Hans Skjong
Å snakke om rasisme Når rasismestempelet svir mer enn rasismen
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 1
21/08/2023 15:41
Å snakke om rasisme. Når rasismestempelet svir mer enn rasismen © Spartacus Forlag / Forente Forlag AS, 2023 Omslagsdesign: Øysten Vidnes Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 10/13 Papir: Holmen Book Cream 60 g Trykk: Nørhaven Printed in Denmark ISBN 978-82-430-1534-0
Forfatteren har mottatt støtte fra stiftelsen Scheibler, Bergesenstiftelsen, Norsk faglitterært fond og Institusjonen Fritt Ord.
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
SPARTACUS FORLAG / FORENTE FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 2
21/08/2023 15:41
Innhold
Kapittel 1
Det vi ikke tenker på når vi tenker på rasisme
5
Kapittel 2
Når rasismestempelet svir mer enn rasismen
23
Kapittel 3
Myten om a nnerledeslandet i nord
39
Kapittel 4
Pocahontas i Finansdepartementet
57
Kapittel 5
Den usynlige hvitheten
73
Kapittel 6
Når blir man egentlig norsk?
87
Kapittel 7
De to friidrettsutøverne
105
Kapittel 8
Antirasisme i praksis
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 3
125
21/08/2023 15:41
Liste over de som er intervjuet i boken
146
Melaninrik leseliste, Black History Month Norway
147
Takk
148
Noter
150
Litteratur
171
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 4
21/08/2023 15:41
Kapittel 1
Det vi ikke tenker på når vi tenker på rasisme
«For meg virker rasisme først og fremst som noe folk er litt redde for å snakke om.» Skuespiller Iman Meskini tenker høyt om nordmenns forhold til rasisme. Hun tror mange er redde for å snakke om temaet fordi nordmenn forbinder det å si eller gjøre noe rasistisk med det å være rasist. Men for henne er det en veldig viktig forskjell. Du er ikke nødvendigvis rasist selv om du sier noe rasistisk. For det kan være at du er uheldig, at du formulerte deg kronglete, at du har mangel på kunnskap, rett og slett. Som alle bestemødrene som fortsatt bruker «n-ordet», uten at de legger noe i det, sier hun. For Meskini dreier det seg om å forstå hvordan den som utsettes for rasismen, blir påvirket av den. Den vanskeligste rasismen å ta tak i, mener hun, er den som er subtil. Den som bunner i en tanke gang om at «du ser sånn ut, derfor kan du ikke disse tingene». Eller så «forstår du ikke disse tingene, eller så er du annerledes 5
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 5
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
eller rar på visse områder», som hun forklarer. Som når hun har fått spørsmål om hun har blitt tvunget til å ha på seg hijaben. Det skyldes at den som spør, har en antakelse om at muslimske kvinner er tvunget til å gå med det. I februar 2023, da intervjuet med Meskini finner sted, har Norge lagt bak seg nærmere tre år med flere store offentlige rasisme debatter. Den største sommeren 2020, etter drapet på George Floyd i USA. Norsk offentlighet har siden da diskutert blackface i TV- serier1 og karikaturer av samisk kultur på Joikakake-emballasje.2 Kjendiser har kommet med hatefulle og sjikanerende utsagn mot synlige minoriteter.3 Siden sommeren 2020 har det jevnlig kommet saker i media om folk som har opplevd rasisme. Advokat Wahid Shah fikk i 2022 høre at stillingen som jurist han søkte på, innebar «negerarbeid».4 Skuespiller Tinashe Williamson skulle i februar 2023 bare titte litt i en butikk på Gardermoen med datteren da hun hørte en av de ansatte si «se, der kommer det en n**** til».5 I juni 2023 ble en kvinne i 40-årene dømt til fengsel for å ha kalt en ansatt og en gjest ved en østasiatisk restaurant for «jævla kineser».6 Disse eksemplene er selvsagt heller ikke unike. Nesten fire av ti barn og unge sier de har opplevd rasisme på bakgrunn av utseendet sitt.7 Nær halvparten av dem som har innvandret hit, har opplevd diskriminering det siste året.8 Fremmedfiendtlige og rasistiske holdninger er heller ikke så sjeldne. Spørreundersøkelser som er gjort etter Black Lives Matter-debatten i 2020, viser at over halvparten, 56 prosent, av alle nordmenn ville synes det var negativt å få en muslimsk svigersønn eller svigerdatter. Kun om lag én av ti nordmenn ville synes det var negativt om barnas nye partner var kristen eller ateist.9 Én av fire nordmenn tror muslimer har tenkt å ta over Europa, én av tre mener at de utgjør en trussel mot norsk kultur.10 6
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 6
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
I februar 2023 skrev forskerne Ronald Mayora Synnes og Lars Laird Iversen i en artikkel på Forskersonen.no at mange nordmenn mener at rasisme er noe som er overdrevet, som det ikke egentlig finnes så mye av i Norge. Og at nye, mer nyanserte måter å forstå rasisme på «blir avfeid som en amerikansk tendens».11 Eksemplene over med Shah og Williamson er nok tilfeller de fleste skjønner er åpenbart rasistiske. Men mye av den «daglig dagse» rasismen går under radaren for majoriteten, selv om også den er skadelig. Majoriteten søker jobber og står i kø til utesteder og passkontroller uten å oppleve å bli dårligere behandlet på grunn av hudfarge, navn eller religion. De opplever ikke det samme som de som er intervjuet i denne boken. De blir ikke bedt om å danse en eksotisk dans, slik sørafrikanske Terry-Jo Thorne ble oppfordret til da hun matchet med noen på Tinder i Oslo. De færreste hvite kvinner blir spurt av fremmede menn på gata hvor mye de koster for en natt, slik norsk-filippinske Cechell Oftedal har opplevd i Kristiansand. De blir ikke tatt for å være renholdsarbeidere når de egentlig er faglig deltaker på en konferanse, slik norsk-somaliske Hawa Muuse har opplevd. Hvite nordmenn som skal gifte seg, får spørsmål om når bryllupet er og hvor det skal holdes, ikke om de har valgt partneren selv, slik Iman Meskini har opplevd. Arbeidsgivere spør ikke nordmenn med majoritetsnavn om å legge ved skriftlige prøver for å vise at de faktisk kan skrive norsk godt nok, slik Wahid Shah har måttet gjøre, enda han er født og oppvokst i Norge. Også mye av diskrimineringen på arbeids- og boligmarkedet skjer på sitt umerkelige vis. Stille legges en søknad til side. Uten dramatikk får noen beskjeden «beklager, leiligheten er allerede leid ut».
7
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 7
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
Hva rasisme er på 2020-tallet Norge er i en brytningstid når det gjelder debatter om minoritets grupper. Kommentarfeltene koker ofte når ord som «kanselleringskultur» og woke nevnes. Seks av ti nordmenn sa i mars 2023 i en meningsmåling at politisk korrekthet og woke-kultur har gått for langt.12 Ytringsfrihetskommisjonens rapport viser at hvem du er, har noe å si hvis du deltar i debatter om slike temaer. Kvinner og synlige minoriteter får oftere enn hvite menn sjikanerende meldinger knyttet til kjønn eller hudfarge.13 Denne boken viser derfor mer av bakgrunnen for hvorfor disse debattene blir så opphetet, og hvem som har interesse av at de blir det. Dessuten vil boken gi mange konkrete eksempler ikke bare på rasisme og diskriminering, men også på hvordan samtaler om rasisme kan gå bedre. Vi har dessuten inkludert et kapittel der vi retter blikket fremover – hvordan arter antirasisme seg i praksis? Mange av dem som er intervjuet i denne boken, sier at nettopp det å snakke om rasisme er vanskelig. Som vi snart kommer nærmere inn på, har ikke nordmenn lært særlig mye på skolen om rasismens mange nyanser. Målet med boken er derfor å gi et bredt bilde av hva rasisme er i 2020-tallets Norge. Wahid Shah, Iman Meskini, Hawa Muuse, Cechell Oftedal og Terry-Jo Thorne er bare noen av dem vi har snakket med. Også forskere, representanter for ulike organisasjoner og Sametinget har fått komme til orde, og vi har i tillegg basert oss på kilder i media, næringslivet, utdanningssektoren og hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Boken kombinerer slik det selverfarte med det personlige og viser hvordan det henger sammen med resultatene av forskningen på feltet. Her er noen av spørsmålene og temaene i boken:
8
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 8
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
• Hva er det som gjør at mange majoritetsnordmenn steiler hvis de blir anklaget for å ha sagt noe rasistisk? • Hvordan kan vi gjøre samtalene om rasisme mer konstruktive, uten at majoriteten går i forsvarsmodus? • Nordmenn har lært at rasisme stort sett har kommet til uttrykk andre steder, og mange kjenner ikke til Danmark-Norges medvirkning i slavehandelen under koloni tiden. Hvilken innvirkning har det på vår forståelse av rasisme og hva rasisme dreier seg om her til lands? • Blir de som sier eller gjør noe rasistisk i norsk offentlighet, egentlig «kansellert» når det kommer til stykket? • Hva er egentlig hvite privilegier? Hvordan preger hvitheten samfunnet vårt? • Synlige minoriteter har bedre sjanse for å få jobbtilbud hvis de under intervjuet sier at de liker å gå tur i skog og mark, forteller forsker Julia Orupabo. Altså hvis de viser tegn på «tradisjonell» norskhet. Samtidig sier flere at de vil være norske på egne premisser, og ikke på majoritetens. De er lei av at melaninrik hud gjør at de blir sett på som mindre norske enn andre. Hvordan ser norskhet i flertall ut? • Hva kan gjøres for å redusere omfanget av rasisme og diskriminering i samfunnet? Og hva kan du og din arbeidsplass, ditt idrettslag, styre eller din organisasjon gjøre for å bidra til dette?
Kort om bakgrunnen for boken Kimen til dette prosjektet var en lengre sak jeg skrev for Utdanningsnytt i 2019 om rasismeundervisning i norsk skole. Etter det kom ideen til en dokumentarfilm med bakgrunn i den saken som 9
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 9
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
ble påbegynt våren 2020. Filmen blir sluppet i løpet av høsten 2023 / vinteren 2024. Da jeg en måned etter at jeg var i gang med dokumentarprosjektet, skulle intervjue Harmeet Kaur, foreslo hun at vi i stedet skulle jobbe sammen. Samarbeidet varte i litt over to år før hun trakk seg i september 2022. Hun kjente blant annet på en trøtthet rundt tematikken, etter også ha skrevet mastergrad på feltet. Harmeet skal ha stor takk for alt hun har bidratt med, og jeg utdyper hennes bidrag bakerst i boken. Ni av de totalt 36 siterte kildene i boken stammer fra intervjuer vi gjorde sammen. En fullstendig liste over de som er intervjuet til boken, kan du finne på de bakerste sidene. En stor takk går til alle som har delt av egne erfaringer og kunnskap til både boken og filmprosjektet. De gangene noen andre er sitert ved navn, vil det stå for eksempel «skriver hun/han/de i boken/artikkelen/rapporten/studien» eller «sa hun til VG/Aftenposten/NRK» med en tilhørende fotnote. Min interesse for temaet rasisme ble nok for alvor vakt under utveksling til Kairo i 2010, da jeg bodde et snaut halvår i et land hvis hovedreligion så ofte omtales i negative termer i Norge. Å ha en amerikansk mor har også gitt meg en inngangsvinkel til rasismedebattene i USA. Familien hennes flyttet til Roanoke i Virginia på begynnelsen av 70-tallet, der hun begynte på high school. Hun husker at flere av de hvite innbyggerne i byen var sinte fordi afrikansk-amerikanske elever ble busset til skoler med et flertall av hvite elever, og vice versa. Før dette bodde familien i Sør-Dakota. Å ha familie fra USA er også å erkjenne at ens egen slekt bor på det som var urfolks land, slik tilfellet også var for nordmenn som emigrerte til USA på 1800- og 1900-tallet. Det har vært å komme hjem fra ferie og lese om hvor mye 10
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 10
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
USAs behandling av egne urfolk ligner på Norges behandling av samene. Det at moren min er amerikansk, har også vist meg hvor trange rammene for norskhet kan være – hun er hvit og skiller seg ikke nevneverdig ut før hun snakker; da hører folk at hun ikke er vokst opp her. Utallige ganger har hun fått høre at «i Norge snakker vi norsk», likevel ville hun med all sannsynlighet ha blitt utsatt for langt mer fremmedgjøring, diskriminering og ikke minst rasisme her til lands hvis hun hadde vært afrikansk-amerikansk. Å lese mer om rasismehistorien i USA og debattene der er også å innse hvor unyansert det offentlige ordskiftet om rasisme i Norge har vært inntil de siste par årene, og hvor lite vi har snakket om temaet. Og når jeg skriver dette, avslører jeg også en form for hvithet i praksis: Jeg er en hvit person som «oppdager» at det finnes mer rasisme i Norge enn jeg som hvit har trodd, selv om melaninrike nordmenn har snakket og skrevet om det i aldri så lang tid. Dette er derfor en bok som i størst mulig grad består av intervjuer med dem som selv er synlige minoriteter. Flere av dem i boken som forteller om rasismen de har opplevd, mener ansvaret for bedre samtaler om rasisme ligger hos majoriteten. Ansvar for å ta de vanskelige samtalene, for å innrømme at man har sagt noe som har såret. Men hvordan skal vi kunne føre gode samtaler om rasisme når nordmenn knapt har lært om alle nyansene av rasisme og diskriminering mange blir utsatt for? Når folk får høre: «Men var det egentlig rasisme, det du opplevde?» Temaene i resten av dette kapitlet vil vi for øvrig fordype oss videre i utover i de påfølgende kapitlene. Kapitlet er slik sett et fundament for resten av boken. 11
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 11
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
Rosa Parks og apartheid «Hva jeg husker om rasisme fra skolen? Apartheid og Martin Luther King, kanskje?» svarer en middelaldrende vestlending på Karl Johan. Turister og Oslo-borgere har kamera og mikrofon rettet mot seg for fem-på-gata-snutter til dokumentarfilmen. De blir bedt om å tenke tilbake på skolegangen og hvordan lærerne snakket om rasisme. Flertallet trekker litt på det, sier at de husker de lærte om apartheid i Sør-Afrika. Martin Luther King. Rosa Parks, som nektet å gå av bussen. De nevner det brutale drapet på Benjamin Hermansen. Den samme øvelsen gjøres senere i Stavanger, så i Bergen. Svarene er variasjoner over det samme, nesten uavhengig av intervjuobjektenes alder. Svarene som skiller seg ut, kommer fra noen av de yngre blant oss, som har et bredere syn på hva rasisme er, og de nevner Black Lives Matter. Svarene gjenspeiler egentlig bare det forskerne Arnfinn H. Midtbøen, Julia Orupabo og Åse Røthing fant ut da de i 2014 undersøkte beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i norske læremidler.14 De som hadde utviklet læremidlene, knyttet rasisme til andre steder, til andre tider, forteller Julia Orupabo. Særlig gjaldt dette forfatterne av historiebøkene. Rasisme ble ikke presentert som noe som var så aktuelt i dagens Norge. Den ordentlige rasismen kom til uttrykk gjennom apartheid-Sør-Afrika eller reaksjonene i USA da Rosa Parks nektet å flytte seg på bussen. Den rasismen som fantes i Norge, var det ifølge lærebøkene ekstreme grupper som nynazister som sto bak, sier hun. Dette er bøker som ble brukt i undervisningen av dagens 20- og 30-åringer på 90-, 2000- og 2010-tallet. Rasismen ble ofte presentert som ekstreme ord og handlinger, utført med onde intensjoner, sier Orupabo. Hun beskriver det som en smal definisjon av rasisme. 12
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 12
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
Det norske lovverket, derimot, har ifølge Orupabo en ganske bred inngang til ulike former for diskrimineringer. Men når det gjelder folk flest, hvordan man snakker om rasisme i media, i skolebøker, litt mer sånn allment, har det altså vært en mye smalere forståelse av hva rasisme er. Den smale forståelsen ble utfordret i etterkant av Black Lives Matter-demonstrasjonene i Norge i 2020. Da ble det formidlet et bredere spekter av historier og erfaringer med rasisme, sier Orupabo. Ofte fikk de merkelappen «hverdagsrasisme». «Hverdagsrasisme» er et begrep som favner bredt. Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad skriver i siste utgave av boken Hva er rasisme at hverdagsrasismen kan «i prinsippet dekke alt fra diskriminering basert på strukturell rasisme til enkeltstående rasistiske ytringer og mer usynlige handlinger som blikk, latterliggjøring eller uttrykk for forakt. Det viktigste med begrepet hverdags rasisme er at det flytter oppmerksomheten vår fra det ekstreme og over til erfaringer i hverdagen, det rutinepregede. Det brukes ofte om summen av erfaringer etter møter med fordommer».15 Det er altså et spenn av rasistiske ytringer og handlinger som folk kan oppleve på jobb, i butikken, på skolen eller i andre sammenhenger. Slik forskerne skriver, dreier det seg også om å flytte søkelyset bort fra den ekstreme rasismen, den norske læremidler ifølge den nevnte forskningsrapporten ofte viser til. Robert Nyheim-Jomisko er kritisk til begrepet hverdagsrasisme. Han bor i Oslo og fikk sommeren 2020 publisert en mye delt kronikk på NRK Ytring om hvordan han ble stoppet av politiet gjentatte ganger da han var yngre. Han mener hverdag og rasisme er to ord som ikke burde sammenstilles: «Rasisme er rasisme, og vi er nødt til å slutte å bagatellisere det. Ved å bruke begrep som ‘hverdagsrasisme’ reduserer man opplevelsen som synlige minoriteter har når de opplever rasistiske handlinger», sier han. 13
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 13
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
VG-journalisten Xueqi Pang er inne på det samme og understreker at for mange er hverdagsrasisme det samme som «normal» rasisme. «En så alvorlig opplevelse som rasisme bør kanskje aldri være i nærheten av ordet ‘hverdag’», sier hun.
«Hvor skal jeg sette koppen min?» Så hvordan arter slik rasisme seg, altså den de færreste nordmenn har lært noe særlig om på skolen? Man møter den for eksempel i arbeidslivet. Slik Hawa Muuse opplevde da hun skulle holde et innlegg på en konferanse. Muuse har studert ved Universitetet i Oslo og jobber i dag i en organisasjon. Hun har flere ganger opplevd at folk tror hun er på slike konferanser for å vaske og rydde, og ikke som faglig deltaker. Folk kommer bort til henne og spør: «Hvor skal jeg sette koppen min?» «Sett den hvor du vil, du», svarer Muuse. Det er ofte mange hvite deltakere til stede, men de får aldri slike spørsmål. Andre ganger har hun vært på arrangementer hvor folk antar at hun er en av dem som skal integreres. Men så er det hun som skal veilede og sørge for at andre blir integrert. Omar Samy Gamal, som er byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, har opplevd noe i samme gate. Under intervjuet forteller han om en gang han og kjæresten skulle sette tomme esker ned i kjelleren etter å ha flyttet inn i ny leilighet. Da de gikk bortover gangen, sa han til henne: «Se hvem den neste personen hilser på.» Idet de nærmet seg heisen, kom det en nabo mot dem. Han hilste på kjæresten, men ikke på ham. Gamal sier at han ikke med sikkerhet kan si at naboen begikk en rasistisk handling. Men når noe skjer flere ganger, er det veldig lett å gå ut fra at det ligger visse fordommer bak, sier han. «Tror folk at jeg er flyttehjelpen, 14
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 14
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
liksom?» spurte Gamal kjæresten. Han tror mange har lignende opplevelser: annerledesgjøring og diskriminering som ikke er like åpenbar for andre, gjerne folk blant majoriteten. De gjør vondt likevel. Også Cechell Oftedal har opplevd at nordmenn setter likhetstegn mellom det å være synlig minoritet og det å jobbe med renhold. Oftedal arbeidet tidligere som bartender i Stavanger, men bor i dag i Kristiansand og jobber med høyere utdanning. En helg var det ganske hektisk i baren i oljehovedstaden. Inn kom det en gruppe voksne damer som satte seg ned ved et bord. Det var travelt, og Oftedal hadde ikke rukket å rydde bordet etter de forrige gjestene. Etter hvert ropte den ene kvinnen til henne: «Skal ikke du rydde bordene nå? Det er jo derfor du er i Norge.» Da Oftedal så kom bort for å rydde bort glassene, sa kvinnen: «Du er så flink, dette har du gjort mange ganger før i landet ditt. Hvor lenge har du bodd i Norge?»
Seksualisering og potensielle kriminelle Rasisme går også på seksualisering av melaninrike. Menn kan komme bort til Oftedal og spørre om hun er gift, eller hvor mye hun koster for en kveld. Hvis hun avviser dem, går de ut ifra at hun er gift fra før. Eller de spør om hun har barn. «Jeg kan forsørge deg», sier de. Hun tror mennene har en forestilling om at alle asiater har giftet seg inn i Norge. Da slikt skjedde under studietiden, og hun svarte at hun studerte, ble de overrasket og sa «så flink du er som gjør det». «Det er nesten sånn at de klappet for at jeg ikke er lys, men 15
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 15
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
allikevel kunne norsk, ikke har giftet meg eller jobbet som au pair eller på hotell.» Andre former for rasisme som folk opplever, går ofte ut på å bli oppfattet som en potensiell kriminell, kun i kraft av hvordan man ser ut. Den melaninrike personen betraktes som truende; den hvite har ingen skumle intensjoner. Omar Samy Gamal har opplevd flere ganger at folk på bussen holder litt ekstra hardt på veska når han går forbi. Han sier slik atferd er svært sårende for dem som blir utsatt for den. Like sårende er det å gå i butikken og bli fotfulgt av en vekter eller ansatt, sier han. Han peker på at den som blir fulgt etter, kan være en lege som kommer rett fra jobb og har reddet liv, men i butikken blir hen behandlet som en potensiell tyv.
Ulike definisjoner på rasisme Erfaringene til Gamal, Muuse og Oftedal kan ses i lys av mer overordnede definisjoner av rasisme. I sin bok Rasisme. En innføring skriver professor i sosiologi Mette Andersson at det finnes en rekke ulike definisjoner av hva rasisme er. Rasisme som begrep har dessuten mange aspekter, og uttrykkes i mange ulike sammenhenger, derfor er det ikke er hensiktsmessig å holde seg til bare én definisjon.16 Andersson beskriver likevel et minimumskrav for at noe skal kalles rasisme: Rasisme handler om nedvurdering og forskjellsbehandling av mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet og/eller kultur, og at slike brede kategorier antas å bestemme hvem mennesker «egentlig» er og hvordan de vil handle.17
16
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 16
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
Hun viser blant annet til Sindre Bangstads og Cora Alexa Døvings definisjon i første utgave av Hva er rasisme når hun beskriver sitt eget minimumskrav. I 2023-utgaven av boken sin har Bangstad og Døving følgende definisjon av hva rasisme er: Rasisme er 1) forestillingen om at mennesker har negative karaktertrekk på bakgrunn av etnisitet, hudfarge, kulturelt eller religiøst opphav og 2) å la dette ligge til grunn for en underordning og diskriminering av dem18
Eksemplene fra Muuse, Oftedal og Gamal viser på ulikt vis hvordan deres erfaringer henger sammen med disse definisjonene. Muuse ble tatt for å være ryddehjelp og ikke en akademiker med mastergrad. Bargjesten antok at Oftedal hadde kommet til Norge for å rydde, mens barjobben kun skulle spe på studiestøtten mens hun tok høyere utdanning. Her har vi altså to eksempler på nedvurdering. Gamal ble forskjellsbehandlet ved at naboen hilste på kjæresten og ikke på ham. Han ble også sett på som en potensiell lovbryter på bussen, altså et negativt karaktertrekk og en form for nedvurdering og forskjellsbehandling.
Å bli mistenkt for å være tvangsgiftet Alle disse eksemplene er knyttet til klassisk, biologisk rasisme. De siste 20–30 årene har forskere i større grad begynt å bruke begrepet «kulturrasisme», forteller forsker Sindre Bangstad. Han sier forskere har beskrevet hvordan slik rasisme har vært bevisst fra krefter på ytre høyre flanke. Siden biologisk rasisme er så tett 17
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 17
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
assosiert med holocaust og nazistenes folkemord, har det de siste tiårene vær regnet for lite stuerent å snakke om «rase» på samme måte som tidligere, sier Bangstad, som i dag er ansatt ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO). Utover på 80- og 90-tallet snakket særlig politikere og miljøer ytterst til høyre om at visse kulturer anses å være uforenlige med majoritetskulturen. Spesielt blir islam oppfattet som å være på kollisjonskurs med den tradisjonelle kulturen, sier han. Men noe av kjernen i kulturrasisme er den samme som i tradisjonell biologisk rasisme. Folk som er, eller antas for å være muslimer, blir tillagt gitte (negative) egenskaper. Individualiteten deres forsvinner. Slik kulturrasisme kan gi seg utslag i ladede spørsmål, forteller skuespiller Iman Meskini. Som når folk spør om hun har valgt ektemannen sin selv. Hun har sluttet å telle antall ganger folk har slått bombevitser i hennes nærvær. Meskini opplever at folk plukker de ekstreme tilfellene fra media og knytter dem til islam generelt. Sindre Bangstad sier slik kulturell rasisme mot muslimer bunner i at folk tror at en muslim har bestemte negative karaktertrekk kun i kraft av trostilhørighet. Alle muslimer blir like. Et eksempel kan være en antakelse om at alle muslimske kvinner er undertrykt. Å «undertrykke kvinner» blir sett på som unorsk. Andre ganger trenger du ikke engang å være muslim selv; andre går bare ut fra at du er det. Det skjedde med stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam da hun var i et middagsselskap med ti andre, som alle hadde majoritetsbakgrunn. Under middagen sendte en av dem vinen rundt. Hun skulle kjøre bil etterpå, og helt uten videre sa hun: «Du og jeg, Kamzy, vi er jo de eneste som ikke skal drikke i dag.» «Hva skjedde nå, hvorfor skal jeg ikke drikke vin i dag?» spurte Gunaratnam. «Nei, du vet», svarte kvinnen. «Jeg vet ikke», svarte Ap-politikeren. Kvinnen bare antok at hun ikke 18
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 18
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
drakk alkohol. Gunaratnam ble mest paff av kvinnens holdning, men hun mener at andre kunne følt seg ganske beklemt av å bli satt i bås. Slike opplevelser reduserer din autoritet i rommet, sier hun.
Flere grunnlag Bangstads og Døvings definisjon av rasisme fanger opp at folk kan bli utsatt for rasisme på flere «grunnlag»: hudfarge, etnisitet, kulturell eller religiøs bakgrunn. Disse kan også overlappe, slik Bangstad og Døving viser til at anmeldelser av hatkriminalitet tyder på. De skriver at «hatytringer ofte refererer til både hudfarge, etnisitet og religion (svart/ somalier/muslim)».19 Å være melaninrik somalier kan altså bety at man utsettes for hatytringer som går på både hudfarge, hvilken etnisitet og hvilken religion man har. Dessuten kan det variere hvem som utsettes for rasisme når. Rasismen mot østasiater økte under covid-19-pandemien.20 Et annet eksempel er at muslimer opplevde mer rasisme i årene etter terrorangrepene i New York 11. september.21 Rasismens karakter kan altså skifte og ramme gitte grupper hardere til visse tider.
Å snakke norsk, men bli snakket engelsk til Professor Mette Andersson gir et annet eksempel på rasisme i sin bok: Når spørsmål signaliserer at mennesker med minoritetsbakgrunn ikke oppfattes som «en av oss», og ikke forventes å oppnå like gode resultater som en hvit person.22
19
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 19
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
Synlige minoriteter kan for eksempel få spørsmål eller bli snakket til på måter som minner dem om at de ikke oppfattes som norske, altså at de ikke er «en av oss». VG-journalist Xueqi Pang forteller at hun har opplevd at ansatte på flyplasser snakker engelsk til henne, og norsk til hennes samboer. Også Cechell Oftedal har flere ganger opplevd at folk snakker engelsk til henne. Når hun svarer på norsk, sier de at «hun er veldig flink som kan det». Å få spørsmål som bunner i at du ikke «forventes å oppnå like gode resultater som en hvit person», slik professor Andersson skrev, er noe advokat Wahid Shah har opplevd. Når han søker jobb, har han blitt bedt om å legge ved tidligere tekster han har skrevet på norsk, selv om han har bodd hele livet i Norge. Det føles helt unødvendig: «Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap og har en stilling hvor det eneste vi gjør, er å skrive, og så spør de hvordan norsken min er», sier han. Shah mener forespørselen uten tvil er motivert av en stereotypi om at synlige minoriteter ikke behersker norsk godt nok. Selv om spørsmålet er relevant, så underbygges det også av at slike spørsmål ikke blir stilt til hvite kandidater, sier han. Eksemplet til Shah viser hvordan rasismen som folk opplever i det daglige, også kan få strukturelle konsekvenser. For det er ikke nødvendigvis bare ett enkelt eksempel med én fordomsfull arbeidsgiver; en leder i en annen bedrift kan også ha fordommer mot søkere med «fremmede» navn, eller anta at de ikke er så flinke i norsk og dermed unnlate å kalle dem inn til intervju. Det samme kan HR-sjefen i enda en konkurrerende bedrift. Når mange nok HR-sjefer og ledere tenker det samme, blir effekten til slutt at det er lavere sannsynlighet for at folk med «fremmede navn» i Norge blir kalt inn til intervju, slik studier fra både 2012 og 2019 har vist.23 20
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 20
21/08/2023 15:41
det vi ikke tenker på når vi tenker på r asisme
En fellesnevner i undersøkelsen av norske læremidler som Oru pabo og kollegaene gjennomførte, var at rasisme nettopp ikke ble beskrevet som noe strukturelt fenomen i Norge, eller som et norsk institusjonelt fenomen overhodet. På skolebenken har nordmenn lært mye om biologisk rasisme, noe om kulturell rasisme, men lite eller ingenting om at rasisme også er noe strukturelt, noe som kan finnes i institusjoner og i samfunnsstrukturer.24 Men alle disse tre formene er relatert, understreker leder Hatem Ben Mansour ved Antirasistisk Senter: «For meg henger hverdagsrasismen og det strukturelle sammen, for det bygger jo opp under hverandre. Har du ikke ledere eller kollegaer som er minoriteter, er det lettere å komme med en sleivspøk, det er lettere å gi uttrykk for fordommer og tro at minoriteter ikke er på samme nivå som en selv.» For problemet med den biologiske og kulturelle forståelsen av rasismen, skriver Orupabo, Midtbøen og Røthing i studien av læremidlene, er at de legger opp til at det skal være mulig å peke på noen og si at de er rasister. Rasismen blir gjort noe til individuelt, et karaktertrekk ved den enkelte.25 Å forstå rasisme og diskriminering som noe mer strukturelt, noe som er vevd inn i samfunnsstrukturene, er et forsøk på å frigjøre seg fra dette.
«Hvorfor henvendte du deg til meg?» Rasisme er med andre ord bredspektret; den kommer til uttrykk i jobbintervjuer, på konferanser, mellom naboer og på arbeidsplassen. Rasismen folk opplever i det daglige, kan også ha strukturelle konsekvenser, og den kan ekskludere synlige minoriteter fra det norske fellesskapet. Men nordmenn flest har altså lært mest om den smale formen for rasisme, den som er åpenbar, lett å peke på. Det 21
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 21
21/08/2023 15:41
Å snakke om r asisme
er noe av bakgrunnen for hvorfor flere av dem som er intervjuet i boken, får høre: «Men det var jo ikke rasisme» eller «hen mente jo ikke noe vondt med det» hvis de forteller om opplevd rasisme. Det er vanskelig å snakke om hva som har skjedd hvis man ikke er enig om hva rasisme er i utgangspunktet. For hvordan ville det gått hvis Hawa Muuse hadde konfrontert vedkommende som spurte om hvor den brukte koppen skulle plasseres? Spurt: «Hvorfor henvendte du deg til akkurat meg om hvor du skulle sette koppen din, og ikke til Arve der borte?» Vedkommende hadde neppe skjønt hva som var galt. Hadde Muuse sagt at spørsmålet bunnet i rasistiske forestillinger, ville det trolig blitt en lengre samtale. Hun hadde måttet forklare at ikke alle som ser ut som henne, jobber med renhold. At hun og mange som ligner henne utseendemessig, har gått på universitetet, har en karriere, holder innlegg på konferanser. Samtidig måtte hun passe på at vedkommende ikke følte seg angrepet, tatt hensyn til eventuelle såre følelser når Muuse kanskje aller mest bare ville drikke sin egen kaffe og gjøre seg klar til å holde innlegg. Så hvordan kan slike samtaler gli litt lettere i praksis?
22
Å snakke om rasisme_innmat_endelig_ruben.indd 22
21/08/2023 15:41