Issuu

Det er imidlertid grunn til optimisme – hvis vi klarer å tenke helt nytt. Skal vi stagge klimaforandringene, er vi nødt til å endre de samfunnsmessige strukturene som har skapt dem. Klein viser hvordan den eneste veien ut av en forurenset verden går gjennom politisk reform: et konkret sett med tiltak for å bekjempe den økende trusselen om total miljøkatastrofe. En grønn New Deal. naomi klein (f. 1970 i Canada) er forfatter, journalist, aktivist og en av vår tids viktigste tenkere. Hun ble verdensberømt for sin debutbok No Logo (2000, på norsk i 2001), som har vært antiglobaliseringsbevegelsens viktigste kampskrift. Klein har siden skrevet flere innflytelsesrike bøker, bl.a. Sjokkdoktrinen (2007, på norsk samme år) og Dette forandrer alt (2014, på norsk i 2015). Naomi Kleins featureartikler publiseres regelmessig i aviser verden over.

Det brenner er en alvorlig, engasjert og overbevisende henvendelse til oss alle – ikke minst til ungdommen, som forlanger handling nå.

NAOMI KLEIN DET BRENNER

nao mi k lei n har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av hvordan kloden vår, og svært mange av menneskene som bor på den, utnyttes og presses. I Det brenner, som består av både nyskrevne og tidligere publiserte tekster, retter hun all sin kraft mot menneskehetens største trussel: klimakrisen. Klein tar oss med fra et orkanrammet Puerto Rico til korallblekingen av Great Barrier Reef, via hetebølger i Europa til Vatikanstatens nye vilje til å kjempe for miljøet. Og hun gjør det tindrende klart hvordan fremveksten av populisme i Vesten er knyttet til klimafornektelse.

NAOMI KLEIN DET BRENNER ET FLAMMENDE INNLEgG FOR EN GRØNN NEW DEAL

«Mesterlig … Det som skiller Klein fra mange andre talsmenn for en grønn New Deal, er den balanserte kombinasjonen av idealisme og politisk realisme … et verdifullt bidrag til litteraturen om det viktigste temaet i vår tid» kirkus reviews

«Naomi Klein [legger] frem en intenst formulert, solid begrunnet og glødende argumentasjon … du må lese denne boken» david grinspoon, the washington post

«Hadde jeg vært rik, ville jeg ha kjøpt 245 millioner eksemplarer av Naomi Kleins On Fire og levert ett eksemplar til hver eneste stemmeberettigede i usa … den argumenterer godt for at klimakrisen bør håndteres ikke bare som presserende, men også inspirerende» jeff goodell, the new york times

Om Dette forandrer alt (2015) «Klein skriver at hun oppdaget at klimaet angår henne òg. Hun er en politisk tenker som våger å ha en gjennomslagskraftig retorisk fremtoning» espen stueland, klassekampen Årets beste bøker 2015

«I kjent stil kobler Klein sammen alle aspekter ved problemet hun angriper, og formidler det på en overbevisende, medrivende – og optimistisk – måte» hege ulstein, dagsavisen

www.naomiklein.org forfatterportrett: debra friedman omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design

7 8 8 2 4 9

5 2 3 0 4 7

FORLAGET OKTOBER

Det brenner_Naomi Klein.indd 1

01.09.2020 12:14

NAOMI KLEIN

DET BRENNER ET FLAMMENDE INNLEGG FOR EN GRØNN NEW DEAL

Oversatt av Bjørn Alex Herrman, Gøril Eldøen, Magne Tørring og Guro Dimmen

FORLAGET OKTOBER 2020

Det brenner_Naomi Klein.indd 3

01.09.2020 12:14

Det brenner_Naomi Klein.indd 4

01.09.2020 12:14

Til arthur manuel 1951â€“2017

Det brenner_Naomi Klein.indd 5

01.09.2020 12:14

Det brenner_Naomi Klein.indd 6

01.09.2020 12:14

Fremtiden følger ikke en ufravikelig kurs. Tvert imot, vi kan komme til å forårsake den sjette store masseutryddelsen i jordens historie, eller vi kan komme til å skape en blomstrende sivilisasjon, som er bærekraftig i det lange løp. Begge deler er mulig hvis vi starter nå. – kim stanley robinson

Det brenner_Naomi Klein.indd 7

01.09.2020 12:14

Det brenner_Naomi Klein.indd 8

01.09.2020 12:14

INNHOLD

Innledning: «Vi er gressbrannen» �� 11 Et hull i verden ��

Kapitalismen mot klimaet ��

Klimamanipulering: å sondere terrenget �� 105 Når forskningen sier at politisk revolusjon er vårt eneste håp �� 111 Klima-tid versus det evige nå �� 119 Ikke prøv å redde verden på egen hånd �� 127 En radikal vatikanstat? �� 135 La dem drukne: Volden mot «de andre» i en stadig varmere verden �� 147 Leap-manifestet: å gjøre ende på endeløshetens fortelling �� 165 Et opphetet innlegg om en opphetet klode �� 185 Røyksesong �� 199 Det som står på spill i vårt historiske øyeblikk �� 225 Kapitalismen sto i veien for klimatiltakene, ikke «menneskenaturen» �� 235 Det er ikke noe naturlig ved katastrofen i Puerto Rico �� 245 Bevegelsene vil være avgjørende for en grønn New Deal �� 251 Grønn New Deal og kunsten �� 265 Epilog: grønn New Deal, kort oppsummert �� 273 Takk �� 285 Publiseringshistorikk �� 289 Register �� 291

Det brenner_Naomi Klein.indd 9

01.09.2020 12:14

Det brenner_Naomi Klein.indd 10

01.09.2020 12:14

INNLEDNING: «VI ER GRESSBRANNEN»

EN FREDAG I MIDTEN AV MARS 2019 STRØMMET DE UT AV SKOLENE I SMÅ SILDREBEKKER som boblet av spenning og trass over å skulke uten lov. De små bekkene munnet ut i store avenyer og bulevarder, der de fløt sammen med andre strømmer av ropende og pratende barn og ungdommer, kledd i alt fra leopardtights til nystrøkne uniformer. Snart var bekkene blitt til brusende elver: hundre tusen deltagere i Milano, førti tusen i Paris, hundre og femti tusen i Montreal. Pappskilt duvet over menneskebølgen: det finnes ingen planet b! ikke brenn fremtiden vår. huset brenner! Noen plakater var mer forseggjorte. I New York City bar en jente en frodig tegning av sarte humler, blomster og jungeldyr. På avstand så det ut som en skoleoppgave om biologisk mangfold; på nært hold var det et klagerop over den sjette masseutryddelsen: 45 % av insektene er borte på grunn av klimaendringer. 60 % av dyrene er forsvunnet på de siste 50 årene. I midten hadde hun malt et timeglass der sanden raskt var i ferd med å renne ut. For de unge menneskene som deltok i den første verdensomspennende skolestreiken for klimaet, er læring blitt en radikaliserende handling. I lesebøker og lærebøker for barneskolen og dyre

Det brenner_Naomi Klein.indd 11

01.09.2020 12:14

12 DET BRENNER

dokumentarfilmer lærte de om eksistensen av eldgamle isbreer, blendende korallrev og eksotiske pattedyr som utgjør noen av planetens mange underverker. Men så, nesten samtidig, oppdaget de – gjennom lærere, eldre søsken eller oppfølgere til de samme filmene – at mange av disse undrene allerede var borte, og mesteparten av resten kommer til å være på randen av utryddelse før de har fylt tretti. Men det var ikke bare det de lærte om klimaendringene, som fikk disse unge menneskene til å marsjere ut av klasserommet en masse. For en god del av dem handlet det også om at de opplevde dem. Utenfor parlamentsbygningen i Cape Town i Sør-Afrika ropte hundrevis av unge streikende taktfast til sine valgte ledere at de måtte stanse godkjennelsen av nye fossile energiprosjekter. Det var bare ett år siden denne byen på fire millioner innbyggere opplevde en så alvorlig tørke at tre fjerdedeler av befolkningen risikerte å skru på kranen uten at det kom så mye som en dråpe. cape town nærmer seg tørkens «dag null», var en typisk overskrift. For disse barna var ikke klimaendringer noe de leste om i bøker eller fryktet i en fjern fremtid. De var like nærværende og påtrengende som tørsten. Det samme gjaldt klimastreiken på øynasjonen Vanuatu i Stillehavet, der innbyggerne lever i frykt for ytterligere erosjon av kysten. Deres nærmeste nabo, Salomonøyene, har allerede mistet fem små øyer på grunn av stigende havnivå, mens ytterligere seks står i alvorlig fare for å forsvinne for godt. «Hev stemmen, ikke havnivået!» ropte elevene. I New York City møttes tusenvis av unger fra en rekke skoler ved Columbus Circle og marsjerte videre til Trump Tower mens de ropte: «Penger betyr ingenting når vi er døde!» De eldste tenåringene i mengden husket godt da superstormen Sandy slo inn over kystbyen deres i 2012. «Huset vårt ble oversvømt, og jeg ble helt forvirret,» fortalte Sandra Rogers. «Og det fikk meg til å sette meg inn i det, for vi lærer ikke om dette på skolen.» Den store puertoricanske kolonien i New York City deltok også mannsterkt denne uvanlig varme dagen. Noen av ungdommene kom innhyllet i øyas flagg for å minne om at deres slekt og

Det brenner_Naomi Klein.indd 12

01.09.2020 12:14

INNLEDNING 13

venner fremdeles led under følgene av orkanen Maria, uværet som i 2017 slo ut strøm- og vannforsyningene på store deler av øya i bortimot et år, et totalt sammenbrudd i infrastruktur som kostet nærmere tre tusen mennesker livet. Stemningen var ilter i San Francisco også, da over tusen streikende elever fortalte at de levde med kronisk astma på grunn av forurensende industri i eget nærmiljø – og at de ble enda sykere da røyken fra gressbrannene la seg over Bay Area bare noen måneder før streiken. Tilsvarende vitnesbyrd kom fra streiker langs hele den nordvestlige stillehavskysten, der røyk fra rekordartede branner hadde stengt solen ute to somre på rad. På den andre siden av grensen mot Vancouver i nord hadde unge folk nylig fått byrådet til erklære «klimakrise». Elleve tusen kilometer unna trosset streikende elever i Delhi den alltid nærværende luftforurensningen (som ofte er verdens verste) for å rope gjennom hvite ansiktsmasker: «Dere solgte vår fremtid, bare for profitt!» I intervjuer snakket noen om de ødeleggende flommene i Kerala som kostet over fire hundre mennesker livet i 2018. Australias kullforrykte ressursminister erklærte at «det beste man kan lære av å delta i en demonstrasjon, er hvordan man havner i arbeidsledighetskøen». Hundre og femti tusen unge mennesker lot seg ikke skremme og strømmet inn på torgene i Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og andre byer. Denne generasjonen av australiere har innsett at de rett og slett ikke kan late som om alt er normalt. Ikke når den søraustralske byen Port Augusta i begynnelsen av 2019 hadde nådd en komfyrverdig temperatur på 49,5 °c. Ikke når halve Great Barrier Reef, verdens største naturlige byggverk av levende skapninger, var blitt forvandlet til en råtnende undersjøisk massegrav. Ikke når de i ukene frem til selve streiken hadde sett skogbrannene flamme opp over hele delstaten Victoria og tvinge tusener til å flykte fra sine hjem, mens brannene i Tasmania ødela urørt regnskog som er ulik alle andre økosystemer i verden. Ikke når en kombinasjon av ekstreme temperatursvingninger og dårlige vannforsyninger i januar 2019 førte til at hele landet våknet til

Det brenner_Naomi Klein.indd 13

01.09.2020 12:14

14 DET BRENNER

apokalyptiske bilder av Darling River tilstoppet av en million drivende døde fisker. «Dere har sviktet oss fryktelig,» sa den femten år gamle streike organisatoren Nosrat Fareha henvendt til politikerne under ett. «Vi fortjener bedre. Unge mennesker har ikke engang stemmerett, men blir nødt til å leve med konsekvensene av deres passivitet.» Det var ikke noen elevstreik i Mosambik. 15. mars, dagen for de verdensomspennende skolestreikene, forberedte hele landet seg på syklonen Idai, et av de verste uværene i afrikansk historie, som tvang folk til å søke tilflukt i tretoppene etter som vannet steg og til slutt skulle komme til å ta livet av over tusen mennesker. Og så, bare seks uker senere, mens man fortsatt ryddet opp etter Ida, ble landet rammet av syklonen Kenneth, enda et rekordartet uvær. Uansett hvor i verden de bor, har denne generasjonen noe til felles: De er de første som opplever klimasammenbrudd i global skala ikke som en fremtidig trussel, men som en levende realitet. Og ikke på noen få uheldige steder, men på hvert eneste kontinent, der så å si alt rakner vesentlig fortere enn de fleste vitenskapelige modeller hadde forutsett. Havene varmes opp 40 prosent raskere enn fn spådde for bare fem år siden. Og en omfattende studie av tilstanden i Arktis ledet av den anerkjente glasiologen Jason Box, publisert i Environmental Research Letters i april 2019, kom til at is i forskjellige former smelter så fort at «arktiske biofysiske systemer nå beveger seg vekk fra tilstanden i det tjuende århundre og over i en hittil ukjent tilstand med implikasjoner ikke bare innenfor, men også utenfor Arktis». I mai 2019 offentliggjorde fns naturpanel en rapport om det skremmende tapet av naturmangfold over hele verden, og advarte om at en million plante- og dyrearter er truet av utryddelse. «Helsen til økosystemene vi og alle andre arter er avhengige av, forringes raskere enn noen gang,» sa lederen for panelet, Robert Watson. «Vi tærer på selve grunnlaget for økonomi, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over. Vi har tapt tid. Vi må handle nå.»

Det brenner_Naomi Klein.indd 14

01.09.2020 12:14

INNLEDNING 15

Og dermed, samtidig som amerikanske skolebarn nå vokser opp med «active shooter drills»* fra barnehagen av, fikk mange av disse elevene skoledager avlyst på grunn av røyk fra skogbranner, eller lærte å pakke en evakueringsbag før orkaner. Svært mange barn er blitt tvunget til å forlate sine hjem for godt fordi langvarig tørke ødela foreldrenes levebrød i Guatemala, eller bidro til utbruddet av borgerkrigen i Syria. Det er gått over tretti år siden myndigheter og forskere begynte å holde offisielle møter der de drøftet behovet for å redusere utslippene av drivhusgasser for å unngå faren for klimasammenbrudd. I mellomtiden har vi hørt utallige oppfordringer til å handle som henviser til våre «barn», «barnebarn» og «fremtidige generasjoner». Vi fikk høre at vi skyldte dem å handle raskt og gjøre endringer. Vi ble advart om at vi sviktet vår helligste plikt til å beskytte dem. Det ble spådd at de ville dømme oss hardt hvis vi unnlot å handle på deres vegne. Vel, ingen av disse følelsesmessige appellene viste seg det minste overbevisende, i hvert fall ikke når det gjaldt politikerne og deres støttespillere i næringslivet som kunne ha tatt dristige grep for å stanse klimasammenbruddet vi alle gjennomlever i dag. I stedet har de globale co2-utslippene steget med godt over 40 prosent siden disse regjeringsmøtene begynte i 1988, og de fortsetter å stige. Kloden er blitt omtrent 1 °c varmere siden vi begynte å brenne kull i industriell skala, og gjennomsnittstemperaturen ligger an til å stige opptil fire ganger så mye før århundret er omme; sist gang det var så mye karbondioksid i atmosfæren, fantes ikke menneskene. Hva med barna og barnebarna og de fremtidige generasjonene vi påkalte i hytt og vær? De er ikke lenger bare retoriske påfunn. Nå snakker (og skriker og streiker) de selv. Og de forsvarer hverandre som del av en voksende internasjonal bevegelse av barn og et verdensomspennende nett av skapninger som omfatter alle de forunderlige dyrene og naturens underverker som de så uanstrengt forelsket seg i, bare for å oppdage at de var i ferd med å forsvinne.

* Øvelser i å håndtere skyting på skoler og i barnehager. O.a.

Det brenner_Naomi Klein.indd 15

01.09.2020 12:14

16 DET BRENNER

Og ja, som forutsagt er disse barna rede til å felle sine moralske dommer over de menneskene og institusjonene som kjente til farene, utplyndret den verdenen de skulle arve, og likevel valgte ikke å gjøre noe. De vet hva de mener om Donald Trump i usa, Jair Bolsonaro i Brasil, Scott Morrison i Australia og alle de andre lederne som svir av kloden med et trassig flir, mens de benekter vitenskap som er så grunnleggende at disse ungene skjønte den uten problemer da de var åtte. Deres dom er like knusende, om ikke enda hardere, over de lederne som holder lidenskapelige og gripende taler om betydningen av å respektere Parisavtalen og «gjøre kloden grønn igjen» (Frankrikes Emmanuel Macron, Canadas Justin Trudeau og så mange andre), men som deretter overøser kjempene innen fossilindustri og landbruksindustrien som er årsak til det økologiske sammenbruddet, med subsidier, almisser og lisenser. Unge mennesker verden over trenger inn til kjernen i klimakrisen, snakker om en dyp lengsel etter en fremtid de trodde de hadde, men som forsvinner litt etter litt for hver dag de voksne ikke handler ut fra den realitet at vi befinner oss i en krisesituasjon. Dette er kraften i ungdommens klimabevegelse. I motsetning til så mange voksne i maktposisjoner, har de ennå ikke lært seg å skjule hvor ufattelig mye som for øyeblikket står på spill, i et byråkratisk og overkompliserende språk. De skjønner at de kjemper for den grunnleggende retten til et fullverdig liv – et liv der de ikke, som den tretten år gamle klimastreikeren Alexander Villaseñor formulerte det, «flykter fra katastrofer». Den marsdagen i 2019 anslår organisatorene at det var nærmere 2 100 ungdomsklimastreiker i 125 land med 1,6 millioner ungdommer som deltok. Det er litt av en prestasjon av en bevegelse som begynte bare åtte måneder tidligere med én enkelt femten år gammel jente i Stockholm.

GRETAS «SUPERKRAFT» Jenta det dreier seg om, er Greta Thunberg, og hennes historie har viktige ting å lære oss om hva det vil kreve å beskytte muligheten

Det brenner_Naomi Klein.indd 16

01.09.2020 12:14

INNLEDNING 17

for en levelig fremtid – og ikke for en abstrakt forestilling om «fremtidige generasjoner», men for milliarder av mennesker som lever i dag. Som så mange av sine jevnaldrende begynte Greta å lære om klimaendringene da hun var rundt åtte år gammel. Hun leste bøker og så dokumentarer om artssammenbrudd og smeltende isbreer. Hun ble besatt. Hun lærte at bruken av fossilt drivstoff og et kosthold basert på kjøtt var noe av det som bidro mest til å forstyrre den globale balansen. Hun oppdaget at det lå en forsinkelse mellom våre handlinger og klodens reaksjoner, noe som betyr at en videre oppvarming allerede ligger innbakt, uansett hva vi gjør. Etter som hun ble eldre og lærte mer, konsentrerte hun seg om vitenskapelige prognoser om hvor radikale endringer jorden ligger an til i 2040, 2060 og 2080 hvis vi fortsetter som før. Hun regnet seg frem til hva dette ville bety for hennes eget liv: hvilke sjokk hun ville bli utsatt for, døden som kunne omgi henne, de andre livsformene som ville bli borte for godt, hvilke redsler og tap som ville vente hennes egne barn om hun skulle bestemme seg for å få noen. Greta lærte også av klimaforskerne at det ikke var gitt at det ville gå så galt, at hvis vi tok noen radikale grep nå og r eduserte utslippene med 15 prosent i året i rike land som Sverige, ville sjansen for en trygg fremtid for hennes generasjon og de som kom etter, øke dramatisk. Vi kunne fremdeles redde noen av isbreene. Vi kunne fremdeles beskytte mange øynasjoner. Vi kunne fremdeles unngå omfattende svikt i avlinger som ville tvinge hundrevis av millioner, om ikke milliarder, av mennesker til å flykte fra sine hjem. Hvis alt dette var sant, tenkte hun, da «ville vi ikke snakke om annet […] Hvis bruken av fossilt drivstoff virkelig var så ille at det truet vår eksistens, hvordan kunne vi bare fortsette som før? Hvorfor var det ingen restriksjoner? Hvorfor ble det ikke f orbudt?» Det ga ingen mening. Myndighetene, særlig i land som hadde ressurser til overs, burde lede an for å oppnå en rask overgang i løpet av et tiår, slik at forbruksmønstre og fysisk i nfrastruktur ville være lagt om fra grunnen av når hun var i midten av tjueårene.

Det brenner_Naomi Klein.indd 17

01.09.2020 12:14

18 DET BRENNER

Og likevel handlet regjeringen hennes, en selverklært leder på klimafeltet, mye langsommere enn det, og de globale utslippene fortsatte å stige. Det var galskap: Verden sto i brann, men u ansett hvor Greta så, fortsatte folk likevel å snakke om kjendiser, ta bilder av seg selv mens de imiterte kjendiser, kjøpe nye biler og nye klær de ikke trengte – som om de hadde all tid i verden til å slukke brannen. Da hun var elleve, fikk hun en dyp depresjon. Det var mange ting som bidro, noen knyttet til å være annerledes i et skolesystem som forventer at alle barn er mer eller mindre like. («Jeg var den usynlige jenta på bakerste rad.») Men det var også en følelse av stor sorg og hjelpeløshet over klodens raskt forverrede tilstand – og den uforklarlige unnfallenheten hos dem som satt ved m akten til å gjøre noe som helst med det. Thunberg sluttet å snakke og spise. Hun ble veldig syk. Til slutt fikk hun diagnosene selektiv mutisme, tvangslidelse og en form for autisme som tidligere ble kalt Aspergers syndrom. Den siste diagnosen bidro til å forklare hvorfor Greta tok det hun lærte om klimaendringene, så mye tyngre og mer personlig enn mange av sine jevnaldrende. Personer med autisme har en tendens til å ta ting ekstremt bokstavelig, og som følge av det har de ofte problemer med å takle kognitiv dissonans, avstanden mellom det vi vet intellektuelt og det vi gjør, som er så utbredt i det moderne liv. Mange mennesker på autismespekteret er også mindre tilbøyelige til å herme den sosiale adferden til folk rundt seg – ofte legger de ikke engang merke til dem – og finner i stedet sin egen, enestående vei. Dette innebærer gjerne å konsentrere seg intenst om områder som interesserer dem spesielt, og ofte ha vanskeligheter med å legge disse interesseområdene til side (såkalt kompartementalisering). «For de av oss som er i autismespekteret,» sier Thunberg, «er nesten alt svart eller hvitt. Vi er ikke særlig gode til å lyve, og som regel liker vi ikke å delta i dette sosiale spillet som dere andre virker så begeistret for.» Disse trekkene forklarer hvorfor noen mennesker med G retas diagnose blir fremragende forskere og klassiske musikere ved å

Det brenner_Naomi Klein.indd 18

01.09.2020 12:14

INNLEDNING 19

bruke superkonsentrasjonen sin med stort utbytte. Det bidrar også til å forklare hvorfor Thunberg ble fullstendig overveldet og ikke hadde noen sjanse til å verge seg mot frykten og fortvilelsen da hun vendte sin laserskarpe oppmerksomhet mot klimasammenbruddet. Hun så og følte de fulle konsekvensene av krisen og klarte ikke å la seg avlede fra den. I tillegg sendte ikke det faktum at andre mennesker i livet hennes (klassekamerater, foreldre, lærere) virket relativt ubekymret, henne noe beroligende sosialt signal om at situasjonen egentlig ikke var så ille, slik sånne signaler gjør for barn med sterkere sosial tilknytning. Den tilsynelatende mangelen på bekymring hos dem som omga henne, skremte Thunberg enda mer. Slik Greta Thunberg og foreldrene hennes forteller om det, besto en stor del av veien ut av den farlige depresjonen i å finne måter å redusere den uutholdelige kognitive dissonansen mellom det hun hadde lært om den verdensomspennende krisen, og måten hun og familien hennes levde på. Hun overtalte foreldrene til å gjøre som henne og bli veganere, eller i hvert fall vegetarianere, og enda viktigere, til å slutte å fly. (Moren hennes er en velkjent operasanger, så dette var ikke noe lite offer.) Mengden karbon som ble holdt ute av atmosfæren som følge av disse livsstilsendringene, var minimal. Greta var fullt klar over det, men at hun fikk overtalt familien til å leve på en måte som begynte å gjenspeile den verdensomspennende krisen, bidro til å dempe litt av den psykiske påkjenningen. På sitt beskjedne vis lot de i hvert fall ikke lenger som om alt var i orden. Den viktigste endringen Thunberg gjorde, hadde imidlertid ikke noe med mat og flybruk å gjøre. Den handlet om å klare å vise resten av verden at det var på tide å slutte å oppføre seg som om alt var normalt, når det normale ville føre rett i katastrofen. Hvis hun hadde et desperat ønske om å sette mektige politikere i kriseberedskap for å bekjempe klimaendringene, så måtte hun gjenspeile den krisetilstanden i sitt eget liv. Det var sånn hun, i en alder av femten år, bestemte seg for å slutte å gjøre den ene tingen det er meningen at alle barn skal gjøre når alt er normalt: gå på skolen for å forberede seg til sin fremtid som voksne.

Det brenner_Naomi Klein.indd 19

01.09.2020 12:14

naomi klein Det brenner. Et flammende innlegg for en grønn New Deal Originalens tittel: On Fire. The Burning Case for a Green New Deal Copyright: © Naomi Klein , 2019 First published in the United States of America by Simon & Schuster 2019 First published in Great Britain by Allen Lane 2019 Norsk utgave: © Forlaget Oktober as, Oslo 2020 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med Sabon 11/14 pkt. av Mona Persdatter Bekkevad Papir: Munken Print Cream 80 g, bulk 1,8 Trykk og innbinding: ScandBook ab, 2020 Første opplag, 2020 isbn: 978-82-495-2304-7 www.oktober.no

Det brenner_Naomi Klein.indd 303

01.09.2020 12:14

Naomi Klein - Det brenner : et flammende innlegg for en grønn new deal