romaner og noveller

omslag: exil design forfatterportrett: david b. torch

Roman | ib. kr 429,– isbn: 978-82-495-2554-6 Utkommer 7. oktober

Marie Aubert Jeg er egentlig ikke sånn

Det er mai, og Linnea skal konfirmeres. Bunaden henger klar, bordkortene er skrevet, men Linnea sykler hvileløst omkring etter en avvisning hun ikke kan håndtere.

Hanne forbereder en triumfferd til niesens konfirmasjon med den nye kjæresten sin. Hun har ikke vært hjemme i bygda siden hun fortsatt var «hun tjukke», og kjenner et stigende raseri over hvor mye snillere folk plutselig er blitt mot henne nå.

Bård, Linneas far, er «familiens bakkemannskap» og har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe?

Bestefar Nils vil bare det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok.

I løpet av konfirmasjonshelgen konfronteres de fire på hver sin måte med sprekkene i bildet de har av seg selv.

Jeg er egentlig ikke sånn er en skarp, sår og underholdende roman om frykten for andres blikk og lengselen etter å bli sett, og om det risikable prosjektet det er å slippe et annet menneske innpå seg.

Marie Aubert (f. 1979) debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem, som fikk begeistret mottagelse og mange lesere. Romanen Voksne mennesker (2019) ble nominert til Bokhandlerprisen og vant Ungdommens kritikerpris 2020. Rettighetene til begge bøkene er solgt til mange land. Jeg er egentlig ikke sånn er Marie Auberts tredje bok.

Niels Fredrik Dahl Fars rygg

Det er tidlig morgen, jeg sitter på verandaen som vender ut mot parken og den lange, slanke gaten som skinner som en elv i grålysningen. Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og større, tydeligere og tydeligere, mens han nærmer seg. I romanen Mor om natten (2017) skrev Niels Fredrik Dahl at historien om moren presset seg fram og fortrengte den boka han hadde satt seg ned for å skrive: romanen om farens barndom – den som utspilte seg i ensomhet, på pensjonatskoler, i hotellrom, hos fremmede, i Nord-Afrika og i Genève.

Nå kommer historien som ikke ble skrevet den gangen. «Det var, tenker jeg, en eventyrlig og kald oppvekst. Eventyrlig, men bare hvis du ikke var der».

Fars rygg er en dypt bevegende roman om en gutt og en mor bundet sammen av lengsel, og om en ensomhet som går i arv.

Niels Fredrik Dahl (f. 1957) har utgitt romanene Journalisten (1997), På vei til en venn (2002), I fjor sommer (2003), Herre (2009) og Mor om natten (2017). Dahls romaner er oversatt til en rekke språk.

forfatterportrett: baard henriksen

Roman | ib. kr 449,– isbn: 978-82-495-2157-9 Utkommer i oktober

omslag: fredrik auster forfatterportrett: baard henriksen

Roman | ib. kr 399,– isbn: 978-82-495-2485-3 Utkommer 1. september

Leander Djønne [debutant] Oskespiralen

Ru nevar heldt stramt rundt sleggjeskaftet. Sleggja heldt han balansert i brattbakkane. Sleggja og spettet. Han høyrde til her. Ikkje der ute som fjorden opna seg. Her inne var det. Mellom stupbratte fjell. Mellom ras, stein røyser og jord. Stubbebrytar, feisel, bergjarn, kilar, sleggje, spett. Reiskapar roa han. Kjensla av å arbeide med tida, ikkje mot ho. Sonen har sona straffa si, han ynskjer hemn. Broren leitar etter ljos og frelse. Faren byggjer gravhaugar. Mora ropar frå dødsriket.

Oskespiralen er ei forteljing om to brørs oppgjer med fortida, ein far med umenneskeleg framferd og ei ur som er i ferd med å losne over heimegarden. I Leander Djønnes særeigne prosa blir valden og raseriet som gjennomstrøymer denne slekta skildra med nådelaus kraft.

Leander Djønne (f. 1981) er biletkunstnar, lærar og gardbrukar frå Hardanger. Oskespiralen er hans første roman.

Lars Elling Fyrstene av Finntjern

I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder.

Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.

Fyrstene av Finntjern er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.

«Det er en fest å lese Lars Ellings strålende, eventyraktige og dypt originale roman!» SINDRE HOVDENAKK, VG

«Eventyrlig» ATLE NIELSEN, BOK365

«en sann svir å lese»

TOR HAMMERØ, NETTAVISEN «sommerens sterkeste leseopplevelse. Brutal. Vakker. Velskrevet» ingvar ambjørnsen «påtakeleg heilstøypt» MARGUNN VIKINGSTAD, MORGENBLADET «Magisk debut … et stykke historiefortelling av sjeldent kaliber, formidlet i et språk like frodig og rikt som skogen selv» LEIF BULL, DAGENS NÆRINGSLIV (Vårens beste bøker 2022) «en fortelling skrevet med overskudd og fortalt slik den bare måtte fortelles» PREBEN JORDAL, AFTENPOSTEN Lars Elling (f. 1966) er billedkunstner, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han stiller ut i New York, Berlin og Oslo og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet. Fyrstene av Finntjern er hans første roman.

omslag: exil design forfatterportrett: baard henriksen

Roman | ib. kr 429,– isbn: 978-82-495-2480-8 Utkommet

Kjersti Ericsson Den andre døden

omslag: exil design forfatterportrett: pernille marie walvik

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2479-2 Utkommet I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang. Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.

Den andre døden utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.

«Et familiegravsted blir gravitasjonspunktet for Kjersti Ericssons enkle og dyptloddende slektsroman … Når Ericsson forteller om de døde, om skjøre minner og alderdommen, gjør hun det med tyngde og hjertevarme» ANNA KVAM, STAVANGER AFTENBLAD «et generasjons- og kvinneportrett av en innbitt peppermø som ikke så lett vil la seg glemme … boken [har] en klangbunn av kunnskap og erfaringsrikdom som gjør den levende» LIVE LUNDH, MORGENBLADET

«Sterkt og personlig om tuberkulosens herjinger i mellomkrigstiden, med linjer til vår egen tid … Intelligent og velformulert» VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN «gjennom en vellykket bruk av spørsmål som metode, orientert rundt fotografier og et knippe brev, evner hun å fargelegge navn etter navn» ELIN KITTELSEN, KLASSEKAMPEN Kjersti Ericsson (f. 1944) debuterte i 1968 med diktsamlingen Fotnoter i rødt. Siden har hun utgitt romaner, diktsamlinger, politiske pamfletter og fagbøker. I 2009 ble hun tildelt Språklig samlings litteraturpris.

Matias Faldbakken Stakkar

En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue.

Denne ungen var ustelt og fæl. Håret lå i pølser. Pannen vred seg. Et skremt blikk stakk ut, øynene virret over to skorpete nesehull. Leppene var stive og blå og halsen alt for tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller fillete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd. De overdimensjonerte føttene liknet våte raggsokker. Knokene på den ene hånden støtte nå og da i bakken. Og inntil ribbena klemte den spede, krumme figuren en slitt mappe, kanskje en konvolutt, som om et dyr kom ut fra skogholtet med en beskjed. Den ensomme fostergutten Oskar jobber på bruket til Aud og Olav Blum for kost og losji. En dag oppdager han et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart.

Matias Faldbakkens sjette roman Stakkar er en kjærlighetsfabel og en dannelsesroman på skakke. Den er skrevet med stor forestillingskraft, språklig overskudd og en særegen blanding av glød og ironi. Fortellingen veksler fritt mellom realistiske romantradisjoner, samtidssatire, romanse og folkediktning, og flere historiske epoker er i sving samtidig.

Stakkar er en original, underholdende og fengslende roman om utstøtelse, ensomhet, begjær og omsorg. Under handlingen ligger hele tiden spørsmålet: Hva er et traume?

Matias Faldbakken, født 1973, debuterte som forfatter under psevdonymet Abo Rasul i 2001 med The Cocka Hola Company: Skandi navisk misantropi, som ble fulgt opp av Macht und Rebel: Skandinavisk misantropi 2 (2002) og Unfun. Skandinavisk misantropi 3 (2008). For romanen The Hills (2017) ble han nominert til Brageprisen og IMPAC Dublin Literary Award 2020. Høsten 2019 utkom Matias Faldbakkens femte roman, Vi er fem, til strålende kritikker. For denne mottok han P2-lytternes romanpris og Kritikerprisen 2019 og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Ungdommens kritikerpris. Bøkene hans er oversatt til over 15 språk.

omslag: dan solbach forfatterportrett: dan petter nergaard

Roman | ib. kr 449,– isbn: 978-82-495-2555-3 Utkommer 23. september

Tormod Haugland og Annette Kierulf Hus om natta

Huset var her frå før. Eg kjøpte det av farfar, og sidan møtte eg A, og då vi var ferdige med å studere, flytta vi etter ei stund inn i det. Eg ville skrive, og ho ville lage bilete, og vi bygde oss rom for skapande arbeid. Og vi budde i huset med bøkene og bileta. Vi prøvde å flytte inn i bøkene og bileta, slik vi hadde drøymt om. I fargane og bokstavane. Hus om natta er ei bok med korte prosatekstar og teikningar som handlar om hus, om lys og mørke, om landskap og årstider, dyr og natur, om skyene sine skiftande former og strukturar og alt som veks: tre, buskar og blomster, om møbler, reiskapar, bilete og bøker, om søvnløyse og det å gå i søvne, om ting som kan gøymast, som kan verte borte og forsvinne, og om å leve og arbeide saman og kvar for seg i dei same romma.

Hus om natta er eit samarbeid mellom biletkunstnaren Annette Kierulf og forfattaren Tormod Haugland. Teikningane er frå serien Nattstudier (2017–), laga med fargeblyantar på svart papir. Tekstane har ulike format, frå dikt på få linjer til forteljingar på to–tre sider. Både bileta og tekstane har forteljingar i seg, dei er små forteljingar som ofte faldar seg ut og ber i seg lengre tidsrom.

Tormod Haugland (f. 1962) debuterte med romanen Under i 1994 og har sidan gjeve ut romanar, noveller, dikt, dramatikk og essay. Han har hausta strålande kritikkar for dei siste romanane sine, Om dyr og syn (2017), Om søvn og mørke (2019) og Om livet på jorda (2021). I 2021 var Tormod Haugland Festspeldiktar ved Dei Litterære Festspela i Bergen.

Annette Kierulf (f. 1964) er biletkunstnar utdanna frå Vestlandets Kunstakademi i 1992. Ho arbeider med tresnitt, teikning, skulptur og artist books, med tema knytt til stad, språk, økonomi og økologi. Kierulf er også professor på Kunstakademiet ved Universitetet i Bergen.

Tormod Haugland og Annette Kierulf bur på Radøy i Nordhordland og i Bergen.

omslag: exil design forfatterportrett: helge skodvin forfatterportrett: hanne cathrin olsen Prosa/bildebok | ib. kr 399,– isbn: 978-82-495-2560-7 Utkommer 14. september

Kim Hiorthøy Knivtid

Men hva hvis det er motsatt? sa jeg. Hvordan motsatt, sa August. At du ikke forstår, sa jeg. At du helt mangler innsikt. At ingen spørsmål vokser i deg, og at alt i stedet bare føles – helt greit, egentlig. Kan du skrive en fortelling av det òg? August så på meg. Jeg kan ikke det, sa han. Men måten du spør på, gir meg en følelse av at kanskje du kan. Ja, sa jeg. Jeg har faktisk tenkt på en sånn fortelling. Den handler om noen som går på kafé. Og så, fordi det skjer en slags misforståelse, får de seg et gratis ostesmørbrød. August nikket langsomt. Han smilte ikke. Og så er det ostesmørbrødet bare kjempegodt, sa jeg. Og etterpå går de hjem til seg selv og sitter litt. August var stille i et par øyeblikk, og så sa han: Litteratur kan være så mye. Det var det jeg tenkte først, sa jeg. Men så ble jeg plutselig usikker. En mann tar med seg noen venner ned i en labyrint han har bygget i kjelleren. En kvinne som har blitt orakel reiser fra bygård til bygård for å svare på spørsmål fra de som bor der. En kvinne sykler ut av byen om natten for å være sammen med en grop. En gutt hjelper et løgnaktig esel med å rømme. En mann med veldig mye dårlig samvittighet betaler noen for å gi ham juling.

Knivtid består av 50 korte fortellinger. De fleste handler om å fortelle fortellinger, om fortellingene som blir fortalt og om de som forteller dem. Det starter ofte enkelt og tilforlatelig, for etter hvert å ende i ville og noen ganger hallusinatoriske reiser ned i tilværelsens mørke hjørner og avlukker.

Kim Hiorthøy, født 1973, er utdannet billedkunstner og har lang fartstid som grafisk designer og illustratør, men har også arbeidet med musikk, koreografi og film. Han debuterte i 2002 med boken Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, som siden har kommet i en rekke nye opplag og er elsket av mange. I likhet med den første boken er også Knivtid utstyrt med Hiorthøys egne illustrasjoner.

omslag: kim hiorthøy forfatterportrett: jussi nels

Tekster og tegninger | ib. kr 449,– isbn: 978-82-495-2556-0 Utkommer 2. september

Signe Holm [debutant] Godset

omslag: johanne hjorthol forfatterportrett: jason havneraas

Roman | ib. kr 429,– isbn: 978-82-495-2562-1 Utkommer 12. oktober Det er faren min som ringer.

Jeg tror først at lommen min har startet anropet ved et uhell. Han ringer aldri. Jeg har skrelt et egg, altfor hardkokt, grønnaktig. Koppnudlene ligger og skvulper seg myke. Nærende, men ikke et ordentlig måltid. Jeg trenger ikke noe ordentlig, for jeg er alene frem til faren min er i røret.

Broren din var ellers stabil, det var inntrykket, han har jo klart seg selv og allting. Du vil vel sikkert vite hvordan han gjorde det? Ja, men det var en forholdsvis høy dose reseptbelagte medisiner.

Det spurte jeg ikke om.

Han er utenfor livsfare, men innlagt. Det kommer han nok til å være en stund.

Hva vil du at jeg skal gjøre?

Jeg tenkte du ville vite det.

Det er jo ikke så mye jeg kan gjøre herfra. Det er vel alltid bra å bli informert.

Takk.

Godset er en stor og kraftfull roman om en øgle, en krabbe og et barn. Den handler om en bror og en søster og kompliserte familieforhold. Om å være syk og ikke være syk nok. Om løgner og drømmer. Om å være pårørende, søsken, barn, foreldre, mennesker og beholdere. Om hjem og hjemløshet i provinsen i Danmark og i byen i Norge. Om språk og kallenavn, og om ordene som trenger inn i de nærmeste relasjonene våre.

SIGNE HOLM er født 1990 i Danmark og bosatt i Oslo. Hun er utdannet fra Forfatterstudiet i Bø, Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterär gestaltning i Göteborg. Med romanen Godset markerer hun seg som en sjeldent moden og dristig debutant.

Espen Haavardsholm Utfor

En roman fra 1960-tallet

I Utfor følger vi den halvvoksne Nils i det som er hans landskap i Oslo, gjennom de første årene av 1960-tallet. Nils og bestekameraten hans, Zakk, er opptatt av litteratur, politikk og jenter, og gjennom en felles filminteresse blir de kjent med venninnene Nora og Ester. I Nora gjenkjenner Nils sitt eget mørke, men det er også noe uutgrunnelig ved henne, noe som gjør ham ør av forelskelse og beskyttertrang.

Samtidig driver stormaktene sitt kjernefysiske balansespill, og faren for utslettelse kjennes overhengende. Ungdommene leser, diskuterer og deltar på møter i Sosgym. Men hva hjelper det når hele verden ser ut til å ha gått av hengslene?

Utfor er en roman om vennskap, politisk oppvåkning og ung kjærlighet, om angst og utenforskap og om å finne seg selv og sin egen stemme i en verden som ligger under for storpolitisk vanvidd.

«Utfor blander biografi, fantasi og samtidshistorie på en sømløs, leken og fascinerende måte … Haavardsholm er en svært god skildrer av ung, ambivalent kjærlighet» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN «Utfor er blitt en heftig blanding av de fineste 1960-talls drømmer – med Marilyn Monroe i midten og atomfrykt og framtidsangst på sidelinja» TURID LARSEN, DAGSAVISEN

«En perle av en roman … et lysende portrett av et Oslo på tidlig 60-tall» JAN ØYVIND HELGESEN, NETTAVISEN

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966) og fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971). Haavardsholms forfatterskap spenner fra det minimalistiske til det bredt anlagte, fra prosatekster via noveller og romaner til essays og biografier. De senere årene har han gitt ut romanene Besøk på Ekely (2011), Til Nuuk (2014) og Fra nå av kan alt skje (2019) samt novellesamlingen Dødsøyeblikket (2012). I 2015 utkom Svarte natta, en samling av forfatterens beste noveller gjennom femti år. Sentralt i forfatterskapet står romanene om Nils Hå: Gutten på passbildet (2004), Tjue (2006) og Bildet på baksiden (2008). Med Utfor vender Haavardsholm tilbake til Nils Hå.

omslag: exil design forfatterportrett: finn ståle felberg

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2481-5 Utkommet

roman | |omanr forlaget oktober obeoktgetaforl er

omslag: greger ulf nilsson forfatterportrett: sølve sundsbø

Roman | ib. kr 449,– isbn: 978-82-495-2558-4 Utkommer 28. oktober

Karl Ove Knausgård Det tredje riket

Det tredje riket er den nye romanen i serien som begynte med Morgenstjernen (2020) og fortsatte med Ulvene fra evighetens skog (2021), og med denne fordypes mysteriet.

I Det tredje riket møter vi igjen mange av menneskene fra de to forrige bøkene, de som ikke hadde egen stemme, men bare ble sett av andre. Nå forteller de sin egen historie, det de opplevde de varme augustdagene da en ny stjerne dukket opp på himmelen. Hva hendte med de tre ungdommene i black metal-bandet som ble funnet drept på det mest makabre vis ute i skogen? Hva hendte med mannen som våknet fra døden på operasjonsbordet? Hvorfor kommer det ikke lenger inn døde til begravelsesbyrået? Og hva er det som skjer med menneskenes drømmer – det er som om noen andre tar over dem om natten. Og den nye stjernen som alle ser, men ingen forstår, er det bare en ny stjerne, eller er den et varsel? I så fall om hva?

Romanene i Morgenstjerne-serien handler om det vi ikke forstår, det store dramaet sett gjennom det lille livets begrensede linse. Men først og fremst er det en roman om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.

Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998. Bøkene hans er oversatt til nærmere 40 språk og har frambrakt en unik respons og gjenkjennelse hos lesere verden over. Knausgård har mottatt en lang rekke litterære priser, blant annet Kritikerprisen, Brageprisen, Gyldendalprisen, Die Welts litteraturpris, Wall Street Journal’s Innovator Award for Literature, Sunday Times Award for Literary Excellence og Svenska Akademiens nordiske pris.

Merethe Lindstrøm Vinterhest

Et ungt par reiser til Danmark, og mens hun bare vil fortsette så langt hun kan, har han med seg kikkert og skal se på fugler. En kvinne, kanskje den samme, drar tilbake til en gård der hun hadde et slags forhold til en eldre mann, og blir tatt imot av mannens kone og barn. Novellene i denne samlingen handler om reising, om rastløshet og leting etter noe som kanskje er kjærlighet, eller en slags erstatning – ønsket om å finne et nytt sted, eller bare komme tilbake til, og forstå, det som var. Som med minnet om museumsturene på søndager da jeg-personen var barn og betraktet den stille etterligningen av liv bak glassmontrene med utstoppede dyr, før familie- middagens langsomme, urovekkende dramaturgi.

«Lindstrøm mestrer novellesjangeren som få andre … så språklig sikkert at det er en fryd» INGER BENTZRUD, DAGBLADET «Urovekkende og voldsomt fra en av landets fremste i sjangeren … Det føles som små papirkutt i bevisstheten» LEIF BULL, DAGENS NÆRINGSLIV (vårens beste bøker 2022) «Både som roman- og novelleforfatter tilhører Lindstrøm toppsjiktet av nordiske prosaister» TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN «viser […] igjen fram sin suverene språkbeherskelse og sin psykologiske skarphet» TURID LARSEN, DAGSAVISEN

«Lindstrøm lar en enkelt setning forandre alt» ERLEND LIISBERG, BERGENS TIDENDE Merethe Lindstrøm (f. 1963) er en av våre mest anerkjente forfattere både i Norge og internasjonalt. Hun har mottatt flere priser, bl.a. Doblougprisen og Amalie Skram-prisen. For novellesamlingen Gjestene (2007) ble hun nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris, og for romanen Dager i stillhetens historie (2011) ble hun tildelt både Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Hennes tre siste romaner, Fra vinterarkivene (2015), Nord (2017) og Fuglenes anatomi (2019), har fått svært god mottakelse også utenfor Norge.

Det er noe dypt foruroligende i alle Lindstrøms tekster. Hun viser frem skammen, sårbarheten, ensomheten, gjør den akutt og relevant. Samtidig finnes en skjev humor i detaljene, en varme og åpning mot forandring.

forsidebilde: tala køber lindstrøm omslagsdesign: mira køber lindstrøm forfatterportrett: andré løyning

Noveller | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2397-9 Utkommet

Agnar Lirhus Dragen

Henriette sa: Jeg tror ikke du var vennen min på den tiden. Henriette sa: Du tok det du ville ha, og ga faen i alt annet. Henriette sa: Jeg anklager deg ikke, du var sånn som jeg alltid har vært. Jeg så meg selv i deg. Daniel har tilsynelatende et velfungerende familieliv. Sammen med kjæresten Martin har han ansvar for barna Kai, Jon og Liva. Daniel vil være en god far, men når han ikke får sove, drikker han seg fra sans og samling.

Dette er også Henriettes roman, hun som bare sporadisk er til stede: barnas biologiske mor og Daniels sjelevenn. Henriette og Daniel har en felles fortid med rus. I ungdommen tok de alt dopet de kunne få tak i. Hvorfor ble Henriette narkoman, mens Daniel lever middelklasselivet?

Dragen er en roman om desperasjonen i det flate vanlige livet, om avhengighet, ødeleggelse og suget etter rus, skrevet med sterkt driv og et alvor som gjør inntrykk.

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn, som ble nominert til P2-lytternes romanpris. Siden har han skrevet syv romaner og to diktsamlinger. I 2011 mottok han Bokhandelens forfatterstipend. Lirhus har også skrevet for barn og unge. Ungdomsromanen Ellers er jeg ikke noe menneske (2018) ble nominert til Kritikerprisen.

omslag: exil design forfatterportrett: ingeborg øien thorsland

Roman | ib. kr 399,– isbn: 978-82-495-2574-4 Utkommer 7. september

Nina Lykke Vi er ikke her for å ha det morsomt

Hvis du vil lese om bortskjemte middelklassemennesker som graver rundt i sitt eget navlelo, da er dette boken for deg.

Knut er en middelaldrende forfatter med én suksessroman bak seg. Han bor vegg i vegg med Frank, grafisk designer med hjemmekontor og Knuts livsvitne, så å si. Nå er Knut invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer, riktignok som stand-in, men likevel. Frank skal få være med og bo gratis på Knuts rom på Breiseth; i det hele tatt har Knut planer om å tyne mest mulig ut av denne festivalen, nå som han endelig har fått en slags ny sjanse.

Med det forrige romanforsøket sitt ville han imøtegå anmeldernes beskyldninger om at han løper den hvite, privilegerte middelklassens ærend, men redaktøren var ikke imponert, og boken kom aldri ut. Her på Lille hammer øyner Knut muligheten til å kare seg opp og gjøre seg gjeldende igjen.

I denne romanen holder Nina Lykke lupen over et miljø hvor alt er lov – hvis man bare holder seg til reglene. For vi er jo ikke her for å ha det morsomt.

Nina Lykke (f. 1965) debuterte i 2010 med Orgien, og andre fortellinger. Romanen Nei og atter nei (2016) vant Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige og Tyskland så vel som i Norge. For Full spredning. En legeroman (2019) fikk Lykke Brageprisen, rettighetene for denne er så langt solgt til 18 land. Vi er ikke her for å ha det morsomt er hennes femte bok.

omslag: exil design forfatterportrett: agnete brun

Roman | ib. kr 449,– isbn: 978-82-495-2375-7 Utkommer 14. oktober

Kathrine Nedrejord Forbryter og straff

omslag: exil design forfatterportrett: elliot delage

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2482-2 Utkommet Forbryter og straff åpner med ordene: «Jeg har bestemt meg for å skrive om han.» Hun som skriver, er en norsk forfatter, bosatt i Paris på tiende året. Han er mannen som voldtok henne. Han som ingen vil at hun skal skrive om, ikke familien, ikke kjæresten hennes – egentlig vil hun det ikke selv heller.

Mens hun venter på at saken hennes skal komme for retten, leter hun og kjæresten etter et sted å flytte sammen, i en by som er mer fremmed enn før. Hun leser alt hun kommer over om åsteder, forbrytere og ugjerninger. Og hun skriver. Det er som en straff hun har fått: at hun må skrive om han. Han er blitt hovedpersonen i livet hennes.

Forbryter og straff er en roman som i et direkte og reflektert språk beskriver tida etter en voldtekt. Den er også et litterært saksinnlegg som går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.

«pløyer dypt i våre holdninger til offer og overgriper … beundrings verdig gjennomført» inger BENTZRUD, DAGBLADET «sterkt og solid om den indre splittelsen som finner sted etter et livs endrende traume»

THULA KOPREITAN, NRK bok «et selvmotsigende og fascinerende verk» KENNETH MOE, AFTENPOSTEN «Forbryter og straff setter offerets versjon på dagsorden og argumenterer samtidig mot ethvert forsøk på å relativisere voldtekt» ASTRID FOSVOLD, VÅRT LAND «Forsvaret for den brutale uforsonligheten i Forbryter og straff er fremført med klokskap, med visshet om at den forurettedes perspektiv må få gjelde, men likevel ikke bli enegyldig … en av årets hittil beste norske romaner» CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET

Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunst ner. Nedrejord er samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden 2011. Hun debuterte i 2010 med romanen Transitt, og i 2014 utkom hennes andre roman, Trengsel. For romanen Forvandlinga (2018) ble hun tildelt Havmann-prisen. Fra 2018 til 2020 var Kathrine Nedrejord husdramatiker ved Nationaltheatret. Hun har også skrevet fem barne- og ungdomsbøker.

Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente

En venns påstand om at alle mennesker liker å se ville dyr i fangenskap ble spiren til det som denne boka nå rommer; fortellinger om dyr. Tove Nilsen skriver om barndommens første møter med dyr, som kapusinerapen i naboblokka og skjæra hun temmet, om Nordens ark, en flytende dyrehage som hadde både tigre og samefolk i sin utstilling, og om hvordan Tove selv ble dyttet inn i fangenskap i spisskammerset til magre fru Mogens.

Tove Nilsen skriver fram forholdet mellom mennesket og dyr på utsøkt sanselig vis, hun forsker i den store gleden som oppstår i møte med dyr, med en underliggende fortvilelse over menneskets trang til å underlegge seg andre.

Tove Nilsen (f. 1952) har siden debuten Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken (1974) utforsket de store spørsmålene i sitt forfatterskap, som identitet, kjønn, klasse og seksualitet. Tove Nilsens forfatterskap er blitt hedret med Amalie Skram-prisen, Riksmålsprisen og Oktoberprisen, og hun har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Øyets sult. Bøkene hennes er oversatt til flere språk.

omslag: exil design forfatterportrett: morten krogvold

Fortellinger | ib. kr 429,– isbn: 978-82-495-2559-1 Utkommer 21. oktober

Christine Nitter [debutant] Våkenetter

Agnes er på jobb som gynekolog på et sykehus i Bergen da ektemannen, Eivind, ringer fra Tromsø. Det er mørketid i nord. Samtalen handler først om sønnen Jens, om matteleksene hans, men det er noe urovekkende i Eivinds stemme. Så kommer det: Han har kreft med spredning, og han vil sannsynligvis aldri få se sola igjen.

Eivind og Agnes har vokst opp på den samme lille nordnorske øya. De har kjent hverandre hele livet, men nå som Eivind skal dø, utløses en inngående selvransakelse i Agnes: Hvem er de to, og hvem har de vært, for seg selv og for hverandre?

Christine Nitter skriver skarpt om tilværelsens små og store smertepunkter. I skildringen av Eivinds siste dager, av det komplekse og ofte uavklarte samspillet mellom ham og Agnes, vokser det frem en sår og ladet roman om livets aller største spørsmål.

«Utsøkt om døden … den uhyggelig presise billedbruken [..] gjennom syrer denne boka … boka skal ikke være selvbiografisk. Likevel har den en nerve som framstår virkelighetsnær. Det liksom flommer over, elegant, poetisk, behagelig tross det ubehagelige temaet» CATHRINE KRØGER, DAGBLADET «Ein uvanleg sterk og velskriven debutroman, som greier å fange nyansane i ei livskrise utan å bli omstendeleg» MARTA NORHEIM, NRK BOK

omslag: johanne hjorthol forsidefoto: erik odiin forfatterportrett: marius fiskum

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2483-9 Utkommet Christine Nitter (f. 1969) jobber som lege og har gått på Forfatterstudiet i Tromsø. Våkenetter er hennes debut som forfatter.

Bård Torgersen Vær stille

Jeg ville så gjerne bli religiøs. Hele jeg ville det. Trengte det. Jeg visste ikke hva religiøs innebar. Men jeg visste at jeg ville bli det. Det var like sikkert som at jeg ville puste, eller pisse, eller pule, som jeg ikke ville like sterkt lenger. Men jeg ville bli religiøs. Det ville jeg. Og jeg sier ikke det nå fordi jeg har funnet ut at det var feil. Tvert imot. Dette handler ikke om at jeg var en som ville tro, og som begynte å tro, og så angret, innså at jeg hadde gått meg bort, og angret. Jeg angrer ikke. Men jeg gikk meg bort, inn i en labyrint jeg ikke ville ut av. Hovedpersonen i Vær stille er lærer, har en kone og tre barn som han er glad i, men en dag våkner han brått midt på natta. Veggene og gulvet på soverommet er forsvunnet. Et halvt liv har gått, og den uroen og tomheten som fylte ham da han var 14, er kommet tilbake, sammen med en sterk religiøs lengsel. Det får store konsekvenser for mannen, som bestemmer seg for å forlate alt han har for å lete etter gud. Etter å ha bedt studentene sine om å holde kjeft og følgelig blitt avskjediget som underviser, flytter han inn i en campingvogn i et stort skogsområde. Målet er å leve et kontemplativt liv i taushet, og så, steg for steg, la den verdenen han kjenner, forsvinne.

Med Vær stille har Bård Torgersen skrevet en forunderlig og eventyrlig roman om å tørre å sette alt på spill og å følge sin intuisjon helt inn i det ukjente.

Bård Torgersen (f. 1967) er musiker, poet og forfatter. Torgersen har stått bak flere musikalske prosjekter i grenselandet mellom musikk og litteratur og har opptrådt i Norge, Europa og Japan. I 2005 debuterte han med romanen Alt skal vekk og etablerte seg som en markant litterær stemme. Han har gitt ut åtte diktsamlinger, og hans forrige roman, Lengter knuser slår, utkom til stor jubel fra anmelderne i 2019. Vær stille er Bård Torgersens niende roman.

omslag: marius engh forfatterportrett: david b. torch

Roman | ib. kr 399,– isbn: 978-82-495-2561-4 Utkommer 9. september

Marit Tusvik Mannen fra Milano

Hvor langt vil du nå med kokekunsten din? sa enka da de brått kom inn i et opplyst rom. Han glippet med øynene, lyset var så sterkt, spørsmålet også, han kjente nesten ikke igjen stemmen sin da han sa: Over hele verden. Han kjente at han løy. Enka merket det kanskje, for hun lo litt, og sa: Alt du trenger å gjøre, er å slynge et flott lyn over himmelen. Mannen fra Milano er en elegant og smått fantastisk roman om en kokk som løper og en enke som rir, hans hurtighet og hennes langsomhet, om en øy full av appetittvekkende vekster og om smaken som forsvant.

«Tusvik har klart det igjen … medrivende og forunderlig lesning … En lese-opplevelse» JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD «Elba og Enka fyller boka med dens særpreg: Det overdådige og eventyrlige, det mentalt skakende, det mystiske og mytiske, i tillegg til dypt alvor og plutselig humor. Den er i slekt med hennes tidligere, intelligent fabulerende bøker: hybriden mellom det realistiske og det vilt fantastiske, de treffende formuleringene … en ambisiøs roman med en slutt det også er flukt over» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN «denne perfeksjonismen, denne streben etter det beste, det optimale – det kan tas videre til andre av livets sider … Det utgis ikke så mange sånne tekster i våre dager. Dessverre» JAN-ERIK ØSTLIE, FRI FAGBEVEGELSE

Marit Tusvik debuterte i 1979 med dikt- og prosasamlingen Reisa til mandarinlandet. Hun har siden skrevet flere kritikerroste romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker. Tusvik har mottatt en rekke priser, blant annet Ibsenprisen, Nynorsk litteraturpris, Narvesens kulturpris, Amalie Skram-prisen og Doblougprisen. Hennes forrige roman, I hans armar, utkom til strålende kritikker i 2017. Mannen fra Milano er Marit Tusviks niende roman.

omslag: exil design forfatterportrett: jessica lindgren-wu

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-1968-2 Utkommet

Molly Øxnevad Feminin gange

Tor og Liam skal kjøre fra Stavanger til Oslo i en gammel lånt varebil. De er ikke kjærester lenger, men nå skal Tor være støtte for Liam på et viktig møte han skal ha på Rikshospitalet. Liam er nemlig trans og har behov for bekreftende behandling. Denne reisen gjør noe med dem begge, og med forholdet mellom dem.

Feminin gange er en fortelling om to menn, hvordan de begge forholder seg til kjønnsroller og hverandre, og hvor krevende det er å være normbrytende.

«en oppvisning i less is more» FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN

«et spark bak til dem som måtte mene at behov for kjønnsbekreftende behandling har opphav i psykisk sykdom. Ikke minst er boka et godt stykke litterært håndverk»

JOAKIM TJØSTHEIM, DAGBLADET «Unge lesere får denne historien fortalt på deres eget språk, mens romanen gir godt voksne lesere innsyn i hvordan ord som komfortabel, hen, sykt, hate, stresse, ikke-binær og angst turneres blant 20-åringer» INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN «Rørende roadmovie med stramt korsett. I Feminin gange fortsetter Molly Øxnevad å finsnekre mennesker og miljøer man sjelden ser skildret akkurat slik i norsk litteratur»

KNUT HOEM, NRK BOK «Romanen skildrer kjønnsdysfori, ubehaget forårsaket av kjønnsinkongruens, på en nedpå og sanselig måte – det knitrer, suser og gnager» THULA KOPREITAN, MORGENBLADET «[Øxnevad] illustrerer misforholdet mellom individets opplevelser og systemets binære kategorier så det kjennes på kroppen» EVEN TEISTUNG, KLASSEKAMPEN

«Blant det aller beste i norsk samtidslitteratur … Å skriva litteratur som er så sterk og overtydande er ei bragd!» MAGNUS ROTEVATN, FRAMTIDA.NO

omslag: johanne hjorthol omslagsillustrasjon: kip j. apeland forfatterportrett: johann grimstvedt og theodor sørhus

Roman | ib. kr 379,– isbn: 978-82-495-2484-6 Utkommet

Molly Øxnevad (f. 1996) debuterte med den kritikerroste romanen En sånn rød amerikansk scooter i 2020. Feminin gange er hennes andre roman.