l in e baugst ø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Hun har et rikt og kritikerrost forfatterskap hvor hun med stor kraft skildrer kvinners handlingsrom i skjæringspunktet mellom pliktfølelse og frihetstrang. Line Baugstø skriver skarpt og avslørende om mennesker i pressede situasjoner, og hun løfter fram såre, betente og underbelyste temaer, som kjærlighetslengsel og seksuelle behov hos voksne kvinner. Et langt framskredent ekteskap er hennes trettende roman.
line baugstø, forfatter av Evil grandma, skriver igjen skarpt, vittig og befriende ærlig om livet. Et langt framskredent ekteskap er en morsom og rørende roman hvor hun skildrer tilværelsen som pårørende for en demenssyk mann.
FORLAGET OKTOBER forfatterportrett: Fartein Rudjord omslag: Ellen Lindeberg forsidebilde: Getty Images
LINE BAUGSTØ Et langt framskredent ekteskap
når toril oppdager at mannen Ole har tømt deres felles sparekonto, overrasker hun både seg selv og alle andre med å erklære at hun vil skilles. Samme natt tar hun ut separasjon, og romanen handler om hennes tre forsøk på å skille seg. Første forsøk ender med at politiet en natt står på døra sammen med Ole. Han husker ikke lenger at han er kastet ut hjemmefra, og Toril har ikke annet valg enn å ta ham tilbake. Hva gjør du når den fraseparerte mannen din verken vet hvor han bor eller finner veien til badet, og statsforvalteren nekter deg å skilles?
F O R L AG E T O K TO B E R
F R A F O R FAT T E R E N AV E V I L G R A N D MA
LINE BAUGSTØ
Om Evil Grandma [2024] «Hva skjer når en godt voksen kvinne kaster alle hemninger og lar alt gruff og sinte tanker slippe fri på sosiale medier? Det blir en god bok.» guri hjeltnes, vg «intelligent og med humor og varme ... Baugstøs beste roman til nå.» vigdis moe skarstein, adresseavisen «Underhaldande og fornøyeleg. Baugstø har rett og slett klart å lage ein litt ufordrageleg og direkte karakter som lesarane likevel må heie litt på.» mai lene fløysvik hæåk, stavanger aftenblad
ET LANGT FRAMSKREDENT EKTESKAP RO MA N F O R L AG E T O K TO B E R
«Bestemoren fra helvete. Mammabloggerne får så øra flagrer i en frisk feelbad-roman.» anne cathrine straume, nrk «Det føles unektelig friskt og befriende å lese om denne fandenivoldske, blivende bestemoren som nekter å være med på notene.» ida vågsether, morgenbladet
l in e baugst ø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Hun har et rikt og kritikerrost forfatterskap hvor hun med stor kraft skildrer kvinners handlingsrom i skjæringspunktet mellom pliktfølelse og frihetstrang. Line Baugstø skriver skarpt og avslørende om mennesker i pressede situasjoner, og hun løfter fram såre, betente og underbelyste temaer, som kjærlighetslengsel og seksuelle behov hos voksne kvinner. Et langt framskredent ekteskap er hennes trettende roman.
line baugstø, forfatter av Evil grandma, skriver igjen skarpt, vittig og befriende ærlig om livet. Et langt framskredent ekteskap er en morsom og rørende roman hvor hun skildrer tilværelsen som pårørende for en demenssyk mann.
FORLAGET OKTOBER forfatterportrett: Fartein Rudjord omslag: Ellen Lindeberg forsidebilde: Getty Images
LINE BAUGSTØ Et langt framskredent ekteskap
når toril oppdager at mannen Ole har tømt deres felles sparekonto, overrasker hun både seg selv og alle andre med å erklære at hun vil skilles. Samme natt tar hun ut separasjon, og romanen handler om hennes tre forsøk på å skille seg. Første forsøk ender med at politiet en natt står på døra sammen med Ole. Han husker ikke lenger at han er kastet ut hjemmefra, og Toril har ikke annet valg enn å ta ham tilbake. Hva gjør du når den fraseparerte mannen din verken vet hvor han bor eller finner veien til badet, og statsforvalteren nekter deg å skilles?
F O R L AG E T O K TO B E R
F R A F O R FAT T E R E N AV E V I L G R A N D MA
LINE BAUGSTØ
Om Evil Grandma [2024] «Hva skjer når en godt voksen kvinne kaster alle hemninger og lar alt gruff og sinte tanker slippe fri på sosiale medier? Det blir en god bok.» guri hjeltnes, vg «intelligent og med humor og varme ... Baugstøs beste roman til nå.» vigdis moe skarstein, adresseavisen «Underhaldande og fornøyeleg. Baugstø har rett og slett klart å lage ein litt ufordrageleg og direkte karakter som lesarane likevel må heie litt på.» mai lene fløysvik hæåk, stavanger aftenblad
ET LANGT FRAMSKREDENT EKTESKAP RO MA N F O R L AG E T O K TO B E R
«Bestemoren fra helvete. Mammabloggerne får så øra flagrer i en frisk feelbad-roman.» anne cathrine straume, nrk «Det føles unektelig friskt og befriende å lese om denne fandenivoldske, blivende bestemoren som nekter å være med på notene.» ida vågsether, morgenbladet
et langt f r am s k r e d e n t ekteskap
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 1
06.07.2026 15:58
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 2
06.07.2026 15:58
LINE BAUGSTØ
ET LANGT FRAMSKREDENT EKTESKAP Roman
for l age t ok tober 2026
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 3
06.07.2026 15:58
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 4
06.07.2026 15:58
Og da jeg ligger der, med beina opp og hodet ned, i en rulletrapp som beveger seg oppover i jevn fart mens jeg selv siger motsatt vei, skjønner jeg at det må dras tiske tiltak til hvis jeg skal få orden på den s kilsmissen. Jeg legger merke til det eldre paret med det samme de dukker opp fra sidelinjen. Det er noe med hold ningen deres, en tydelig hensynsløshet, der de presser seg inn foran meg i køen. Jeg er nødt til å stanse opp, holde igjen, for å gi dem plass på rulletrappa. Begge er kledd for vinter og friluftsliv og bålpanner ute i skogen, litt ustøe i gangen, og jeg lar det være et trinn mellom oss, vil ikke stille meg for tett på dem. Det finnes regler for hvordan man oppfører seg i rulle trapper, hvordan man plasserer seg, men dette paret gir åpenbart blaffen i sånt, de stiller seg ved siden av hverandre, mannen foran meg, og kvinnen ved siden av ham. Hun har et norsk flagg stikkende opp av en tungt lastet ryggsekk, og jeg får lyst til å pirke borti dem, stikke en av dem i ryggen med en stiv finger og irettesette den gjennomførte skjødesløsheten, men jeg rekker ikke å gjøre noe som helst før damemennesket vakler bakover og mister balansen. 5
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 5
06.07.2026 15:58
Det går ikke fort, men hun yter ingen motstand, griper bare tak i mannen og drar ham med seg i fallet. Det virker ikke som om noen av dem kjemper for å holde seg på beina, de siger sammen nesten som fille dukker, det er inntrykket jeg sitter igjen med, men det kan være noe jeg innbiller meg i ettertid. Selv griper jeg tak i rekkverket, den bevegelige håndløperen, prø ver å kjempe mot vekten av mannen som velter over meg, men det er nytteløst. Han ramler bakover med hele sin tyngde, og jeg klarer ikke å holde igjen. Jeg sklir nedover trinnene mens trappa beveger seg opp over, og så ligger jeg der, fullstendig hjelpeløs, med en ukjent mann over meg. Noen roper «trykk på den røde knappen!», og noen må ha trykket på den røde knappen, for trappa stan ser, og mannen kommer seg raskt på beina, han blir ikke liggende der og sprelle, ikke sånn som jeg, der jeg bakser rundt, helt hjelpeløs. Også kvinnen med den tunge ryggsekken blir liggende, men lenger nede, og mannen iler til for å få henne på beina. Han k aster ikke så mye som et blikk på meg, kvinnen han har dratt med seg i fallet, men skritter rett over meg, som om jeg er lite annet enn en irriterende hindring. En gjeng ungdommer stimler sammen rundt oss, tre forulykkede gamlinger, og en av dem spør meg: «Går det bra?» «Nei», sier jeg, det går jo ikke bra, ingenting går bra i livet mitt akkurat nå. Men den unge gutten gjør ikke noe tegn til å hjelpe meg opp, han stirrer bare nysgjer rig på dette vraket av et menneske som ligger opp ned i trappa, ute av stand til å reise seg fra den ubekvemme 6
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 6
06.07.2026 15:58
stillingen. Tyngdekraften og vinterkåpa og manglende trening av magemusklene i årtier står i veien. Hvordan havnet jeg her? Hvordan kan en helt hver dagslig handling ende i totalt havari og ribbe deg for all verdighet? Samtidig som mannen du har kastet ut og separert deg fra, tusler rundt i stua der hjemme og leter etter veien til badet, mens statsforvalteren nekter deg skilsmisse. Sånn ender det altså, tenker jeg, når man lar livet gå sin skjeve gang uten å ta tak, og nå bakser jeg forgjeves for å komme meg opp og ut og redde stumpene. Til slutt strekker jeg ut en hånd, er nødt til å si det høyt: «Kan noen hjelpe meg?» Og endelig er det noen som gir meg en håndsrekning, en av de nysgjerrige ungdommene drar meg opp, og det som bekymrer meg aller mest akkurat da, er latterlig nok tanken på min egen vekt. Nå skjønner han hvor tung jeg er, tenker jeg, og prøver så godt jeg kan å hjelpe til, gjøre meg lettere enn jeg er, som om det er mulig. Da jeg omsider står på beina, skjelven og møkkete, men uten at noe er brukket eller knust så vidt jeg kan skjønne, retter jeg litt på kåpa og titter meg rundt. Og der snur endelig den gamle mannen seg og ser på meg. «Gikk det bra med deg?» Jeg aner ikke hvorfor jeg svarer ja, han fortjener ikke høfligheten min, for han ser ikke videre bekym ret ut, han er mest opptatt av kona og snur seg raskt bort fra meg igjen. Samtidig legger jeg merke til en yngre kvinne som kommer gående ned trappa mens hun snakker i telefonen, kanskje har hun ringt et nød nummer, for hun snakker om tilstanden til kvinnen 7
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 7
06.07.2026 15:58
som falt, som nå blir hjulpet på beina. Jeg står der litt, vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men så tar jeg en kjapp beslutning og begynner å gå opp de høye trinnene i den stillestående rulletrappa. På toppen stanser jeg. Jeg ser nedover meg selv, ser at klærne, penklærne, ikke er blitt ødelagt, men ganske skitne, og jeg prøver å børste det bort. Det svir på leggen, jeg drar opp buksebeinet litt, leter etter et sår, men kan ikke se noe blod. Etter smerten å dømme må det like vel være et skrubbsår der. «Hvordan går det med deg?» Kvinnen som snakket i telefonen, står foran meg. Det er tydelig at hun tar ansvar for hele situasjonen, kanskje er hun ansatt på kjøpesenteret, eller kanskje er hun bare et menneske som bryr seg, jeg aner ikke. «Jeg vet ikke helt», svarer jeg og gjør ikke noe for søk på å glatte over situasjonen. «De hadde null kont roll. Meide meg bare rett ned.» Den ukjente kvinnen nikker medfølende. «Jeg tror de hadde drukket. Det luktet veldig alko hol av dem», sier hun. Jeg nikker kort, såpass hadde jeg skjønt selv. «Hun får hjelp nå. Trenger du noe?» spør hun så, med stemmen breddfull av deltagelse. Hun mener det nok oppriktig, men hva skulle det være? Hva skulle hun kunne gi meg som kan hjelpe meg ut av den forferdelige situasjonen jeg har h avnet i? «Nei da», sier jeg. «Nei. Jeg er bare litt skjelven.» Og da skakker den ukjente kvinnen på hodet og spør mildt: «Vil du ha en klem?» 8
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 8
06.07.2026 15:58
Først har jeg bare lyst til å rygge. Men så ser jeg nærmere på dette mennesket som kan være på alder med datteren min, i begynnelsen av 30-årene, kanskje, og ombestemmer meg. Jeg nikker uten å si noe mer, og da bretter hun armene rundt meg, trekker meg inntil seg og gir meg en lang klem. Jeg legger ansiktet inn mot den fremmede halsen som lukter nyvasket hår og en lett sjasmin parfyme, og det er som om noe løsner inni meg. «Det går bra», tenker jeg for første gang på lenge. «Alt kommer til å gå bra.» Men det er selvfølgelig ikke sant.
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 9
06.07.2026 15:58
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 10
06.07.2026 15:58
Tre forsøk på et brudd
FØRSTE FORSØK
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 11
06.07.2026 15:58
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 12
06.07.2026 15:58
1
Er det noe jeg har kontroll på, så er det lønnskontoen min. Jeg vet alltid når den begynner å bli tom, og bremser forbruket om nødvendig. Jeg har også god oversikt over sparepengene våre, Oles og mine. Jeg har min egen konto hvor jeg har satt inn den beskjedne arven etter mamma, og så har vi en felles konto hvor vi begge har satt inn omtrent like mye. Den gangen vi hadde lån, passet Ole og jeg alltid på å fordele rentene hver gang skattemeldingen skulle leveres. Jeg har i alle år visst hva vi skylder banken, og nå som vi ikke lenger har lån, har jeg hatt oversikt over innskud dene. Derfor har jeg alltid ment at de kan takke seg selv, de damene man leser om i ukebladene, de som lever i fullstendig uvitenhet om egen økonomi, og blir lurt opp i stry av ektemannen som stikker av med alle pengene. Man må ta et eget ansvar, har jeg gjen tatte ganger slått fast, men likevel glipper det. På en eller annen måte har sannheten unngått meg, for da banken ringer og trenger min underskrift på et lån med sikkerhet i huset, er jeg helt blank. «Vi trenger bare en signatur. Du kan logge deg inn via nettbanken», sier bankmannen som kaller seg Thomas. Jeg har aldri snakket med ham før. 13
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 13
06.07.2026 15:58
«Nei da, vi skal ikke ha noe nytt lån», sier jeg. «Vi har vært gjeldfrie i flere år nå, og det er vi glade for.» «Vi tilbyr veldig gunstig rente», sier Thomas. Jeg oppfatter ham som en overivrig selger og sier på nytt at vi ikke trenger å låne noe, vi har nok av p enger, både Ole og jeg har hver vår sparekonto i tillegg til den felles kontoen vår, og på den står det nesten en halv million. Da blir Thomas stille et par sekunder, før han spør om jeg kanskje vil ta en tur innom banken. Det er muligens noen misforståelser vi må rydde opp i, og han kan møte meg etter lunsj, sier han. Jeg burde nok allerede da skjønt alvoret, for banken gir deg ikke audiens i utide, men nå sitter jeg her på besøksstolen hans, med lukket glassdør, og ser avven tende på denne knapt 25 år gamle guttungen med kortklippet hår, blågrå ullblazer og k aramellfargede skinnsko. Helt rolig forteller han meg at Ole ikke bare har bedt om et lån på huset, men også at spare kontoen vår, min og Oles felles sparekonto, er tom. Det er en konto som står i Oles navn, men vi dispo nerer den begge to. «Det kan ikke stemme», sier jeg. «Vi hadde nesten 480 000 ved juletider på den kontoen. Det nærmer seg en halv million nå, med renter og alt. Dette er penger vi sparer for å bruke i pensjonisttilværelsen vår.» «Pensjonistenes glade dager», kalte Ole den kon toen da vi opprettet den for flere år siden. Han ga alle kontoene sine morsomme navn. Jeg kalte mine to for lønnskonto og sparekonto, ferdig med det. Vi så for oss at den felles kontoen skulle være en buffer når vi 14
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 14
06.07.2026 15:58
begge ble pensjonister og kunne begynne å reise og gjøre morsomme ting sammen. Jeg har jo vært pen sjonist noen måneder allerede, jeg gikk av med afp ikke lenge etter at jeg fylte 62, mens Ole, som er to år yngre enn meg, ennå har noen år igjen. Han kan ikke gå av som 62-åring heller, for han har byttet jobb flere ganger, og det viser seg at det ikke slår så heldig ut når pensjonen skal beregnes. Den irriterende unge saksbehandleren snur litt på pc-skjermen slik at den vender mot meg, lener seg til bake i kontorstolen og venter på at jeg skal ta innover meg den grimme sannheten. Og der ser jeg det jo. Sparekontoen er tom. Skåltom. Det står 87 øre igjen der vi hadde spart opp flere hundre tusen. «Hvor er de pengene blitt av?» spør jeg. Hjertet dunker så hardt og vondt. Men Thomas kan ikke svare. Og han kan heller ikke vise meg hvor mye Ole har på kontoen sin, for den kontoen disponerer jeg jo ikke, så jeg har ikke rett til innsyn. «Hva om vi er blitt svindlet? Hva om noen har fått tak i kontoopplysningene og stjålet pengene våre?» «Har du gitt fra deg kontoopplysningene til noen?» spør Thomas og ser smalt på meg, gir meg straks en ubestemmelig følelse av skyld. «Selvfølgelig ikke.» «Det er fort gjort. Svindlerne er utrolig dyktige, og det kan være skamfullt å innrømme at man er blitt lurt.» «Nei, sier jeg jo.» Stemmen min er skarp, men hendene føles så visne. 15
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 15
06.07.2026 15:58
«Kan Ole Kristen ha gjort det?» «Han heter bare Ole», sier jeg kort. Det mellom navnet har han aldri brukt. «Kan Ole ha gjort det?» sier Thomas, like rolig. «Nei! Nei. Det ville han aldri funnet på.» «Du bør kanskje snakke med ham?» Jeg er så tørr i munnen. Jeg trenger et glass vann, men orker ikke spørre. «Er du sikker på at vi ikke er blitt svindlet? At noen har brutt seg inn og …?» Et øyeblikk ser jeg for meg en nattlig innbruddstyv med brekkjern og finlandshette, krypende gjennom et kjellervindu. Jeg vet ikke hvordan moderne tyver tar seg inn i en bankkonto, men det skjer helt sikkert foran en datamaskin, i et godt opplyst rom. Thomas drar til seg skjermen og klikker litt på pc-en. «Det ser ikke ut til at det har skjedd noe irregulært her», sier han. «Mannen din har selv tatt ut pengene, Toril.» Han lener seg på nytt tilbake i kontorstolen, klør seg i det ene øret med en pekefinger, kikker liksom til feldig på det han finner der og knipser det bort. Det irriterer meg at han bruker navnet mitt på den måten. Og det irriterer meg at han oppfører seg så nonsja lant. Tror han ikke at jeg får det med meg? Han sitter der jo, rett foran meg, midt i glaningen, akkurat som elevene mine i alle år. Trodde de ikke jeg så det når de sminket seg i skjul bak en rygg, eller når de satte inn ørepropper mens jeg var midt inni en forklaring om forholdet mellom storting og regjering? Trodde de jeg 16
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 16
06.07.2026 15:58
var døv og blind og ikke hørte fnisingen og hviskin gen eller så forsøkene på å jukse under de nasjonale prøvene? Jeg har lyst til å be Thomas vaske hendene, rette seg opp i ryggen og tørke av seg det nøytrale ansiktsuttrykket som liksom skal skjule hvor sjokke rende dum jeg har vært. «Jeg må snakke med Ole», sier jeg. «Med sikkerhet i boligen er det ikke noe problem å få et lån på en halv million, altså, selv om dere er pen sjonister. Siden dere begge er over 60 år, kan vi tilby seniorlån til en gunstig rente.» «Ole er ikke pensjonist ennå. Og nei, vi skal ikke ha noe nytt lån», sier jeg kort. «Dette er bare en mis forståelse. Jeg aner ikke hva som har skjedd.» Thomas tror ikke på meg, jeg ser det på blikket hans. Og Ole har jo vitterlig søkt om det lånet. Han har til og med lagt inn mine personopplysninger, men behendig unngått å nevne det for meg. Og han har ikke klart å logge seg inn med min BankID for å sig nere. Vi har aldri delt passord og koder med hver andre. Jeg klør av raseri der jeg sitter, og kjenner et sterkt behov for å la det gå ut over noen. Mest av alt har jeg lyst til å filleriste Ole som har gått bak ryggen min på denne måten. Han bør virkelig ha en god forklaring. Jeg reiser meg fra den spinkle besøksstolen, stiv i kroppen, griper tak i veska som henger på armlenet og støtter meg mot bordet. Et øyeblikk svimler det for meg, men jeg er vant til å snakke ungdom til rette, og nå tar jeg et dypt åndedrag før jeg løfter en adva rende pekefinger. 17
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 17
06.07.2026 15:58
«Har ingen lært deg at du ikke må stikke fingrene inn i øret? Du dytter bare ørevoksen lenger innover», sier jeg med en stemme som dirrer mer enn jeg skulle ønske. Thomas ser overrasket på meg, titter et øyeblikk be skjemmet ned på pekefingeren, kanskje blir han flau, det burde han bli, men han tar seg raskt inn igjen. «Takk for den, du», sier han og ler kort. Jeg fnyser, leter forgjeves etter en verdig avslutnings replikk. «Bare slett den lånesøknaden», sier jeg til slutt, i mangel av noe bedre. «Vi skal ikke ha noe lån.» Jeg nøler ennå litt før jeg smeller håndflaten tafatt i pulten, håper at det skal gjøre susen. Og så går jeg så rolig jeg kan ut av kontoret, gjennom det åpne bank lokalet og ut på gata. Jeg må ringe Ole, tenker jeg. Jeg må ringe Hedvig.
Et langt framskredent ekteskap_Line Baugstø.indd 18
06.07.2026 15:58
l in e baugst ø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Hun har et rikt og kritikerrost forfatterskap hvor hun med stor kraft skildrer kvinners handlingsrom i skjæringspunktet mellom pliktfølelse og frihetstrang. Line Baugstø skriver skarpt og avslørende om mennesker i pressede situasjoner, og hun løfter fram såre, betente og underbelyste temaer, som kjærlighetslengsel og seksuelle behov hos voksne kvinner. Et langt framskredent ekteskap er hennes trettende roman.
line baugstø, forfatter av Evil grandma, skriver igjen skarpt, vittig og befriende ærlig om livet. Et langt framskredent ekteskap er en morsom og rørende roman hvor hun skildrer tilværelsen som pårørende for en demenssyk mann.
FORLAGET OKTOBER forfatterportrett: Fartein Rudjord omslag: Ellen Lindeberg forsidebilde: Getty Images
LINE BAUGSTØ Et langt framskredent ekteskap
når toril oppdager at mannen Ole har tømt deres felles sparekonto, overrasker hun både seg selv og alle andre med å erklære at hun vil skilles. Samme natt tar hun ut separasjon, og romanen handler om hennes tre forsøk på å skille seg. Første forsøk ender med at politiet en natt står på døra sammen med Ole. Han husker ikke lenger at han er kastet ut hjemmefra, og Toril har ikke annet valg enn å ta ham tilbake. Hva gjør du når den fraseparerte mannen din verken vet hvor han bor eller finner veien til badet, og statsforvalteren nekter deg å skilles?
F O R L AG E T O K TO B E R
F R A F O R FAT T E R E N AV E V I L G R A N D MA
LINE BAUGSTØ
Om Evil Grandma [2024] «Hva skjer når en godt voksen kvinne kaster alle hemninger og lar alt gruff og sinte tanker slippe fri på sosiale medier? Det blir en god bok.» guri hjeltnes, vg «intelligent og med humor og varme ... Baugstøs beste roman til nå.» vigdis moe skarstein, adresseavisen «Underhaldande og fornøyeleg. Baugstø har rett og slett klart å lage ein litt ufordrageleg og direkte karakter som lesarane likevel må heie litt på.» mai lene fløysvik hæåk, stavanger aftenblad
ET LANGT FRAMSKREDENT EKTESKAP RO MA N F O R L AG E T O K TO B E R
«Bestemoren fra helvete. Mammabloggerne får så øra flagrer i en frisk feelbad-roman.» anne cathrine straume, nrk «Det føles unektelig friskt og befriende å lese om denne fandenivoldske, blivende bestemoren som nekter å være med på notene.» ida vågsether, morgenbladet
l in e baugst ø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Hun har et rikt og kritikerrost forfatterskap hvor hun med stor kraft skildrer kvinners handlingsrom i skjæringspunktet mellom pliktfølelse og frihetstrang. Line Baugstø skriver skarpt og avslørende om mennesker i pressede situasjoner, og hun løfter fram såre, betente og underbelyste temaer, som kjærlighetslengsel og seksuelle behov hos voksne kvinner. Et langt framskredent ekteskap er hennes trettende roman.
line baugstø, forfatter av Evil grandma, skriver igjen skarpt, vittig og befriende ærlig om livet. Et langt framskredent ekteskap er en morsom og rørende roman hvor hun skildrer tilværelsen som pårørende for en demenssyk mann.
FORLAGET OKTOBER forfatterportrett: Fartein Rudjord omslag: Ellen Lindeberg forsidebilde: Getty Images
LINE BAUGSTØ Et langt framskredent ekteskap
når toril oppdager at mannen Ole har tømt deres felles sparekonto, overrasker hun både seg selv og alle andre med å erklære at hun vil skilles. Samme natt tar hun ut separasjon, og romanen handler om hennes tre forsøk på å skille seg. Første forsøk ender med at politiet en natt står på døra sammen med Ole. Han husker ikke lenger at han er kastet ut hjemmefra, og Toril har ikke annet valg enn å ta ham tilbake. Hva gjør du når den fraseparerte mannen din verken vet hvor han bor eller finner veien til badet, og statsforvalteren nekter deg å skilles?
F O R L AG E T O K TO B E R
F R A F O R FAT T E R E N AV E V I L G R A N D MA
LINE BAUGSTØ
Om Evil Grandma [2024] «Hva skjer når en godt voksen kvinne kaster alle hemninger og lar alt gruff og sinte tanker slippe fri på sosiale medier? Det blir en god bok.» guri hjeltnes, vg «intelligent og med humor og varme ... Baugstøs beste roman til nå.» vigdis moe skarstein, adresseavisen «Underhaldande og fornøyeleg. Baugstø har rett og slett klart å lage ein litt ufordrageleg og direkte karakter som lesarane likevel må heie litt på.» mai lene fløysvik hæåk, stavanger aftenblad
ET LANGT FRAMSKREDENT EKTESKAP RO MA N F O R L AG E T O K TO B E R
«Bestemoren fra helvete. Mammabloggerne får så øra flagrer i en frisk feelbad-roman.» anne cathrine straume, nrk «Det føles unektelig friskt og befriende å lese om denne fandenivoldske, blivende bestemoren som nekter å være med på notene.» ida vågsether, morgenbladet