Faktafyk

Om saker ungdom er opptekne av

2012

Nytt magasin

Intervju:

Death By Unga BUnga Kva skjer med kroppen n책r du blir FORELSKA?

Nettmobbing F책 en jobb p책 55 minutter Foreningen !les

Opp i overflata

Øglegravarane Espen (t.v.) og Pat. Vi ser tydeleg at Svalbardfjella i bakgrunnen er delte opp i snorrette lag. Kvar centimeter fjell svarar til ca. 1100 år med avleiringar.

Og så byrja ting å skje. Dei store platene som jordskorpa er laga av, byrja å røra på seg.

Plata med havbotnen som ein gong skulle bli Svalbard, vart skuva mot Grønland, som ikkje hadde nokon planar om å flytta på seg.

Dermed vart det skapt ein bulk som heva seg over havflata og vart til Svalbard.

Foto: Jørn Hurum, NHM/UiO

Jørn Hurum i leiren på

nle

for e

yk ktaf fa

fo r

fyk kta fa

Svalbard. På grunn av nge s.no/ ital støtte. Med pengane frå KD som startkap ni isbjørnfaren må dei ha frå klarte Øglegravarane å få sponsormidlar l ti med seg gevær overalt, til e lden g både oljeselskap og turistnæringa på je k o tt og med når dei skal på do. aren k ne Svalbard. Dei siste åra har dei hatt selskap Sjek lforfatt e k .

Foto: Linn Kristin Novis artik ir om både av charterturistar og fjernsynsselskap ne. me le r g læ rø dei fyrste som var med nste platene som Schrödingers katt var mo både har Sidan dei.

FORKlARINg og laga TV-program medPå a på seg.

National Geographic History Channel og ng skulle bli SYMBOlA Noko av det spennande med fiskeøglene er at marine reptil eller marine øgler, det vil Iom MAgASINeT: varane. Men Øglegra entarar dokum laga nd, som seia øgler som levde i havet. dei er eit godt døme på det som vert kalla i år var siste turen. flytta på seg. konvergent evolusjon. Konvergent evolusjon om heva seg Gå på nett: til vi når to dyregrupper liknar på kvarandre Dei aller fleste av dyra som levde i havet år, og har Deltakarane har skifta noko frå år til .

Gratis sakprosamagasin i ungdomsskulen r vore saman har mellom 20 og 30 persona på denne tida, vart som vi skjønar, borte sjølv om dei ikkje er nær i slekt. blitt har tet Kjem ut med eitt nummeri magen i året på andre dyr. Men innimellom Resulta med på utgravingane. og det som este fl aller Dei av skjelett tte komple nesten 30 blitt fjell, vart meir enn 1. årgang hende det at dyra sokk til botnen relativt Fiskeøglene minner ikkje så lite om delfi nar, kjent til frå før. av dyra som artar som ikkje vitskape enlenshar il slutt var så .n o/ uskadde. Eitt av fiskeøgleskjeletta som er med den lange snuten og den tverrstilte ing n på t skjeletta no have i e levde funne på Svalbard, er nesten komplett. Det halen som gjorde dei til raske symjarar.

No ligg dei i kjellaren på museet og ventar Nettstad og kan vart foreningenles.no/faktafyk denne tida, fram frå steinen på å verta tolmodigttkosta manglar berre halen. Vart dyret angripe av eit Begge stammar frå dyr som ein gong levde ar u få n og s n nar stamma frå på beskrivast på land.borte i magedelfi dei ligg i. Derette edei ideo r skal rovdyr som beit av det halen, slik at det ikkje Men medan gan er eit arbeid som Sjå v in v Dette vitskaplegeå unamn. tgra Redaktør Kristine Isaksenklarte å symja lenger, drukna og sokk til store dyr. til fiskeøglene pattedyr, forfedrane andre påvar fr . år. rd mange ta å til a nakka om, vart kjem Svalb kristine@foreningenles.no / 22 40 06 02 botnen?

Vi veit det ikkje, men det kan vera landlevande øgler.

Så sjølv om dei liknar på gar som var rka år slik det har skjedd.

– Å bu to-tre veker saman ute i øydemadelfinar av utsjånad, er dei meir i slekt med rkjøling. Det veisa samans ein til oss gjort har etter år krokodillar og stålormar. men det var Redaksjonsråd så lett gjeng, med eit fellesskap som ikkje er essig.

Dei mjuke kroppsdelane har nok blitt til føde er Edith Embla Frydenlund,for 10.klasse, Steinerskulen på sakte, å oppnå under andre omstende. Det små botndyr, men skjelettet har at vi no er ferdige for vår eiste ein gjeng sjølvsagt vemodig Levde i havet Nordstrand i Oslo men sikkert blitt dekt av eit stadig tjukkare vil vere nysgjerrige nokon om spørst Det del. ard for å ngardel av tilpassinga lag sand ogSagene leire. I løpet av 100 millionar Som til eit liv i havetMyrvold, fødde Eirik Toressønn 8.avklasse, skule i Oslo og uthaldande nok til å gjera nye utgravi er grusen.

Konkurranse: vartklasse, dette laget rundt ein kilometer tjukt både fiskeøglenePhajsi og plesiosaurane på Svalbard, seier Hurum. rn Hurum, Choquelevande Halvorsen,år10.

Bjølsen skule i Oslo og pressa saman til hard stein. Så sakte har ungar, i staden for å leggja egg, slik til storisk

e saman av re.

TesTkjøreTøya ■

Vemund Breen Haugen, 8.denne klasse, Sagene skule i Oslo samanpressinga gått at forskarane dømes dinosaurane på land gjorde. Verken

– valgt ut for å passe ungdom med ulike behov: KONKURRANSE >

Beskjeden som dopaminet gir oss,fier slik: Kjønnsorgana gir oss nye var barn.altså Mens hjernen reknar at ein centimeter stein svarar til skeøglene eller plesiosaurane Gjenta det som du gjer nett no, så blir du glad! sjølv styrer alle desse funksjonane. Han gjer dinosaurar.

I staden vert dei oft e kalla Utgjevar Foreningen !les 1100 år. Når ein ser på fjella på Svalbard History Gleda får oss altså til å gjenta ei viss bruktedet vedneå sine passetil? på å få oss glade. Ved hjelp av halsa plesiosaurane dei langh dusjølvsagt Kva trurfor handling, vilalsa vi vere glade og dopamin fårringa hjernen like å0158 ete, Øvre Vollgate OSLO/ foreningenles.no ne oss til å 15, forkla e sifull fanta FAGARTIKKEL: PALEONTOLOGI 30 mest treeit nytt dei vitska reiste oppover lykkelege. vi gjer altplege vi kanogfor å få spesielt det som er søtt og har mykje energi. mest Dei tre Så boka fakta i samarbeid med Lesesenteret i Stavanger og med stønad e fersk heilt den av plar alkohol Han får oss også til å ta utfordringar og å dopaminskot.

Vi etmed sjokolade, vi drikk eit eksem blir premierte Girkasse: automat og Jørn ve Helle Torsteinlære n avikkje frå Utdanningsdirektoratet. utvikla våre eller misbrukerlene narkotika. nemleg oss nye ting. skrive ard,er på SvalbDet Monsterøg til til å like sex. ringa og ta vare på berre handlingar som blir lønte med4,5 dopamin.

Og han fårdioss Hk: Hulsen. Send forkla artikkel_monsterøglene_CM_2.korr.indd 30-31r van m og illustrert av Esthe . Ingen andre Ein Huru del mat og drikke kan gi ein liknande Gutarrane blirblir lykkelege over jenter. Mens . Vinna innan 1. april 2013 ingenles.no foren tankvolum: 8,5 liter ne@ kristi Språkvask korrektur verknad. Og narkotika. Narkotika kan få jenter blir lykkelege støyte på gutar. Alt Eldbjørg Hovland kort tidav åog afyk /fakt taden foreningenles.no netts påseg dopaminet til åjorde samle i såVekt: store mengder ved hjelp av dopamin. For både gutar og offentlegg 107 kg n!ikkje i postevi bokklarer varane, som at vi etter blir rusa. verstea fall jenter produserer dopamin. og vilI mott Design og ombrekking setehøyde: mm og reise takke nei til nye inntak, vi blir avhengige, og 775 Men kvifor dei produserer ulike mengderCMYKDESIGN/ cmykdesign.no 007 då dermed blir også hjernen sett ut av spel. Dei dopamin alt etter kva gut eller jente dei ser, Veil.tilutsalgspris: 27 990,– sterke rusmidla overstyrer planen hjernen. har forskarar ulike svar på. Psykologar KD) gav dei Peugot Viva City 31 å gjere med K | 2012 Vibeke Røgler FAKTAFY meinerDesignkonsulent at det kan ha noko at Ordforklaring: Men kva er det hjernen vil med oss? kroppen har trong til å kjenne seg trygg. Det Girkasse: automat Han vil få oss til å lage barn. Og for å få dette vil altså seie at du forelskar deg i ein person Trykk Gruppen ASdu Hk: (peugot oppgir ikke Hk 10:55 og som 15.10.12 til styrer han resten av kroppen til å tene Den som liknar på ein07 du alt kjenner, store planen, ein plan som sjølvsagt er lik den derfor veit at du kan vere trygg på. tankvolum: 7,1 liter trongen alle andre dyr har til å Dette kan vere rett. Men tryggast er det Skrift Pro 11/14.5 pkt. reprodusere seg. nok likevel å seieMinion at framleis er denne biten Vekt: 96 kg Veldig grovt kan vi av forelskinga si rolle i Den store biologiske setehøyde: 780 mm oppsummere oppgåvene planen eit uløyst – og herleg – mysterium.

Papir 80 g Galerie Fine Silk. Omslag: 170 g Galerie Art Gloss kvek (dialekt): til dei ulike kroppsdelane Veil. utsalgspris: 16 990,– rask slik: Musklane og beingrinda set oss i Opplag 135 000 stand til å bruke reiskapar, byggje hus, jakte eller gå på Skriv eit debattinnlegg av der du Innsending tekstar arbeid. Munnen og argumenterer for eller imot denne Faktafyk mottek gjerne idear og tekstar. Send til redaktøren magen skaffar energi artikkelen, og publiser det i debatten på og vedlikehald av også liner om deg sjølv. Faktafyk er ikkje yamaha aerox foreningenles.no/faktafyk r på epost. Skriveller sendnokre det kroppen.

Nye titals millionar år passerte, og det som ein gong var havbotn og no var blitt fjell, vart slipt bort av vêr, vind og vatn. Til slutt var så mykje slipt bort at nokre av øgleskjeletta no ligg nesten heilt opp i overflata og kan gravast fram av forskarane.

Dei fyrste fossila på Svalbard av store marine øgler som var noko å snakka om, vart funne av nokre amerikanske legar som var i Longyearbyen for å studera forkjøling. Det vart gjort fleire funn etter det, men det var tilfeldig og ikkje særleg planmessig.

Men det endra seg i 2004. Då reiste ein gjeng med glade entusiastar til Svalbard for å undersøkja kva som fanst under grusen.

Utgravingane vart leidde av Jørn Hurum, fyrsteamanuensis ved Naturhistorisk museum.

National Geographic og History Channel – Vi var berre amatørar då vi reiste oppover fyrste gongen, fortel han.

– I dag er vi ekspertar. Vi har utvikla våre eigne teknikkar for å grava ut og ta vare på fossil under ekstreme tilhøve. Ingen andre kan dette slik som vi kan det.

Dei fyrste åra måtte Øglegravarane, som dei kalla seg, betala opphald og reise sjølve. Men det endra seg i 2007 då Kunnskapsdepartementet (KD) gav dei

både av charterturistar og fjernsynssels Schrödingers katt var dei fyrste som va og laga TV-program med dei. Sidan ha History Channel og National Geograph laga dokumentarar om Øglegravarane. i år var siste turen.

Deltakarane har skifta noko frå år til år saman har mellom 20 og 30 personar v med på utgravingane. Resultatet har bl meir enn 30 nesten komplette skjelett a artar som ikkje vitskapen har kjent til fr

No ligg dei i kjellaren på museet og ven på å verta tolmodig kosta fram frå stein dei ligg i. Deretter skal dei beskrivast o vitskaplege namn. Dette er eit arbeid so kjem til å ta mange år.

– Å bu to-tre veker saman ute i øydema etter år har gjort oss til ein samansveisa gjeng, med eit fellesskap som ikkje er s å oppnå under andre omstende. Det er sjølvsagt vemodig at vi no er ferdige fo del. Det spørst om nokon vil vere nysgj og uthaldande nok til å gjera nye utgra på Svalbard, seier Hurum.

KONKURRANSE

Kva trur du dei langhalsa plesiosau Dei tre mest vitskaplege og dei tre

blir premierte med eit eksemplar a Monsterøglene på Svalbard, skriven

Hurum og illustrert av Esther van H kristine@foreningenles.no innan 1

offentleggjorde på nettstaden fore etter og vil motta bok i posten!

de andre scooterne. Det er bra hvis du skal kjøre litt på grus, og så går det lettere i dumper. Minus er at den framstår som litt stusslig fordi den går dårlig og lager lite lyd (4. plass).

Vespa s 50

juryens dom: Vespaen er vinglete og ganske

ustødig – det er dermed lett å endre kurs. Den er også tung å dra av støtta. Men den kan nok være fin å se på for jentene og kanskje for noen gutter også. Den er også forholdsvis kvek. Likevel betaler man altfor mye for sjølve merkenavnet, og det trekker KONKURRANSE ned (6. og siste plass).

på sine mopeder)

■

juryens dom: Litt plastikkaktig, men bra

oppbevaringsmuligheter; lastekapasiteten er på hele 35 liter. Designen er nok ikke helt retta mot ungdom, men guttene i panelet til kristine@foreningenles.no innan som ikkje er tinga. ansvarleg for manus Girkasse: automat meiner scooteren kan fungere som 1. april 2013. Maks talet teikn: 2000 Nettdebatt: med mellomrom. Jury vil vere Hk: 3 Nils har tre biler nå, en jentemoped. Det er mest på grunn av redaksjonsrådet og redaktøren i Faktafyk.blei avslutta 1. august. Neste nummer Redaksjonen for 1/2012 tankvolum: 7 liter opel omega 2,5 turbo Vinnarane vil bli kontakta omgåande og oppbevaringsmulighetene – jenter har jo kjem i januar 2014. namna publiserte i neste nummer av Vekt: 97 kg diesel, en Volvo 240 GLt gjerne med seg veske og litt diverse. Den har Faktafyk. og en Volvo amazon. setehøyde: 828 mm FAKTAFYK er sett saman av ordet «fakta» og bakdelen av greit og er en fin bra bremser, drar Tre av innlegga blir premierte med feite ! kjørte sine yngre dager Veil. utsalgspris: 24 900,– journalist (nynorsk). ! NETTDEBATT «bladfyk»: bokpakkar som inneheld berre splitter allrounder. 12 V strømuttak, han klassikeren Honda nye fakta- og dokumentarbøker for Er du einig? Handlar forelsking berre om mt5 (det var den temperaturmåler og isvarsler er også pluss. juryens dom: Denne er stiv å kjøre, og man ungdom.

TAKK til Evy Tillman Hegdal i Aschehoug, Kristian Baardsen Kva med dei homofile? Delta i mopeden allebiologi? skulle ha på Denne må ta i for å få bremsa. kan Bodil væreTeig fordi debatten på foreningenles.no/faktafyk i CappelenDet Damm, i Gyldendal og allemodellen skribentar,kommer også i en elektrisk bygda – noe anna var ikke illustratørar og fotografar som er nyttaversjon, i nummeret. for de ekstra miljøbevisste (3. plass). bremsene er helt nye og dermed harde, men KKEL: BIOLOGI bra nok), i tillegg har han Takk også tilTestkjørerne medlemsorganisasjonane i Foreningen !les. man må være obs på det. sitter hatt en motorhispania rX. med beina fryktelig høgt og får knærne i Peugot jet Force Girkasse: automat styret, noe som blir et problem når en skal Hk: (peugot oppgir ikke Hk på sine mopeder) svinge mye. Det er også for høgt sete til å tankvolum: 8 liter kunne ha beina nedi bakken når scooteren Vekt: 114 kg står med støtta på. Pluss for plass til hjelm setehøyde: 820 mm under salen (5. plass).

15.10.12 11:20

Møt klesdesigner Fam Irvoll 13

Veil. utsalgspris: 27 990,–

Innhold Monsterøglene på Svalbard 26

4 9 10 13 16 20 24 26 32 37 38 42 46 49 52 54 57 60 64 67

Mopedtest På to hjul Bokmeldingar Ungdomsbøker Osebergskipet Mennesket vet lite Fam Irvoll Følg drømmen din Hans Frederik Follestad Yrke: fantasyforfatter Bokutdrag Dataspill Kåring Prinsesser som redder seg selv Monsterøglene på Svalbard Forelska? Kva skjer med kroppen Teikneserie Kjør kollektivt!

Death By Unga Bunga Mods fra Moss Razika Ska-bergensere med ryggrad Bokutdrag Fotballhistorier fra virkeligheten Nettmobbing Olympiske feilsteg: De «glemte» vinnerne Poesislam Alle har en historie å fortelle Mafiastyrt tenåringsliv Politikk Kan ungdom redde verden?

Få en jobb på 55 minutter FAKTAFYK Jobbutlysing

Intervju med bandet Razika 42

Mafiastyrt tenåringsliv 57

Kan ungdom redde verden? 60

test: mopedar

På to hjul

Snart 16? Konfirmantpenger som må brukes opp? Les åssen det gikk da Nils og Anders testa åtte nye mopeder på MC-huset Nydal i Ringsaker.

Tekst: Helene Guåker er heiltidsforfattar og skribent i bygda Nes i Ringsaker kommune. Ho debuterte med romanen Kjør! (2010), som handlar om ei bilgalen jente. hguaker@gmail.com Foto: THomas elvelund thomasrino@gmail.com

4

artikkel: biologi mopedtest

Når du skal kjøpe moped eller scooter, er det ikke bare pris du må tenke på, men også sikkerhet og brukervennlighet. I tillegg kommer personlige ønsker – og ikke minst image. Det er mye å ta hensyn til! Her er en liten guide som kan hjelpe deg å finne det rette kjøretøyet i jungelen av nye og brukte modeller på markedet.

De sakkyndige: Anders Nøkleholm er trafikklærer ved Stange Trafikkskole, noe han har vært sia 2006. Han lærer bort bil-, moped- og motorsykkelkjøring og har sjøl hatt førerkort for moped og deretter motorsykkel i til sammen 13 år. Nils Godager Hansen er utdanna maskiningeniør fra fagskolen på Gjøvik og har jobba som bilmekaniker i to år. Han jobber nå som lærer på VG 2 Produksjon og industri på Ringsaker videregående skole. Han har kjørt moped sia 2003.

Hva skal man tenke på når man kjøper moped?

– Jeg ville kjøpt et merke som har forhandler og verksted i nærheten av der jeg bor, sier Anders. – Det er tross alt en del som kan slutte å virke på en moped, og jeg ser for meg at det kan bli problematisk med både deler, service og reparasjoner om man kjøper moped fra en matbutikk eller lignende. Et anna argument for å kjøpe et kjent merke er kvalitet og andrehåndsverdi, det vil si verdien ved videresalg. Det er lettere å selge en moped med et merke folk kjenner til!

– Ved kjøp av et brukt kjøretøy må man bruke øya. Hvis mopeden ser plettfri ut, er den ofte tatt godt vare på, sier Nils.

>

Hva bør man velge: automatgir eller girmoped?

– Kjøp for all del en moped eller scooter med automatgir. Girmopedene er begrensa på effekt ved at de er plombert, i stedet for å være direkte begrensa på toppfart, sier Anders. Plombering er en slags skive som ligger i potta. Denne plomberinga sperrer lufta som skytes ut av motoren. Lite luft = liten fart. Med andre ord går de fryktelig dårlig i motbakker og er egentlig ikke brukbare før plomberinga er fjerna.

– Trimming av moped er ikke lovlig og kan få til dels svært alvorlige økonomiske konsekvenser, sier Anders litt strengt. Politiet opererer med lokale satser for bøtelegging, men du kan regne med 4000–5000 kroner i bot og anmeldelse, samt at mopeden blir avskilta.

For å kunne kjøre mopeden må du gjøre den original igjen og betale ca. 2000 kroner for å få tilbake skiltene dine hos biltilsynet.

Kan en 15-16-åring prøvekjøre mopeder uten å ha mopedlappen?

– Er området avsperra, kan man prøvekjøre moped under oppsyn. Men det viktigste er å se om mopeden passer til tenkt bruksområde – om den skal kjøres i byen eller på bygda, om den skal brukes til lang- eller kortkjøring, og om den kjennes komfortabel å sitte på og svinge med. Hvor viktig dette er, kommer helt an på hva mopeden skal brukes til. Man må også sjekke at sittestillingen passer fysikken til den som skal kjøre mopeden, meiner Anders.

>

generelle tips • les papirene nøye og betal aldri for et produkt du ikke har sett.

• sjekk om det kan være heftelser på mopeden. kontakt brønnøysundregisteret for å innhente denne informasjonen.

• Vær obs på om mopeden har vært trimma. i så fall har den nok vært kjørt og brukt ganske hardt.

Mopedene venter utålmodig i kø på å bli testa. F.v.: Gilera RCR, Yamaha JogR, Yamaha Aerox R, Peugot Jet Force og Peugot Viva City.

Anders tar innpå med Aeroxn. Nils holder stø kurs på JogR. faktafyk | 2012

5

testkjøretøya – valgt ut for å passe ungdom med ulike behov: Vespa s 50 girkasse: automat Hk: 4,5 tankvolum: 8,5 liter Vekt: 107 kg setehøyde: 775 mm Veil. utsalgspris: 27 990,–

juryens dom: Vespaen er vinglete og ganske

kvek (dialekt): rask

nils har tre biler nå, en opel omega 2,5 turbo diesel, en Volvo 240 glt og en Volvo amazon. i sine yngre dager kjørte han klassikeren Honda mt5 (det var den mopeden alle skulle ha på bygda – noe anna var ikke bra nok), i tillegg har han hatt en motorhispania rX.

anders har blant anna kjørt mopedene tempo Corvette og yamaha Virago 125. nå kjører han en 1970 Harley davidson electra glide og en 2007 yamaha yZf r1. av biler har han en Volkswagen scirocco og et par gamle amerikanske forder: en 1972 f250 pickup og en 1973 ford ltd brougham.

6

forbrukartest: mopedar

ustødig – det er dermed lett å endre kurs. Den er også tung å dra av støtta. Men den kan nok være fin å se på for jentene og kanskje for noen gutter også. Den er også forholdsvis kvek. Likevel betaler man altfor mye for sjølve merkenavnet, og det trekker ned (6. og siste plass). yamaha aerox r girkasse: automat Hk: 3 tankvolum: 7 liter Vekt: 97 kg setehøyde: 828 mm Veil. utsalgspris: 24 900,–

juryens dom: Denne er stiv å kjøre, og man

må ta i for å få bremsa. Det kan være fordi bremsene er helt nye og dermed harde, men man må være obs på det. Testkjørerne sitter med beina fryktelig høgt og får knærne i styret, noe som blir et problem når en skal svinge mye. Det er også for høgt sete til å kunne ha beina nedi bakken når scooteren står med støtta på. Pluss for plass til hjelm under salen (5. plass). honda Vision nsC 50 girkasse: automat Hk: 3,5 tankvolum: 5,5 liter Vekt: 102 kg setehøyde: 785 mm Veil. utsalgspris: 16 990,–

juryens dom: Lat, men stødig. Den er

lettkjørt og låg, så den passer bra for små jenter. Denne har høgere og smalere hjul enn

de andre scooterne. Det er bra hvis du skal kjøre litt på grus, og så går det lettere i dumper. Minus er at den framstår som litt stusslig fordi den går dårlig og lager lite lyd (4. plass).

Peugot Viva City girkasse: automat Hk: (peugot oppgir ikke Hk på sine mopeder) tankvolum: 7,1 liter Vekt: 96 kg setehøyde: 780 mm Veil. utsalgspris: 16 990,–

juryens dom: Litt plastikkaktig, men bra

oppbevaringsmuligheter; lastekapasiteten er på hele 35 liter. Designen er nok ikke helt retta mot ungdom, men guttene i panelet meiner scooteren kan fungere som jentemoped. Det er mest på grunn av oppbevaringsmulighetene – jenter har jo gjerne med seg veske og litt diverse. Den har bra bremser, drar greit og er en fin allrounder. 12 V strømuttak, temperaturmåler og isvarsler er også pluss.

Denne modellen kommer også i en elektrisk versjon, for de ekstra miljøbevisste (3. plass).

Peugot jet Force girkasse: automat Hk: (peugot oppgir ikke Hk på sine mopeder) tankvolum: 8 liter Vekt: 114 kg setehøyde: 820 mm Veil. utsalgspris: 27 990,–

juryens dom: Den desidert beste

på alle områder når det gjelder kjøringa: best bremser, grei motor, bra fjøring, den er stødig, og man føler seg trygg på den. Den ser ganske bra ut også. Minuset er at den er dyr, for dyr til at den kommer på topp (2. plass).

>

Peugot speedfight girkasse: automat Hk: (peugot oppgir ikke Hk på sine mopeder) tankvolum: 7,1 liter Vekt: 97 kg setehøyde: 800 mm Veil. utsalgspris: 19 990,–

juryens dom: En god allrounder,

mer stødig enn Vespaen, og man sitter litt høgere enn på Hondaen, noe som er en fordel for store karer. Kanskje ikke en like stor fordel for små jenter. Den har grei akselerasjon, bra bremser og er nokså stødig.

Pluss for at den har turteller, knagg og passelig oppbevaringsplass (1. plass gutteklassa).

Etter å ha kjørt rundt ei stund, diskutert enda lenger og drukket x antall kopper kaffe bestemmer juryen seg for å velge ut tre vinnere av de åtte kjøretøya:

E N R E N N I TESTV peugot speedfight 3: Vinner gutteklassa yamaha Jogr: Vinner Jenteklassa gilera rCr 50: Vinner bygdeklassa

yamaha jogr girkasse: automat Hk: 3 tankvolum: 5,5 liter Vekt: 81 kg setehøyde: 770 mm

>

Veil. utsalgspris: 18 900,–

juryens dom: En fin, liten scooter. Denne

passer nok også bra til jenter, da den er relativt låg. Den er lettkjørt og framstår som snerten – fin for bykjøring. Pluss for oppbevaringsplass for hjelm under setet og bagasjekrok (1. plass jenteklassa).

Gilera rCr 50 girkasse: gir med 6 trinn Hk: 3,0 tankvolum: 7 liter Vekt: 96 kg setehøyde: 910 mm Veil. utsalgspris: 21 990,–

juryens dom: En moped som passer fint på

bygda, der det gjerne er litt dårlige veier. Man føler seg trygg på den, sitter høgere enn på scooterne og har mer oversikt. Dessuten kan du stå med ett bein på hver side av mopeden idet du starter, og det føles stødig.

Akselerasjonen kunne vært bedre, en scooter er sprekere. Likevel en bra moped (1. plass bygdeklassa).

Vinnersyklene!

F.v.: Nils på Gilera RCR 50, Helene på Yamaha JogR og Anders på Peugot Speedfight 3.

faktafyk | 2012

7

Moped for duMMies hva betyr det tallet som står etter navnet på mopeden, f.eks. Vespa s 50?

50 står for kubikk, altså viser det hvor tung mopeden er, og hvor fort den kan eller har lov til å gå. 16-åringer kan kjøre tohjulinger på opp til 125 kubikk, men strengt tatt trenger man ikke kjøretøy som er tyngre enn 50 kubikk, verken i byen eller på bygda. Hvis man derimot skal bruke kjøretøyet daglig på lange avstander med fartsgrense over 60 km/t, kan det være en idé å ta lettmotorsykkellappen og skaffe seg en lett motorsykkel.

hva er forskjellen på en moped, en lett motorsykkel og en scooter? en scooter og en moped kjøres begge på førerkort klasse m146. mopeden har gir og ser ut som en motorsykkel. scooteren har automatgir og ser ut som en klassisk scooter. begge har hastighetsbegrensning på 45 km/t. en lett motorsykkel er en

motorsykkel på inntil 125 kubikk, med effekt på inntil 15 hk. på lett motorsykkel har du lov til å ha med passasjer. det har du ikke på moped eller scooter. opplæringa for å få førerkort for lett motorsykkel er langt mer omfattende og kostbar enn for vanlig moped, minst 15 000–20 000 kroner, mens mopedlappen koster 4000–5000 kroner.

Finnes det begrensninger for hvor man kan ferdes med moped i norge? moped kan ikke ferdes på motorvei og motortrafikkvei, kun på landevei med fartsgrense opp til 60 km/t.

■

hva betyr hk?

Hk står for hestekrefter og angir effekten av motorer. det er altså en indikator på hvor sterk mopeden er, det vil si hvor fort den kommer opp i fart. men farten kommer også mye an på hvor tung mopeden er, så ikke se deg blind på dette tallet.

Harde fakta aldersgrense: for å kunne ta mopedlappen må du ha fylt 16 år. pris: nye 50 kubikk mopeder/scootere koster mellom 10 000 og 30 000 kroner. du kan også få kjøpt billigere, men da risikerer du å kjøpe noe av dårlig kvalitet. sikkerhet: det er viktig å ha en god hjelm uten støtskader og å kle seg skikkelig. anbefalt bekledning er minst en slitesterk jakke og jeans e.l. t-skjorte og shorts er ikke godt nok! forsikring: det er store variasjoner i forsikringsprisen avhengig av om du har eller ønsker flere forsikringer eller har noen anmerkninger. det kan lønne seg å forhøre seg hos flere forsikringsselskap.

8

artikkel: biologimopedar forbrukartest:

BokmeLdingar

EiRiK bRENNANbEfALER tRE uNgDoMSbøKER fRA åREtS tXt-ANtoLogi Tekst: Eirik TorEssønn Myrvold går i 8. klasse på Sagene skule i Oslo. Han sit i redaksjonsrådet til Faktafyk. eirik.trsmrv@hotmail.com

Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær Aschehoug, 2011

enles.n o/ ing n e

Lars Mæhle: Fuck off I love you Det Norske Samlaget, 2012

Romanen handler om hvordan ett lite valg kan endre hele livet ditt. Man blir fanget av denne boka. Den får følelser til å velte opp i deg, du glir inn i en annen verden. Du blir en del av boka.

Et solid byggverk, en riktig perle av en bok!

Hovedpersonen Vemund har fått i oppgave av psykologen sin å skrive historien om livet sitt. Det hele begynner lykkelig. Vemund er på en fest. Maria er der også, Vemunds store forelskelse. Hadde ikke Karl, Vemunds beste venn, gitt ham så mange øl, hadde det aldri skjedd. Han og Maria hadde aldri blitt sammen. Men det skjedde altså. Akkurat som livet ville vært helt bra om ikke han hadde blitt med Karl til Daniels hybel tidligere på dagen. Da hadde han aldri fucka seg selv opp. Men det skjedde altså. Slik er livet: mange sammentreff.

fabio geda: I havet er det krokodiller. oversatt av Jon Rognlien gyldendal, 2011

boka er Enaiatollah Akbaris historie fra virkeligheten. Historien begynner i Nava i Afghanistan. Enaiatollah og moren må flykte over grensen til Pakistan. i Pakistan sover de i en stor hall sammen med mange andre flyktninger. En kveld hvisker moren: «Du må love meg tre ting, Enaiat. At du aldri bruker narkotika, at du aldri bruker våpen, og at du aldri stjeler eller svindler.» «Jeg lover, mamma.»

Dagen etter er hun borte. Enaiat er ti år gammel og må fortsette reisen alene. ferden går mot friheten.

Jeg har aldri lest noe lignende. to forskjellige verdener, Vesten og Midtøsten, er skildret gjennom et barns øyne. Et fantastisk språk, en fantastisk og sann historie, alt i alt en fantastisk bok. Dette er en bok som setter merker og får deg til å gå dypt inn i deg selv.

gdom un

fo r

fem ungdommer. Én katastrofe. fem historier flettes sammen. fem liv blir avhengige av hverandre, enten personene vil det eller ikke. forfatteren er et fortellertalent av dimensjoner. Han klarer å sette seg inn i fem veldig ulike liv. og alle er skikkelig bra beskrevet. Han klarer å skildre følelsen av frykt og utrygghet som kryper oppover ryggen. Alt i historien bygger opp mot slutten, uten at leseren skjønner det underveis. Du forstår plutselig alt når du er ferdig med siste side. Jeg klarte ikke å legge fra meg denne boka. Jeg bare MåttE lese videre. boka har én svakhet, og det er at cirka halvveis blir flere opplysninger gjentatt for mange ganger. totalinntrykket er uansett kjempebra.

Ungdomsbøker

g tXt o r om ingar i e Les m okmeld m! o eb ngd å! fleir av u du ogs e n r v a d l skri e okm Bli b

faktafyk | 2012

9

Artikkel: historie

Mennesket vet lite Tekst og illustrasjonar: John Kåre raaKe. Tekstforfattar og filmmanusforfattar. john@hei.no

gravhaug: en haug av jord, sand, grus og eventuelt stein bygget over et gravsted likklede: tøystykke som er bredd over en likkiste

10

Artikkel: historie

DE to MEnnEnE ser seg om i det mørke gravkammeret. I lyset fra de blafrende faklene kan de se vakkert utskårne kister og en diger seng voktet av skremmende dragehoder. Røverne har gravd seg innover i gravhaugen i dagevis, og nå er tiden kommet for å finne ut om ryktene som har gått om de store skattene, stemmer.

De går bort til sengen midt i gravkammeret og ser nervøst på de to menneskeskikkelsene som ligger innhyllet i likkleder på dundyner.

En av dem var en gang en mektig kvinne, og selv i døden utstråler hun respekt der hun ligger kledd i vakkert dekorerte silketepper.

Gravrøverne vet at de kun får denne ene sjansen. Blir de oppdaget her nede, er det bare én dom som gjelder: døden. og da får de ingen staselig gravhaug, men de avhuggede hodene sine stukket ned på staker til skrekk og advarsel.

Den ene røveren river bort et av silketeppene og ser en hodeskalle omkranset av mørkt, langt hår. Det er som om de tomme øyenhulene ser på ham, men et annet syn får ham til å glemme den dødes tause anklager.

En stor, tykk gullring kveiler seg rundt den sorte, inntørkede pergamenthuden øverst på armen til kvinnen. Gravrøveren grynter fornøyd. Historiene de har hørt om skattene gravhaugen skjuler, nede i de mørke ølhallene på Kaupangen, har for en gang skyld vært mer enn øltørste gamlingers fantasier. Dette er ikke et gravkammer, det er et skattkammer!

De to røverne gliser til hverandre og tenker sannsynligvis den samme tanken: «Hvis jeg dreper ham, er hele skatten min».

>

T

ønseberg år 899

fAktAfyk | 2012

11

Mer oM osebergskipet: ■ tegneserie:

InGEn vEt aKKuRat hva som skjedde da oseberghaugen ble plyndret av gravrøvere en gang på 1000-tallet. Men det vi vet, er at da osebergskipet ble oppdaget i 1903, fant arkeologene fort ut at noen hadde vært inne i gravhaugen før dem.

Kanskje gravrøverne kunne gitt oss svar på noen av Osebergskipets gåter?

Det var slått et stort hull i taket på gravkammeret, og i en sammensunket tunnel utenfor fant de beinrester etter de to kvinnene som hadde ligget gravlagt i skipet.

Røverne hadde dratt skjelettene ut av gravkammeret og kuttet av hender og armer for å få med seg verdifulle smykker.

Carl Barks: Donald Duck i vikingenes fotspor. oversatt av Helene Kløvstad.

Faglig innledning ved Knut Paasche.

Egmont Serieforlaget, 2010.

Tegneserie om oppdagelsen av Osebergskipet.

Les om da Donald jobbet som museumsvakt på Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo!

■ bok:

arne Emil Christensen, anne Stine Ingstad, Bjørn Myhre: Osebergdronningens grav.

Schibsted Forlag, 1992.

Kanskje gravrøverne kunne gitt oss svar på noen av osebergskipets gåter?

Hvem var denne kvinnen som fikk den største og rikeste vikinggraven verden noen gang har sett? var hun en dronning, eller kanskje en mektig prestinne?

■ nettside:

og hva forestiller de fem mystiske dyrehodene, som det ikke har blitt funnet maken til i noen annen vikinggrav, og hva ble de brukt til? rune: bokstavtegn i vårt eldste alfabet eller trolldomstegn stevn: for- eller akterende på et fartøy

og hvorfor ble det bare funnet ni enslige runer i skipet, som ellers var nitid dekorert med vakre utskjæringer fra stevn til stevn? ni runer, som når de ble tydet, bar dette budskapet: MEnnESKEt vEt LItE.

12

Artikkel: historie

Hva er det vi ikke vet? Hva mente vikingene med dette? Kan det hende at osebergskipet skjuler en hemmelighet som er større enn noen kan ane? En hemmelighet som forsvant for alltid inn i historiens glemsel med gravrøverne denne mørke middelaldernatten?

■

Kilder: a.W. Brøgger og H. Schetelig: Osebergfundet. Den norske stat, 1917.

Sem og Slagen. En bygdebok.

2. bind: Kulturhistorie. tønsberg.

Høgskolen i vestfold, 2001.

Christensen, Ingstad, Myhre: Osebergdronningens grav.

Schibsted Forlag, 1992.

noen entusiaster i tønsberg har laget en nøyaktig kopi av osebergskipet, som ble sjøsatt i juni i år.

Se bilder og les mer på osebergvikingskip.no ■ filM: John Kåre Raake har skrevet manus til filmen Gåten Ragnarok (Fantefilm Fiksjon aS) om osebergskipet, som har premiere i august neste år. Pål Sverre valheim Hagen er hovedrolleinnhaver og skal spille en arkeolog som jakter på sannheten om osebergskipet.

reportasje: faM IrVoLL

Foto: Linda Næsfeldt/Samfoto

Følg drømmen din – Kjøp mye First Price-nudler, for dem kommer du til å leve av en stund. Men våg å følge drømmen din, sier Fam Irvoll til ungdom med designerambisjoner.

Et velkjent syn for alle som besøker Oslo Fashion Week: Fam Irvoll som labber ut på catwalken på sokkelesten og mottar applaus i 10 sekunder etter visningen sin, før hun smetter ut igjen. Motsatt av hva mange tror, liker hun ikke å være midtpunkt selv, det er klærne som er viktigst. Men når du har sjokkrosa og blått hår, elsker tegneserier og sirkus og syr kjoler med elefanter på rumpa til voksne damer, er det uunngåelig at folk blir nysgjerrige.

Hårbøyle med kakestykke I Norge dyrker vi likhetsprinsippet også i klesveien. Fam har aldri funnet seg til rette i A4-stilen, men understreker at det å være annerledes ikke nødvendigvis er et rop om oppmerksomhet. Hun vil bare respekteres som den hun er.

– Jeg er ikke rar for å få oppmerksomhet, jeg bare prøver å være meg. Og jeg er faktisk litt ubekvem med å snakke om meg selv. Synes det er et dårlig tema. I middagsselskaper

Tekst: SiSSel HoffengH. Motejournalist i Dagsavisen og forfattar av ein biografi om moteikonet Coco Chanel for ungdom. sissel.hoffengh@dagsavisen.no Foto: SCANPIX/SAMFOTO

> faktafyk | 2012

13

faM IrVoLL født: 1980, oslo Utdannet ved esmod (2005) i oslo og Central saint Martin (2008) i London. jobbet som assistent for Vivienne Westwood, alexander McQueen og gareth pugh. desIgnstIL: surrealistiske kreasjoner, kjoler, skjørt, tights og gensere med påsydde kosedyr, applikasjoner, prikker og striper i sterke primærfarger. debuterte på oslo fashion Week i 2005 med en kolleksjon som skilte seg ut med sin lekne og fargeglade stil. startet et eget merke for barneklær i 2009. debuterte solo på London fashion Week i år.

pushwagner: terje Brofos (f. 1940), norsk popkunstner. se bilder på pushwagner.no

sitter jeg helst helt stille, sier Fam, som i dag har egen butikk – en såkalt flagship store – på Grünerløkka i Oslo og produserer flere kolleksjoner i året. Da hun feide inn på Oslo Fashion Weeks catwalk for aller første gang i 2005, var det mange som trodde hennes designstil var altfor sær og crazy til å kunne slå an kommersielt. Mer feil kunne de ikke tatt. Fam Irvoll har oppnådd en eventyrlig suksess med sine fargeglade kreasjoner, og kler i dag opp både popstjerner og vanlige nordmenn. Blant annet har Lady Gaga kjøpt en av hennes berømte hårbøyler med et kakestykke på toppen. Andre internasjonale stjerner som har blitt observert i Fam Irvolldesign, er Beyonce, Kate Perry og Rihanna.

På visningene hennes sitter det stylister fra både inn- og utland og følger med. Hun har også hatt stor suksess med sin barnekolleksjon Little Cupcakes, som er inspirert av Alice i Eventyrland. I Little Cupcakes har Fam Irvoll også latt seg inspirere av tegneserier, leker, mat, kaker og godteri.

Egen stil Fam Irvoll vokste opp på Oslo Vest, der alle gikk i dyre merkeklær. Også Fam. – Jeg hadde Fruit of the Loom-genser og skjerf i halsen, jeg også. Men gudskjelov var det lenge før pulesveisen, Canada Goose-jakka og Ugg-støvlene. Likevel, alle så helt like ut – som i et Pushwagner-bilde. Jeg utviklet en egen stil etter hvert, men ble ikke ertet eller noe. Om så var, hadde jeg vel neppe brydd meg. Det har aldri skortet på selvtilliten, sier Fam. – Men det betyr ikke at jeg er en sånn som går nedover gata og tror jeg er bedre enn andre. Jeg bare vet hva jeg vil. Og da vil jeg det.

London Etter videregående dro hun på loffen i India med kjæresten, drakk bang lassies og levde livet – helt til mamma fant ut at det var på tide å gjøre noe vettug, som å få seg en utdannelse. Så Fam kom hjem og begynte på moteskolen Esmod i Oslo. Bitt av fashion14

Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

flagship store: den største butikken til en kjede som bare fører klær fra ett merke

reportasje: kLededesIgnar faM IrVoLL

basillen fortsatte hun med studier ved prestisjefulle Central Saint Martins i London, der hun gikk ut i 2008. Etter det jobbet hun som assistent for blant andre Vivienne Westwood, Gareth Pugh og Peter Løchstøer.

– Jeg elsket å bo i London. I min vennegjeng så alle like rare ut, men ingen snudde seg på gaten. For meg var det en befrielse, sier Fam. Å reise ut en periode kan være klokt for den som vil jobbe med mote, ettersom det er en internasjonal bransje og det er viktig å knytte kontakter. Dessuten må man holde seg selv oppdatert på trender. For Fam var utenlandsoppholdet nærmest avgjørende, for selv om hun alltid har vært kreativ, var det i London at «designmonsteret Fam» ble født. Å leve

>

yk ktaf fa

Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

enles.n o/ ing n e s

fo r

ei korl nar, r om edesig i e m d Les li kle mest m an b du k n dei fe norske ve e, k g n g o u e er nde aran lova design e kled g. i da

som fattig student med ambisjoner i en bransje som dyrker glamour og eksklusivitet, kan være en stor utfordring. Bokostnadene i London er skyhøye sammenliknet med Oslo, og det meste av lommepengene gikk til å kjøpe utstyr og materialer og til magasiner for å holde seg faglig oppdatert på motefeltet.

– Mitt råd til ungdom som vil bli designere, er at de må lære seg å leve billig og gjøre mye ut av lite, for du blir ikke akkurat rik i en fei, smiler Fam.

Alfa og omega: støttespillere Det er viktig å ha en egen signaturstil om du skal bli lagt merke til. Men motebransjen preges av en knivskarp konkurranse, og det skal mer til enn noen fargerike kolleksjoner for å kunne leve av å designe klær. Høy kvalitet på søm og materialer og ikke minst levering av varer til riktig tid er helt avgjørende for om du lykkes eller ikke. Å få i gang en produksjon krever en stor innsats, ikke minst økonomisk.

Begge bildene er fra visningen av Fam Irvoll: bleeeeugh!!! under årets Oslo Fashion Week. signaturstil: din personlige og særegne stil

– Det kanskje aller beste rådet jeg kan gi, er å få seg en samarbeidspartner som kan drive med den økonomiske og «kjedelige» biten. Så kan man selv få holde på med det gøyale og kreative, sier Fam. Og lister opp sine egne støttespillere i firmaet: mamma Tone Irvoll Enger, som strikker og tar seg av alt det praktiske, mormor, som er landets beste til å sy tyllskjørt, og mammas ektemann, som jobber med finans og tar seg av den økonomiske delen av firmaet. Fam legger til at du må ha litt guts, være sta og våge å satse når du innerst inne vet hva du virkelig vil: – Følg drømmen din og ikke gi opp!

faMs tIps tIL deg soM går Med en kLesdesIgner I Magen: • få deg en skikkelig fagutdannelse. ta deg gjerne et studieeller arbeidsår i et annet land, utvid horisonten.

• Vurder hva slags jobb du vil ha. Motefeltet er stort, og du kan jobbe med alt fra design til styling og markedsføring.

• om du satser på eget firma, allier deg med en som kan økonomi.

Lag en forretningsplan.

• forbered deg på magre år, suksess kommer ikke over natten.

• følg hjertet, men ha et konkret mål slik at du vet hvor du skal.

■ faktafyk | 2012

15

forfattarintervju

Yrke: fantasyforfatter Er du blodfan av Harry Potter og tror du er best i norsk på trinnet?

Eller er det omvendt, du sliter? Fortvil ikke! Hans Frederik Follestad kranglet med norsklæreren, var fyllesyk på norsktentamenen og kunne, som alle andre, ikke utstå norsk grammatikk! Likevel endte han opp som en av Norges fremste fantasyforfattere.

Tekst: Vemund Breen Haugen, 8. klasse på Sagene skule i Oslo, og editH emBla Frydenlund, 10. klasse på Steinerskulen på Nordstrand i Oslo. Begge sit i redaksjonsrådet til Faktafyk. vemundhaugen@gmail.com, edith_embla@hotmail.com Foto: martHe mølstad, marthemolstad@hotmail.com

– Hvordan blir man forfatter?

– Jeg har ingen anelse! Det er bare det at du setter deg ned og skriver en dag, tror jeg.

Jeg hadde ingen planer om å bli forfatter til å begynne med, jeg skrev fordi det var morsomt.

Skikkelig pinlig, men det er gøy å lese det igjen nå. Det er vel bare det at du begynner å skrive, og så føler du på et tidspunkt at du har noe som du har lyst til at andre skal lese.

Da sender du det bare inn til et forlag, og så får du sikkert nei. Det er i hvert fall vanlig.

Så må man bare prøve igjen.

– Hva er det beste øyeblikket? Når boka kommer ut?

– Det beste øyeblikket er når du leverer fra deg et manus. Det er veldig gøy når boka kommer ut, men jeg tror at det er gøyest første gangen, for da er det sånn «Wow, boka mi!». Jeg skal ikke si at du blir vant til det, for det har jeg ikke gitt ut nok bøker til å kunne si noe om. Jeg har sett at mange kvinnelige forfattere har sammenlignet det å debutere med det å føde, men det vet jeg ingenting om. Men hvis det er som å føde, så vet jeg plutselig litt om hvordan det er å føde. Jeg tror likevel ikke det er like gøy som å levere fra seg et manus.

16

intervju: hans frederik follestad

Follestad snakker rett fra leveren om norsklæreren!

– Vi krangla vel stort sett om alle oppgavene oppigjennom. Så norsklæreren likte ikke meg, og jeg likte ikke ham. Derfor fikk jeg aldri gode karakterer i norsk, bortsett fra til eksamen i tredje klasse på videregående. Da fikk jeg seks. Men da hadde jeg veldig flaks.

Det var sykt kjedelige oppgaver, sånn som «analyser dette diktet». Og diktanalyse, da melder jeg meg ut. «Gjør rede for nynorskens utvikling fra 1870 til …» og sånt, og da tenkte jeg bare «å nei, neste», og så leita jeg liksom etter noe. Og så helt til slutt sto det «Skriv en sciencefictionnovelle», og jeg liksom «What?!». Det var fantastisk.

– Midt i russetida var det også, så jeg var alvorlig fyllesjuk. Jeg har aldri skjønt hvorfor de legger eksamen til russetida …

Jeg skrev en novelle om en fyr som bodde i framtida. På grunn av mye forurensning og meteorer og annet måtte alle bo under havet i noen spesiallagde bobler. De finner ut at luften og atmosfæren har blitt rensa av seg selv, og at det er trygt å dra opp igjen.

>

hans frederik follestad født: 16. mai 1978 Bor i: Ålesund utgitt: trilogien De Fire og Han som gjør galt verre på kolibri forlag. det kommer en ny bok snart, mest sannsynlig i år, kanskje neste år. fikk: norCon-prisen i 2005. norCon-prisen er en pris for norsk fantasylitteratur i særklasse. joBBer: har hatt deltidsjobb som gartner og bartender. for øyeblikket jobber han på en postsentral.

Latteren sitter løst når fans får møte forfatteridol.

Hovedpersonen er den første personen som skal opp igjen. Det var gøy å skrive.

✏ Det er ikke mange fantasyforfattere som blir invitert til Skavlan. Follestad er en av de heldige, noe som vitner om suksessen han har oppnådd.

Beklageligvis ble han vraket i siste sekund fordi det var for få kvinner blant gjestene.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte bare «neeei…!». Og så var jeg litt sur og samtidig på en måte litt letta, for det er kjempestress å være på Skavlan. En milliard folk som ser på. I hvert fall en million!

Det var forlaget hans, Kolibri, som hadde fått ham inn på Skavlan, men Follestad innrømmer at han ikke synes pressedelen av forfatteryrket er så spennende. Selv om det innebærer at man får komme på TV.

Barndomsdrømmene til follestad ninja, det var vel det første jeg ville bli. ninja, formel 1-fører eller … superhelt. veldig realistisk! så det med å bli forfatter, det var noe jeg aldri tenkte på. for de aller, aller fleste virker det helt usannsynlig å skulle skrive en bok. de tenker «nei, det er umulig å skrive bok, jeg skjønner ikke hvordan det går an». jeg hadde vel egentlig tenkt å bli journalist, men det er jo ganske vanlig. de sier at alle journalister egentlig har lyst til å være forfattere. så det er kanskje sant.

Så norsklæreren likte ikke meg, og jeg likte ikke ham.

> faktafyk | 2012

17

veien til forfatteryrket ifølge follestad Bare les masse! du får veldig mye ut av det, ikke bare på skolen, men i hverdagen også. jeg tror folk som leser mye, har en vanvittig fordel, for man blir flinkere til å skrive og lese. du trenger nesten ikke å kunne grammatikkreglene engang, for hvis du skriver en setning, så merker du jo «ok, dette er feil», fordi du har lest så mye. du bare vet hvordan ting skal være. så jeg vil anbefale forfatterspirer å lese mye. ja, og så skrive. skrive. og når du så eventuelt sender inn til et forlag, så regn med at de sier nei. for hva var det jeg hørte? 97 % eller mer av alle manus som sendes inn, blir refusert, og alle de store forfatterne har blitt bedt om å flakse av forlagene.

– Du har vært på Frokost-TV? – Mhm. Det er ingen som ser det, vet du, ingen som står opp så tidlig. Det var så tidlig at jeg bare droppet å legge meg og dro rett dit. Jeg visste at hvis jeg la meg, ville jeg ikke klare å stå opp. For jeg er veldig sånn … jeg er oppe til rundt klokka fire, hver natt. Klarer ikke å legge meg tidlig. Og da klarer jeg ikke å stå opp tidlig heller.

For meg er det natta som duger, det er varulvstylen.

18

–Du anbefaler selvfølgelig ikke ungdom å legge seg så seint?

– Jo! Jeg anbefaler alle under seksten år å legge seg klokka fire og drikke red bull. Nei, det … Nei, det kan jeg ikke anbefale. Folk er forskjellige sånn. Så akkurat for meg er det natta som duger, det er varulvstylen, da må jeg opp og skrive. Jeg tror kanskje det begynte da jeg bodde i Oslo og bodde i kollektiv.

Follestad kaster et blikk på notatene til Vemund.

– Du har samme skrift som meg! Sånn kodeskrift som ingen andre klarer å lese.

Han forteller at noen forfattere faktisk skriver for hånd, eller bruker skrivemaskin, men at de fleste bruker data.

– Jeg husker jeg hadde en skikkelig gammel pc da jeg skrev den første boka. Så jeg dreit meg ut på at det alltid kom opp en sånn feilmelding, «autolagring virker ikke».

intervju: hans frederik follestad

Jeg tenkte «ja, drit i det». Så gikk strømmen.

Jeg hadde skrevet sikkert ti A4-sider og var råfornøyd. Satt og lente meg tilbake og bare «Oh, I rule!». Så bare «Nnnn…». Da var jeg forbanna.

– Men signere må du gjøre for hånd?

– Ja, når jeg henter pakker og må signere, da skriver jeg alltid tull. Jeg skriver for eksempel James Bond eller … Osama Bin Laden. Men jeg bruker sånn syk løkkeskrift, så det er ingen som ser det. Og de sier bare «Ja, takk!». Det har jo ingenting å si hva som står der, så det er bare en liten ting jeg gjør for min egen del, fordi jeg synes det er gøy.

Og du slipper unna med det også, vet du!

– Har du en spesiell læresetning? Et motto eller hva som helst?

– Ja, på en måte. Du skal alltid ha det gøy.

Så mottoet mitt er vel kanskje å prøve alltid … ja, alltid å være barnslig. Eller beholde barnet i seg. Det er derfor jeg spiller dataspill, og … ja. Det er vel det. Og er oppe til klokka fire hver natt. Og kjører bil uten lappen! *Vi minner ham om at dette skal leses av ungdomsskoleungdom.* – Kan det bli for mye tull og tøys?

– Nei, nei og nei. Det var faktisk en bibliotekar som ble sinnssykt forbanna på meg på grunn av de fire disiplene til Lord Kor i De Fire og Han som gjør galt verre.

Hun ble så sint fordi de var disipler. Hun mente boka var satanistisk fordi disiplene var onde.

Men dette var en sånn bibliotekar på et bibliotek i huttaheiti en plass. Hun returnerte boka og sendte mail til forlaget om at «dette var ikke oppbyggelig litteratur for ungdom», og når du hører den setninga, så bare vet du at «ok …». Der har du grunnen til at ungdom ikke leser, når alt skal være så oppbyggelig.

Sånn «jeg vil at du skal lese denne boka for her står det alt om kosthold og …». Død over leselyst! Men det gjorde sikkert ingenting for Kolibri at hun sendte boka tilbake,

>

for forlaget hadde jo allerede fått betalt for den.

Follestad brennanbeFaler disse Fantasy-/ scienceFictionbøkene:

– Kan du fortelle noe om den nye boka?

– Det er litt vanskelig, for når jeg skriver, forandrer jeg på ting hele tida. Men den er helt annerledes enn De fire …, det er mer en sånn love-story – men med samme humor. Den handler om …, begynner forfatteren, og legger så ut i det vide og det brede om handlingen i den nye boka.

Vi oppsummerer kort her: Da hovedpersonens mor dør, mottar han et brev hvor han får vite at faren hans ikke er død, slik han har trodd. I stedet har han to mulige fedre, som begge bor i Ålesund. Han og kompisen, som er en ekstremutgave av Jesper Schtadig, den helsprø playboyen fra De fire …, drar av gårde for å finne ut hvem av de to veldig spesielle mennene som er den virkelige faren. De møter mange rare folk på veien – blant annet en klin kokos jente fra Russland som hovedpersonen forelsker seg i.

– Dette er varemerket mitt, fortsetter Follestad. Rare folk som kommer i teite situasjoner fordi de gjør dumme ting.

Boka inneholder mye kødd. Jeg tuller litt med religion, så det blir sikkert litt bråk.

Det handler om sånne ekstreme kristne samfunn, men først og fremst er det en kjærlighetshistorie. Men uten magi og slikt.

Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte

Douglas Adams: Haikerens guide til galaksen

Terry Pratchet: Discworld

George R.R. Martin: Kampen om jerntronen

Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge

intervjuernes FantasyFavoritter foruten De Fire og Han som gjør galt verre:

– Boka skal egentlig ut i år, så jeg håper vi blir ferdige. Det blir et par måneder med krangling med forlaget, ja, og så tar selve trykkinga et par måneder. Så hvis den skal ut i år, må jeg nesten bli ferdig med skrivingen snart.

vemund: Christopher Paolini: Arven

edith embla: Stephen King: The Dark Tower

■

Ta gjerne kontakt med intervjuerne om du vil ha tilsendt alt intervjumaterialet som ble klippet bort (ca. 48 000 tegn med mellomrom), eller lurer på noe!

John R. R. Tolkien: Ringenes herre

faktafyk | 2012

19

bokutdrag: Dataspill

Heltinne i tre dimensjoner Plattformspill er gøy, og det er eventyr- og skytespill også.

Så hvorfor ikke sette alle sammen, og attpåtil i en verden hvor du kan røre deg i alle retninger? Det var akkurat det som skjedde da Tomb Raider kom i 1996.

Spillet dreier seg om en eventyrlysten hobbyarkeolog som skal få tak i gamle gjenstander. Etter hvert som du spiller, vokser det fram en historie, og på veien må hovedpersonen hoppe som Mario, løse gåter som i Myst og skyte som i Doom. Men i motsetning til førstepersonsskytespillene kunne du her betrakte hovedpersonen hele tiden, på skrå bakfra. Du både var henne og

så henne utenfra samtidig, noe som var viktig for suksessen. Hennes navn var Lara Croft, og hun ble en av de mest kjente spillkarakterene noen gang.

damer i disse spillene, ble de kidnappet og måtte reddes, eller de holdt seg i bakgrunnen og så pene ut.

Først var tanken å la Tomb Raider sin helt være en tøff fyr som minnet om Indiana Jones. Men en spillutvikler ved navn Toby Gard hadde fått en ide: Hva med å lage en karakter som var helt motsatt av det vante? Hun kunne være en kvinne, som snakket engelsk og var sofistikert og utdannet. I stedet for å være aggressiv ville hun ha et kaldt og rolig ytre. Samtidig ville hun være

>

På denne tiden var de største dataspillene tett befolket av store menn. De gryntet, skjøt og sparket. Om det var med

Aaarrrgh!! Kom tilbake med spillet, fjompenisser!

dataspill 20 bokuttdrag:

Jeg prøver koden fra halsbåndet.

Haha, du skyter som en jente, Lara!

De samme tegnene her også!

livsfarlig for dem som kom i veien for henne.

Gard lot seg blant annet inspirere av popartisten Neneh Cherry og tegneseriefiguren Tank Girl, og lagde en atletisk kvinne med shorts, en lang flette og to store pistoler. Da spillet kom ut, ble hun straks populær, og ble svært viktig i markedsføringen av spillet. Flere modeller og skuespillere har hatt rollen som Lara Croft under spillanseringene.

Selv om mange kvinnelige spillere satte pris på at det endelig fantes en sterk og handlekraftig dame som de kunne spille, var det også noen som var litt skeptiske til hvordan hun så ut.

Croft har unaturlig store bryster og smal midje, og har svært små klær på

seg, noe som mange gutter liker å se på. Etter det første spillet valgte selskapet Eidos å satse på sex appealen hennes, og gjorde puppene enda større.

Toby Gard har sagt at det var en av grunnene til at han sluttet å jobbe der.

Senere har puppene blitt mindre igjen, kanskje fordi de fikk mye kritikk, og kanskje fordi spillutviklerne skjønte at det ble for dumt. Uansett banet Lara Croft vei for andre kvinnelige hovedpersoner i spill, som April Ryan i Den lengste reisen, Joanna Dark i Perfect Dark eller Rayne i BloodRayne.

>

i 2005 lagde noen amerikanske kunstnere en i verste fall livsfarlig versjon av dansemattespillet Dance Dance Revolution, som de kalte Dance Dance immolation. de koblet ekte flammekastere til spillet, som lager høye ildsøyler når du danser bra, og skyter flammer rett på deg når du danser dårlig. derfor må spillerne kle seg i flammesikre aluminiumsdrakter med oksygentilførsel, så de ikke dør.

faktafyk faktafyk | 2012

21

Mjau-au-au!!!

Fra første dame til førstedame

myke spill og tøffe jenter

Det tok noen år før dataspill fikk kvinnelige hovedpersoner. Men hvem var den første?

Siden dataspillenes begynnelse har det vært flest gutter som har spilt. Og underveis har mange hatt smarte planer for å få jenter til å spille mer. Enten for å tjene penger, eller fordi de mener at jenter også må få være med på moroa. Noen har også vært bekymret over at guttene lærte seg å gjøre alt mulig rart med datamaskiner gjennom spilling og derfor fikk et fortrinn fremfor jentene.

Det spørs hvordan man definerer det. Etter at Pac-Man ble en supersuksess på arkademaskinene, ble det lagd en nesten nøyaktig lik kopi av spillet i 1981 hvor den gule, prikkespisende rundingen fikk leppestift og hårsløyfe. Ms Pac-Man var født.

Rosella er en prinsesse i kongedømmet Daventry, som spiller en viktig rolle for å sikre tronen. Roberta Williams introduserte Rosella som hovedperson i King’s Quest IV i 1988, etter at hovedpersonen i de tre første spillene hadde vært menn. Rosella får høre at hun kan redde sin døende far ved å dra ut på en lang reise og skaffe en magisk frukt, og setter av gårde.

I Metroid-spillet fra Nintendo i 1986 var hovedpersonen Samus Aran en tøff soldat med svær rustning. Etter at spillet er rundet, kommer Samus fram i rulleteksten, og den spilleren som ikke har lukket programmet allerede, kan til sin forbauselse se at Samus har bikini og i høyeste grad er en dame. De som har gått for å spise middag, aner ingenting om Samus’ kjønn. Slik fikk arkadehallene, TV-spillene og også spill på vanlige datamaskiner sine første heltinner.

Frekkaser! Jeg skal –

22

bokuttdrag:Dataspill bokutdrag: dataspill

Kanskje verden trengte et spill som var mindre guttete? Tenk for eksempel på at da Nintendo lanserte sin håndkonsoll Game Boy Advance, sa alle reklamene «Bare for menn». Da får ikke jenter særlig lyst til å kjøpe den.

Selskapet Purple Moon prøvde å gå nye veier på 90-tallet og designe «jentete» spill. Det ble startet av Brenda Laurel, en spilldesigner som tidligere hadde jobbet for Atari. Hun intervjuet over tusen jenter og fant ut at de syntes det var gøy å samle og bygge ting, mens guttene likte å ødelegge og skyte. Men jentene kunne like vold, de syntes bare det var kjedelig å slåss mot de samme karakterene om og om igjen.

>

Men ...

Hva i – ?

sega dreamcast (1999) hadde innebygd modem og mulighet for onlinespilling, som første konsoll. reklamen på forhånd dreide seg mye om slippdatoen i usa: 9/9/99.

Purple Moon lanserte flere spill som dreide seg om en heltinne ved navn Rockett Movado. Spilleren følger henne for eksempel når hun begynner på en ny skole, og må bestemme seg for hvem hun skal bli venner med, og hvem som er forelsket i hvem. Til slutt måtte imidlertid Purple Moon gi opp fordi de ikke klarte å konkurrere med de populære Barbie-spillene.

Ikke alle mener at jenter trenger sine egne rosa jentespill. Skytespillet Quake er et førstepersonsskytespill i Doom-stil.

Onlinemodusen ble raskt populær, og lag fra hele verden begynte å spille mot hverandre. Etter

Hei, Lara!

hvert dukket det opp en rekke kvinnelige lag, med navn som Psycho Men Killers og Riot Grrls. De ville vise at jenter kunne være like flinke til å skyte og drepe i dataspill som gutta. Dessuten syntes de det var kjedelig at jentespill bare skulle handle om «jenteting».

Slettes ikke alle jenter synes det er så morsomt med sjalusi, romantikk og ryktespredning i dataspill. Det får man uansett nok av i virkeligheten.

Oi, det funket visst!

■

Du din lille – neeeeiii!

Ha ha, hun er blitt en liten brikke i spillet!

Vel, sist det skjedde meg, måtte jeg gjennom 5000 år med spillhistorie.

Les heiLe boka:

TiTTeL: Dataspill ForFaTTarar: Maren Agdestein og Bår Stenvik iLLusTraTør: Rune Markhus ForLag: Cappelen Damm, 2011

faktafyk

23

kÅriNg: dataspEl

Prinsesser som redder seg selv Tekst: maren aGdestein spelte dataspel før ho lærte seg å lese. Ho er utdanna medievitar og er medforfattar av faktaboka Dataspill. Blogg: Spillpikene. no Illustrasjonar: SPELPRODUSENTANE

I dataspill kryr det av over-kanten-machomenn som Kratos i God of War (2005) og hjelpeløse prinsesser som Peach i Super Mario-serien. De kule spillheltinnene er det færre av.

Her er ni av de tøffeste og mest minneverdige damene du kan spille (obs: spoiler alert): 1

Gravrøver i shorts

Lara Croft i «Tomb Raider»-serien

Som med Dolly Parton eller Madonna er det gjerne den veldreide kroppen man tenker på før man husker hva idolet egentlig er god for. Lara Croft er atletisk som en sirkusartist, arkeologisk oppslukt som Indiana Jones og skikkelig intelligent. Sitat: «I make my own luck.»

2

den grønne fare Jade i «Beyond Good & Evil»-serien

3

overraskende innhold

Når grønnkledde Jade Samus Aran i «Metroid»-serien ikke hjelper foreldreløse Først på slutten av Metroid (1986) får barn, slapper hun av vi vite hvem Samus Aran er. Inni den med yoga. For det er svære Transformers-drakten tungt ikke bare bare å lastet med våpen viser det seg altså å være de foreldreløse være en dame. Samus er ikke kjent for barns beskytter, det sine mange ord, i Metroid-spillene er blir en hel del action det handling som gjelder. og en god porsjon 4 Hardtsparkende leiemorder utøvelse av kampsport.

Nina Williams, først spilt i «Tekken» Varemerket hennes (1994) er den lysende grønne En blond, langhåret dame i Spandex leppestiften. Sitat: «Not bad har vært med i slåssespillet Tekken fra for an ol’ fart!!» seriens begynnelse. Ingen av de

>

24

kÅriNg: dataspEl

mindre dødelig. Cyberpunk og kamp mot megakonglomerater er stikkord for skytespillene hun figurerer i. Sitat: «They should keep you away from mirrors!»

mange kampsportene Nina behersker, hindrer henne i å slåss i høyhælte sko.

Hun har likheter med den snikskytende hovedpersonen fra tvserien Nikita og dødelige Black Mamba i Kill Bill. Sitat: «I don’t play with amateurs.»

Ms. Pac-Man i «Ms. Pac-Man» (1981)

mye mer enn en prøvekanin

Chell i «Portal» (2007)

Den nær sagt sinnssyke datamaskinen GLaDOS har fanget Chell og presser har ikke annet enn hat og spark henne til å delta i en serie med farlige til overs for de autoritære tester. Bare utstyrt med et våpen som styresmaktene. Sitat: «Runners see skaper portaler, må Chell skyte og the city in a different way. We see the hoppe seg vei gjennom det ene nivået flow. Rooftops become pathways and farligere enn det andre. Chell er smart conduits, possibilities and routes of og utholdende og lar seg ikke stoppe escape. The flow is what keeps us av GLaDOS’ utpsyking. Sitat running, keeps us alive.»

GLaDOS: «Please note that we have added a consequence for failure. Any 7 Heather i marerittet contact with the chamber floor will Heather i «Silent Hill 3» (2003) result in an unsatisfactory mark on Det syke marerittet Heather your official testing record, followed blir kastet ut i, er gyselig by death.» skremmende, og det er mange som ikke tør å spille i mer enn noen få minutter. Men Heather gir seg ikke. Hvis Rosemary i den klassiske skrekkfilmen Rosemary’s Baby hadde vært smartere, modigere og dyktig i nærkamp, hadde hun vært ganske lik Heather. Sitat: «I don’t know what kind of hell is waiting for me there, but I’ve got no other choice.»

raskere enn tanken

Faith er en løper, en slags kurer som springer mellom takene på skyskrapere for å levere beskjeder i skjul for den totalitære statens blikk.

Hun gir parkour-interesserte noe å strebe etter. Faith er selvoppofrende og hjelpsom overfor sine allierte og

Godnatt, mørke

Joanna Dark, først spilt i «Perfect Dark» (2000)

Ingen overgår poengsummene hun får under våpentrening. Joanna Dark er en ensom ulv, med sterkt konkurranseinstinkt og karakteristisk, rødt hår.

Ryktene skal ha det til at hun blir mer vennligsinnet i senere spill, men ikke

enles.n o/ ing n e

­ spel r om prell i e s m Les ner og amer d in helt de, kule ! n leva elverda p s å r f

yk ktaf fa

Faith i «Mirror’s Edge» (2008)

8

Fra begynnelsen har gule Ms. Pac-Man vært lett å kjenne igjen, med sin røde hodesløyfe og leppestift. Om det er arv eller miljø som har gjort Ms. Pac-Man og Pac-Man like dyktige, vet vi ikke, men begge er like sultne på prikker og like interessert i å flykte fra spøkelsene.

fo r

6

sulten og gul

■

5

9

faktafyk | 2012

25

artikkel: paleontologi

Monsterøglene på svalbard Norske forskarar har grave ut fossila etter øgler som levde i havet, og som fekk Tyrannosaurus rex til å sjå ut som ei pingle.

Tekst: TorsTein Helleve.

Journalist og forskingsformidlar.

Tilsett ved Naturhistorisk museum og medforfattar av Monsterøglene på Svalbard og faktaboka om fossilet Ida. thelleve@gmail.com

pliosauren, som foreløpig berre er kjent som «predator X», var stor som ein buss og hadde tenner så svære som agurkar. Han levde i havet der svalbard er no, og var blant dei mest nådelause rovdyra verda har sett. Han kunne bli femten meter lang, og hovudet var dobbelt så stort som hovudet til t. rex. predator X levde i ein av dei mest blodtyrste periodane som nokon gong har vore i havet. den dag i dag jaktar mange rovfisk og kvalar på andre undersjøiske skapningar.

Men sjeldan har det vore ei slik overflod av skarpe tenner og sterke kjevar som i jura og krit, som er dei geologiske tidsperiodane då pliosaurane levde. til saman varte desse to periodane frå ca. 200 millionar år sidan til ca. 65 millionar år sidan. predator X er ein av dei største pliosaurane vi veit om, men han er berre ein av fleire kjente

26

fagartikkel: paleontologi

artar pliosaurar. blant dei dyra som levde samstundes med pliosaurane, var det òg ei gruppe øgler som vert kalla plesiosaurar. tidlegare trudde forskarane at pliosaurar og plesiosaurar var to ulike dyregrupper, men no reknar ein pliosauarane som ei undergruppe av plesiosaurane.

Langhalsar og korthalsar dei som forskar på forhistorisk liv, vert kalla paleontologar. årsaka til forvirringa rundt pliosaurar og plesiosaurar er ikkje at dei er spesielt surrete i hovudet, men at dei har fint lite å jobba med. ofte har dei berre delar av skjelettet av eitt einaste dyr av ein heil art, og så må dei gjetta så godt dei kan på resten: er det eit vakse dyr eller ein unge? er det ho eller hann? er det dyret dei har funne, av vanleg storleik, eller er det ekstra stort

>

øglegravarane har fått laga ein oppblåsbar modell av ein pliosaur i naturleg storleik, som vert vist fram på ulike arrangement.

Her er han på besøk på svalbard.

Foto: Jørn Hurum, NHM/UiO

faktafyk

27

Maleri av Esther van Hulsen

Ordliste Plesiosaurar: ei gruppe av forhistoriske øgler som levde i havet, men som stamma frå dyr som hadde levd på land Pliosaurar: ei undergruppe av plesiosaurane Jura: geologisk periode som varte frå 200 til 145 millionar år sidan. Vert kalla reptila sin tidsalder og gav namn til Jurassic Park-filmane Krit: perioden etter jura. Varte frå 145 til 65 millionar år sidan. Dinosaurane og mange andre artar døydde ut ved slutten av krit, kanskje som fylgje av eit meteornedslag Tyrannosaurus rex: den mest kjente (men ikkje den største!) rovdinosauren

eller lite? etter kvart som det vert gjort nye funn, vert det ofte nødvendig å retta opp det ein trudde tidlegare. det som ein fyrst trudde var to ulike artar ut frå kor stort hovudet var i høve til resten av kroppen, kan visa seg å vera unge og vaksen av den same arten.

Sjeldan har det vore ei slik overflod av skarpe tenner og sterke kjevar som i jura og krit.

I tilfellet med pliosaurane og plesiosaurane skilde ein i starten etter lengda på halsen.

Kort hals = pliosaur, lang hals = plesiosaur. enkelt og greitt, og alle var fornøgde.

Men så viste det seg at nokre av dei langhalsa plesiosaurane var meir i slekt med dei korthalsa pliosaurane enn med andre langhalsar, og dermed var forvirringa eit faktum.

Mysteriet med dei lange halsane plesiosaurane var som ein skjønar, ei svært samansett gruppe dyr. Kor mangfaldig han var, kan vi skjøna når vi tel halsvirvlane. så godt som alle pattedyr som lever i dag, frå sjiraffen til spissmusa, frå elefanten til delfinen, har det same talet halsvirvlar.

28

fagartikkel: paleontologi

dei einaste unntaka er sjøkua og dovendyret.

Med andre ord: trass alle dei andre enorme forskjellane som har utvikla seg hjå pattedyra frå vårt felles opphav, har talet på halsvirvlar halde seg nesten heilt konstant.

Hjå plesiosaurane var det annleis. nokre hadde like få halsvirvlar som oss, medan andre hadde så mykje som 72. I seg sjølv ei god forklaring på kvifor dei vart kalla langhalsa.

Kva dei skulle med så mange halsvirvlar, er ikkje forskarane sikre på enno. ein kunne kanskje tru at det var for at hovudet og halsen skulle kunne koma til på stader der resten av den store kroppen ikkje slapp til, men slik var det ikkje. når halsen var så lang, hadde dyret rett og slett ikkje musklar nok til å halda hovudet oppe av seg sjølv. pliosaurane med dei lengste halsane hadde derfor utvikla ein slags krokar på halsvirvlane, slik at kvar virvel hekta seg til virvelen framanfor. dermed heldt hovudet seg oppe, men halsen vart ganske stiv. ei mogleg forklaring kan vera at det dermed

>

vart lettare å lura seg inn på stimar av byttedyra. eit lite hovud ville vera mindre skremmande enn den svære kroppen. Men foreløpig er dette berre spekulasjonar. vi veit for lite.

Eksplosiv akselerasjon plesiosaurane brukte òg alle fire «beina», eller luffane, som det eigentleg heiter, til å symja med. dei er dei einaste dyra vi kjenner til som sumde på denne måten. dei var ikkje like straumlinjeforma som fiskeøglene som levde saman med dei, og dermed ikkje like raske i vatnet. I alle fall ikkje over lengre distansar, men dei fire luffane kan ha gjeve dei ein eksplosiv akselerasjon. nyttig når ein skal overraska byttet. og byttedyra til plesiosaurane, i alle fall for predator X og dei andre kjempene, var nok stort sett alt anna som sumde i havet der nord, og som var stort nok til at det var verdt å jakta på. som nemnt kom plesiosaurane i mange ulike utgåver, og dei ulike artane unnsåg seg nok ikkje for å jakta på kvarandre.

ei av fiskeøglene som er gravne ut på svalbard.

Fossilet er nesten komplett, berre halen manglar. Kan øgla ha mista han under angrep frå ei større øgle?

Største auge nokosinne

Foto: Jørn Hurum, NHM/UiO

det er forskarar frå naturhistorisk museum ved Universitetet i oslo som har oppdaga og grave fram pliosaurane på svalbard. saman med pliosaurane har dei funne ei anna gruppe med store øgler. det er fiskeøgler, eller ichthyosaurar. dei største fiskeøglene hadde dei største auga som noko virveldyr har hatt, opptil 22 cm i diameter, eller bokstavleg talt store som tinntallerkar. dei største fiskeøglene kunne faktisk verta endå større enn dei største pliosaurane. dei som er funne på svalbard, er meir beskjedne. Men med ei lengd på 5–6 meter var dei ikkje smågutar, dei heller.

Med ei lengd på 5–6 meter var dei ikkje smågutar, dei heller.

Fiskeøglene var rovdyr, dei òg. Men dei hadde ein lang, ganske tynn snute som viser at dei ikkje jaga andre øgler. I staden levde dei av to dyregrupper som var i slekt med blekksprutane: ammonittane, som segla rundt i havet i skal som såg ut som store sniglehus, og belemnittane, som hadde eit «skal» som såg ut som ein sigar, men inne i kroppen. I tillegg stod fisk på menyen til fiskeøglene.

> faktafyk | 2012

29

øglegravarane espen (t.v.) og pat. vi ser tydeleg at svalbardfjella i bakgrunnen er delte opp i snorrette lag. Kvar centimeter fjell svarar til ca. 1100 år med avleiringar.

Foto: Jørn Hurum, NHM/UiO

Jørn Hurum i leiren på svalbard. på grunn av isbjørnfaren må dei ha med seg gevær overalt, til og med når dei skal på do.

Foto: Linn Kristin Novis

enles.n o/ ing n e

r utta eosn ne på d i v a Sjå ving tgra frå u rd. ba Sval

yk ktaf fa

fo r

noko av det spennande med fiskeøglene er at dei er eit godt døme på det som vert kalla konvergent evolusjon. Konvergent evolusjon har vi når to dyregrupper liknar på kvarandre sjølv om dei ikkje er nær i slekt.

Fiskeøglene minner ikkje så lite om delfinar, med den lange snuten og den tverrstilte halen som gjorde dei til raske symjarar. begge stammar frå dyr som ein gong levde på land. Men medan delfinar stamma frå pattedyr, var forfedrane til fiskeøglene landlevande øgler. så sjølv om dei liknar på delfinar av utsjånad, er dei meir i slekt med krokodillar og stålormar.

Levde i havet som del av tilpassinga til eit liv i havet fødde både fiskeøglene og plesiosaurane levande ungar, i staden for å leggja egg, slik til dømes dinosaurane på land gjorde. verken fiskeøglene eller plesiosaurane var altså dinosaurar. I staden vert dei ofte kalla 30

fagartikkel: paleontologi

marine reptil eller marine øgler, det vil seia øgler som levde i havet. dei aller fleste av dyra som levde i havet på denne tida, vart som vi skjønar, borte i magen på andre dyr. Men innimellom hende det at dyra sokk til botnen relativt uskadde. eitt av fiskeøgleskjeletta som er funne på svalbard, er nesten komplett. det manglar berre halen. vart dyret angripe av eit rovdyr som beit av det halen, slik at det ikkje klarte å symja lenger, drukna og sokk til botnen? vi veit det ikkje, men det kan vera slik det har skjedd. dei mjuke kroppsdelane har nok blitt til føde for små botndyr, men skjelettet har sakte, men sikkert blitt dekt av eit stadig tjukkare lag av sand og leire. I løpet av 100 millionar år vart dette laget rundt ein kilometer tjukt og pressa saman til hard stein. så sakte har denne samanpressinga gått at forskarane reknar at ein centimeter stein svarar til 1100 år. når ein ser på fjella på svalbard

>

og så byrja ting å skje. dei store platene som jordskorpa er laga av, byrja å røra på seg. plata med havbotnen som ein gong skulle bli svalbard, vart skuva mot grønland, som ikkje hadde nokon planar om å flytta på seg. dermed vart det skapt ein bulk som heva seg over havflata og vart til svalbard.

dei fyrste fossila på svalbard av store marine øgler som var noko å snakka om, vart funne av nokre amerikanske legar som var i longyearbyen for å studera forkjøling. det vart gjort fleire funn etter det, men det var tilfeldig og ikkje særleg planmessig.

Men det endra seg i 2004. då reiste ein gjeng med glade entusiastar til svalbard for å undersøkja kva som fanst under grusen.

Utgravingane vart leidde av Jørn Hurum, fyrsteamanuensis ved naturhistorisk museum.

National Geographic og History Channel – vi var berre amatørar då vi reiste oppover fyrste gongen, fortel han.

– I dag er vi ekspertar. vi har utvikla våre eigne teknikkar for å grava ut og ta vare på fossil under ekstreme tilhøve. Ingen andre kan dette slik som vi kan det. dei fyrste åra måtte øglegravarane, som dei kalla seg, betala opphald og reise sjølve. Men det endra seg i 2007 då Kunnskapsdepartementet (Kd) gav dei

enles.n o/ ing n e

til ene kjeld t t e n og kn tare Sjek rfat o f l ke artik ir om . me ene r læ røgl e t s mon

no ligg dei i kjellaren på museet og ventar på å verta tolmodig kosta fram frå steinen dei ligg i. deretter skal dei beskrivast og få vitskaplege namn. dette er eit arbeid som kjem til å ta mange år.

yk ktaf fa

nye titals millionar år passerte, og det som ein gong var havbotn og no var blitt fjell, vart slipt bort av vêr, vind og vatn. til slutt var så mykje slipt bort at nokre av øgleskjeletta no ligg nesten heilt opp i overflata og kan gravast fram av forskarane.

deltakarane har skifta noko frå år til år, og til saman har mellom 20 og 30 personar vore med på utgravingane. resultatet har blitt meir enn 30 nesten komplette skjelett av artar som ikkje vitskapen har kjent til frå før.

Dei aller fleste av dyra som levde i havet på denne tida, vart borte i magen på andre dyr.

fo r

Opp i overflata

støtte. Med pengane frå Kd som startkapital klarte øglegravarane å få sponsormidlar frå både oljeselskap og turistnæringa på svalbard. dei siste åra har dei hatt selskap både av charterturistar og fjernsynsselskap. schrödingers katt var dei fyrste som var med og laga tv-program med dei. sidan har både History Channel og national geographic laga dokumentarar om øglegravarane. Men i år var siste turen.

– å bu to-tre veker saman ute i øydemarka år etter år har gjort oss til ein samansveisa gjeng, med eit fellesskap som ikkje er så lett å oppnå under andre omstende. det er sjølvsagt vemodig at vi no er ferdige for vår del. det spørst om nokon vil vere nysgjerrige og uthaldande nok til å gjera nye utgravingar på svalbard, seier Hurum.

■

i dag, er det lett å sjå at dei er sette saman av snorrette lag på lag oppå kvarandre.

KonKurranse Kva trur du dei langhalsa plesiosaurane brukte halsane sine til?

Dei tre mest vitskaplege og dei tre mest fantasifulle forklaringane blir premierte med eit eksemplar av den heilt ferske faktaboka Monsterøglene på Svalbard, skriven av Torstein Helleve og Jørn Hurum og illustrert av Esther van Hulsen. Send forklaringa di til kristine@foreningenles.no innan 1. april 2013. Jury vil vere redaksjonsrådet og redaktøren i Faktafyk. Vinnarane blir offentleggjorde på nettstaden foreningenles.no/faktafyk kort tid etter og vil motta bok i posten!

faktafyk | 2012

31

ARTIKKEL: BIOLOGI

Forelska?

Kva er det som skjer med kroppen din når du forelskar deg?

Her får du to svar: først ei forteljing og deretter ei forklaring.

EI fORTELjInG Lov til å le! Om sjokolade, sex og ein plutseleg plan Tekst: Erna Osland har skrive både skjønnlitteratur og faktabøker. Det er derfor naturleg at ho nærmar seg den mangfaldige og mystiske tilstanden som forelskinga er, på minst to måtar. eosland@online.no Illustrasjonar: EddiE JEnsEn (21 år) er teiknar og teikneserieskapar. t-k-.deviantart.com

32

ARTIKKEL: BIOLOGI

Kristoffer kastar seg på sykkelen. Han må vekk. Han må vere aleine. For han greier ikkje å slutte å glise.

Bak seg høyrer han Akin rope. Han vil vite om Kristoffer hugsar avtalen dei har, om han blir med til holmen.

Klart Kristoffer blir med!

Han, Akin og Erik skal symje til Brattholmen klokka seks. Han har ikkje gløymt det, han feigar ikkje ut. Dei skal ta holmen i kveld, og han skal vere med slik dei har planlagt.

Men no – akkurat no – må han vere aleine.

Han tar i gatedøra, ho er ikkje låst. Søstera er altså kommen heim, så han smyg seg inn. Og likevel står ho der, hans evige plageånd. Ho stirer på han og seier: – Del med meg! Du har, eg ser det på deg.

Han veit kva ho meiner. Ho vil ha sjokolade. Og ho trur at han har lommene fulle. Som regel har ho rett: Han har sjokolade, han bruker altfor mykje pengar på sjokolade, sjølv om han også får av faren.

Han og faren er nemleg prikklike: Dei klatrar som aper, dei sym som selar, og dei elskar sjokolade. Dei klarer ikkje å la vere å smile når dei et sjokolade.

Han skubbar søstera unna, smett inn på rommet og låser døra.

Og begynner å le.

For 100. eller kanskje 1000. gong ser

>

likevel hende det i dag! Han greidde ikkje å halde seg da læraren kom og sa at han var imponert over den uventa framgangsmåten.

Kristoffer begynte å fnise. Det var pinleg.

Alle såg på han, han nådde så vidt å kviskre til læraren at han måtte på do, før han kom seg på dør.

Han hadde styrta mot trappa.

Og der – midt i trappa – skjedde det!

Opp trappa kom ei jente, i like stor fart som han kom ned. Han såg henne ikkje, han berre kjende henne, kjende tyngda av henne, varmen og pusten hennar da han vikla seg ut. For armar og føter – hennar og hans – dei var tvinna saman. Og håret hennar som først løfta seg opp, låg som eit teppe over han, svart og tjukt. Med lukt av karamellar. Om det ikkje var sjokolade, da?

Framleis kjenner han lukta av henne.

Ser henne komme, for 1000 000. gong.

Og så må han smile!

Smile som da ho framleis var framfor han og samla saman alt som datt ut av gymbagen: badedrakt og symjeføter. Det blei meir enn fullt da han rekte henne snorkelen.

– Fridykking, hadde ho stamma.

– Ja, eg har fått fri, altså.

Og så hadde dei begynt å le, begge. han jenta i trappa. Ho trekkjer til seg beina, ho samlar håret. Ho reiser seg og spring sin veg.

For 10 000. gong.

100 000. gong?

Han har ikkje svaret. Han kan ikkje rekne det ut. Han – Kristoffer – som kan rekne ut kva som helst, har mist teljinga. Hjartet tar tusengangen, det er som om magen er full av sjokolade. Alt han vil, er å smile.

Eller le.

Han må le like høgt som når han og faren heiser seg inn på ei fjellhylle dei trudde var umogeleg å nå. Han må juble, som når han kryp inn på ein ny holme saman med Akin og Erik. Han må flire, som når han greier ei matteoppgåve alle andre har gitt opp. Berre det ikkje skjer inne i klasserommet, da!

I klasserommet har han gitt seg sjølv forbod mot å le, han vil jo ikkje vere overlegen. Og

Opp trappa kom ei jente, i like stor fart som han kom ned.

Ute på kjøkkenet høyrer han mora og faren.

Dei lagar middag. Og plutseleg er Charlotte på døra hans: – Eg får ikkje til matten, og mor seier at du skal hjelpe meg. Opne døra, Kristoffer!

Han opnar døra. Og der står ho og stirer på han igjen.

– Ikkje nekt, kviskrar ho. – Eg veit at du har sjokolade, eg ser det på deg, du flirer!

>

fAKTAfyK | 2012

33

Han smeller igjen døra. Han låser. Det er idet han tar armen til seg, han oppdagar håret.

Eit langt, svart hår sit fast på genseren hans.

Han dreg det til seg. Det er ein halvmeter, minst. Han legg det mot linjalen. 54,6 cm.

Sakte krøllar han det saman til eit åttetal. Så opnar han matteboka og stikk det inn.

Var ho ny på skolen? Var det første dagen hennar? Og så hadde ho ramla over han?

Enn om ho kjem springande ned trappa på same tid i morgon? Han skal i alle fall vere der. På sekundet. Og han har planen klar!

Ute frå kjøkkenet høyrer han mora rope at det er middag. Han ventar litt, han vil prøve å sjå litt sur ut. Han får det nesten til før han reiser seg og går ut til dei andre.

Det er pannekaker til middag, yndlingsretten hans, men alt før han har forsynt seg, er måltidet spolert.

34

ARTIKKEL: BIOLOGI

– Kristoffer er forelska, seier Charlotte.

Han gjer som han ikkje høyrer det. Og heldigvis seier verken mora og faren noko.

Men Charlotte gir seg ikkje.

– Kristoffer er forelska, det lyser av han!

Faren ser opp.

– Gi deg, Charlotte!

Da får ho blod på tann.

– Det luktar dopamin av han.

Kristoffer trekkjer pusten. Han må late som ingen ting, det er det einaste som hjelper når Charlotte begynner – den evige plageånda som trur ho veit alt.

– Det stinkar, eg får ikkje ned ein bit, sukkar Charlotte.

– Da er du fri til å gå frå bordet, seier mora og ser strengt på henne.

Etter det blir det stille. Ingen snakkar. Dei berre tenkjer på det Charlotte har sagt: Kristoffer er forelska.

Dei ser det jo, ser kor han hiv innpå pannekaker. For straks han sluttar å tyggje, begynner han å smile. Han greier ikkje å la vere.

Han smiler og tenkjer på jenta i trappa.

Framleis kan han kjenne henne falle mot seg med alt håret, sjå henne reise seg og stire på han med store, mørke auge.

Høyrde han ikkje at hjartet hennar slo?

– Til dessert blir det sjokolade, seier faren, han er alt begynt å smile.

Kristoffer strekkjer seg etter sjokoladen.

Endeleg er det lov til å le.

EI fORKLARInG Om gutar, jenter og Den store biologiske planen Når du blir forelska, begynner du å puste fortare, du raudnar, hjartet ditt bankar, pupillane blir store, og leppene blir raude.

Kvifor oppfører kroppen seg slik?

Fordi du er nær ei eller ein som du kan samarbeide med når du skal gi ditt bidrag til Den store biologiske planen. Kroppen din fortel deg at du er klar for sex!

>

boktips:

Kukbruk. En bok om kjærlighet, følelser og kjønn.

Manne Forssberg og Daniel Eskils (illustratør) Oversatt av Lisbeth Nilsen Spartacus, 2005

How to be ungdom.

Stian Barsnes Simonsen og Bjørn Brochmann (illustratør) Aschehoug, 2006 Fjortis. Alt du lurer på.

Mariann Youmans og Tora Marie Norberg (illustratør) Gyldendal, 2011 Hjernen.

Espen Dietrichs og Erik Newth Gyldendal, 2011

nemleg sjølv avgjere kor ofte du vil ha dopmin, slik har hjernen ordna det. Han «veit» nemleg at du vil prøve å oppnå mest mogeleg lykke, og derfor har han valt ut visse handlingar som gir deg nye påfyll av dopamin. Desse handlingane er ofte knytte til det å meistre utfordringar, det å lære noko nytt – eller finne ein kjærast. Alt dette er handlingar som skal tene Den store planen.

Av den grunn blir dei straks lønte med dopamin og påfølgjande lykkekjensle.

På snedig vis blir vi altså styrte til å vere med på planen. Dopaminet sørgjer for det. Det gjer det ved å farte rundt i hjernen og gi oss lyst til å le.

fo r

Juntafil. Sånn ca. alt om sex og kjærlighet.

Gunhild Dahlberg og Webjørn S. Espeland Aschehoug, 2011

enles.n o/ ing n e t

yk ktaf fa

Dei synlege og godt kjende teikna på forelsking informerer også den utvalde.

Teikna er så tydelege at det ikkje nyttar å prøve å skjule dei. Du må berre finne deg i at kroppen din er begynt å snakke utan ord.

Og utan å spørje deg først.

Det er nemleg hjernen, utan å rådføre seg med resten av kroppen, som har sett det heile i sving. Han har rett og slett tatt styringa.

Vanlegvis produserer han jo både tankar, ord og kjensler, ofte i samarbeid med «deg». Men når det gjeld forelsking, er det annleis.

Forelskinga er så viktig i eit menneskeliv at ho ikkje kan overlatast til tanken. Her er det kjenslene som rår, dei tek kommandoen, og dei gjer det ved hjelp av dopamin.

Dopamin er eit signalstoff. Hjernen produserer det for å gi resten av kroppen signal eller beskjedar. Frå eit ørlite punkt i hjernen blir dopaminet «skote ut» til dei delane av hjernen som bestemmer kva du skal ta deg til.

Når du får eit dopaminskot, får du ei intens kjensle av glede. Du vil smile eller får – slik som Kristoffer i forteljinga over – intens lyst til å le.

Utskytinga av dopamin går så fort at du ikkje merkar det, derfor kan du heller ikkje stanse det. Det er som når du pustar. Du treng ikkje tenkje på å puste, hjernen passar på.

Og likevel er her ein skilnad. Du kan

e eter arom du er. b e l s a kjen relsk til Prøv å kor fo ne e j d l s e lær for å t nettkj n og e r u a k t rfat Sjek g! kelfo relskin fo artik m ro mei

>

fAKTAfyK | 2012

35

Men kva er det hjernen vil med oss?

Han vil få oss til å lage barn. Og for å få dette til styrer han resten av kroppen til å tene Den store planen, ein plan som sjølvsagt er lik den trongen alle andre dyr har til å reprodusere seg.

Veldig grovt kan vi oppsummere oppgåvene til dei ulike kroppsdelane slik: Musklane og beingrinda set oss i stand til å bruke reiskapar, byggje hus, jakte eller gå på arbeid. Munnen og magen skaffar energi og vedlikehald av kroppen.

! !

nettdebatt

Er du einig? Handlar forelsking berre om biologi? Kva med dei homofile? Delta i debatten på foreningenles.no/faktafyk 36

ARTIKKEL: BIOLOGI

Kjønnsorgana gir oss nye barn. Mens hjernen sjølv styrer alle desse funksjonane. Han gjer det ved å passe på å få oss glade. Ved hjelp av dopamin får hjernen oss til å like å ete, spesielt det som er søtt og har mykje energi.

Han får oss også til å ta utfordringar og å lære oss nye ting.

Og han får oss til å like sex.

Gutar blir lykkelege over jenter. Mens jenter blir lykkelege av å støyte på gutar. Alt ved hjelp av dopamin. For både gutar og jenter produserer dopamin.

Men kvifor dei produserer ulike mengder dopamin alt etter kva gut eller jente dei ser, har forskarar ulike svar på. Psykologar meiner at det kan ha noko å gjere med at kroppen har trong til å kjenne seg trygg. Det vil altså seie at du forelskar deg i ein person som liknar på ein du alt kjenner, og som du derfor veit at du kan vere trygg på.

Dette kan vere rett. Men tryggast er det nok likevel å seie at framleis er denne biten av forelskinga si rolle i Den store biologiske planen eit uløyst – og herleg – mysterium.

■

Beskjeden som dopaminet gir oss, er slik: Gjenta det som du gjer nett no, så blir du glad!

Gleda får oss altså til å gjenta ei viss handling, for sjølvsagt vil vi vere glade og lykkelege. Så vi gjer alt vi kan for å få eit nytt dopaminskot. Vi et sjokolade, vi drikk alkohol eller misbruker narkotika. Det er nemleg ikkje berre handlingar som blir lønte med dopamin.

Ein del mat og drikke kan gi ein liknande verknad. Og narkotika. Narkotika kan få dopaminet til å samle seg i så store mengder at vi blir rusa. I verste fall klarer vi ikkje takke nei til nye inntak, vi blir avhengige, og dermed blir også hjernen sett ut av spel. Dei sterke rusmidla overstyrer planen til hjernen.

KonKurranse Skriv eit debattinnlegg der du argumenterer for eller imot denne artikkelen, og publiser det i debatten på foreningenles.no/faktafyk eller send det til kristine@foreningenles.no innan 1. april 2013. Maks talet teikn: 2000 med mellomrom. Jury vil vere redaksjonsrådet og redaktøren i Faktafyk.

Vinnarane vil bli kontakta omgåande og namna publiserte i neste nummer av Faktafyk.

Tre av innlegga blir premierte med feite bokpakkar som inneheld berre splitter nye fakta- og dokumentarbøker for ungdom. Ein klasse kan stå som avsendar av eit innlegg.

vollewelt.wordpress.com

KJĂ˜R KOLLEKTIVT!

NYHEITSARTIKKEL: muSIKK

F.v.: Stian Gulbrandsen, Atle Ombustvedt, Ole Nesset, Preben Andersen, Sebastian Olsen.

Mods fra

Moss

DEATH BY uNgA BuNgA garasjerockband fra moss. Etablert i 2007.

BESTåR Av: Sebastian Olsen (21 år), vokal/gitar Stian gulbrandsen (23 år), gitar/vokal Preben Andersen (22 år), orgel/vokal Atle Ombustvedt (22 år), bass Ole Nesset (23 år), trommer ALBumuTgIvELSER: The Kids Are Up To No Good (2012) på Jansen Plateproduksjon (CD/vinyl) Juvenile Jungle (2010) på Spoon Train (CD) SINgLER: I Wanna Go Wild (2012), Jansen Plateproduksjon (7" vinyl) FACEBOOK: facebook.com/deathbyungabunga

Death By Unga Bunga består av fem musikere mellom 21 og 23 år. Likevel både ser og høres de ut som et vaskeekte band fra 60-tallet. Hvorfor er de så opptatt av fortiden?

– Fordi vi digger hele populærkulturen fra 60-tallet, gliser gitarist Stian Gulbrandsen og vokalist Sebastian Olsen til Faktafyk.

– Musikken, klærne, frisyrer, interiøret, kjøretøy. Hele pakka, legger de til.

Det var Sebastian, frontfiguren med den karismatiske sveisen, som startet Death By Unga Bunga for fem år siden. Navnet er fra en platetittel med det amerikanske punkbandet The Mummies. Dagens utgave av bandet har spilt sammen i tre år.

– Vi møttes på Kirkeparken videregående skole i Moss. Alle gikk på forskjellige linjer, men musikksmaken var felles, sier Stian.

Perfekt dansemusikk Musikksmaken er inspirert av foreldrene, men også av band og artister de har funnet frem til på egen hånd.

– The Beatles, The Kinks og The Rolling Stones er musikk fedrene våre hørte på, og som alltid har vært der. Vi blander inspirasjon fra 60-tallet med nyere band og artister.

Sjangeren vår er garasjerock, sier musikerne.

Garasjerock er kort fortalt en råere utgave av rock ´n´ roll. Den vokste frem i USA og Canada på 60-tallet med band som for eksempel The Kingsmen, 13th Floor Elevators og The Sonics. Disse bandene var igjen inspirert av den britiske musikkinvasjonen til Amerika, som startet med The Beatles og fortsatte med band som blant annet The Rolling Stones, The Who og Small Faces.

Tekst: Ole I.B. StOrø Skribent på musikknyheter.no og prosjektleiar i Foreningen !les. ole@foreningenles.no Foto: JulIa NagleStad julianaglestad.com

– Vi liker rock ´n´ roll, og den beste rocken er fra 60-tallet. Låtene da var enkle og fengende, men inneholdt også mange rare ting. Vreng, klang og effekter. Band testet mye nytt uten å være kompliserte. Men 60-tallssoul og R&B er også veldig mod.

Den perfekte dansemusikken, sier Stian.

> FAKTAFYK | 2012

39

gARASJEROCK: En rå utgave av rock ´n´ roll. vokste frem i uSA og Canada på 60- og 70-tallet. Refererte til unge amatørband som øvde hjemme i garasjen.

Også kalt garasjepunk.

Sjekk ut CD-boksene Nuggets I–v på Rhino Records, rhino.com.

FAKTA Om mOD: Ordet mod stammer fra modernist (moderne) og er en subkultur som oppstod i London på slutten av 50-tallet som en motvekt til den amerikanske rockekulturen. mod hadde sitt høydepunkt på midten av 60-tallet. musikken i mod var soul, ska, beatmusikk og rytme og blues.

Dans og fest var viktig for modsene. Det var også klær, særlig skreddersydde dresser fra Italia, smale slips og spisse skinnsko. Av kjøretøy var italienske vespascootere et viktig symbol. mod gjenoppsto i England i 1978 da bandet The Jam ga ut albumet All Mod Cons.

SENTRALE mODBAND På 60-TALLET: The Who, Small Faces, The Rolling Stones, The Creation, The Kinks, Spencer Davies group, The Action, Them.

SENTRALE mODBAND På 70-TALLET: The Jam, Eddie and the Hot Rods og Secret Affair.

Det britiske flyvåpenet (Royal Air Force) malte dette symbolet på enkelte fly for å skille dem fra andre fly og for at bakkestyrkene lettere skulle identifisere flyene. Sirklene ble også et symbol for mod.

– Hip hop er harry!

Mod hadde sitt høydepunkt i England på midten av 60-tallet. Musikk, mote og nattklubber var viktige ingredienser i denne subkulturen. For Unga Bunga er rock ´n´ roll mer ekte enn andre sjangre. Til tross for sin unge alder lar de seg ikke inspirere av mer moderne musikkstiler som for eksempel hip hop.

– Hip hop er harry! Rappere skryter for mye og har en ovenfra-og-ned-holdning vi ikke liker.

Pop i Italia På den relativt korte tiden Unga Bunga har eksistert, har bandet utgitt to album og spilt haugevis av konserter i Norge og 40

NYHEITSARTIKKEL: DEATH BY uNgA BuNgA

60-tallsfrisyre: – Jeg digger hele populærkulturen fra 60-tallet, sier vokalist Sebastian Olsen.

utlandet til strålende mottakelse fra presse og publikum.

– Å spille inn plate og dra på turné var det vi drømte om da vi startet som band. Vi elsker å spille for folk og vil at publikum skal ha en god opplevelse. Flere og flere unge folk kommer også på konsertene. Det er kult, sier Unga Bunga, som i august spilte på Øyafestivalen i Oslo.

Jobb og studier legges til side når turnélivet kaller.

– Vi klarer ikke å leve bare av musikken.

Heldigvis har vi fleksible jobber, slik at vi kan ta fri når vi skal i studio og på turné. Å turnere er gøy, men det kan også være slitsomt med mye reising. Og all festinga, sier Stian og ler.

De siste årene har bandet blitt stadig mer populært i Italia. Hva kommer det av?

– Italienere liker garasjerock, spesielt i nord.

Mod er et britisk fenomen, men har røtter i Italia. Boots, dresser og vespaen blant annet.

Dessuten ble sexskandalene til tidligere president Silvio Berlusconi omtalt som Unga Bunga. Det kan kanskje ha noe å gjøre

>

LæR mER Om mOD NETTSIDER: modculture.co.uk modrevival.net shindig-magazine.com FILmER: We Are The Mods (2009) av E.E. Cassidy Quadrophenia (1979) av Franc Roddam

– Folk er helt ville der nede. En gang spilte vi i lobbyen på et høyfjellshotell. Det var mandag kveld, men likevel stappfullt. Folk kom fra landsbyene rundt fordi det var konsert. Ville aldri skjedd i Norge, legger Stian til.

Tenåringsangst Da musikerne vokste opp i Moss, var ungdomsklubber og kulturskoler viktige møtesteder.

– Moss har alltid hatt et godt musikkmiljø med mange ildsjeler. Ungdomsklubber ga muligheten til å høre musikk, danse og spille konserter. Det er synd at klubber i dag legges ned.

Men bandet har også stått på selv for å få ting til å skje.

– Du må være frempå. Ingenting går av seg selv. Vi ringte til kommunen og maste om å få et øvingslokale. Til slutt sa de ja. Vi fikk egen nøkkel og kunne gå dit så ofte vi ville.

Unga Bunga har øvd mye for å bli samspilte.

For å finne sin egen stil. Spilleglede og godt humør er stikkord når man tenker på bandets musikk. Men tekstene er ikke alltid så lystige, eller?

– Kommer an på. Vi skriver mye om tenåringsangst. Kjærlighet og forelskelse. Ofte om forhold som ikke går så bra, sier Stian.

BøKER Om mOD: Paolo Hewitt: The Sharper Word.

A Mod Anthology (2007) Christine J. Feldman: We Are The Mods (2009)

Låtskriving er krevende og et viktig samarbeid, ifølge gitaristen: – Det er en spesiell prosess. Noen låter kan ta tre minutter å lage. Andre flere år. Ofte kommer låter når du ikke planlegger det.

Mens du ser på TV eller går ute, for eksempel. På øvingslokalet utvikler vi ideer videre. Vi jobber sammen når vi lager låter.

– Hvilke tips har dere til ungdommer som ønsker å starte band og lage egne låter?

– Finn ut hva du liker, og øv masse. Ikke bland for mange stilarter. Spill coverlåter. Det er en fornuftig begynnelse. Det finnes ingen snarveier. Bare hardt arbeid. Og litt flaks.

– Drit i hva andre synes. Etter ungdomsskolen trenger du ikke se dem igjen uansett. Stol på deg selv.

■

med at italienerne ble oppmerksomme på oss, smiler Stian og Sebastian.

KLæR: Sherry´s, London sherrys.co.uk Los Lobos, Oslo loslobos.no Tillsammans, Bergen popolinoshop.se/tillsammans/

FAKTAFYK | 2012

41

nYheitSaRtikkel: MuSikk

Ska-bergenSere med ryggrad De fire medlemmene i Razika kunne bare et par grep på gitaren da de startet i 2006. Seks år senere har de gitt ut album og spilt sin ska-pop over store deler av Norge og i byer i USA og Japan.

– Vi var bare 15 og 16 år da vi begynte. Ingen av oss kunne spille ordentlig, men vi hadde veldig lyst til å lære og til å lage egne låter.

Så det var bare å sette i gang å øve, sier marie amdam, maria råkil, marie moe og embla karidotter i razika til Faktafyk.

Ville spille ska Ska er en musikksjanger som startet på Jamaica på 1960-tallet. Stilen er rytmisk og regnes som opphavet til blant annet reggae og dancehall. Ska har også påvirket utviklingen av punkmusikk. For razika var det derimot et annet ska-band, med base i bergen, som var den viktigste inspirasjonskilden. Jentene hørte låter av The aller Værste, som var aktive fra 1979 til 1981, og fant akkurat det de lette etter.

– Vi digget den kule ska-rytmen til The aller Værste. det var en helt utrolig energi. Smarte tekster om bergen og om å være ung. Vi ville prøve å gjenskape den samme energien.

Tekst: Ole I.B. StOrø Skribent på musikknyheter.no og prosjektleiar i Foreningen !les. ole@foreningenles.no Foto: JulIa NagleStad julianaglestad.com

en grei pappa fikset øvingsrom. Her kunne de lære seg flere grep. Terpe på ska-rytmen. Finpusse norske og engelske tekster. Livet utenfor øvingslokalet var uinteressant.

Razika

– musikk var og er den store lidenskapen vår. det fristet mer å dra på bandøving enn å henge på fotballbanen eller feste sammen med de andre fra skolen.

Lidenskapen har blitt mer enn en hobby. de siste årene har kvartetten nemlig opplevd stor suksess.

– ambisjonene var ikke så store i starten.

Vi ønsket bare å spille noen konserter. deretter å gi ut en eP og få anerkjennelse fra andre musikere i bergen. derfor føles det stort når vi spiller i Texas den ene uken og i Tokyo den neste.

Fra Bergen. Dannet i 2006.

Spiller ska-pop.

Synger på norsk og engelsk.

BeStåR av: Marie amdam (21 år), vokal/gitar Maria Råkil (21 år), gitar Marie Moe (20 år), bass embla karidotter (20 år), trommer alBuMutgivelSeR: Program 91 (2011), Smalltown Supersound MeR oM BanDet heR: facebook.com/razika razika.tumblr.com

– nylig hadde vi nesten 50 reisedøgn på tre måneder. ganske heftig, sier razika.

> FaktaFYk | 2012

43

F.v.: marie amdam, embla karidotter, maria råkil, marie moe.

Trosset frykten Jentene lærte fort da de for alvor begynte å øve. det gikk heller ikke lang tid før første spillejobb var i boks.

– etter tre måneder spilte vi vår første konsert. Vi var livredde, men skjønte at vi måtte gjennomføre dersom vi ville drive med musikk.

Ifølge dem selv gikk ikke konserten så bra. men den ga mersmak.

– det var stas, og det er viktig å benytte seg av mulighetene som dukker opp. Vil man opp og frem i musikkbransjen, er det eneste man kan gjøre, å vise seg frem. det mener razika også gjelder andre som går med en musikerdrøm i magen.

44

nYheitSaRtikkel: Razika

– Spill, spill, spill! Øv masse og målrettet.

Ikke vær redd for å spille live. det er det eneste som kan få deg fremover, sier de og fortsetter: – altfor mange flinke ungdommer tør ikke ta det steget. Selv om det virker skummelt, er det viktig å satse. Hva er det verste som kan skje? noen vil alltid synes det du holder på med, er bra.

Tekster om kjærlighet en slik innstilling har så langt gjort razika til et av norges mest lovende band. de har blant annet opptrådt under musikkonferansen og -festivalen by:Larm i Oslo i 2010 og 2011.

I fjor spilte de på Øyafestivalen i hovedstaden og Hovefestivalen i arendal. nominasjon som årets nykommer til Spellemannprisen

>

læR MeR oM Ska Ska er en sjanger som dominerte musikken på Jamaica på 60-tallet.

Den kjennetegnes av en rytmisk stil og regnes som forløperen til reggae. Stilen ble i tillegg omfavnet av britiske mods. Ska var også populær på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet.

Ska-pop er en sjanger som kombinerer fengende popvokal med ska-gitarer og/eller blåsere.

SentRale BanD: the Skatalites, the Wailers, the Specials og Madness. i norge er the aller værste et populært ska-band.

FilM: The Harder They Come (1972) av Perry henzell klæR: stompclothing.com/ska.html, zazzle.co.uk/ska+tshirts leSeStoFF oM Ska: neville Staple: Original Rude Boy (2009) http://skazine.com/ the aller værste er et ska-band fra Bergen som var aktivt fra 1979 til 1981. Bandet ga ut to album og tre 7”-singler/eP-er. De fikk Spellemannprisen i 1980 for albumet Materialtretthet i klassen nyrock. Forfatter og oversetter Sverre knudsen var et sentralt medlem av bandet.

– det er jo drømmen, men foreløpig må vi jobbe eller studere ved siden av. razika er likevel hovedfokuset.

I 2011 kom debutalbumet Program 91 ut på plateselskapet Smalltown Supersound. det fikk jevnt over gode kritikker fra norsk og utenlandsk musikkpresse. Sangene handler for det meste om kjærlighet, som for eksempel den populære låten Vondt i hjertet:

men jentene skriver også på engelsk.

– På albumet er fem sanger på engelsk og seks på norsk. Vi skriver på begge språkene fordi vi har lyst til det, sier razika.

Og musikerne er ikke i tvil om hva som skal til for å bli gode tekstforfattere.

– Vi leser veldig mye. det er helt utrolig å møte folk som er stolte over å ha lest bare en bok.

Litteratur er viktig for å skrive gode tekster. du blir bedre til å skrive av å lese!

■

2011 har det også blitt. men kan de leve av å være musikere?

for det var vondt i hjertet da jeg så deg første gangen og det gjør vondt i hjertet når jeg ser deg med en annen og det var vondt i hjertet når du mista jomfrudommen og du får vondt i hjertet når du hører denne sangen FaktaFYk | 2012

45

bokutdrag: fotball

Fotball i Sør-Amerika Vi spiller fotball med hjertet, de spiller med hjernen.

Pelé, om forskjellen på fotball i sør-amerika og europa.

Tekst: HArAld Henmo er journalist, forfattar og tidlegare sportsjournalist. hhenmo@yahoo.no Foto: NTB scaNpix

Garrincha – driblet alt, inkludert stoler. fotballhistorier 46 bokutdrag:

Ingen var mindre opptatt av å vinne enn mannen som fortsatt er Brasils mest elskede fotballspiller: Garrincha.

Hele verden hyller Pelé, den eneste som noen gang har vunnet tre VMgull, og som kjemper med Diego Maradona i alle kåringer av tidenes beste fotballspiller. Men brasilianerne

mener fortsatt at den beste spilleren de noen gang har hatt, er Garrincha. Han vant VM i 1958 og 1962, det andre nærmest på egen hånd, etter at Pelé ble skadet. Men titlene var altså ikke så viktige for ham. Etter finaleseieren i 1958 skal han ha vært litt forvirret over all ståheien, siden han trodde det var seriespill og de bare var halvveis.

>

Han var ikke så opptatt av omstendighetene rundt kampen, Garrincha, som pleide å lese Donald i garderoben mens treneren pratet – for eksempel om ting som at det var VM-finalen de skulle spille.

karrieren. Men det er ikke det han huskes for. Høyreving Garrincha var interessert i én ting, og bare én, og det var å drible.

Garrincha er selvfølgelig et kallenavn, det også. Det blir ofte oversatt med «Lille Fugl», men er egentlig navnet på en bestemt fugleart som er i slekt med gjerdesmett. Det passet godt på lille Manuel Francisco dos Santos, som var født i den fattige bygda Pau Grande sju mil utenfor Rio de Janeiro med et kalvbeint og et hjulbeint bein, så det så ut som han holdt på å ramle hvert øyeblikk. Det lurte mange forsvarere, som tenkte at «nå må han da gå til høyre, han skjener jo som om han skal ut og fly» – og så pilte Garrincha til venstre.

I Brasils siste treningskamp foran VM i 1958 driblet Garrincha fire mann og sto med ballen på åpent mål så han bare kunne dytte den inn. Men det var jo ikke noe moro, så han ventet på at det skulle komme en forsvarer til – og driblet ham også før han ruslet inn i mål med ballen. Det sjokkerte trenerne sånn at de satte ham på benken i de første VM-kampene. For tenk om han gjorde noe sånt i selve VM, kanskje til og med i finalen?

Eller motsatt.

Garrincha spilte fotball for moro skyld, og var egentlig helt uinteressert i å bli proff. Han måtte nærmest slepes med til prøvespill for de store Rio-klubbene av folk som hadde sett det utrolige talentet. Hos Vasco da Gama ble han sendt hjem fordi han ikke hadde tatt med fotballstøvler. Og da han prøvespilte for Fluminense, dro han tidlig for å rekke det siste toget. Men til slutt havnet han hos Botafogo, der han spilte mesteparten av sin karriere.

I debuten scoret han tre mål, og han fortsatte å score i bøtter og spann, med begge bein, både det kalvbeinte og det hjulbeinte, gjennom hele

Som om Garrincha skulle brydd seg om sånt. Han visste jo ikke engang når finalen var.

FotbAllSpillere om FotbAll det er ikke alltid spillere og trenere virker like smarte når de for eksempel snakker om fotball, som når de spiller. her er noen uttalelser som kanskje burde vært vitser – men som er levert rett fram, så vidt man vet, av veldig fotballsmarte folk: «de som er 33 og 34 år gamle, vil være 37 og 38 i neste VM, hvis de ikke passer seg.» keVin keegan, eks england-trener og tidligere storsPiller

«tyskerne har bare en spiller som er under 22 år, og han er 23.» alderseksPert keegan igjen

«altfor mange av englands spillere så ut som fisk på trær.»

Treneren til Botafogo tenkte han skulle lære Garrincha litt om taktikk, sånn at han ikke driblet seg helt bort når de andre spillerne hadde stormet inn i boksen og ventet på innlegg. Så treneren satte opp en stol på banen.

Dit kunne han drible, og så skulle han legge inn. Ikke noe problem for Garrincha, som slo tunnel på stolen og driblet videre.

Favorittrikset var å stå og lure med ballen foran en forsvarer, som ventet med alle muskler spent på hvilken vei Garrincha skulle gå – for så å eksplodere forbi ham. Forsvareren halset etter, uten å få med seg at

Paul Merson, eks-arsenal

«jeg blåser i om vi taper hver eneste kamp, så lenge vi vinner serien.»

Mark Viduka, leeds og australia

«jeg spår ikke om framtiden – og det kommer jeg heller aldri til å gjøre.»

Paul gascoigne, england

så da, så.

> faktafyk | 2012

47

Og gjerne enda en gang.

Utenfor banen gikk det etter hvert dårlig med Garrincha, som rotet bort pengene sine, og var like glad i det brasilianske sukkerrørsbrennevinet cachaça som han var i å drible.

Det sies at brasilianerne beundrer Pelé, men at de elsker Garrincha. Og det forteller kanskje noe om hvorfor brasilianerne vil ha fotballen sin på en bestemt måte, og hvorfor hele verden elsker den.

Pelé var en seriøs idrettsmann, en vinnertype som har klart seg godt etter at han la opp. Han har blant annet gjort det bra som forretningsmann og selger.

Garrincha fikk én ordentlig jobb etter karrieren. I et forsøk på å redde ham fra cachaça-drikkingen ble han utnevnt til «kaffeambassadør» for Brasil, som eksporterer veldig mye kaffe.

alkoholisert som 49-åring. Da begravelseskortesjen kjørte fra Rio til Pau Grande sto tusenvis langs veien for å ta farvel med han de kalte «Alegria do povo» – Folkets glede.

Han skulle altså selge kaffe. Under en salgsmesse i Italia kom det en italiener bort og spurte om den brasilianske kaffen var så god som man skulle ha det til.

«Garrincha – du fikk verden til å smile», sto det på et skilt.

For mannen som mente fotball skulle være gøy – og viste det.

■

Garrincha hadde latt ballen ligge igjen der de hadde stått. Så løp de tilbake til ballen – og Garrincha gjorde det samme en gang til.

«Aner ikke,» sa Garrincha. «Jeg drikker den aldri. Men det skal jeg si deg, at brasiliansk cachaça er helt fantastisk!»

Det kaller jeg dårlig selger. Og det er akkurat som Garrincha som fotballspiller, og brasiliansk fotball som de helst vil ha den selv: Blås i resultatet – men ha det moro mens du kan.

Moroa ble etter hvert til tragedie for Garrincha, som døde fattig og

Les heiLe boka:

TiTTeL: Fotballhistorier.

Historier fra virkeligheten ForFaTTar: Harald Henmo ForLag: Aschehoug, 2012

Notis

Det hele startet som en spøk. Nå har Harry and The Potters turnert rundt i hele USA og holdt konserter i bokhandler, kirker, museer – egentlig 48

bokutdrag: fotballhistorier | notis

de fleste steder der elektrisitet har vært å oppdrive. I hver eneste delstat har entusiastiske Harry Potter-fans møtt opp i hopetall.

Faktisk er den litterære personen Harry Potter opphavet til en egen sjanger innenfor rocken, kalt «Wizard Rock» eller «Trollmannsrock». Med enkle melodier og tekster har mange band truffet hjertene til ivrige

fantasylesere. Andre band som tilhører denne sjangeren, er The Moaning Myrtles, The Parselmouts, Draco and the Malfoys og The Whomping Willows.

Inspirert? Sjekk ut nettlenkene og start et band inspirert av Harry Potter selv!

ngenles.no ni /

fyk kta fa

Se for deg Harry Potter i et rocke­ band som spiller et instrument og synger om livet sitt. Det var nøyaktig det brødrene Paul and Joe DeGeorge gjorde da de startet bandet Harry and The Potters.

Tekst: pHAjSi CHoque HAlvorSen, 10. klasse på Bjølsen skule i Oslo

for e

Harry and the potters

nns llma ir om o r t e r Høy g les m o rock menet. feno

REPORTASJE: MOBBING

Nettmobbing – Tenåringsjenter er kanskje de ondeste vesener på jorda. De har rukket å bli supersmarte, samtidig som de mangler voksnes evne til å forstå konsekvensen av det de gjør. Odd Magnus Williamsson, Senkveld 4. mai 2012.

Ok, så er sitatet fra Odd Magnus (eller «Tina» fra Torsdag kveld fra Nydalen) kanskje satt litt på spissen, men ligger det noe i det han sier? Det snakkes for eksempel ofte om hvordan tenåringsjenter modnes raskere enn jevnaldrende gutter, og det finnes mange undersøkelser som viser at jenter er langt mer utspekulerte enn gutter når det kommer til et tema som mobbing.

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde hørt om Formspring før jeg besøkte Øraker, men blant jentene jeg snakket med, fremsto nettstedet som den absolutt største arenaen for nettmobbing.

Teknologi har flyttet mye av mobbingen ut av skolegården og inn på mobiler og datamaskiner, og det viser seg at digital mobbing er mer vanlig blant jenter enn blant gutter. Det handler om stygge kommentarer på Facebook, ekle sms-er og kjipe spørsmål via Formspring. Faktafyk besøkte to ungdomsskoler i Oslo – Øraker og Oppsal ungdomsskole – for å høre med jentene hvorfor de selv tror det er sånn.

Slike eksempler, tross at de er ganske ekstreme, kom det ekkelt mange av. Jentene forklarte at mange allikevel avfeier slemme Formsping-spørsmål som tull. Selv om de fleste er enige om at spørsmål som det i sitatet over, ikke er god humor.

alle blir mobbet på formspring

– På en annen profil så jeg en jente som fikk spørsmål om hvorfor hun var så kjip at faren hennes tok livet av seg, fortalte en annen.

Tekst: Oda FaremO LiNdhOLm (24 år). Skriv på ein mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo og jobbar som musikkmeldar i Dagsavisen. oda.lindholm@gmail.com Illustrasjonar: VictOria NOrdahL (21 år) kjem frå Drøbak i Akershus. Ho har studert teikneserie ved Bjerkely Folkehøgskule.

Reve-Enke.deviantart.com

Norske ungdommer verst i europa I 2009 fant Microsoft ut at norske ungdommer var blant de verste i hele Europa når det kom til nettmobbing.

>

Øraker og Oppsal skole ligger på hver sin side av Oslo, men viste seg å ha de samme erfaringene når det gjaldt nettmobbing.

– Jeg tror faktisk ikke jeg har sett en eneste Formspring-profil som ikke har fått noe dritt, fortalte en av jentene på Øraker.

fAkTAfyk | 2012

49

Boktips:

L. Skotheim og A.H. Vågsland: Bitching. En bok

om jenter og mobbing Omnipax, 2008

Annette Münch:

Jenteloven Cappelen Damm, 2009

Kanskje skyldes det at norske ungdommer ser ut til å være på Internett døgnet rundt?

Det virket i alle fall sånn da jeg besøkte skolene. På Oppsal fortalte noen av jentene at det hendte at de til og med «døgnet» for å få med seg alt som skjedde på Facebook.

Samtidig hadde de fleste av dem tilgang til nettet overalt, på skolen, på trening, på bussen og hjemme, takket være smarttelefoner og PC-er i klasserommet.

– Slapp av ’a! Jeg bare tulla

– Jeg ser ikke på TV lenger, jeg. Da står den i så fall bare på i bakgrunnen mens jeg egentlig sitter på PC-en, fortalte en av jentene på Oppsal.

På Øraker hadde jentene flere eksempler på hendelser som i seg selv virket små, men som opplevdes utrolig ubehagelig for dem som ble rammet.

– Alt kan liksom gjøres på Internett. Og i tillegg trenger ingen å vite hva du gjør. Folk er utrolig mye tøffere over tastaturet enn det de er i virkeligheten, og jeg tror det er mange flere som kaster seg på mobbing over nett enn de som ville gjort det om de hadde måttet konfrontere folk i virkeligheten, forklarte hun.

Når man kan gjemme seg bak en anonym profil eller et falskt navn, har man plutselig mulighet til å si og gjøre ting man aldri ville gjort ansikt til ansikt. Samtalen med ungdommene gjorde det klart at Formspring var en mobbeversting, nettopp fordi personene som stiller spørsmål, kan være anonyme.

fORMSPRING • Spørsmålsbasert sosialt

•

nettsted lansert i 2009.

Brukere stiller hverandre åpne spørsmål. Alle brukere kan se spørsmåla som stilles, og svara som gis.

Hadde 24 millioner registrerte brukere per februar 2012.

50

– Folk stiller deg også ekstremt private spørsmål, så man skjønner at det er noen du kjenner, som har stilt dem. Det er veldig ubehagelig. Det er vanskelig å vite når folk bare tuller med deg, og når de er ordentlig ekle. Om de er venner, eller om dette er folk som vil deg vondt.

REPORTASJE: NETTMOBBING

Så hvor går egentlig grensen mellom god og dårlig oppførsel på nettet? Ingen vil anmelde noe som er vanskelig å bevise, og det virker som om fryktelig mye av mobbingen på nettet bare avfeies som småfrekke kommentarer og tull. Jeg syns ikke man skal lete etter en felles grense for alle, men heller tenke at så lenge man selv syns noe er ubehagelig, har man rett til å si ifra.

– Det er så mange «forsiktige» måter du kan mobbe på på nettet. Du kan for eksempel «like» slemme kommentarer på Facebook. Da er det jo ikke du som har skrevet teksten, men du viser at du er enig. Eller «smile» på et spørsmål på Formspring.

En annen av jentene mente at Facebook er et sted folk ofte bruker ironi når de vil skjule at de mobber: – Om det er en jente som alle vet at ikke er så populær, skjer det ofte at andre som er mer populære, begynner å skrive under bilder av henne at hun er utrolig pen og søt og deilig og sånn, mens de åpenbart bare er ironiske. Om noen konfronterer dem med at de mobber, kan de bare si at de mente det.

– Formspring har også gjort at jenter som er populære, blir veldig utsatt. Jeg tror jenter blir fortere sjalu på hverandre enn gutter, og veldig mange må tåle dritt om utseendet

>

OM UNDERSØkElSENE Microsoft – 2009 • Microsoft henvendte seg, sammen med myndighetene, til ungdom mellom 14 og 18 år i ni forskjellige land i Europa med spørsmål om nettmobbing.

Telenor – 2011 • Undersøkelse utført av Norstat på oppdrag av Telenor om digital mobbing.

sitt og hvordan de oppfører seg. De blir særlig angrepet for ting folk vet de ikke er fornøyde med, og om de har gjort noe flaut. Alle blir angrepet når man først kan være anonym, særlig jenter som mange vet hvem er, forklarte jentene.

Lett å bli paranoid Selv enkle spørsmål på Formspring kan forårsake stor sorg hos personen som mottar dem. Særlig om sånt foregår over lengre tid.

Kombinasjonen av anonymitet og det at nettmobbing ofte føles verre enn tradisjonell mobbing, har flere ganger vist seg å være svært uheldig. Mange av jentene jeg snakket med, fortalte om venninner som hadde brutt sammen etter jevnlig å ha fått spørsmål på nettsteder som Formspring og Facebook for eksempel om hvorfor de oppførte seg horete.

Man blir småparanoid og redd for å se

Det er et menneske av kjøtt og blod som mottar det du skriver. Ville du ha sagt det samme ansikt til ansikt som det du vurderer å skrive?

Om svaret er nei, er det på tide å logge av.

enles.n o/ ing n e

m l eir o . De Les m obbing nymt! o m nett ria di an o t s i h

■

For eksempel ble en 17 år gammel jente fra Østlandet idømt en bot på 4500 kroner etter å ha kalt en annen jente for «hore» i en chattekanal. Retten mente meldingen hadde karakter av offentlig sjikanering og mobbing som ikke burde vernes av ytringsfriheten. En 15 år gammel gutt fra Lørenskog ble også stilt for retten etter at han la ut en trusselvideo på YouTube som han selv bare mente var tull.

klassekameratene sine på skolen, og man blir utslitt av å tenke på om folk baksnakker en, og på de kommentarene man mottar på nettet.

yk ktaf fa

Alt som publiseres på nettet, har lengre levetid enn en muntlig kommentar, og via nettet når man også ut til så utrolig mange flere enn klassekameratene.

Når noe først er postet på Internett, ligger det der faktisk for alltid. Det er ikke bare dumt for dem som blir mobbet, men også ganske risikabelt for dem som mobber. Det finnes flere ungdommer i Norge som har blitt straffedømt på grunn av ting de har postet på Internett. Nettinnlegg blir stadig brukt som bevis i rettssaker, for man klarer aldri å fjerne noe fullstendig når det først har blitt publisert på nettet.

fo r

ingenting kan slettes

fRA MEDIETIlSyNET: For den som har opplevd mobbing 1 Ikke svar på meldinger som er ment å trakassere deg eller gjøre deg opprørt. Det vil sannsynligvis oppmuntre til mer mobbing.

2 Behold meldingen som bevis på trakasseringen. Er det et bilde eller en nettside – ta et skjermbilde.

3 fortell det til noen du stoler på.

Snakk med foreldrene dine, venner, en lærer, en ungdomsarbeider eller en hjelpetelefon.

4 Blokker avsenderen.

Til ettertanke for den som mobber 1 Bare tulla? Når du sitter foran tastaturet, kan du ikke se reaksjonen til personen i den andre enden. Husk at meldinger på nett og mobil kan såre i virkeligheten.

2 Tenk deg om før du trykker send eller publiser. Du har ingen kontroll over hva andre gjør med innholdet, og det kan være vanskelig å fjerne det.

3 Når du videresender en mobbemelding eller et bilde, er du selv med på mobbingen.

fAkTAfyk | 2012

51

artikkel: sportshistorie

Olympiske feilsteg:

De «glemte» vinnerne Ah, de olympiske leker. Lekene over alle leker. Der verdens ypperste idrettsutøvere måler krefter i regn eller sol, og der bare de beste kan vinne …

Tekst: Liv StatLe, bibliotekstudent busett i Oslo. mothership.audio@gmail.com

kappestrid: konkurranse

Hellas, demokratiets vugge, er også den moderne idrettens fødested. De olympiske leker samlet utøvere fra rivaliserende bystater, og man inviterte til fredelig kappestrid.

Etter antikkens gullalder var lekene lenge glemt, helt til den greske regjeringen tok initiativet til å gjenopplive tradisjonen i 1896, med de første moderne olympiske leker.

Resten er sportshistorie.

Mindre kjent er det kanskje at det særlig blant sommerlekene skjuler seg ikke fullt så vellykkede innslag: idretter og arrangementer som av ulike årsaker viste seg ikke å tåle dagens lys, og som nå er mer eller mindre glemt. Stort sett med god grunn.

bisarr: underlig, rar

Her kommer et lite knippe av de mest uforståelige, bisarre og merkelige innslagene som noen gang har forekommet på en olympisk arena, til glede for nye lesere.

enles.n o/ ing n e

ver r, ste o filma Sjå li terte a l e r s sport ker. og bø m u b l a

52

yk ktaf fa

fo r

Hinderløp – for svømmere

artikkel: sportshistorie

OL i Frankrike 1900.

En oppfinnsom herremann i arrangør­ komiteen får en kløktig idé: Hva med å kombinere to populære idretter, hinderløp og svømming, og slik lokke enda flere tilskuere?

Det var ikke mulig å oppdrive et innendørs svømmebasseng i Paris­regionen som var stort nok, og det ble avgjort at løpet skulle holdes utendørs i elva Seinen. Løypa var

200 meter lang. Deltakerne måtte blant annet klatre opp en påle og balansere på toppen av den, løpe over en rad med båter og til slutt dykke og svømme under en annen rad med båter. Strømmene i elva var temmelig sterke og vannet antakelig ikke verdens reneste.

Frederick Lane vant på den imponerende tiden 2.38,4. (Det er verdt å merke seg at han brukte bare 13 sekunder mer på denne løypa enn på den ordinære konkurransen 200 meter svømming fristil, som han for øvrig også vant gullmedalje i.)

Dueskyting – med levende duer OL i Frankrike 1900.

Dette er det eneste olympiske arrangementet noensinne som har involvert kaldblodig skading av dyr. Dueskyting er en skyte­ konkurranse som går ut på å treffe så mange mål (duer) som mulig. Under OL i Paris var duene levende, og hele 300 duer ble drept.

Blodige duer og fjær lå strødd utover banen, og stedet bar nok mer preg av å være en slagmark enn en sportsarena.

Gull: belgieren Leon de Lunden (21 drepte duer). Sølv: franskmannen Maurice Faure (20 drepte duer). Bronse: australieren Donald McIntosh (18 drepte duer).

Dyrevenner kan glede seg over at sporten senere fikk navnet «leirdueskyting», og at målene ble byttet ut med kunstige duer.

>

Foto: Wikipedia

OL i USA 1904, Hellas 1906, Storbritannia 1908, Sverige 1912 og Belgia 1920.

Tautrekking mellom lag som bestod av åtte sterke menn. Deltakerne var ikke nødvendigvis profesjonelle idrettsutøvere, de fleste var vanlige arbeidskarer som av en eller annen grunn hadde rotet seg borti sporten.

Vinnerlaget i 1908 var et lag med britiske politimenn. Seieren førte til voldsom protest fra de amerikanske deltakerne, som beskyldte britene for å ha brukt så tunge sko at de fikk et urettmessig overtak i konkurransen.

Amerikanernes klage ble ikke hørt, og de trakk seg derfor fra konkurransen i protest.

Tautrekking virker kanskje som en litt uvanlig sport, men den var faktisk en del av antikkens olympiske leker (500 f.Kr.).

Synkronsvømming, solo OL i USA 1984, Sør-Korea 1988, Spania 1992.

Dette må ha vært en merkelig oppvisning som på samme tid kalte på smilet og ga publikum en intens medfølelse med den stakkars svømmeren. Perfekt sminket og med neseklype og et stivt smil sakte svømme­ danset utøveren seg gjennom ballettaktige øvelser i svømmebassenget … Selv for profesjonelle utøvere er det antakelig vanskelig å virke grasiøs når man prøver å ta piruett i et basseng.

Denne ganske så bisarre avarten av gruppe­ sporten synkronsvømming er nå strøket fra

OL­ programmet, selv om et fåtall entusiastiske sjeler fortsatt kjemper for et comeback.

Sterke menn: Tautrekking var ingen OL­gren for pyser, men for staute arbeidskarer med stål i ben og armer.

Puddelklipping OL i Frankrike 1900.

Denne noe uortodokse øvelsen med 128 deltakere foregikk i idylliske omgivelser vest i Paris, i parken Bois­de­Boulogne.

Konkurransen gikk ut på å klippe pelsen på så mange pudler som mulig i løpet av to timer. Publikumstilstrømningen var enorm.

Franske Avril Lafoule vant med god margin etter å ha snauklippet 17 pudler. Til tross for publikumsinteressen fikk ikke puddel­ klipping nok stemmer til å kunne bli registrert som offisiell olympisk øvelse.

uortodoks: radikal og nytenkende

Krokket OL i Frankrike 1900.

Døsig familiespill i hagen, sier du? Nei, OL­gren, sier vi. Kun én tilskuer møtte opp på dette arrangementet: en enslig engelskmann som hadde reist helt fra Nice til Paris for å få det med seg. Om han ble værende helt til sluttspillet, vites ikke.

Motorbåtkjøring OL i Storbritannia 1908.

Været utenfor Southampton var så dårlig at ingen kunne se hva som foregikk … Ingen prøvde å gjenta fiaskoen.

■

Tautrekking

Kilder: Den olympiske komité, The Guardian, TopEnd sports. faktafyk | 2012

53

Intervju: pOeSISlaM

Alle har en historie å fortelle!

Sarah Ramin Osmundsen ville egentlig skrive låter.

Da hun ikke klarte å sette melodi til tekstene sine, begynte hun å snakke dem i stedet.

Nå er hun norgesmester i poesislam.

Tekst: Guro Sibeko, forfattar og aktiv kamppoet/ poesislammar. Ho held workshopar i poesislam for ungdom og har delteke i NM i poesislam.

Foto: Vibeke røGler/ Foreningen !les

Hva er egentlig poesislam?

Sarah vrir seg litt på stolen og ser ut til å ha vanskelig for å svare.

– Vel … Det er jo så mange forskjellige ord for dette! Poesislam er egentlig navnet på en konkurranse der folk fremfører forskjellige slags tekster. Noen leser klassiske dikt, noen rapper, og de fleste gjør en mellomting. Mine tekster er spoken word, en muntlig stil som har mye mer rytme enn vanlige dikt, men som ikke følger en beat sånn som rap gjør. Når jeg konkurrerer, må jeg følge reglene og bare bruke kroppen og stemmen min, men når jeg opptrer ellers, liker jeg å jobbe med musikere eller å bruke musikkopptak, og jeg liker å jobbe med dansere og andre poeter også. Når jeg konkurrerer i Norge, må jeg dessuten snakke norsk, men mange av tekstene mine er på engelsk, og noen ganger blander jeg både norsk, engelsk, fransk og kreol.

Sarah snakker altså fire språk. Beste­ foreldrene hennes er fra den karibiske øya Martinique, moren er fransk og faren norsk. Selv er hun født i Paris, men hun vokste opp på Makrellbekken i Oslo. Nå sitter hun på en kafé i Oslo sentrum.

54

Intervju: nOreGSMeISteren I pOeSISlaM

– Språk er viktig for meg. Jeg snakker fransk og norsk hjemme, men fordi jeg ble inspirert til å skrive av folk som reggaeartisten Bob Marley og poesigruppa floetry, som begge skriver på engelsk, begynte jeg også å skrive på engelsk. Det ble liksom kunstner­ språket mitt. Nå skriver jeg på norsk også, og jeg har blitt veldig glad i norske poeter som Bertrand Besigye og Lars Poverud. Det finnes forresten franske poeter jeg liker veldig godt også, men jeg har ikke turt å skrive et helt dikt på fransk ennå. Selv om jeg gikk på fransk skole i Oslo helt til 1. klasse på videregående, føler jeg at fransken min er litt enkel.

Sarah bestiller croissant – med riktig fransk aksent, selvsagt – og forteller at det i grunnen er litt rart at akkurat hun begynte å skrive tekster.

– Jeg likte ikke å skrive da jeg gikk på skolen, og jeg hatet å lese bøker. Jeg var kanskje egentlig interessert i litteratur, men jeg leser så sakte! Både på den franske og den norske skolen syntes jeg fransk og norsk var tunge fag å komme igjennom. Så jeg gjorde andre ting i oppveksten.

>

Moren til Sarah måtte slutte i ministerjobben, men Sarah hadde bare så vidt begynt å skrive dikt.

– Jeg har som sagt aldri likt å skrive før,

Ja, for spoken word og poesislam er stort mange steder i verden?

– Å, ja. I London og Paris og New York har de egne scener der det bare vises spoken word, det er kjempemange mennesker som driver med det, virkelig store miljøer. Her i Norge vises spoken word og annen slampoesi litt på teaterscener og litt på musikkscener, men vi er ikke så mange poeter.

Gjennom diktene har Sarah møtt både musikere, skuespillere og regissører. Hun har fremført sine egne tekster sammen med musikere, hun har hatt roller i teateropp­ setninger, og hun har vært med på å skrive to skuespill.

– Fordi jeg har fremført tekstene mine på musikk­ og teaterscener, har jeg møtt mange forskjellige folk og fått jobbe med mange spennende og veldig dyktige mennesker. Den aller største opplevelsen jeg har hatt, var da Afrikarådet holdt et seminar der de snakket om hip­hop som politisk virkemiddel i Afrika. De hadde invitert en veldig politisk rapper fra Mosambik som heter Azagaia.

Han var utrolig flink! Jeg varmet opp for ham, og så gjorde vi noen ting sammen i løpet av konserten. Jeg hadde fått oversatt noen av tekstene hans til norsk og fremførte dem sammen med ham. Det var virkelig kjempegøy.

Sarah er begeistret også når hun forteller om samarbeidet med spoken word­legenden Saul Williams da han besøkte Norge i 2010.

Sammen med andre unge, norske talenter var hun med på å fremføre hans stykke Said the shotgun to the head. Likevel –.

– Move your feet, feel the beat!

enles.n o/ ing n e

te og r, bile a o e id Sjå v over rsikt e v lir o få lam b oesis p r o k gert! arran

yk ktaf fa

Moren til Sarah heter Manuela Ramin­ Osmundsen. I 2007 ble hun barne­ og familieminister, og noen måneder senere var hun med på å gi en jobb i departementet til en kvinne som hun kjente litt fra før. Etterpå var det mange som mente at hun burde ha latt noen andre ta seg av ansettelsen fordi hun var inhabil og kanskje ikke hadde klart å være rettferdig. Avisene skrev om saken hver dag, og Ramin­Osmundsen måtte forsvare seg i nyhetsprogrammene på tv. Hjemme satt Sarah og var rasende på journalistene som forfulgte moren hennes.

– Jeg hadde mange tanker og meninger, og jeg trengte å få dem ut. Derfor skrev jeg enda en sangtekst, men det kom ikke noen melodi denne gangen heller. Likevel ville jeg at folk skulle høre hva jeg hadde å si, så jeg prøvde å snakke teksten. Ikke å rappe den, ikke å treffe en fast beat, men å si den med en dynamisk rytme. Det blir nesten som å synge, bare uten melodi. Jeg oppdaget at det fungerte veldig bra. Teksten om mamma ble den første som jeg fremførte offentlig, på feiringen av kvinnedagen på Center for afrikansk kulturformidling i 2009.

og jeg skriver fremdeles ikke noveller, essay eller slike ting. Jeg skriver forresten ikke så mange dikt heller. Men når jeg har noe jeg vil si, tanker eller meninger jeg vil ha ut, kommer ordene egentlig av seg selv. Og etter hvert gikk jeg på YouTube og oppdaget at det jeg gjorde, var en egen stil, at det het spoken word, og at det var mange folk som holdt på med det i Frankrike, England og USA.

fo r

Hva da?

– Jeg gikk på Minken Fosheims teaterskole og sang i Det Norske Jentekor. Vi sang klassiske sanger og folkeviser og sånt, men etter hvert ville jeg gjerne synge andre og mer moderne ting. Så jeg prøvde å skrive mine egne sanger. Først skrev jeg tekstene.

Move your feet, feel the beat! Sarah smiler og danser med hele overkroppen.

– Jeg ville at det skulle bli danselåter. Men når jeg skulle sette melodi til, kom det ikke noe. Ingenting. Da kunne jeg ikke bruke de tekstene til noe.

Nå ler hun høyt, men hun blir raskt alvorlig igjen. Resten av historien er ikke så morsom.

> faktafyk | 2012

55

– Jeg ville at folk skulle høre hva jeg hadde å si, så jeg prøvde å snakke teksten.

– Det er veldig fint, men når jeg jobber med andre, er det mye å forholde seg til. Det er kanskje en historie som skal følges, det er musikk som må tas hensyn til, det er regissører som bestemmer ting. Så når jeg har noe på hjertet, når jeg vil formidle mine egne meninger eller følelser, velger jeg fremdeles spoken word. Det er en deilig måte å få ting ut på.

Hva skiver du om, da?

– I begynnelsen skrev jeg mest om alt jeg syntes var galt i verden. Det er ganske vanlig, spoken word­poeter er ofte samfunnskritiske og politiske. Etter hvert har jeg blitt mykere.

Nå skriver jeg mye om andre ting, om kjærlighet og musikk, for eksempel. Og jeg kan være morsom eller søt, ikke bare sint.

Så spoken word må ikke være politisk?

– Nei, man kan skrive om hva som helst!

Sarah raMIn OSMundSen … er 21 år gammel. hun studerer psykologi, spiller teater, leser dikt, deltar i musikkoppsetninger og har fortellerforestillinger. hun bor sammen med foreldrene sine på Makrellbekken i Oslo. pOeSISlaM Poesislam kommer fra Chicago, der bygningsarbeideren Marc Smith arrangerte poesi­ opplesninger på en jazzklubb på åttitallet. han var lei av kjedelig poesi om ingenting og ville at poetene skulle lage en god opp­ treden for å fange publikums interesse – og at publikum skulle få gi tilbakemelding til hver poet.

Poesislam er en konkurranse der deltakerne fremfører tekster og kappes om å få flest poeng fra

publikum. her er det rom for alle typer tekster: de kan være i helt forskjellige sjangre og handle om alt mulig. andre betegnelser på poesislam er slampoesi, poesislag og kamppoesi.

Spoken word er en av sjangrene under poesislam. det er en musikalsk stil med mye rim og dynamisk rytme. det finnes ikke noe norsk ord for spoken word. kanskje du kan lage et? nM I pOeSISlaM Norgesmesterskapet i poesislam kom til i 2005 og arrangeres av foreningen !les hvert år. det er delfinaler over hele landet, og vinnerne går videre til finalen i Oslo. les mer om regler og tidligere vinnere på foreningenles. no/poesislam

Det er jo ikke alt man skriver som man trenger å fremføre, heller, ofte er det fint å skrive ting bare for seg selv. Andre ting skal folk få høre.

Og alle har en historie å fortelle! Alle kan gjøre dette. Alle har en stemme, alle har et språk, alle har en stil, og alle har noe å si.

Har du noen råd? Til ungdom som har lyst til å begynne med spoken word?

– Det er bare å begynne. Å finne sin egen stil og å finne ut hva du har lyst til å fortelle verden. Så må man øve, og bruke de scenene man har rundt seg. Fremfør i familie­ selskaper og på vennefester, i klasserommet og på skoleavslutningen. Kjør på!

Sarah selv har så avgjort kjørt på. I 2010 deltok hun i sitt første norgesmesterskap i poesislam i regi av Foreningen !les. Men reglene var uvante for henne, og hun var dessuten ikke vant til å fremføre tekster på norsk. Hun kom ikke videre til finalen. Men året etter hadde hun skrevet tre tekster hun var fornøyd med som fulgte konkurransereglene.

Denne gangen vant hun delfinalen glatt – før hun hentet hjem en overlegen seier i finalen.

Det ga henne et reisegavekort på 10 000 kroner, en kjempediger pokal – og billett til verdens­ mesterskapet i Paris i juni 2012.

– Jeg gledet meg veldig til å få høre hvordan poesislam høres ut på alle andre språk – portugisisk, tysk og kreol. Alle deltakerne måtte ha med seg seks tekster på sitt eget morsmål. Uansett var alle tekstene oversatt til engelsk og fransk, oversettelsen ble vist bak poeten så publikum skulle kunne følge med på hva vi sa, uansett hvilket språk vi snakket.

Hvordan gikk det, da?

– Det var akkurat så fantastisk som jeg hadde håpet! Mange morsomme og inspirerende poeter, flott publikum – og jeg har jo mye familie i Paris, så jeg hadde min egen kjempestore heiagjeng. Jeg kom videre til semifinalen, og selv om jeg ikke kom til finalen, er jeg stolt av å være den første norske poeten i mesterskapet.

■

56

Intervju: nOreGSMeISteren I pOeSISlaM

REPORTASJE: MAFIAEN

Mafiastyrt tenåringsliv – Det er valentinsdag, og jeg er alene hjemme og gråter som en dust. Jeg og France har kranglet. Innerst, innerst inne ventet jeg meg at han skulle komme til meg med en blomst og en sjokolade. Men ingenting. Gud, så lei meg jeg ble.

Men i dagboka si beskrev Annalisa også hvordan det er å bo i et av verdens mest belastede mafiastrøk.

Tekst og foto: Mariangela CaCaCe er forfattar. Ho har skrive fleire sakprosabøker om den napolitanske mafiaorganisasjonen Camorra. mariangelajc@gmail.com

– I dag på skolen snakket vi om farer i verden. Fra vold til narkotika til kriminalitet.

Forcella er et farlig sted. Det er mange unge som doper seg, og mange dårlige mennesker.

Men det er også noen bra folk. Som min familie og familiene til vennene mine.

– Jeg skulle ønske jeg kunne fly vekk fra alt …

14 år gamle Annalisa Durante, fra Forcella i Napoli, skrev ofte i dagboka si. Hun skrev om forelskelse, venninnene og drømmer for framtiden. Hun skrev om livet på skolen og kjæresten hun var så forelsket i, men likevel alltid kranglet med.

– Jeg elsker at du henter meg på skolen, for da blir alle venninnene mine misunnelige.

Søstera mi sier at jeg ikke må innbille meg ting, og at jeg må holde beina godt planta på jorda, men hvordan kan jeg det når jeg er så ufattelig glad i deg?

Hun skildret problemene i hverdagen og var tydelig frustrert over de jevngamle ungdommene som trakk mot mafiaen og kriminaliteten. Jobber man for Camorra, er man sikret både penger og respekt. Derfor drømmer mange om et liv innenfor mafiaen.

Camorra: hemmelig forbrytersamfunn i Sør-Italia

Men mange trekkes også inn i mafiavirksomhet fordi de ikke føler de har noe annet valg. Arbeidsledigheten her er skyhøy og fattigdommen stor. Men mafiaen trenger alltid folk til å arbeide for seg. For mange blir derfor arbeid hos mafiaen deres eneste utvei. Mange trekkes mot dem allerede tidlig i tenårene.

> FAkTAFyk | 2012

57

Fakta oM CaMorra

•

•

•

•

Camorra er Italias største mafiaorganisasjon og en av verdens aller mektigste mafiaorganisasjoner.

Camorra har sitt utspring i Napoli, Italias tredje største by, men driver sin virksomhet over hele verden. årlig omsetter Camorra over 100 milliarder kroner på illegale aktiviteter som utpressing, narkotikadistribusjon, smugling, hvitvasking av penger og forretningsvirksomhet.

Camorra har eksistert siden 1500-tallet.

Fra nabolaget til Annalisa.

Annalisa så det skje med flere av de jevngamle guttene hun kjente. Hun ble trist og likte det ikke. Hun ville verden skulle være god.

– Jeg vil at alle i verden skal være lykkelige.

Jeg liker ikke at folk dør.

Annalisa skrev ofte om kriminaliteten og den skremmende mentaliteten der hun vokste opp. Hun skildret redselen. Sorgen.

– For en forferdelig dag. I nabolaget mitt har en gutt som heter Claudio, blitt drept.

Hvorfor må man dø på denne måten?

Da Annalisa skrev dette, visste hun ikke at hun selv snart skulle bli offer for et lignende drap. Men bare én måned senere, 27. mars 2004, nyter Annalisa den første skikkelig varme vårkvelden i nabolaget sitt i Napoli.

58

REPORTASJE: TENåRINgSlIv uNdER CAMORRA

Det syder av liv i Forcella. Alle er ute i gata og nyter vårkvelden. Fra pizzasjappa kommer en deilig duft av nystekt pizza, fra boden der det selges pirat-CD-er, strømmer napolitansk musikk ut av høyttalerne. Gamle går arm i arm gjennom gata, noen barn leker sisten mellom de råkjørende scooterne. Annalisa, Serena og Emanuela står ved hjørnet utenfor blokka til Annalisa og fniser, ler og prater. De kaster på håret. Føler seg fine, særlig Annalisa.

Alle timene foran speilet i dag var verdt det.

Håret er perfekt, sminken også. Mange gutter har snudd seg etter dem i kveld, noen har til og med plystra.

Bare noen minutter senere er Annalisa drept.

Av Camorra, verdens største mafiaorganisasjon.

Mammaen til Annalisa har akkurat satt kaffen på bordet idet hun hører skuddene. Hun blir

>

– Annalisa er blitt nok et offer for ondskapen i nabolaget vårt. Stemmen til presten dirrer. Av sinne og frustrasjon, men aller mest av sorg.

Kirken er stappfull. Familie, slekt, naboer, venner, klassekamerater. Foran ved alteret står Annalisas kiste. Den er dekket av blomster og kosedyr.

– Vi må stå opp mot ondskapen. Vi må stå opp mot mafiaen. Presten ser på dem alle. Prøver å møte blikkene til noen av de mange hundre som sitter på kirkebenkene. Men de fleste kikker bare ned på knærne sine, eller gjemmer øynene bak hendene.

Etter dette ble presten drapstruet av Camorramafiaen fordi han hadde oppfordret folk til å stå opp imot dem. Han måtte si opp jobben og gå i dekning. Også en journalist som skrev om Annalisa i avisen, ble drapstruet. Det samme med Giovanni, faren til Annalisa. Han har gått åpent ut imot mafiaen. For det har han mottatt en rekke

fo r

Siden Annalisas død har Giovanni jobbet for å organisere aktiviteter for ungdommen i nabolaget, i et forsøk på å forhindre at de blir dratt inn i mafiavirksomhet. Han har tatt initiativ til å starte et fritidssenter for ungdom og jobbet for å gjenåpne den nedlagte kinoen. Men flere av Annalisas venninner har allerede fått seg kjærester fra mafiaen, og mange av klassekameratene jobber i dag som camorister.

attentat: (forsøk på) drap

Selv drømte Annalisa om å bli danser eller frisør. Hun drømte om å flytte langt vekk.

Vekk fra mafiaen, vekk fra kriminalitet.

enles.n o/ ing n e

orra Cam m o å r ei te fr Les m eire bile lisa. a jå fl Ann l i t og s et olag nab

camorist: jobber for den napolitanske mafiaorganisasjonen Camorra

– Gatene her skremmer meg. Pappas drøm er å ta oss med vekk herfra. Han har rett. Jeg liker ikke å bo her.

Men Annalisa fikk aldri muligheten til hverken å flytte eller å realisere noen av framtidsdrømmene sine.

– Jeg liker å tenke at livet mitt ikke ender med døden. Jeg ønsker å bli minnet av de som lever etter meg.

■

Selv om Annalisa ble drept med nabolaget og sine aller beste venninner som vitner, var det likevel ingen som ville gi vitnebeskrivelser til politiet eller under rettssaken som fulgte.

Politiet møtte den sedvanlige muren av taushet, av unnvikende blikk. Resultatet av mange hundre år med mafiastyre i Napoli.

Omertà.

Mafiaens regel om absolutt taushet.

Den ligger som et tett lokk over hele det søritalienske samfunnet. Den eneste regelen som blir fulgt slavisk.

Du snakker ikke om mafiaen. Du vitner ikke imot mafiaen. Gjør du det, risikerer du å bli drept.

drapstrusler og blitt offer for attentater.

Men Giovanni bryr seg ikke. – Jeg gir ikke etter for dem!

yk ktaf fa

iskald inni seg. En kvalme brer seg i kroppen.

Faren til Annalisa er allerede på vei mot vinduet, hun vil skrike at han ikke må se ut.

Blir man vitne til et drap i Forcella, er det stor sjanse for selv å bli drept. Men det er for sent.

Han brøler.

– Annalisa!

Der på bakken, i en blodpøl, ligger Annalisa.

Då Mariangela Cacace dreiv research til dokumentarboka Camorraland, om den napolitanske mafiaorganisasjonen Camorra, blei ho kjend med faren til Annalisa. Han fortalde om korleis dottera hadde blitt drepen av mafiaen nokre år tidligare, og lét forfattaren få lese dagboka hennar.

Dette er bakgrunnen for denne artikkelen og boka Annalisas dagbok.

Les heiLe boka:

TiTTeL: Annalisas dagbok FoRFaTTaR: Mariangela Cacace iLLUsTRaTØR: Geir Moen FoRLaG: Cappelen Damm, 2011 FAkTAFyk | 2012

59

artikkel: politikk

Kan ungdom

Tekst: Heidi Sofie Kvanvig, historikar og forfattar.

Tidlegare formidlar ved Nobels Fredssenter, no informasjonsrådgjevar i Afghanistankomiteen. heidisofie@gmail.com Illustrasjonar: KaRSTein voLLe

60

oppskrift: bli engasjert!

Blir du opprørt av all urettferdigheten i verden? Sint når du ser nyhetene? Får du lyst til å gjøre noe, men vet ikke hva og hvordan?

Da må du lese videre. Du trenger verken være statsminister, president eller voksen for å arbeide for en bedre verden. Du kan bidra.

Det du lærer i denne artikkelen, kan brukes i lokalmiljøet ditt: Kanskje ønsker du en ny skatepark, å få slutt på mobbing i klassen din eller å få vann i svømmehallen. Men fokuset her kommer til å være hvordan du kan hjelpe

mennesker i andre land. De som er rammet av krig og fattigdom. Det vil kreve mye av deg, og det innebærer å ta kontakt med mektige personer. Men om du jobber hardt og riktig, er det absolutt mulig å få til resultater.

>

redde verden? Å påvirke Vi påvirkes og lar oss påvirke av det som skjer rundt oss. Tenk bare på hvordan reklame påvirker tankene våre og får oss til å kjøpe bestemte ting. Men hvordan kan vi påvirke slik at det skjer endringer i verden?

kjernesaker og visjoner om hvordan verden bør se ut. Blir du med i en organisasjon, kan du dra nytte av kunnskapen, erfaringene og nettverket til denne organisasjonen. Stegene nedenfor er nødvendige for å nå målene dine om du er aktiv i en organisasjon eller opererer på egen hånd:

Engasjement

➽ Bli vis

Engasjement er viktig. Det gjør deg interessert, og det skaper et ønske om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Engasjement er din indre styrke og hjelper deg å takle motgang, ha tålmodighet og være utholdende. Du kommer ingen vei uten engasjement.

Skal du påvirke andre, må du ha kunnskap til å kunne svare på spørsmålene du garantert vil få, og konkrete forslag til løsninger.

Eksempel: Ditt mål er at alle barn i Niger skal få vaksinene de trenger. Da må du kunne svare på hva vaksiner er, og hvorfor vaksiner er viktige. Hvor mange barn dør fordi de ikke får vaksiner, og hvem skal sørge for at de får det? Dobbelsjekk informasjonen du finner på Internett. Ikke vær redd for å spørre noen om temaet. Spør for eksempel en lege om vaksiner. Ta kontakt med noen som kan mye om Vest-Afrika eller Niger. Hvis ikke de kan svare, kan de helt sikkert tipse deg om andre du kan kontakte.

Hvilken målsetting har du? Hva vil du oppnå? Å redde hele verden er en stor oppgave. Du skal sikte høyt, men du må oppleve målet som mulig å nå. Hvis ikke vil du fort miste motet.

Sett opp delmål eller mål som er enklere å nå.

Om du vil jobbe for at alle jenter i Afghanistan skal få gå på skole, kan et delmål være å opprette en jenteskole i Afghanistan.

Hold deg oppdatert på nyheter via TV, radio, aviser, magasiner og Internett. Finn ut hva organisasjoner jobber med.

Ingen kan redde verden alene. Du trenger støttespillere og medarbeidere, eller å bli medlem av en organisasjon. Organisasjonene ønsker mange medlemmer. Det gir gode muligheter til å bidra i deres arbeid i andre land. Sjekk ut hjemmesidene til organisasjonene i faktaboksen. Også ungdomsorganisasjonene til de forskjellige politiske partiene har

For å overbevise andre trenger du å gjøre budskapet lett forståelig. Lag et slagord, en overskrift. Eksempel: Vaksine til alle verdens barn! Ja til skole for jenter i Afghanistan! Skriv deretter ned noen få setninger som gir svar på hva som er problemet, hvorfor det er et problem, og hvor stort problemet er. Bruk kunnskapen du har opparbeidet deg.

Det går an å jobbe som frivillig i flere av de store norske hjelpe­ organisasjonene.

Mange av disse har egne ungdomsorganisasjoner som gjør en fantastisk jobb. Her er noen av dem: spire: spireorg.no CHangeMaker: changemaker.no press: press.no kfUk kfUM global: kfuk­kfum­global.no operasjon Dagsverk: od.no

enles.n o/ ing n e

dy is Jo : orle k m i sak Les o s fann s ! r m ia ne Will dmi y lan b r o F

yk ktaf fa

Alene eller sammen med andre?

➽ Slagord

visjon: indre forestilling om hvordan verden bør være

fo r

En målsetting som passer for deg

kjernesak: viktig sak

➽ Bli mange Å stå helt alene vil bli slitsomt. Om du ikke vil melde deg inn i en organisasjon, men jobber alene, er det viktig å få støttespillere.

> faktafyk | 2012

61

Les mer om enKeLtindivider som har forandret verden Heidi Sofie Kvanvig: Nobels fredspris.

Fra dynamitt til fred.

Illustrert av Kristian Hammerstad og Robin Snasen Rengård.

Cappelen Damm, 2011

Lina Ben Mhenni: Tunisian girl.

Blogger i den arabiske våren.

Oversatt av Erik Ringen Spartacus, 2012

Jo flere som jobber sammen, jo lettere er det å oppnå resultater. Absolutt alle kan være viktige støttespillere: klassen, skolen, familie og venner, lokalsamfunnet, lokalpolitikere.

Etabler en arbeidsgruppe med dem som er ekstra engasjert.

➽ Få det ut Du kan stille deg på gata med en ropert, men det finnes lurere måter å få frem budskapet ditt på. Et tips er å lage løpesedler.

De kan stikkes i hånda på folk og festes på vegger og lyktestolper, sendes i posten eller via e-post eller publiseres på Facebook, blogger og nettsider. Brosjyrer er en annen mulighet. Da får du plass til litt mer informasjon. Løpesedler og brosjyrer kan skrives ut på en vanlig printer.

Har du nok informasjon til en brosjyre, kan du lage en enkel nettside. Det er en fin måte å samle all informasjon på og kan oppdateres når det passer deg. Her kan du lenke til andre nettsider og få andre til å lenke til din side.

Husk å oppgi nettadressen på løpesedler og brosjyrer. Du kan også legge ut bilder eller filmer som passer ditt budskap.

Foto: Heidi Sofie Kvanvig

Underskriftskampanje er et bra virkemiddel for å vise at folk støtter arbeidet ditt. Dette kan gjøres på nettsiden din, e-post eller Facebook.

Be folk skrive under og sende videre.

Å NÅ TOPPEN Aung San Suu Kyi fikk ikke lov til å forlate huset sitt på mange år. Hun ble valgt til Myanmars/Burmas leder, men generalene ville ikke gi fra seg makta. Over hele verden protesterte folk og påvirket sine politikere til å fortelle lederne av Myanmar at hun måtte settes fri. I 2010 måtte generalene gi etter for presset, og hun ble satt fri. banner: fane

62

oppskrift: bli engasjert!

Du kan også blogge eller tvitre, lage T-skjorter med budskapet på brystet, buttons, klistremerker eller skrive og spille inn en sang. Lista er lang. Bruk fantasien!

➽ Å nå mange på en gang Ved å demonstrere kan du nå tusenvis på en gang. Mange mennesker samlet på ett sted med plakater, bannere og slagord er virkningsfullt. Men det krever mye. Du må blant annet sørge for at mange dukker opp. Til dette er løpesedler fint. Lag den som en invitasjon med tid og sted for oppmøte og del den ut eller send den via e-post.

I demonstrasjonen kan folk bruke bannere og plakater med tydelige budskap. Øv inn slagord i form av sanger eller kamprop. Husk å gi beskjed til politiet i forkant. Å komme i mediene er gull verdt. TV er aller best. Da får tusenvis med seg hva dere arbeider med. Du kan ringe en journalist og høre om vedkommende vil skrive om saken din. Telefonnumrene finner du på avisenes nettsider. Begynn med lokalavisen og fortsett med de store avisene. Lokalavisene skriver om det meste som skjer i nærområdet, og her er sjansen stor for å få spalteplass. Vær forberedt på et intervju. Du må raskt kunne si hva det dreier seg om, hvorfor det er viktig, og hva som må til for å få resultater. Dette kan du også formulere i et leserinnlegg og slik få spalteplass i aviser.

➽ Å nå toppen Du har nå en målsetting, et tydelig budskap og støttespillere. Foreløpig er det bare ord.

Hva nå?

Spør deg selv hvem du må få kontakt med for at endringer skal skje. Er du del av en organisasjon, kan du be ledelsen om å sørge for at din sak blir prioritert. Men politikere kan også være viktige å nå. De er bindeleddet ditt, og du må derfor få dem til å jobbe for deg.

Politikere har makt. De bestemmer hvordan Norge skal hjelpe andre land, og de bestemmer over Norges pengesekk. Det er politikere som avgjør at norske penger skal brukes til å bygge skoler og utdanne lærere i Afghanistan, eller til vaksiner i Niger.

Politikere kan også selv påvirke. Norske politikere treffer ledere fra andre land.

De deltar på store internasjonale møter og diskuterer viktige saker. Du kan få dem til å tale din sak på disse møtene. Utviklingsministeren, miljøvernministeren, kunnskapsministeren, utenriksministeren, statsministeren og deres medarbeidere er viktige personer.

>

➽ Ring en politiker Men hvordan når du frem til en politiker eller til selveste statsministeren? Begynn med lokalpolitikere og stortingsrepresentantene fra din by eller ditt fylke. En stor demonstrasjon og intervju på TV skaper garantert oppmerksomhet. Du kan også ta direkte kontakt. Ring eller send e-post eller brev. Be om et møte. Det skal noe til at du får et møte med en minister, men kanskje du får møte noen av hennes eller hans kollegaer. De vil fortelle om møtet og budskapet ditt.

I møtet er det lurt å stille spørsmål: Hva gjør Norge for at alle barn skal få gå på skole?

Blir det gjort nok? Gi alltid beskjed om at du ønsker svar. Del ut løpesedler, brosjyrer, underskrifter og annet materiell som du har.

Ikke gi deg og ikke vær redd for å forsøke.

Vi er heldige som lever i et demokratisk land hvor politikere svarer og lytter til det vanlige mennesker mener. Når en politiker oppdager at mange mennesker mener at han eller hun skal gjøre noe bestemt, da er sjansen stor for at det skjer noe. De ønsker ikke å bli upopulære. Dessuten trenger politikere stemmer for å beholde jobben.

Nytter det?

Nytter det? Spørsmålet kommer til å plage deg hele tiden. Du vil ikke alltid vite om du når frem, eller om du vil lykkes. Usikkerheten hjelper deg derimot til å tenke bedre og jobbe hardere. Arbeidet du har gjort, vil aldri være bortkastet. Selv om du ikke lykkes i første omgang, har du lagt et grunnlag og gitt folk kunnskap om en viktig sak. Det kan øke sjansene for å lykkes ved en annen anledning.

Du har dessuten skaffet deg masse erfaring som vil være nyttig i fremtiden. Senere i livet når du støter på en sak som engasjerer deg, bestemmer du deg for å gå i gang med arbeidet. Og denne gangen vil du vite akkurat ■ hva du skal gjøre.

Hvor finner DU inforMasjon?

Her er et utvalg hjelpeorganisasjoner du bør sjekke ut.

De fleste beskriver arbeidet sitt og målsettingene sine under faner som heter «vårt arbeid» eller «våre prosjekter»: norsk folkeHjelp: norskfolkehjelp.no flyktningHjelpen: nrc.no røDe kors: rodekors.no kirkens nøDHjelp: nca.no reDD barna: reddbarna.no nettsiDer spesielt for UngDoM: kart, figurer og tekst om situasjonen i verden: globalis.no om fn og temaer knyttet til fns arbeid: fn.no om temaer knyttet til krig og fred: hvorhenderdet.nupi.no

faktafyk | 2012

63

ARTIKKEl: JOBBSøKINg

Få en jobb på 55 minutter På jakt etter deltidsjobb eller feriejobb? Jeg er karriereveileder for ungdom, og når folk kommer til meg for å få råd, blir de alltid – uten unntak – overrasket.

Tekst: René BRunsvik.

Gå inn på ung.info for å kontakte han, laste ned CV-mal eller få meir hjelp til jobbsøking.

Foto: UnGInFo

Kanskje fordi de forventer at jeg skal sette meg ned med dem, folde hendene, lene meg frem og nikke forståelsesfullt hver gang de forteller at de har fiklet med en søknad i dagevis uten å få søkt. Men jeg er ikke sånn.

Det jeg alltid gjør, er å smelle en liste mot brystet deres. «Det tar 55 minutter å søke en jobb!» roper jeg. «Ikke ett sekund mer!» Og så peker jeg på døra med en dirrende finger mens de bærer listen med seg ut og hjem.

Så de blir overrasket. Men jeg har rett likevel.

Og jeg har veiledet så mange unge at jeg vet at det tar nøyaktig 55 minutter å lage alt du trenger for å søke en jobb. Ikke ett sekund lenger. Slik gjør du:

1: Lag en Cv

Illustrasjon: Istock

Viktighet: Passe Tid: 16–17 minutter Se for deg at arbeidsgiver ser morskt på deg og spør: «Hvem er du? Hva kan du? Hva har du gjort?» En CV er et ark du rekker ham eller henne med raske fakta som forklarer alt.

Alle arbeidsgivere kommer til å ville se en CV. Når du har laget CV-en, kan du bruke den til å søke flere jobber. En god CV er oversiktlig, ryddig, enkel å lese og uten skrivefeil.

Steg 1: Last ned en CV-mal Disse finnes overalt på nettet. I en mal er kategoriene satt opp for deg, og du kan fylle rett inn. www.ung.info har en god mal. Bruk den eller gjør et søk på Google. Finn en som er oversiktlig.

Tid: 2 minutter Steg 2: Fyll inn erfaring og utdanning Dette er det viktigste. Forklar i enkle setninger. Erfaring trenger ikke være betalt erfaring. Har du jobbet med Operasjon Dagsverk? Vært med i elevrådet? Gjort et skoleprosjekt? Få det med.

Tid: 8 minutter Steg 3: Fyll inn resten Titt på høyresiden for å se hva som er vanlig å ha med. Skriv så oversiktlig og effektivt som du kan. Få med bra ting du kan eller har gjort, og sørg for at telefon og e-post er riktig.

Tid: 4–5 minutter

>

64

OPPSKRIFT: FÅ EIN JOBB PÅ 55 MINUTTAR

Steg 4: Skriv ut CV-en Se på CV-en din. Er den oversiktlig? Ville en person som ikke kjenner deg, skjønt hvilken skole du går på, hvilke erfaringer du har, og hvilke ting du kan? Hvis svaret er «ja», er du ferdig.

Tid: 1–2 minutter Arbeidsgivere vet at når du går på ungdomsskolen, har du ikke gjort så mye annet i livet enn å gå på skole. Hvis du vil bruke ekstra tid på å gjøre CV-en bra, er det supert. Det viktigste er likevel at du ikke går deg fast og blir frustrert. Få ned fakta oversiktlig og effektivt. Gå til neste punkt.

2: Lag en søknadstekst Viktighet: Viktig Tid: 24–28 minutter En CV er fakta om hva du har gjort. En søknad er en personlig tekst som forteller sjefen hvem du er, hvorfor du vil jobbe der, og hvorfor du passer.

Det er ikke vanskelig å skrive en søknad. Den beste søknaden skriver du i et språk som er ditt, og med en stil som får frem personligheten din. Fortell hvem du er, hvorfor du har lyst til å jobbe der du søker, og hvordan du tror at du passer inn. Da har du en god søknad uansett. Her er eksempler på hvordan du kan svare på spørsmålene: Hvem er du?

Jeg er en 16 år gammel jente som går på Marienlyst skole. Er utrolig interessert i turning og turner fire ganger i uka. Jeg er glad i musikk og ganske interessert i politikk. Nå er jeg ute etter en sommerjobb på Tusenfryd.

Hvorfor vil du jobbe akkurat der?

En venn av meg har jobbet på Tusenfryd og fortalt at det er et bra sted for ungdom å starte. Jeg har veldig lyst til å jobbe utendørs om sommeren, og har hørt at Tusenfryd har et godt arbeidsmiljø.

DETTE SKAl væRE MED PÅ Cv-EN: KONTAKTINFORMASJON Navn, adresse, telefonnummer, e-post.

UTDANNINg Hvilke skoler du har gått på (fra og med ungdomsskole, barneskole er frivillig). Skriv opp når du begynte og kommer til å fullføre, linje og eventuelt valgfag.

ERFARINg Sted, stillingstittel, hvor lenge du har hatt jobben, og rask forklaring på hva du gjorde. Ta med ubetalte ting som Operasjon Dagsverk, prosjekter på skolen, erfaring fra elevrådet.

KURS/SERTIFIKATER/vERv Mer vanlig kategori når du blir eldre. Sett opp hvis du har gått spesielle kurs, har et verv i en forening eller har tatt sertifikat.

SPRÅKKUNNSKAP Skriv opp hvilke språk du kan, og hvor god du er skriftlig og muntlig.

IT-KUNNSKAP Kan du Photoshop? Adobe Indesign? Før opp.

FRITIDSINTERESSER Hva du liker å gjøre på fritiden, hobbyer, sport.

REFERANSER Navn og telefonnummer på noen som kan fortelle at du er en bra person – og som ikke er nærmeste familie. En tidligere sjef, kontaktlærer, trener.

Hvorfor passer du?

Fordi jeg er flink med mennesker og er en blid person. Og jeg er effektiv og strukturert. Som gjest kjenner jeg også Tusenfryd godt fra før.

Det over er basisen for en søknad. Skriv litt lenger enn det. Presenter deg bedre, fyll ut litt mer om ting du har gjort, og hva du er interessert i. Hvis du vet noe om jobben du søker, er det glimrende å få med. Så lenge du får frem personligheten din, virker motivert og viser at du skjønner deler av jobben, har du en god søknad. Syns du

> FAKTAFyK | 2012

65

INNlEDNINg Kjapp setning eller to om hvor gammel du er, hvor du så jobben utlyst, og at du søker.

MOTIvASJON Og HvORFOR DU SøKER gå rett på å fortelle hvorfor du vil jobbe der. Har du hørt om stedet?

Er du interessert i det de driver med? Hvorfor er du ute etter en sånn jobb?

BAKgRUNN Og HvORFOR DU PASSER gå så videre til deg. Hvem er du? Hvor har du gått på skole? Hva er du interessert i? Hva er du flink til? Og så: Hva vet du om dem? Hvorfor tror at du vil passe der? Har du gjort noe tidligere som kan vise at du passer?

AvSlUTNINg På tide å avslutte. Fortell at du håper de kaller deg inn til intervju.

Skriv opp telefonnummeret og mailen din så de kan ringe deg. Skriv «vennlig hilsen».

det er vanskelig, følger du strukturen med innledning, to avsnitt og avslutning som forklart i boksen over.

Se over for skrivefeil. Så setter du opp adressen til arbeidsgiver øverst til venstre.

Skriv sted og dagens dato øverst til høyre og lag en overskrift (søknad som kioskarbeider på Tusenfryd). Når du er helt klar, kan du skrive ut, og hvis du vil gjøre søknaden ekstra fin, kan du signere med penn.

Tid på hovedtekst: 20 minutter Tid på sjekk/flikking: 8 minutter

3: Forstå hva som er viktig

Illustrasjon: Istock

Nå har du 10 minutter igjen av de 55. Dem bør du bruke på å tenke over det jeg skal si nå.

66

Det viktigste i jobbsøking er nemlig ikke at du har en supergod CV. Heller ikke at du har en levende, god søknadstekst. Selv om det er viktig. Det viktigste er at du søker nok. At du ikke stanger en hel kveld med en søknad og legger den fra deg fordi det var for vanskelig.

At du ikke er utslitt etter å ha skrevet fire OPPSKRIFT: FÅ EIN JOBB PÅ 55 MINUTTAR

søknader når det kan hende at du må skrive ti.

Ikke vent med å søke. Skriv en søknad nå. Og en etterpå. Sjekk deltidsjobb.no og finn.no og søk hver gang du ser en jobb som kunne passe. Det kommer til å gå lettere for hver gang du gjør det. Er du ekstra lur, spør du venner, familie og kjente om de vet om noen jobber du kan søke på. Hvis du også skriver en søknadstekst du kan bruke til mange typer jobber, og går innom kiosker, butikker, bakerier og andre steder du ser på gata, og spør om de har jobb til deg, er det ikke lenge til du kommer til å få napp. Å søke jobb er ikke vanskelig. Hver gang du føler at det blir vanskelig – hver gang du forviller deg inn i en søknadstekst som tar tid og du sliter med å få ferdig – bør du finne frem klokka, sette den truende foran deg på hylla og fortelle deg selv at du skal ha søkt en jobb om 55 minutter. Maks.

Lykke til!

■

SETT OPP SøKNADEN I FIRE AvSNITT:

Typiske jobber for unge: Avisbud, reklamebud, ryddehjelp i butikk, hjelper i bakeri, gartner om sommeren, servitør (uten alkohol), kjøkkenhjelp, vaskehjelp, medarbeider på Burger King eller McDonalds, sommerjobb på Tusenfryd.

Hvor finner du jobber på internett?

Se etter jobber på finn.no, nav.no, deltidsjobb.no og nettsiden til kommunen din.

Hva må du huske på?

De fleste stillingene som er utlyst på nett, er for dem som er over 18. Kombiner letingen på nett med å spørre familie og venner om de vet om en jobb. Skriv ut Cv-er og en fellessøknad (som du kan bruke mange steder) og gå rundt i butikker og steder du ser, og spør om det er noe ledig. Det kan være det beste!

r, og til vore litt av rå før.

ntar nen og få om

yk

skap. ar med ar både hic . Men

Sj rfa kelfo artik ir om e. me glen lær sterø mon

Dei aller fleste av dyra som levde i havet på denne tida, vart borte i magen på andre dyr.

arka år a så lett r or vår jerrige avingar

■

urane brukte halsane sine til?

mest fantasifulle forklaringane

av den heilt ferske faktaboka

n av Torstein Helleve og Jørn Hulsen. Send forklaringa di til

1. april 2013. Vinnarane blir

eningenles.no/faktafyk kort tid

FAKTAFYK | 2012

31

15.10.12 10:55

Skriv til redaktør Kristine Isaksen, kristine@foreningenles.no, og fortel kort om deg sjølv og ideane dine. Søkjer du skriveoppdrag, må du leggje ved ein CV i tillegg (sjå oppskrift på side 64–66). Alle bidrag i Faktafyk blir honorerte.

Bli med på å gjere Faktafyk endå meir aktuelt.

Få verdifull skrivepraksis du kan setje på CV-en!

Faktafyk er eit årleg sakprosamagasin om saker som opptek ungdomsskuleungdom, og neste nummer kjem ut i januar 2014. Nettstaden foreningenles.no/faktafyk blir oppdatert året rundt.

Frist for å sende inn søknad og innspel til tema er 1. APRIL 2013.

Gode innspel blir premierte med bøker. Ønsk deg gjerne ei bok som er nemnd i Faktafyk!

GÅ PÅ NETT

På foreningenles.no/faktafyk kan du: • finne bakgrunnsstoff, lyd- og filmklipp og fleire bilete til kvart oppslag • delta i debattar og konkurransar med fine bokpremiar • lese bonusartikkelen om apokalypse i ungdomsbøker • få fleire boktips

FORENINGEN !LES 15 ÅR: 1997—2012

Foreningen !les — Øvre Vollgate 15 — 0158 OSLO