Dag Johan Haugerud - Barn

Dag Johan Haugerud

barn

Dag Johan Haugerud Filmmanus Forlaget oktober

barn

Et barn kommer i skade for å ta livet av et annet barn.

Barn handler om alt det som kommer etterpå.

Barn_Kvit_Heile.indd 1

Oktober

Dag Johan Haugerud (f. 1964) skriver bøker og lager filmer. For sin forrige film, Som du ser meg (2012) vant han kritikerprisen, fem Kanonpriser og fire Amandapriser. I 2016 kom hans siste bok, Enkle atonale stykker for barn. Den mottok han P2-lytternes romanpris for. Barn hadde premiere høsten 2019.

19.08.2019 12:36:06

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 2

26.08.2019 15:43

Dag Johan Haugerud

BARN Filmmanus

Med samtale om filmen mellom Roskva Koritzinsky og Dag Johan Haugerud

forlaget oktober 2019

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 3

26.08.2019 15:43

dag johan haugerud Barn ©Forlaget Oktober as, Oslo 2019 Bokomslag: Kjartan Helleve Omslagsfoto: Øystein Mamen / Motlys Satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: Munken Print Cream 80 g, bulk 1,8 Trykk og innbinding: ScandBook ab, 2019 Første opplag, 2019 isbn 978-82-495-2159-3 www.oktober.no Omslagsfoto: Stillbilde fra filmen Barn, med Ella Øverbye i rollen som Lykke og Jan Gunnar Røise i rollen som Anders.

Salmen Anders synger på side 214 heter «Ikke en spurv til jorden» og er skrevet av Ingeborg Prytz Fougner. Den er gjengitt med tillatelse.

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 4

26.08.2019 15:43

BRUKSANVISNING

Et filmmanus er ikke ment å være litteratur, det skal derimot være mye annet.

Først og fremst skal det fortelle en historie, men ganske snart vil historien leses som en prosjektbeskrivelse, som deretter vil danne grunnlaget for en søknad til ulike støtteinstanser. Dersom man skulle være så heldig å få tilslag på søknaden, vil manuset herfra fungere som et arbeidsdokument og bruksanvisning for de som på ulike måter skal være med å lage filmen – alle fra fotograf, produksjonsdesigner, rekvisitør til skuespillere.

Når filmen en gang er ­ferdig, har manuset utfylt sin rolle og har da ikke lenger noen funksjon. Det er som om manuset opphører å eksistere. For mens et dikt eller en roman er fullendt i sin skrevne form, er ikke filmmanuset realisert før det er blitt noe annet. Dermed blir det, som tekst, heller aldri helt jordet. Det er som om det blir ­liggende og flyte, hudløst og engstelig, i limbo mens det venter på å oppnå transformasjon.

Man må likevel betrakte manuset som en autonom tekst. Det har en form som kanskje er noe tørr og deskriptiv, det må det ha for å fremstå tydelig overfor de som skal bruke det, men det må også – til tross for at det ikke skal være litteratur – ha et minimum av litterære kvaliteter. I alle fall nok til å gjøre det til en god leseopplevelse. Hvordan skal noen ellers få lyst til å jobbe med det?

5

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 5

26.08.2019 15:43

Dette er den 28. versjonen av manuset, det har på et tidspunkt vært seksti sider lenger, men dette er den endelige versjonen, det som vi har gått til opptak med.

Man pleier å si at film er tid, og at man skaper tid med film. Samtidig forholder også en film seg til reell tid, til klokka, til minutter og timer, ulikt en roman, som kan leses i rykk og napp og over det tidsrommet leseren velger selv. En film derimot, sees mens den varer, dermed vil også filmens tid forholde seg til reell tid, og hvordan denne tids-kombinasjonen føles i kroppen på tilskueren. Det er ikke en presis vitenskap. Når man leser et manus, forholder man seg nødvendigvis ikke til filmens tid. En film som føles langtekkelig å se, kan derfor fortone seg annerledes når man leser det. Og motsatt, et manus som er traurig å lese, kan som film oppleves som en liten eksplosjon av ­nyanser i kinomørket.

Filmmanus er som regel skrevet i et dataprogram. Det har en gjenkjennbar, universell struktur, med angivelser som fungerer som beskjeder til ulike fagfunksjoner. Iblant er ikke disse angivelsene nok.

Da kan det også være nødvendig å skrive inn konkrete b­ eskjeder midt i teksten, uten å ta hensyn til at de bryter leserens illusjon.

Det finns noen forkortelser som det kan være greit for den ­uinnvidde å vite hva betyr.

– (O.S.) er en forkortelse for «off screen», eller utenfor lerretet, og betyr at du ikke ser den som snakker. Det kan for eksempel handle om en dialog som pågår på et kjøkken, hvor man plutselig klipper

6

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 6

26.08.2019 15:43

til et annet rom eller et annen sted, men likevel fortsetter å høre samtalen. Disse replikkene vil da være «off screen.»

– CONT’D betyr continued, eller fortsettelse, og angir at karakterens replikker fortsetter inn i neste scene. Da gjerne «off screen.»

Men ikke alltid. Det står der først og fremst for å informere skuespilleren om at replikken ikke er ferdig og at hen må vise utholdenhet og fortsette litt til.

– P.O.W er en forkortelse for «point of view», og angir at kameraet er stedfortredende for karakterens blikk. Med andre ord: Det vi ser, er det karakteren ser. Eller enda mer presist: Vi ser gjennom karakterens blikk.

Til slutt må det sies at flere av replikkene i filmen er tilkommet etter prøver med skuespillere. Jeg vil derfor takke alle de medvirkende for sjenerøse og gode innspill til manus. En ekstra takk til Britta L ­ arsson Lindberg som har oversatt de svenske replikkene.

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 7

26.08.2019 15:43

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 8

26.08.2019 15:43

Barn

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 9

26.08.2019 15:43

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 10

26.08.2019 15:43

1. EXT. SKOLEGÅRD/FOTBALLBANE – MORGEN Det første vi ser er forskjellige farger som tones over i hverandre.

Langsomt avdekkes et relieff i fargene som etter hvert viser seg å være omrisset av figurer i et frosset bilde. Vi ser en gruppe menn­ esker – lærere og elever – som kommer løpende mot oss. I sentrum av bildet er ANDERS, 40. Han har en refleksvest i hånden, og ser i likhet med de andre oppkavet og desperat ut, som om noe forferdelig har skjedd. Det fryste bildet blir et live-action bilde, og menneskene løper mot og forbi kamera. Heretter ser vi alt på behørig avstand, i en total, uten mulighet til å høre eksakt hva som blir sagt: Vi er i en skolegård, det er tidlig om morgenen, og Anders og andre lærere og elever løper ned til en tilliggende fotballbane, hvor en 12 år gammel gutt ligger midt på banen, livløs og b ­ lodig.

Rundt ham står flere elever og ser på. To lærere sitter allerede på huk ved siden av ham. Den ene er i ferd med å sjekke pulsen, mens den andre ringer 113. De tilkommende lærerne begynner å samle sammen elevene for å få dem bort fra banen, mens Anders setter seg på huk ved siden av gutten. To jenter prøver å forklare Anders hva som har skjedd mens de blir geleidet bort. Anders konfererer kort med de andre lærerne, før han reiser seg, og løper over banen mens han prøver å ta på seg refleksvesten. Så hopper han over gjerdet mot gaten.

11

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 11

26.08.2019 15:43

2. EXT. GATER/T-BANEPERRONG – MORGEN Anders småløper ned gaten mot T-banen, mens han ser seg om til hver side. Gaten er omgitt av skog på den ene siden og et boligområde på den andre. Gaten går over i en bro, som ender i en T-banestasjon, og idet Anders krysser broen, ser han LYKKE NATALIE, 13 (heretter kalt både Lykke, Natalie og Anna) som sitter på en benk på perrongen nedenfor broen. Vi blir stående igjen på broen, mens Anders løper ned trappene til perrongen. Vi ser ham sette seg ved siden av Lykke.

De snakker kort sammen, før han reiser seg, tar henne i armen, og nærmest tvinger henne med seg. Hun blir med et stykke, men river seg løs og stikker av. Han henter henne inn igjen, og de går opp trappen fra stasjonen, og ut på gaten, på vei tilbake til skolen.

3. EXT. GATE/FOTBALLBANE – MORGEN Fremme ved skolen stopper de ved gjerdet, og blir stående og se. ­Ambulansen er allerede på plass, og den skadede gutten er i ferd med å legges over på en båre. Nå har enda en lærer tilkommet. Det er ­rektor, LIV, 42. Hun står og snakker med to uniformerte politimenn. De andre lærerne som er der, er HELENE, 48 og inspektøren HELGE, 31. Sosiallæreren, SIGNE, 36, er også der. Hun konfererer med ­ambulansepersonalet, før hun går bort til Liv og avbryter henne i samtalen med politimennene. Det kan deretter se ut som om Liv ­beordrer Signe til å følge med ambulansen, for Signe går motvillig inn i bilen og setter seg. Idet ambulansen kjører, fører Anders Lykke gjennom en liten port i gjerdet, og leier henne mot de andre.

12

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 12

26.08.2019 15:43

TORUNN (O.S.) En ulykke?

JAN (O.S.) Det virket sånn … Det er en gutt som er kjørt på legevakta.

4. I NT. TORUNNS HUS. ARBEIDSVÆRELSE – MORGEN Et lite syrom. Midt i rommet står et stort arbeidsbord med en ­sy­­maskin og en radio. Veggene er dekket av opphengte bunader.

Midt i bildet står KARI, 67 på en liten krakk. Hun har på seg en bunadstakk. Vi ser henne bare fra skuldrene og ned. TORUNN, 66 er i ferd med å feste knappenåler i livet på stakken. JAN, 40 sitter på en stol ved enden av bordet med mobiltelefon.

TORUNN Såpass? Er det alvorlig, da?

JAN Jeg vet ikke, jeg. Det virket sånn. Han hadde ikke tid til å prate så mye. Men …

TORUNN (til Kari) Hvis du snur deg …

13

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 13

26.08.2019 15:43

(til Jan) Hva var det du skulle si?

JAN Nei, jeg syns liksom han virket så utafor og rar.

KARI Dere pleier å ringe hverandre, dere, så fort det er noe? Det er koselig.

JAN Akkurat nå var det litt spesielt. Jeg tror det er en elev som han er kontaktlærer for.

TORUNN (til Kari) Da kan du gå ned … Pass deg, så du ikke …

KARI Men han sa ikke noe navn?

JAN Nei. KARI For Anna går jo i hans klasse.

14

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 14

26.08.2019 15:43

JAN Anna?

KARI Barnebarnet mitt.

Hun ser seg i speilet.

KARI Jeg syns bare jeg blir tynnere og tynnere, jeg.

Hvor mange ganger har du lagt den inn nå?

TORUNN Det er bare én gang.

JAN Må man ha bunad fra det stedet man kommer fra?

TORUNN Det er vel det som er mest vanlig.

KARI Jeg har valgt Romerikedrakten, selv om mor var fra Fredrikstad. Men det er fordi jeg syns den er enklest og mest kledelig, egentlig.

15

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 15

26.08.2019 15:43

TORUNN Sannheten er vel at de aller fleste ser litt tjukke ut i bunad.

KARI Det er for eksempel veldig mange som har Øst-Telemarksdrakten, spesielt damer fra Vestkanten. Men det tror jeg er fordi det er den Sonja pleier å bruke.

TORUNN De føler vel slektskap til henne, da.

KARI Men jeg vil at Anna skal ha Østfoldbunad, etter mamma. Jeg har lyst til å gi henne en følelse av sammenheng. Torunn skal sy bunad til Anna, som jeg skal gi henne til trettenårsdagen. Har du begynt å se på det, Torunn? Det er ikke så lenge til.

Hun begynner å ta av seg bunaden.

TORUNN Er du virkelig sikker på at du skal belemre henne med bunad?

16

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 16

26.08.2019 15:43

KARI Belemre? Hvorfor sier du det? Det er klart hun skal ha bunad.

Idet Kari gir bunaden til Torunn, sleper hun stakken i gulvet.

TORUNN Kan du … Det er ikke så reint her nemlig …

JAN Man får nesten litt følelse av 17. mai her inne.

TORUNN Å, nei du, gutten min. Her er det så langt fra 17. mai som det er mulig å komme.

5. I NT. SKOLE. RESEPSJON/REKTORS KONTOR – MORGEN Sekretæren ELLEN, 52, står ved skranken og snakker i telefonen, mens en dame som tydeligvis er Lykkes mor, er på vei ut døren med Lykke og en politimann. Idet de går treffer de Anders i døra og veksler et par ord med ham. Imens legger Ellen på røret og går inn på kontoret til Liv, som ligger rett bak resepsjonen. Liv står og snakker i telefonen. Assisterende rektor HELENE, 44, står ved siden av.

Anders kommer etter Ellen.

17

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 17

26.08.2019 15:43

ELLEN (hvisker til Liv) Det var faren til Jamie som ringte. Han er på vei til sykehuset. Han lurte på om du kunne ringe ham?

Ellen går ut igjen.

LIV (snakker lavt til Helene mens hun snakker i telefonen) Er moren til Natalie her?

ANDERS De gikk nå.

LIV Ok, jeg skulle ha …. (inn i telefonen) Unnskyld. Nei, men det … Ok! Ok! Fint. Da ses vi.

Hun legger på.

LIV Nei, det var Kriseteamet. De kommer de, uansett … Det er bra, men …

18

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 18

26.08.2019 15:43

HELENE Du ville helst se det an, eller?

LIV Vil jeg det? Jeg vet ikke … Når det blør fra ørene … Det er ikke så bra.

ANDERS Men de fikk kontakt med ham, vel?

LIV Ja, han pratet jo, men … Nei, jeg tenker at vi må passe oss for å ikke overdramatisere. Det må jo ikke være så ille som det ser ut …

Men jeg skjønner liksom ikke … Sa hun at de bare tulla? Var det ikke det Natalie sa til politiet? At de tulla, at han snubla? Var det det hun sa til deg også?

Anders nikker.

LIV Men hvorfor stakk hun av, da? Ble hun redd da, eller?

19

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 19

26.08.2019 15:43

ANDERS De har vel tulla, og så har det kommet ut av kontroll. Han sa jo det, han politimannen også, at det var et uhell.

HELENE Ja, det var veldig så bastant óg, det. Bare fordi hun er jente, tenkte jeg? Tror dere ikke det?

Hvis det var en gutt som hadde slått ned en jente hadde de vel ikke avfeid det på den måten, eller?

LIV Men slått ned? Hvorfor sier du det?

HELENE Man får jo ikke sånne skader av å tulle! De sa jo det, Vilde og Amina også, de sto jo rett ved, de sa at Natalie slo ham ned med sekken. Den lå jo ved siden av ham. Politiet tok den jo. Hun hadde pc-en sin i den. Jeg sa det til dem og jeg, hva Vilde og Amina sa, men de konkluderte jo bare med at det var et uhell likevel, så …

Liv ser tydelig berørt ut av informasjonen. Telefonen hennes ­ringer.

Idet hun tar den, snur hun seg mot vinduet. Hun ser Lykke og moren EVA, 43, som går sammen med en politimann over ­skolegården.

20

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 20

26.08.2019 15:43

LIV Jeg skjønner bare ikke hvordan hun har klart det? Ja, hallo …

6. EXT. SKOLEGÅRD – MORGEN Lykke, Eva og en politimann går over den tomme skolegården.

TORUNN (O.S.) Er han død? Hva? Hvordan er det mulig? Var det Anders som ringte nå igjen? Herregud! Sa han noe navn?

JAN (O.S.) Jamie?

Barn_Dag Johan Haugerud.indd 21

26.08.2019 15:43