maria dorothea schrattenholz
blodet ditt modner for fort, du er rik på karbondioksid, fattig på oksygen gullet i menneskekroppen er konsentrert rundt hjertet Hun er vitne til at den som står henne nærmest, gradvis forsvinner. Inni ham foregår en krig som utrettelig bryter kroppen ned. Hun bestemmer seg for å konstruere en maskin som kan frigjøre sjelen hans fra kroppen.
Protosjel er en diktsamling med science fiction-preg, som tematiserer sykdom, sorg og oppløsning i et kroppslig, feberaktig og kontrastfylt språk. Naturvitenskap og filosofi inngår i en strøm av bilder som beveger seg på tvers av grensene mellom ulike sansesfærer, mellom kropp og omgivelse, bevissthet og materie, indre og ytre, liv og død.
maria dorothea schrattenholz protosjel
vi tar det vi får noe mister vi sammen noe mister vi hver for oss begynner cellene å dele seg klarer de ikke å slutte
Maria Dorothea Schrattenholz er født i Bergen i 1980. Hun debuterte i 2015 med diktsamlingen Atlaspunkt. For denne ble hun nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Protosjel er hennes andre bok.
Schrattenholz_o.indd 3
bokdesign: johanne hjorthol
forlaget oktober
forlaget oktober 2021
prōtosjel dikt · forlaget oktober
13.01.2021 17:39
Schrattenholz_m2.indd 2
13.01.2021 17:37
Schrattenholz_m2.indd 1
13.01.2021 17:37
Maria Dorothea Schrattenholz
prōtosjel DIKT
FORLAGET OKTOBER 2021
Schrattenholz_m2.indd 3
13.01.2021 17:37
Schrattenholz_m2.indd 4
13.01.2021 17:37
vev
Schrattenholz_m2.indd 5
13.01.2021 17:37
Schrattenholz_m2.indd 6
13.01.2021 17:37
hvert menneske er født av blinde ingeniører ryggmargen blir ikke tykkere enn 14 millimeter tvunnet av nervetråder, væsketrykk hvert hårstrå er festet med en kuppel vi lever så godt vi kan
7
Schrattenholz_m2.indd 7
13.01.2021 17:37
jeg har allerede dekket bordet glattet ut duken, satt frem brødkurven søvnen under osteklokken, tomme krus det koster så mange krefter å våkne men våkne må vi også i dag jeg bretter servietten din til en svane, fingrene mine puster mot det vektløse papiret fuglene flyter på blikkstille vann de dypeste gropene i havbunnen har aldri blitt målt
8
Schrattenholz_m2.indd 8
13.01.2021 17:37
det hender jeg må heve blikket kjøkkenvinduet viser meg den eneste virkeligheten og jeg ser ubarmhjertigheten i lyset du går med bøyd rygg der ute mellom bjørkene, sanker stoltheten i stilkene, søylene av saft revebjellene ringler lydløst mellom de skjelvende hendene jeg kakker fingertuppene mot ruten presser leppene og tungen mot glasset for å elske barrieren
9
Schrattenholz_m2.indd 9
13.01.2021 17:37
vi tar det vi får noe mister vi sammen noe mister vi hver for oss begynner cellene å dele seg klarer de ikke å slutte blodet ditt modner for fort, du er rik på karbondioksid, fattig på oksygen gullet i menneskekroppen er konsentrert rundt hjertet jeg takker for buketten, tenker på det giftige smakene, det bitreste når tungen din glir så raskt over min at jeg like gjerne kunne hatt en ål i munnen på vei gjennom lunkent vann mot det kalde havet, det egentlige målet katten stryker seg sultent langs veggen blomstene suger livet inn i seg, nedenfra vasen har aldri vært noe annet enn hul keramisk trofast, formbunden jeg tømmes for alt jeg vil beholde
10
Schrattenholz_m2.indd 10
13.01.2021 17:37
du hakker toppen av egget, drar kniven gjennom smøret, biter hull i tomatskinnet, frømasse velter ut du har et arr tvers gjennom øyenbrynet fordi ingen har lov til å være perfekt under huden din vaker det blålige mørke spekkhoggere, tumormarkører trombocyttene klumper seg, skyene er bare vann blandet med luft og trykk en klinge mot pannen det blir regn jeg strekker meg etter vindushaspen ser skogen bøye nakken, ser alt jeg tror jeg kjenner, vedskjulet trenger maling når jeg lukker det ene øyet og åpner det andre flytter fjellet seg
11
Schrattenholz_m2.indd 11
13.01.2021 17:37
Maria Dorothea Schrattenholz Protosjel © Forlaget Oktober as, Oslo 2021 bokdesign: Johanne Hjorthol satt med: Surveyor light 11,5/16,6 pkt trykk og innbinding: Livonia Print, 2021 papir: 90 g Munken Print Cream 1,5 Første opplag, 2021 isbn: 978-82-495-2322-1 www.oktober.no
Av Maria Dorothea Schrattenholz Atlaspunkt. Dikt, 2015
Schrattenholz_m2.indd 86
13.01.2021 17:37
Schrattenholz_m2.indd 87
13.01.2021 17:37
Schrattenholz_m2.indd 88
13.01.2021 17:37
maria dorothea schrattenholz
blodet ditt modner for fort, du er rik på karbondioksid, fattig på oksygen gullet i menneskekroppen er konsentrert rundt hjertet Hun er vitne til at den som står henne nærmest, gradvis forsvinner. Inni ham foregår en krig som utrettelig bryter kroppen ned. Hun bestemmer seg for å konstruere en maskin som kan frigjøre sjelen hans fra kroppen.
Protosjel er en diktsamling med science fiction-preg, som tematiserer sykdom, sorg og oppløsning i et kroppslig, feberaktig og kontrastfylt språk. Naturvitenskap og filosofi inngår i en strøm av bilder som beveger seg på tvers av grensene mellom ulike sansesfærer, mellom kropp og omgivelse, bevissthet og materie, indre og ytre, liv og død.
maria dorothea schrattenholz protosjel
vi tar det vi får noe mister vi sammen noe mister vi hver for oss begynner cellene å dele seg klarer de ikke å slutte
Maria Dorothea Schrattenholz er født i Bergen i 1980. Hun debuterte i 2015 med diktsamlingen Atlaspunkt. For denne ble hun nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Protosjel er hennes andre bok.
Schrattenholz_o.indd 3
bokdesign: johanne hjorthol
forlaget oktober
forlaget oktober 2021
prōtosjel dikt · forlaget oktober
13.01.2021 17:39