Mistillitssamfunn
Aladin El-Mafaalani
Mistillitssamfunn Hvorfor trekkes vi mot ekkokamre og konspirasjonsteorier?
Oversatt av Christian Heyerdahl
Forlaget Press
Mistillitssamfunn. Hvorfor trekkes vi mot ekkokamre og konspirasjonsteorier? Originaltittel: Misstrauensgemeinschaften Copyright: © 2025, Verlag Kiepenheuer & Witsch GmbH & Co. KG Norsk utgave: © Forlaget Press – en del av Forente Forlag 1. utgave, 1. opplag 2026 Omslag: Trine + Kim Designstudio Sats: Punktum Forlagstjenester Boken er satt med: Adobe Caslon Pro 12/17 Papir: 70g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: Livonia Print Boken er utgitt med litteraturprosjektstøtte fra Norsk kulturfond isbn: 978-82-328-0849-6 Materialet er vernet etter åndsverksloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no) Forlaget Press, Bernhard Getz' gate 3, 0165 Oslo www.forlagetpress.no
Innhold
Forord 7
1.
Hvem har man tillit til?
2.
Tillit skaper handlekraft 17
11
3. Tillit blir viktigere, mistillit blir mer sannsynlig 39 4. Mistillit som forbinder: mistillitssamfunn
61
5. Veier ut? 83 Noter 99 Litteratur 111
Forord
De siste fem årene har jeg flere ganger opplevd at mennesker har tillit til meg personlig, men ikke til meg som forsker. Selv gamle bekjente har tvilt på min faglige kompetanse og i stedet foretrukket analysen til en for dem ukjent person i en YouTube- eller TikTok- video. Andre ganger har de funnet en kort tweet fra en tek-milliardær som var langt mer overbevisende enn meg. Og ikke nok med det: De har prøvd å overbevise meg også om at «det var noe i det». Det som kom til uttrykk, var en utpreget mistillit overfor vitenskapelige fakta, den offentlige mening eller visse tydelige utviklingstendenser. Har man mistillit 7
Aladin El-Mafaalani
til «systemet», har man også mistillit til systemets representanter, selv om man dypest sett stoler på dem. Jeg hadde allerede forsket mye på betydningen av tillit, først i økonomiske og digitale kontekster, og senere i pedagogiske miljøer, men disse opplevelsene fikk meg til å velge en ny innfallsvinkel: denne gangen mer allmenn, problemorientert og med særlig fokus på mistillit. Jeg tok opp disse tankene i en forelesning om kunnskapssosiologi. Studentene hadde ikke bare interessante erfaringer å dele med meg, men stilte også gode spørsmål om forholdet mellom kunnskap og kunnskapssamfunnet på den ene siden og tillit og mistillit på den andre. De intense diskusjonene som fulgte, inspirerte meg til å skrive denne lille boken. I den følgende teksten handler det ikke først og fremst om mistillit mellom mennesker, men snarere om mistillit til hele samfunnsområder, blant annet viten skap og medier. Det fører til legitimitetsproblemer for de sentrale ekspertsystemene for informasjon og viten. Dette er et stort problem, og går, som jeg snart skal vise, i begge retninger: Mistillit gjør populisme og konspirasjonsteorier mer tiltrekkende, og disse forsterker på sin side mistilliten. 8
Mistillitssamfunn
Boken følger et ortodokst oppsett: Gjennom skillet mellom tillit og mistillit skildres strukturendringene i samfunnet og samtidens utfordringer. Det handler om et sosiologisk perspektiv der sosioøkonomiske ulikheter ikke står i forgrunnen. Den emosjonelle dimensjonen i mistro blir ikke fullstendig oversett, men er heller ikke noe hovedtema. Riktignok avviser jeg ikke at mistillit kan ha individuelle årsaker, men det blir heller ikke betraktet som noen avgjørende forklaring. Langt mer handler det om strukturelle endringer, krisetendenser og så videre. Det liberale demokratiet er under debatt – det er ikke noe nytt. Men denne innfallsvinkelen kan gi nye perspektiver. Sosiologien som tankedisiplin gir en helt unik mulighet til å forstå og forklare kriser, sosiale endringer og utilsiktede bivirkninger. Kanskje vil det fremgå av den følgende teksten.