I_Vetenskapens ABC_siste.indd 1
21/09/2023 14:48
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 4
21/09/2023 14:49
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 5
21/09/2023 14:49
V I T ENSK A PENS A BC OR IGI NA LENS T I T T EL: V ET ENSK A PENS A BC
© Rasmus Åkerblom og Maya Jönsson, 2022 Tekst: Rasmus Åkerblom Illustrasjoner: Maya Jönsson Bokdesign: Caroline Linhult Oversatt og tilrettelagt til norsk av Anja Hauger Ratikainen Tilpasning av bokdesign norsk utgave: Anja Hauger Ratikainen og Punktum forlagstjenester Utgitt etter avtale med Bonnier Rights, Stockholm Først utgitt av Bonnier Carlsen, Stockholm Faktasjekk: Patrik Norqvist, Umeå universitet Johanna Steen, Stockholms universitet Olle Terenius, Uppsala universitet Vivi Vajda, Naturhistoriska riksmuseet Papir: Maxima Natural Offset 120 g Trykk: Balto Print UAB Printed in Lithuania ISBN 978-82-430-1557-9 SPARTACUS / FORENTE FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 6
21/09/2023 14:49
RASMUS ÅKERBLOM MAYA JÖNSSON
OVERSATT AV ANJA HAUGER RATIKAINEN
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 7
22/09/2023 11:13
ATOMER OM DU HADDE verdens beste supersyn, ville du sett at alt er prikkete. Om du så på et hus eller et tre, hva som helst, ville du sett at det er prikkete. Og om du studerte deg selv, ville du sett at du er prikkete, du også! Det er fordi alt du kan se og ta på, er lager av små prikker. Eller atomer, som det heter.
ATOMENE KOMMER LANGVEIS fra, fra verdensrommet. De fleste ble nemlig laget inni stjerner. Iblant eksploderer store og gamle stjerner, og da flyr atomene av gårde. Gjennom verdensrommet og helt ned til jorda. Hver for seg er atomene bittesmå. Men når de klumper seg sammen, kan de bli til ordentlige ting. Som en stein. Eller noe morsommere, en sånn som du! Og tenk, det er akkurat det som har skjedd. Du er laget av atomer som har fløyet ut fra stjerner, hele veien gjennom verdensrommet og ned til jorda for å bli til deg. Alle mennesker er laget av atomer. Denne boka er laget av atomer. Lufta du puster, er laget av atomer. Bæsj er laget av atomer. Alt du kan se og ta på, er laget av små atomprikker.
8
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 8
21/09/2023 14:49
ATOMER
9
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 9
21/09/2023 14:49
BIG BANG HVOR KOMMER ALT FRA? Jo, før alt fantes, fantes det ingenting. Men det var ikke tomt. Ikke engang et stort mørke. For det fantes ikke engang noe som kunne være mørkt eller tomt. Det fantes liksom bare ingenting. Men så skjedde BIG BANG, det store smellet. Fra ingenting kom et noenting. Først var det ikke større enn et popkorn. Som bare: POPP! Men ikke et hvilket som helst popp, det var det største noensinne.
F RA
ET EN ESTE POPP SV U LMET
H EL E U N IV
P!
OP T E S ER
10
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 10
21/09/2023 14:49
I BEGYNNELSEN VAR universet ganske kjedelig. Alt var bare en stor tåke. Og det fantes ikke engang atomer som kunne bli til morsomme ting. Men, etter en stund begynte tåka å klumpe seg sammen mange steder. Da ble det massevis av store skyer og mellom dem det store svarte rommet. Noen av skyene klumpet seg så hardt sammen at det ble varmt inni dem. Og da skjedde det noe nesten magisk: Skyene begynte å lyse. Universet fikk sine første stjerner! Inne i stjernene ble nye atomer til som kunne sveve ut og klumpe seg sammen til mange ting – som planeter og steiner.
MEN VENT! tenker du kanskje. Hold an litt her nå. Lå virkelig alt som finnes, fra begynnelsen av, i noe så lite som et popkorn? Ja, det gjorde det. Det må ha vært veldig trangt i det der popkornet? Ja, det var det.
DET ER UNDERLIG å tenke på. At alt som trengtes for å lage for eksempel deg, fikk plass der. Og alt som trengtes for å bygge alle sykler og busser og skoler og idrettsarenaer og stjerner i hele verdensrommet også. Men sånn var det. Fra begynnelsen var alt presset sammen i noe veldig lite. På en eller annen måte gikk det. For det er det alt kommer fra. Fra Big bang.
11
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 11
21/09/2023 14:49
CELLER FOR AT DU skulle bli akkurat deg, måtte ATOMENE klumpe seg sammen på en helt spesiell måte. Men i universets langsomme begynnelse, etter BIG BANG, klumpet atomene seg bare sammen til døde ting. Som stein. Helt til en dag da atomene begynte å klumpe seg sammen til noe helt nytt – til CELLER! Atomene er altså minst, og mange atomer sammen kan bli til en celle. Cellene er myke, som små slimballer, og alt som lever, er bygget opp av celler. Kroppen din består av mange ulike typer celler. Øynene dine består av øyeceller. Håret av hårceller. Tåceller har laget tærne dine. Ja, du skjønner. Og når hjertet slår, er det fordi cellene i hjertet henger sammen og rører seg i takt for å pumpe blodet ditt rundt. Planter er bygget av egne celler, som lager blomster og grantopper. Og dyrene har sine celler, som lager fuglevinger og små fisker i havdypet.
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 12
21/09/2023 14:49
DNA HVORDAN VET CELLENE hva de skal gjøre, og hvor de skal? Sånn at de blir til nettopp fisk i havet? Eller til øyne ved siden av nesen heller enn på knærne? Tenk, det hadde vært kjempeslitsomt om øynene satt på knærne! Jo, det er akkurat som når du bygger lego. Da har du kanskje et bilde på et ark som viser hvordan det du bygger, skal settes sammen. Du har en byggetegning. På omtrent samme måte er det med cellene. Inni alle celler finnes det tegninger som viser hvordan cellene skal settes sammen. Tegningene kalles DNA. Og DNA-tegningene er som gamle skattekart med magiske tegn. Tegnene viser hvordan nesa og øynene dine skal se ut. Og hvor de skal sitte. Men hvor har cellene dine fått DNA-et sitt fra? Jo, da egget (som inneholder halve deg) og sædcellen (som inneholder den andre halvparten) møttes, ble deres DNA blandet sammen til nettopp ditt. Og fordi alle tegningene er litt forskjellige, er vi også forskjellige. Sånn altså. Først Big bang. Så fløy atomene ut fra stjernene. Atomene bygget alt. For eksempel celler med DNA. DNA-tegningen viser hvordan cellene skal klumpe seg sammen, til planter, dyr og en sånn som deg!
CEL
L ER
ATOMER DN
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 13
A
21/09/2023 14:50
EVOLUSJON FOR VELDIG LENGE siden var jorda tom og grå. Bare i havet fantes det litt liv. Og livet i havet var bare ensomme små CELLER som ikke kunne gjøre annet enn å tumle rundt i bølgene. Men hvordan kunne cellene etter hvert bli til massevis av nye, større og mer spennende former for liv? Jo, på grunn av noe som kalles EVOLUSJON! Evolusjon er livets eget ønske om hele tiden å finne nye måter å leve på – gjerne på nye steder. Evolusjonen gjorde at noen av cellene klumpet seg sammen og ble til planter. Andre ble til forskjellige små dyr. Etter noen millioner år fantes det mange former for liv. Og på grunn av evolusjonen fortsatte det som levde, hele tiden å utvikle seg. Tenk deg et korallrev på havbunnen der en masse store blå fisker jaktet på små blå fisker. De små ble spist hele tiden! Men så en dag ble det født en fisk som hadde en feil i DNA-et sitt. I DNA-tegningen sto det at fisken skulle være rød – samme farge som korallen! Og for den lille fisken var det verdens beste feil. For nå kunne den gjemme seg mellom de røde korallene og mumse mat helt i fred. Ettersom tiden gikk, fikk den røde fisken mange små røde unger. En ny fremgangsrik fiskeart var blitt til – perfekt tilpasset livet i den røde korallskogen. Rødfisken! Som du skjønner, gjelder det å ha litt flaks i evolusjonen. De plantene og dyrene som har mest flaks og blir født med egenskaper som gjør at de klarer seg best, får flest unger eller sprer seg mest. Etter hvert fødtes dyr og planter som kunne leve på land.
14
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 14
21/09/2023 14:50
NÅ BLOMSTRET BLOMSTENE, dinosaurene brølte og noen millioner år senere ble det født en ape som kunne gå oppreist på to bein. Det var flaks, for da kunne apen bruke hendene til noe annet, som å holde et spyd. Apen ble spesialist på å jakte og kunne oppdra mange barn. Og barnebarn. Et av apens tipptipptippoldebarn hadde flaks og ble født med evnen til å lage helt nye pratelyder med munnen. Og noen av den apens tipptipptipptippoldebarns barnebarns tippoldebarn ble en dag så gode til å prate, lytte og tenke at de var blitt til mennesker som kunne begynne å forske. Forskerne undersøkte gamle planter og skjeletter og klarte å regne ut hvordan det gikk til da jorda ble full av liv. Takket være evolusjonen!
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 15
21/09/2023 14:50
FRYSEPUNKTET VANLIGVIS ER VANN ganske mykt. Den som prøver å gå på en innsjø om sommeren, detter ned i vannet. Men om vinteren ligger isen der som et golv. Hvorfor endrer vannet form når det blir kaldt? Jo, det forvandles på grunn av FRYSEPUNKTET! Men for å forstå skikkelig kalde greier kan det være fint først å skjønne sånt som er skikkelig varmt. Som en kjele med kokende vann, for eksempel. Den er så varm fordi ATOMENE i vannet er blitt aldeles gale. For du husker at alt er laget av små atomprikker? Bra! Når vannet koker, kommer det av at atomene i vannet har begynt å røre veldig mye på seg. Det er derfor det bobler og spruter. Og sånn er det med alt som er varmt. Atomprikkene flyr rundt som gale i varmen. De er som barn på en skikkelig morsom fest! Se for deg at du skrur av plata så det slutter å koke. Atomene roer seg litt ned. Tenk så at du heller litt av vannet i en kopp som du setter i fryseren. Vannatomene blir skikkelig sløve der inne. Til slutt er atomene så rolige at vannet har blitt til is. Det har nådd sitt frysepunkt. Sånn er det med all is, både iskrem og skøyteis. Atomene i isen har roet seg og lagt seg i et fint mønster. Vann finnes også oppe i himmelen, i skyene. Når det blir kaldt der oppe, fryser vannet og blir til iskrystaller som faller ned som snø. Et viktig spørsmål når det er vinter, er om det går an å lage snømann eller ikke. Da er det kjekt å ha et termometer utenfor vinduet som viser hvor mange kuldegrader det er.
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 16
21/09/2023 14:50
VANNETS FRYSEPUNKT LIGGER rundt null grader. Er det kaldere, blir det til is. Da detter bare snøen fra hverandre om man prøver å presse den sammen. Men om temperaturen er rundt null grader, er det store sjanser for at snøen er kram! Da har nemlig ikke atomene roet seg helt ned, og det er litt ufryst vann igjen mellom snøfnuggene. Vannet er som lim som klistrer snøfnuggene til hverandre. Og det gjør at du kan klemme sammen snøen til snømenn, snødamer, snøhester eller hva du vil! Det skjer altså bra ting både over og under frysepunktet. Over er det vann vi kan koke noe i eller drikke. Under iskrem og skøyteis. Og midt på frysepunktet kan du kaste snøball.
17
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 17
21/09/2023 14:50
GRAVITASJONEN DU HAR KANSKJE hørt historien om mannen som satt under et epletre, fikk et eple i hodet og samtidig fikk verdens beste idé? Om du ikke har hørt den, gjør det ikke så mye. Det er nemlig ikke helt sikkert at han faktisk fikk et eple i hodet. Men at mannen tenkte på epler, det vet vi. Mannen tenkte noe sånt som dette: Når et eple løsner fra greina, hvorfor faller det rett ned? Hvorfor faller det ikke oppover i stedet? Kanskje litt langsomt, som en rød ballong? Tenk deg for et syn, en eplehage der eplene langsomt stiger mot himmelen! Og mannen undret seg enda mer. Hvorfor svevde ikke han selv opp fra bakken? Og tallerkenene fra bordet, hundene fra gata og vannet fra havet? Hvorfor faller ikke alt oppover og ut i verdensrommet? Det mannen kom fram til etter å ha tenkt lenge og vel, var at alt i hele verden haler og drar i hverandre. Han kalte det for GRAVITASJON.
18
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 18
21/09/2023 14:50
Et annet ord for gravitasjon er tyngdekraft (men det begynner jo ikke på G).
STORE OG TUNGE ting drar mest. Og jordkloden er så mye større og tyngre enn du er, så du har ingen sjanse til å slippe unna. Tenk deg at du sitter oppe i et tre og strekker deg mot et fint rødt eple. Men når eplet løsner, mister du balansen. Nå merker du gravitasjonen med en gang. For jorda drar så hardt at både du og eplet faller mot bakken. Og selv om det gjør litt vondt å lande, så er det jo superbra at gravitasjon finnes. Så detter du ned på jorda i stedet for å sveve ut i verdensrommet.
Mannen het Isaac Newton
19
I_Vetenskapens ABC_siste.indd 19
21/09/2023 14:50