Tove Nilsen - Om moderskap

Nilsen. Om moderskap. Ok.qxp 19.01.2021 11:35 Side 1

i d e n n e b o k e n inviteres vi med inn i begynnelsenes rike, der lykke og smerte er nærmeste naboer, der underet er selve hverdagen, der mennesker og mødre blir til.

Tove Nilsen lar sin egen moderskapsfortelling inngå i mylderet av historier om andre mødre: om voldsomme naturkrefter, bunnløs ømhet og silkemyke babytær – og nyfødtblikket, som ikke helt tilhører denne verden. Hun forteller om den overraskende opplevelsen hun selv hadde da navlestrengen ble kuttet, av å forbindes til andre mødre, mødre til alle tider, mødre i kunsten, i mytologien, til og med til mødrene i dyreriket.

Vi får innblikk i noe av den magiske tenkningen som alltid har omgitt mor og barn, og som skal beskytte dem; vi får lysende hverdagsskildringer fra fødeavdelingen på et stort sykehus, vi møter moderne kvinner i situasjoner der planer og forventninger må kastes om på idet naturen overtar regien, og vi møter fødselens heltinner, jordmødrene, de som er tettest på i livets mest omveltende øyeblikk. Om moderskap er en varm påminnelse om dette øyeblikket. For glemselen senker seg så lett – selv over det aller største.

tove n i l s e n Om moderskap

«Jordmoren ga meg barnet som ingen andre hadde holdt»

tove nilsen Om moderskap

u t va lg f r a Vårbarn.

5 2 3 4 7 4

OK K O R T E

7 8 8 2 4 9

O K T O B E R S

9

O K T O B E R S K O R T E

o m s l ag : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desig n il lu s t rasj on: Egil Haraldsen

Nilsen. Om moderskap. Ok.qxp 19.01.2021 11:35 Side 2

tove n i l s e n (f. 1952) har siden debuten Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken (1974) utforsket de store spørsmålene i sitt forfatterskap, som identitet, kjønn, klasse og seksualitet. Tove Nilsens forfatterskap er blitt hedret med Amalie Skram-prisen, Riksmålsprisen og Oktoberprisen, og hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Øyets sult (1993). Bøkene hennes er oversatt til flere språk.

o kto b e r s korte er en serie små bøker om de store og små tingene i livet. Hver av bøkene tar for seg et tema og utforsker det gjennom blikket til en av våre fremste forfattere. Fra Dag Solstad Om mat til Om moderskap av Tove Nilsen, Per Petterson Om vennskap og Anne B. Ragde Om fest, disse bøkene handler om ting som angår oss alle.

Til fordypning, glede og inspirasjon. a n d r e b ø k e r i o kto b e r s kort e

u t va lgt e b ø k e r av tove n i l s e n Skyskraperengler. Roman, 1982 Øyets sult. Roman, 1993 Skyskrapersommer. Roman, 1996 G for Georg. Roman, 1997 Kvinner om natten. Roman, 2001 Kreta-døgn. Roman, 2003 Nede i himmelen. Roman, 2010 Den eneste broren. Roman, 2020 dag s ols ta d Om mat

anne b . ragde Om fest

O K T O B E R S

OK

ol a bauer Om Paris

K O R T E

per pet ters on Om vennskap

Tove Nilsen_Moderskap.indd 3

tove n i l s e n Om moderskap

O K T O B E R S

OK

K O R T E

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 4

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 5

Jordmoren ga meg barnet som ingen andre hadde holdt.

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 6

12.01.2021 11

første døgn i snøsmeltingens tid Jordmoren ga meg barnet som ingen andre hadde holdt. Hun rakte meg den lille, men likevel så konsi­s­ tente kroppen. Hun ville at jeg skulle føle, fornemme, snuse, stryke, hun ville at jeg skulle gjenkjenne en jeg aldri før hadde sett.

Den lille kom fra fostervann og før fostervannet fra unnfangelsen og før unnfangelsen fra omfavnelsen og før den ene omfavnelsen fra andre omfavnelser, helt tilbake til det punktet som ingen av oss forstår fordi det handler om å ikke finnes.

Den lille fantes til de grader. Det runde hodet med striper av blod som minnet om ti tusen år gamle riss­ ninger i stein. Det svarte håret som minnet om dyre­ pels. De blå øynene som minnet om havet, og neglene som lignet bittesmå skjell.

Et vesen som hadde lignet et frø, en spire, en fisk, en amfibie, et dyr med hale og en miniastronaut med kabel og gjennomskinnelig hjelm. Et vesen som alle­ rede hadde rukket så mange stadier, så mange faser,

Tove Nilsen_Moderskap.indd 7

7

12.01.2021 11

så mange forandringer før det hadde sprengt seg ut til en helt ny tilstand.

Jordmoren ga meg barnet hun ville at jeg skulle gjenkjenne, og virkeligheten foldet seg ut som en vifte. Fødselen kunne ha skjedd i en hule, på en slette, under et tre, bak et fjell, i et telt i en flyktningeleir.

Det kunne ha vært stekende hete, det kunne ha vært piskende regn, det kunne ha vært flom med drivende trær, det kunne vært stjerneklar natt med hunder som bjeffet. Det kunne ha skjedd i en annen tidsregning i et annet land, men det skjedde på et moderne syke­ hus i Norge.

Barnet var mitt, og ikke mitt.

Det var sin egen person, og alle andres.

Det var en hvilken som helst, og en helt spesiell.

Det hadde duvet i kroppens mørke, nå var det ute i lyset.

Nå var barnet her, og det fortjente å bli gjenkjent.

Det var det jordmoren sa uten ord, bare ved å rekke meg den lille som dypt der inne hadde vært vugget, ristet, klemt og presset, men som aldri hadde vært holdt og aldri hadde vært sett.

Gjenkjennelsen var annerledes enn andre gjen­ kjennelser.

Fingertuppenes forsiktige berøring av fontanellen, det myke punktet der kraniedelene ikke hadde rukket å vokse sammen over hjernen. Leppenes streif over den dunete hodeskallen. Lukten fra spebarnshuden,

Tove Nilsen_Moderskap.indd 8

8

12.01.2021 11

den lukten som ikke ligner noen annen og som det ikke går an å få nok av; alt sammen var som noe kjent, men glemt. Det følgende vil jeg alltid huske: Først når navlestrengen ble kuttet, fikk barnet fri­ heten til å bli en egen person. I samme sekund ble jeg forbundet med alle andre mødre. Et kutt som førte til forbindelse, det lyder som et paradoks, men de mødrene som har opplevd det samme, forstår hva jeg mener.

For å huske enda bedre, må jeg til det sykehuset hvor jeg har fått begge barna mine, og jeg vet at det vil bli som å reise tilbake til et land jeg aldri har villet forlate.

Jeg tar bussen, men går av en holdeplass for tid­ lig, for å ankomme til fots slik det passer seg enhver som tar reisen alvorlig. Det er vår, men bare så vidt, fortauene er ikke feiet, sprøytevognene har ikke vært ute, støv og skitt er ikke spylt vekk, vissent løv ligger i brune flak sammen med søppel og skrot. Det er frem­ deles bare den stygge våren, den med møkkete snø­ flekker, hundedritt og fjorårets bleke appelsinskall i grøftekantene. Det er juksevåren, den som brått slår til med hagl og sludd og minusgrader om nettene.

Det er lenge til blader og blomster skal springe ut, trærne står bare, men den som har blikket med seg, kan se rødbrune knopper i skråningene, det er top­ pen på de første hestehovene, de første leirfivlene som snart skal sprenge seg opp av bakken.

Tove Nilsen_Moderskap.indd 9

9

12.01.2021 11

Det ligger et eget lys over byen, det lyset som vars­ ler at vinteren er i ferd med å tape, samme hvor mye den prøver seg.

Jeg har gått her så mange ganger i det siste at jeg kan omgivelsene utenat. Jeg passerer en kebab-­ kiosk, en pizzeria, en luguber pornokiosk og en Shell-­ stasjon. Jeg møter en mann med en fuglehund, en dame med stokk og en gutt med capsen bak fram. På husveggene henger falmete reklameplakater, fra avis­ stativene skriker overskrifter om kjendis-skilsmisser, politiker-krangler og milliardærers skatteparadiser.

Alt er ved det vante og hverdagslige, men jo nærmere sykehuset jeg kommer, jo mer underliggjort blir hver­ dagsligheten.

Den store bygningen ruver mot himmelen full av historier og hemmeligheter.

Der inne voktes livet i kolber og rør, i kuvøser og senger.

Jeg stopper og later som om jeg leser på den store oppslagstavlen som skal orientere besøkende. Jeg trenger ikke å orientere meg, jeg vet godt hvor både Føde- og Barselavdelingen ligger, men hver gang jeg kommer hit, trenger jeg noen minutters forberedelse.

Det er noe med tempoet, travelheten og trivialitetene jeg trenger å legge av meg, som når folk trår ut av de skitne skoene sine utenfor et tempel.

Jeg spytter ut tyggegummien og stenger mobilen.

Jeg tvinger trivialitetene unna og finstiller sansene.

Tove Nilsen_Moderskap.indd 10

10

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 11

Først når navlestrengen ble kuttet, fikk barnet friheten til å bli en egen person. I samme sekund ble jeg forbundet med alle andre mødre.

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 142

12.01.2021 11

tove nilsen Om moderskap © Forlaget Oktober as, Oslo 2021 Utvalg fra Vårbarn, første gang utgitt i 2008 av Dinamo Forlag, som en del av boka Jordmor.

Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med Adobe Caslon Pro 10/13 pkt. av Mona Persdatter Bekkevad Trykk og innbinding: ScandBook ab isbn: 978-82-495-2347-4 www.oktober.no

Tove Nilsen_Moderskap.indd 143

12.01.2021 11

Tove Nilsen_Moderskap.indd 144

12.01.2021 11

Nilsen. Om moderskap. Ok.qxp 19.01.2021 11:35 Side 2

tove n i l s e n (f. 1952) har siden debuten Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken (1974) utforsket de store spørsmålene i sitt forfatterskap, som identitet, kjønn, klasse og seksualitet. Tove Nilsens forfatterskap er blitt hedret med Amalie Skram-prisen, Riksmålsprisen og Oktoberprisen, og hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Øyets sult (1993). Bøkene hennes er oversatt til flere språk.

o kto b e r s korte er en serie små bøker om de store og små tingene i livet. Hver av bøkene tar for seg et tema og utforsker det gjennom blikket til en av våre fremste forfattere. Fra Dag Solstad Om mat til Om moderskap av Tove Nilsen, Per Petterson Om vennskap og Anne B. Ragde Om fest, disse bøkene handler om ting som angår oss alle.

Til fordypning, glede og inspirasjon. a n d r e b ø k e r i o kto b e r s kort e

u t va lgt e b ø k e r av tove n i l s e n Skyskraperengler. Roman, 1982 Øyets sult. Roman, 1993 Skyskrapersommer. Roman, 1996 G for Georg. Roman, 1997 Kvinner om natten. Roman, 2001 Kreta-døgn. Roman, 2003 Nede i himmelen. Roman, 2010 Den eneste broren. Roman, 2020 dag s ols ta d Om mat

anne b . ragde Om fest

O K T O B E R S

OK

ol a bauer Om Paris

K O R T E

per pet ters on Om vennskap

Nilsen. Om moderskap. Ok.qxp 19.01.2021 11:35 Side 1

i d e n n e b o k e n inviteres vi med inn i begynnelsenes rike, der lykke og smerte er nærmeste naboer, der underet er selve hverdagen, der mennesker og mødre blir til.

Tove Nilsen lar sin egen moderskapsfortelling inngå i mylderet av historier om andre mødre: om voldsomme naturkrefter, bunnløs ømhet og silkemyke babytær – og nyfødtblikket, som ikke helt tilhører denne verden. Hun forteller om den overraskende opplevelsen hun selv hadde da navlestrengen ble kuttet, av å forbindes til andre mødre, mødre til alle tider, mødre i kunsten, i mytologien, til og med til mødrene i dyreriket.

Vi får innblikk i noe av den magiske tenkningen som alltid har omgitt mor og barn, og som skal beskytte dem; vi får lysende hverdagsskildringer fra fødeavdelingen på et stort sykehus, vi møter moderne kvinner i situasjoner der planer og forventninger må kastes om på idet naturen overtar regien, og vi møter fødselens heltinner, jordmødrene, de som er tettest på i livets mest omveltende øyeblikk. Om moderskap er en varm påminnelse om dette øyeblikket. For glemselen senker seg så lett – selv over det aller største.

tove n i l s e n Om moderskap

«Jordmoren ga meg barnet som ingen andre hadde holdt»

tove nilsen Om moderskap

u t va lg f r a Vårbarn.

5 2 3 4 7 4

OK K O R T E

7 8 8 2 4 9

O K T O B E R S

9

O K T O B E R S K O R T E

o m s l ag : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desig n il lu s t rasj on: Egil Haraldsen