Bård Torgersen - "Loki"

loki

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 1

17.07.2016 22.01

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 2

17.07.2016 22.01

BĂĽrd Torgersen

loki Roman

forlaget oktober 2016

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 3

17.07.2016 22.01

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 4

17.07.2016 22.01

he ie best bea øe rsr nh is mnd nf

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 5

17.07.2016 22.01

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 6

17.07.2016 22.01

At the speed of light My desire increases immensely apichart sakdicharlatorn

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 7

17.07.2016 22.01

Loki_BĂĽrd_Torgersen.indd 8

17.07.2016 22.01

en ny by. Det han trengte var en ny by. En stor by.

En by som strakte seg utover. Med bygninger som skøyt opp. Som ville opp. Han skulle stå på toppen av en sånn bygning. En skyhøy bygning. Et tårn. Se utover i alle retninger. Loki ville ikke være her. Ikke i denne byen, ikke i denne byen som var så flat. Ikke i denne byen som sank.

Han hadde ikke mye med seg. Passet lå i brystlomma på skjorta. I en sekk hadde han pakket med seg en bok om kunstig intelligens, en iPhone-lader og to par sokker. Resten kunne han kjøpe. Han hadde løpt ut i veien for å stoppe en drosje, men drosja hadde ikke sett ham, og han hadde stått to skritt ut i veien og vinket etter den, så hadde han kastet seg på en buss. Husene han kjørte forbi var matte. Det skjedde ingenting bak disse veggene. Menneskene her klamret seg fast til bakken.

Men nå var det over. En stor by. Det sitret i fingrene.

En stor by. Som hadde spist opp alt rundt seg. Og som høyt ovenfra så ut som innmaten på en maskin, full av dioder som blinket og lyste, som aldri ble skrudd av. Her var alt fylt av sørpe og nedgang og bly, den lå nede i et søkk, og rundt søkket lå marka og de hellige trærne og

9

Loki_Bård_Torgersen.indd 9

17.07.2016 22.01

skiløperne forsvant ut i ingenting og kom tilbake med tomhet. Gjorde som de hadde gjort i generasjon etter generasjon. Det var ikke her det kom til å skje. Ikke her, ikke i dette landet. Her var det ferdig. Men det var ikke han. Han ville fram og opp. Omslaget på boka i sekken hadde en illustrasjon av en ape som holdt en humanoid robot i hånda, som dro apen framover. Det var et banalt bilde, men likevel visjonært. Et nytt menneske. Et helt nytt menneske. Han satte seg ned ved siden av en gammel dame. Hun lignet på en han kjente, men han klarte ikke å plassere henne. Han kikket ut av vinduet, på en bokhandel. Boka med apen på omslaget kunne virke som science fiction, men var det ikke. Maskiner kom til å bli mer intelligente enn oss. Hvor mye skulle det egentlig til? En kunstig hjerne vil kunne inneholde all informasjon som fantes digitalt i hele verden. Og den kunne tenke uendelig mye raskere enn oss. Han tok seg til panna. Den gamle damen snudde seg. Den røde knappen. Han bøyde seg framover. Rakte fram en arm. Den gamle damen skvatt. Han reiste seg. Trengte seg forbi en mor og to barn i midtgangen. Ut på gata, løp mot Oslo S. Ved inngangen til Oslo S kom en fyr på krykke mot ham med kopp i hånda. Han stoppet, gravde i lomma.

Fyren med koppen gestikulerte, snakket, men han hørte ikke etter hva han sa. Interface mellom en hjerne og en maskin kunne også være en måte å utvikle kunstig intelligens på, men hva med infeksjoner, særlig nå som det ble mer og mer av multiresistente bakterier? Han dyttet en hundrekronerseddel ned i koppen, hørte ikke hva tiggeren mumlet. Presset seg forbi.

10

Loki_Bård_Torgersen.indd 10

17.07.2016 22.01

Loki gikk gjennom svingdørene, stoppet ved Narvesen, gikk fram og tilbake mellom hyllene, sjekket utvalget, plukket med seg Financial Times, The Economist, New Science, Vogue Hommes og Wired, gikk bort til disken, mannen foran ham i køen nølte, han presset seg forbi, la alt på disken, bestilte grillpølse i lompe med rekesalat, betalte, tok en bit, kastet resten i søpla ved siden av kassa, plukket opp posen med magasinene. Sekken? Måtte ha glemt den på bussen. Hadde ikke tid til å lete etter den nå. Skyndte seg forbi en eldre mann med trillebag. Ned en trapp. Bort til automaten, billett, ut på perrongen, inn på toget. Satte seg. Lente seg bakover. Lukket øynene.

Kjente det krible i kroppen. Han behøvde ikke være her.

Han skulle ikke være her. Slayer, South of Heaven, låta fra albumet med samme navn, han dro opp telefonen. Øretelefonene? I sekken. Han skrudde opp volumet, løftet telefonen helt opp til øret, vokalen var like brutal som første gang han hørte den. Metal, helt klart, men også støy. En mann på den andre siden av midtgangen satt og så på ham. Loki presset telefonen mot øret, vugget svakt på hodet. Mannen reiste seg, gikk forbi ham. Han kjente en hånd på skulderen, togverten så ned på ham, en jente, toppen tjue. Om han ikke kunne skru av lyden.

Loki reiste seg. Presset seg forbi verten. Stilte seg borte ved dørene. Mannen skulte på ham. De andre passasjerene lot som de ikke så ham. Et fly kom rasende opp fra en åker. Høyere oppe var det et lite, rødt fly som trengte inn i en sky. Og over skyene var det sol. Toget bremset.

Ut på perrongen. Han gikk mot sperrene. Snart begynte det å snø. Snøen var vakker. Men han likte den ikke.

11

Loki_Bård_Torgersen.indd 11

17.07.2016 22.01

Den minnet om en dyne. Om søvn. Han måtte kjøpe nye hodetelefoner, gode plugger, Sennheiser. Inne i ankomsthallen, rett før rulletrappa videre opp, gikk han bort til herretoalettet. To menn i dress sto borte ved speilet. Den ene kjemmet det lille håret han hadde. Den andre tørket møysommelig hendene. En liten gutt sto bak mennene, stirret ned på telefonen sin. Loki presset seg forbi gutten. Bøyde seg over vasken, fikk vannet til å renne. Det ble ikke kaldt. Ut igjen. Opp rulletrappa. Helt til enden av hallen. Stilte seg i kø foran en skranke. Han fant fram passet, ga det til kvinnen bak skranken. Hun kikket på ham, ned i skjermen, så opp på ham.

Flyet ditt går ikke i dag.

Ikke i dag?

Hun ristet på hodet.

I morgen.

I morgen?

Hun nikket, rakte ham passet. Han snudde. Stakk passet ned i lomma. Gikk gjennom hallen. Brøytet seg forbi et hav av folk som sto foran innsjekkingsmaskinene. Sola brøyt gjennom vinduene. Ned rulletrappa.

Ut døra. Mot en stor bygning. Inn en dør. Bort til en skranke.

Har dere et rom til i morgen?

Hun som satt bak skranken rynket brynene. Det var som om hun ikke kunne se ham tydelig, måtte justere blikket. Hun nikket.

Gjerne et dobbeltrom. Høyt oppe.

Hun rakte ham et skjema. Han skrev under, smilte. Stakk kortet inn i terminalen. Tastet koden, fikk et nøkkelkort,

12

Loki_Bård_Torgersen.indd 12

17.07.2016 22.01

gikk mot heisen. Opp til øverste etasje, fortsatte bort en teppebelagt gang, stakk nøkkelkortet inn i skanneren. Rommet var stort. Han kippet av seg skoene. Kastet seg ned på senga. Fortiden, hva skulle man egentlig med fortiden? Eller det som var akkurat nå? Akkurat nå var aldri sterkt nok. Ikke så løfterikt som det burde være.

Men framtiden hadde alt han lengtet etter og drømte om. Han reiste seg, gikk bort til minibaren. Tok ut en Farris. Satte den fra seg. Gikk inn på badet. Tappet vann i karet. Gikk inn i rommet igjen. Fisket telefonen ut av buksa. Telefonen var nesten tom for strøm. Laderen? I sekken. Han satte seg på senga, dro dyna over seg, ringte room service.

Noen minutter senere banket det på døra. Han ropte kom inn. En mann, liten, spe, nesten mager, dressen litt for stor, viste seg i døråpningen. Han hadde en flaske cava i hånda.

Hvor skal jeg sette flaska?

Der, sa Loki og pekte på bordet ved tv-en.

Jeg trenger en iPhone-lader.

Det har vi dessverre ikke. Å, kom igjen!

Dessverre.

Hva med deg, da?

Om jeg har?

Loki nikket.

Room service ristet på hodet.

Har du telefon?

Han nikket.

Hva slags?

13

Loki_Bård_Torgersen.indd 13

17.07.2016 22.01

iPhone.

5?

Room service nikket.

Har du laderen med deg?

Room service nølte.

Har du?

Room service nikket.

Det er det jeg trenger. Kan jeg låne din?

Han nølte.

Hva skal du ha for den?

Jeg skal ikke selge den. Å, kom igjen. Hvor mye skal du ha for den? 500?

Jeg skal ikke selge den.

1000?

Room service så ned.

Bare si hva du skal ha.

Room service kikket rundt seg, som for å sjekke om det var noen andre som kunne høre hva han sa.

Vil du gi 1000?

Loki nikket.

Room service snudde, gikk mot døra, forsvant. Loki lukket øynene. Slayer.

Døra åpnet seg. Room service kom inn i rommet med laderen i hånda.

Hvor skal jeg legge den?

Kast den hit. Kan du gå inn på badet og hente buksa mi også?

Room service nikket, åpnet døra til badet, kom ut igjen med buksa, gikk bort til fotenden av senga. Rakte den mot Loki. Han tok den i mot, la den framfor seg.

14

Loki_Bård_Torgersen.indd 14

17.07.2016 22.01

Gravde i høyre lomme. Dro opp en rull sedler. Loki kikket bort på room service.

Cash is king. Sangeren, han lo. Vær så god.

Mannen tok i mot. Brettet sedlene. Foldet hånda rundt dem.

Hvor lenge har du jobbet her?

Jeg? Ja. Fem eller seks år.

Jeg har hørt at det er elendige arbeidsforhold her.

Har du hørt det?

Ja. Jeg har forstått det sånn at de som vasker rommene her blir skikkelig pult i ræva, unnskyld uttrykket.

At de ikke tjener noe.

Det vet jeg ikke noe om.

Hvor gammel er du?

Hvor gammel jeg er?

Ja. Tjuesju.

Da kan du fremdeles gjøre noe annet. Men da må du se til å komme deg vekk herfra. Du virker som en smart fyr, og du har jo allerede vist at du kan gjøre en handel.

Hva heter du?

Eirik.

Hva mer?

Til etternavn?

Ja. Hansen.

Hansen?

Room service nikket.

15

Loki_Bård_Torgersen.indd 15

17.07.2016 22.01

Bytt etternavn.

Bytt etternavn?

Gjerne fornavn også. Jeg heter Kristian, etter farfaren min, en tilbakeholden mann. Mamma var fra Island, og hun kalte meg alltid for Loki. Hun hadde en ustoppelig energi. Det var ingen som kunne bestemme over henne.

Etternavnet ditt duger ikke til noe. Det tilhører en hvemsomhelst. Hvis du fortsetter å hete Hansen kommer du til fremdeles å stå her om ti år og ha helt meningsløse samtaler med kunder du ikke liker. Er det det du vil?

Room service kikket ned i gulvet.

Jeg vet ikke.

Vet du ikke? Kom igjen. Du vil ikke hete Hansen. Du vil ikke være her. Du vil noe mer. Med denne jobben har du toppen råd til et rekkehus, eller en sliten enebolig. Jeg ser det på deg. Du har større planer. Men hvis du ikke passer deg, har litt mer selvomsorg, så vil du retardere, ikke engang være her om ti år, men løpe rundt på et pleiehjem og rense tannproteser. Men nå, ikke for å være uhøflig, må du gå. Jeg har et par ting jeg må få unna.

Room service trakk seg baklengs vekk fra senga.

Ha en fin dag, sa Loki, og room service forsvant ut døra.

Han kom seg ut av senga, vrengte av seg skjorta, den luktet svette, han trengte en ny. Han skulle få sydd seg noen ordentlig gode, større og mer luftige enn denne. Han ville ha brodert initialene sine på kraven med en tråd i nesten identisk farge som skjorta. Han hadde hatt flere sånne, hvor var de nå? I en container med alt det andre skrotet. Han gikk inn på badet. Måtte trekke ut proppen

16

Loki_Bård_Torgersen.indd 16

17.07.2016 22.01

fra karet, vannet var blitt lunkent, han måtte ha varmt vann, skikkelig varmt, så varmt at det nesten brant. Han stakk laderen inn i støpslet ved siden av speilet. Scrollet gjennom spillelista, trykket play. Han skulle hatt en liten høyttaler å plugge til telefonen. South of Heaven fylte badet. Karet var tomt. Han kløv opp i det. Satte seg, skrudde varmtvannskrana helt åpen, vannet fosset ut, det var varmt, han kjente det stikke hardt i huden, gi støt innover i kjøttet i føttene, helt inn til benet. Han lente seg bakover. Lukket øynene. Noe å drikke. Han kom seg opp, løp ut i det andre rommet. Åpnet cavaen, helte i et glass, førte det opp til nesa, trakk inn lukta.

Glasset bort til leppene, cavaen inn i munnen. Nei, det var for varmt. Bort til telefonen på nattbordet. Inn igjen på badet, opp i karet. Det banket på døra. Han ropte kom inn. Room service åpnet døra forsiktig, gikk inn i rommet. Loki ropte her. Room service snudde seg mot ham med en flaskekjøler.

Kom inn hit.

Room service så ned, kom mot ham.

Du kan bare sette kjøleren på gulvet.

Room service bøyde seg ned uten å se på ham.

Husk hva jeg sa, sa Loki.

Hva? sa room service.

Husk hva jeg sa, sa Loki igjen. Du har ikke lyst til å være her om ti år. Du vil ha en stor leilighet med takterrasse. På senga ligger pengene. Forsyn deg, men ikke vær for grådig, jeg vet hvor mye som er der.

Det kan jeg ikke.

Klart du kan.

17

Loki_Bård_Torgersen.indd 17

17.07.2016 22.01

Room service snudde. Ble stående et øyeblikk ute i gangen. Nøle.

Kom igjen.

Room service tok i dørklinken.

Jeg synes du har fortjent det.

Room service åpnet døra.

Jeg blir fornærmet hvis du går.

Room service tok et skritt ut.

Jeg mener det.

Room service stoppet.

Ellers ville jeg ikke sagt det.

Room service snudde. Gikk mot senga. Loki hørte ham romstere, komme tilbake. Han holdt en hånd med to sedler opp mot Loki.

Sånn, ja. Jeg visste du hadde det i deg. Room service lukket døra etter seg, ble borte.

18

Loki_Bård_Torgersen.indd 18

17.07.2016 22.01