oktober vĂĽren 2021
JANUAR 2
JANUAR – ESSAY
Karl Ove Knausgård Skogen og elva. Om Anselm Kiefer og kunsten hans Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skuespillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende idem.
Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Donaueschingen, hvor han ble født, og i det gigantiske atelieret hans i Paris, hvor han bor og arbeider. Han har snakket med Kiefer om kunsten hans, for å prøve å forstå hva den gjør med oss når vi ser på den, og hva den stiger opp fra. Hvordan kan bilder uten mennesker være ladet med det menneskelige? Hvordan kan et tomt landskap være ladet med historie? Hva er egentlig forholdet mellom kunsten og kunstneren? Og hvem er Anselm Kiefer? Karl Ove Knausgård (f. 1968) er en av de fremste skjønnlitterære forfatterne både i Norge og internasjonalt. Bøkene hans er utgitt på 36 språk, og han er tildelt en rekke store litterære priser, blant annet Prix Médicis essai, Die Welts litteraturpris, Malaparte-prisen, Wall Street Journal Innovator Award for Literature, Sunday Times Award for Literary Excellence, Austrian State Prize for European Literature, Jerusalem Prize og Svenska Akademiens nordiske pris.
OMSLAGSDESIGN: GunLab
FOTO: Thomas Wågström
ESSAY | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2205-7 UTKOMMER I UKE 1
FOTO: Thomas Wågström
3
JANUAR – OVERSATT ROMAN
Monika Fagerholm Hvem drepte bambi? Oversatt av Kyrre Haugen Bakke Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt.
Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass. På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret, Sascha Anckar, gjør det ikke. Lokalsamfunnet lukker øynene for den avskyelige forbrytelsen. Guttenes foreldre gjør sitt ytterste for å begrense skadene på familiens rykte. Mødrene trøster og beroliger, fedrene griper etter lommeboken. Den foretaksomme Cosmo Brant, guttenes barndomsvenn, gjør derimot det stikk motsatte. Seks år senere erklærer han at han vil lage en film om voldtekten, og den filmen skal hete Hvem drepte bambi?
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
ROMAN | IB. KR 399,– ISBN: 978-82-495-2240-8 UTKOMMER I UKE 2
4
FOTO::: THRON ULLBERG
FOTO: Thron Ullberg
Hvem drepte bambi? er en skarp og uhyggelig roman om vold og makt, om fortellinger som smuldrer opp og familier som går i oppløsning, og om en for alltid tapt uskyld.
Monika Fagerholm (f. 1961) er en av de fremste finlandssvenske forfatterne, kjent for sin musikalske prosa og dype forståelse for den menneskelige psykologi. Vidunderlige kvinner ved vann (1994) ga henne et internasjonalt gjennombrudd, og de tre neste romanene hennes – Diva, Den amerikanske jenta og Glitterscenen – ble alle innstilt til Nordisk råds litteraturpris. For Den amerikanske jenta (2005) ble Fagerholm tildelt Augustprisen. I 2016 ble mottok hun Svenska Akademiens nordiske pris, og i 2020 vant hun Nordisk råds litteraturpris for Hvem drepte bambi?.
JANUAR – OVERSATT ROMAN
Asta Olivia Nordenhof Penger på lomma. Svandinavian Star del 1 Oversatt av Trude Marstein Penger på lomma er et brutalt og empatisk portrett av Kurt og Maggie og deres turbulente kjærlighetsforhold. Ekteparet lever i utkanten av 1980-tallets danske velferdssamfunn – en tilværelse preget av sosial og økonomisk underlegenhet, men også av sterke drømmer om selvstendighet og frihet, om kjærlighet og bedre tider. I hjertet av romanen står passasjerskipet Scandinavian Star i brann. Natt til 7. april 1990 mister 159 mennesker livet. Motivet for mordbrannen er sannsynligvis økonomisk – en omfattende forsikringssvindel med tragisk utgang. Ringvirkningene blir enorme også for folk som Kurt, selv om han ikke er blant menneskene om bord på skipet den natten.
På elegant vis bygger Asta Olivia Nordenhof en medrivende romansyklus rundt brannen på Scandinavian Star og de menneskelige omkostningene i tragediens kjølvann. Fortellingen om Kurt og Maggie er den første i et planlagt sjubindsverk.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2261-3 UTKOMMER I UKE 3
Asta Olivia Nordenhof (f. 1988) er en dansk forfatter, utdannet fra Forfatterskolen i 2011. Hun debuterte samme år med romanen Et ansigt til Emily, som hun fikk Munch-Christensens debutantpris for. Diktsamlingen Det enkle og det einsame (2013, utgitt på Samlaget i 2017) ble en stor suksess i Danmark, hvor den mottok den prestisjetunge Montanas litteraturpris og solgte i over ti tusen eksemplarer. Penger på lomma utkom i 2020, og for denne vant Nordenhof både Per Olov Enquists pris og EUs litteraturpris 2020.
5
JANUAR – DIKT
Kjersti Bronken Senderud Søsterkranser det finnes en lysning i skogen som jegeren ikke vet om dette er harenes sted her skifter de fra vinter- til sommerpels og sommer- til vinterpels her viser de hverandre kunster som jegeren bare kan drømme om å få se
Med Søsterkranser har Kjersti Bronken Senderud skapt et særegent univers der alle slags vesener møtes. Til et lite småbruk kommer bjørnen og haren, engler og søstre, dikteren Bashō og danseren Kazuo Ohno. Alt som finnes, er i konstant bevegelse, og alle ting spiller sammen og kan når som helst forandre seg, i stadige metamorfoser.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Søsterkranser er en rik og betagende diktsamling med mytenes forvandlende prinsipp som en skimrende ledetråd.
Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) debuterte i 1997 med diktsamlingen Fremdeles. Siden har hun gitt ut ytterligere syv diktsamlinger samt prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007), Bo (2017) og Hotellet (2019). Søsterkranser er Kjersti Bronken Senderuds trettende utgivelse.
FOTO: Privat
DIKT | HFT. KR 279,– ISBN: 978-82-495-2323-8 UTKOMMER I UKE 3
6
JANUAR – DIKT
Aina Villanger Onkel Arne og månen Jeg sitter i senga fatet i fanget barberbladet klart Hendene tunge som jord rommet et kott månemørkt Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka – sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten.
1969 var også året da mennesket inntok månen. I Onkel Arne og månen kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev. OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Aina Villanger er født i Skien i 1979. Hun debuterte i 2012 med langsang, en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform, som fikk strålende mottakelse. I 2017 kom prosaverket Baugeids bok, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris, og i 2019 langdiktet Nattnød. I 2018 ble Villanger tildelt Tanums kvinnestipend, og i 2019 fikk hun Stig Sæterbakkens minnepris. Onkel Arne og månen er hennes fjerde bok. FOTO: Baard Henriksen
DIKT | IB. KR 299,– ISBN: 978-82-495-2321-4
FOTO:
UTKOMMER I UKE 3
7
JANUAR – ROMAN
Eirik Ingebrigtsen Sjøskade Og om natta når alle søv, svømmer delfinane heilt inn i dei trongaste fjordane og legg seg inntil gjestebryggjene, når det er stille i gatene, kjem reven ned lia og snusar på søppelspanna, når eg ligg og søv, løftar naturen seg opp frå bøygde nakkars dalar og lute buskar medan dei sjøskadde draumane skyl hovudet mitt reint og prøver å fortelja meg at det går bra, eg kjem tilbake, no er eg tilbake, det finst luft nok her. Johs har flytta heim til garden ved sjøen der han vaks opp. Her bur han saman med dottera Jill og faren Paal, enkemann på andre året. Etter ei dykkarulukke, då oksygentilførselen svikta og Johs var nær ved å drukna, har han slite med syn og med sansane, og han har vore sjukemeld frå jobben som marinbiolog i lang tid. Men i kjellaren på garden ligg eit hemmeleg forskingsobjekt han skal skriva rapport om, og som skal bli Johs sin veg tilbake.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Sjøskade er ein roman som krinsar rundt naturen, sjøen og havet - det mytiske, livgjevande og øydeleggjande havet - både som tema og skodeplass. Det er også forteljinga om tre ulukker, og om ein liten familie med tre medlemar i tre generasjonar. Eirik Ingebrigtsen går tett på og skriv nært og sanseleg om kvardagen og dei store livskreftene, og om ein far si frykt og omsorg. Eirik Ingebrigtsen (f. 1975) feirar 20 år som forfattar i 2021, og Sjøskade er hans åttande roman. Han debuterte med Vesen (2001) og kom sist ut med Kvit bok mørk vinter (2018). I 2013 fekk Eirik Ingebrigtsen Sultprisen for forfattarskapen sin, og i 2016 blei han tildelt Nynorsk litteraturpris.
FOTO: Finn Ståle Felberg
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2330-6 UTKOMMER I UKE 3
8
JANUAR – SAKPROSA
Lotte Konow Lund Om kunst. 25 kunstnersamtaler Kunstnere er førstehåndskilder til eget arbeid, likevel er det sjelden kunstnere slipper til med sine egne ord i offentligheten, og det finnes få samtaler kunstnere imellom i skriftlig form i den store strømmen av tekst som omgir billedkunsten. Om kunst består av 25 samtaler med billedkunstnere i intervjuform, hvorav 20 har vært publisert i kortere versjoner i Morgenbladet gjennom de siste fire årene. Lotte Konow Lund har gått tilbake og hentet frem igjen materiale fra de opprinnelige samtalene, skrevet om og bearbeidet tekstene for denne boken. Hva er en kunstner? Hvordan preges kunsten av tiden den blir til i? Om kunst er et samtidsdokument, men boken gir også et innblikk i hvordan historiske og samfunnsmessige endringer virker i kunsten, som andre verdenskrig og ettervirkningene av den, likestilling og feminisme, globalisering, migrasjon og flukt, ytringsfrihet, kunstneres levevilkår, klasseproblematikk, postkolonialisme og den digitale revolusjonen. OMSLAGSDESIGN: Johanne Hjorthol
Kunstnerne som intervjues i boken er: Siri Aurdal, Ahmed Umar, Hilmar Fredriksen, Marthe Ramm Fortun, Synnøve Persen, Per Inge Bjørlo, Jumana Manna, Bjarne Melgaard, Morten Krohg, Wencke Mühleisen, Esther Maria Bjørneboe, Elisabeth Mathisen, Tove Pedersen, Shwan Dler Qaradaki, Håkon Bleken, Hanne Tyrmi, Dag Erik Elgin, Vanessa Baird, Mette Mygland, Christian Messel, Elisabeth Haarr, Torbjørn Rødland, Sandra Mujinga, Tommy Olsson og Marianne Heske.
Lotte Konow Lund, født 1967 i Oslo, er en norsk billedkunstner som arbeider innenfor en rekke medier. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi, Oslo og Chelsea College of Art and Design, London, og hun er representert i flere offentlige samlinger, som Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst og innkjøpt av blant annet Bergen Kunstmuseum og Norsk Kulturråd. Hun er i dag professor ved KHIO, avdeling Kunst og Håndverk. Hennes første bok, Dagbøkene januar 2011–februar 2016, utkom i 2016.
FOTO: Ellen Lande Gossner
SAKPROSA | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2162-3 UTKOMMER I UKE 4
9
JANUAR – OVERSATT ROMAN
Patrick O’Brian Clarissa Oakes Oversatt av Fartein Døvle Jonassen
Femtende bind i Patrick O´Brians verdensberømte romanserie om den temperamentsfulle kapteinen Jack Aubrey, som seiler i den britiske marinen, og Stephen Maturin, skipslegen som også arbeider for britisk etterretning.
Kaptein Jack Aubrey seiler bort fra den forhatte australske straffekolonien i skipet Surprise. Han oppdager snart at han er i utakt med stemningen om bord. Forbløffet må han innse at han til tross for et helt livs erfaring ikke vet hva de fremste sjøfolkene og offiserene tenker. De vet, i motsetning til ham, at Surprise har en fremmed om bord. Det de ikke vet, er at denne blindpassasjeren potensielt kan være like farlig som en gnist i selve kruttmagasinet. OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2260-6 UTKOMMER I UKE 3
10
Patrick O´Brian (1914—2000) skrev en lang rekke historiske verk, biografier og romaner. Best kjent er de 20 bindene i serien om Aubrey og Maturin, som har utkommet på 16 språk, og som har blitt sammenliknet med bøkene til Jane Austen, Joseph Conrad og Herman Melville.
JANUAR POCKET
11
JANUAR – POCKET Fra forfatteren av Koke bjørn «en pageturner» VIDAR KVALSHAUG, AFTENPOSTEN DAGBLADET HAUGESUNDS AVIS TRØNDER-AVISA Mikael Niemi | Fallvann KR 179,– | 978-82-495-2333-7 Oversatt av Erik Krogstad
«en av våre nye litterære stjerner» ADRESSEAVISEN DAGBLADET VG STAVANGER AFTENBLAD ROMSDALS BUDSTIKKE BOK365
«Viser hvorfor hun er blant Sveriges beste forfattere» DAGENS NÆRINGSLIV
Sandra Lillebø Tingenes tilstand KR 179,– | 978-82-495-2233-4
VG ADRESSEAVISEN BERGENS TIDENDE DAGBLADET
Linda Boström Knausgård Oktoberbarn KR 179,– | 978-82-495-2335-1 Oversatt av Monica Aasprong
Line Baugstø Sommerbøkene. Sommer uten brev | Fører av grå folkevogn, juli 1975 | Egne rom KR 179,– | 978-82-495-2313-9
I de tre romanene som utgjør Sommerbøkene – Sommer uten brev, Fører av grå folkevogn, juli 1975 og Egne rom – følger vi Sigrid gjennom tre somre i tre tiår; seksti- sytti og åttitallet. Line Baugstø utforsker kvinners livsvilkår, fra husmorens siste glansdager på sekstitallet til syttitallets kvinneopprør og ideologiske brytninger, og til slutt åttitallets nyliberalisme og individuelle frihet. Hvilke krefter former et liv og styrer hvilke valg man tar? Det dreier seg om kvinners handlingsrom, pliktfølelse og frihetstrang, fravær og tilstedeværelse, og hvordan relasjonene i en familie stadig er i forandring.
12
JANUAR – POCKET
«rått, vakkert, originalt, gripande og sterkt» MARTA NORHEIM, NRK STAVANGER AFTENBLAD DAGBLADET VINNER AV BOOKERPRISEN 2018
«stor romankunst» AFTENPOSTEN
Anna Burns| Melkeveien KR 179,– | 978-82-495-2312-2 Oversatt av Kirsti Vogt
«et mesterverk» DER SPIEGEL «en forfatter av Nobelpris-klasse» DAGSAVISEN
Jenny Erpenbeck | Hjemsøkelse KR 179,– | 978-82-495-2339-9 Oversatt av Ute Neuman
Dag Solstad Om mat
Ola Bauer Om Paris
Per Petterson Om vennskap
Anne B. Ragde Om fest
KR 149,– ISBN 978-82-495-2093-0
KR 149,– ISBN 978-82-495-2094-7
KR 149,– ISBN 978-82-495-2095-4
KR 149,– ISBN 978-82-495-2096-1
13
FEBRUAR 14
FEBRUAR – DIKT
Maria Dorothea Schrattenholz Protosjel vi tar det vi får noe mister vi sammen noe mister vi hver for oss begynner cellene å dele seg klarer de ikke å slutte blodet ditt modner for fort, du er rik på karbondioksid, fattig på oksygen gullet i menneskekroppen er konsentrert rundt hjertet
Hun er vitne til at den som står henne nærmest gradvis forsvinner. Inni ham foregår en krig som utrettelig bryter kroppen ned. Hun bestemmer seg for å konstruere en maskin som kan frigjøre sjelen hans fra kroppen. Protosjel er en diktsamling med science fictionpreg, som tematiserer sykdom, sorg og oppløsning i et vakkert, kroppslig, feberaktig og kontrastfylt språk. Naturvitenskap og filosofi inngår i en strøm av bilder som beveger seg på tvers av grensene mellom ulike sansesfærer, mellom kropp og omgivelse, bevissthet og materie, indre og ytre, liv og død.
FOTO: Carsten Aniksdal
DIKT | HFT. KR 279,– ISBN: 978-82-495-2322-1 UTKOMMER I UKE 6
Maria Dorothea Schrattenholz er født i Bergen i 1980. Hun debuterte i 2015 med diktsamlingen Atlaspunkt. For denne ble hun nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Protosjel er hennes andre bok.
15
FEBRUAR – OVERSATT ROMAN
Lina Wolff Kjøttets tid Satt hun på en bar med en mann som sa han ble forfulgt av en nonne? Hun rister på hodet. Spania, tenker hun, Spania. Ting fordreies, det er varmen. En svensk skribent reiser til Madrid for å finne inspirasjon, men blir raskt trukket inn i forviklinger som innebærer tunge etiske valg. På en bar møter hun Mercuro Cano. Han tror han blir forfulgt av skaperne av det lyssky nettshowet «Kjøttets tid» -- et show han har medvirket i for å bøte for alt det vonde han har gjort mot sin kone. Bak denne offentlige og brutale botsøvelsen på internett står nonnen Lucia. Hun har påtatt seg den komplekse, men samtidig pirrende oppgaven å forsøke å redde fortapte sjeler fra den djevelske verdenen som er preget av kjøttets villfarelser. Kan Mercuro reddes? Og fremfor alt: bør han reddes?
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Kjøttets tid er en rå roman om menneskets behov for åndelighet i en ytterst kroppslig virkelighet. Denne undersøkelsen av det kjødelige i alle dets sjatteringer er også en nådeløs skildring av kampen mellom kjønnene. Lina Wolff (f. 1973) bor i Hörby og har tidligere jobbet som tolk og handelsagent i Italia og Spania. Hun debuterte i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du. Romanen Bret Easton Ellis och de andra hundarna (2012) ble belønnet med Tidningen Vi:s litteraturpris, nominert til Sveriges Radios romanpris og oversatt til engelsk. I 2016 utkom Wolffs andre roman, De polyglotte elskerne, som ble belønnet med den prestisjetunge Augustprisen og solgt til tjue land. For Kjøttets tid vant hun Aftonbladets litteraturpris 2019.
FOTO: LINA WOLFF
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2259-0 UTKOMMER I UKE 5 FOTO: PERNILLE MARIE WALVIK
16
FEBRUAR – ROMAN
Kristin Ribe Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte med ALIENS I dag har jeg gjort meg opp en mening: Jeg har tatt steget HELT UT og bytta favoritt-tv-kanal fra History til søsterkanalen H2. Der er det ingen fordummende programmer som American Pickers, Storage Wars og Ice Road Truckers, men i stedet tverrfaglige, multifasetterte, vidtfavnende programmer om ALIENS, om romfart og om FANTASTISKE BESØK FRA FJERNE STJERNER. Dagene mine fylles nå med alt dette NYE, jeg bruker mange timer hver eneste dag til å se og se og ta ting TIL MEG – og plutselig føler jeg meg så UOPPLYST: Jeg ante virkelig INGENTING om OMFANGET Forfatteren Kristin befinner seg midt i en dyp krise. To personer som sto henne nær har blitt borte fra livet hennes. Lammelsen hun opplever veksler med iherdige forsøk på energiutfoldelse og aktiv handling. For Kristin er lister, regler og tall tvingende nødvendige for ikke å gå til grunne i sorgen, sammen med en glødende fascinasjon for utenomjordisk liv.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
FOTO: LARS KRISTIAN STEEN
Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte med ALIENS er en roman om sorg og om å ha blitt forlatt, og om å være så aleine at det kanskje bare finnes aliens igjen. Samtidig er det en roman fylt av stort overskudd, humor, viltre tankesprang og fantastiske assosiasjoner. Det handler om det vågale i å være i verden, og å si noe i verden. For når det ikke fins regler for menneskelig verdi: Hva skal man gjøre, hvilken plan kan man ha? Kristin Ribe (f. 1972) debuterte i 2003 med romanen Forsnakkelser. For Syn (2010) mottok Ribe Bokhandelens forfatterstipend. I 2012 var hun fylkeskunstner i Sør-Trøndelag på grunnlag av forfatterskapet. Aktivasjon er Ribes sjuende roman.
ROMAN | IB. KR 399,– ISBN: 978-82-495-2327-6 UTKOMMER I UKE 6
17
FEBRUAR – OVERSATT ROMAN
Natalia Ginzburg Familieleksikon Oversatt av Astrid Nordang
Vi er fem søsken. Vi bor i ulike byer, noen av oss i utlandet, og vi skriver ikke ofte til hverandre. Når vi møtes, kan vi være likegyldige og fjerne overfor hverandre. Men det skal bare ett ord til, en eneste replikk fra de gamle frasene som vi har hørt og gjentatt utallige ganger i barndommen. Disse utsagnene er grunnlaget for samholdet i familien vår, som vil bestå så lenge vi befinner oss i denne verden, de vil gjenskapes og gjenoppstå på de mest ulike steder på jord idet en av oss sier «Ærede signor Lipmann» og vi straks vil høre fars utålmodige stemme runge i ørene: «Gi dere med denne historien! Jeg har hørt den tusen ganger før!»
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
ROMAN | IB. KR 399,– ISBN: 978-82-495-2208-8 UTKOMMER I UKE 8
I den selvbiografiske klassikeren Familieleksikon (1963) tegner Natalia Ginzburg et kjærlighetsfullt og uforglemmelig portrett av sin italienske familie og av det italienske samfunnet under fascismen og nazismen. Faren Guiseppe og moren Lidia – stadig på kollisjonskurs – fyller hjemmet i Torino med venner, bøker og politikk. Det krangles og diskuteres, og historier fortelles, om barn og barnebarn, besteog oldeforeldre, tanter og onkler, bekjente og berømtheter. Midt i dette vokser de fem barna opp, samtidig som Mussolinis skygge faller over landet. Familieleksikon er en vilter, varm og humoristisk roman om minner og fortelling, om hjemlengsel og uslitelige bånd, og om de frasene som utgjør en families helt egne vokabular. Natalia Ginzburg (1916–1991), født i Palermo på Sicilia, oppvokst i Torino, er en av de fremste forfatterne i italiensk etterkrigslitteratur. Hun skrev et dusintalls essayer, teaterstykker, noveller og romaner. Blant dem utmerker tekstsamlingen De små dyder (1962, utgitt på norsk i 1992) og Familieleksikon (1963) seg. For sistnevnte mottok Ginzburg Strega-prisen – Italias mest prestisjefylte litteraturpris. Ginzburg var gjennom hele livet politisk aktiv, og hun var valgt inn i det italienske parlamentet i årene 1983 til 1987.
18
FEBRUAR - OVERSATT ROMAN
Natalia Ginzburg De små dyder Oversatt av Agnete Vossgård
Når det gjelder oppdragelsen av barn, tror jeg man bør lære dem ikke de små dyder, men de store. Tekstene i De små dyder er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer – utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap – og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
De små dyder er en bok som gjennomsyres av varme, klokskap, sjenerøsitet og humanisme. Ginzburg reflekterer over ensomhet og erindring i etterkrigstidens Europa, samtidig som hun dypest sett skriver om det samme: hva det er å være menneske.
NOVELLER | IB. KR 349,– ISBN: 978-82-495-2319-1 UTKOMMER I UKE 8 FOTO: SARAH WOOD
Natalia Ginzburg (1916–1991), født i Palermo på Sicilia, oppvokst i Torino, er en av de fremste forfatterne i italiensk etterkrigslitteratur. Hun skrev et dusintalls essayer, teaterstykker, noveller og romaner. Blant dem utmerker tekstsamlingen De små dyder (1962, utgitt på norsk i 1992) og Familieleksikon (1963) seg. For sistnevnte mottok Ginzburg Strega-prisen – Italias mest prestisjefylte litteraturpris. Ginzburg var gjennom hele livet politisk aktiv, og hun var valgt inn i det italienske parlamentet i årene 1983 til 1987.
19
FEBRUAR
POCKET 20
FEBRUAR – POCKET «Den odde kvinnen og byen slår meg som både stor skrivekunst og livskunst» VÅRT LAND DAGBLADET ADRESSEAVISEN
Vivian Gornick Den odde kvinnen og byen KR 179,– | 978-82-495-2337-5 Oversatt av Johanne Fronth Nygren
«Lucia Berlin er i en klasse for seg» VÅRT LAND «Flommer [...] over av humor og verdensutvidende språkrikdom» KLASSEKAMPEN
«Sofi Oksanen er tilbake i det litterære toppsjiktet» DAGSAVISEN
Lucia Berlin Kveld i paradis KR 179,– | 978-82-495-2338-2 Oversatt av Vibeke Saugestad
VG BERGENS TIDENDE STAVANGER AFTENBLAD
Sofi Oksanen Hundeparken KR 179,– | 978-82-495-2340-5 Oversatt av Turid Farbregd
21
MARS 22
MARS – ROMAN
Marianne Clementine Håheim Plikt Eg har ingen foreldre, ingen partnar, ingen born, men denne eigedomen finst. Dette huset og dette fjøset finst. Dei er fysiske prov på at familien min og eg har funnest, at vi har arbeidd og ete og vore saman. Desse prova framstår plutseleg som umistelege. Nokon må bu i huset og bruke tinga. Eg skal flytte heim for å ta over garden, ikkje fordi eg vil, men fordi eg føler at eg burde ville.
Då faren plutseleg døyr, vel den unge mannen å flytte heim til garden han vaks opp på. Han tar på seg arbeidskleda som faren pleidde bruke, og blir sauebonde. Nært og levande skildrar romanen den unge bondens dagar saman med sauene, omsorga han må gje kvart einskilt dyr, og alt det praktiske som må takast hand om.
Plikt er ei gripande og innlevd forteljing om kva det vil seie å drive ein liten gard i vår tid, om nærleiken til dyr og natur, og om det å høyre til i ein tradisjon. Nesten umerkeleg viser det seg også å vere forteljinga om ei einsemd som er så stor at ho kanskje ikkje kan berast.
FOTO: BAARD HENRIKSEN
FOTO: ANDREAS E. NYGJERD
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2328-3 UTKOMMER I MARS
Marianne Clementine Håheim (f. 1987) debuterte i 2012 med diktsamlinga Bilydar. I 2015 gav ho ut Svart belte, ein rå og kvass roman om ei ung jente som sveltar seg til randen av overleving. Plikt er den tredje boka til Marianne Clementine Håheim.
23
MARS – ROMAN
Kristin Friis Lacuna Hvor mye mindre ville hun ikke hatt å tenke på nå hvis hun ikke hadde sett Hedda i den blomstrete sofaen i stuen i natt. Hun var ikke blitt presentert for mannen Hedda henga seg til. De to unge i et slags uforklarlig lys da hun så dem fra trappen, sjokkerende hvite i det tunge mørket utenfra.
Etter en lang arbeidsdag på legekontoret åpner Ine porten hjemme hos seg selv. Hun bor i en villa sammen med Jarl og datteren Hedda, som er i ferd med å forsvinne ut av livet deres. Huset er tomt, men overalt finnes det spor, og en vag uhygge hviler over eiendommen – vannet stiger i dammen nederst i hagen der rododendronen står, sluket i kjøkkenvasken er tett, og noen har drukket av vinflasken som hun og Jarl bare så vidt smakte på da de spilte sjakk i helgen.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Hedda har for lengst begynt å gjøre som hun vil. Ikke engang når det gjelder den kommende sommerferien i Promvika, kan hun gi ordentlig beskjed. Ine tenker på det nattlige synet av Hedda og den fremmede i sofaen, og hun tenker på den unge mannen hun hadde inne til konsultasjon tidligere på dagen. Hvorfor satt han der bare, stirret på nærbildet av Hedda, hvorfor gikk han før hun fikk muligheten til å stille en diagnose? Og hvorfor dultet han så aggressivt borti henne på veien hjem?
Lacuna er en roman om å vente, om å være i tomrommet etter en nesten voksen datter, og om å redde en rododendronbusk fra å drukne.
FOTO: PAAL AUDESTAD
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2329-0 UTKOMMER I MARS FOTO: TONI HÄRKÖNEN
24
Kristin Friis (f. 1969) debuterte i 2012 med romanen Fjøset, ifølge Stavanger Aftenblad «en slags Beckett for bønder», og i 2017 utga hun romanen Familiesykdommen, en tilstandsrapport fra en jente i kamp for å bevare sin identitet i en instrumentell sykehusverden. Lacuna er Kristin Friis’ tredje roman.
APRIL
25
APRIL – ROMAN Tormod Haugland Om livet på jorda Eg visste ikkje då at det var huldra eg såg, det skulle gå opp for meg langt seinare. Men kjensla av at det ikkje var ei vanleg kvinne, hadde eg i meg frå det fyrste. Og ho må ha hatt denne kjennskapen til livet, som er vanleg hjå mange menneske, det at ein kan vise interesse opp til ei viss grense, men stig ein over, så har ein gått for langt. Visse vegar kan ein ikkje snu på, vegar utan retur. Eg trur det var det som hende, at ho skjøna ho ikkje kunne møte meg der, i skogkanten, for der var ho eksponert. Ein ting eg har lært om huldrer, er at dei er svært vare, og varsame med å utsetje seg for fare.
FOTO: PERNILLE MARIE WALVIK
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Foto: Helge Skodvin
ROMAN| IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2325-2 UTKOMMER I UKE 17
26
Eit liv kan forteljast i mange ulike versjonar. Om livet på jorda er forteljinga om kunstnaren og bondesonen Tormod som ung mann, der visse syn - som det fyrste møtet med huldra i skogen - får ein sterk innverknad på tilhøvet hans til omgjevnadene, til kvinner, skule og læring, til det å tenkje. I tenåra er Tormod kritisk til menneska og til livet på jorda, til industrien og masseproduksjonen og eit liv i den elektriske tidsalderen. Han skal vise at han er ein mann som kan arbeide. Tormod får tidleg ei kjensle av at han lever under ei von om kven han skal vere. Temperamentet hans er som ei skiftande kraft, ei ulmande glo som brått kan ta fyr og slå ut i rasande eld. Tormod Haugland har hausta strålande kritikkar for dei siste romanane sine. Med sterk forteljeglede, underfundig humor og stor fridom i assosiasjonane har Haugland skapt seg ei djupt original form for sjølvbiografisk dikting. Om livet på jorda handlar om ungdomstid, kjærleik, seksualitet og skulegang. Men det er også ein roman om framandskap i ulike former, og om tilhøvet mellom levande og død. Tormod Haugland (f. 1962) debuterte med romanen Under i 1994, og har sidan gjeve ut romanar, noveller, dikt og dramatikk. I 2017 vart Haugland nominert til P2-lytternes romanpris for Om dyr og syn.
APRIL
27
APRIL – POCKET
«Klein vil omvende oss. Rett og slett. Og hun kan klare det.» VÅRT LAND «Naomi Kleins arbeid har alltid vært en rettesnor for meg. Hun er den som best nedtegner vår tids klimakrise, hun inspirerer generasjoner» GRETA THUNBERG
Naomi Klein Det brenner. Et flammende innlegg for en grønn New Deal KR 199,–
ISBN 978-82-495-2341-2
Oversatt av Bjørn Alex Herrman, Guro Dimmen, Gøril Eldøen, Magne Tørring
FOTO: LASSE BERRE
28
MAI
29
MAI – ROMAN Ali Smith Sommer Oversatt at Merete Alfsen
Moren kom bort og ga Sacha en klem der hun satt ved skrivebordet. Min gløgge datter, sa moren. Sachas bryst fyltes av en sånn varme som hun en gang hadde spurt om, fordi det føltes så godt, og moren sa: Det er din indre sommer.
FOTO: SARAH WOOD
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2314-6 UTKOMMER I UKE 18
Februar 2020. Voldsomme branner herjer i Australia og et mystisk virus er oppdaget i Kina. I Brighton sør i England er seksten år gamle Sacha insisterende bevisst på at kloden har problemer. Den kverulerende og kyniske lillebroren, Robert, er problemer. Moren og faren deres har problemer, og faren har flyttet vegg i vegg sammen med sin unge kjæreste. Imens er verden i ferd med å bryte sammen – og ennå har ikke det virkelige sammenbruddet begynt. Sommer er en roman om store og dyptgripende forandringer. Ali Smith skriver skarpsynt og håpefullt om en mørk tid, og om mennesker som er i familie, men som ikke kjenner hverandre. Det er i hvert fall det de tror. Men hva er egentlig familie? Og hva er det de likevel har til felles, uten at de ser det selv? Sommer er fjerde og avsluttende bind i en kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.
Ali Smith er født i Inverness i Skottland i 1962. Hun debuterte i 1995 med den prisbelønte novellesamlingen Free Love and Other Stories, og i 1997 fulgte romanen Like. Hun har vært finalist til Bookerprisen og Orangeprisen tre ganger, og ble tildelt Whitbread-prisen for romanen Levende bilder i 2005. Begge deler (org. How to be both) utkom i 2014 og for den mottok Ali Smith Baileys Women’s Prize for Fiction (tidl. Orangeprisen), Goldsmiths-prisen og Costa Novel Award.
30
MAI – SAKPROSA
FOTO: LEIF GABRIELSEN
SAKPROSA | IB. KR 399,– ISBN: 978-82-495-2279-8 UTKOMMER I MAI FOTO: PERNILLE MARIE WALVIK
Pia Maria Roll, Hanan Benammer og Sara Baban (red.) Ways of Seeing. Og det er ikke bare munnene som synger
Seeing var en trussel mot landets folkevalgte. Fortellingen om Ways of Seeing var klar: de hadde invadert privatlivets fred, hengt ut familier, kalt politikere rasister og nazister og forestillingen spredte farlige konspirasjonsteorier. Ettersom så få hadde sett forestillingen, var det vanskelig å få korrigert at ingenting av dette stemte.
Ways of Seeing, som hadde premiere 21. november 2018 på Black Box teaters hovedscene, har blitt etterkrigstidens mest omdiskuterte teaterstykke. Forestillingens omdreiningspunkt er en pilegrimsreise med mål om å prøve å forstå den økende rasismen og høyre-ekstremismen. De oppsøker husene til tyve av landets mest innflytelsesrike aktører innen politikk, media og det norske forsvaret. Reisen handler om å prøve å forstå ulike fenomen opp mot hverandre: overvåkning, hemmelige tjenester, kolonihistorie og fremveksten av den nye høyrepopulismen.
I denne lange, dramatiske prosessen ble det skapt teaterhistorie. I boken får vi en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet, i tillegg vil ulike skribenter se nærmere på hva forestillingen faktisk iscenesatte. Bidragsytere er blant annet Lillian Bikset, Ketil Lund, Natacha Llorens, Dilar Dirik, Khalid Salimi, Kai Strittmatter, Sverre Knudsen, Jon Wessel Aas, Mohammed Abdi og Hege Ulstein.
Etter Laila Anitha Bertheussens artikkel i VG 1. desember 2018, og de påfølgende angrepene på justisministerens bolig, ble det uttalt at Ways of
Kompaniet Ways of seeing, ved Pia Maria Roll (f. 1970), Hanan Benammer (f. 1989) og Sara Baban (1978), er redaktører for boka.
31
MAI – DIKT Alain Bosquet Duggvokteren. Aforismer Gjendiktet av Charlotte Vallot Knudsen
Alain Bosquets aforismer – eller, mer dekkende, hans anti-aforismer, i og med at de unndrar seg å søke etter det rammende eller elokvente ved poenget – er gåtefulle og skarpe på én og samme tid. I sitt uttrykk hengir de seg til det impresjonistiske snarere enn å være subjektive, som indre anliggender. Bosquet kaster om på den klassiske aforismens logikk og moralitet; et sted i Duggvokteren skriver han frem følgende urimelighet: «Dikteren finner først, deretter leter han.» Det storslåtte overskuddet, alle lesegledene Bosquets henvendelser byr på, gjør oss klokere, mer forvirret, mer vitebegjærlige, kanskje også mer hengivne.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
GJENDIKTNING| HFT. KR 279,– ISBN: 978-82-495-2324-5 UTKOMMER I UKE 17
Duggvokteren (Le gardien des rosées, 1990) er den 32. utgivelsen i Forlaget Oktobers gjendiktningsserie, utvalgt, redigert og med etterord av Rune Christiansen. Alain Bosquet, født Anatolij Bisk i Odessa i 1919, tilbrakte studieårene i Bruxelles og Paris. Han kjempet i den belgiske og i den franske hæren under andre verdenskrig, før han flyktet til USA og deltok ved invasjonen i Normandie i 1944. Etter krigen kom han tilbake til Europa, hvor han underviste i litteratur og arbeidet som kunstkritiker, og ble fransk statsborger i 1980. Alain Bosquet utga en rekke diktsamlinger, essays og romaner og mottok mange priser. Han døde i Paris i 1998 og ligger begravet på Cimetière de Montmartre. Charlotte Vaillot Knudsen (f. 1993) debuterte som forfatter i 2018 med diktsamlingen Den akustiske konvolutt. Hun er bosatt i Paris, hvor hun har studert og fullført master i kunst- og litteraturfag.
32
MAI – DIKT Thorvald Steen Kveita Beina vil ikke bære meg lenger. Hvert sekund frykter jeg å falle. Det er en ensom følelse. Finnes det andre som har hatt den samme redselen? Jeg hører skarptrommer i det fjerne. Karl den 12 vender seg mot meg. Han snakker.
I langdiktet Kveita mottar jeg-personen et storverk om Karl XII mens han er under utredning på Sunnaas sykehus. Den svenske krigerkongen vever seg inn i tankene om hva det vil si å være et menneske, om fall og ensomhet. Det er Steens første diktsamling siden 1992. Leken, lærd, tilgjengelig og bunnløst ærlig. FOTO: PERNILLE MARIE WALVIK
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte i 1983 og har gjennom et rikt forfatterskap skrevet romaner, diktsamlinger, skuespill, noveller, barnebøker og essays. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland. Bøkene hans er oversatt til 27 språk.
FOTO: TRINE HISDAL
DIKT | IB. KR 279,– ISBN: 978-82-495-2315-3 UTKOMMER I MAI/JUNI
33
MAI – ROMAN
Mattis Øybø Den siste overlevende er død Den siste overlevende er død er en roman i fem deler, der hovedpersonen aldri trer frem, samtidig som han spiller en avgjørende rolle i alle karakterenes liv. I april 1942 blir den unge litteraturstudenten Isak Meyer tvunget til å flykte til Sverige. Bare noen måneder tidligere har han og alle i hans familie fått stemplet en J i passet. Isak frykter det verste. Han må komme seg vekk.
FOTO: BAARD HENRIKSEN
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Over sytti år senere skal Isaks barnebarn Jonathan feire jul med familien. Jonathan vet ingenting om sin jødiske farfar, men nå som han selv venter sitt første barn, blir han tvunget til å forholde seg til denne delen av familiehistorien. Ekteparet Louise og Henrik holder på med oppussing da de finner noen bortgjemte fotografier og brev i gulvet. Brevene gir innblikk i en sytti år gammel kjærlighetshistorie mellom en norsk kvinne og en tysk soldat. På uventet vis skal denne historien vise seg å bli avgjørende for deres eget ekteskap. Samtidig får småbarnsmoren Tessa sin store hemmelighet avdekket i en roman. Den samme romanen er også en fortelling om krigen, og om en mystisk, jødisk litteraturstudent som går under navnet M. Den siste overlevende er død er en kaleidoskopisk roman om historie, om hvordan den fortolkes, fortelles og lever videre i oss alle.
FOTO: PERNILLE MARIE WALVIK
ROMAN | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2331-3 UTKOMMER I JUNI
34
Mattis Øybø (f. 1971) debuterte i 2003 med romanen Alle ting skinner. Romanen Ingen er alene (2007) er utgitt i Danmark, mens Karin og Kareem (2010) er oversatt til svensk. I 2017 utkom Elskere, som fikk strålende anmeldelser. Den siste overlevende er død er Øybøs femte roman.
MAI POCKET
35
MAI – POCKET
Kjersti Annesdatter Skomsvold I dag jeg, i morgen du KR 179,– ISBN 978-82-495-2344-3 «et frydefullt grøss» DAGSAVISEN DAGBLADET BOK 365 Hanne Ørstavik Ti amo KR 179,– ISBN 978-82-495-2345-0 ADRESSEAVISEN STAVANGER AFTENBLAD NETTAVISEN
Edvard Hoem Felemakaren KR 179,– ISBN 978-82-495-2223-1 VG NETTAVISEN ROMSDALS BUDSTIKKE Karl Ove Knausgård Morgenstjernen KR 199,– ISBN 978-82-495-2346-7 DAGBLADET FÆDRELANDSVENNEN VG STAVANGER AFTENBLAD
36
JUNI
37
JUNI – DIKT Louise Glück Vill iris Gjendiktet av Ingvild Burkey
Louise Glücks sjette diktsamling, The Wild Iris, utkom i 1992. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993 og William Carlos Williams Award. Vill iris er av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.
FOTO: EVA LENE GILJE ØSTENSEN
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Gjennom et år i og omkring en hage – en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage – foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.
Louise Glück er født i New York i 1943. Hun debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968 og har siden gitt ut ytterligere elleve diktsamlinger i tillegg til to essaysamlinger. Hun har mottatt en lang rekke priser, bl.a. National Book Critics Circle Award, Bollingenprisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award og Tranströmer-prisen.
I 2020 fikk Louise Glück Nobels litteraturpris «for sin umiskjennelige poetiske stemme, som med nøktern skjønnhet gjør enkeltmenneskets eksistens universell». FOTO: KATHERINE WOLKOFF
GJENDIKTNING| HFT. KR 299,– ISBN: 978-82-495-2332-0 UTKOMMER I UKE 22
38
Ingvild Burkey er født i 1967. Hun debuterte i 1994 med diktsamlingen Torden i søvne og har siden utgitt bøker i flere sjangre. Hun har mottatt Tanums kvinnestipend og Riksmålsforbundets litteraturpris.
JUNI – SAKPROSA Espen Stueland Pandemiarkivene Med koronakrisen har vi fått en kraftig påminnelse om det banale faktum at kroppen er uendelig mye mer enn en beholder for fri og uavhengig selvutvikling. Kroppen er natur, den er sårbar fordi den er forbundet med alt annet liv – til og med et virus fra flaggermus.
Selv om pandemi og karantene gir en situasjon som er fundamentalt ny for oss i dag, er den ikke ny i menneskehetens historie. I fortellingene om pest og pandemier finnes skildringer av prøvelsene kollektivet og enkeltmennesket blir satt på: Hvordan hindre smittespredning? Hvordan pleie sosiale relasjoner og ivareta forpliktelser overfor medmennesket? Hvordan sørge for de syke, begrave de døde og samtidig unngå å bli smittet? Hvordan bevare verdighet? Kort sagt: Hvordan overleve?
I Pandemiarkivene er siktemålet todelt. Stueland dukker ned i skjønnlitterære mesterverker og ser på hvordan de fremstiller samfunn og enkeltskjebner i perioder med pest og pandemi: hverdagen redefinert av karantenebestemmelser, frykt, hjerteskjærende avskjed og selvoppofrende hjelpearbeid; verdier presset til det ytterste eller akutt redefinert. Det andre siktemålet, bokens tyngdepunkt, består i å forfølge de medisinske aspektene. Med skjønnlitteraturen som veiviser inviteres leseren med inn i legevitenskapelige og helsepolitiske responser på biologiske hendelser.
FOTO: LINN HEIDI STOKKEDAL
SAKPROSA | IB. KR 399,– ISBN: 978-82-495-2320-7 UTKOMMER I JUNI
Espen Stueland (f. 1970) har mottatt en rekke priser både for bøkene sine og for virket som kritiker. I 2019 utga Stueland den kritikerroste Eilert Sundt-tilstanden. Pandemiarkivene er hans ellevte utgivelse.
39
JUNI – NOVELLER Frode Grytten Gut, jente, juni, juli Desse novellene spelar seg ut på strender, i svømmebasseng, i fjordarmar, alle mulige stader der folk stupar uti ein varm sommardag, for å kjøle seg ned, for å vise seg fram, for å skjule sine kjensler og for å føle at dei er i live. Vi møter gutar og jenter, menn og kvinner som i den varme lufta og i det kalde vatnet blir konfrontert direkte med si djupaste lyst og si største frykt.
Frode Grytten (f. 1960) er ein av Norges fremste novelleforfattarar. Han har skrive bøker i dei fleste sjangrar og har nådd eit stort publikum. Han har mellom anna vunne Brageprisen, Rivertonprisen og Nynorsk litteraturpris, og bøkene hans er omsette til ei rekke språk.
OMSLAGSDESIGN: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
FOTO: HELGE SKODVIN
NOVELLER | IB. KR 379,– ISBN: 978-82-495-2326-9 UTKOMMER I JUNI
40
JUNI POCKET
41
JUNI – POCKET Frode Grytten Garasjeland KR 179,– ISBN 978-82-495-2342-9 “Grytten i Grotten nå!” KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2020 “Fantastisk verkelegheitsflukt!” MAGNUS ROTEVATN, FRAMTIDA “hører [stadig] med på stjernelaget” TURID LARSEN, DAGSAVISEN
Tove Nilsen Den eneste broren KR 179,– ISBN 978-82-495-2343-6 DAGBLADET STAVANGER AFTENBLAD
42
MARKEDSAVDELINGEN BOKHANDELANSVARLIG
Signe Lind
TELEFON 23 32 74 92
|
MOBIL 951 70 122
E-POST signe.lind@oktober.no
MARKEDSSJEF
Ellen Hogsnes MOBIL 913 26 385 E-POST ellen.hogsnes@oktober.no
POCKETREDAKTØR
Ane Øien Stensland TELEFON 23 35 46 27 | MOBIL 924 37 094 E-POST ane.oien.stensland@oktober.no
PRESSEANSVARLIG
Marte Nøklegård Dahl TELEFON 23 35 46 28
|
MOBIL 952 56 863
E-POST marte.noklegard.dahl@oktober.no
MARKEDSKONSULENT
Julie Engvik
TELEFON 23 32 74 94 | MOBIL: 902 70 698 E-POST julie.engvik@oktober.no
MARKEDSSEKRETÆR(VIKAR)
Pia Louise Edvardsen TELEFON 23 35 46 20
|
E-POST pia.louise.edvardsen@oktober.no
FORLAGSSEKRETÆR (I PERMISJON)
Lina Skog Bergem
TELEFON 23 35 46 20
|
MOBIL 975 07 817
E-POST lina.bergem@oktober.no
43
FORLAGET OKTOBER AS Postboks 6848, St. Olavs plass 0130 Oslo BESØKSADRESSE
Kristian Augusts gate 11, Oslo TELEFON 23 35 46 20 | FAX 23 35 46 21 E-POST oktober@oktober.no
www.oktober.no
FACEBOOK & INSTAGRAM @forlagetoktober
44