Kvinner oppfinner
Geniale idéer som endret hverdagen
Line Renslebråten
Kvinner oppfinner
Geniale idéer som endret hverdagen
Kvinner oppfinner. Geniale idéer som endret hverdagen © Spartacus – en del av Forente Forlag, 2026
Forfatteren har mottatt støtte fra Det Faglitterære Fond.
Omslagsdesign: Punktum forlagstjenester
Omslagsillustrasjon: Line Renslebråten
Bokdesign: Punktum forlagstjenester
Illustrasjoner: Line Renslebråten
Sats: Punktum forlagstjenester
Satt med Lyon 13/17
Papir: Serixo 140g
Trykk: Balto
Printed in EU
ISBN 978-82-430-1712-2
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
Spartacus / Forente Forlag AS P.B. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO www.spartacus.no
Innhold
Keiserinne Xi-Ling-Shi s. 10
Ada Lovelace s. 12
Margaret Knight s. 14
Josephine Cochrane s. 16
Mary Anderson s. 18
Elizabeth Magie s. 20
Marie Skłodowska Curie s. 22
Melitta Bentz s. 24
Mária Telkes s. 26
Hedy Lamarr s. 28
Stephanie Kwolek s. 30
Laila Ohlgren s. 32
Pratibha Gai s. 34
Rebecca Enonchong s. 36
Rupal Patel s. 38
Grissel Trujillo s. 40
Ingrid Lome s. 42
Nzambi Matee s. 44
Ann Makosinski s. 46
Hvorfor trenger vi kvinnelige oppfinnere?
Lurer du på hvorfor denne boka bare handler om kvinnelige oppfinnere? Spiller det egentlig noen rolle hvem som finner opp ting? Det gjør det. Og kanskje mer enn du tror.
Når mennesker med ulike erfaringer, kropper og liv er med på å utvikle oppfinnelser, skjer fantastiske ting!
Nye ideer og uventede løsninger dukker opp.
Da NASA planla en reise ut i verdensrommet i 1972, ble romdraktene laget av Playtex, et firma som laget dameundertøy.
Takket være de kvinnelige skreddernes kunnskap om BH-sømmer kunne astronautene gå trygt på månen.
De beste ideene kommer ikke alltid fra stedene du forventer.
Når både kvinner og menn er med på å finne opp ting, blir løsningene bedre for alle.
Vi har mange tøffe damer å takke for at vi har flere muligheter i dag. I denne boka får du møte kvinnelige oppfinnere fra hele verden. Noen av dem levde for lenge siden, og noen jobber med nye oppfinnelser akkurat nå.
Kanskje får du en egen idé mens du leser denne boka.
Og hvem vet?
Din idé kan være den neste som forandrer verden!
Noen viktige og vanskelige ord du må kunne som oppfinner
Innovasjon
Når en idé blir til noe nytt som lar oss gjøre ting på en smartere måte. En innovasjon kan være en ny ting, en forbedring av noe som finnes eller en smart løsning på et problem.
Entreprenørskap
Når du får en idé og prøver den ut i virkeligheten. Kanskje starter du også en bedrift for å få idéen din ut i verden?
Patent
Bevis fra staten på at du eier idéen og oppfinnelsen din.
Patentet gjør at ingen andre kan lage eller selge oppfinnelsen din uten lov. Patentet varer i 20 år. Etterpå kan alle som vil, lage, selge og bruke oppfinnelsen uten å be om lov.
Keiserinne Xi-Ling-Shi
Land: Kina
2700 år før
vår tidsregning.
Oppfinnelse: Silke/ silkespole/ silkevev
Har du noen gang kjent på et silkestoff?
Det kjennes glatt, kjølig og mykt, nesten som om det glir mellom fingrene.
Silke har alltid vært sett på som et dyrt luksusstoff, men visste du at det lages av sommerfugllarver?
Ifølge kinesiske myter var det keiserinne XiLing-Shi som oppdaget silken for over 5000 år siden.
Keiserinnen satt under et morbærtre i hagen sin og drakk te. Plutselig falt en liten, hvit kokong fra treet og landet med et plopp i koppen hennes. Kokongen løste seg opp!
Plutselig fløt det lange, glinsende tråder rundt i teen. Nysgjerrig stakk keiserinnen fingeren ned og dro opp trådene. Da fikk hun en idé: Kanskje disse vakre trådene kunne veves til stoff?
Kokongen kom fra en silkeorm. Det er en gulhvit larve som lever i morbærtrær og spinner seg inn i silketråd før den skal bli til en sommerfugl.
Xi-Ling-Shi ble så fascinert at hun fikk plantet mange morbærtrær og begynte å studere hvordan larvene laget silken.
For å samle trådene, oppfant hun en silkespole, lik den du ser på bildet her. Hun oppdaget at én eneste kokong kan inneholde over 1000 meter med tynn, sterk silketråd!
Slik ble silken til. I hvert fall ifølge de gamle kinesiske legendene.
Land: USA
1815–1852
Oppfinnelse:
Algoritmer |
De første kodene til datamaskiner
Ada Lovelace
Ada så seg rundt i den vakre hagen. Mange av Londons rikeste og mest berømte folk vandret rundt mellom fargerike blomsterbed. Ada holdt seg i nærheten av lærerinnen sin, Mary Somerville. «Kom, så hilser vi på verten vår», sa Mary og tok med Ada bort til en herre med hvitt halstørkle.
Verten het Charles Babbage. Han var en kjent oppfinner, og professor i matematikk. Mary visste at dette var noe som ville interessere sytten år gamle Ada.
Charles fortalte dem om sin nyeste idé – en maskin som kunne regne og lage tabeller. De diskuterte livlig en stund.
Så bestemte de seg for å snike seg unna festen og inn på verkstedet hans. Der ble de stående bøyd over maskinen og utveksle ideer.
Ada var i fyr og flamme i flere uker etterpå. Ideene fløy rundt i hodet hennes. Hun samlet tankene og skrev dem ned i et brev til Charles.
Det skulle bli mange brev etter hvert. Ada og Charles skrev brev til hverandre i 20 år. Brevene inneholdt de første «oppskriftene» som ble brukt til å programmere datamaskiner. Disse oppskriftene kalles algoritmer. Ada fikk ideen fra tekstilfabrikker, der de brukte kort med hull i for å styre vevemaskinene. Hun skjønte at samme metode kunne brukes i regnemaskinen til Charles.
Da de første datamaskinene kom på 1960-tallet, brukte de faktisk akkurat slike hullkort. Derfor sier vi at Ada var verdens første programmerer.
Hver andre tirsdag i oktober markerer man Ada Lovelace-dagen. Denne dagen feirer vi kvinner som har gjort viktige ting innen vitenskapen.
Gode
oppfinnelser gjør hverdagen vår lettere og morsommere. Du har kanskje hørt om Thomas Edison og lyspæra, eller Gutenberg og boktrykkerkunsten. Men visste du at også kvinner står bak mange viktige oppfinnelser?
I historiebøkene er det flest mannlige oppfinnere. Én av grunnene til dette er at jenter sjelden fikk gå på skole eller jobbe med forskning. Men kvinner har likevel ofte stått bak både idéer og teknologi – uten å få æren for det. I dag er det heldigvis annerledes.
I denne boka kan du lese om 19 kvinner som har forandret verden med oppfinnelsene sine. Uten Hedy Lamarr ville vi kanskje ikke hatt wifi. Og ville vi fortsatt vasket opp for hånd om ikke Josephine Cochran hadde laget oppvaskmaskinen?
ISBN 978-82-430-1712-2