Issuu

kim hjardar

VIKINGENES SKATTER s pa rtac u s

INNHOLD Forord 7

Del 1

Samfunnets speil

Alvorets lek 51 De som bar tegnet 55 Maskulinitet og identitet 57 Den havdjerve 61

Linser og sølv 11

Mannlig prakt 64

Magi i metall 15

Barn i skyggen av ære og slekt 66

Hevnens og håndverkets mester 18

Fra trofe til smykke 71

Lokes straff 20

Lek og fart i vinterland 75

Fra tråd til makt 23

Den farlige fødselen 76

Gull, glimmer og silke 26

I urnesspennenes tid 79

Kyss meg – med livet som innsats 29

Rikdommens forbannelse 81

Sølv for jern 32

Solen viste veien 84

Velstelt og synlig 35

Fra plyndring til prakt 87

Sølvskaldens gåte 39

Fra Ganges til Mälaren 91

I perlehumør 43

Skatten fra den andre siden av havet 92

Gjestebudets glans 47

Mellom langskip og klostre 96

Sverdet var vitne 48

Del 2

Maktens uttrykk

del 3

Tro, riter og kult

Lenker og makt 102

Fra ferdsel til ritual 163

Forening av kaos og orden 106

Katten mellom verdenene 167

Danegjeld og kongemakt 108

Hårets kraft 169

Hesten mellom Makt og myte 111

I skjul bak Frøyas favn 172

Skipets tegn 113

Krigens skjebnekvinner 177

Jellingdynastiet og rikssamlingens tid 116

Dragen som vokter 181

Krigens samlingspunkt 118

Nøkkelrollen 184

I keiserens glans 121

Magiens tegn 186

Hallens herskerinne 124

Åndeveveren 189

Hjelmen som overlevde 127

Menneskenes beskytter 192

Skipets livline 130

Guden som krysset grensene 196

De utvalgte få 134

Begjærets gudinne 198

Sverdets hemmelighet 138

Fra Urdabrønn til Livets kilde 201

Gull og lojalitet 141

Når lenkene brister 204

Gjestebudets språk 144

Slangen under kjølen 206

Over ilden 149

Veien til Valhall 210

Veien mot 1066 151

En verden i ubalanse 213

Kongens sølv 155

Blod og bånd 216

Fra menneske til rovdyr 156

Skapningen fra grenselandet 219 Mellom erotikk og kongemakt 221 Kilder, referanser og krediteringer 223

FORORD Vikingtiden var preget av betydelig håndverksmessig spesialisering og kunstnerisk utvikling. Smykker, våpen, skip, tekstiler, redskaper og praktgjenstander viser hvordan materialvalg, og ornamentikk kunne uttrykke sosial, status og kulturell identitet. Gjenstandene gir samtidig innblikk i forestillinger som ellers i liten grad er bevart i skriftlige kilder fra denne perioden. I et samfunn med begrenset bruk av skrift ble kunnskap og ferdigheter i stor grad overført muntlig og gjennom praktisk opplæring. Håndverksteknikker videreført samtidig som de ble tilpasset nye materialer og behov. Produksjonen foregikk både på gårdene og i spesialiserte miljøer ved handels- og håndverksplasser. Kontakten med områdene utenfor Skandinavia bidro til denne utviklingen. Handel, krigføring, plyndring og tjeneste i fremmede hærer førte skandinaver vestover til De britiske øyer og Nord-Atlanteren og østover gjennom elveveiene i dagens Russland og Ukraina til Bysants og den islamske verdenen. Gjenstander og råmaterialer som silke, glass, sølv og edelstener nådde Norden gjennom disse forbindelsene. Samtidig ble fremmede former og uttrykk tatt opp og bearbeidet innenfor nordiske håndverkstradisjoner. Vikingtidens samfunn var sosialt lagdelt, og kostbare gjenstander spilte en viktig rolle i markeringen av rang og tilhørighet. Smykker, våpen, draktutstyr og andre praktgjenstander kunne synliggjøre eierens

posisjon. Skaldekvadene viser også betydningen av gaveutveksling mellom høvdinger, konger og deres følge. Kostbare gaver sikret lojalitet, gjensidighet og politiske forbindelser. Mange gjenstander hadde også religiøse og rituelle betydninger. Norrøn religion kom til uttrykk gjennom blot, gravskikk, amuletter og forskjellige former for kultisk praksis. Torshammere, billedfremstillinger, utskårne figurer og andre gjenstander viser at forestillinger om guder, mytiske vesener og kunne gis materiell form. Tolkningen av slike gjenstander er imidlertid ikke alltid entydig, og samme motiv eller gjenstandstype kan ha hatt flere betydninger og funksjoner. Håndverkskunsten var også knyttet til krigereliten. Våpen var først og fremst funksjonelle redskaper, men enkelte eksemplarer var samtidig kostbare statusgjenstander. Sverdhjalt dekorert med sølv og kobberlegeringer, mønstersmidde sverdblader og rikt utsmykket våpenutstyr vitner både om spesialisert håndverkskunnskap og om våpenets betydning som markør for sosial posisjon. Vikingenes skatter tar utgangspunkt i disse konkrete sporene og bruker dem som innganger til menneskene og samfunnene som skapte, brukte, utvekslet og til slutt etterlot dem. Kim Hjardar, august 2026

Restene etter en liten pike på 5-6 år som ble gravlagt med rike gravgaver i handelsbyen Birka på 900-tallet.

DEL 1

SA MFUN N ETS SPEIL

LINSER O G S ØLV Vikingtidens praktgjenstander ble skapt av mestere i sitt fag. Sølvsmeden arbeidet med detaljer som kunne være så små at selv det minste feilslag kunne ødelegge timer med arbeid. Tynne sølvtråder skulle tvinnes og loddes sammen, mønstre risses inn, og bitte små ornamenter formes med stor presisjon. Noen steder synes håndverkerne å ha hatt tilgang på spesialiserte hjelpemidler.

På Gotland er det funnet små ovale og runde bergkrystaller som er slipt til linser med optiske egenskaper. Disse såkalte Visby-linsene kan samle lys og forstørre det man ser gjennom dem, og enkelte er så presist slipt at de gir et overraskende skarpt bilde. På den store øya i Østersjøen fantes et av vikingtidens viktigste miljøer for avansert metallhåndverk. Gotlands sølvsmeder laget spenner, smykker og ornamenter med en detaljrikdom som fortsatt imponerer. I verksteder, der arbeidslyset var svakt, kunne en slik Visby-linse bidra til at smykkemakeren kunne se detaljene tydeligere og slik være til nytte ved gravering, ornamentering eller filing der presisjon var avgjørende. Det bemerkelsesverdige er at flere av linsene faktisk fungerer ganske godt. Optiske analyser viser at enkelte av linsene har en bemerkelsesverdig presis sliping og optiske egenskaper som langt overgår det man tidligere har antatt var mulig i vikingtiden. De kan gi et skarpt fokuspunkt og forstørre objekter klart. Selv en enkel, polert linse

Visby-linser av slipt bergkrystall fra Gotland, datert til ca. 800–1000. Den øverste linsen er funnet i Hangvar sogn og måler 45 mm i diameter og 16 mm i høyde. De nederste linsene har ukjent funnsted på Gotland; den største måler 47 mm i diameter og 18 mm i høyde.

kunne gi sølvsmeden to til fire ganger forstørrelse og samle lyset slik at små detaljer fremstod skarpere. Ingen slike optiske linser er funnet verken i Danmark, som hadde avanserte metallsmeder, eller i Norge, som var en viktig kilde til bergkrystall i vikingtiden, og bare noen få er funnet andre steder. Tidligere har man foreslått at Visby-linsene kunne ha kommet til Gotland fra Bysants eller via handelsforbindelsene gjennom Rus-områdene og Svartehavs-regionen. Men bergkrystall, halvferdige linser og bearbeidingsverktøy som er funnet ved utgravninger av smykkeverksteder i Fröjel, sør for Visby, viser at de også ble produsert lokalt på Gotland. Smykker som kombinerte bergkrystall og sølv var ofte importere, men gotlandske smeder kunne også produsere slike smykker. Det er detpraktfulle bergrystallhenget på 4.5 cm i diameter fra Lille Rone på Gotland et eksempel på. Det ble funnet i 1888, og er en sølvinnfattet, rund linse av bergkrystall. Innfatningen har innslag av niellodekor. Trolig har den i hovedsak vært brukt som et smykke.

Samfunnets speil

Å forme slike harde mineraler med så stor grad av presisjon krever både kunnskap og verktøy av høy kvalitet. Og det er trolig ingen tilfeldighet at en slik høyteknologisk kunnskap fantes på Gotland. Øya var i vikingtiden et viktig handelssentrum i Østersjøen og Nord-Europa, der det lå strategisk plassert mellom handelsrutene som kom østfra via elvene som strakte seg ned mot det bysantinske og de arabiske rikene, og de kristne rikene i Vest-Europa. Det er derfor mulig at selve kunnskapen om å slipe bergkrystall på denne måten kom langveisfra. Visby-linsene viser uansett at vikingene kunne være både eksperimenterende og teknologisk avanserte.

Smykke i bysantinsk stil med en rund linse av bergkrystall innfattet i sølv, dekorert med niello og noe forgylling. Smykket er ca. 55 mm høyt med hempe og 45 mm bredt, dateres til 1000-tallet, og kan være fremstilt lokalt.

Samfunnets speil

M AGI I METALL Boksspennen og halssmykket fra Krasse på Gotland ble funnet sammen i en rik kvinnegrav. De ble til i en periode da den gamle hedenske religionen fortsatt stod sterkt, samtidig som kristendommen fikk økende innflytelse. Ornamentikken viser spor etter denne utviklingen.

Boksspennen var en særegen gotlandsk smykkeform som ble utviklet tidlig i vikingtiden og holdt seg i bruk inn på 1000-tallet. Omkring 800 slike spenner er kjent fra Gotland, mens typen forekommer sjelden utenfor øya. De hørte til den gotlandske kvinnedrakten og ble båret ved halslinningen, der de kanskje holdt sammen et sjal eller et annet ytterplagg. Bare omkring 50 av de kjente spennene er dekorert med gull og kan regnes som egentlige praktspenner. Krasse-spennen tilhører den mest eksklusive delen av denne omfattende lokale smykketradisjonen. Det er investert betydelig tid og store ressurser i fremstillingen, og et arbeid med denne kvaliteten kan bare ha vært bestilt av den fremste eliten. Boksens mange deler ble støpt i bronse. Flere ble forgylt, mens andre ble dekorert med nielloinnlagt sølv og filigran i gull. Lokket domineres av en sølvbelagt knopp med niellodekor, formet som en liten brønn og omgitt av fire stiliserte rovdyrhoder. Formen kan ha gitt assosiasjoner til motiver fra norrøn kosmologi, kanskje også til Urdabrønnen, men en slik tolkning forblir usikker. Mellom rovdyrhodene fremtrer abstrakte,

Boksspenne fra Krasse er laget av bronse og dekorert med niello, sølv- og gullplater samt forgylling, og utført i jellingstil med lokale variasjoner. Den måler 76 mm i diameter og 45 mm i høyde, og dateres til ca. 950–980. Den ble funnet i 1879 og er av gotlandsk opprinnelse.

menneskelignende skikkelser utført i gullfiligran. Det tekniske nivået og den tette ornamentikken gjør Krasse-spennen til en av de mest detaljrike boksspennene som er kjent fra Gotland. På det store halssmykket introduseres symboler fra den nye kristentroen som en del av ornamentikken. Smykket består av rundt tretti forgylte «fiskehodeanheng», dekorert med kors, nielloinnlagte trikvetramønstre og repstavsornamentikk. De tett sammenstilte anhengene ble båret som et bredt brystsmykke over kvinnedrakten. De kalles dette fordi de ser ut som stiliserte hoder av en fisk. Fiskehodeanhengene var allerede en gammel gotlandsk smykkeform da dette settet ble laget. Typen kan følges tilbake til vendeltiden og er kjent i stort antall fra Gotland, mens den forekommer bare sporadisk utenfor øya. Gjennom århundrene var de en karakteristisk del av den gotlandske kvinnedrakten, og på 900-tallet ble slike heng satt sammen til brede brystsmykker. Kontakten med andre områder brakte stadig nye motiver og stiluttrykk til Gotland, og disse ble

Samfunnets speil

innarbeidet i øyas etablerte håndverkstradisjoner. Samtidig levde de lokale smykkeformene videre, men ornamentikken kunne få nytt innhold. Dyreornamentikken på boksspennen viderefører et nordisk formspråk, mens korsene på fiskehodeanhengene viser hvordan kristne symboler fant veien inn i den gotlandske smykkekunsten. Smykkene fra Krasse viser hvilket eksepsjonelt nivå det gotlandske metallhåndverket kunne nå. Forgylling, filigran, niello, gjennombrutte sølvplater og detaljerte motiver ble kombinert på små flater. Overgangen til en ny religion innebar derfor ikke nødvendigvis et brudd med eldre tradisjoner. I smykkene fra Krasse møtes gammel form, nye symboler og et metallhåndverk som med rette kan beskrives som magisk.

Fiskehodeanhengene var en tradisjonell gotlandsk smykkeform. Smykket fra Krasse, med alle anhengene, måler omkring 25,5 cm i diameter. Det dateres til ca. 950–980 og er laget av bronse med belegg av gull og sølv.

Samfunnets speil