Eline Lund Fjæren – Forbruk i september

Lund Fjæren. Forbruk i september. Omsl.qxp 29.08.2018 10:28 Side 1

Forbruk i september er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møte hverandre som den vi virkelig er.

e line lu nd f jæren Forbruk i september

Forbruk i september er historien om Espen og Emilie.

Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung, lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvstuderende i det sosiale spillet.

E l i n e L u n d F j æ re n (f. 1994) debuterte i 2013 med romanen Ung jente, voksen mann, som høstet strålende kritikker og ble tildelt Norlis debutantpris og Osloprisen. Hennes andre roman, Klokken og sengen, utkom i 2015, og året etter mottok hun Bokhandelens forfatterstipend.

Roman | FORLAGET OKTOB ER

Om Klokken og sengen (2015) «avdekkjer menneskesinnet på meisterleg vis … Ho skriv overveldande godt» SUNNIVA REBBESTAD, BERGENS TIDENDE «en av landets mest interessante unge forfattere … Jeg kommer til å lese hvert eneste ord denne forfatteren skriver!»

NORDIS TENNES, NATT&DAG «lyser av original, flerbunnet prosa fra en fremdeles gnistrende ung forfatter» SINDRE ANDERSEN, KLASSEKAMPEN

Om Ung jente, voksen mann (2013) «et forbløffende verk av og om en ung kvinne, som formidler dyp innsikt om hva kjærlighet er, på tross av alder» THEA URDAL, DAGSAVISEN Årets beste bøker 2013 «Denne debutanten kan virkelig skrive» ESKIL SKJELDAL, VÅRT LAND

forl ag et oktob er

Forfatterportrett: I sak And e r s e n O k k e nhau g Omslagsillustrasjon: Am e lia Z e llie n Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | E xil D e s ign

e line lu nd fj ære n Forbruk i september

«Lund Fjæren skriver drivende godt.

Intenst. Dvelende. Hun skriver så du blir klam i hendene og svett i panna» KARIANNE TORBJØRNSEN, TELEMARKSAVISA

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 2

28.08.2018 11:22

eline lund fjĂŚren Forbruk i september Roman

forlaget oktober 2018

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 3

28.08.2018 11:22

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 4

28.08.2018 11:22

He wanted to fuck her loudly on a hard bed with rain beating on the windows. – don delillo, mao ii

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 5

28.08.2018 11:22

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 6

28.08.2018 11:22

DEL 1

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 7

28.08.2018 11:22

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 8

28.08.2018 11:22

han hjelper henne å løsne hektene på behåen.

Svette fra ryggen hennes ligger igjen på ­pekefingeren hans. Han vurderer å tørke den av på putevaret.

Men han vet nok hva hun vil tenke dersom han gjør det. Det som får ham til å undre seg, er en brå sammentrekning som kommer til syne i ­pannen hennes idet hun ser ham stirre ned på sin egen finger og slik avslører ham i å tenke noe hun ikke ønsket at han skulle tenke, særlig ikke om kroppen hennes. Stretchlakenet er blått, med et par blanke flekker nederst i venstre hjørne av fotenden. Hun venter på at han skal røre ved brystene hennes.

Hun sitter på sengen og gjør seg til ved hjelp av noen fakter hun har plukket opp fra filmer og tv-serier, tenker han, kanskje pornografi. Det er noe pornografisk ved måten hun ter seg på, med puppene mot ham, hun smiler tilsynelatende uanstrengt og lystig. Han kneler ved siden av henne, sitter på huk ved kanten av sengen. Når hun spør hva han ønsker å gjøre med henne, skjelver han muligens litt i beina, men ikke nok til at det blir et problem; de står stødig på gulvet. Han støtter venstre albue på kneet. Om noen betraktet dem ovenfra, ville de kanskje tenke at det var snakk om et 9

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 9

28.08.2018 11:22

frieri. Hodet hans er på høyde med bekkenet hennes, han stirrer rett på kjønnsorganet, opplever at det er langt mindre problematisk å stirre i den retningen enn for eksempel i øynene hennes. Da han føler at han har holdt blikket for lenge, senker han hodet og ser ned i gulvet. Han tenker på hvordan muskler folder seg rundt skjelettet, hvordan det knyter og strammer. Hun løfter en fot og strekker tærne mot skulderen hans, hun er ­usikker på hvordan hun skal te seg; bevisstheten om hennes egen nakenhet blir samtidig til en bevissthet i ham. Stillingen gjør at han kan se dypere inn i henne. Hun krummer tærne rundt skuldrene hans. En muskelbøyle kommer til syne i leggen hennes idet hun drar ham til seg.

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 10

28.08.2018 11:22

hun vil ikke gå ned på ham før hun har drukket noe, sier hun. Regnet slår mot vinduene. Det er for klamt der inne, tenker han, han har ikke rukket å kjøpe sommerdyne. De svetter, hun må ha vann.

Han går ut på kjøkkenet.

Kjøkkenbenken var stiplet av lys, det var sommer og han var ikke forelsket i henne, det er ikke det dette handler om. De hadde vært på en fest for avisen de begge jobber i, den enorme hagen til sjefen var pyntet til det usømmelige, med lykter og diverse draperinger som hang fra tre til tre, glassboller med punsj, som hentet ut av en film. Hun forsøkte å dra ham med inn på toalettet, hun er av den typen, uten helt å vite hva det er han mener, men det overrasket ham; med hennes uskyldige utseende, det runde ansiktet, store blå øyne. Hun er ung, men kroppen hennes er voksen, nesten moderlig, det er slik han må beskrive henne, selv om det byr ham imot. Hun er slank, men med runde hofter og bryster. Hun gikk bort til ham på festen og kysset ham foran kollegaene, det er visst slikt hun gjør, eller unge kvinner, de «tar seg til rette», vet hva de vil ha, er det gammelmodig av 11

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 11

28.08.2018 11:22

ham å resonnere på den måten, stemmer det ikke?

Men på et toalett, der gikk grensen. Han inviterte henne med hjem, foreslo at de kunne ta en taxi, han ville betale, han tjener mer enn henne, noe han selvfølgelig unnlot å påpeke, annet enn ved å tilby seg å betale. Hun nølte ved forslaget, som om det hun trengte bare var et kjapt ligg, og det på et toalett, altså var det ikke intimitet hun var ute etter, noe som fikk initiativet hennes til å virke mest som et plutselig innfall, et nær sagt tvungent et, og et som dessuten ikke hadde det minste med ham å gjøre, annet enn at han var den yngste blant hennes mannlige kollegaer og derfor den mest kompatible. Han var for full til å tenke noe videre.

Da hun fikk se soverommet, begynte hun å le og han å angre, i det minste i et øyeblikk. Hun gjorde narr av sengen hans, en enkeltseng, var han tretti­ seks år og sov i enkeltseng? Det var pinlig, unaturlig var det, sa hun, barnslig. Han er fjorten år eldre enn henne, hun kalte ham barnslig. De var så fulle, klinte lenge uten å ta av seg klærne, hun falt ut av sengen, han så at hun ble flau, det var så synlig at hun var beruset, det var meningen at man skulle skjule det, kun innta nok til at det ble mulig å konversere uten den sedvanlige hinnen av tilbakeholdenhet og sjenanse, hun hadde ­oversteget den, måtte hente seg inn igjen. Sengen din, sa hun, jeg faller jo bare ut. Han beklaget seg, kysset henne, førte hånden inn under skjorten hennes, tok henne på brystene.

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 12

28.08.2018 11:22

hun ber ham om å kontrollere henne. Han vet at hun har vært syk, hun har skrevet om det i avisen. Hun er ute av stand til å kontrollere sin egen kropp, vil at han skal gjøre det. Være som en far for henne, kanskje, men knulle henne hardt, håndtere henne. Hun går ned på ham først, lenge, han kommer nesten, sier det til henne, og da dukker hun opp fra skrittet hans, kysser ham over magen og brystet, biter ham i øret, hun vil at han skal komme inni henne, men bakfra, hun stiller seg opp i sengen på knærne og håndflatene, krummer ryggen og skyver rumpa mot skrittet hans. Han er bak henne nå, presser seg inn i henne, først krever det litt av ham, det svir i strengen på undersiden av penishodet, men så går det lett. Hun ber ham om å slå henne, han gjør det, klapser henne på rumpa, hardt, til huden blir rød, vet ikke om det tenner ham eller gjør ham urolig, begge deler, så tar han tak rundt hoftene hennes, klemmer til med kraft. Så kommer han. Han trekker seg ut igjen og tørker seg med en t-skjorte.

Hun legger seg ned i sengen, sæden renner ut av henne, blir til en flekk på lakenet. Han lurer på om hun kom, det virket ikke slik, det holder ham våken en stund, de snakker ikke.

13

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 13

28.08.2018 11:22

Dagen etter vil hun verken ha frokost eller kaffe, hun må rekke en buss, sier hun, men kysser ham, mer sensuelt enn kjærlig, på vei ut døren.

I dagene som følger tenker han mye på henne.

Han har ikke hørt noe. Tiden går sakte, han skriver ikke noe særlig, noterer bare et par ideer, ting han tenker på, som det å være alene i trettiårene, det er jo ikke unormalt lenger, men hva betyr det.

Den fjerde dagen sender han en sms, hun svarer ikke. Alle disse tankene, hvordan kan de forfeile sitt mål, merker hun det ikke, at han tenker på henne, vil snakke, ligge med henne igjen.

Han holdes som gissel av sin egen telefon og dens klisjeer, med ventingen. Hvorfor svarer hun ikke?

Angrer hun? Er hun bevisst hvilken effekt det har på ham, de forunderlige overgangene fra håp til skuffelse og tilbake til håp? Eller verre: Hva om hun føler seg brukt? Kan han miste jobben, er det det som skjer, vil han få en telefon fra sjefen, hva gjør han da, hva skal han si? På den annen side, hva om hun brukte ham, en måte å skade seg selv på, er hun slik. Var det derfor hun dro ham til seg, i et anfall av seksuell mani, hvem vet hvordan det arter seg der inne, i hodet hennes, han kjenner henne ikke godt nok, kan ikke trekke noen konklu­sjon, vet ikke hva som motiverer henne. Han vet godt hvem hun er, det er ikke det, på jobben omtaler de henne som vidunderbarnet, hun er den ­yngste blant de ansatte, skriver usedvanlig godt, er 14

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 14

28.08.2018 11:22

svært intelligent, kvikk i hodet, lærer raskt. Han er fascinert av henne, det nøler han ikke med å innrømme, overfor seg selv, naturligvis, han kan ikke snakke om henne med kollegaene, ikke på den måten. Det er best å vise seg overlegen, ikke-truet, overfor et nytt talent, særlig i en arbeids­situasjon, for gir man dem (altså de nye talentene) for mye oppmerksomhet og medgang, om så i samtaler der de selv ikke er til stede, skal det ikke så mye til før hele boblen sprekker, også for talentene selv. For ikke å snakke om at han ville oppleve det som svært pinlig dersom noen skulle gjennomskue det han føler og tenker på, for det han føler og tenker på er ikke særlig originalt, det vet han godt, å falle for noen som representerer noe i en selv, men som ikke finnes der lenger, og som man bruker hele resten av livet på å forsøke å vinne tilbake. Det er ikke mer enn fem år siden han selv befant seg i en lignende posisjon, altså som ung og såkalt lovende, og de eldre, mer etablerte journalistene hilste på ham med en type avmålthet som bunnet i en helt spesiell kombinasjon av frykt og respekt, men også irritasjon og arroganse. Han husker det bare så vidt, for det gikk fort over, plutselig var han en av staben og ikke en man holdt øye med, var obs på, for talentet hans var ikke betydelig på den måten at det skilte seg så grundig og unikt fra de andres, snarere var det heller det faktum at han var så ung, faktisk den yngste noensinne til å skrive på fast basis i avisen, som var oppsiktsvekkende. Og da han ikke lenger var ung, etter journalistverdenens 15

Forbruk i september_Eline Lund Fjæren.indd 15

28.08.2018 11:22

hektiske og flyktige standard, var det heller ikke noe ĂĽ henge seg opp i, han var blitt en av mange.

Han mener ĂĽ huske at han betraktet det som en lettelse da han etter hvert forsto at det var dette som hadde skjedd.

Forbruk i september_Eline Lund FjĂŚren.indd 16

28.08.2018 11:22