selv om kaoset på utsiden bare gjør kaoset på innsiden verre. Andre historier handler om å si for mye, si ting som er feil eller upassende ting. Mange beskriver frustrasjonen over å ikke kunne stole på seg selv fordi man er pigg og full av liv den ene dagen, men apatisk, utmattet og helt ubrukelig den neste – uten at man noen gang klarer å forstå hva det er som styrer en, eller hvordan man kan forutse de kraftige energi- og humørsvingningene. Historiene handler om å være så rastløs at ingenting fester seg, om aldri å kunne slå seg til ro. Om å kjede seg så lett at man til og med blir lei av sine nærmeste og viktigste relasjoner. Om å gjøre arbeidsforhold, naboskap, foreldremøter og helsekontakter til rene skyttergravskriger. Å mislykkes med relasjoner. Å føle seg utstøtt, 15

ADHD_innmat.indd 15

19/08/2026 14:38

som en paria, og aldri passe inn. Og kanskje til syvende og sist føle seg veldig, veldig alene. Takket være forskning og lang klinisk erfaring vet vi i dag at ADHD er en utviklingsbiologisk tilstand der visse hjernefunksjoner modnes for sakte. Noen ganger vokser eller modnes de aldri i samme takt, og folk lever et helt liv med vansker med ting som de fleste andre kan forvente å oppnå og mestre tidlig i livet. Vi vet i dag mye om hva som ligger bak problemene forbundet med ADHD. Å hevde at ADHD er en oppdiktet diagnose eller en unnskyldning for slurvete oppførsel, på tross av all vitenskapen, er et forbløffende utslag av uvitenhet og arroganse. For meg virker det ikke bare dypt krenkende, men også fullstendig meningsløst for alle disse jentene og kvinnene å snakke om å «ta seg sammen», eller at «alle har visst litt ADHD nå for tiden». Når de endelig, kanskje litt for sent i livet, får sin diagnose – burde de ikke da slippe at selvoppnevnte forståsegpåere setter spørsmålstegn ved den? Det vi ofte glemmer, er at det også er farlig å få feil forklaringsmodell og feil behandling. Noen behandlinger kan forverre symptomene. Feilaktige psykologiske intervensjoner kan ha fatale konsekvenser og etterlater ofte mennesker med en kvalmende følelse av håpløshet. Så hvordan kan det ha seg at en diagnose som er så vanlig og velkjent, fortsatt er så kontroversiell og omdiskutert? Og hvordan kan det ta mange mennesker nesten et helt liv å innse at det sannsynligvis er ADHD som har ført til et mønster av vansker, nederlag og tilbakeslag i livet? En del av forklaringen er at ADHD kan arte seg svært ulikt fra person til person. I dag anerkjenner vi ADHD som en dimensjonell ­diagnose, med trekk som vi alle har i varierende grad. Personer med 16

ADHD_innmat.indd 16

19/08/2026 14:38

diagnosen har en svært høy grad av disse trekkene knyttet til problemer og uttalt funksjonsnedsettelse.1 I tillegg vet vi at det er en rekke ulike faktorer som ligger bak, der både gener og miljø kan gjøre individer sårbare. Vi bærer på genetiske varianter som er knyttet til ADHD-­ trekk, og alle blir, i større eller mindre grad, utsatt for miljøfaktorer som øker eller reduserer risikoen. Ingen enkelt-gen eller enkelt-faktor er nødvendig eller tilstrekkelig, og personer med ADHD skiller seg ikke kvalitativt eller distinkt fra personer uten diagnose.2 ADHD-diagnosen, i likhet med andre psykiatriske diagnoser, er i hovedsak en beskrivelse av en rekke symptomer, ­atferd og vansker i en persons liv. Det finnes ingen blodprøver, røntgenbilder eller tester som med sikkerhet kan fortelle deg om du har ADHD eller ikke. Når det gjelder ADHD, snakker vi om vansker på to kjerneområder: oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/impulsivitet. For å få diagnosen ADHD må et barn ha minst seks av ni kriterier på ett eller begge av disse områdene. Hvis man kombinerer disse 18 kriteriene på ulike måter, får man 43 894 085 760 måter ADHD kan manifestere seg på hos hvert individ. Så hvis du forteller meg at du har ADHD, vet jeg egentlig ikke så mye om deg. I denne boken ønsker jeg å gå utover disse diagnosekriteriene og i stedet beskrive hvordan det kan være å leve med ADHD, som jente og kvinne, i ulike faser av livet. Jeg vil gi en oversikt over hvordan vi, basert på moderne hjerneforskning, tror hjernen fungerer når man har ADHD. Jeg vil også – på en populærvitenskapelig og forhåpentligvis lett forståelig måte – beskrive hva man i dag vet om de underliggende årsakene til tilstanden, med særlig vekt på hvordan den kan komme til uttrykk og oppleves av jenter og kvinner. Det som beskrives 17

ADHD_innmat.indd 17

19/08/2026 14:38

her, er basert på den kunnskapen vi har i dag. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan hjernen vår fungerer, og hva som skjer når noe ikke fungerer som det skal. En annen viktig forutsetning er at symptomer, vansker og konsekvenser – samt forskjellene mellom jenter og gutter, kvinner og menn – alltid gjelder på gruppenivå. Denne kunnskapen sier derfor svært lite om det enkelte individ. For dem som er interessert i å fordype seg, har jeg lagt inn referanser og lesetips til slutt i boken.

18

ADHD_innmat.indd 18

19/08/2026 14:38

1. Bakgrunnen

Samfunnsstrukturer Dessverre er det fortsatt mange som har ulike forventninger til atferden til jenter og gutter – både på skolen og i fritiden. Hva som anses som akseptabelt og normalt, er også ofte forskjellig for kvinner og menn. Det er nok ikke så farlig at farfar ikke husker når barnebarna har bursdag. Det er nesten bare sjarmerende at pappa har pakket feil gymtøy. Men det samme gjelder ikke for farmor og ikke for mor. Og diagnoseverktøyene våre gir oss ikke mye veiledning om hvordan kjønns- og kulturforskjeller påvirker hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk og tolkes av andre. Kanskje er dette et resultat av at majoriteten av barna som opprinnelig ble studert, og som diagnosekriteriene ble basert på, var europeiske og amerikanske gutter? Kanskje skyldes det at voksenverdenen rett og slett har et mer negativt syn på jenter som ikke passer inn i normene. Allerede i 1999 lanserte en fremstående forskergruppe i Göteborg det såkalte Jenteprosjektet. Jenter i alderen 3–18 år med ulike former for nevropsykiatriske vansker, deriblant 19

ADHD_innmat.indd 19

19/08/2026 14:38

ADHD, ble fulgt i flere år. Det viste seg at selv om f­ oreldrene tidlig oppdager døtrenes vansker, skjer ikke det samme på skolen. Det er først flere år etter at foreldrene har søkt hjelp, at jenter med ADHD får den rette forklaringsmodellen på vanskene sine – og den rette diagnosen. Man kan også se at jentene har det like vanskelig som guttene, selv om de ikke blir sett. Tvert imot har de flere andre psykiatriske diagnoser og ofte svært alvorlige problemer med å mestre tilværelsen.1 Den dystre sannheten er at jenter både får mindre oppmerksomhet enn gutter og er mindre populære blant lærerne. Paradokset er altså at jenter med ADHD får mindre hjelp enn gutter, selv om de ofte har minst like store læringsvansker. En annen viktig grunn er at jentene ofte ikke passer inn i den klassiske ADHD-stereotypen: den hyperaktive gutten. I motsetning til «bråkete» gutter kan jenter med ADHD i stedet bli oppfattet som sjenerte, tilbakeholdne og føyelige. Den konstante kampen for å passe inn kan paradoksalt nok være et hinder for å få riktig diagnose. Omgivelsene ser først og fremst flinke jenter, uten den forstyrrende og impulsive atferden som vi forventer av en person med ADHD. Mange jenter og kvinner beskriver imidlertid at de tidlig innser at det er noe som er annerledes med dem. Noen ganger søker de hjelp, men oftere kjemper de med nebb og klør for å passe inn i samfunnets forventninger og for å fremstå som normale. De vender følelsen av utilstrekkelighet innover, noe som ofte fører til skam- og skyldfølelse. Og hvis de klarer seg gjennom skolen uten å skape for mye trøbbel for andre, er det lite sannsynlig at de blir henvist til utredning eller behandling. Men hvert år som går uten diagnose og riktig forklaringsmodell, innebærer økt risiko for skolevegring, emosjonelle 20

ADHD_innmat.indd 20

19/08/2026 14:38

problemer, relasjonsvansker, følelse av utilstrekkelighet og utenforskap – akkurat som for guttene. Det som også er oppsiktsvekkende, er at intellektuelt begavede jenter med ADHD er enda mer utsatt for å ikke få riktig diagnose.2 I en ADHD-utredning undersøker leger og psykologer om det finnes et mønster av problemer på skolen eller under studier, særlig utagerende og impulsiv atferd. Dette er mindre typisk for jenter, som gjerne klarer seg lenger, helt til studier og krav til selvstendighet øker. De kan i stedet søke hjelp på grunn av angst og depresjon når tidligere strategier ikke lenger er nok til å skjule vanskene. Jenter er også som gruppe tidligere utviklet enn gutter, noe som gjør det enda viktigere at vi sammenligner dem med jevnaldrende jenter og ikke med gutter. Etter hvert som vi blir flinkere til å gjenkjenne og beskrive ADHD, er det stadig flere som får diagnosen. Voksne kvinner er den gruppen som øker mest. Hva er årsaken til dette? Er det en ny epidemi vi ser? Eller kan det være at vi har sett på ADHD ut fra et skjevt kjønnsperspektiv? Er det grunn til å tro at det, igjen på gruppenivå, er forskjeller i hvordan ADHD manifesterer seg hos menn og kvinner? Det ser ut til å være tilfelle. Vi vet i dag at ADHD ikke er en diagnose som vokser vilt: Forskning viser at opptil 75 prosent av barn med ADHD har problemer også inn i voksen alder.3 Selv om det fortsatt er mange ganger større sannsynlighet for at gutter får diagnosen, har kjønnsforskjellen jevnet seg ut når vi ser på voksne.

Biologi Det er forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Vi er forskjellige ut fra hvordan kroppene og organene våre 21

ADHD_innmat.indd 21

19/08/2026 14:38

er bygd opp, og hjernen er ikke noe unntak. Kvinner er ikke bare små menn: Vi må forstå hvordan disse kjønnsforskjellene oppstår og hvilke konsekvenser de har for hva vi gjør, tenker og trenger. For selvfølgelig er vi forskjellige, særlig på gruppenivå. I befruktningsøyeblikket bestemmes vårt biologiske kjønn av den sædcellen som først klarer å bryte gjennom eggcellemembranen – og den kan enten ha et x- eller y-kromosom. Kort tid etter befruktningen organiserer embryoet cellene sine i ulike grupper som skal bli til ulike organer. Blant annet forløperne til de kvinnelige og mannlige kjønnskjertlene. Det mannlige y-kromosomet produserer et protein som påvirker kjønnscellene i fosteret til å produsere testosteron. Ellers utvikler disse cellene seg til østrogenproduserende follikkelceller som styrer dannelsen av eggstokker, livmor og de andre kvinnelige kjønnsorganene. De to ulike kjønnshormonene, testosteron og østrogen, vil ha stor innvirkning på kroppen og de ulike organene, fra fosteret, barnet og den voksne. Parallelt med etableringen av kjønnstilhørighet begynner utviklingen av det som skal bli nervesystemet. Det utvikler seg ulikt avhengig av om det er testosteron eller østrogen som dominerer. Hos jenter er det ikke nødvendig med ekstra hormonsignaler, og eggstokkene ligger i dvale inntil de får signaler om å starte hormonproduksjonen i puberteten. Hos jenter utvikler hjernen seg i fravær av testosteron, noe som betyr at den vil være organisert annerledes enn hos gutter på mange avgjørende måter. For det første er menns hjerner på gruppenivå omtrent ti prosent større. Vi sier av og til at størrelsen ikke spiller noen rolle, og når det gjelder hjernen, stemmer det. I dag tror vi ikke at forskjeller i hjernestørrelse er hovedårsaken til de forskjellene i atferd, muskelstyrke og 22

ADHD_innmat.indd 22

19/08/2026 14:38

risiko for ulike sykdommer som vi kan konstatere på gruppe­ nivå mellom menn og kvinner. Derimot vet vi at det finnes andre klare forskjeller, også på gruppenivå, mellom hvordan forbindelsene i og mellom de ulike delene og strukturene i hjernen er organisert.4 Noen av disse strukturelle forskjellene ser ut til å henge sammen med tilsvarende kjønnsforskjeller i hvordan disse hjerne­områdene fungerer.5 Menn har for eksempel mer utviklede forbindelser innad i hver hjernehalvdel (mellom de bakre og fremre delene av hver hjernehalvdel), mens kvinner har s­terkere forbindelser mellom de to hjernehalvdelene. Den mannlige hjernen er tidligere ute med å behandle romlig ­informasjon, noe som betyr at gutter ofte har lettere enn jenter for å koordinere bevegelsene sine som respons på ulike sanseinntrykk. Rike forbindelser mellom hjernehalvdelene gjør det derimot lettere for jenter å forstå og håndtere komplekse sammenhenger og helheter tidlig i livet, som for eksempel å tilpasse atferden til ulike sosiale situasjoner. Jenter og kvinner er dermed i gjennomsnitt bedre til oppgaver som krever språklige og sosiale funksjoner.6 Disse tidligere og mer avanserte sosiale funksjonene kan paradoksalt nok være en av forklaringene på at vi overser jenter med ADHD: De har lettere for å forstå og tilpasse seg det som forventes av dem sosialt i tidlig alder. Alt i alt er det altså avgjørende forskjeller mellom hvordan hjernen er bygd opp og fungerer hos menn og kvinner. Men det selvfølgelig aldri så enkelt som at en bestemt hjerne alltid oppfører seg på en bestemt måte. Alle de komplekse psykologiske funksjonene som utgjør en bestemt persons atferd i en gitt situasjon, er en kombinasjon av individuelle ­biologiske forutsetninger, tidligere erfaringer, kulturelle påvirkninger, 23

ADHD_innmat.indd 23

19/08/2026 14:38

sosiale forventninger og mye, mye mer enn det vi kan måle og forstå i dag. For en utmerket og grundig gjennomgang av dette spennende feltet, anbefaler jeg professor Markus Heiligs bok Hon, han och hjärnan.7

Historien bak ADHD Når man leser eller hører om ADHD i media, er det lett å få inntrykk av at det er noe de fleste av oss kanskje har et snev av fra tid til annen. Det første hovedbudskapet i denne boken er at det ikke stemmer. ADHD er en psykiatrisk lidelse, og hvis diagnosen stilles som følge av en grundig og inngående utredning, er det en treffsikker diagnose. For de aller fleste som rammes, betyr det livslange vansker. Og diagnosen er ikke noen nyvinning. Hver surrende flue, hver skygge, hver lyd og hvert minne trekker oppmerksomheten hans mot andre tanker. Selv hans egen fantasi underholder ham med tusenvis av små påfunn. Melchior Adam Weikard, 1775

Denne beskrivelsen, som er hentet fra en tysk medisinsk lære­ bok fra 1775, refererer til den psykiatriske tilstanden som på den tiden var kjent som Attentio Volubilis. Så vidt jeg vet, er dette den tidligste referansen i medisinsk litteratur til det vi i dag kaller ADHD. Ifølge den tyske legen og filosofen Weikard kunne «et ugunstig oppvekstmiljø gjøre nervefibrene myke og sprø, noe som førte til at evnen til å opprettholde konstant oppmerksomhet ble svekket». I tillegg til å foreslå behandlinger som i dag virker både 24

ADHD_innmat.indd 24

19/08/2026 14:38

uetiske og latterlige, som å isolere barnet i mørke, gi kalde bad eller medisinere med melk, syrer og krydder, foreslo Weikard også mye som er helt i tråd med moderne erfaring og forskning. Blant annet anbefalte han fysisk trening, som gymnastikk og ridning, og argumenterte med at disse aktivitetene ofte gjorde disse barna roligere og hjalp dem til å konsentrere seg bedre.8 Ikke lenge etter, i 1798, konstaterte den skotskfødte legen Alexander Crichton at oppmerksomhetsproblemer hos barn og unge ofte var medfødt og forbundet med andre psykiske og fysiske problemer. Også dette er i tråd med moderne forståelse. Uten å moralisere, slik mange av hans samtidige gjorde, beskrev Crichton de grunnleggende symptomene og vanskene ved ADHD nesten helt i tråd med de kriteriene vi bruker i dag, basert på den moderne diagnosemanualen DSM-5 (se side 26).9 Den kanskje mest kjente og siterte beskrivelsen av ADHD i den psykiatriske litteraturen består av tre forelesninger ­publisert i The Goulstonian Lectures i 1902 av sir George Frederic Still, Storbritannias første professor i barnemedisin. Forelesningene tok for seg historiene om 43 barn med alvorlige problemer med oppmerksomhet og selvregulering. Still beskrev disse ­barna som «overaktive, aggressive, trassige, resistente mot disiplin og overdrevent emosjonelle og lidenskapelige». Han mente de hadde «dårlig evne til å hemme atferden sin», og han antok at det var biologiske forklaringer på dette. Et behov for umiddelbar tilfredsstillelse var også et viktig trekk ved disse barna, som ifølge Still «syntes ute av stand til å lære av konsekvensene av sine handlinger til tross for sitt normale intellekt».10

25

ADHD_innmat.indd 25

19/08/2026 14:38

ADHD eller ADD? I årenes løp har beskrivelsen av ADHD og ADD endret seg i takt med klinisk erfaring og fremskritt innen forskningen. Ny kunnskap og forståelse har etter hvert blitt samlet og organisert i ulike manualer for å hjelpe leger med å systematisere lidelser og diagnoser. Systematisering er viktig for den videre kunnskapsutviklingen, for å kunne gi riktig behandling og for at helsepersonell skal ha et felles språk for pasientenes vansker. Siden 1950-tallet har to ulike diagnosesystemer vært i bruk: International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Disse to ulike systemene brukes parallelt, og historisk sett har de vært ganske samstemte. I den nyeste versjonen av DSM (DSM-5), som ble publisert i 2013, er det imidlertid en rekke forskjeller, særlig i de nevropsykiatriske diagnosene, noe som har praktiske konsekvenser som vi kommer tilbake til senere. Klassifiseringen og diagnostiseringen av ADHD har endret seg gjennom årene, i takt med at forståelsen av symptomene og vanskene har økt. I den tredje utgaven av DSM fra 1980 ble for eksempel alle former for ADHD omtalt som «Attention Deficit Disorder» (ADD), og det var mulig å legge til om man hadde ADD «med eller uten hyperaktivitet» (DSM-3, 1980). I den fjerde utgaven, som ble publisert i 1994, ble det for første gang brukt tre ulike undergrupper av ADD: uoppmerksom, hyperaktiv eller kombinert (DSM-4, 1994). Samtidig som de ulike navnene på ADHD ble diskutert i USA, innså svenske psykiatere at vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon kunne ha biologiske forklaringer. Den uheldige amerikanske diagnosen Minimal Brain Disorder (MBD) fikk for alvor fotfeste i Sverige på 1970-tallet. Diagnosen var 26

ADHD_innmat.indd 26

19/08/2026 14:38

kontroversiell, og en fremstående forskergruppe i Göteborg innså raskt at denne gruppen barn, i tillegg til konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet, også ofte hadde vansker knyttet til koordinasjon, motorikk og sanseoppfattelse. I 1981 ble begrepet Deficit in Attention, Motor control and Perception, DAMP, lansert, som også omfatter avvik i motorikk og sanseopplevelser, kjent som persepsjon. Selv om DAMP i dag mest brukes som et skjellsord blant unge – om personer som er utagerende eller bråkete – rommer begrepet mye mer av det mange med ADHD beskriver om seg selv og sine vansker. Grensene mellom ADHD og ADD har blitt visket ut gjennom årene. For eksempel ble impulsivitet regnet som en del av symptomene på uoppmerksomhet i den tredje utgaven av DSM, mens det i den fjerde utgaven tilhørte gruppen av hyperaktive symptomer. Mange forskere og erfarne klinikere mener at skillet mellom ADHD og ADD ikke bør tillegges for mye vekt. ADHD-symptomene kan variere mye hos en og samme person gjennom livet, og hyperaktivitet og impulsivitet er ikke like tydelig for omgivelsene når vi blir voksne. Vi ser for eksempel sjelden voksne kvinner som klatrer på møbler i et møterom eller kaster seg fysisk over andre hvis det oppstår en krangel. Dette betyr ikke nødvendigvis at ADHD-diagnosen har vokst fra oss, eller at vi har gått fra ADHD til ADD. I stedet kan hyperaktiviteten ha «flyttet inn» i kroppen, som en allestedsnærværende rastløshet og angst. Forskningen er ikke helt klar på i hvilken grad vi kan forvente forskjeller i hvordan ADHD manifesterer seg hos jenter og gutter, kvinner og menn. Dette er imidlertid noe som har vært mye diskutert og ofte anført som en del av forklaringen på hvorfor så mange jenter blir oversett. 27

ADHD_innmat.indd 27

19/08/2026 14:38

Delvis kan dette forklares ut fra hva slags studier vi ser på. De som er basert på barn som er pasienter ved en psykiatrisk klinikk, viser større forskjeller mellom jenter og gutter enn det vi finner i såkalte befolkningsstudier. Vi tror dette kan skyldes at jenter må ha større vansker enn gutter for å få en diagnose. Gutter som utredes for ADHD, er dermed mer «vanlige gutter med ADHD», mens jenter som utredes, er «uvanlige jenter med ADHD». To store metaanalyser – studier som slår sammen informasjon fra flere mindre studier – tyder begge på at jenter med ADHD viser mindre utadrettet overaktiv atferd enn gutter.11 Men at jenter og kvinner som gruppe har færre av de motorisk hyperaktive symptomene, betyr ikke at alle jenter har ADD og alle gutter har ADHD. Vi kan nøye oss med å konstatere at ADHD og ADD er de samme underliggende vanskene, at de viser seg på ulike måter hos ulike mennesker, og at vi har hatt ulike navn på dem på ulike tidspunkter i psykiatriens historie. Det viktigste er: Det finnes ingen entydig forskjell i lidelsene og vanskene som ADHD forårsaker hos jenter og gutter, verken i befolkningsstudier eller i studier i klinisk sammenheng. I den siste versjonen av diagnosemanualen, DSM-5 fra 2013, er diagnosekriteriene for ADHD bedre tilpasset typiske symptomer i ulike livsfaser. Innholdet er ikke endret, men ungdom og voksne over 17 år trenger nå bare fem symptomer fra hver av kriteriegruppene – mens det tidligere var seks. Symptomene må ha vært tydelige før tolvårsalderen – mens det tidligere var sjuårsalderen. En annen viktig endring fra tidligere er at det ikke er noe krav om at noen må ha enten ADHD eller autisme, for i praksis er det vanlig at samme person har begge deler. Mer om dette senere i boken. 28

ADHD_innmat.indd 28

19/08/2026 14:38

Også fra Pangolin forlag: Velskrevet, autentisk og sterk […] Disse prinsippene kan man tatovere på armen. – BØRSEN

Helt utrolig vellykket selvhjelpsbok med befriende originalt budskap. BERLINGSKE

A LT H A NDLER IK K E OM DEG Antikke prinsipper for et liv med sinnsro, frihet og mening

Niels Overgaard

ADHD_innmat.indd 207

19/08/2026 14:38

LARS FR. H. SVENDSEN

LARS FR. H. SVENDSEN

Trump og filosofene Hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi

TRUMP OG FILOSOFENE «Svendsens filosofiske kolleger avkler Trump én etter én.» KNUT PETTER RØNNE , SAMTIDEN

ADHD_innmat.indd 208

19/08/2026 14:38

«Alle som ønsker å vite mer om ADHD hos jenter og kvinner, trenger denne boken.» CHANTEL FOUCHE, ADHD EUROPE

Lotta Borg Skoglund

A DHD forbindes gjerne med gutter som ikke klarer å sitte stille. Hos jenter og kvinner kan ADHD komme til uttrykk på andre, mindre synlige måter. Likevel er både forskning, utredning og behandling i stor grad basert på hvordan tilstanden kommer til uttrykk hos gutter og menn. Resultatet er at mange jenter med ADHD ikke blir oppdaget, og at kvinner ikke får den hjelpen de trenger. I denne boken formidler den svenske legen og forskeren Lotta Borg Skoglund underbelyst kunnskap. Med faglig tyngde og sterke pasienthistorier viser hun hvordan jenter og kvinner ofte kjemper i det skjulte – med høye krav til seg selv, gjentatte nederlag og en følelse av ikke å få livet til å fungere, til tross for evner og vilje. Dette er en bok for alle som vil forstå ADHD bedre – og særlig for dem som vil se kvinnene vi altfor lenge har oversett.

ISBN 978-82-930-8074-9

Fra flink pike til syk kvinne

LOTTA BORG SKOGLUND (f. 1975) er svensk lege, psykiater og forsker med spesialisering i ADHD og kjønnsforskjeller i psykisk helse. Hun har i mange år arbeidet med ADHD hos jenter og kvinner. Skoglund har skrevet flere bøker og er en tydelig fagformidler og foredragsholder.

A D H D

AD HD Lotta Borg Skoglund

Fra flink pike

95 000 SOLGTE I SVERIGE

til syk kvinne