Bronken Senderud. Hotellet.qxp 07.12.2018 14:43 Side 1
Om b o (2017)
«Bo er ein oppvekstroman, ein kjærleiksroman, kan hende ein kunstnarroman … episodar og hendingar frå tida saman med [Bo] blir levandegjort og nærverande i forteljarens lyriske språk. Men så har da også forteljaren i romanen fått språket frå skrivaren, nemleg Kjersti Bronken Senderud, som mange vil kjenne fyrst og fremst som ein av våre viktigaste lyrikarar. Bo får mi beste anbefaling!» o l e ka rl se n , dag o g ti d Om fa l l- o g lyt t e øve l s e r (2015) «For hver diktsamling rydder Kjersti Bronken Senderud seg stadig tydeligere plass i eliten av norske lyrikere. I de senere diktsamlingene sine har hun beveget seg mot stadig rikere og mer sammensatte strukturer … en diktning som kretser rundt nødvendigheten av å våge å utsette seg for forandring og forvandling. Det handler om å erkjenne at alt er i bevegelse, men samtidig at alt henger sammen, at alt er deler av samme helhet» g e i r v e sta d, h a m a r a rbe i d e rbl a d «Sterke dikt om mennesker som faller» m a ri t g røt ta , n rk p 2
forlaget oktober
Forfatterportrett: paal audestad Forsidebilde: ©j osef koudel ka | m agnum ph otos Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
«Kjersti Bronken Senderud evner i Bo å skape et univers der typene vi gjenkjenner blir til enkeltmennesker vi kan forstå. At hun klarer det, skyldes for en stor del den språklige oppmerksomheten» c a ri n a e l i sa be th be d da ri , m o rg e n bl a d e t
hotellet
h o t e l l e t er en roman om å møte seg selv i en annen, om sorg og utilstrekkelighet og forsøk på forsoning, skrevet frem i det tilbaketrukne hotellets språk: sildrende, lysende, dempet.
«Briljant og billedrik» bj ø rn h at te rud, h a m a r a rbe i d e rbl a d
kjersti bronken senderud
k j e r s t i b r o n k e n s e n d e r u d (f. 1971) debuterte i 1997 med diktsamlingen Fremdeles. Siden har hun gitt ut ytterligere syv diktsamlinger samt prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007) og Bo (2017). Hotellet er Kjersti Bronken Senderuds tolvte utgivelse.
Hotellet er gammelt og avsidesliggende, omgitt av en hage med plen og grusganger, et lysthus og en dam med vannliljer; i skogen bakenfor finnes et tjern, og enda lenger borte er fjorden og stranden. Til hotellet ankommer ei ung jente sammen med faren og broren. Med seg har de også fraværet av moren, som er død. Jenta observerer hotellets beboere, noen er på ferie, som hun selv, andre har slått seg ned for lang tid, kanskje for godt. Her bor den sortkledde Kitty, som av og til kommer ned til baren for å spille piano, her bor Per Thorsen, forhenværende hestetemmer og globetrotter, og Joanne med de lange, tynne sigarettene. Det spilles biljard og krokket, det sykles langs skogsstiene, det snakkes lavmælt og røykes ved hagebordene. De helårsboende har trukket seg tilbake, av nødvendighet, uvisst fra hva; hotellet er et frikoblet sted hvor alle slags sorger kan finne rom. Jenta gransker broren, hun gransker farens savn, hun gransker seg selv. Men særlig gransker hun Lola, hotellbestyrerens datter. Lola på sin side bryr seg ikke så ofte om de korttidsbesøkende, men denne nye jenta følger hun med på. Og mellom de to befinner Njål seg, resepsjonisten med alle bøkene. Det er en sommer uten like, på et eventyrlig sted.
kjersti bronken senderud
hotellet ro man f o r l a g e t
o k t o b e r
«Poesien hennes er fundert i en ekstrem følsomhet overfor tildragelser i omgivelsene (dugg i gresset, en haltende hund), og kroppen som en upålitelig avgrensning for identitet … Og som litterær behandling av menneskets sårbarhet i lys av klimakrisen er Fall- og lytteøvelser sjeldent vellykket» a n e nyda l , m o rg e n bl a d e t